Formidlingshefte

formidling — tips og erfaringer fra Foreningen !les

formidlingstips

01

Kjære formidler!

Foreningen !les har over flere år samarbeidet tett med formidlere fra skole- og folkebibliotek rundt omkring i landet. Dette har vært et nyttig og lærerikt samarbeid, og gitt oss mange verdifulle innspill til hvordan formidling kan etableres og videreutvikles.

I 2012 og 2013 mottok Foreningen !les midler fra Nasjonalbiblioteket til å reise rundt i ulike fylker for å holde formidlingskurs for bibliotekarer. Kursene ble arrangert i samarbeid med fylkesbibliotekene. Innholdet var en teoretisk del om Foreningen !les sine tanker og visjoner om litteratur og formidling, og et praktisk formidlingsverksted med forteller og bibliotekar Marit Hallén. I tillegg var lokale erfaringer inkludert i kursprogrammet.

Tilbakemeldingene fra kursene er utelukkende positive. Flere hundre deltakere har satt pris på både Foreningen !les og lokale aktører sine erfaringer, og måten Marit Hallén har lært bort sine formidlingsteknikker på. Antall deltakere og tilbakemeldinger viser tydelig at det er behov for mer kunnskap om formidling blant bibliotekarer, og at det er viktig å legge til rette for at de kan møte hverandre for å lære og dele erfaringer. Samtidig har det for oss i Foreningen !les vært fantastisk å få møte dedikerte bibliotekarer fra små og store bibliotek over hele landet.

I dette heftet har vi samlet en rekke artikler for deg som ønsker å utøve, men også ut-

02

foreningen !les

vikle formidlerrollen. For eksempel: Daglig leder i Foreningen !les, Wanda Voldner, skriver om Foreningen !les sin tilnærming til litteratur og formidling. Marit Hallén fra Deichmanske bibliotek, avdeling Torshov, deler sine formidlingstips. Trygve Ramnefjell fra Bokbussen i Oppland avslører hemmeligheten bak vellykka høytlesingssituasjoner. Stig Elvis Furset ved Buskerud fylkesbibliotek ser nærmere på potensielle fellestrekk mellom fotballguden Diego Maradona og litteraturformidlere.

Vi håper dette heftet vil være nyttig og inspirerende for deg som formidler. Ta gjerne kontakt med oss i Foreningen !les dersom du lurer på noe eller har ideer til formidlingstiltak og samarbeidsprosjekter.

Takk til Nasjonalbiblioteket, fylkesbibliotekene og Marit Hallén for godt samarbeid i forbindelse med formidlingskursene. Og takk til alle dere som deltok på kursene og som har bidratt i dette heftet.

Uten formidling stopper litteraturen!

På vegne av Foreningen !les Ole Ivar Burås Storø

På motorsykkeltreff i Drammen – en historie fra virkeligheten I forbindelse med prosjektet Les for meg, pappa! fikk vi i Foreningen !les en forespørsel fra Drammensbiblioteket om vi kunne komme og snakke om barnebøker og verdien av høytlesing. Forsamlingen var voksne, primært menn. Vi maser jo ofte på bibliotekarer om at de må ut å formidle, da skader det ikke å ta utfordringen selv.

Jeg fikk oppdraget, putta noen billedbøker i sekken, satte meg i bilen og kjørte til Drammen. Jeg så frem til å komme meg ut av kontoret og til å møte folket for å formidle litteratur. Jeg ankom Drammensbiblioteket og jo da, her var folk, her var voksne og her var primært menn. Utfordringen var derimot at forsamlingen var samlet for å se lysbilder fra motorsykkeltreff på det glade 70-tallet, og ikke en prosjektleder med barnebøker i sekken og formaning om å lese høyt for barn. Jeg hadde altså havnet på MC-treff.

Bjarte Bakken Rådgiver Foreningen !les

formidlingstips

03

Jeg ser meg rundt. «Skal jeg snakke om viktigheten av å lese for barn for denne forsamlingen?» tenker jeg mens 100 MC-entusiaster lar seg rive med av lysbildene. Så er det min tur. «Ja, da har vi en ung mann her som vil si noen ord. Du kan kanskje introdusere deg selv», sier konferansieren og brått står jeg alene foran 100 motorsyklister med en bunke billedbøker i hånda.

«Har du sykkel?», ropes det fra salen. Jeg rister på hodet og møtes av skeptiske blikk. Skal jeg åpne med å si at bøkene jeg skal snakke om sikkert ikke er av interessere for dere? Skal jeg unnskylde meg? Nei, det får briste eller bære.

Jeg begynner med det vanlige foreldremøte-pratet: Det er viktig å lese. Alle liker å høre gode historier. Høytlesning åpner for samtale med barna… Det fungerer ikke. Forsamlingen er ikke særlig lydhør. Gjengen vil ha lysbilder. Bilder, ja, tenker jeg og tar frem billedbøkene og begynner å fortelle. Jeg forteller om Konglesugeren, Gi gass, Ine! og Mesterpromperen. Kort fortalt: Jeg forteller historier. De begynner å lytte. Mumling går over i humring. Litteraturen er i fokus.

Jeg har en bok igjen: God natt, natt av Gro Dahle og Svein Nyhus.

Jeg begynner å lese:

04

foreningen !les

God natta til alle som har låst seg inne på badet og ikke vil ut.

Våren er her. Det er lyst ute. Inne i Drammensbiblioteket sitter en motorsykkelgjeng og hører på godnatta-dikt.

Godnatta til alle som ler i natta selv om det ikke er noe å le av.

MC-folket ler. Jeg er varm i trøya nå og improviserer: Godnatta til motorsykkelen som er sliten og rusten som står under et teppe hele vinteren og skriver landeveisdikt fordi den bare tenker på våren.

Jeg takker for meg.

Jeg var pauseinnslaget, overraskelsen som leste høyt fra barnebøker. I bilen på vei hjem tenker jeg: Alle liker å høre en god historie. Alle liker å bli lest for. I bøkene finner du historiene, tankene, skjønnheten, tristheten, konfliktene og verden. Og ingenting er sterkere enn et dikt. Jeg må stole på historiene. God litteratur svikter ikke.

Godnatta til alle som tar imot en fortelling på vei forbi.

Å tro på litteraturen Vi må tørre å formidle litteratur av høy kvalitet som kan bety noe for leseren.

Litteraturen i seg selv er det beste argumentet for å lese. Bedre resultater på PISA eller at boka er lettlest, er sekundære argumenter. Hva som er god litteratur er imidlertid ikke alltid så opplagt. Spesielt ikke når målgruppen er ungdom. Derfor må vi snakke med og lytte til dem. Det har vi i Foreningen !les gjort i over 15 år og våre tanker om leselyst utvikles og endres.

Vi forholder oss til ungdom som individer og ikke nødvendigvis som en gruppe sterke eller svake lesere, gutter eller jenter.

Noen fellestrekk finnes likevel, ikke minst fordi ungdom ofte leser bøker vi voksne ikke lenger leser, og fordi de møtes med helt spesifikke forventninger. For oss er det viktig å være der ungdom er, enten det er på skolen, idretten eller andre arenaer. Men vi må også høre hva de sier, og over tid ser vi en klar sammenheng: Der vi er villige til å lytte, når vi også fram.

Wanda Voldner Daglig leder Foreningen !les

formidlingstips

05

Skal vi gi unge leseres litterære smak en stemme, må de få kanaler de kan uttrykke seg i. Gjennom våre tiltak får de flere, deriblant som anmeldere i Uprisen årets ungdomsbok, juryklasser i Uprisen og Ungdommens kritikerpris og tilbakemeldinger på tekstutvalg i antologier og sakprosamagasinet Faktafyk. I tillegg har vi en ressursgruppe med ungdomsskoleelever. Dette gir oss en unik innsikt i ungdoms syn på litteratur, samtidig som disse kanalene skaper engasjement for lesing og gir bedre leseforståelse.

Uprisen - årets ungdomsbok og Ungdommens kritikterpris Alle som deltar i prisarbeidet får tett oppfølging av Foreningen !les. Lærere og bibliotekarer inviteres til et seminar i forkant og juryklassene får underveis besøk av profesjonelle kritikere. I løpet av prosessen ser vi en sterk utvikling hos både elever og lærere, og ikke minst en holdningsendring i ungdoms syn på seg selv som lesere.

Innsatsen elevene legger ned er med på å påvirke det endelige resultatet. Det betyr noe for dem som deltar. Dette er ikke noe de gjør for en karakter eller for å svare det læreren forventer. Vi vil vite hva elevene mener og ber derfor om deres oppriktige mening om bøkene de leser. Svarene vi får er ofte overraskende. I Uprisen, hvor ungdom bestemmer i alle ledd, ser vi ofte at bøker som er nominerte til Kritikerprisen og Brageprisen kan utelukkes. Ungdom ser ut til å ha andre kriterier enn voksne for hva som er en god bok.

De evner også å sette på plass voksnes meninger om hva som passer for ungdom. Der de på den ene siden kan kreve

06

foreningen !les

at en bok skal være handlingsdrevet med mye spenning, og dermed bekrefte en forventing mange har til ungdom som lesere, påpeker de samtidig at mange av bøkene tilpasset deres alder virker barnslige. At en bok er nynorsk, er et problem for bokmålslesere hvis de synes boka er dårlig. Liker de boka, er derimot målform uviktig. Om en bok er tynn eller tykk kan være avgjørende for om de plukker den opp frivillig, men er de først i gang med å lese trekkes det vel så ofte fram at boka er for kort.

Grunnlaget for bøkene som blir nominert til Uprisen er en anmelderbase der elever i ungdomsskolen anmelder ungdomsbøker fra inneværende år. I 2013 skrev elever 650 anmeldelser. Basen er også en ypperlig anledning for bibliotekarer og lærere til å formidle den nyeste litteraturen til ungdom og motivere dem til å være med å påvirke Uprisen.

I Ungdommens kritikerpris er det videregående elever som vurderer kritikernes

rere til mer lesing. Vi har ikke et ønske om at alle skal like alt, men at alle skal finne noe de liker. Utvalget av tekster spenner derfor svært bredt.

favoritter. Også her har de en tendens til å overraske. Både fordi de leser annerledes enn forventet, men også fordi de leser bredere og mer avansert enn mange tror. Men Ungdommens kritikerpris er ikke et leselystprosjekt. Det er en litteraturpris. Vi spør ikke hva elevene har lyst til å lese, men hva de mener. En heldig bieffekt har imidlertid vist seg å være økt leselyst, og bedre samhold i klassen og forbedrede karakterer.

I løpet av fire måneder skal ni klasser lese og vurdere åtte skjønnlitterære verk utgitt det siste året. Bøkene nomineres av kritikere og mandatet er enkelt: Nominer det dere synes er best, ikke det dere tror ungdom liker. tXt-aksjonen og Faktafyk 125 000 elever i ungdomsskolen deltar hvert år i lesetiltak i regi av Foreningen !les. De får utdelt en skjønnlitterær antologi ved skolestart og et sakprosamagasin i januar. Målet med utgivelsene er at smakebiter av god litteratur skal inspi-

Det er ikke mulig å gi 70% av alle ungdomsskoleelever like tett oppfølging som de nærmere 1000 elevene som deltar i arbeidet med de litterære prisene våre. Men vi legger også her stor vekt på å lytte til ungdommens litterære smak, og legge til rette for kritisk lesing. Ti av 14 utdrag i tXt-antologien Smak fra 2013, er plukket ut av ungdom på bakgrunn av anmeldelser i Uprisen. Bidragene i Faktafyk er vurdert og diskutert i ressursgruppa med ungdommer, og noen er også skrevet av dem.

Til disse aksjonene følger det også med en omfattende lærerveiledning. Likevel: Målet er ikke at elevene alltid skal lære noe av det de leser, men at de alltid kan få mer ut av det de leser ved å prøve ulike innfallsvinkler til og samtaler om tekstene.

Det er mange veier til litteraturen, og som formidlere må vi være åpne for hele spekteret. Den lette og lystbetonte veien, er ikke alltid den korteste. Selv ble jeg ikke leser fordi jeg fikk en bok som var enkel eller fordi det var lurt å lese. Jeg ble en leser fordi noen gjentatte ganger ga meg en bok og sa: «Les denne. Den er veldig god, jeg tror du vil like den.» Avsenderen hadde åpenbart tiltro til litteraturen i seg selv som et godt nok argument for å lese, og til at jeg hadde evnen til å vurdere den. En slik tilnærming gjelder også i dag.

formidlingstips

07

Mine formidlingsteknikker Marit Hallen jobber som forteller og bibliotekar ved Deichmanske bibliotek, avdeling Torshov. Hun har holdt kurs i muntlig formidling som en del av Foreningen !les sine formidlingskurs i ulike fylker i 2012 og 2013. I denne artikkelen deler Marit et utvalg av hennes formidlingsteknikker.

Marit Hallén Bibliotekar og forteller

08

foreningen !les

Jeg har formidlet litteratur til ungdom daglig i ti år. Dette ga meg mer og mer lyst til å fortelle hele historier. Derfor begynte jeg å studere muntlig fortelling på Høgskolen i Oslo. Samtidig fikk jeg muligheten til å presentere ungdomsbøker på IBBY - Norsk barnebokforums høstkurs. Mens jeg forberedte kursene slo det meg at teknikkene jeg lærte på fortellerutdanningen med hell kunne benyttes i formidlingsjobben min. Gjennom studiet ble jeg stadig mer oppmerksom på egne indre bilder. Muntlig fortelling blir kalt fattigmanns kino, og nettopp det å utvikle og formidle indre bilder er det viktigste redskapet en historieforteller har. Dette har videre resultert i at jeg har holdt en rekke formidlingskurs for både bibliotekarer og lærere.

I denne artikkelen vil jeg dele noen av prinsippene jeg går gjennom på kursene mine. Tanken er å bevisstgjøre dere på hvilke verktøy dere har til disposisjon, og hvordan dere som formidlere i større grad kan ta i bruk ulike innfallsvinkler til de forskjellige bøkene dere presenterer.

Handlingsreferatet Dette er kanskje den mest benyttede formidlingsteknikken. Faren med et handlingsreferat er imidlertid at vi forteller for mye og dermed risikerer å miste lyttere og potensielle lesere underveis. Jeg synes dette særlig viser seg i forbindelse med lettlestbøker, der vi plutselig har fortalt hele historien, og fantasybøker med et så komplekst univers at det er vanskelig å gi handlingsreferatet mening.

Huskeregel: Et handlingsreferat bør alltid være kort!

Tenk for øvrig alltid gjennom om det må være der i det hele tatt.

Innfallsvinkler Ta en scene fra boka. Gjerne en scene med mye dramatikk. Se for deg denne scenen for ditt indre øye. Legg merke til farger, lukter, lyder og følelser. Beskriv omgivelser og stemninger.

Presenter en av karakterene i boka Tenk gjennom hvordan du forestiller deg at personen ser ut. Beskriv vedkommende med mange detaljer. Hvem er denne personen? Hvilke egenskaper har personen? Styrker og svakheter?

Hvordan er forholdet til venner og familie? Hva er utfordringen/agendaen til personen?

Knytt boka til eget liv Minnes du en episode fra ditt eget liv?

Gjenkjenner du en følelse eller stemning? Å by på seg selv kan være utfordrende, men min erfaring er at det virkelig verdsettes. Gjenkjennelse er ofte en motiverende faktor når vi velger bøker. formidlingstips

09

Knytt boka til livet generelt Bruk en aktuell sak fra nyhetsbildet. En film som går på kino eller en historisk begivenhet tilhørerne har et forhold til. Min erfaring er at man kan få mange fine og viktige samtaler rundt temaer i en bok.

Samtaler som har en verdi i seg selv.

Høytlesning Høytlesing kan være effektfullt, særlig dersom du ønsker å gjengi en stemning eller få fram bokas humor. Husk at det som virker som en passe lengde når du leser inni deg, ofte blir mye lengre når du står der foran gruppa og leser høyt. Les høyt for deg selv på forhånd og marker hvor du eventuelt kan hoppe over noe.

10

Ulike målgrupper kan kreve ulike tilnærminger, både i valg av bøker og presentasjonsform. Min erfaring er at alle grupper setter pris på at vi byr på oss selv og deler selvopplevde anekdoter, men et fotballag og en pensjonistforening verdsetter ikke nødvendigvis de samme fortellingene. Det er likevel slående å se hvordan vi deler de følelsesmessige erfaringene, uansett alder og kulturell bakgrunn.

La oss bruke Khaled Hosseinis Drageløperen som eksempel:

Du kan med hell ha de ulike innfallsvinklene i hodet mens du leser bøkene som skal presenteres. Legg merke til scener som kan fryses, beskrivelser av personer og omgivelser og ikke minst vær bevisst bildene disse beskrivelsene skaper i ditt hode. Vekkes minner fra eget liv? Får du assosiasjoner til aktuelle eller historiske episoder? Noter underveis.

De aller fleste kan gjenkjenne følelsen av å ikke være bra nok i en foreldres øyne, skyldfølelsen over ikke å ha våget å stille opp for en kamerat når han trenger det, eller gleden over å endelig vinne en konkurranse man har forberedt seg til over lang tid. Ved å trekke fram disse følelsene, kan man oppleve at romanen ikke bare er viktig i historisk og politisk sammenheng, men også på det personlige plan for tilhørere uansett bakgrunn og livserfaring.

Dersom du skal formidle flere bøker etter hverandre kan det være fint å flette inn noe som binder bøkene sammen. Les et dikt, fortell en liten historie/anekdote eller liknende.

Nye arenaer Når du blir invitert til å snakke for en gruppe mennesker som ikke selv har oppsøkt en litteraturformidlingssituasjon, vil det naturlig nok være en del

foreningen !les

utfordringer i forhold til enkeltes motstand mot lesing og dermed også mot oss som formidlere. I disse situasjonene, enten det er i en garderobe eller på et eldresenter, er det viktig med en god dialog i forkant. Vær sikker på at deltakerne vet at dere kommer, og at de vet hva som er hensikten med besøket. Undersøk også om det er forberedt et egnet rom og bli enige om en tidsramme.

Spør gjerne kontaktpersonen om det er noe deltakerne er spesielt opptatt av for tiden. Er det for eksempel et samtaleemne som engasjerer mer enn andre?

Rød tråd Jeg liker å ha en «rød tråd» i bøkene jeg velger. Ved å velge et tema og så belyse dette med bøker fra ulike sjangre - en fortelling eller et dikt, en anekdote fra eget liv, og så knytte det hele opp til noe deltakerne kan relatere til - opplever jeg ofte at fine samtaler oppstår. For meg er disse samtalene viktig. De gir meg en pekepinn på hvem lytterne mine er og hva de er opptatt av. Jeg er opptatt av at formidlingsstunden skal oppleves verdifull, også for de lytterne som ikke nødvendigvis akkurat der og da velger å lese en bok. Dersom vi formidler til mindre barn, kan disse samtalene ta helt av.

Det kan være lurt å si at nå hører vi på tre til, før man mister kontrollen helt.

Uansett om dere velger å bruke et gjennomgangstema eller ikke, er det viktig at bøkene dere velger spenner vidt, både i forhold til sjanger og vanskelighetsgrad.

Velg bøker dere selv liker! Formidlerens engasjement og leseglede smitter.

Til slutt vil jeg dele en positiv opplevelse med dere. I en klasse med svake lesere som kom til biblioteket en gang i måneden, var det en elev som holdt på med den samme boka i et helt skoleår.

Romanen var Dødsengler av Matt Whyman. Måned etter måned fortalte han engasjert om romanen og viste hvor langt han hadde kommet. Tre år seinere dukket han igjen opp på biblioteket.

Han ville lese boka på nytt. Han husket ikke lenger hva den het, men vi fant i fellesskap ut av det. Jeg spurte om han var pålagt å finne en bok gjennom skolen, men det viste seg at han kom på eget initiativ. Det er med andre ord ikke alltid lytterne våre blir storlesere, men dersom de har hatt et positivt møte med en tekst, så har vi som formidlere bidratt til å gi en god opplevelse og en viktig erfaring.

Lykke til!

formidlingstips

11

Intervju:

Må ikkje overstråle litteraturen Aust-Agder bibliotek og kulturformidling arrangerte i 2012 historias første Noregsmeisterskap i litteraturformidling i Arendal kulturhus.

Deltakarane formidla Drakeguten av Asbjørn Rydland og vinnaren vart barne- og ungdomsbibliotekar, Gjertrud Øvland, ved Deichmanske bibliotek i Oslo. Vi tok ein prat med Noregsmeistaren.

Kvifor er litteraturformidling, spesielt til barn og unge, viktig?

Gjertrud Rydland Bibliotekar

12

foreningen !les

- Fordi det inspirerer til å lese. Det gir tips om bøker ein elles ikkje ville funne fram til sjølv. Lesing er viktig av to grunner: Det eine er sjølve lesetreninga. Øving gjer meister. Dess meir ein les, dess flinkare blir ein. Det å vere god til å lese gjer at ein klarer seg betre i skolefaga. Den andre grunnen, som eg synes er like viktig, er at ein «utvidar horisonten». Du blir kjent med andre personar og livssituasjonar.

Du blir rett og slett litt klokare av å lese bøker, og eg vil gjerne vere med å bidra til at flest mulig finn ny, spennande litteratur.

Er det skiland på å formidle til barn samanlikna med vaksne?

til å ønske og lese ho. Kva eg legg vekt på kjem an på kven eg formidlar til. Eg tenkjer også gjennom kva eg vil seie og skriv som regel ned nokre stikkord.

- Mykje fungerer både på barn og vaksne, som det å bruke humor. Eg formidlar mest til barn og da er det freistande å legge vekt på «ekle» ting. Eg veit at supertruser og prompepulver fengar. Men formidlinga fungerer dårleg viss det blir ein orgie av promp. Det skjer også noko i formidlingsaugeblikket som avgjer korleis alt blir. Eg har opplevd å formidle dei same bøkene til to klassar på same dag, men likevel på to heilt ulik måtar. Eg prøver nok å være litt meir seriøs og virke litt meir vaksen dei gongane eg snakkar for vaksne menneske.

- Engasjement, men ikkje nødvendigvis så høglytt. Formidlaren skal ikkje overstråle litteraturen som blir formidla. Formidlaren må kjenne seg trygg på det som skal formidlast og snakke ut slik at ein også inkluderar dei som sit på bakerste rekke. Det er ein stor fordel å like boka du formidlar, sjølv om eg har snakka om bøker eg ikkje har vore så begeistra for.

Korleis forbereder du deg til formidlingsbesøk?

Kva er skilnaden på å formidle i og utanfor biblioteket?

- Først les eg boka og finn ut kva eg synes er spesielt med ho. Deretter prøver eg å finne ut kva som vil få andre til å lese ho. Eg prøver å finne «knaggar» å henge boka på som eg trur vil få mottakaren

- Eg har formidla mest for skuleklassar. Da er det liten skilnad på om klassen er hos meg eller om eg er hos dei. I bibliotek har vi også mykje ein-til-ein-formidling der lånaren kjem og vil ha boktips. Dette kan

Kva meiner du gjer at ein formidlingssituasjon blir vellukka?

formidlingstips

13

vere vel så utfordrande sia eg ikkje kan forberede meg, men må improvisere.

Særlig når eg merkar at lånaren har veldig ulik litteratursmak enn meg.

Kva for formidlingstips vil du gi til andre formidlarar?

- Vær deg sjølv og stol på at du har noko å bidra med. Viss du liker boka, er det sikkert andre som også vil like den. Viss du skal snakke om fleire bøker, så sats på variasjon.

Kan du skildre ditt verste og beste formidlingsaugeblikk?

- Mitt verste var da eg var høggravid og ute på besøk i ein klasse på 3. trinn.

For kvar bidige bok eg tok opp, sa ein av guttene: «Den har eg lese!» Kvar gang han sa det falt energien min og eg mangla ekstra energi til å jobbe meg opp igjen. Eg var ganske glad da den timen var over. Når eg snakkar for ungdomsskoleelevar kan eg av og til høyre

14

foreningen !les

dei mumle: «Den skal eg ikkje låne.»

- Mitt beste augeblikk var nok da eg kom meg gjennom Drakeguten av Asbjørn Rydland under NM i litteraturformidling. Vi hadde ei tidsavgrensning på maks tre minutt og sjølv om eg hadde tatt tida på førehand, visste eg ikkje om eg ville få sagt alt. Det var ei god kjensle da eg var ferdig og hadde komme meg gjennom det eg skulle seie.

Kva les du for tida?

(17. januar 2014 red.anm.)

- Eg leser Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll og Hva sier reven? av Ylvis og Svein Nyhus.

NB! Neste NM i litteraturformidling er fredag 26. september 2014. Da er lyrikk sentralt.

Les meir på: nmlitteraturformidling.wordpress.com

Høytlesingens kunst Høytlesing! Lese høyt! Her er det rimelig grunn til å tenke seg at det er et publikum til stede. Leser man høyt fra en bok eller annen tekst er det nettopp med tanke på å nå fram til sine tilhørere – et publikum. Målet med en bokpresentasjon, slik jeg tar utgangspunkt i her, er å gjøre tilhørerne så interessert som mulig i å lese boka. Høytlesing er i dette en viktig og naturlig del.

Når man prater om høytlesing er det nødvendig å se det i sammenheng med presentasjonen av boka for øvrig. Praten rundt boka er nødvendig for å plassere dine tekstutdrag i en sammenheng.

Denne presentasjonen behøver ikke å være lang, men et par konkrete knagger, som sier noe om for eksempel tema og innhold, er kjærkomne for å henge opp dine tekstlige smakebiter.

For at denne opptredenen skal bli så god og hensiktsmessig som mulig, må man også være seg selv bevisst hvordan man formidler – altså hvordan man presenterer

Trygve Ramnefjell Bokbussen i Oppland

formidlingstips

15

seg selv i formidlingssituasjonen. For eksempel kan det være lurt å gi av seg selv ved å vise åpenhet til boka og gi sine personlige meninger, samt innlevelse i opplesingen. Dette kommer jeg inn på ved noen av punktene under.

Et par spørsmål man må stille seg i forkant av dette arbeidet er: Hvorfor velger jeg denne boka? Hva vil jeg si med den?

Bokutvalg – en viktig start Så sant du står fritt til å velge bok (det er jo ikke bestandig slik) er det alltid lurt å ta en du selv liker. Dessuten er det virkningsfullt å fortelle publikum at du skal lese fra favorittboka di. Det gir en ekstra troverdighet til presentasjonen og du skaper engasjement ved å åpne deg på denne måten. Morsomme bøker er vel ikke til å komme utenom hvis jeg skal komme med et tips. Humor og godt humør er smittsomt og egner seg dessuten som en døråpner for å skape god kommunikasjon.

16

foreningen !les

Gjør det enkelt Du kan ikke ta hensyn til alt. Det er jo bra at publikum kan tolke litt selv også.

Høytlesing fra en voksenroman eller ungdomsbok skal gi tilhørerne en smakebit av/et innblikk i en historie og på den måten være forlokkende.

Bestem deg for en eller to ting, for eksempel stemning eller tema, som du vil fremheve ved hjelp av tekstutdragene.

Stemning – finn essensen i boka Er det en bestemt stemning som er gjennomgående i boka? Det er gjerne den du sitter igjen med etter å ha lest boka.

Den kan beskrives med ett ord eller én setning. La publikum bli kjent med stemningen gjennom tekstutdragene.

Det kan for eksempel være virkningsfullt å ta tilhørerne kjapt inn i stemningen ved å lese et utdrag som er dratt rett ut av kjernen i handlingen – rett på sak.

Utdragene Disse skal understreke den stemningen

du vil få fram og i det hele tatt støtte opp om det du vil si om boka. Det er viktig at du er tro til teksten, men du kan klippe og lime for å stramme inn lengden på utdragene. For eksempel er det lurt å hoppe over «mindre viktige» avsnitt innimellom, slik at du kan spisse utdraget og på den måten komme fortere til poenget. Utdrag som står i kontrast til hverandre kan ofte være virkningsfullt for å fremheve den samme stemningen eller temaet.

Det er viktig å minne deg selv på at du ikke forteller med egne ord, men leser fra det en annen har skrevet. Skjønt her og der kan det være nødvendig å sløyfe eller legge til enkle ord eller fraser for å få bedre flyt i opplesingen.

Frasering Hvordan du leser ordene for deg og setningene som helhet. Noen ord og setninger er viktigere enn andre. Disse må du «benytte deg av» helt bevisst. De

skaper rytme i lesinga og tydeliggjør historien så vel som stemningen. De er nyttige å ha ved bruk av pauser og når du justerer tempo og intensitet i lesinga.

For eksempel kan det å la ett bestemt ord av betydning henge i lufta og gi rom for en kunstpause være virkningsfullt.

Ikke minst kan noen setninger trekke sammen hele boka og for eksempel oppsummere dens budskap. Det kan være lurt å fange opp og være bevisst på disse nøkkelordene eller -begrepene.

Stemmen Ditt viktigste instrument! Stemmekraft og tydelig diksjon er avgjørende for om tilhørerne får med seg det du formidler.

Men i høytlesing er stemmen også viktig som et dramatisk redskap. Ulike stemmer er veldig virkningsfullt og løfter fremføringen. Det gir liv til karakterene i boka og er med på å underbygge stemningen. Mange tenker at det er forbeholdt barnebøker å forandre stemmen til de formidlingstips

17

ulike karakterene i boka. Men det er absolutt på sin plass å nyansere stemmebruken og gi liv til karakterer i voksenog ungdomsbøker.

Som regel lønner det seg å holde fortellerstemmen lik sin egen. Det gir deg en viss ro i opplesingen (særlig om det er mange stemmer du må sjonglere med), og kan være en fin kontrast til de andre stemmene som skal sette farge på opplesingen. Under replikkvekslingene kan nyansert stemmebruk sørge for at du slipper å lese «sa han/hun» etter hver replikk, og på den måten holde en bedre flyt i opplesingen. Er det mange karakterer kan det være at du må begrense dramatikken i stemmen, slik at det ikke blir for mye å holde styr på og på den måten oppleves som rotete for publikum.

Ta med deg publikum dit du vil ved hjelp av stemmen!

18

foreningen !les

Kroppsspråk Forteller mye om deg selv og din selvsikkerhet. Ta tak i dine positive trekk og anlegg og bruk dem bevisst i ditt uttrykk! Sammen med stemmen danner kroppsspråket ditt fysiske uttrykk når du leser. Det gjelder for eksempel holdning, smil, gester, hender i lomma, rette på panneluggen, flytte blikket mens du leser, løfte en finger for å poengtere og markere deler av teksten (noen er effektfulle, andre forstyrrende.)

Kroppsspråket kan vi plassere under kategorien fysisk tilstedeværelse – det folk ser av formidleren. Det er et omfattende aspekt; det gjelder hvor du er plassert på scenen, hvordan du står eller sitter, hva du har på deg osv.

Her følger noen eksempler: Inngang - hvordan du møter publikum fra starten av. Den er viktig for førsteinntrykket.

Stedet - hvor scenen er plassert. Plassen kan skape stemning og nærhet.

Kostyme - virkningsfullt for å underbygge et tema for eksempel – både diskret og teatralsk.

Bildevisning Er ikke alltid nødvendig. Vis bildene der det passer best i teksten, ikke les hele siden ned først om det ikke er nødvendig.

Tenk nøye gjennom akkurat hva bildet forteller, da finner du lettere plass til det i teksten og opplesingen. Timingen er viktig her for å gi opplesingen den rette flyten.

Overraskelser/ekstraeffekter Dette er et fint krydder! Overrask publikum med noe de ikke forventer. For eksempel kommentarer og opplysninger, rekvisitter, forandringer og volum i stemmebruken. Bruk gjerne eget instrument eller spill musikk fra CD eller

lignende for å bygge opp stemningen.

Enten til rolig, mystisk atmosfære, eller en kvikk og humoristisk tone. Det kan også foreligge noe musikk til selve boka eller som er knyttet til innholdet på en eller annen måte. Dette kan få tilhørerne kjapt inn i stemningen.

Når alt dette er sagt og du har kommet deg gjennom formidlingsteknikkene, er det fremdeles viktig å huske på å være seg selv! Det er viktig å lære seg balansen mellom å formidle boka med den dramatikken det medfører og det å være seg selv mellom tekstutdragene og opplesingen.

Til syvende og sist er gode forberedelser helt avgjørende for rytmen og timingen i opplegget ditt.

formidlingstips

19

Å formidle som Maradona - Ein leseagent snakkar lesing og fotball Kor hentar leseagentane motet sitt ifrå? Finst det uante samanhengar mellom fotball og lesing? Må ein ha greie på fotball for å formidle for fotballungdom? For å svare på desse spørsmåla vil eg sette meg i tidsmaskina, type Tardis, årsmodell ukjent, fyre opp motoren, set tidsgiret i revers for fortid og trykke på årstalet 1986. Whoooosh!!!

Stig Elvis Furset Buskerud Fylkesbibliotek

20

foreningen !les

Vi befinner oss i Mexico. Det er fotball-VM. Vi er komne eit stykke ut i meisterskapen.

Til kvartfinalen. England møter Argentina.

Eller eg skulle heller seie: Det er England på den eine sida av midtstripa. På den andre står ein liten plugg av ein mann som heiter Diego Armando Maradona. Han er utan konkurranse verdas beste fotballspelar gjennom alle tider. Det er elleve engelskmenn mot ein liten argentinar.

Fem minutt ut i andreomgangen skjer det. Diego Maradona er på veg fram mot eit innlegg som er i ferd med å lande innanfor sekstenmeteren. Han er åleine mot den engelske keeperen, Peter Shilton.

Den på alle måtar store Shilton ser ut til

å ha god kontroll, der han kjem ut for å bokse ballen vekk frå vesle Diego. Men eitt eller anna skjer idet vesle Diego hoppar opp for å nikke ballen. Eitt eller anna … mirakel …

For Shilton si hand treffer berre lause lufta. Og ballen treffer tilsynelatande vesle Diego sitt hovud, som berre kan styre ballen inn i det tomme målet. Vesle Diego springer mot kårnerflagget, med begge armane utstrekt i jubel. Ein kan såvidt ane at han kastar eit blikk bort mot dommaren. Det står 1-0. Det står 1-0 til Diego Maradona. Mot England.

Det ingen fekk med seg, bortsett frå Shilton og ein vaken fotograf bak målet, var at vesle Diego sjølv hadde boksa ballen i mål. Men når ein ser målet i reprise, er det plent umogleg å få med seg. Til og med for oss som har reist i tidsmaskin, og veit kva vi skal sjå etter.

Etterpå, på spørsmål om ikkje dette var eit vel skitent og usportsleg triks, om ikkje dette var direkte juks, svarte vesle

Diego, som sant var, at det ikkje var hans hand som laga målet. Tvert om, det var sjølvaste Gud si hand. Så kom ikkje her …

Og eg skal bruke vesle Diego sin eigen kristenreligiøse terminologi no: Alle vart både fælne og redde over det dei såg og høyrte. Alle, utanom argentinarane sjølv. For det resten av fotballverda gløymte, var at i Argentinsk fotball blir juks godteke så lenge utføringa er stilfull. Så lenge jukset bærer den gatetruverdige sin frekke signatur, er det heilt greitt. Og så lenge du kjem unna med det får du applaus.

Sidan har vesle Diego vandra vidt ikring oss, og det skal nevnast at han i same kampen utførte ei enno meir mirakuløs skåring enn den som heiter «Guds hand», liksom berre for å stadfeste kven som hadde motet, viljen og evnene til å utføre mirakel denne heite juniettermiddagen i 1986.

Men mitt utgangspunkt for å fortelle kjent VM-historie er altså: Kva fortel formidlingstips

21

denne historia oss om leseagenten sitt mot? Ein heil del. Som leseagent blant fotballungdom befinner ein seg langt unna biblioteket si trygge hylleryggdekning. Ein befinner seg også langt unna den relativt trygge settinga ei klasseromsformidling er. For som leseagent er det stor sannsynlighet for at ein står framfor ei forsamling som kun består av gutar. Då kan kvar og ein av oss ha behov for å tenkje på ei høgare makt.

Her kjem Maradona til hjelp. Han viste oss at det var lov å tørre og lov å prøve.

Diego turte å prøve, medan heile verda såg på, å utføre noko ingen trudde var mulig. Det gjer han topp kvalifisert til å bli alle leseagentar sin skytshelgen.

For vesle Diego ber oss om å utfordre regelverket. Eg har i ulike samanhengar hevda at bibliotek er prega av ei «slik har vi alltid gjort det-haldning». Alle har fulgt reglane, og ingen har verkeleg mislukkast eller vunne noko stort. Den gongen i 1986, då vesle Diego gjekk opp i duellen med Shilton, tenkte han då: «No skal eg følgje reglane og ta hensyn til FIFA sitt mantra om ´fair play´?» Neppe.

Snarare var det slik at han ville ta den meir ut i svingane. Utfordre grensene.

Slik at det som før var ein regel, med hans gjennomføring, vart til noko meir og heilt anna enn det resten av fotballverda trudde. For ein hands som ingen ser, er det ein hands? Nei, det vart til «Guds hand». Ein kan seie kva ein vil om det, men ein ting er sikkert: Det vitna om eit rikt fantasiliv hos fotballguden.

Korleis utfordrar ein regelverket som formidlande bibliotekar? Med Maradona som forbilde legg ein vekk noko av den

22

foreningen !les

overdrivne respekten for boka som medium. Dette innebærer at ein tør å bevege seg utanfor teksten i formidlinga. At ein ikkje tenkjer på om ein er tru mot originalen i formidlinga. Å vere tru mot originalen er å komme med endelause handlingsreferat. Det er å spela ein type «fair play» med ei bok. Å vere tru mot originalen er å sjå etter kva budskap forfattaren har med teksten sin. Det å leite etter «tema» spelar ein type «fair play» med ei bok. Slikt blir det som regel

dårleg formidling av. For det eg vil formidle når eg står med ei bok i neven

Med boka som ball har eg lov til å vere spekulativ. Eg har lov til å vere spekulativt oppteken av spenning, grøss, lått og løye, smerte, glede og kroppslege aktivitetar av alle slag, også sex, når eg formidlar ei bok. Alt som kan knyttast opp mot sanseapparatet.

framfor eit publikum, er å formidle kjensler.

Kjenslene er langt viktigare å formidle enn sjølve boka. For viss ikkje kjenslene er med på lasset, så dett som regel formidlinga saman før eg i det heile har kome fram til forfattar og tittel. Boka er ballen og det er opp til oss å spele med den nett slik vi vil. Då tenkjer ein ikkje etter, som i skulen, kva budskap forfattaren har tenkt at boka skal ha. Vesle Diego ville aldri ha lete seg begrense av dette regelverket dersom han var i mine skor.

Å utfordre regelverket innebærer dessutan at ein ikkje undervurderer målgruppa.

Ungdom kan lese «vaksenlitteratur».

Ungdom treng noko å bite i. Og eg er ikkje sikker på om dei alltid får det i den typiske ungdomslitteraturen. I alle fall ikkje etter norske forhold. Det er ikkje det at den norske ungdomsboka ikkje handlar om utfordrande ting, for det kan den. Men det er eit svært drepande mantra ein eller annan plass som seier at det skal vere i passande mengder. Om ei bok krever noko av deg skal den gjere det på passande vis. Om ei bok inneheld sex skal det vere i passande mengder.

Om ei bok er brutal, skal den vere det slik at det passar seg. Om ei bok handlar om rus skal det vere nett passe. Og det eg likar minst med haldninga til ungdomsbøker: Dei må ha «den håpefulle vending». Dei får sjeldan slutte ope, og dei er nødt til å ha håp. Skulen er langt inne i denne materien, og har greve seg såpass langt ned enkelte stader at elevane knapt kan lese bøker utan at det kjem i konflikt med eitt eller anna verdigrunnlag, evne til empati eller det som måtte vere på den pedagogiske moten på eit gitt tidspunkt.

Eg meiner dette strider imot korleis ein vanlegvis finner fram til bøker. Og det strider i alle fall mot fotballens vesen.

For er det noko der som heiter at det er best å vere midt på tabellen? formidlingstips

23

Ein kan overføre det til bøkene. Vil ein lese det som er «midt på tabellen-bøker»? Eg har lita erfaring som utøvar når det kjem til stykket, men desto større erfaring som supporter av eit lag. Eg veit at midt på tabellen er den verste plassen som finst.

Du har ingenting å kjempe for. Ingenting som enten trugar med å rive deg sund, og sende restane ned i mørkret.

Ingenting som lovar å løfte deg opp i euforisk glede, som nærmast eigenhendig gjer deg i stand til å fyke. Det er i nedrykkstriden og medaljekampen ein kjenner seg levande. På tabellmidten er det lunkent. Tabellmidten er nett passe.

Difor spyttar ein ut det som kjem derifrå.

Fordi det ikkje har kjensler verken den eine eller andre vegen.

Må ein leseagent ha greie på fotball for å kunne formidle bøker til fotball-ungdom? Nei, ein leseagent må først og fremst ha peiling på bøker. Og lesartypar. Men det hjelper å vere medviten om at bøker og fotball ikkje nødvendigvis er på motsette banehalvdelar. Dei er for lagkameratar å rekne. Sjå på dei to skåringane til Maradona mot England

24

foreningen !les

ein gong til. Kva er det han eigentleg gjer? Han bruker ferdighetene sine til å skape kunst. Han bruker fantasien. Begge måla er stor litteratur. Det er skåringar som utfordrar og utivdar verkelegheitsbiletet vårt. Det er skåringar som tek oss med til ein heilt anna plass, til ei bane vi aldri har vore på før. Så snart han fekk ein fotball i føtene (eller ein mikrofon i handa) så starta Diego å dikte. Sjangeren hans heiter magisk realisme.

Maradona ville aldri blitt verdas beste fotballspelar om han ikkje hadde dei djupe og høge kjenslene og erfaringane med seg. Kjenslene brukte han på ballen. Det er kjensler som ein leseagent overfører på bøkene og litteraturen, slik at formidlinga blir i harmoni med kravet som finst på både tribunene og garderoben om at ein skal blø for drakta.

Det er den innsatsen som krevst for at ein skal kunne oppleve den gyldne augeblikken der han eller henne som aldri har gidda å lese ei bok kjem opp til deg etter at du er ferdig og seier at han har lyst til å lese noko av det du har med

deg. Når det skjer veit ein at ein har greidd å formidle noko nytt og uventa for ein komande lesar. Det er då ein er i kontakt med litteraturens «Guds hand».

Og det er då ein kan sende ein djuptfølt takk til Diego Maradona, fotballfantasiens meister. Og, som sagt: alle leseagentar sin skytshelgen.

Myta seier at idrettstutøvarar leser lite, og dei som er aktive innanfor verdas største idrett, fotball, gjer det enno mindre. Når idrettsutøvarar får spørsmål om kva som er favorittbok i samband med ulike medieoppslag etc. er svaret meir ofte enn vi set pris på at dei ikkje leser bøker, og at dei las bøker sist då dei gjekk på skulen. Dette er med på å danne to sett med fordommar om lesing og litteratur. Først: Idrettsutøvarar leser ikkje. Dernest: Litteratur er kjedeleg, og kun noko som er relatert til lekser og plikt. Målet må være å rive ned desse fordommane. For det er ikkje slik at idrettsfolk ikkje leser. Mangfoldet er større enn ein trur. Mange unge ser opp til idrettsstjerner, og når desse står fram som lesarar vil det gjere noko med det

biletet som unge har av lesing som aktivitet. Eg kan leggje til at før seriestarten i 2008, var det avisoppslag i Bergensavisene om min eigen favorittklubb, SK Brann. Der hadde ei gruppe av spelarane danna ein lesesirkel. Dei kommenterte at det var med på å skape ein ny type fellesskap, noko som gjer det lettare å dra lasset saman under kampane.

At klubbens og daværende Eliteseriens toppskårar, Thorstein Helstad, var ein av dei mest aktive i lesesirkelen ser vi sjølvsagt på som ein fin ting. Og ein kan også merke seg at når leseentusiasten Thorstein Helstad forsvann til den franske klubben Le Mans i august same året, starta det også å gå alvorleg dårleg med Brann. Ein samanheng?

Det mange av toppidrettsutvørane elles fortel, er at dei er opptekne av å prestere (sjølvsagt). Men for å prestere treng ein i tillegg til solide dosar trening, også å kvile og koble av. Der kjem litteraturen inn. Dei står fram som lesarar, fordi dei har erfart at det gir god avkobling å bli underhaldt av ei bok. formidlingstips

25

Kronikk:

Å endre blikket - Ja, gutter leser. Nei, de leser ikke bare faktabøker.

Det er ofte to nokså motstridende påstander som går igjen i den offentlige diskursen og i folks antakelser om gutter og lesing: 1.

Gutter leser ikke. 2. Gutter leser bare faktabøker.

Påstandene henger ved guttene gjennom barndom, ungdom og til de blir voksne menn. For: 1. Menn leser ikke. 2. Menn leser bare faglitteratur. Disse påstandene er imidlertid ikke helt forenlig med virkeligheten. Gutter og menn leser og de leser mye forskjellig. Det er behov for en annen tilnærming til kjønn og lesing.

Ole I.B. Storø Foreningen !les

26

foreningen !les

Ifølge Norsk mediebarometer 2012 har 34 prosent av guttene og 40 prosent av jentene i aldersgruppen 9-15 år lest bok en gjennomsnittsdag. Skjønnlitteratur er det mest populære valget. I PISA har det riktignok vært en tendens til at 15 år gamle norske gutter leser mer og bedre ikke-sammenhengende tekster (grafer, tabeller, fagtekster o.l.) enn sammenhengende tekster (romaner og noveller).

PISA-rapporten som ble lagt fram i

desember 2013 antyder derimot at guttene tar innpå jentene i lesing av skjønnlitterære tekster. I PISA 2009, hvor lesing var sentralt, svarte over 50 prosent av guttene at de frivillig leste daglig for fornøyelsens skyld. Dette flertallet burde vært løftet frem i arbeidet med å få med dem som ikke leser så ofte. PIRLS 2011 dokumenterer fremgang i lesing blant gutter på mellomtrinnet og reduserte kjønnsforskjeller. Tidligere PIRLS-undersøkelser har dessuten vist at elever er bedre i lesing av litterære enn faglig tekster.

Statistisk sett er det likevel mulig å hevde at gutter generelt er svakere lesere og mindre interesserte i litteratur enn jenter.

I mange tilfeller er gutter også mer ivrige lesere av fakta enn fiksjon. Bakom tall vi presenteres for finnes imidlertid ulike lesekarrierer. Kåre Kverndokken ved Høyskolen i Vestfold skriver i boka «Gutter og lesing» (2013) om karrierene til tre gutter: En er lesesterk, liker tykke bøker og ulike litteratursjangre. En annen ser på seg selv

som en litt kresen leser som er opptatt av bøker om politikk, natur og militæret.

Den siste er en sen leser med spesifikke vansker. Han mangler også positiv respons på egen lesing og lesende rollemodeller hjemmefra. Men han leser på skjerm, i blader og har sin egen blogg.

Gutter leser altså og de leser i flere formater. Mange bruker i tillegg nettet og andre kanaler til å finne lesestoff. Da er det synd at en stor andel av gutter ikke ser på seg selv som lesere. Det gjør heller ikke omgivelsene. Høsten 2004 gjennomførte for eksempel Lesesenteret i Stavanger en kvalitativ studie som viste at gutter leser, men reflekterer lite over egen leseatferd og leserolle. Det samme fant Astrid Roe ved Universitetet i Oslo ut i sine intervjuer med gutter i PISA 2006.

I 2010 uttalte forskere ved Høyskolen i Vestfold til forskning.no: «Gutter leser, men det de leser regnes ikke som ordentlig lesing. Derfor tenker mange gutter heller ikke på seg selv som lesere.» formidlingstips

27

Mye tyder på at gjentatte påstander om gutter som ikke-lesere påvirker guttenes eget selvbilde som lesere.

Måten gutter ledes inn i litteraturen og behandles som lesere på, er avgjørende for hvordan de posisjonerer seg og finner seg til rette i det litterære landskapet. Kverndokken har nok et poeng når han mener det handler mer om hvordan guttene sosialiseres inn i en lese- og skriftkultur enn vektlegging av tekster og kartleggingsprøver.

Når jenter leser mer og bedre, så handler det derfor om andre faktorer enn kjønn.

Det er ikke fordi gutter er gutter at de skårer dårligere enn klassevenninnene på nasjonale og internasjonale tester.

Ifølge rapporten «Boys Reading Commission» (2010) har jenter et forsprang fordi de i større grad blir oppmuntret til å lese av foreldre og lærere. De får oftere bøker i gaver, blir oftere tatt med på biblioteket og har tydeligere lesende rollemodeller, først og fremst i mamma.

Lærere mangler i tillegg kunnskap om nyere og spennende tekster for gutter.

Dermed får ikke gutter samme muligheten til å utvikle sin leseidentitet ved å erfare lesing som en glede i seg selv.

Dessuten verdsetter ikke den maskuline identiteten læring og lesing som et trekk ved suksess.

Som en umiddelbar respons på funnene ovenfor kan vi hevde at flere fedre må fremstå som rollemodeller og oppmuntre sine sønner til å lese. De må kjøpe dem bøker i gave og ta dem med på biblioteket. Lærere ser ut til å trenge mer kunnskap om tekster som kan trigge leselysten hos gutter, og forestillinger om at lesing er en jentegreie må endres.

28

foreningen !les

Samtidig er det viktig å understreke at lesing ikke er en konkurranse hvor det er om å lese mest og best. Lesing er en verdi som ikke er så lett å måle ut i fra spørreskjemaer og tabeller. Det handler mer om engasjement og opplevelser enn antall og størrelse. Som formidlere må vi ta leserne på alvor uavhengig av kjønn, alder og bakgrunn som leser. En holdning om at gutter ikke leser eller kun leser faktabøker, begrenser mulighetene våre til å formidle og hindrer gutter i å få oppleve litteraturens egenverdi. Erfaringer vi i Foreningen !les har gjort oss, tyder også på at det ikke nytter å skreddersy spesifikke prosjekter rettet mot gutter. Det kan tvert imot virke stigmatiserende å lage egne tiltak med gutter som målgruppe, noe rapporten «Smarte gutter leser» (Ørland folkebibliotek 2003) også konkluderte med. Gutter må inkluderes i arbeidet med å skape økt engasjement for lesing og interesse for litteratur på lik linje med jenter. Også i formidlingen.

Neste gang vi møter gutter i eller utenfor biblioteket, bør vi derfor tenke at her er lesere. Her er lesere av skjønn- og faglitteratur. Og foretrekker noen av disse leserne faktabøker, så står vi foran lesere som engasjeres fordi innholdet appellerer. Her er det temaer som frister, kunnskap som søkes. En slik innsikt gir oss et bredt utgangspunkt for å formidle skjønnlitterære bøker som kan appellere på samme måte. Utgivelsene må bare hentes frem fra hyllene og forenes med de lesende guttene. Det er vår viktigste jobb som litteraturformidlere.

Tilbud og prosjekter fra

Foreningen !les Ungdomsskolen tXt-aksjonen tXt-aksjonen er en antologi satt sammen av utdrag fra nyere bøker for ungdom.

Antologien sendes årlig ut til 70% av landets ungdomsskoleelever. Gratis klassesett á 30 bøker sendes også til bibliotek.

Målet er å skape leselyst og engasjement ved å presentere et bredt utvalg av tekster.

Sammen med tekstene følger gratis lydbok, lærerveiledning og plakat. Til aksjonen følger også konkurranser.

Hvordan bruke tXt i biblioteket?

• Antologien kan deles ut gratis.

• Utstilling: ”Bøker for ungdom”. Smakebiter i gratis antologi. Plakat følger med.

• Bokprat: Inviter eller besøk en skoleklasse og presenter og lån ut bøkene som er med.

• Bokprat: Bruk den årlige tXt-antologien til en årlig bokpresentasjon for ungdomsskolelærere. Lærerne trenger boktips og mange kjenner aksjonen, men ikke bøkene. tXt-aksjonen kan være din inngang i skolen.

• Bokprat: Still på foreldremøte og snakk om bøker med utgangspunkt i tXt-aksjonen som elevene leser.

• •

• •

Kåring: Hvilket utdrag eller bok i tXt-aksjonen er best?

Ungdom anmelder bøkene som er med i aksjonen. Anmeldelsene legges på nett eller henges opp ved utstilling.

Inviter en skoleklasse til å jobbe med tXt på biblioteket. Med tXt-aksjonen følger en lærerveiledning.

Forfattermøte: Inviter en av forfatterne eller oversetterne som er med i tXt.

Uprisen – årets ungdomsbok Uprisen er ungdommens egen kåring av årets beste norske ungdomsbok. Fem bøker nomineres på bakgrunn av ungdommenes anmeldelser på foreningenles.no/uprisen. Alle elever i ungdomsskolealder kan anmelde bøker. De fem bøkene som får best anmeldelser og skaper mest engasjement nomineres. Syv juryklasser på 9. trinn leser og diskuterer de fem nominerte og tar den endelige avgjørelsen. Uprisen gir ordet til ungdommen og ber dem felle sin dom over bøker skrevet for dem.

Hvordan bruke Uprisen i biblioteket?

Nominasjonsprosessen: • Lag en anmeldergruppe på biblioteket som får førsteretten til å lese formidlingstips

29

• •

Uprisen-aktuelle bøker. Uprisen-aktuelle bøker er stort sett k-fondbøker.

Samarbeid med en klasse. La klassen anmelde k-fondbøkene før de fristilles på biblioteket.

Lag utstilling med Uprisen-aktuelle bøker.

Etter nomineringen: • Lokal kåring. Hvilken bok vinner i din kommune?

• To forslag til organisering: 1. Ungdom stemmer på biblioteket.

2. Dere lager en jury bestående av ungdommer dere har kontakt med, en skoleklasse eller flere skoleklasser.

• Utstilling med de nominerte bøkene.

Etter utdelingen: • Utstilling med vinneren: Ungdommens favoritt. Juryens begrunnelse henges opp.

• Ungdom anmelder vinneren. Anmeldelsene henges opp ved utstillingen.

Når? Høsten: Nominasjonsprosessen. Frist for innlevering av anmeldelser på nett: 20. desember. Nominasjonene offentliggjøres i januar. Prisutdeling under Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Faktafyk Faktafyk inneholder dokumentarstoff, bokutdrag, intervjuer og artikler. Tekstene er en blanding av nyskrevet materiale og utdrag fra gode sakprosabøker. Finnes også som e-magasin med bonusstoff på faktafyk.no.

Faktafyk deles gratis ut til ungdomsskoleelever og folkebibliotek som melder seg på.

Hvordan bruke Faktafyk i biblioteket?

•

30

Faktafyk kan deles ut gratis i biblio-

foreningen !les

• • • • • •

teket.

Inviter skoleklasser og ha bokprat om fakta og sakprosabøker.

Utstilling: Sakprosa for ungdom. Still ut bøker som er med i Faktafyk og del ut magasinet.

Utstilling med magasiner og tidsskrifter.

Forfattermøte med sakprosaforfatter eller journalist.

Skriv sakprosa: Anmelderkurs med litteraturkritiker.

Samarbeid med en lokalavis og få anmeldelsene på trykk. Lag et eget hefte med anmeldelsene.

Den Videregående skolen rein tekst rein tekst er en antologi satt sammen av utdrag fra skjønnlitteratur og sakprosa.

Gratis klassesett à 30 bøker sendes ut til videregående skoler og bibliotek. Målet er å skape leselyst og leseengasjement ved å presentere et bredt utvalg av tekster. Rein tekst skal inneholde noe for enhver smak. Sammen med tekstene følger gratis lydbok og lærerveiledning.

Hvordan bruke Rein tekst i biblioteket: • • •

Antologien kan deles ut gratis i biblioteket.

Bokprat: Inviter eller besøk en skoleklasse og presenter og lån ut bøkene som er med i Rein tekst.

Bokprat: Bruk Rein tekst-antologien til en årlig bokpresentasjon for lærere. Lærerne trenger boktips og mange kjenner Rein tekst, men ikke bøkene. Rein tekst kan være din inngang til skolen.

• • •

•

Bruk samlingen som inspirasjon i veiledning av elever som trenger råd til særoppgaven.

Utstilling: ”Bøker for unge voksne”.

Smakebiter i gratis antologi.

Rein tekst er Foreningen !les sine boktips fra det siste året. Antologien egner seg som utgangspunkt for presentasjon/foredrag av ny litteratur.

Målgruppe: Eldreuniversitet, lesesirkler og andre voksne.

Inviter en av forfatterne eller oversetterne til biblioteket.

Ungdommens kritikerpris Ungdommens kritikerpris er en litteraturpris, hvor ungdom i videregående skole kårer årets beste bok. Ni juryklasser leser åtte titler nominert av en jury fra norsk kritikerlag. Juryens mandat er å velge ut årets beste skjønnlitterære titler for voksne. Prisen er koblet opp mot Kritikerprisen.

Ungdommens kritikerpris i biblioteket?

• •

• •

• •

Utstilling av de nominerte bøkene.

Jobb for at en skole nær deg får en plass i juryen. Arranger litteraturkveld hvor elevene i juryen presenterer bøkene.

Hvilken bok er den lokale favoritten?

Lag en lokal kåring med en skoleklasse eller ungdomsgruppe.

Arranger anmelderkurs med en skoleklasse og en litteraturkritiker. Samarbeid med lokalavisen og la ungdom anmelde de nominerte bøkene i avisen.

Inviter vinneren eller en av de nominerte forfatterne til biblioteket. La elever intervjue forfatteren.

Bruk nominasjonene/vinneren som tips til lesesirkler.

Alternative arenaer HAT TRICK - LITTERATUR, FORMIDLING OG FOTBALL I Hat trick oppsøker leseagenter (bibliotekarer) potensielle lesere og formidler litteratur til barn og ungdom på fotballbanen, i garderoben eller klubbhuset. Hat trick jobber også på elitenivå med samarbeid med landslag og tippeligaklubber.

Spillerne på herre- og kvinnelandslaget har blant annet signert et opprop, som kort fortalt sier at selvsagt leser de, at de oppfordrer andre til å gjøre det samme og at de ønsker litteraturformidlere velkommen på deres hjemmebane. Det er også produsert korte filmer der Norske elitespillere formidler bøker og snakker om lesing.

Vil du bli leseagent? Vi søker bibliotekarer og andre profesjonelle litteraturformidlere.

POESISLAM Poesislam er en konkurranse som befinner seg i krysningspunket mellom diktopplesning, standup og spoken word. Deltakerne bedømmes både på bakgrunn av teksten de fremfører og måten de fremfører den på. Publikum bestemmer!

Poesislam på biblioteket: • Søk om å få arrangere delfinale i NM i poesislam.

• Arranger lokal poesislam.

• Arranger skriveverksted for ungdom, amatører og profesjonelle. Avslutt med framføring i biblioteket.

Mer informasjon om alle våre prosjekter og tilbud på foreningenles.no

formidlingstips

31

Foto og design: Vibeke Røgler, Foreningen !les 2014

Foreningen !les Ă˜vre Vollgate 15 0158 OSLO Telefon: 941 29 000 les@foreningenles.no foreningenles.no

32

foreningen !les