LEdEr MER UTDANNINGSTEKNOLOGI Utdanningsfeltet har eksplodert som arena der nye startups og etablerte bedrifter ønsker å markedsføre og selge sine produkter. Gode ideer, kort beslutningsvei og flinke programmerere kan ofte være viktigere for å lage et godt produkt enn bedriftens størrelse og posisjon.
Å lage en norsk MOOC kan by på uante utfordringer, og dette er godt beskrevet av Svend Andreas Horgen på side 16. Skalerbarhet, elevvurdering og det å frigjøre seg fra semester og klasserom er temaer som blir tatt opp. Her ønsker også Svend Andreas innspill fra leserne, epostadressen står på artikkelsiden, og det er bare å ta kontakt hvis man har spørsmål eller ideer å dele.
I jungelen av tilbud må man som innkjøper til universiteter og skoler tenke langsiktig. Vi har i noen nummer av Synkron presentert forskjellige piloter i forbindelse med innkjøp og prøving av ed-tech verktøy. I dette nummeret ser vi både på etablerte verktøy som kjemper for å overleve (LMS) og nye verktøy som video og MOOC.
Fleksibel utdanning Norge starter opp sin splitter nye konferanse FuNKon14 10. og 11. november i år, og hvis du må velge én konferanse denne høsten, så er Clarion Hotel royal Christiania 10. november stedet å gå. Tema: Utdanning, teknologi og innovasjon.
Vår artikkel om LMS, læringsplattformer, er skrevet av FuNs kari Olstad som har jobbet mange år i dette feltet. Synkron ser gjerne at artikkelen setter igang en debatt om LMS, og vi i Synkron har plass til både artikler og kronikker om temaet. Ellers er www.fleksibelutdanning.no og våre facebooksider også et sted å diskutere.
H ØRNESPARK
Ta også en titt på bokanmeldelsene og nytt fra medlemmene, vi ønsker vårt nye medlem den nystartede Nettskolen i Nordland velkommen. Ha en god lesning og fine sensommer og høstdager.
AV MORTEN FLATE PAULSEN, DAGLIG LEDER, CAMPUS NooA
LMS-TOPPEN ER NÅDD Norge har vært på LMS-toppen. Vi var svært tidlig ute med å etablere nettskoler rundt egenutviklede LMSer. I 1986 var EkkO-systemet antakelig Europas første LMS for fjernstudenter. Norske skolebarn hadde lenge bedre LMS-tilgang enn det høgskolestudenter hadde i flere europeiske land. Fronter og itslearning hadde imponerende suksess i det internasjonale markedet. Men noe er i ferd med å skje. LMS-ene blir mindre sentrale i nettbasert læring. Studenter og lærere utvikler sine egne personlige læringsmiljøer. Fronter og itslearning er under press fra flere hold. Høyere utdanning angripes av MOOC-syndromet og ønsker LMS-er med lisens- og betalingsmodeller som lar dem levere billige tjenester til horder av ikke-betalende kursdeltakere. Open source-systemene er rimelige alternativer, og spesielt Moodle ser ut til å ha god fremgang i Norge. Etterhvert har det også blitt relativt enkelt og billig for mindre kursarrangører å etablere LMS-funksjonalitet i skytjenester og sosiale medier. Wordpress har flere LMStemaer, man kan gjennomføre kurs i Facebook-grupper og nå åpner også Google sitt Classroom. Men disse løsningene er neppe egnet til å løse nettskolenes behov for effektiv drift av varierte studietilbud og langvarige kundeforhold med god service til mange studenter. Nettskolene har vært lite viktige for LMS-leverandørene. De har av forståelige grunner fokusert på massemarkedet
– og utviklet systemer som favner om alt fra grunnskoler til doktorgradstudier. Driftsmodeller og tjenester som er basert på klasseroms- og semestertenking støtter ikke nettskolenes behov for fleksibilitet. Systemoppgraderinger i skoleferiene skaper problemer for nettskoler i kontinuerlig drift. Nettskolene bør imidlertid ikke overvurdere LMSenes betydning for utdanningstilbudet. Innholdet, konfigureringen og bruken av systemene er antakelig viktigere for studentenes læring. Dessuten utgjør LMSene en stadig mindre andel av det totale læringsmiljøet. Det er fullt mulig å tilby god og fleksibel nettbasert utdanning i alle moderne LMS-er. Det er for eksempel mulig å gjennomføre nettstudier med svært fleksibel oppstart og progresjon ved å konfigurere Moodle fornuftig og integrere det med sosiale medier– slik Campus NooA gjør. Min konklusjon er at LMSene vil fortsette å være viktige for nettskolene i overskuelig fremtid. Men de vil utgjøre en mindre andel av det nettbaserte læringsmiljøet. Utviklingen vil gå mot systemer som gjør det lettere å integrere sosiale medier og andre nettbaserte læringsressurser. I tillegg kommer det bedre tekniske løsninger og økonomiske modeller for å håndtere store mengder flyktige MOOC-deltakere.
Synkron 2: 2014 3