Firbladet 2011-1

t!

r Me

ik adr

bl

Firbladet 2011-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Redaksjon: Dag Hovind Line Ø. Hørlyk Per Madsen Utforming: Dag Hovind Per Madsen (forside og botanisk nøtt) I redaksjonsrådet: Anders Often Jan Wesenberg Stoff til Firbladet sendes til:

Vi planlegger å komme med neste nummer av Firbladet i midten av november. Stoff til bladet vil vi gjerne ha innen 1. oktober.

Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er angitt.

Forsidebilde: Solblom på Mikkelsrud (foto: Line Ø. Hørlyk)

INNHOLD turer er alt gått, men her 4 Vårens er det videre turprogrammet dag feirer 6 Villblomstenes 10-årsjubileum i Norge

8 Svartelista – hva er det? gjenfunnet 9 Dragehodelokalitet i Frogn fra Innlandet 12 Fotoreportasje påsken 2011 funnet på 14 Sommerfuglbusk kaia i Oslo 17 Finn Wischmann til minne med sjeldne planter 18 Slåttemark på Mikkelsrud

19 Noe å ha i tekoppen forekomst av smånesle 20 Stor på liten, guanopåvirket øy i Oslo 23 Firbladets botaniske nøtt – plassen for blink24 Fotosyntese skudd med treffende kommentarer

Redaksjonelt

hjørne Vi har opplevd den varmeste april på 50 år og en ekstra tidlig blomstring. Faktisk har vekstforholdene vært så gunstige at Firbladet også har våknet til liv igjen! Bladet har dessuten fått ny design og farger. Det henger sammen med at bladet i første omgang blir lagt ut på Internett som en PDF-fil, noe som er både miljøvennlig og kostnadsbesparende.

Noen utskrifter vil det likevel bli til alle dem som ikke har e-postadresse, og vi vil også vurdere om det skal gjøres mer ut av bladet. Foreløpig har vi ikke større ambisjoner enn å komme ut to ganger i året. Til det trenger vi lesernes hjelp. Vi i redaksjonen har kanskje ikke tømt alt av skuffer og skap eller brukt opp alle våre ideer, men vi ser gjerne at vi drukner i en haug av innkomne bidrag. Vi ønsker et rikt og mangfoldig blad og kan dele rene blomstergleder, formidle bidrag til lokalflorakunnskapen og gi spalteplass til de forskjelligste former for uttrykk. Turreferater er også en tradisjon som vi gjerne tar opp igjen. Vi skal være et blad for alle ØLAs medlemmer.

Vi skal selvsagt også være talerøret til lokalavdelingens styre og undergrupper og vil videreformidle alt av aktivitet i den grad det klaffer med utgivelsestidspunktet. I skrivende stund er vårekskursjonene allerede unnagjort. En del av dere har sikkert fått med seg noen av disse, men det er mange turer igjen på sommerens program. Dessverre er ikke høstturene klare ennå. Foreningen er sterkt engasjert i arbeidet med å bevare rødlistearter, blant annet på Mikkelsrud, som det sikkert blir mer stoff om senere. Svarteliste og hagerømlinger er et annet tema i tiden. Oppdatert informasjon om aktiviteten i ØLA finnes på Internett (adresse på side 2), med lenker til aktuelle nettsider og et forum hvor alle medlemmer kan legge ut egne turer, bilder, spørsmål med mer. Nettstedet er stedet for aktuell informasjon, mens Firbladet trenger litt tid til å områ seg.

Kos dere med bladet og ha en riktig god sommer alle sammen!

Firbladredaksjonen

Visste du at ...

Firblad Paris quadrifolia tilhører trebladfamilien Trilliaceae.

Turprogrammet Forhåpentligvis har mange hatt glede av vårturene når dette kommer ut, men det er fortsatt turer igjen å glede seg til. Vi har lagt opp turprogrammet med noen heldagsturer på lørdager og søndager, samt faste tirsdagsturer (se nedenfor). I tillegg har vi Villblomstenes dag 19. juni (se side 6) og noen andre arrangementer.

Bortsett fra de forhåndsannonserte turene, har vi alle mulighet for å kringkaste private spontanturer på vårt Botanikkforum (http://www. botaniskforening.net/forum/default. asp). Forumrommet «Ut på tur» er beregnet bl.a. på å søke etter turfølge på turer man selv har lyst til å ta.

Registrer deg som bruker og abonner på epostvarsling, så kan du holde deg orientert. Her vil det kunne komme

5 juni søndag

7 juni tirsdag 4

tilleggsturer på kortere varsel – inventeringer og annet.

Følg også med på NBFs aktivitetskalender (http://www. botaniskforening.no/forum/events. asp), der alle arrangementer legges ut, og der det kan komme til tilleggsarrangementer. Både Botanikkforum og aktivitetskalenderen er lett tilgjengelig øverst til høyre på www. botaniskforening.no.

Høstprogrammet blir klart seinere, men vi vil alt nå meddele at det i år er slått på Mikkelsrud i Aurskog-Høland to dager, helga 13.-14. august. Det er nye eiere på plassen, og ett hus er i ferd med å bli satt i stand, slik at det er kanskje blir mulig å overnatte der. Vertskapet vil dessuten stå for matlaging til oss! jw

Øytur til Gressholmen Båt 93 fra Vippetangen kl. 15.25. Buss nr 60 går fra Jernbanetorget kl. 15.14. I samarbeid med Oslo miljøfestival.

Turleder: Anders Often (tlf 915 48 787).

Tirsdagsturer hver første tirsdag i månedene april, mai, juni, juli, august, september og oktober. Oppmøte: «Den lille kaffibaren» på Nationaltheatret stasjon kl. 16.00 (senest 16.45). Turleder: Anders Often (mobil: 915 48 787).

Firbladet 2011-1

12 juni søndag

5 juli tirsdag

10 juli søndag

2 august tirsdag

Lutdalen i Østmarka Vi ser etter vårerteknapp, krattfiol og andre vårblomster i et av de frodigste områdene i Oslo-delen av Østmarka.

Oppmøte: P-plassen på Østmarksetra kl. 11.00.

Turleder: Jan Wesenberg (tlf 908 88 683).

Tirsdagstur: Se 7. juni angående møtested.

Krattfiol, Østmarka (foto: Dag Hovind)

Blomstringstur til Mikkelsrud Vi har fått høre at flere angrer at de ikke fikk vært med på fototuren til Mikkelsrud i fjor, og gjentar derfor denne i år. Vi håper på å treffe akkurat på storblomstring av solblom, brudespore og kanskje også brunkløver. Oppmøte utenfor Botanisk museum kl. 10.00, og så kjører vi i følge.

Påmelding seinest fredag 8. juli til Jan (tlf 908 88 683), vi trenger å vite antall personer med og uten bil, slik at vi vet at vi har nok sjåfører.

Tirsdagsturer: Se 7. juni angående møtested.

OBS! Tirsdagsturen i september faller på en mandag!

5

4

september mandag

oktober tirsdag

Firbladet 2011-1

Fra en tidligere tirsdagstur (foto: Per Madsen)

5

Villblomstenes dag 10 år i Norge

19. juni!

Søndag 19. juni arrangeres Villblomstenes dag i hele Norge – alle fylkene er representert. Alle turene varer et par timer og vil være i et moderat tempo. empo. De er åpne for alle, og barn er velkomne til å bli med. Turlederne er frivillige og har stor botanisk kunnskap og interesse. sse. Det er 10. gang vi gjennomfører dette fellesnordiske arrangementet ngementet i Norge. I 2010 ble det arrangert 64 turer med 1000 0d deltakere. lt k Her er et knippe av turer som er planlagt i ØLA-området. Flere turer kommer stadig til, så følg med på nettet og i lokalaviser. Se ellers www. villblomstenesdag.no. for å få en komplett oversikt. Det kan også tas kontakt med nasjonal koordinator May Berthelsen (tlf 901 83 761).

På blomstertur i Oslo havn En kartlegging i Oslo havn fra Ormsundkaia til Hjortneskaia i 2010 avslørte en overraskende rik flora med en blanding av strandplanter, vidt utbredt ugras og enkelt eng- og skogarter. Rett øst for Operaen, mellom Vestre Akerselv kai og kjørevei ut til sørspissen av Bjørvikautstikkeren, var det ei svært artsrik blomsterstripe. Oppmøte foran hovedinngangen til Operaen kl. 11.00. Turleder: Anders Often.

Bogerudmyra rundt Oppmøte på P-plassen ved Østensjøvannet (Bølerbekken) kl. 11.00. Turleder: Jan Wesenberg (tlf 908 88 683).

Ekebergskråninga Oppmøte ved barnehagen ved Sportsplassen kl. 18.00. Turleder: Jan Wesenberg (tlf 908 88 683).

Storøykilen naturreservat Vi møtes på P-plassen på Oksenøya ved porten til naturreservatet. Offentlig transport: Buss til Oksenøyveien, ca 20 min. å gå langs Oksenøyveien. Stedet ligger fra Oksenøya mot Fornebu, med bl.a. forekomst av dragehode. Avsluttes med matpakkespising på Lilløyplassen. Turleder: Signe Magnus (tlf 901 19 038).

Svartberg, Romsås Villblomstenes dag markeres med en tur på Svartberg på Romsås, Oslo. Det er åpent, noe bratt og sørvendt berg på granitt med kalkvannssig. Det er muligheter for funn av flere orkideer i dette området. Vi vil også vektlegge nyttevekstperspektivet

6

Firbladet 2011-1

på turen. Møtested: Romsås kirke kl. 12.00. Turen varer til kl. 14.00. Buss og T-bane til Romsås. Da er det 5 min. gange til Romsås kirke. Matpause underveis med servering av te laget av mjødurt. Turledere: Sigurd Engelhart og Gunnar Klevjar.

Turen er et samarbeid med Lillomarka orienteringsklubb og Stovner Hagelag.

Finnerud i Sørkedalen I Sørkedalen i Nordmarka ligger plassen Finnerud. Kulturlandskapet er åpent med artsrike enger og gammel slåtte- og beitemark. Floraen er artsrik grunnet variert berggrunn (innslag av både sure og mer kalkrike lag) og langvarig hevd. På Finnerud finner vi naturtypene naturbeitemark, slåttemark, slåttemyr og kantkratt.

Plassen var opprinnelig en finneboplass. Denne søndagen vil vi guide dere rundt på de vakre engene ved Finnerud og fortelle om husdyrene (som vinterstid bor på Bogstad gård), skjøtselen av kulturlandskapet og alle plantene vi finner. Marken eies og forvaltes av Oslo kommune. Villblomstenes dag på Finnerud er et arrangement i sam-arbeid mellom NHM og Friluftsetaten i Oslo kommune. Kristina Bjureke, botaniker ved NHM, vil fortelle om plantelivet, og Inge Kristoffersen, seksjonsleder for jordbruk og kulturlandskap i Oslo kommune, vil fortelle om skjøtsel, bruk og bevaring av plassen.

Oppmøte: kl. 11.00 på Finnerud. Adkomst: Finnerud ligger mellom Sørkedalen skole og Kobberhaughytta. Det er ikke lov å kjøre hele veien opp til plassen. Biler kan parkeres etter Sørkedalen skole. Buss 41 går fra Røa til Sørkedalen skole. Fra parkeringen er det omtrent 3,5 km langs skogsbilvei opp til Finnerud (veien er godt merket). Det går fint å sykle opp! Det finnes kafé på Finnerud som er åpen denne dagen. Funksjonshemmede/eldre kan kontakte Kristina Bjureke (952 00 804) for organisert skyss fra Sørkedalen skole opp til Finnerud kl. 10.30.

Fjellhamardammen miljøpark, Lørenskog En vandring i miljøparken for å se våre nære planter. Eng, kant, skog og våtmarksvegetasjon, kanskje en sjeldenhet også. Passer for alle – rolig tempo og tørt terreng.

Møtested er Gundersenvika ved Fjellhamar bru kl. 11.00. Offentlig transport: Tog til Fjellhamar stasjon eller buss 864 mot Fjellhamar ring. Turen varer til kl. 13.00.

Turledere: Line Hørlyk (tlf 67 97 30 73), Inger Marie Østbye (tlf 970 07 027) og Per Madsen (tlf 932 11 946).

Den gamle Greveveien, Maridalen Det planlegges en tur fra Maridalen kapell til Sandermosen stasjon.

Firbladet 2011-1

7

Svartelista – hva er det?

Line Ø. Hørlyk Spørsmål som ofte dukker opp til turledere på ekskursjoner som Villblomstenes dag, og ikke minst på NBFs stand på hagemessa, handler om planter som har havnet på svartelista. Vern av rødlistearter kjenner alle til, men hvorfor andre, pene blomster er uønsket og dermed er svartelista, er et stort spørsmål for mange. Noen blir til og med litt irritert når de kjenner igjen slike blomster fra hagen sin og ikke kan se noe galt i det. Men kort fortalt er dette planter som normalt ikke finnes naturlig i norsk natur, og som er innført til Norge som hageplanter, prydplanter eller som blindpassasjerer i ballastjord. De fleste av disse er ingen direkte trussel, men noen av dem sprer seg altfor mye og kveler naturlig vegetasjon. Hagerømlinger blir

de ofte kalt. De tar fullstendig overhånd noen steder. Derfor er det så viktig at alle er med på å hindre videre spredning og å bekjempe disse. I private hager er det selvsagt lov å ha hvilke planter man vil, men hageeier har et ansvar for at disse ikke «kryper under gjerdet» og etablerer seg på utsiden.

Vil du lese mer om dette, så har Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Mattilsynet og Hageselskapet laget en brosjyre som heter Hagerømlinger – Fra prydplanter til svartelistearter som du bl.a. finner på www.fylkesmannen.no under fanen Miljøvern. Her kan du også melde deg på gratis kurs i plantebekjempelse på Hovedøya den 14. juni 2011.

Finner du svartelista planter ute i naturen, så registrer disse i www.artsdatabanken.no.

Her er noen av plantene på svarteliste: Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum og tromsøpalme Heracleum persicum Hagelupin Lupinus polyphyllus Kanadagullris Solidago canadensis Kjempespringfrø Impatiens glandulifera Parkslirekne Fallopia japonica og kjempeslirekne Fallopia sachalinensis Rynkerose Rosa rugosa Platanlønn Acer pseudoplatanus Russekål Bunias orientalis

Rynkerose (foto: Dag Hovind)

8

Firbladet 2011-1

Holmboes dragehodelokalitet p책 Horgen i Ak Frogn gjenoppdaget Jan Wesenberg

Firbladet 2011-1

99

Helt siden starten av prosjektet Lokalflora for Oslo og Akershus i ca 1990 har Jens Holmboes (1927) belegg av dragehode Dracocephalum ruyschiana fra Horgen i Frogn stått på lista over lokaliteter som bør ettersøkes. Rødlistearten, ansvarsarten og nå den prioriterte arten dragehode har bare to kjente funn i Frogn – det andre er på Lågøya, forøvrig også belagt av Holmboe samme år. Horgen er en del av et stort og variert kulturlandskap, og det var nærliggende å anta at lokaliteten måtte være en åkerholme.

I forbindelse med inventeringer på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i kjølvannet av handlingsplanen for dragehode fikk jeg omsider en tungtveiende grunn til å sjekke dette området.

Kart ble lastet ned og alle åkerholmer i området ble studert på flyfoto. I felt styrte jeg straks mot den mest lovende av dem.

Og der, 83 år etter Holmboes besøk, sto en flott dragehodepopulasjon på ca 100 individer (figur 1). En senterkoordinat er: NM 9703,1837.

Da jeg på vei tilbake gikk gjennom gårdstunet, møtte jeg kona på gården, som straks sa: «Jaså, du har vært og sett på den blå?». Det viste seg at hun kjente godt til forekomsten og fulgte med på blomstringen fra år til år.

Men såvidt jeg har klart å bringe på det rene, har ingen nålevende botanikere vært på stedet. Heller ikke under naturtypekartleggingen ser denne lokaliteten Figur 1. Dragehode Dracocephalum ruyschiana på Horgen i Frogn

10

ut til å ha blitt fanget opp. I BioFokusoversikten over naturtypelokaliteter står det om Horgen (figur 2): «Kulturlandskap, Småbiotoper (Åkerholmer) – Verdi C. Lokalitetsbeskrivelse: Åkerholme i intensivt drevet jordbrukslandskap. Tidligere trolig brukt som havnehage. Rik karplanteflora med tørrengpreg. Lokaliteten må undersøkes bedre, men den vurderes foreløpig som lokalt viktig.» (Blindheim og Lønnve 2009). Det kunne vært moro å høre om noen av leserne likevel skulle ha kjent til denne lokaliteten. Og med en stor og vital dragehodepopulasjon må denne naturtypelokaliteten straks opp i kategori A. Firbladet 2011-1

Ugras-vignetten er ment å gi rom for nettopp det, «ugras» som trenger seg fram og slår rot der det åpner seg en mulighet. Av natur er ugraset lite planlagt, og det passer gjerne dårlig inn i omgivelsene.

Ugraset kan selvsagt anta mange former. Her nevnes i fleng, helt uten orden, slik det høver seg: Strøtanker, hjertesukk, dikt og fanteri, sanne historier, klipp fra det store mangfoldet der ute, treffende sitater, egenprodusert filosofi, utblåsninger ... alt helst med en botanisk vinkling. Med andre ord, her er plassen for alle som vil skrive kort og uten noe ambisiøst tema.

Maskeblomstfamilien

Figur 2. Den gjenoppdagete lokaliteten av dragehode Dracocephalum ruyschiana på Horgen i Frogn

Det bølgende kulturlandskapet i Ås, Frogn og Vestby har mange åkerholmer.

Det skulle vel ikke sitte enda en bortgjemt og uoppdaget dragehodelokalitet et eller annet sted her, mon tro?

Litteratur

Selv om maskeblomstfamilien Scrophulariaceae vil få begrenset plass i framtidas norske floraer, prydet den forsiden til en roman av Lars Saabye Christensen om en annen dysfunksjonell familie.

Denne tittelen rommet et umake persongalleri og maskespill, men var forfatteren klar over maskeblomstfamiliens ublide skjebne? Den oppdiktete familien var også nærmest utradert på siste side i boka. Ellers er det lite botanikk å finne utenom dette utsagnet: «Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror.» dh

Blindheim, T. & Lønnve, J. 2009. Statusrapport for naturtyper i Frogn kommune. BioFokus-rapport 2009-27.

Firbladet 2011-1

11

En liten fotoreportasje fra Innlandet p책sken 2011 Dag Hovind

12 12

Firbladet2011-1 2011-1 Firbladet

En tidlig vår og en sein påske var en kombinasjon som la forholdene til rette for litt andre turmuligheter enn vanlig, også i fjellnære strøk. Disse bildene er tatt i nærheten av Fjellsvarden i Etnedal den 23. og 24. april. Torvmyrull Eriophorum vaginatum (over) var allerede i full blomst i 1000 meters høyde, og dette var en sjelden anledning til å se lerkespore Corydalis intermedia i blomst i en sørvendt rasmark (lengst til venstre). Vanligvis er den for lengst avblomstret når vi har skiftet til fjellstøvler, og på den gunstigste plassen hadde noen planter kommet langt nå også (til venstre). Andre arter, som hårfrytle Luzula pilosa og snøsildre Saxifraga nivalis, var på god vei til å springe ut.

Firbladet 2011-1

13

Sommerfuglbusk Buddleja davidii langs Vestre Akerselvkai, Oslo Anders Often

14 14

Firbladet2011-1 2011-1 Firbladet

Slekta Buddleja er ganske stor med rundt regnet 115 arter. Den er vidt utbredt, med ikke naturlig viltvoksende i Europa. Et par-tre arter fra Øst-Asia er mye brukt som prydplanter. De dufter gotterisøtt og har en fenomenal evne til å lokke til seg sommerfugler.

Er det solskinn og blomstring, sitter det ofte 3-4 forskjellige arter av dagsommerfugler på hver busk. Vanligst dyrkede art er sommerfuglbusk B. davidii. Denne arten forviller seg lett der det er litt varmere klima enn hva vi har i Norge. Den regnes som en pestplante i deler av vestlige NordAmerika.

Figur 1. Sommerfuglbusk Buddleia davidii på grøntstripe langs Vestre Akerselvkai (31.8.2010)

Figur 2. Engstripa på Vestre Akerselvkai med Operaen i bakgrunnen (21.6.2010)

Firbladet 2011-1

Sommerfuglbusk er ekstra vital og spredningsvillig på brakkmark og langs elveleier. Den er fortsatt svært sjelden i det meste av Mellom- og Nord-Europa, men skal være blitt ganske vanlig i noen landskap i Storbritannia (Stace 1991).

Den er funnet en del steder i Sør-Sverige (e.g. Tyler m.fl. 2007). Den er ikke nevnt i siste utgave av Lids flora (Lid & Lid 2005). Denne notisen forteller om det som trolig er første funn av arten i Norge – og da i Oslo (figur 1).

Funn Sommerfuglbusk ble funnet i forbindelse med kartlegging av plantelivet i Oslo havn, fra Hjortnes i vest til Ormsundkaia i sørøst, sommeren 2010 (Often & Stabbetorp 2010). Voksestedet er en engstripe på vestsiden av Akerselva, rett før denne renner ut i Oslofjorden (figur 2). Det ble kun funnet ett individ bestående av ett skudd med noen korte sidegreiner, og med én stor klase i toppen. Lengden av

15

skuddet var ca 40 cm. Litt av planten er belagt ved Botanisk museum, Oslo.

Oslo havnevesen kaller området Vestre Akerselvkai (Brovold 1993). Til orientering: Den nye Operaen ligger på det som het Krankaia, mens området rett utenfor, der dagens Sukkerbiten sommerkafé ligger, var Bjørvikautstikkeren.

Den rike engstripa ligger mellom brygge/bryggevei og vei forbi østveggen av Operaen ut til sørspissen av Bjørvikautstikkeren. Blomsterstripa er en langsmal, svakt østvendt restbiotop. Den er 60 m lang og 5 m bred. Sommeren 2010 ble det funnet hele 130 arter av karplanter på denne ene stripa (Often & Stabbetorp 2010; De Zilwa 2011). Et frapperende antall på en slik flekk.

Det store mangfoldet kan skyldes at undergrunnen er tidligere ballastjord som ble omrørt i forbindelse med operabyggingen, og at man først nå – noen år senere – ser resultatet av dette ved at et vell av planter har spirt fra gammel ballastjord, og at flere av disse først i 2010 har blitt store nok til at de var lette å finne.

Kort diskusjon Blomsterstripa på Vestre Akerselvkai var uten sammenligning den artsrikeste flekken i hele Oslo havn – og den skilte seg ganske mye fra andre restbiotoper i havna, slik at man fikk inntrykk av at stedet må ha en spesiell forhistorie som betinger den særegne og rike floraen.

Foruten sommerfuglbusk, var dette en lett blanding av vidt utbredte ugras, noen sjeldne sørlige arter (e.g. melkongslys Verbascum lychnitis), noen skogsarter (e.g. skogsvinerot Stachys sylvatica) og noen typiske ballastplanter (e.g. byvortemelk Euphorbia pepulus). En ballasthypotese er ikke bekreftet.

16

En alternativ forklaring kan være at det er kjørt på jord med mye frø i. En tredje forklaring kan være at det rett og slett er generelt stor frøbank i jorda langs Oslo havn. Det har vært by her i tusen år og tilslept frø kan dermed ha blitt akkumulert over lang tid. Mange arter har svært langlevde frø. Byggingen av Operaen aktiverte en frøbank, og de flerårige artene av disse er lettest å finne nå noen år etter.

Inne i den overbygde gangbroa fra Oslo Sentralbanestasjon til Operaen ser man oversiktsbilder fra første til siste fase av byggingen av Operaen. Det aktuelle området langs Akerselva har tydeligvis vært overraskende lite påvirket, bortsett fra at man ser at området har vært skrapt litt i, og det midlertidig har vært dumpet litt bygningsmateriell på stedet. Dette kan tyde på at flerårige urter som vokste her, ikke ble ødelagt i Operaens byggeperiode.

Litteratur Brovold, O. 1993. Kjenn din havn. Oslo havnevesen, 41 s.

De Zilwa, S.J. 2011. Villblomster ved Operaen: Et stykke bynatur i én akt.

Palmebladet 2011 (1): 8.

Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora.

7. utgåve ved Reidar Elven m.fl. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s.

Often, A. & Stabbetorp, O.E. 2010.

Planter på Oslo havn 2010. NINA Rapport 636: 1-72.

Tyler, T. m.f. (red.). 2007. Floraen i Skåne, Arterna och deras utbredning.

Lund, 779 s.

Stace, C. 1991. New Flora of the British Isles. Cambridge University Press, 1226 s.

Firbladet 2011-1

Finn Wischmann til minne

En epoke i norsk botanikk er slutt: Finn Wischmann døde 8. mai, 92 år gammel.

Ingen har som ham bidratt til kunnskapen om norske planters detaljutbredelse. Han har siden 1932 botanisert i over 300 av landets kommuner, og de 45 000 herbariearkene og 2100 krysslistene han etterlater seg, representerer mer enn 3500 feltdager og over en halv million plantefunn.

Finn var hele sitt yrkesliv knyttet til Botanisk museum ved Universitetet i Oslo, og var i mange viktige år hoveddrivkraften i herbariet der.

Firbladet 2011-1

Finn har preget flere generasjoner biologistudenter. Hans hjelpsomhet og tålmodighet er legendarisk. I artikkelserien «De små detaljer» i tidsskriftet Blyttia øste han av sin erfaring med vanskelige artsgrupper. Finn var forfatter av Norsk fargeflora, og noe av det siste han rakk, var å ta fatt på 6. utgave, et arbeid som vil bli fullført på hans vegne.

Finn var æresmedlem i Norsk Botanisk Forening, med en posisjon i foreningen som ingen annen. Han er den suverent mest aktive turlederen gjennom tidene, og han hadde nær kontakt med de fleste miljøene rundt i landet.

7. november 2003, noen dager etter at han fylte 85 år, ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid for norsk botanikk.

Finn var som feltbiologer flest naturverner på sin hals. Myrgrøfting, flatehugst og «parkifisering» plaget ham inderlig.

Han var et lysende eksempel på feltbiologi som livsstil og lidenskap.

Det ble til slutt noen år uten feltarbeid, men også etter at han fylte 90 var han flere dager i uken på museet og arbeidet.

Og han fortsatte som fast korrekturleser for Blyttia helt til det siste. Den siste korrekturen han utførte får leserne glede av først etter hans død.

Vår dypeste medfølelse med Elin og hans to sønner med familie.

Av venner ved Naturhistorisk museum og i Norsk Botanisk Forening

17

Mikkelsrud – et skattkammer med sjeldne planter Line Ø. Hørlyk Mikkelsrud er en gammel husmannsplass med slåttemark som ligger ved Nordre Mangen i Aurskog. Første skriftlige kilde fra stedet er fra 1703. Plassen var bebodd inntil for noen få år siden av et eldre ektepar, som så lenge de klarte, slo gresset i enga med ljå. Da de falt fra, ble enga stående urørt og faren for gjengroing var stor. Smågran og einstape er blant de største truslene.

Slåttemarken (nedenfor) er nå en av 11 utvalgte slåttemarker i Oslo og Akershus som har fått skjøtselsplan i henhold til handlingsplan for slåttemark.

Lokaliteten har verdien A i Naturbase.

18

Botaniker Kristina Bjureke har stått for en stor utredning i kommunen.

Som på alle andre plasser, har engene blitt brukt både som slåttemark og beitemark tidligere. De er ugjødslete og næringsfattige. Mikkelsrud har Østlandets største bestand av solblom Arnica montana. Andre sjeldne arter som vokser her, er brudespore Gymnadenia conopsea, bakkesøte Gentianella campestris, marinøkkel Botrychium lunaria og brunkløver Trifolium spadiceum (bilde på neste side).

Norsk Botanisk Forening har i noen år nå arrangert slåtteturer hit i august for å ta vare på den vakre enga og for å forhindre gjengroing. Om ikke engene slås, samles

Firbladet 2011-1

I tekoppen

Brunkløver og bakkesøte (foto: Per Madsen)

det gress i feltsjiktet, og det kan ha negativ innvirkning på mange blomsterplanter.

Det er alltid hyggelig å komme til Mikkelsrud, som har en helt spesiell atmosfære. Her hviler skogens ro og det er et vakkert område. Bli med NBF på tur hit søndag 10. juli og se enga i full blomst, og på slåtteturen i helga 13. til 14. august. Da vanker det slåttemat og drikke for alle som stiller opp! Det er nå nye eiere på plassen som fortsatt ønsker engasjementet vårt velkommen, og et av de gamle husene er i ferd med å bli satt i stand.

Har du smakt «White Tea with refined floral notes» fra Lipton? Når du heller kokende vann over en slik tepose i en romslig tekopp, stiger en damp med en sart, forfinet roseduft opp som minner om varme sommerkvelder i en vakker hage. Den må ikke trekke lenge, for da blir den bitter, og den er absolutt best uten sukker eller søtestoffer. En veldig mild te som man både drikker og ånder. Ifølge kinesisk medisin er hvit te generelt veldig bra mot hoste. Noe å tenke på når man blir forkjølet. White Tea får man kjøpt hos bl.a. Ica Maxi. Ønsker man en te med kraftigere rosesmak, finnes China Rose og English Rose, som begge er sort te som fås i spesialforretninger. Sistnevnte må du muligens til England (Whittard) for å få tak i, men de er veldig like. løh

2011 er skogens år Mer enn 30% av jordas overflate er dekket av skog. Skogen er jordas lunger og karbonlager. 80% av verdens plante- og dyrearter lever i skogen. Mer enn 1,6 milliarder mennesker er direkte avhengige av skogen for å overleve. I FNs internasjonale skogår 2011 ønsker man å skape oppmerksomhet rundt skogens mangfoldige betydning. Halvparten av de rødlistede artene i Norge er knyttet til skog, spesielt gammel skog. Les mer om skogens år på www.wwf.no og www.fn.no. løh Firbladet 2011-1

19

Stor forekomst av sm책nesle Urtica urens p책 Kavringen, Oslo Anders Often

20 20

Firbladet2011-1 2011-1 Firbladet

Denne notisen forteller om en stor, trolig spontan forekomst av smånesle Urtica urens bare 1400 m SSV for Oslo rådhus, på øya Kavringen.

Smånesle er rødlistet som sårbar (VU) (Kålås et al. 2010).

Lokalitet Kavringen ligger rett nord for Kavringen fyr, ca. 600 m VNV for Munkebrygga – ferjeanløpet på Hovedøya. Det er kun øyene Killingen og Kaffeskjær ut for Lysaker som ligger lengre inn i Oslofjorden. Innseilingen til Pipervika er rett på vestsiden av øya, og passasjerbåtene til Hovedøya, Lindøya og Nakholmen passerer rett på østsiden. Den lille holmen (60 m lang og 20 m bred) har altså en svært sentral plassering i Oslos indre fjordbasseng. Undergrunnen er noe omdannede kambrium-siluriske bergarter.

Høyeste punkt er 4 m over havet. Øya – inkludert sjøareal rundt, til sammen 16 dekar – ble fredet som naturreservat for sjøfugl i 1968 (Erikstad & Hardeng 1988). Det er ilandstigningsforbud mellom 15. mai og 15. juli. Det er foretatt regelmessige registreringer av hekkende sjøfugl. Meg bekjent er det ingen tidligere botaniske opplysninger fra Kavringen. Det er også ei «Kavringøy» i Nesodden kommune. Den er betraktelig rikere og større, og med fin tørrbakkeflora (Bjureke 2002).

Karplanter Kavringen ble undersøkt 17. juli 2009.

Det ble funnet 10 arter av karplanter (tabell 1). Vegetasjonen var fragmentarisk og sterkt påvirket av guano – delvis Store mengder smånesle på Kavringen.

Oslo rådhus i bakgrunnen.

Firbladet 2011-1

avsvidd. Det var likevel stedvis tette, grønne tepper av smånesle Urtica urens, den klart vanligste arten på Kavringen, og den eneste arten som er rødlistet, og da som nær truet (NT) (Kålås et al. 2010).

Regionalt litt uvanlige arter var tevkarse, hundesennep og fjæresaltgras.

På Kavringen fyr, ca 80 m sør for Kavringen, vokste ingen karplanter.

Tabell 1. Karplanter registrert på Kavringen, Oslo (NM 9631,4160) den 17.07.2009. Arter belagt ved Botanisk museum, Oslo er markert med *. Frekvens: 1– én forekomst. 2 – spredt til vanlig. 3 – dominerende.

Capsella bursa-pastoris Gjetertaske 1 Chenopodium album Meldestokk 2 * Descurainia sophia Hundesennep 1 * Lepidium ruderale Tevkarse 1 * Lepidotheca suaveolens Tunbalderbrå 1 Melilotus albus Hvitsteinkløver 1 * Polygonum aviculare ssp. aviculare Vanlig tungras 2 * Puccinellia maritima Fjæresaltgras 2 * Sedum acre Bitterbergknapp 2 Urtica urens Smånesle 3 *

Diskusjon Man må kunne si at det vokste få arter på Kavringen, selv størrelsen av øya tatt i betraktning. Berggrunnen som består av noe omdannet kalkstein burde være gunstig for et variert planteliv, men trolig gjør den ekstreme guanopåvirkningen at kun de aller mest nitrogentolerante artene kan overleve. Høyeste punkt på øya er kun 4 m o.h. Den lave diversiteten kan forsterkes ved at hele holmen tidvis oversprøytes med saltvann, for selv om Kavringen ligger helt innerst i Oslofjorden, er den eksponert for vind og bølgepåslag fra sør.

Den gode forekomsten av den rødlistede arten smånesle fortjener en 21

kommentar. Så lenge husdyrhold var vanlig på det nedre Østlandet, var også smånesle ganske vanlig. I dag er arten nesten forsvunnet fra jordbrukslandskapet, og det er svært få funn etter ca 1970. Arten har imidlertid fått en ny innkomstvei ved at den i noen grad spres til Norge med import av prydbusker og prydtrær fra ØstEuropa. Derfor er det flest nye funn av arten på planteskoler eller i nærheten av beplantinger av busker og trær (Often et al. 2003).

Jeg tror fuglegjødslede steder langs kysten er småneslens opprinnelige voksested i Norge. Arten er ettårig og tåler godt den ekstreme slitasjen på bakken i fuglekolonier. Den tåler også godt ekstreme nitrogenmengder. Jeg tror spredning fra hekkekoloni til hekkekoloni skjer ved at de små fruktene hekter seg fast til fuglefjær. Det er også lett å tenke seg at den fra fuglekoloniene etter hvert spredde seg inn i jordbrukslandskapet da husdyrhold åpnet opp landskapet og gav nye habitat med ekstrem nitrogenbelastning, rundt fjøs, langs husdyrtråkk, på tun. Smånesle var trolig ganske vanlig i lavlandets jordbrukslandskap så lenge det tradisjonelle husdyrholdet holdt stand, til rundt 1960-70 en gang. Siden har arten blitt sjelden (e.g. Often et al. 2007), og den er nå med rette rødlistet – selv om en så superstygg og brennende plantetass kanskje helst burde settes på den ennå ikke-eksisterende «Norske styggelista».

Det er uansett verdifullt at en stor populasjon av en rødlistet art finnes på ei øy som ligger bare noen hundre meter sør for Oslo rådhus. Det er oppløftende å se at sjeldne planter kan overleve tett innpå store byer; se for øvrig Greig-Smith (1948) for generell biologi for denne lille, ettårige «hissigproppen».

22

Takk til Live Danielsen, Statens naturoppsyn, for båtskyss.

Litteratur Bjureke, K. 2002. Registrering av botanisk mangfold på øyene i Indre Oslofjord, Nesodden og Oslo kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen.

Rapport 1/2002: 1-109 + 9 kart.

Erikstad, L. & Hardeng, G. 1988.

Naturvernområder i Norge. Miljøverndepartementet. Avdeling for naturvern og friluftsliv. Rapport T-713: 1-147.

Greig-Smith, P. 1948. Biological flora of the British Isles. Urtica urens L. Journal of Ecology 36: 351-355.

Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.). 2010.

Norsk rødliste for arter 2010.

Artsdatabanken, Norge.

Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora.

7. utgåve ved Reidar Elven (red.).

Det norske samlaget, 1230 s.

Often, A., Berg, T. & Stabbetorp, O. 2003. Planteskoler er springbrett for nye ugrasarter. Blyttia 61 (1): 37-47.

Often, A., Bruserud, A. & Stabbetorp, O. 2007. Floraen på Nes og Helgøya.

Rødlista karplanter. Nes og Helgøya Lokalhistorisk skrift 2007: 78-100.

Tips til blomsterbukett Hvis du skal lage en fin blomsterbukett til midtsommerbordet eller gi bort til en venn, så plukk bregner og sett disse rundt kanten av buketten som en ramme helt til slutt. Det blir utrolig flott, og bregnene fremhever blomstene i midten. løh Firbladet 2011-1

Firbladet 2011-1

23

B Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese Dette er kanskje et ambisiøst navn på en liten spalte, men tanken er at leserne skal bidra med sine blinkskudd og sette litt tekst til. Det kan bli en fin avslutning på hvert blad, og kanskje en spore til å komme seg ut med kamera?

Det behøver ikke være bilder av sjeldne planter, premiefotografier eller superinteressant, men kanskje en stemning og noen tanker man vil dele med andre. Det er heller ikke nødvendig å brenne inne med fototekniske finesser.

Dette bildet er tatt i Østmarka utenfor Oslo i slutten av den lange tørkeperioden i vår og viser at ikke alt som flammer i skogen er farlig.

Her er det hannblomstene til pors Myrica gale som fanger lyset i ettermiddagssola. dh

Pors (foto: Dag Hovind)