SYNKRON
2:2021
MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING
CAMPUS POST KORONA NETTUTDANNING I NATUREN SPILL SOM HISTORIEFORELLING I SKOLEN ANMELDELSER OG KONFERANSEGUIDE
SYNKRON
I DENNE UTGAVEN
Magasin for ïŹeksibel utdanning. November 2021
08
UT I NATUREN PĂ NETT
14
APPENES PLANET Thomas Hylland Eriksen kom i vÄr med boka som pÄ engelsk ville hett noe slikt som "Planet of the apps", altsÄ en refleksjon over smarttelefonen. Les Oddgeir Tveitens anmeldelse av boka.
SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Magasinet formidler stoïŹ om voksnes lĂŠring med vekt pĂ„ nettundervisning og ïŹeksible lĂŠringsformer. Vi har som mĂ„l Ă„ gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger ogsĂ„ vekt pĂ„ Ă„ fĂ„ med internasjonale erfaringer pĂ„ feltet. SYNKRON fĂžlger redaktĂžrplakaten og âVĂŠr varsomâ- plakaten. ANSVARLIG REDAKTĂR Ebba KĂžber, FuN Mobil 90025461 kober@ïŹeksibelutdanning.no UTGIVER Fleksibel utdanning Norge v/ Tommy Bull Henstein, direktĂžr henstein@ïŹeksibelutdanning.no
GÄr det an Ä ha zoom-mÞter i naturen? Under pandemien mÄttte man tenke alternativeer til samlinger og feltundersÞkelser. Her er en rapport fra Universitetet i SÞr-Þst Norge.
TRYKK Polinor KORREKTUR Jan Gausemel ART DIRECTOR Ebba KĂžber Foto/ Illustrasjoner Istock Storyset BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Tommy Bull Henstein SĂžren Rapple Oddgeir Tveiten Linda Berg REDAKSJONSRĂ D Oddgeir Tveiten, UiA June Breivik, Kulturtanken Susanne Koch, Lovisenberg diakonale HĂžgskole Eva HĂžifĂždt, HK-dir BESĂKSADRESSE PlĂžens gate 2B, tredje etasje 0181 Oslo E-post: post@ïŹeksibelutdanning.no www.ïŹeksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev: pĂ„melding nettsiden
INNHOLD Leder
3
HjĂžrnespark:
3
Campus post korona, intervju med rekor ved UiA, Sunniva Whittaker
4
Feltarbeid via Zoom, nettutdanning i naturen
8
Spalten Min arbeidsdag, Hege Bae Nyholt og Nina Sandberg
10
Bokanmeldelser
14
Konferanseomtale: LĂŠring i Nord
18
Spill som historiefortelling i skolen
19
Nye medlemmer
20
Oppdateringer
22
Konferanser hÞsten 2021/vÄren 2022
23
FuN er ogsĂ„ pĂ„ LINKEDIN, FACEBOOK, TWITTER og INSTAGRAM GĂ„ inn via nettsiden www.ïŹeksibelutdanning.no Synkron er medlem av:
Synkron utgis 2 ganger i Ă„ret. Utgiver er:
FĂLG OSS PĂ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 2:2021
LEDER
EBBA KĂBER ANSVARLIG REDAKTĂR, SYNKRON
HVILKE NYE VANER TAR VI MED OSS VI POST KORONA?
Denne hÞsten er de fleste av oss tilbake pÄ jobb og skole. Likevel er det mange endringer i vÄre rutiner som har slÄtt rot i lÞpet av de nesten to Ärene pandemien har vart.
digitale ressurser. Dette vil pÄ sikt gjÞre det mulig for studenter Ä legge opp studiene pÄ en mÄte som passer deres livssituasjon og lÊringsstil. Intervjuet finner dere pÄ side 4.
En del nye vaner har vi fÄtt. Noen har vist seg Ä forsvinne relativt raskt, som bruk av munnbind, mens hjemmekontor har slÄtt an. Se intervju med rektor pÄ UiA og styreleder i UHR Sunniva Whittaker, hvor hun reflekterer over endringer under og etter pandemien. Hun sier at studentene har fÄtt Þynene opp for digitale lÊremidler under pandemien og at de nok i stÞrre grad enn fÞr vil Þnske Ä velge mellom Ä vÊre fysisk til stede pÄ campus og Ä fÞlge forelesninger pÄ nettet. Foreleserne har nok ogsÄ blitt mer oppmerksomme pÄ hvordan undervisningen kan suppleres med
Under koronaen fikk QR-koder en ny renessanse, restauranter, utesteder og konserter og konferanser har brukt kodene til koronapass og matbestilling. Vi har moret oss med Ă„ legge inn kodene i dette nummeret for Ă„ vise at et papir- magasin kan vĂŠre interaktiv. God hĂžst og god lesning!
HJĂRNESPARK: Fleksibilitet er en velfylt verktĂžykasse â vi mĂ„ ikke bare bruke hammeren TOMMY BULL HENSTEIN DIREKTĂR FLEKSIBEL UTDANNING NORGE NĂ„r du hĂžrer uttrykket «fleksibel utdanning» er det lett Ă„ tenke pĂ„ nettundervisning. Og gjerne i kombinasjon med samlinger. Og om du tenker det, sĂ„ har du jo rett. Ă kunne dele lĂŠringsressurser pĂ„ nettet, og bruke konsentrerte samlinger til oppgavelĂžsning og diskusjon, er helt klart verktĂžy som gjĂžr utdanning mer tilgjengelig for flere. De gir fleksibilitet for de av oss som ikke har tid til Ă„ vĂŠre pĂ„ campus hver dag, men som likevel trenger kompetansepĂ„fyll. Men denne fleksibiliteten gjĂžr ikke jobben alene. Om vi skal realisere ambisjonen om livslang lĂŠring for alle, sĂ„ trenger vi langt flere verktĂžy. For vi har svĂŠrt ulike behov. Kanskje Berit trenger at lĂŠringen foregĂ„r pĂ„ egen arbeidsplass. Hun trenger at lĂŠringen knyttes til helt konkret teknologi og oppgaver som hun skal jobbe med i det daglige. Fleksibel utdanning er Ă„ legge til rette for at Berit kan heve sin kompetanse mens hun stĂ„r i jobb, og der hun stĂ„r i jobb. I Calebs bransje er arbeidsmengden sesongavhengig, og pĂ„ hans arbeidsplass skjer det svĂŠrt mye i sommerhalvĂ„ret. PĂ„ vinteren har han bedre tid. SĂ„ om han skal kunne ta en etterutdanning trenger han utdanningstilbud som lar ham starte studiene nĂ„r han har tid og motivasjon. Og eksamen mĂ„ han kunne levere fĂžr 1. mars. Fleksibilitet er Ă„ gi Caleb en utdanning han kan
starte, gjennomfÞre og fullfÞre i vinterhalvÄret. Amund trenger kompetansepÄfyll for Ä kunne stÄ i jobben. Bransjen er i endring, og alle mÄ utvikle seg for at bedriften skal henge med konkurrentene. Men for Amund er tanken pÄ etterutdanning preget av ubehag. Han tÄler eksamenspresset dÄrlig, og han orker ikke tanken pÄ en ny runde med det. Fleksibilitet i utdanning er Ä gi Amund en alternativ vurderingsform, slik at vi senker terskelen for at han kan heve sin kompetanse. For David er terskelen enda hÞyere. Han Þnsker seg grunnleggende kunnskap innen programmering, og har funnet et perfekt studieopplegg der han kan sette sammen smÄ moduler pÄ bare fem studiepoeng. Men han fÄr dessverre ikke tilgang. Han mangler karakter i historie fra videregÄende, og har derfor ikke studierett. Selv om han er motivert for Ä lÊre programmering, er han ikke motivert for Ä fullfÞre historie fÞrst. Fleksibilitet er Ä la David gÄ fremover i lÊringslÞpet sitt uten Ä mÄtte gÄ tilbake fÞrst. Det finnes mange dimensjoner av fleksibilitet i utdanning, og sammen utgjÞr de den verktÞykassen vi trenger for Ä gjÞre kompetanse og utdanning tilgjengelig for alle. Nettbasert og desentralisert utdanning er sterke verktÞy, men nÄr vi skal bygge en kultur for Ä lÊre hele livet, sÄ trenger vi alle verktÞyene vi har.
Synkron 2:2021 3
BERS DIGITALISERING AV HĂYERE UTDANNING
Campus post Korona Samtale med UiA rektor og styreleder i Universitets- og hÞgskolerÄdet, Sunniva Whittaker: Noen tanker om et bÊrekraftig universitet.
SUNNIVA WHITAKER intervjuet av ODDGEIR TVEITEN FOTO: UIA
PÄ Universitets- og hÞyskolerÄdets hjemmesider stÄr det fÞlgende om samarbeid for et bÊrekraftig samfunn: «Verden stÄr overfor store utfordringer og omstillingsbehov. Norge mÄ bidra til Ä sikre demokrati og menneskerettigheter, hÄndtere bÊrekraftutfordringer, fÄ til et grÞnt skifte og videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Universitetene og hÞyskolene er Norges viktigste aktÞrer for kunnskapsutvikling og derfor helt sentrale institusjoner for Ä bidra til innovasjon for Ä lÞse de store samfunnsutfordringene nasjonalt og globalt som manifestert i bÊrekraftsmÄlene.» SYNKRON har snakket med UHRstyreleder Sunniva Whittaker om dette. Intervjuet er ogsÄ basert pÄ tidligere samtaler med Sunniva
4 Synkron 2:2021
En av de viktige sakene UHR arbeider for [] i tillegg til Þkt satsing pÄ forskning, er Þkte midler til digitalisering.
Sunniva Whittaker
Whittaker i rollen som rektor ved Universitetet i Agder (heretter UiA). --SYNKRON: Takk for at du stiller opp til dette intervjuet. La oss begynne med en kort refleksjon over det Ä vende tilbake til campus etter covid-19. Hvordan vil du oppsummere dine betraktninger om dette, som rektor ved UiA? SW: Covid-19 tvang oss til Ä finne nye mÄter Ä undervise og vurdere
studentene pÄ. Det tror jeg vil fÞre til en varig endring i mÄten vi underviser pÄ. Vi opplever at studentene har fÄtt Þynene opp for den fleksibiliteten som ligger i digital undervisning, og Þnsker nok i stÞrre grad muligheten til Ä velge mellom Ä vÊre fysisk til stede pÄ campus og Ä fÞlge forelesninger pÄ nettet. Foreleserne har nok ogsÄ blitt mer oppmerksomme pÄ hvordan undervisningen kan suppleres med digitale ressurser. Dette vil pÄ sikt gjÞre det mulig for studenter Ä legge opp studiene pÄ en mÄte som passer deres livssituasjon og lÊringsstil. SYNKRON: HÞsten 2021 ble du valgt som ny styre leder av Universitets- og hÞyskolerÄdet. Hva ser du pÄ som viktige prioriteringer i det virket? Eller for Ä si det sÄnn: Er vÄr modell for
DIGITALISERING AV HĂYERE UTDANNING
hÞyere utdanning bÊrekraftig? SW: Akkurat nÄ er det viktig Ä sikre gode rammebetingelser for vÄr sektor. Norge skal inn i en omstillingsfase hvor utvikling av ny kunnskap vil vÊre avgjÞrende for at vi skal klare overgangen til et grÞnnere samfunn, samtidig som vi skal opprettholde det velferdsnivÄet vi har i dag. En av de viktige sakene UHR arbeider for i sÄ henseende, i tillegg til Þkt satsing pÄ forskning, er Þkte midler til digitalisering. Det er avgjÞrende for at vi skal kunne tilby utdanning til nye mÄlgrupper enn vÄre campusbaserte studenter. SYNKRON: I flere samtaler knyttet til din deltakelse i den Ärlige UiA-konferansen World Learning Summit, har vi diskutert «samfunnets digitale transformasjon» og hvordan vi
tilnÊrmer oss disse utfordringene som universitet. Dagens studenter er «digitale» og de ansatte det samme i temmelig varierende grad. Hva tenker en rektor? SW: Vel, jeg tror alle samfunnsomveltninger alltid skaper en viss usikkerhet og en opplevelse av at en beveger seg inn i det ukjente. Alle slike transformasjoner, hvis jeg skal kalle det det, har antakelig bÄde positive og negative sider. Men en vet jo bare delvis hvordan det kommer til Ä gÄ, og hvilke aspekter ved den digitale omstillingsprosessen som i stÞrst grad virker inn pÄ organisasjoner som vÄre. Samtidig tror jeg vi alle ogsÄ er en del fascinert av sÄ vel mulighetene som det ukjente ved digitaliseringen av hÞyere utdanning: Da jeg var
ung student, tilbrakte jeg et Är i Sovjetunionen. Bare det Ä fÄ tilgang til bÞker via biblioteket var en utfordring. Tilgangen til informasjon i og utenfor universitetene har endret seg dramatisk over tid, men samtidig er det jo Äpenbart at de siste par tiÄrene har introdusert noe kvalitativt nytt. Globalisering av informasjon, kunstig intelligens og storskala lÊring i sÄkalte MOOCs er elementer i en universitetshverdag som selvsagt ogsÄ reflekterer tilbake pÄ studenters endrede medievaner mer generelt. SYNKRON: Studenter i dag har informasjonstilgang og ikke minst medievaner som er kultivert i Ärene etter etableringen av «world wide web» og sosiale medier. I lÞpet av perioden med «lock-down» fikk vi ogsÄ god
Synkron 2:2021 5
TILBAKE TIL CAMPUS
tid til Ä reflektere over lÊring i en tid og pÄ en mÄte der det sosiale fellesskapet ble temmelig grunnleggende omdefinert, ja, kanskje til og med utdefinert? Hva er det egentlig som er sÄ viktig med «campus» at alle vil tilbake dit? PÄ UiA har vi jo nÄ en aksjon som heter «ta campus tilbake»? SW: Studentgruppen er veldig mangfoldig. Noen synes det er greit Ä forholde seg til studiestedet via skjerm, men de aller fleste er opptatt av Ä kunne ha fysisk kontakt med bÄde forelesere og medstudenter og fÞle seg som en del av et stÞrre fellesskap. Det Ä vÊre student
6 Synkron 2:2021
BERS
er jo for de fleste en form for livsstil i de Ärene man studerer. Det Ä kunne engasjere seg i studentaktiviteter, fÄ seg nye venner, sitte i kantinen og lÞse verdensproblemene er en del av den totale pakken. Dette er viktige elementer i den dannelsesreisen det er Ä studere. Det Ä bli kjent med fagmiljÞet og medstudenter er jo ogsÄ viktig for Ä tilegne seg en faglig identitet. SYNKRON: Flere utfordringer for et bÊrekraftig universitet? SW: Framtida dreier seg ikke minst om hvorvidt vÄre studieprogrammer samsvarer med de kunnskapsbehov og
formidlingsmÄter som i stigende grad vil bli aktuelle. Hvordan framtida for hÞyere utdanning vil se ut, er vel et litt vanskelig spÞrsmÄl Ä begi seg ut pÄ, men generelt mÄ vi jo hele tida se kritisk pÄ hvordan vi underviser, hva vi utdanner til, og generelt hvordan vi forbereder vÄre studenter pÄ et arbeidsliv. PÄ den ene sida vil et universitet som UiA nettopp utdanne, men pÄ den andre sida vil vi ogsÄ spesialisere. Det vil si kultivere innsikt som reflekterer fagfelt og spesialisert innsikt. Vi mÄ holde slike vitenskapsfilosofiske mÄl klart for oss. Som andre universiteter kjennetegnes vi ved at vÄr
undervisning er forskningsbasert. Deri ligger ogsĂ„ mye av vĂ„r egenart, selvfĂžlgelig. SYNKRON: Da er det ogsĂ„ sĂ„nn at innsikt i spesialiteter og felt er en forutsetning for interdisiplinĂŠr tenkning, hĂžrer vi? SW: Ja. SYNKRON: OK, men la oss ikke helt slippe taket i spĂžrsmĂ„let om den digitale transformasjonen. For forskere er det vel knapt noen nyhet at en samarbeider internasjonalt og samhandler kollegialt bĂ„de digitalt og globalt. Det er lenge siden vi fikk e-post og Internet Explorer pĂ„ datamaskinene vĂ„re. Avstanden mellom vĂ„re kontorer ble mer elastisk. NĂ„ er jo heller ikke «fjernundervisning» noen nyhet, akkurat. Men vi kan vĂŠre enige om at vi som forelesere og undervisere pĂ„ universiteter og hĂžyskoler har vĂŠrt igjennom â eller er pĂ„ vei igjennom â et paradigmeskifte? SW: Vi snakket kort om MOOCs tidligere. Norge og Frankrike var vel de to landene som til og med nedsatte sĂ„kalte «MOOCkommisjoner» for Ă„ utrede spĂžrsmĂ„let. Antakelig var det pĂ„ den tida â rundt 2013 og deromkring â litt sĂ„nn FOMO; Fear of Missing Out. I ettertid viser det seg et mer nyansert bilde. Ikke sĂ„nn Ă„ forstĂ„ at MOOCs er et fenomen fra fortida og kun det, men heller sĂ„nn at vi er mer klar over de grunnleggende forskjellene. FullfĂžringsgraden er forholdsvis lav. Motivasjonsfaktorene vanskelige Ă„ sammenligne med det Ă„ vĂŠre pĂ„ et universitet eller en hĂžyskole. VĂ„re nordiske modeller med rimelig hĂžyere utdanning gir heller ikke de samme insentivene til Ă„ oppsĂžke MOOCs som en kanskje vil vinne i land hvor hĂžyere utdanning er dyrt, for eksempel. Generelt tenker jeg heller at vi er i ferd med Ă„ modne fram en mer
TILBAKE TIL CAMPUS
nyansert forstÄelse. SYNKRON: SÄ teknologioptimistene og teknologipessimistene overdriver? SW: Jeg vil se det pÄ en annen mÄte. Hvis vi skal sammenligne universiteter og hÞyskoler med andre tilbydere av utdanning, er det en avgjÞrende forskjell at vÄr undervisning er forskningsbasert og universitetet samtidig et sted en kan oppsÞke. Der er mulig Ä trekke vÄre studenter inn i forskning. Det er mulig Ä knytte forbindelser til samfunnet rundt oss gjennom bÄde forskning og undervisning. Egenarten til et universitet ligger i slike muligheter som dette. SYNKRON: Som rektor har du vÊrt opptatt av Ä bygge forbindelser mellom fagomrÄder? SW: Ved et universitet med en sÄpass bred profil som UiA har man en fantastisk mulighet til Ä arbeide pÄ tvers av fagomrÄder. De akademiske «stedene» mellom fag og spesialiteter fascinerte meg da jeg var dekan og ogsÄ nÄ som rektor. Jeg tror nok at det Ä vÊre til stede pÄ et universitet bÄde som student og ansatt ikke minst handler det Ä kunne «oppdage» pÄ den mÄten. Mellom linjene. Utenfor flatene. Ansatte ved UiA gjorde en stor jobb under COVID-19nedstengningen. Framtida vil nok nyansere bÄde studenters og ansattes opplevelser og erfaringer med denne ekstraordinÊre situasjonen. Likevel tror jeg at et universitet som UiA med sine to campuser og relativt korte historie som universitet har en slags fleksibilitet der nettopp flatene mellom fag og felt kan gi Äpninger for nyorientering og nytenkning. Jeg tror kanskje vi har fÄtt en slags ny forstÄelse eller en utvidet forstÄelse av det sosiale fellesskapets rolle og betydning. Det gjelder jo ikke minst derfor Ä trekke veksler pÄ dette i mÄten
faglige fellesskap kultiveres og utforskes pÄ. SYNKRON: Eksempler? SW: Ta for eksempel Fakultet for kunstfag, som utforsker musikk og ledelse gjennom samarbeid med andre fakulteter. Det integrerer ledelse, markedsfÞring, musikksosiologi og ikke minst «digital transformasjon» med blikk pÄ kunstutÞvelse, Þkonomi, formidling og slike ting i digitaliseringens og globaliseringens tid. Eller ta eHelse, der samhandlingen mellom ulike fagomrÄder forutsetter nedbygging av «siloer» for spesialisering. Det betyr jo ikke at forskningsfelt og spesialisert forskning ikke prioriteres ved institusjonen, men kanskje heller at et nytt og forholdsvis lite universitet som UiA kan utforske slike linjer pÄ tvers som et fortrinn? à finne gode virkemidler for Ä kultivere slik samhandling er viktig for UiA. SYNKRON: Takk for samtalen.
FAKTA Universitetet i Agder Universitetet i Agder er ett av Norges nyeste universiteter, men rÞttene spenner over mer enn 190 Ärs historie. Noen nÞkkeltall: To campuser, 6 fakulteter + lÊrerutdanning. 23 institutter, 1 museum ca 14 000 studenter 1504 Ärsverk (tilsatte) 11 Êresdoktorer UHR Universitets- og hÞgskolerÄdet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og hÞyskoler 1. april 2005. UHR skal fremme universiteter og hÞyskolers interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren, og skape gode mÞteplasser for universiteter og hÞyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale og internasjonale aktÞrer.
Synkron 2:2021 7
FELTKURS UNDER PANDEMIEN
Nettutdanning i naturen! GĂ„r det an Ă„ gjennomfĂžre et feltkurs uten Ă„ vĂŠre i naturen sammen, bare ved hjelp av digitale verktĂžy?
AV SĂREN RAPPLE UNIVERSITETET I SĂRĂST-NORGE soren.rapple@usn.no
«Jeg tror jeg likte skogen bedre som digital, fÞlte jeg knyttet bÄnd til skogen min.» (student)
Nett- og samlingsbasert grunnskolelĂŠrerutdanning â naturfag PĂ„ Universitetet i SĂžrĂžst-Norge, campus Notodden, tilbys en nett- og samlingsbasert grunnskolelĂŠrerutdanning. Studentene deltar i ukentlig nettundervisning, der de jobber med teoretiske aspekter innenfor ulike faglige temaer. Flere ganger i semestret er det fysisk samling pĂ„ campus. Her er undervisningen mest mulig praktisk. Ingen mulighet for Ă„ treffes Som sĂ„ mange andre fikk tre naturfagklasser ikke reise pĂ„ samlinger grunnet pandemien. Her skulle de egentlig ha hatt undervisningen ute og blitt faglig trygge pĂ„ forskjellige skog- og innsjĂžtyper. I tillegg skulle de ha hatt et praktisk et kurs i uteskoledidaktikk. Men det kunne det ikke bli noe av. Vi
8 Synkron 2:2021
mÄtte fÄ studentene til Ä vÊre ute i forskjellige naturtyper, gjennomfÞre artsstudier og andre relevante undervisningsaktiviteter pÄ egen hÄnd og samtidig sikre lÊringsutbyttet. Selvstendige opplegg i eget nÊrmiljÞ Vi valgte Ä rigge til individuelle oppgaver knyttet til skog, ferskvannsÞkologi og uteskoledidaktikk. Disse ble supplert med korte lÊringsvideoer, som pÄpekte ulike aspekter av oppgavene. Studentene skulle gjennomfÞre oppgavene pÄ egen hÄnd i sitt nÊrmiljÞ uten underviser. Dokumentasjonen av dette skulle skje via mobiltelefonen. For Ä motvirke fÞlelsen av isolasjon ble studentene organisert i grupper, som skulle stÞtte hverandre i arbeidet og ha regelmessige digitale
mÞtepunkter. Digitale lÞsninger Oppgavene ble organisert i samarbeidsverktÞyet Padlet. Dette er en digital tavle, der en kan skrive, laste opp alle filer og diskutere innholdet i sanntid. Alle studenter fikk tildelt en QRkode, som fÞrte dem rett inn i deres Padlet. Dermed kunne de jobbe med oppgavene pÄ mobil mens de var ute og direkte dokumentere arbeidet sitt. I tillegg hadde studentene tilgang til hverandres Padlet og kunne pÄ den mÄten se hvordan resten av gruppen lÞste sine oppgaver. Se eksempel pÄ en slik Padlet her:
FELTKURS UNDER PANDEMIEN
Til kommunikasjonen ute i felten brukte studentene zoom som mobilapp. Zoom-mÞte fra hver sin skog Arbeidet strakk seg over flere dager. Da gjennomfÞrte studenten egne zoom-mÞter med gruppen, der deltagerne var ute i hvert sitt nÊrmiljÞ. Her stÞttet de opp om hverandres arbeid og drÞftet ulike funn. «Jeg fÞler vi hjalp hverandre i gruppa, snakket om vi tolket oppgavene likt, og hjalp med artsbestemmelse og fakta.» (student) I tillegg var det zoom-mÞter der hele klassen var logget pÄ via mobilen fra sine forskjellige nÊrmiljÞ. I dem presenterte hver student sine steder, hvordan de hadde lÞst oppgavene, og hva som var utfordrende.
Positive tilbakemeldinger fra deltagerne Etter den digitale ute_ undervisningen gjennomfÞrte vi en spÞrreskjemaundersÞkelse og gruppeintervjuer med studentene. «Jeg tror jeg likte skogen bedre som digital, fÞlte jeg knyttet bÄnd til skogen min.» (student) Praktiske tilbakemeldinger var at en mÄ tenke dekning, bruk av datakapasitet og fulladede mobilbatterier fÞr start. I tillegg viste det seg at gruppene hadde behov for en SMS-- eller Messenger-tjeneste i tillegg til zoom, slik at de lett kunne kontakte hverandre for korte avklaringsspÞrsmÄl. Alle deltagerne vurderte lÊringsutbyttet av den digitale uteundervisningen som enten stor eller svÊrt stor.
«Positivt digital. Alene mÄ man selv sÞke svar.» (student) Viktig Ä huske fremover Det viste seg Ä vÊre fullt mulig Ä ha zoom-mÞter med flere deltagere fra skogen. Det var en fordel at underviseren deltok fra datamaskinen, fordi det pÄ den mÄten var lettere Ä organisere de enkelte zoomdeltagerne. Potensial for andre fagomrÄder Det Ä organisere uteoppgaver og dokumentasjon i Padlet kan overfÞres til mange andre fagomrÄder. I tillegg ligger det et stort potensial i Ä bruke zoom som mobil-app for Ä dokumentere og skape undervisningssituasjoner hvor deltagerne er ute i den virkelige verden. PÄ spÞrreskjemaene fikk vi tilbakemeldinger som viste at flertallet Þnsket at digital uteundervisning i stor grad burde brukes som supplement til ordinÊr nettundervisning.
Synkron 2:2021 9
MIN ARBEIDSDAG
BERS
Min dag pÄ jobben I dette nummeret fylles spalten av to som er ganskje sÄ ferske i jobben. Hege Bae Nyholt ble valgt inn pÄ Stortinget for RÞdt i hÞst og ble sÄ leder for Utdannings- og forskningskomiteen. Nina Sandvik satt i samme kommite for Arbeiderpartiet, men har nÄ nettopp pÄbegynt sitt ÄremÄl som generalsekretÊr i Universitets- og hÞgskolerÄdet. Vi ser fram til Ä hÞre mer fra dem begge.
HEGE BAE NYHOLT
Antall eposter
Leder av Utdannings- og forskningskomiteen FOTO: STORTINGET
10-50
Antall mĂžter
2
Kopper kaffe
10
FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTĂY: Datamaskinen DEN BESTE APP-EN: Slack for intern kommunikasjon DET BESTE VED JOBBEN: Muligheten til Ă„ treïŹe mange kloke og oppegĂ„ende folk STĂRSTE NEDTUR: Ikke hatt en skikkelig nedtur â ennĂ„ STĂRSTE OPPTUR:: Ă bli valgt inn pĂ„ Stortinget
10 Synkron 2:2021
FĂRSTE GJĂREMĂ L: Praktiske, slĂ„ pĂ„ maskinen, hente kaïŹe, lese over nyheter.
FĂR LUNSJ: Lese e-poster og svare pĂ„ spĂžrsmĂ„l, gjĂžre avtaler, gjerne et mĂžte og noen telefonsamtaler
ETTER LUNSJ: Ofte mĂžter, jobbe videre med artikler, innlegg o.l..
SISTE JEG GJĂR FĂR JEG GĂ R: Det siste jeg gjĂžr fĂžr jeg gĂ„r: Ser over e-posten, skyller kaïŹekoppen.
MIN ARBEIDSDAG
NINA SANDVIK
Antall eposter
GeneralsekretĂŠr i UHR FOTO: ESPEN STURLASON
45
Antall mĂžter
Kopper kaffe
6
4
FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTĂY: Mobil DEN BESTE APP-EN: Outlook DET BESTE VED JOBBEN: Fra en sentral posisjon Ă„ arbeide for Ă„ styrke kunnskapsinstitusjonenes rolle i samfunnsutviklingen. STĂRSTE NEDTUR: Den sĂ„kalt «budsjettnĂžytrale» pensjonsendringen i foreliggende statsbudsjett, som reelt betyr rundt 615 millioner i rene kutt pĂ„ universiteter og hĂžgskoler. STĂRSTE OPPTUR:: Hurdalsplattformens lĂžfte om at regjeringen vil Ăžke basisfinansieringen for universitet og hĂžgskoler.
FĂRSTE GJĂREMĂ L: MĂžte i NIFUs styreoppnevningskomitĂ© (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).
FĂR LUNSJ: Digitalt morgenmĂžte med kollegene i Universitetsog hĂžgskolerĂ„dets sekretariat, forberedende mĂžte om innspill til regjeringens finansieringsutvalg,
SISTE JEG GJĂR FĂR JEG GĂ R: FĂžre timer, slĂ„ av lyset.
ETTER LUNSJ: Besvare e-post, planlegge mÞte med UHR-Forskning neste dag, fÞlge opp egne ansvarsomrÄder i kjÞlvannet av forutgÄende ledermÞte.
Synkron 2:2021 11
FUN ARRANGEMENTER
Fleksibel utdanning Norges Ärskonferanse FuNKon gÄr av stabelen hvert Är i november
Temaet i 2021 er "LÊringsmotivasjon" Hva motiverer oss til Ä lÊre? Med temaet lÊringsmotivasjon pÄ vÄr Ärskonferanse FuNkon21 lover vi Ä motivere deg gjennom hele dagen. www.fleksibelutdanning.no
FUN ARRANGEMENTER Her er Ă„rets progam: Plenum og spor 1 10.00 MorgenkaïŹe og registrering 10.20 Velkommen Riv ned indre sperrer mot lĂŠring Jo RĂžislien forteller hvordan enkle formgrep kan gjĂžre det ugjennomtrengelige tilgjengelig for unge fĂžrstegangsstudenter og erfarne voksne. 11.20 pause 11.40 Spor 1: Asynkron digital kommunikasjon som virker! Mathilde Haraldsen Normann har tatt i bruk den digitale kommunikasjonsplattformen Curipod for Ă„ engasjere studentene sine og motivere til samhandling synkront og asynkront.
Spor 2: Universell utforming og tilrettelegging Jorunn Myhren og Elin Sollid fra Studieforbundet Funkis har bÄde de gode grunnene og de gode tipsene.
12.25 Lunsj 13.15 Spor 1: Podcast i undervisningen - Hvordan og hvorfor I denne sesjonen blir vi med Camilla Cahill fra Lingu inn i noen refleksjoner rundt potensialet som ligger i hvordan man kan bruke lydfiler og podcast i undervisningen.
Spor 2: Abonnement pÄ lÊring Cecilie LÞnn har bygd opp en slags abonnementslÞsning som gir studentene stor fleksibilitet i lÊringen.
13.45 Spor 1: Tilbake til campus? Hvor vil undervisere, studenter og elever ha undervisningen nÄ som valgmulighetene synes Ä ligge Äpne? PÄ nett, i klasserom eller en hyper-fleksibel variant? Oddgeir Tveiten med flere presenterer tanker og funn.
Spor 2: Workhop: morgendagens lĂŠringsteknologi Grip muligheten til Ă„ pĂ„virke utviklingsfokuset i morgendagens lĂŠringsteknologi. Ida Dahl fra Neddy inviterer deg til Ă„ bli med i produktutviklingen og spĂžr âHva trenger du av et nettbasert verktĂžy for lĂŠringsdesign?â
14.30 Pause 14.45 LĂŠringsmotivasjon -fleksibilitet for Ă„ nĂ„ flere Fagsamtale om fleksibilitet for Ă„ nĂ„ flere. Med Anders Fremming Andersen, Arne Krokan og Henning Skau. Samtalen ledes av Anne K.E. Lervik. 15.30 Pause: KaïŹe og kake 15.50 Motivasjon og ultrafleksibile studier i samarbeid med nĂŠringslivet Arne Krokan fortsetter Ă„ innovere i utdanning. Ultrafleksible, kaller han de nye kursene, og tett samarbeid med nĂŠringslivet gir suksess. 16.40 Ă rets nettpedagog FuNs kvalitetsutvalg deler ut prisen til en av de mange, fantastiske nettpedagogene som ble nominert i Ă„r. 17.00 Mingling og apĂ©ritif 18.00 Konferansemiddag (samme sted)
Vi tar hĂžyde for endringer, fleksibelutdanning.no/arrangement/funkon-21/
BOKANMELDELSER
Ekko og Narsissus i algoritmens tid Tidvis brilliant, men ujevnt essay om Silikon Valley- dette herredĂžmme av hyggelige hettegensere, og hvorfor de har skylden for den store bĂžlgen av narsissister og ekkokamre. av EBBA KĂBER
SYNKRON MAGASIN Vi mĂžter forfatteren I det hun vandrer omkring i den berĂžmte dalens mektige kontorer for Ă„ finne intervjuobjekter til sitt essay hos Facebook, Google og andre techselskaper, noe hun ikke lykkes med, hun havner bare i deres «fornĂžyelsesparker» for publikum. SĂ„ hun setter i gang research, og interessen faller pĂ„ en investor, Pay Pal grunder Peter Thiel, som hun mener har trukket sine edderkopptrĂ„der gjennom hele Silikon Valley, lenge fĂžr nevnte tech-selskaper sĂ„ dagens lys. Gjennom sin jakt pĂ„ ham og hans meningsfeller finner hun fram til en slags strategi, en ide som hun mener ligger dypt under mye av det som skjer pĂ„ nettet i dag. Dette er strategien rundt begrepet mimesis â the mimethic theory, satt i system av Stanford-forskeren Rene Girard. Lindgren beretter om myten om Narsissus og nymfen Ekko av den romerske dikteren Ovid, og hvorfor den resonnerer dypt med det som skjer i media og pĂ„ nettet i dag. Hun reflekterer ogsĂ„ omkring hvorfor nymfen Ekko ser ut til Ă„ ha blitt borte over tid, mens forskere og psykologer har vĂŠrt opptatt av. Narsissus og narsissisme. Hun mener Ekko nĂ„ fĂ„r sin renessanse, med ekkokamre og kopister verden over. Algoritmene forsterker ekkokamrene i nettsamfunnene og polariseringen Ăžker. Vi lever i Ekkos epoke. Myten er kort slik: Ekko var en plasskrevende nymfe som havnet i unĂ„de hos gudene for sin ustoppelige tale og framferd. Sjalu guder
14 Synkron 2:2021
dĂžmte henne til kun Ă„ gjenta det siste andre sa, og hun skrumpet sammen ogsĂ„ legemlig. SĂ„ traff hun unge Narsissus og ble forelsket i ham. Hun tilba ham pĂ„ avstand, men han sĂ„ sitt eget speilbilde i en dam, og ble sĂ„ betatt av seg selv at han ikke sĂ„ noen andre, tok ikke til seg nĂŠring og dĂžde. Nymfen dĂžde ikke, men mistet sitt legeme og nĂ„ hĂžrer man henne bare som et ekko. Peter Thiel var student pĂ„ Stanford hos filosof og litteraturviter Rene Girard, som kom opp med en variant av Mimesis, the mimethic theory of desire. âMan is the creature who does not know what to desire, and he turns to others in order to make up his mind. We desire what others desire because we imitate their desires.â Nymfen Ekko, vel og merke etter at hun ble straffet av gudene, kan passe inn i denne teorien om menneskets kopierende tendenser. Denne egenskapen hos menneske vil fĂžre til rivalisering og etablering av syndebukker, noe som problematiseres i essayet. Thiel blir ikke stĂ„ende igjen i noe positivt lys, men heller som en som med sin evne til Ă„ tolke massene alltid slipper unna og sitter igjen med gevinst. . Der teksten vakler noe er i den lange innledningen om turen til Silikon Valley som endte i ingenting, en sjangerblanding med reportasjen som ikke fungerer optimalt for denne leser. Teksten veksler ogsĂ„ mellom personlige kommentarer med noe lettvinte konklusjoner, og research. Slike personlige kom-
mentarer bryter noe med det ellers grundige inntrykket. Vi som er lett bevandret i teknologiens verden, vil nok kjenne igjen mye som er beskrevet, men bruken av myten og at vi lever i Ekkos epoke, gjÞr esseyet friskt, orginalt og nytt. LÞp og lytt (utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig pÄ lydbok)
Morgenbladet-journalist Lena Lindgren har begÄtt sin fÞrste roman Fotto: Gyldendal forlag Maleri pÄ hÞyre side: John William Waterhouse - Echo and Narcissus (1903)
Ekko. Et essay om algoritmer og begjÊr Lena Lindgren UtgivelsesÄr: 2021 208 sider 1. utgave Gyldendal forlag
BOKANMELDELSER
En antropologisk "hyllest" til smarttelefonen AV ODDGEIR TVEITEN Professor, Universitetet i Agder De som kjenner Thomas Hylland Eriksens forfatterskap, vet at der er det flere hyllehÞyder. Han skriver troverdig og faglig oppdatert som forsker, for de fÄ og ofte pÄ engelsk i tidsskrifter med fagfellevurdering og flere Ärs publiseringstid. Han skriver med smittende formidlingsglede fra sitt sosialantropologiske stÄsted og for et allment publikum. Han gjÞr det med en enkelhet som er besnÊrende, ikke minst fordi han evner Ä ta vare pÄ viktige
nyanser likevel. Og sĂ„ er det slike betraktninger som den du finner i hans bok fra 2021, Appenes Planet, der sammenhenger trekkes om allmenne fenomen og samfunnstrekk med enkel strek og uten nĂždvendigvis Ă„ knytte seg til et fagomrĂ„de eller et felt. Tittelen kan jo ingen ta fra ham, da. Freidig og frekk som den er, og kanskje enda bedre pĂ„ engelsk, henviser den til en â faktisk ganske dramatisk â samfunnsomveltning som
ikke er gammel og heller ikke er noe de fleste vier mange hverdagstanker: Hva skjedde da telefonen ble «smart»? En kan lure pĂ„ hva som er smart med den, for vi bruker den ikke sĂ„ mye til Ă„ ringe med som til alt mulig annet. Mulig er dette det smarte med den, men historien begynner vel egentlig den gang Apples grĂŒnder Steve Jobs stod med en dings i hĂ„nda, en slags iPod som en kunne ringe
Synkron 2:2021 15
BOKANMELDELSER med? HÄndholdt musikk hadde vi ogsÄ med walkmannen lenge fÞr, men iPoden var smart og kul. SÄ kom den i «touch»-variant og ble stadig tynnere, med farger. Mobiltelefonene var ogsÄ blitt stadig mindre, og en kunne litt mer enn Ä ringe med dem. «Connecting people», sa Nokia, men ikke sÄ lenge etter at Apples iPhone ble lansert, gikk Nokia i knestÄende. Historien kan ligge, men Apple gjorde mer enn Ä lansere en ny type telefon. Jobs var i utgangspunktet ikke fan av ideen om en «app store» der en kunne kjÞpe seg tilleggsapplikasjoner, men kanskje var det nettopp den fleksible mÄten Apple iPhone utviklet seg pÄ, med en verden full av app-utviklere, som ble selve innertieren? Google Play fulgte etter. Kopiene kom. Datakraften Þkte. Brukergrensesnittene ble enklere. Og sÄ kom Facebook og andre sosiale medier. Hylland Eriksen gir formularet til sin bok allerede visuelt pÄ forsida, med en jordklode avbildet med en sirkel rundt seg av «apper». Snapchat, Pinterest, Telegram, Google, Skype, eBlog, Redditt, WhatsApp, rss-feeds og hva det nÄ heter. Ja, og: You got mail. Facebook og Twitter er der, nede i hjÞrnet. Vi forstÄr settingen. Hele vÄr virkelighet er forandret, pÄ et par tiÄr. De store stedene og de smÄ samtalene, eller de smÄ stedene og de store samtalene er blitt digitale. Informasjonsflyten akselererer. Appene blir ikke bare flere, men ogsÄ bedre. De integreres med hverandre. Der noen ser en telefon med et univers av applikasjoner, ser andre en betenkelig samfunnsutvikling, men Hylland Eriksen peker allerede pÄ de fÞrste sidene i en annen retning. Det er ikke bekymring som driver fram denne boka, sier han. Det er vitebegjÊr og nysgjerrighet. Med over 50
16 Synkron 2:2021
apper pÄ telefonen sin har han en app for alt. For alt jeg vet, har han ogsÄ en app for bokskriving. Men en telefon, det er det vel ikke? Det spÞrs. Og det er nettopp slikt Hylland Eriksen er god til. Han spÞr, og han svarer «det spÞrs». Noe skjer med oss mennesker nÄr vi fÄr slike dingser mellom hendene og de bare «maker sense». MÄten vi skriver pÄ, endres. MÄten vi snakker pÄ, endres. VÄr fornemmelse av tid endres. VÄr oppmerksomhet og mÄte Ä forholde oss til kunnskap pÄ forandres ogsÄ. SÄ det spÞrs om det er som telefon at smarttelefonen har mest interesse? Eller alt det andre? Hvordan «her» og «der» ikke er som fÞr, eller hvordan etablerte forstÄelser for «det lokale» og «det globale» er i
forandring. Gjennom 16 tekster pÄ noen fÄ sider hver beskriver og fabulerer sosialantropologen. Det gjÞr han ofte langt utenfor sitt eget fag. SÄ skriver han da ogsÄ innledningsvis at det er noe av hensikten Ä ikke se i retning av fag eller «spesialiteter», men snarere fundere over hverdagsliv i en telefonsmart virkelighet. Egentlig ganske klokt sagt.
Bok: Appenes planet
Thomas Hylland Eriksen: Appenes Planet Hvordan smarttelefonen forandret verd Aschehoug, 2021 256 sider
NYTT NEW MEMBERS FOR MEDLEMMENE BOKANMELDELSER
Sosiale medier, i farger, dybde og for almennheten AV ODDGEIR TVEITEN Professor, Universitetet i Agder De fleste har fÄtt med seg at det fins noe som heter Facebook, fÄr vi anta. Enkelte er jo ogsÄ brukere. De fÊrreste slÄr opp i leksikon nÄr de hÞrer ordet Twitter. For hva er et leksikon? Du mener sÄnne bÞker, som stod i ei hylle, flere meter pÄ rad og pÄ norsk, ved siden av bestefars 15 kilo tunge familiebibel? Med illustrasjoner i farger? Den gang en ogsÄ trodde at sannhet var noe en burde bry seg med? Hvis en hadde tid? For lenge siden?
i all verden som gikk av ham da han i 1993 beskrev disse «nye mediene» som sosiale, i The Virtual Community?
I dag googler vi, og vi lever hverdager i og med sosiale medier som pausefisk i krystallbollen. Teknologiselskapene bak de sosiale mediene fÄr stadig mer makt. Vi andre fÄr stadig mindre tid. Og slikt er blant grunnene til at Fagbokforlaget gir ut andre utgave av Aalen og Hoem Iversens mye omtalte bok Sosiale medier.
Slikt skriver Aalen og Hoem Iversen like godt om nÄ som i den fÞrste utgaven. Men det er jo til ettertanke hvor mye som har forandret seg kun pÄ de fÄ Ärene? Og ikke minst er det til ettertanke hvor mye mer vi nÄ vet om algoritmene som styrer, om de store selskapsgigantenes kunnskap om oss alle og om hva slags makt de utÞver. Cambridge Analytica, russisk digitalrulett med demokrati og institusjonell troverdighet? Filterbobler? Utrullingen av globale sosiale medier i det globale SÞr?
Som det stÄr pÄ bakpermen: Forrige utgave kom fÞr Trump og Brexit. FÞr trollfabrikker, Qnon og TikTok. For lenge siden. 2015. Men allerede den gang hadde forfatterne forsket pÄ disse tingene i en del Är. Og den forrige utgaven fikk meget bra kritikker. SpÞrsmÄlene er i en viss forstand de samme i denne oppdaterte utgaven: Blir vi avhengige og deprimerte av sosiale medier? Er de en trussel mot demokratiet? At selskapene har makt, forstÄr vi. Mange av oss fÞlger ogsÄ med pÄ Frances Haugens vitnebeskrivelser av bÄde Facebook og Mark Zuckerberg. Et sted der borte rett nord for San Francisco sitter vel Howard Rheingold pÄ sitt hjemmekontor i Mill Valley og funderer pÄ hva
Ja, hva er det egentlig som er sÄ sosialt med disse mediene? Selv fikk jeg e-post pÄ kontoret mitt i Forskningsparken i Oslo i 1990. à ret etter Berlinmurens fall, .html og www. Hypertext mark-up language og the world wide web Äpnet selvsagt verden opp pÄ helt uante mÄter.
Vi vet en hel del mer, og det diskuteres en hel del mer. Ikke minst derfor har denne boka fremdeles aktualitet og en ny utgave er velkommen. Boka inneholder drÞyt 200 sider fordelt pÄ fire deler. Teknologidelen tar for seg fremveksten av de globale selskapene og setter rammer for den diskusjonen som kommer. Forfatterne tar deretter for seg vÄre digitale hverdagsliv. Det gjÞr de pÄ en nyansert og oppdatert mÄte. Tredje del handler om skalerbar informasjonsflyt, spredning og automatiserte
nyhetsstrÞmmer, kommersialitet og spÞrsmÄl om redaksjonelle samt etiske dimensjoner. Dette leder til den fjerde delen der forfatterne retter blikket mot bredere spÞrsmÄl om samfunn og samfunnsendring. Ida Aalen er medieviter utdannet fra NTNU, og Magnus Hoem Iversen er medieviter fra UiB. Begge er de aktive samfunnsdebattanter, og det merkes. Boka er velskrevet. Forfatterne holder seg til en lett stil, men det er ingen argumenter i denne boka som ikke er godt understÞttet av forskning. Kilder gjengis pÄ en mÄte som ikke forstyrrer lesverdigheten. Oversikten over de aktuelle fagfeltene er overbevisende. En slik anmeldelse som dette blir for kort til Ä belyse de aktuelle problemfeltene eller noen av dem. Oppsummerende kan en si at forfatterne gir et nyansert bilde, men ogsÄ at de stiller seg godt og vel kritiske til utviklingen bak selskapene og sentrale trekk ved samfunnsendringene nevnt ovenfor. Ei lesbar bok, som dessuten er ganske generÞst forsynt med farger og en appellerende layout.
Bok: Sosiale medier
Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen Sosiale medier, 2. utgave Fagbokforlaget, 2021 214 sider
KONFERANSEOMTALE
LÊring i nord 2021 «Store avstander, spredt bosetting, smÄ fagmiljÞer og stort innslag av naturressursbaserte nÊringer gir de nordiske nordomrÄdene sÊrlige utfordringer med Ä tilby befolkningen et bredt og relevant opplÊringstilbud. Hvordan kan nordomrÄdene lykkes i Ä utvikle og utnytte riktig kompetanse for morgendagens nÊrings- og samfunnsliv i nord?» Dette var problemstillingen pÄ konferansen LÊring i nord, som EPALE og NVL i Norge arrangerte i samarbeid med Direktoratet for hÞyere utdanning og kompetanse. Det var fÞrste gang de gikk sammen om et slikt arrangement. En rÞd trÄd gjennom de mange innleggene pÄ konferansen var fleksibel og desentralisert utdanning, arbeidslivsrelevans og bÊrekraft. Timothy Heleniak fra Nordregio, Sveinung Skule fra Direktoratet for hÞyere utdanning og kompetanse og Kaja ReegÄrd fra kompetansebehovsutvalget satte scenen med sine innledende presentasjoner. Mulighetene for fortsatt vekst i nord er mange, men demografiske trender slik som aldrende befolkning og urbanisering gjÞr at tilgangen pÄ tilstrekkelig relevant kompetansepersonell er utfordrende. Dette gjelder for distriktene generelt, men for nordomrÄdene spesielt, fordi avstandene er sÊrlig store og regionen allerede er tynt og spredt befolket. For Ä kunne utlÞse potensialet som ligger i nord er altsÄ kompetanseutvikling en nÞkkel. I tynt og spredt befolkede omrÄder med lange avstander er det helt nÞdvendig med fleksible og
18 Synkron 2:2021
desentraliserte utdannings- og opplÊringstilbud for Ä lykkes med kompetanseutvikling. Stefån Guðnason fra Universitetet i Akureyri, Island viste hvordan de jobber for Ä finne gode lÞsninger med «blended learning» og samarbeider med andre universiteter for Ä kunne tilby spesialiserte utdanninger til den begrensede studentmassen nord pÄ Island. Såmi allaskuvla (Samisk hÞgskole), her representert ved Carl JohnMarcus Kuhmunen, er Nordens eneste urfolksuniversitet og har en viktig rolle i Ä utvikle kunnskap om og for Såpmi. Kuhmunen holdt en flammende presentasjon som snakket til hjertet, og han viste hva urfolksperspektivet betyr for bÊrekraftig nÊrings- og samfunnsliv i nord. Et annet hÞydepunkt var Peter Arbo fra UiT Norges arktiske universitet, som fortalte om ulike modeller for organisering av fleksible og desentraliserte utdanningstilbud, og han foreslo at UiT blir en nasjonal pilot for livslang lÊring. OgsÄ Lena Lindhé og Jerry Engström hadde et spennende innlegg om det svenske prosjektet Nya VÀgar för flexibilitet i högre utbildning, som sÞker Ä sikre tilgang til universitets- og hÞyskoleutdanning i Sverige. Jeg synes arrangÞrene kom godt ut av dette, og hÄper at EPALE og NVL i Norge vil lage flere slike nettbaserte konferanser i nÊr framtid. Jeg Þnsker meg da mer spissede temaer og fÊrre og lengre innlegg.
OMTALE AV LINDA BERG, HK-DIR
LĂRING I NORD 2021 Hva er pepperÂŽn Nordisk konferanse om kompetanse, sysselsetting og bĂŠrekraft i nordomrĂ„dene i Norden Tid og sted Online konferanse 21. oktober 2021 ArrangĂžr NVL og EPALE i Norge i samarbeid med Direktoratet for hĂžyere utdanning og kompetanse Antall deltakere 207 deltakere fra Island, Finland, Sverige, Danmark, FĂŠrĂžyene, GrĂžnland og Norge Beste opplevelse Den store bredden i innslag og at det ble brukt Wonder i stedet for breakout rooms, slik at man ikke ble tvunget til Ă„ snakke med noen. Verste opplevelse Samtidig gjorde de mange, korte innslagene at det hele kunne fĂžles litt hektisk til tider. Publikum kunne gjerne hatt mer mulighet for aktiv deltakelse. Anbefales Ja. Dette er forhĂ„pentligvis starten pĂ„ et fast samarbeid mellom EPALE og NVL i Norge om ulike arrangementer relatert til livslang lĂŠring i Norden.
NYTT NEW MEMBERS FOR MEDLEMMENE SPILL I SKOLEN
Spill som historiefortelling -Vi Ăžnsker at unge skal bli overrasket, og se at spill ikke bare er Fifa, GTA og Fortnite. Det finnes historiefortellende spill de fleste aldri har prĂžvd. De er ikke laget for skolen, men kan med hell kan brukes der, sier seniorrĂ„dgiver JĂžrund HĂžie Skaug i Kulturtanken. INTERVJUET AV EBBA KĂBER SYNKRON MAGASIN
Fra spillet Embracelet som ble brukt i piloten.
JĂžrund HĂžie Skaug driver blant annet prosjektet Spillab sammen med kollega Thomas GrĂžnvoll. -Vi tester av og til spill, men det blir nok i realiteten mest pĂ„ privaten. Imidlertid har Laben pilotert to satsninger pĂ„ bruk av spill i Den kulturelle skolesekken. FĂžrste My child Lebensborn i 2019, og sĂ„ en ny pilotering i 2020. â Jeg tenkte etter den fĂžrste piloten at her mĂ„ vi kunne bruke disse erfaringene og fĂ„ enda mer mĂ„lrettet forankring i skolen, Ă„ gi kunst og kulturopplevelser hvor utdanning og teknologi skal fungere sammen. Det gĂ„r nĂždvendigvis litt utenfor det vanlige tilbudet til DKS, bĂ„de nĂ„r det gjelder varighet og tekniske lĂžsninger. I disse dager legges siste hĂ„nd pĂ„ verket pĂ„ sammendrag og rapport fra piloten i 2020. De to spillene som ble brukt var norske Embracelet pĂ„ ungdomstrinnet og Never Alone pĂ„ mellomtrinnet med prosjektpartner Universitetet i Stavanger. -Vi hadde med norsk spillbransje fordi vi Ăžnsker Ă„ lĂžfte fram
norske spill, utĂžvere, kunstnere og fagfolk. Men vi valgte og et internasjonalt spill. Never Alone er et spill som er utviklet med representanter fra urbefolkningen i Alaska.
Creed: Valhalla, hvor spillere kan utforske vikingtiden i ro og mak, sier HĂžie Skaug.
Kulturtanken og Spilllab er aktuell med Spilltanken 2; en konferanse i samarbeid med SEANSE i HÞgskolen i Volda. De bidrar med fÞrste del, som er internasjonal og pÄ engelsk. Seanse arbeider for at alle barn og unge skal kunne oppleve og uttrykke seg gjennom kunst. Kulturtanken er ansvarlig for del 2, knyttet til DKS og pilotene.
Den kulturelle skolesekken (DKS) DKS-ordningen er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge, og er unik i verdenssammenheng. Kulturtilbudet skal vĂŠre av hĂžy kvalitet, og vise hele bredden av de seks kulturuttrykkene: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.
Konferansen Spilltanken2- er digital, pĂ„ Zoom, 13. januar 2022 -Den legendariske spillskaperen Brenda Romero skal holde presentasjonen «Are games art?» Bekreftet til konferansen er ogsĂ„ den danske forskeren Miguel Sicart, som har skrevet blant annet boken The Ethics of Computer Games and Beyond Choices. Det blir ogsĂ„ en presentasjon av den nye discovery tour i Assassinâs
Kulturtanken er en statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge i skolen.
FAKTA:
SEANSE arrangerer kunstner-opphold, seminar, kunstverksteder og konferanser. De er lokalisert ved HÞgskolen i Volda, og er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet via Norsk kulturrÄd, MÞre og Romsdal Fylke og HÞgskolen i Volda.
Synkron 2:2021 19
FUN MEDLEM
Nye medlemmer hÞsten 2021 Denne hÞsten har Fleksibel utdanning Norge fÄtt flere spennende nye medlemmer fra fagskolesektoren og ogsÄ et studieforbund og en nettskole. Totalt er har vi blitt Ätte medlemmer flere i 2021. Her er de nyeste:
Siden FuN i de senere Är har fÄtt en rekke fagskoler som medlemmer kan vi begynne med Ä si litt om fagskoleutdanningen. Fagskoleutdanning er hÞyere yrkesfaglig utdanning og ligger pÄ nivÄ over videregÄende opplÊring. For Ä komme inn pÄ en fagskole mÄ du ha bestÄtt videregÄende opplÊring, eller ha tilsvarende realkompetanse. Et gjennomfÞrt studium pÄ fagskolen vil gi deg oppdatert faglig kunnskap utviklet i tett samarbeide med bÄde nÊringsliv og kommunal sektor. Utdanningene er praksisnÊre slik at du kan ta i bruk kompetansen uten ytterligere opplÊringstiltak. Fagskolen er aktuell for bÄde deg som Þnsker faglig pÄfyll for Ä kunne fungere best mulig i eksisterende stilling og deg som Þnsker andre typer stillinger innen eget fagfelt.
20 Synkron 2:2021
Fagskolen i Agder Fagskolen i Agder har i dag to campus - en i Kristiansand og en i Grimstad. Skolen har ca 500 studenter og 40 ansatte, og tilbyr en rekke studier som heltid, deltid eller som nettstudium. Fagskolens studietilbud: Tekniske fag Maritime fag Helse- og oppvekstfag Industrifagskolen Skolen fÄr nytt skolebygg som stÄr ferdig i 2022. Fagskolen innlandet
Fagskolen Innlandet holder til pÄ Campus Kallerud ca 1 km fra sentrum pÄ GjÞvik. Skolen har studieretninger innen
teknikk, helse, landbruk og ledelse og er alene om Ä tilby agroteknikerutdanning. Litt om studieforbund Et studieforbund er en ideell organisasjon som har voksenopplÊring som hovedformÄl, og som bestÄr av to eller flere medlemsorganisasjoner. Voksnes lÊring i studieforbundene er som oftest ikke-formell, men enkelte studieforbund har ogsÄ tilbud innen det formelle utdanningssystemet. Det finnes 15 godkjente studieforbund i Norge, og disse har mer enn 470 medlemsorganisasjoner og 40 000 studietiltak for mer enn 500 000 deltakere. 14 godkjente studieforbund, alle unntatt Fremskrittspartiets Studieforbund, er organisert i VoksenopplÊringsforbundet, studieforbundenes
FUN MEDLEM
interesseorganisasjon. Voksnes lÊring i studieforbundene bygger pÄ like muligheter til lÊring for alle, og pÄ demokratiske lÊringsformer i et livslangt lÊringsperspektiv.[trenger referanse] Studieforbundene er sentrale leverandÞrer av kulturrelatert opplÊring og kurs. Estetiske fag og hÄndverksfag utgjorde i 2011 47% av all den godkjente kursvirksomheten.[1] I arbeidslivet stÄr studieforbundene for rundt ti prosent av kursvirksomheten. Det er spesielt stor aktivitet rettet mot primÊrnÊringene. Det er betydelig aktivitet innenfor organisasjonskunnskap og andre emner som kvalifiserer til deltakelse i politikk og organisasjonsliv. Studieforbundene er underlagt lov om voksenopplÊring. Loven forvaltes av Kunnskapsdepartementet.
Studieforbundet Funkis
for eksempel studieforbund, godkjente nettskoler og andre som gir tilbud om videregÄende opplÊring til voksne.
Studieforbundet Funkis ble stiftet i 1994 som en paraplyorganisasjon for organisasjoner, med medlemmer som har funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer - samt deres pÄrÞrende.
Viken fylkeskommunes nettskole Denne helt nye nettskolen er fjerde medlem i FuN i hĂžst. De er heleid av Viken fylkeskommune.
Litt om fylkeskommunale nettskoler Om fylkeskommunens ansvar for videregÄende opplÊring av voksne:
Vi Þnsker alle vÄre nye medlemmer velkommen!
Voksnes rett til videregÄende opplÊring er regulert i opplÊringsloven.Det er fylkeskommunen som har plikt til Ä sÞrge for videregÄende opplÊring for voksne. Fylkeskommunen kan benytte andre for Ä utfÞre voksenopplÊringen,
Se mer om medlemmene og nettverket pÄ www.fleksibelutdanning.no
Synkron 2:2021 21
FUN MEDLEM
Styret i FuN Anne K. Eggen Lervik, leder for strategisk innovasjon og kommunikasjon pÄ Fagskolen i Oslo er ny styreleder i FuN. Lervik har ogsÄ bakgrunn fra Virke, hvor hun arbeidet med arbeidslivspolitikk. Styret 2021/2022 er: Anne Eggen Lervik, Leder Fagskolen Oslo (valgt for 1 Är 2021) Christian Kjekshus, Nestleder Universitetet i Oslo (valgt for 2 Är i 2021)
Geir Hareide Hansen, Medlem Nettskolen i Nordland (Valgt for 2 Ă„r i 2020)
Henning Skau, Studentrepresentant ONF (valgt for 2 Ă„r i 2021)
Tove Kristiansen, Medlem HĂžyskolen Kristiania, Nettstudier (valgt for 2 Ă„r i 2021)
Ă ste Solheim Hagerup, Vara Norsk studentorganisasjon (valgt for 1 Ă„r i 2021)
Stian Eriksen, Medlem VID vitenskapelige hĂžyskole (valgt for 2 Ă„r 2021)
Golara Heydari, Vara Lingu AS (valgt for 1 Ă„r i 2021)
Nytt fra HK-dir: SÞk Nordplus 2022 Nordisk ministerrÄds utdanningsprogram, Nordplus, inviterer nordiske og baltiske institusjoner og organisasjoner som er involvert i utdanning og lÊring til Ä sÞke om stÞtte i sÞknadsrunden for 2022. Dette er femte og siste Är av innevÊrende programperiode for Nordplus 2018-2022. Hvem kan sÞke? ⹠Grunnskole og barnehage ⹠VideregÄende opplÊring, inkludert fag- og yrkesopplÊring ⹠HÞyere yrkesfaglig utdanning
âą HĂžyere utdanning âą Voksnes lĂŠring âą Bedrifter og organisasjoner innenfor frivillig, privat eller offentlig sektor som enten jobber med, eller har sterke interesser innen utdanning
nettverksbygging og mobilitet.
Hva kan du sÞke stÞtte til? Nordplus stÞtter tiltak som styrker og utvikler det nordiske utdanningssamarbeidet og bidrar til Ä skape et felles nordisk og baltisk utdanningsomrÄde. Du kan fÄ stÞtte til samarbeidsprosjekter,
SĂžknadsfristen er tirsdag 1. februar 2022, og det totale tilskuddsbelĂžpet for Nordplus for 2022 er rundt 9,5 millioner euro.
Nordplus har fem programmer for Þkonomisk stÞtte, og her fÞlger en kort beskrivelse av hvert av dem. Du finner utfyllende beskrivelse av hvert program pÄ nettsiden for Nordplus.
Fagskoler, sÞk pÄ nye prosjektmidler her ⹠Utviklingsmidler til hÞyere yrkesfaglig utdanning. ⹠Midler for hÞy kvalitet i hÞyere yrkesfaglig utdanning gjennom bedre lÊring for studentene, Þkt kvalitet i undervisningen og hÞy arbeidslivsrelevans. Det kan sÞkes midler til prosjekter som: ⹠utvikler nye utdanninger i samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv. ⹠gir ansatte kompetanseheving i digitalisering for Ä mÞte behov for omstilling i arbeidslivet
22 Synkron 2:2021
âą bruker digital teknologi for lĂŠring âą engangsinvesterer i utstyr og infrastruktur Kunnskapsdepartementet har fastsatt Retningslinjer for tilskudd til kvalitetsutvikling i hĂžyere yrkesfaglig utdanning. Retningslinjene viser blant annet hvem som er sĂžknadsberettigede, krav til sĂžknadens innhold, generell omtale av hva det kan gis tilskudd til, og krav til rapportering. MĂ„lgruppen for tilskuddsordningen er offentlige og private fagskoler,
dvs. skoler som tilbyr utdanning med godkjenning etter Lov om hĂžyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) av 1. juli 2018. SĂžknadsfrist: 10. januar 2022 innen kl 12:00 Les mer ved Ă„ benyttet QR-kodene.
KONFERANSEKALENDER SE HVA SOM SKJER: KALENDER HĂST 2021 HĂST 2021/VĂ R 2022 SE HVA SOM SKJER
DESEMBER
HĂST 2021/VĂ R 2022
1.-3. desember OEB Collaborative. Transformative. Online Educa Berlin (OEB) is the annual global, cross-sector conference and exhibition on digital learning and training. The event has a unique focus, bringing you to the forefront of developments in learning technology. Since 1995, insights gained at OEB have pointed the way towards the future of learning. www.oeb.global
NOVEMBER
Fleksibel utdanning Norge à rskonferanse FuNKon21 18.november "LÊringsmotivasjon" NB! Ansikt til ansiktskonferanse med nettsesjoner 18.november Gamle museet, Oslo www.fleksibelutdanning.no 23. november NKUL temadag (gratis) "NKUL temadag: Hvorfor VR i klasserommet?" Blandt annet vil Kim Nilsen Aarberg og Terje Pedersen, lÊrere ved hhv. Follese skole pÄ AskÞy og Rothaugen skole i Bergen, med lÊrere og elever vil belyse emnet. 24. november Webinarfestivalen Heldigital nettbasert nasjonal konferanse om lÊring og teknologi.
7. desember UHR konferansen Ă rets UHR-konferanse arrangeres den 7. desember i Oslo. Temaet i Ă„r er langtidsplanen for forskning og hĂžyere utdanning.
24. januar LÊringskonferansen Visste du at frivillige og ideelle organisasjoner arrangerer over 44 000 kurs for nesten 500 000 deltakere hvert Är? Dette bidrar til lÊringsmotivasjon, og gir tilgang til kunnskap for alle. ArrangÞr: VOFO APRIL 26. april SETT-dagene Stockholm 2022 SETT stÄr for Scandinavian Education Technology Transformation och er en Skandinavisk konferanse och messe for moderne och innovativ lÊring. MAI
11. - 13. mai NKUL 2022 NKUL (Nasjonal konferanse JANUAR om bruk av IKT i utdanning og lĂŠring) er Norges 13. januar stĂžrste mĂžteplass for den Spilltanken 2 som har interesse for bruk MĂ„let med Spilltanken av IKT i undervisning. 2 er Ă„ inspirere lĂŠrere, MĂ„lgruppe for konferansen kunstnere, formidlere og er lĂŠrere, skoleledere, spillskapere til Ă„ utvikle, lĂŠrerutdannere tilpasse, og se mulighetene og deltakere fra for dataspill i skolen. utdanningssektoren. Konferansen er Ă„rlig. 19. - 21. januar Bett UK 2022 19.-20. mai Bett er et globalt felleskap EADL konferansen 2022 for utdanningsteknologi. Members conference, Under tredagersbut open for all who are konferansen mĂžter du interested in online and EdTech-aktĂžrer fra hele distance education. verden og blir presentert for nye og inspirerende lĂžsninger innen utdanning.
SE OGSĂ FUNS NETTSIDER -
fleksibelutdanning.no/kalender-se-hva-som-skjer
Synkron 2:2021 23
Robotene kommer, sett over kaffen! Aldri har digitale endringer skjedd raskere. Her i Fleksibel utdanning Norge er vi ikke redde for forandring. Vi ser pĂ„ det som en styrke for Ă„ nĂ„ vĂ„rt felles mĂ„l â best mulig utdanning for alle. âą ABC-Company E-skuvla AS âą Addisco AS âą Akademiet Nettstudier AS âą Chr. Thams fagskole âą cleaning.no âą Cyberbook âą Fagskolen Innlandet âą Fagskolen i Agder âą Fagskolen i Troms âą Fagskolen Oslo âą Fagskolen Tinius Olsen âą Fagskolen Vestfold og Telemark âą Folkeuniversitetet Nettstudier âą Forsvarets hĂžgskole/ADLkontoret âą Globalskolen âą HandelshĂžgskolen ved UiT i Alta âą HandelshĂžyskolen BI âą HĂžgskolen i Innlandet, SELL âą HĂžyskolen Kristiania/ Avd. nett, lĂŠr, og ped.
âą HĂžgskolen i Ăstfold âą Lime Green Digital AS âą Lingu âą Luftfartsskolen (CAE Oslo) âą LĂŠringsnettverket i Arbeid og inkludering. âą Nasjonal kompetansetjenese for aldring og helse âą Nettskolen Finnmark âą Nettskolen i Nordland âą Nettskolen Rogaland âą Nettskolen Troms âą Nettskolen Viken âą Nettundervisning i Vestland fylkeskommune âą NLA HĂžgskolen âą Notodden Ressurssenter. Nettundervisning for Vestfold og Telemark. âą NooA âą Nord universitet
Jobber du med fleksibel utdanning? Bli en del av Norges ledende fagmiljĂž hos oss. www.fleksibelutdanning.no
⹠Nordland fagskole ⹠Norges grÞnne fagskole - Vea ⹠Norsk Nettskole AS ⹠Norsk Yrkes Utdanning As ⹠Norske utdanningssentre ⹠NTNU VIDERE ⹠OPK-Instituttet ⹠OsloMet storbyuniversitetet ⹠Samisk hÞgskole ⹠Sonans AS ⹠Studieforbundet FUNKIS ⹠TISIP ⹠TrÞndelag nettskole v/ByÄsen vgs ⹠Universitetet i Agder ⹠Universitetet i Bergen ⹠Universitetet i Oslo ⹠Universitetet i SÞrÞst-Norge ⹠VID vitenskapelige hÞgskole ⹠Personlige medlemmer