KUNST 05/2010 by Fineart AS

NR 5 2010 ÅRGANG 57 KR 89,-

NoRdeNs støRste oG eldste KuNstmAGAsiN

Charlotte Spetalen – foto under vann

EKSTRA!

RETURUKE 48

les historien om familien sands eventyr i New York! INTERPRESS NORGE AS

Møt Pia Myrvold i Paris! Per HeiMly – SelvPortretter

TEMA: Kunst i det offentlige rom • Design: SWIMS • Kjell Nupens kirkekunst Kunstkurs • Kunstkritikk av Lars Elton • Asle Svarverud på Sundvolden Hotel Skulptør Kjersti Wexelsen Goksøyr • Anish Kapoor • Instruktivt • Designikonet Bohuslän-kunstneren Rudolf Overå • Elling Reitan • Jannik Abel • Anne-Kjersti Hermanrud • Anne Kristine Thorsby

Nå er Galleri D40 blitt enda større! www.d40.no

I Galleri D40 finner du hver dag, hele uken, et bredt utvalg av grafikk utført av landets mest kjente og etablerte kunstnere. I våre utvidede lokaler kan du velge blant hundrevis av innrammede grafiske verker. Vi har alltid det nyeste fra ledende kunstnere. Det du kjøper får du med deg når du går, uten ventetid. Kunst er en populær gave til brudeparet, jubilanten eller andre som fortjener noe ekstra. Er du usikker på hva du skal velge, selger vi gavekort på valgfritt beløp. Har du et bilde uten ramme? Vi gir råd om rammevalg, og kan tilby et stort utvalg spesielle rammer, med kort leveringstid. Vi har kjøpt og solgt grafikk i snart 40 år, og har fått et solid rykte for kvalitet og riktige priser.

Henrik Ibsensgt 90 - Solli Plass - 0255 Oslo Tlf: 22 44 85 86 Fax: 22 55 14 60 Vi har åpent 7 dager i uken: man-fre: 10-17 tors: 10-18 lør: 10-15 søn: 12-16

www.d40.no

Hi³ggZ ad`VaZg d\ WgZYZgZ jikVa\ 6ccZ =VVk^cY

<jcc KdiiZhiVY

@_Zaa EV]g">kZghZc

H^\jgY L^c\Z

6ccZ 8ZX^a^Z G³\ZWZg\

<jccVg H# <jcYZghZc

@cji GdhZ

H^\bjcY Dahk^`

6ccZ @Vig^cZ 9dakZc

=VgVaY @^]aZ

@VVgZ :heda^c ?d]chdc

Hi^\ 6cYgZhZc

6gcZ :`ZaVcY

= `dc 7aZ`Zc

AVhhZ @kZgcZWd

IZg_Z GZhZaa

7_³g\ I]dg]VaahYdii^g

>c\Zg H^iiZg

AjYk^\ :^`VVh

IZg_Z G^hWZg\

8]g^hide]Zg G YajcY

?Vc 7V`Zg

A^k =Z^Zg

I]ZgZhZ CdgikZYi

8Vga CZh_Vg

?Vc 7g²cYZ

BVg^VccZ =Zh`Z

I]Zd IdW^VhhZ

9V\ =da

?Vc =Vgg

C^XdaVjh L^YZgWZg\

I]dghiZ^c G^iijc

9V\Òcc @cjYhZc

?V`dW LZ^YZbVcc

C^`daV^ 7Zg\

Ig^cZ ;dabdZ

:aa^c\ GZ^iVc

?VgaZ GdhhZaVcY

C^cV 9jZ

Ig^cZ A^cY]Z^b

:hZg 6[VXVc

?Zch ?d]VccZhhZc

DYY CZgYgjb

IgdcY ;aVYhZi]

:ga^c\ :c\Zg

?d]VccZ BVg^Z =VchZc"@gdcZ

DaVk 8]g^hide]Zg ?ZchhZc

Ja[ KVaYZ ?ZchZc

:kV =Vgg

?dc 7³Z EVjahZc

EZg ;gdci]

LZcX]Z £nZc

;gVc` 7gjccZg

@V^ ;_Zaa

EZg @aZ^kV

Nc\kZ GZ^YVg KdaY

;gVch L^YZgWZg\

@Vga :g^` =Vgg

E^V BngkdaY

£gcja[ DeYV]a

<VWg^ZaaZ @^ZaaVcY

@_Zaa :g^` @^aa^ DahZc

GZ^YVg 6ja^Z

<gd ;gVVh

@_Zaa CjeZc

Gjc^ AVc\jb

=Zcg^` >WhZch\i .% " Hdaa^ EaVhh " %'** Dhad Ia[/ '' )) -* -+ ;Vm/ '' ** &) +% K^ ]Vg eZci , YV\Zg ^ j`Zc/ bVc"[gZ/ &%"&, idgh/ &%"&- a³g/ &%"&* h³c/ &'"&+

lll#Y)%#cd

INNHOLD Kunstnerintervjuer: Eksklusivt intervju med Per Heimly .....................................................................

Historien om familien Sands eventyr i New York ........................................

Pia Myrvold – forsprang på fremtiden ................................................................ 36 Fotografen Charlotte Spetalen .............................................................................. 44 Kjell Nupens stille rom ................................................................................................. 50 Elling Reitan ...................................................................................................................... 58 Jannik Abel ........................................................................................................................ 62 Skulptør Kjersti Wexelsen Goksøyr ..................................................................... 86 Anne Kristine Thorsby ................................................................................................ 120 Anne-Kjersti Hermanrud ........................................................................................... 124 Rudolf Jon Overå med graﬁkk i gigantformat ............................................. 128

Kunst i det offentlige rom: KORO – preger vårt uterom .................................................................................... 70 Verdens største kunstinstallasjon av Anish Kapoor .................................. 72 She Lies i havnebassenget ved Bjørvika .......................................................... 74 Halden fengsel – fenglsende kunstverk i Halden fengsel ........................ 76 Skulptur – Kunst for barn i Fredrikstad ............................................................. 80

Samtidskunst: Familien i kunsten .......................................................................................................... 66

Kunst på reise: Kitsch Biennalen i Venezia ........................................................................................ 92 Kunstreisetipset: Dublin ............................................................................................. 96

Design / kunsthåndverk: Kalosje-suksessen SWIMS ........................................................................................ 100 Designikonet – plystrekjelen ..................................................................................... 105

Kunsthistorie: Aksel Waldemar Johannessen – et talent eller en amatør? ................. 106 Kvinne fra kunsthistorien: Kitty Kielland ........................................................... 110

Fast / annet: Utdeling av pris på Høstutstillingen ..................................................................... 84 Inspirasjon med Gro Mukta Holter ....................................................................... 90 Kunstdetektiven Philip Mould ................................................................................. 114 Lars Eltons anmeldelser og utstillingsomtaler ............................................. 116 Utvalgt foto: Per Berntsen ........................................................................................ 131 Instruktivt: Hazel Soan ................................................................................................ 132

Det gode liv: Fotografen Asle Svarverud på Sundvolden Hotel ........ 140

– Når man jobber kommersielt, er det som å låne en del av seg ut, med kunst blir det mer som årelating, det er selvpining, egentlig.

Klubbsider .......................................................................................................................... 146

(Per Heimly)

Kursoversikt ....................................................................................................................... 134 Forhandlersider ............................................................................................................... 138

LEDER Kunst for alle?

– Jeg vil røre ved noe inne i sjelen til den personen jeg tar bilder av, for å få frem det udefinerte, at vi alle kommer fra et sted og skal videre til et sted vi ikke vet hvor er til slutt. (Charlotte Spetalen)

122100 36

En debatt som pågår i disse dager, er: Hvem i det offentlige rom lages kunsten for? Som den nye skulpturen i Bjørvika – hvem er det egentlig som bruker uterommet ved havnebassenget utenfor den nye operaen i Oslo; de narkomane, forretningsfolk, turistene eller de besøkende til operaen? Og hvilket uttrykk bør kunsten ha som man smykker ut et fengsel med? Og hvordan vil kunsten bli i det offentlige rom hvis et barn fikk bestemme? Dette har vi forsøkt å belyse i denne utgaven av KUNST. Vi har blant annet sett på den nye kunstutsmykningen i Halden fengsel, med en prislapp på seks millioner kroner, og en barneskulptur i Fredrikstad. Og vi har snakket med KORO – som har en finger med i spillet på det meste av kunsten som smykker våre offentlige rom. Men for å drodle videre på dette temaet: Kan en ikke-religiøs kunstner smykke ut en kirke, er et spørsmål jeg har spurt meg selv. Og hvilke utfordringer møter kunstneren når han/hun skal smykke ut et religiøst rom kontra en offentlig plass? I en kirke er det rom og ro for å betrakte kunst. I et offentlig rom, som for eksempel på en flyplass, haster man gjerne forbi utsmykkingen, og kunsten må konkurrere med utallige andre inntrykk. Eller hva med dem som faktisk ikke ønsker å se kunst ute i det hele tatt? Hvem skal tilfredsstilles? Dette er ikke min kirke og min tolkning av det kristne budskapet. Alle må få legge sitt i det, sa Kjell Nupen om sin siste kirkeutsmykning i Geilo kulturkirke da jeg besøkte Nupen i Kristiansand i sommer. I forrige utgave av KUNST møtte vi en helt annen tilnærming hos kirkeutsmykkeren Terje Grøstad. Han la nettopp vekt på at han, etter fattig evne, prøvde å tolke Bibelens ord og budskap i bilder. Men både Nupen og Grøstad var opptatt av et viktig sakralt element, lyset, og øyeblikket fra mørket til lyset når solen plutselig lyser gjennom glassmosaikkene deres. Og motsatt: overgangen fra lyset til mørket, der rommet igjen blir fargeløst. Begge faser er viktige i den kristne troen, men også i menneskers liv generelt, på tvers av kulturer og religioner. Det blir et symbol på overgangen fra tunge perioder til lysere tider og vice versa. I denne utgaven har vi også fått en eksklusiv avtale med familien Sand, og vi vil ta dere med innenfor familiens nye galleri i New York. Tvillingbrødrene Aune og Vebjørn Sand og billedkunstneren Marianne Aulie har klart det faktisk ingen andre kunstnere har klart før; nemlig å realisere drømmen om å åpne et galleri av de sjeldne i New York. Vi har sett nærmere på kunstnereventyret, og møtt familien på Hvaler. Et annet eksklusivt intervju vi kan presentere, er med fotografen Per Heimly. Her vil vi også rive ned noen myter og gå bak kjendis- og tabloidoverskriftene de fleste kjenner. Vi har også møtt fotografen Charlotte Spetalen på Grefsenkollen restaurant. Igjen er det kunstneren bak kjendismytene vi vil vise. Mange kritikere mener hun har slått gjennom som kunstner på grunn av sin status. Det de færreste glemmer, er at hun også har opparbeidet seg en posisjon i USA med sitt forsidefoto på Shotz Magazine, der borte vet de færreste faktisk hvem Spetalen er. Over there er det kunsten du skaper, som avgjør om du lykkes eller ikke, ikke hvem du er gift med, eller hvem du er. KUNST skal også gi deg øyeblikk fra kunsthistorien, og i de siste årene har det pågått en hissig debatt om Norges ukjente maler, Aksel Waldemar Johannessen. Nasjonalgalleriet har tidligere sagt at bildene hans ikke var noe verdt, og at det bare var å kaste dem. Men det ville ikke kunstsamler og investor Haakon Mehren høre på. I 20 år har han samlet og formidlet kunstnerens malerier. Nå stilles de ut i Europas største museer, og mange mener våre fremste eksperter på norsk kunsthistorie har tatt grundig feil. Kunstkritikeren Lars Elton gir deg Aksel Waldemar Johannessens historie. Da gjenstår det bare for meg å ønske dere en god høst, og samtidig takke for meg i redaktørstolen for denne gang til fordel for et år som mamma. Anne Marit Muri skal overta roret her i KUNST i 2011, og vil allerede i neste nummer gi dere flere nære artikler innen kunst og helse, og mange spennende kunstnerintervjuer. Mette Dybwad d Torstensen T

KUNST utvikler seg kontinuerlig og vi er stolte over, for første gang i historien å presentere denne utgaven med to ulike forsider. Dette er en trend som brer om seg internasjonalt. Du kan se begge forsidene på www. fineart.no.

Velkommen til kunstnerkveld med Per Heimly i vĂĽre lokaler! B]`aROU ]Yb]PS` YZ & ;O`WROZadSWS\ !!> =aZ] Gjennom en samtale vil vi bli kjent med Per Heimly og hans uttrykk gjennom hele hans spennende karriere. PĂĽmelding til kunst@ďŹ neart.no innen 18. oktober.

D3:9=;;3<

20 % RABATT

PÅ DISSE BILDENE I KUNST 5 – FOR KUNSTKLUBBENS MEDLEMMER:

PER HEIMLY SIDE 15

PIA MYRVOLD SIDE 41

CHARLOTTE SPETALEN SIDE 49

KJELL NUPEN SIDE 54

ELLING REITAN SIDE 60

ANNE KRISTIN THORSBY SIDE 123

ANNE-KJERSTI HERMANRUD SIDE 126

RUDOLF JON OVERÅ SIDE 130

PER HEIMLY – Litt vakkert, litt irriterende … en ærlig samtale om foto og selvportretter

– Bildene mine skal være som et nålestikk i øyet, litt vakkert og litt irriterende, forteller Per Heimly (født 1972) som er aktuell med utstillingen Between Demons and Angels, og en fotobok i vente. KUNST har møtt fotografen som mange bare kaller kjendisfotografen, for å heller formidle og skrive om kunstneren Heimly.

Tekst Thale Fastvold / Foto Per Heimly

veldig opptatt av på den tiden. De siste selvportrettene mine er mer merket av livet, mer innadvendte og tragiske. Fra å ville lage et idealistisk bilde, eller en ikonisk statue av meg selv, har uttrykket forandret seg. De senere bildene er på et vis mer menneskelige. – Har du et selvportrett som er ”den sanne Per”, finnes det? – Ja, men det er alle sammen det, smiler han lurt. – Cindy Sherman (født 1954) er en fotokunstner som også jobber mye med selvportrettet, er hun en inspirasjon? – Ja, hun er fantastisk. Men jeg inspireres ikke egentlig av andre fotografer. Jeg ser ikke så mye på annet fotografi nå. Da jeg var ung, var jeg som en bulimiker når det gjaldt å absorbere og ta inn fotografi og annen fotokunst. Jeg slukte alt mulig og spydde det opp igjen med en litt annen farge. Nå må jeg mer beskytte meg selv, for jeg blir opprevet av å se andres bilder, enten fordi det er så jævlig dårlig, eller fordi det er så jævlig bra. Det forstyrrer min konsentrasjon. Jeg trenger egentlig 20 år til på å absorbere alle de inntrykkene jeg allerede har fått gjennom livet. Jeg jobber som en gravskjender av meg selv, egentlig, sier han og humrer. – Kan du utdype det? – Skal du skrive at Per Heimly har et fint og saftig språk nå, eller? avbryter han. – Ja, det er klart jeg skal det, det stemmer jo! – Fotografiet er en opptegnelse på liv og død for meg. Jeg har jobbet intenst med foto både kunstnerisk og kommersielt, men jeg har ikke begynt å stille ut før nå. Jeg har ikke ønsket å vise bildene mine som utstillinger før.

Jeg treffer fotografen Per Heimly en formiddag på Villa Paradiso på Grünerløkka. Han kommer slentrende, sortkledd med et dekadent silkeslips og mørke solbriller, og vi tar en espresso ute i sensommersolen. – Jeg husker første gang jeg møtte deg, det må ha vært på midten av 90-tallet. Da skulle du fotografere min søster og introduserte deg med åpningskommentaren ”Nå har jeg akkurat tatt selvportrett mellom to grisehjerter!” forteller jeg ham. Det er nemlig en noe roligere og mer dempet versjon av fotografen jeg møter i dag. – Jeg må bare bli litt varm i trøya på dette. Jeg gjør ikke så mange intervjuer og har egentlig holdt meg litt for meg selv i de siste årene, forteller han meg. – Noe av det første jeg tenkte på med deg, var selvportrettene, det er en ting du er temmelig opptatt av, ikke sant? – Ja, jeg har jo tatt selvportretter helt siden jeg begynte å ta bilder, fra jeg var 14 år. Mine selvportretter er inspirert av Munchs selvportretter. Når du ser dem, så er de litt sånn stormannsgale. Det ser ut som han har et andektig forhold til å lage bilder av seg selv, som om han vet at det er stor kunst, for eksempel er mange av bildene gjort nedenifra og opp. Jeg har lært mye av ham, men for meg blir selvportrettet som en guillotine, hvert bilde er som å slippe ned øksa, som en henrettelse av en selv. Og så finnes det jo ikke noe mer interessant for mennesker enn å se et bilde av seg selv. Samtidig utgjør selvportrettene en slags dagbok over livet mitt, jeg legger ut små spor av meg selv, slik at jeg kan finne tilbake til det jeg var, for vi mennesker lever i en evig metamorfose. Vi er kontinuerlig i forandring, og en mister seg selv bit for bit, sier han filosoferende. – Man får jo noe nytt også, da? – Ja, men det er ikke sikkert det er like lurt, det du får, vet du, sier han litt vemodig. – Du har en utstilling nå i Hamar og et bokprosjekt som viser bilder fra en tidsperiode som spenner over 20 år, hvordan har selvportrettene forandret seg i løpet av årene? – De har forandret seg med meg. Da jeg var ung, ønsket jeg at de skulle være tåredryppende ærlige. Jeg har for eksempel et selvportrett som heter Selvportrett som stormannsgal kunstner fra 1992, for i sin kunst må man være stormannsgal, alt er jo faktisk mulig, og det var jeg

Debutant som kunstner Heimly hadde sin første separatutstilling, Between Demons and Angels, ved Hole Artcenter i sommer. Den ble forlenget ved Galleri Hamar Sagbruk frem til 27. september. Blant fotografiene var det selvportretter, naturbilder og personportretter. Flere av modellene var av kjente kulturpersoner, og pressen elsket å blåse opp at flere av kjendisvennene til Heimly ble avbildet nakne. – Men du har stilt ut bildene dine ved forskjellige anledninger tidligere, blant annet stilte vi ut bilder sammen på Kunstnernes Hus i 2004, på Bilder Mot Brystkreft-utstillingen, husker jeg. 10

Kunstnerportrettet

– Når man jobber kommersielt, er det som å låne en del av seg ut, med kunst blir det mer som årelating, det er selvpining, egentlig.

– Ja, men den så jeg aldri selv. Jeg har vært med på noen småutstillinger der, og på Henie– Onstad Kunstsenter … litt her og der egentlig, men nå satser jeg mer på det enn før. Kunsten altså, forteller han. Fordi vi er på en italiensk pizzeria, kommer vi inn på Italia og Roma, jeg har bodd der i flere år, forteller jeg ham. – Roma, det er et kjedelig sted, mener Heimly. – Sicilia, derimot, der har jeg vært mye, der skjer det ting! Jeg planlegger å ha en workshop der neste år, Morten Krogvold har hatt flere workshoper der. Jeg ser på Morten som en inspirator, selv om jeg aldri selv har vært på noen av workshop’ene hans. En kunstner må gjøre fadermord, hvis ikke blir man bare en dilettant, og for meg ble det i forhold til Krogvold og hans fotoskole. Han stopper opp litt. – For å lære meg fotoyrket har jeg gått den lengste og tyngste utdannelsen en fotograf kan gå, ved å gjøre det så sinnssykt vanskelig for meg selv hele tiden. Jeg har alltid gjort helt feil ting og tilført meg selv mer lidelse enn jeg hadde behøvd. Jeg er så jævlig sær og egen og har aldri hørt noe særlig på hva andre sier eller gjør. Jeg har holdt på med mine egne ting, og prøvd å holde meg ubesudlet av andres metoder og teknikker. Men, jeg prøver å reise så mye som mulig, det er viktig å oppleve nye steder, forteller Heimly. – Nå har jeg vært mange steder med den nye TV-serien jeg gjør sammen med Ari (Behn, journ. anm.) for NRK, og fått fotografert mye forskjellig. – Nettopp, jeg leste nemlig et annet sted at dere skulle intervjue ”vanlige” mennesker, hva betyr det egentlig? – Nei, vi intervjuer mennesker som lever utenfor det vanlige. Serien er om Ari og meg som reiser rundt og intervjuer helt uvanlige mennesker, egentlig. Jeg tar bilder, men er også foran kamera. – Hvor har dere vært hittil? – Det er hemmelig. Du får se på serien, sier han med en ukarakteristisk knapphet. Jeg spør ham om han holder på med noen andre prosjekter som han kanskje har lov til å fortelle litt mer om. – Kunstprosjekter, mener du da? Kommersielle fotoprosjekter er kun jobb for meg, kunst er noe helt spesielt. Når man jobber kommersielt, er det som å låne en del av seg ut, med kunst blir det mer som årelating, det er selvpining, egentlig, sier han. – Men du liker å drive med det? – Smerte er veien til storhet, og det må jo gjøre litt vondt når knopper brister, vet du, humrer fotografen med en indirekte referanse Karin Boyes kjente diktlinje Ja visst gör det ont när knoppar brister. Han fortsetter: – Jeg har et slags kunststunt i Bergen i midten av oktober, og så skal jeg stille ut i fineArts galleri i høst. Det jeg driver med nå, disse utstillingene, blir som en slags introduksjon,

12 Kunstnerportrettet

punkt hvor jeg ble kvalm av å ta bilder. På en måte måtte jeg ta en ferie fra meg selv. Det å være menneske og leve var nok kunst i seg selv. Men, etter hvert ble det en ganske selvdestruktiv greie, det også. Jeg var litt for mye på rock’ern, kan man si, og det ble en nedadgående spiral, forteller han. – Hva fikk deg til å begynne å ta bilder igjen? – Jeg begynte å ta bilder av nye ting, ting jeg ikke hadde vært så interessert i før. Jeg har vært veldig opptatt av mennesker tidligere, av følelser, seksualitet, desperasjon, sinne og kjærlighet, så å begynne å ta bilder av andre ting, som natur for eksempel, var utfordrende for meg. Det å prøve å beskrive natur på min egen subjektive måte ble et nytt mål. Alle bilder jeg tar, blir på en måte selvportrettter, om det er en sky, vannet eller skogen, så er det en søken etter det perfekte bildet, og det gjenspeiler meg som person. Og fordi jeg har jobbet veldig ekspressivt tidligere, prøver jeg nå å ta mer neddempede bilder, det er også en utfordring, men jeg føler det er den biten jeg har manglet. Det er en naturlig del av det å bli eldre. Vi kommer inn på skjønnhet, og jeg spør ham: – Hva er et vakkert bilde for deg? – Da jeg var 19 år gammel, ble jeg intervjuet i Dagbladet, og sa at jeg hadde funnet definisjonen på hva god kunst var. Det hadde å gjøre med tyngden av et verk. Liv og død må gnisse mot hverandre i et bilde. Det må ha disse to motpolene som stadig beveger seg mot hverandre – det er et vakkert bilde for meg. Det mener jeg fortsatt. – Har du laget et bilde selv som du synes kvalifiserer til denne definisjonen? – Ja, og det er det jeg jobber med i alle bildene mine, egentlig. Jeg jobber som en kurator med mine egne bilder nå. For å bruke en metafor kan man si jeg har vært en storprodusent av vin, og stuet den bort i en kjeller for at den skal modnes. Bildene mine har vært på modning. Jeg ville gi dem ti år eller mer, slik at jeg kunne se dem som en ny og annerledes person enn den jeg var. Nå går jeg gjennom og plukker ut de beste. Jeg ønsker at bildene mine skal være som et nålestikk i øyet, litt vakkert og litt irriterende. Samtidig er jeg fornøyd med det jeg gjør, jeg er en merkelig blanding av veldig misfornøyd og veldig fornøyd med alt jeg gjør, faktisk. Jeg liker godt dette bildet av Jo Strømgren og dette selvportrettet, som er med på utstillingene. Heimly viser meg flere bilder, også noen jeg ikke skal beskrive i KUNST, og som gir et godt glimt av den mer fandenivoldske og ekspressive fortiden. – De minner om en annen fotograf, en italiener, men han jobber mest med frukt, da, bemerker jeg høflig. – Ja, disse er helt forferdelig perverse, jeg måtte jo ta det helt ut, sier han, – jeg gjorde det for å utfordre meg selv. Jeg jobbet med å utviske avstanden mellom betrakteren og bildene. Jeg ville at de skulle svøpe seg som et likklede rundt deg, at bildene skulle angripe deg fysisk. – Vil du det fortsatt? – Ja, på en måte, men jeg har jobbet med andre følelser i den senere tiden. Jeg er for eksempel mer opptatt av melankolien nå. – Det er kanskje vanskeligere å jobbe med litt mer dempede virkemidler? – Nei, det er mye vanskeligere å jobbe med ekspressive bilder enn med sånn mumlekunst, som så mange driver med nå. Man blir lett tatt for en idiot som bare ønsker en provokasjon når man jobber slik som meg. Han setter seg på den ene av de to stolene. – Jeg har falt litt mellom to stoler når det gjelder den kommersielle verden og kunstverdenen. Jeg har egentlig skapt min egen verden. Tidligere har bildene mine vært for kunstneriske for den kommersielle verden, men for kommersielle for kunstverdenen. Nå har mye kunst blitt mer kommersielt, og det kommersielle har blitt mer kunstnerisk. Det er som et tannhjul som har flyttet seg et hakk, og plutselig passer det jeg lager, litt bedre. – Det kan jo også ha noe med at fotografiet har forandret seg, det er mange fotografer som har jobbet med begge deler, ta for eksempel Sara Moon, Helmut Newton og Annie Leibowitz, de har satt en standard for dette. De har krysset over til kunstverdenen, alle sammen, sier jeg.

Black bird

– Da jeg var ung, var jeg som en bulimiker når det gjelder å absorbere og ta inn fotografi og annen fotokunst. Jeg slukte alt mulig og spydde det opp igjen med en litt annen farge.

da det kun er 20 bilder, fra de siste 20 årene. Det skal være som en åpning, med smakebiter av litt av hvert. – Det kommer en bok også, når er den tilgjengelig? – Ikke ennå, men det blir en konseptbok med norske portretter, både søsteren din og svogeren din (Mona Lerche og Sondre Lerche, journ. anm.) er med, forresten, sier han. – Det blir bilder av politikere, kunstnere, forfattere, popstjerner og alt mulig, egentlig. Mye har vært kommersielle jobber, og da ble ofte ikke de beste bildene brukt. Nå kan jeg velge selv, og da blir det kun de beste. Boken kommer i løpet av det neste halvåret, etter jul en gang, forteller han. – Men nå har jeg veldig lyst til å se studioet ditt! sier jeg, og vi avslutter lunsjen.

Balansen mellom liv og fotoyrket Vi går videre, rett rundt hjørnet, og inne i en bakgård ligger Heimlys fotostudio i et gammelt industrilokale. – Det har vært et slakteri før, jeg liker i hvert fall å tro det, forteller han. Han flyttet inn i studioet bare for noen uker siden, får jeg vite. Studioet ligger på gateplan og minner meg om atelierer i Brooklyn. Det er store vinduer som slipper inn dagslys, ute på gårdsplassen står et tre, og lyset som kommer inn gjennom høstbladene, lager forskjellige skyggeformasjoner på gulvet og veggene. På veggene er Heimlys fotografier hasardiøst hengt opp, mest store uinnrammede prints, og lokalet er enkelt innredet med et bord og to sorte stoler. I en annen del av studioet, i et annet rom, foregår det et fotoopptak. – Hvordan har fotografyrket påvirket deg som mann, som menneske? – Det har blitt en fysisk del av meg, jeg har jobbet med at det skal bli like virkelig og fysisk som en kroppsdel. Det er ikke lenger noe skille mellom meg og fotografiet. Jeg kan aldri rømme fra det heller og er dermed dømt på livstid til å ha det inni meg. Fotograferingen har blitt en del av måten jeg kommuniserer på, forklarer han. Jeg spør ham om balansen mellom fotografi og resten av livet: – Det høres jo ut som om du aldri tar fri? – Jeg har faktisk måttet ofre fotograferingen iblant, fordi jeg har blitt lei, mettet av det. Fra jeg var 15–30 år, jobbet jeg intenst. Så kom jeg til et 13

Kunstnerportrettet

– Selvportrettene utgjør en slags dagbok over livet mitt.

Imitation of a pussy

Leaving New York 2000

på Stravinskijs Vårofferet veldig høyt. Jeg sprutet masse vann og kastet melk på ham mens vi hørte på musikken, og bare tok bilder, kadung! Som en henrettelse, jeg ville føle smerten selv mens jeg tok bildene, det ble en slags åndskamp, som endte i et langt, tungt, lydløst skrik fra ham, som jeg fotograferte. Han startet med rustningen på, men endte et helt annet sted. Jeg visste jo ikke hvordan han ville reagere på dette, men etterpå sa han til Monica Herstad: He uses his camera like a gun. Da Stravinskijs siste toner var ferdig, var også fotograferingen slutt. Det var en innkapslet seanse. – Vil du si du jobber med noe viktig, er bildene dine betydningsfulle for samfunnet? – Ja, det gjør jeg, jeg vil at bildene skal være en snarvei til livsinnsikt, det er målet. Jeg vil at de skal by på seg selv, som ei hore på kaia som venter på at marinegastene skal legge til lands, avslutter fotografen.

– Ja, men i Norge skulle det liksom ikke være sånn, heldigvis har Norge også måttet følge etter.

Det digitale fotoet Fotografiet som medium har også forandret seg mye de siste 20 årene, og jeg spør Heimly, som har vært med på hele den digitale revolusjonen, hva han tenker om det. – Jeg liker det fysiske ved det analoge mediet, men det digitale er en revolusjon man ikke kan unngå. Man må bare slenge seg på den. Det digitale har jo også blitt sinnssykt bra nå, og kan hjelpe en med å få gjort ting så mye fortere og bedre. Mye av det jeg gjør nå, er analoge negativer skannet inn og printet digitalt. Mørkeromsarbeid ligner for meg mye på digitalt etterarbeid. Det er slik for meg, forteller han, – at jo mer jeg jobber med foto, jo mer åpner det seg nye muligheter. Med hjelp av det digitale kan jeg kanskje få til at bildene blir helt perfekte, kanskje lage en utstilling som blir helt perfekt. Slik kunne jeg ikke fått til for ti år siden. – Er du en perfeksjonist? – Ja, litt for mye. – Kan du fortelle en historie om en fotosession som berørte deg på en spesiell måte? – Det å ta bilder av mennesker i studio er en iscenesatt situasjon. Man må jobbe veldig hardt for å få frem ekte følelser. Jeg jobber med å smitte modellene med mitt begjær, min lengsel og min lidenskap, for eksempel i den sorte serien. Jeg ville legge beslag på alle sanseinntrykk, for å mane frem det ekte, intense og intime i dem jeg tar bilder av. Jeg bruker musikk, gjerne tung musikk å høre på. Jeg spruter også, nesten spytter på dem, og tar mye på dem, jeg blir ofte veldig fysisk når jeg fotograferer, forteller Heimly meg ærlig, maner frem bildet for meg, og fortsetter: – En veldig sterk fotoopplevelse var da jeg tok bilder av Min Tanaka, en av de største butohdanserne i verden. Han er en gammel mann, en knallhard type, og jeg hadde jobbet i 5–6 år for å få lov til å fotografere ham. Jeg så ham første gang i 1994, da han hadde en forestilling basert på Munchs bilder som het Dance of life. Jeg følte at vi hadde mye til felles. Han jobbet også med det mørke og intense, så jeg viste ham de sorte bildene mine og sa jeg ville fotografere ham. Jeg sa jeg ville lage et monument over ham og hans kunst. I have my monuments in my art, sa han, og takket rett og slett nei. Endelig flere år etter det var han tilbake i Norge, og da fikk jeg gjort en avtale med ham. Han er en knalltøff, gammel og streng mann som ikke sier så mye, så det jeg gjorde da jeg fikk ham i studioet, var å sette

PER HEIMLY • Født 1972 • Norsksamisk kunst-, mote- og reklamefotograf som bor og arbeider i Oslo • Hadde sin første separatutstilling ved Hole Artcenter nå i sommer, Between Demons and Angels, og jobber med et bokprosjekt med samme tittel • Kommer opprinnelig fra Snubba i Evenes i Nordland, men ﬂyttet til Oslo da han var 16 år, tok opp kameraet og erklærte krig mot det rådende billedsynet • Sammen med komponisten Jono El Grande, dikteren Bertrand Besigye, musikeren Alexander Stenerud og smykkedesigneren Owe Egon Grandics, utgjorde han kjernen i kunstnergjengen Den nye vinen • Han er også kjent som en av grunnleggerne av mote- og kunstmagasinet Fjords magasin i 1999, som viste det internasjonale publikummet norsk kultur, kunst og design • De siste prosjektene har blant annet vært fotoseriene Bound to the Ground og Norwegian Dreams • Mange oppfatter Heimlys bilder som provoserende, fordi de ofte viser det vakre i uskjønne, nedverdigende og tabubelagte situasjoner

14 Kunstnerportrettet

Per Heimly UOZZS`WSb Love is Pain â&#x20AC;&#x201C; Selfportrait Foto / 50 ex / 50 x 50 cm Galleripris uten ramme: 10 000,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 9141,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 15 Kunstga lleriet

Dyp, hvit trelist pĂĽ alle bildene

Per Heimly UOZZS`WSb

Jump Foto / 25 ex / 50 x 50 cm

Bastards Foto / 50 ex / 50 x 50 cm

Galleripris uten ramme: 15 000,-

Galleripris uten ramme: 10 000,-

Medlemspris u / m ramme: 12 000,- / 13 141,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 9141,-

Norwegian Dream II Foto / 50 ex / 40 x 60 cm Galleripris uten ramme: 10 000,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 9141,16 Kunstga lleriet

HcV``Zh HcV``Zh

&% gVWVii [dg bZYaZbbZg ^ @JCHI`ajWWZc$VWdccZciZg Vk @JCHI

lll#cdgi]Zgca^\]i^c\#cd

– Ydmykhet for arbeidet vårt pluss alle de som vil eie bildene våre, heier oss frem og er en bekreftelse på at man leverer.

18 Sa nd-eventyret

SAND-EVENTYR

I NEW YORK 19 Sa nd-eventyret

Noen ganger er kjernen i et kunstnerskap så spennende og annerledes at den lyser opp kunsten på en spektakulær måte når du får kjennskap til den. Her får du en unik mulighet, over 18 sider, til å forstå Vebjørn, Aune og Øivind Sand, og hvorfor Marianne Aulie er som en del av familien – og eventyret. Tekst Maren Engelschiøn / Foto Enga Purevjav

hvor vi skal møte foreldrene hans: faren, den anerkjente billedkunstneren Øivind Sand fra Fredrikstad, og moren Kari som er fra en bondeslekt på Jæren. – De lager ikke så myke seter lenger, sier jeg når jeg setter meg inn i bilen. – Nei, er de ikke fantastiske? Jeg kjøpte bilen for 20 000 kroner. Som du ser, går nesten alle pengene vi tjener, tilbake til galleriet; vi bruker svært lite på oss selv, sier Aune mens han holder en hånd på rattet og med den andre bretter opp buksebeina på den slitte joggebuksa. På hodet har han et skjerf, knyttet i bohemsk stil.

Galleri Sand i New York ser ut til å bli en stor suksess for familien Sand og Marianne Aulie. I anledning Mariannes kunstneriske samarbeidsprosjekt med Priestess NYCs designer Cody Ross, strømmet 300–400 mennesker inn dørene til Galleri Sand i New York 14. september og lot seg begeistre. Her var filmstjerner, andre kjendiser, finanstopper, supermodeller, redaktører fra Style.com og andre fashionistas, og selvfølgelig mange vanlige New York-ere og kunstinteresserte mennesker. 200 flasker champagne gikk med. Hva fikk de se? Videoinstallasjonskunstneren og filmskaperen Aune Sand er i Norge for å fortelle meg om det, og vise bildene her i KUNST. Vi skal kjøre Aunes slitne og lett hostende Citroën CX fra Oslo til Hvaler 20

Sa nd-eventyret

Galleri Sand holder til i et verneverdig område i West Village.

Kunstnernes scene Galleri Sand i New York er blitt et kunstverk i seg selv – og kunstnernes store scene. Kunstnertrioen Vebjørn Sand, Aune Sand og Marianne Aulie brukte tre år og 20 millioner kroner på å pusse opp seks gamle leiligheter og et gammelt vaskeri i en medtatt gammel bygård i West Village, indrefileten av Greenwich Village i New York. Dette er lokaler på til sammen 1000 kvadratmeter som de leier for rundt 300 000 kroner i måneden. Oppussingsutgiftene ble finansiert av Vebjørn, som hadde 7 millioner på konto og fikk tre til da han solgte leiligheten sin i Oslo. I tillegg til inntektene av salg av originale malerier selger Sand/Auliepartnerskapet for rundt tre millioner i året til fineArt, og reproduksjo-

ner for fem millioner til Bohus. De får også solide inntekter gjennom samarbeidet med Allkopi; bare de to siste månedene har Allkopi kjøpt kunst av Marianne Aulie for to millioner. Ingen ting blir brukt på fancy biler og lignende. De prioriterer å bruke pengene på det som betyr noe for dem, og det er kunst – og champagne ... – Ydmykhet for arbeidet vårt pluss alle de som vil eie bildene våre, heier oss frem og er en bekreftelse på at man leverer, sier Aune. På spørsmål om hva han synes om at Aune bruker opp alle sparepengene hans på galleriet og champagne, har Vebjørn tidligere sagt til VG og at det ikke spiller noen rolle. Han trenger bare en olabukse og en t-skjorte. 21

Sa nd-eventyret

Det gamle vaskeriet er det som i dag er selve galleriet, det som er åpent for publikum. Galleriet drives av Aunes stesønn, Andrey Sand, som er 22 år gammel. Han er sønn av Aunes ekskone, den ukrainske modellen Tatjana Lissovskaja, som Aune var gift med i to år fra 1996. Gulvet i galleriet er helt unikt. Aune forteller at de fant noen helt spesielle trestokker hos en treforhandler som solgte gammelt trevirke. Stokkene stammet fra et gammelt kinesisk tempel. Tempelet ble planlagt allerede for 700 år siden da grantrær ble plantet i en ås i Kina slik at de fikk en naturlig kurve som gjorde dem godt egnet. Etter 200 år ble trærne hugget og tempelet bygget. På 1970-tallet, etter å ha stått i 500 år, ble tempelet tatt fra hverandre i forbindelse med byggingen av en demning, og trevirket havnet i USA, der det lå og råtnet på en åker i 30 år før nevnte treforhandler tok vare på det. – Vi har tegninger av tempelet, og kjøpte noen av utskjæringene i tillegg til stokkene. Stokkene ble delt til gulvplanker etter at råteskadene var fjernet. Fordi vi var opptatt av å beholde formen på de spesielle festene til stokkene, tok det to måneder å legge gulvet. Det er et mesterverk. Du føler at du går på en annen tid, sier Aune opprømt. Fra galleriet vender et vindu ut mot en bakhage med et rikt fugleliv. Kommer du innom, kan det hende Vebjørn eller Marianne står her og maler – hvis de da ikke maler på taket eller i hvert sitt atelier. Fra hagen kan vi gå opp til Mariannes eller Vebjørns private leiligheter og atelierer. – Hos Vebjørn er det steingulv, ikke fliser. Det er så tungt at vi måtte forsterke kjelleren med jernbjelker for at gulvet skulle tåle den hvite steinen. Vebjørn ville ha hvit stein fordi det symboliserer krystaller i snø og Sydpolen, forteller Aune. I en annen leilighet har de slipt ned og fått frem det originale gulvet fra 1800-tallet. På taket er det en fantastisk takterrasse med panoramautsikt over New York og Empire State Building. Her står Vebjørns skulptur av Leonardo da Vinci-broen.

Aune Sand – hvem er han? Før jeg setter meg inn i den slitne bilen til Aune, har jeg et bilde av ham fra media som den uforutsigbare, frittalende, sexfikserte tvillingbroren til billedkunstneren og prosjektskaperen Vebjørn Sand. Jeg vet at han gikk fire år over meg på Steinerskolen på Grav i Bærum og bodde i en av skolebygningene, at faren var lærer der, og at flere av mine medelever har stusset over at jeg ikke husker noen av historiene som verserte om Aunes stunts på skolen. – Det er en rolle jeg spiller, jeg er skuespiller, sier han om tv-personen Aune, og sammenligner seg med Wesenlund og Tande-P, med tanke på at de brukte seg selv som verktøy. – Jeg har ikke sansen for å gjøre narr av andre; jeg bruker meg selv. – Så hvem er du, egentlig? spør jeg, vel vitende om at han svært ofte ikke svarer på spørsmålene han får fra pressen, men heller begynner å prate om det han ønsker å si. – Dette handler om en barndomsdrøm om å vise seg frem, spille teater, få lov til å opptre på en arena der alle er med og synger med det nebbet de har. Sånn som det var på Steinerskolen. Jeg er fanget av drømmen om å få vise hjertet mitt, tankene, drømmene; å få formidlet en liten flik av hvor unikt livet er, på en måte som får andre til å drømme. Det er når den kommunikasjonen når ut, at vi kan glede andre. Jeg legger merke til at jeg og vi brukes om hverandre, gjerne i samme setning, som om han veksler mellom å være en selvstendig person og en representant for Sand-familien. – Jeg dro til New York for 20 år siden og har siden tjent penger i Norge for å kunne være i New York i noen måneder av gangen. Jeg hadde en drøm om å bli skuespiller og lagde filmen Dis som kom ut i 1995.

Foto: E. C

22 Sa nd-eventyret

Øivind Sand er Vebjørns og Aunes far. Han er aktiv som maler, graﬁker og foredragsholder innen visuell matematikk og geometri. Her er han sammen med Aune ved hjemmet på Hvaler der han har eget atelier.

23 Sa nd-eventyret

stallasjonen Evig din viser en kvinne sett bakfra på en gravplass i Colombia. – Det er som å komme inn i det forrige århundre, sier Aune om bildet. – Min styrke er at jeg kan finne locations som er helt unike. Jeg jobber på gamlemåten og har bare et lite kamera og film i en bag. Kameraet ble designet i 1938 for å brukes i den spanske borgerkrigen. Det er en Arriflex 2c, 35mm, det mest brukte kameraet frem til 1980-tallet. Jeg elsker filmmediet! Aune bygget opp Galleri Sand i Norge. Han har æren for den kreative markedsføringen som, sammen med folkets begeistring, har bidratt til at Vebjørn og Marianne er blant Norges mest kjente og bestselgende kunstnere.

I filmen forholder jeg meg til få mennesker, når lyset går. Min neste film, Dådyr, er ikke ferdig ennå. Den har jeg jobbet med i 10–12 år. Da lavbudsjettfilmen Dis ble relansert i fjor sommer, skrev Gaute Brochmann blant annet følgende i sin anmeldelse for Natt&Dag nr 5: I stedet er det bare å slå fast at dette er et nådeløst ærlig, uskyldsrent og ultimat utleverende verk. Det at pressen i sin tid slaktet filmen, tjener bare til dens ære. Det viser hvor utrolig autonom den er, hvor iherdig den trosset samtiden. Kultfilmen brakte inn 1,6 millioner kroner. Aune var både manusforfatter, filmregissør og en av skuespillerne. Fra filmen Dådyr har Aune laget videoinstallasjoner. Magasinet med samme navn, som kom i én utgave i 2002 i et opplag på 10 000 eksemplarer, viser filmstills fra Dådyr og ble solgt i 15 land. Et av de sterkeste bildene fra videoin-

24 Sa nd-eventyret

– Jeg er fanget av drømmen om å få vise hjertet mitt, tankene, drømmene; å få formidlet en liten flik av hvor unikt livet er, på en måte som får andre til å drømme. Det er når den kommunikasjonen når ut, at vi kan glede andre. (Aune Sand)

Evig din er ett av mange filmstills fra Aunes videoinstallasjon Dådyr. Bildet er fanget av et Arriflex 2c-filmkamera, designet i 1938. Motivet er fra Colombia.

Vebjørn Sand Sammenlignet med tvillingbroren Aune er Vebjørn langt mindre tabloid. Han uttrykker seg helst gjennom sine malerier og trenger ro rundt seg for å gjøre det. Arbeidene hans eies av samlere over hele verden. Med klassisk eleganse forteller verkene hans om en kunstner opptatt av renessansen og barokken, menneskekroppen, mannsidealer, geometri, fabler, eventyr og global oppvarming. Vebjørn har tegnet og malt hele livet, og kunstnerfaren Øivind så tidlig at han hadde de klassiske tegneevnene. Han fikk skolering ved Kunstakademiet i Oslo og i Praha, og hadde rukket å gjøre seg bemerket på kunstscenen da han på 90-tallet fikk et alvorlig terpentinsjokk som gjorde at han i en lengre periode ikke kunne male. Det var da han ble prosjektskaper og hentet inspirasjon fra ekspedisjoner til Sydpolen.

– Trollslottet, oppført ved Frognerseteren i Oslo, ble besøkt av 180 000 mennesker, forteller Aune stolt. Det var en visjon fra Sydpolen, en eventyraktig iskatedral plassert på toppen av Oslo i tre måneder vinteren 1997/98. Et samarbeid med Christian Ringnes gjorde det mulig for Vebjørn å lage Keplerstjernen, monumentet ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Keplerstjernen, eller Fredsstjernen som den også blir kalt, ble reist ved tusenårsskiftet og er basert på prinsipper satt opp av den berømte astronomen Johannes Kepler. Et annet av Norges flotteste prosjekter ble ferdig i 2001: Leonardobroen over E18 i Ås kommune. Designen er basert på en liten skisse tegnet av selveste Leonardo da Vinci, og utviklet av Vebjørn. Siden

25 Sa nd-eventyret

– Hos Vebjørn er det steingulv, ikke fliser. Det er så tungt at vi måtte forsterke kjelleren med jernbjelker for at gulvet skulle tåle den hvite steinen. Vebjørn ville ha hvit stein fordi det symboliserer krystaller i snø og Sydpolen, forteller Aune.

utside, går i ett. Dette er et geometrisk fenomen Vebjørn har brukt i sin kunst. – Leonardo da Vinci og Rafael var veldig opptatt av dette i renessansen, og matematiske måter å tilnærme seg maleriet på – som gjennom det gylne snitt. Dette inspirerer meg og gir meg krefter. Øivind var med på å tegne utkast til Vebjørns Keplerstjerne ved Gardermoen, og i grafikken, pastellene og maleriene i atelieret ser jeg også flere geometriske elementer. Jeg ser også båter, hav og ikoner. – Du tar farge av der du lever, sier han for å forklare båtene og havet, og legger til at ikonene og de geometriske formene handler om hans indre miljø. Han har en genuin interesse for den gamle russiske kulturen med det den inneholder av ikonkunst og kuppelkirker, og er sterkt inspirert av en russisk prest som også gjør seg gjeldende i noen av Vebjørns malerier. Nå kommer Aune og forteller at middagen står klar. Vi går inn i hovedhuset, og jeg hilser på mamma Kari som jeg kjenner igjen fra noen av Vebjørns malerier. Rundt middagsbordet får jeg den ene fantastiske historien etter den andre.

har han laget mindre skulpturer av broen, blant annet den som står på taket av galleriet i New York, og varianter i is. – Han satte opp isbroen på Sydpolen og brukte to uker på å fylle formen. Symbolikken lå i hvorvidt den ville smelte, sier Aune. Isbroen har de siste årene også blitt reist utenfor FN-bygningen i New York, foran kongens torg i København og i Ilussat på Grønland. Da Vebjørn ble frisk etter terpentinsjokket, satte han seg på skolebenken igjen for å videreutvikle seg som maler ved Art Students League i New York.

Øivind Sand Når Aune og jeg ankommer Hvaler, får jeg først hilse på pappa Øivind, som inviterer meg inn i sitt atelier. Han gløder av iver når han viser og forklarer meg alt han er interessert i, og hvordan interessene gjør seg gjeldende i egen kunst. Det er umulig å ikke trekke klare tråder mellom ham og Vebjørn, og Aune. – Min far jobbet med å lage sildetønner, men var dyktig til å tegne. I barndommen var det ikke så mye å gjøre, annet enn å sparke fotball. Vi måtte finne på alt selv, så da jeg kom hjem fra skolen, var det tegning og maling jeg drev med. Det er først og fremst fargene og linjene jeg er opptatt av, sier den anerkjente koloristen. – Du er selvlært som kunstner? – Ja, jeg maler uten ambisjoner, kun for gleden. Det du lærer av, er å gå på kunstutstillinger, lese bøker, være på hugget. Livet er spennende! Etter fem år som klasselærer på Steinerskolen på Grav i Bærum flyttet den opprinnelige fredrikstadmannen med familien til Hvaler, hvor han jobbet 20 år som lærer på Åttekanten skole. Det var den første åpne skolen i Nord-Europa. – Fra jeg var 55 år, har jeg kun jobbet med bilder, geometri og matematikk. Jeg drar rundt på barneskoler og ungdomsskoler med min yngste sønn og holder matematikkforestillinger der vi gir elevene en opplevelse av den synbare, visuelle matematikken. Vi tar den ut av bøkene så den sees i rommet. De siste to årene har vi holdt 150 forestillinger, forteller den spreke 75-åringen. Øivind vender oppmerksomheten min mot et sidebord der det er en rekke geometriske former. Noen er i ståltråd, andre i papp. – Vil du se noe spennende? spør han ivrig. – Eh … ja, svarer jeg. Han tar av lokket på en bøtte med såpevann og senker en geometrisk ståltrådfigur nedi, hvorpå de mest fantastiske geometriske former oppstår, laget av såpeboblevegg. Han viser meg flere eksperimenter samt en kolbe med design basert på Möbius' bånd – der det som er innside og

Lønn etter behov Da Øivind var lærer på Steinerskolen på Grav gård og bodde med kona Kari og deres fem barn i en av skolens bygninger fra 1600-tallet, var skikken slik at han som lærer fikk den lønnen han sa han trengte. Det var midt på 1970-tallet, og Christian Smit i lærerkollegiet hadde ansvaret med å gi lønn. – Jeg husker så godt en gang vi ikke hadde råd til å betale strømregningen, og en elektriker kom for å skru av strømmen. I all hast løp jeg over til lærerværelset og ba Christian Smit om hjelp. Han trakk ut en skuff i kateteret sitt og ga meg en tusenlapp, og så syklet jeg til banken og fikk kvittering på at jeg hadde betalt, og syklet tilbake igjen for å vise den til elektrikeren. Lønn etter behov innebar også at Øivind en dag ikke ante hvordan han skulle få skrapet sammen nok penger til gave da Vebjørn og Aune skulle i barnebursdag til en klassekamerat. – Bernt hadde bursdag, og jeg lette febrilsk etter noe i butikken jeg hadde råd til. Det eneste jeg fant som var billig nok, var to kokosnøtter. Da jeg kom til kassen, ba jeg om å få dem pakket inn, og så satte vi på en liten merkelapp på hver. Jeg glemmer aldri da guttene gikk, pyntet og fine, i bursdag med hver sin innpakkede kokosnøtt under armen – men det gikk jo bra! sier Øivind, halvkvalt av latter. – Det gikk ikke helt bra, kommenterer Aune lettere sarkastisk og utdyper: 26

Sa nd-eventyret

Marianne Aulie og VebjĂ¸rn Sand er to av Norges bestselgende kunstnere. 27 Sa nd-eventyret

West Village regnes som et av de hippeste strøkene i New York. Klesdesigneren Cody Ross bor like ved Galleri Sand og spurte om han kunne samarbeide med Marianne. Svaret ble ja, og resultatet ble et spennende kunst-møter-fashion-event.

– Bernt syntes ikke det var spesielt gøy å åpne en gave han håpet var et modellfly, og så var det en kokosnøtt! Da neste gave var helt lik den forrige, er det ikke vanskelig å forestille seg at han ble litt skuffet. Latteren sitter løst. Kari har laget hjemmelaget pizza, og stemningen er munter og avslappet, selv om Aune må ut et par ganger og ta noen telefoner og bli telefonintervjuet av P4. – Jeg har fått lov til å si MUS på direkten, sier Aune og gliser. – Hva synes dere om den rollen han spiller i media? spør jeg og lar blikket gli fra Kari til Øivind. – De følger ikke så mye med på sånt, skyter Aune inn og forsvinner inn på gutterommet for å slenge fra seg noen utfordrende kommentarer på lufta. – Han har alltid vært full av spillopper, sier Kari og smiler det mest hjertevarme og ekte smilet du kan tenke deg, og legger til at de er blitt vant til at Aune er som han er. – Da Aune var barn, balanserte han på mønet oppå taket, og det har han på en måte aldri sluttet med, sier hun.

– Oppdragelse, det kan du bare glemme når du har mange barn, men atmosfæren i hjemmet; at den er som en god varme på peisen slik at barna føler absolutt trygghet, det er viktig, sier Øivind. Den erfarne læreren presiserer at denne tryggheten blant annet innebar at de fem barna alltid visste hvor grensene gikk. Når Aune kommer tilbake, innrømmer han at det var mye han ikke var flink til på skolen. Det han var flinkest til, var å beskytte de som ble mobbet, og å være kreativ. Skuespill var gøy! – Jeg kom og gikk litt sånn som jeg ville på skolen, så jeg har noen hull der. Jeg er for eksempel ikke så god i rettskrivning. – Men du kunne lært deg god rettskrivning på en uke, hvis du ville, sier Øivind. – Ja. Det er lettere å velge bort utdannelse fordi man ikke vil, enn fordi man ikke kan, repliserer Aune og legger til at han tror han ville hatt det forferdelig på en vanlig skole.

28 Sa nd-eventyret

Etter terpentinsjokket er Vebjørn forsiktig med løsemidler. Han begynner malerprosessen med akrylmaling og går over til oljemaling mot slutten.

– Det burde ikke være én taper i norsk skole, sier den tidligere steinerskolelæreren som i sin lærerkarriere jobbet for at alle elevene skulle føle seg like mye verdt som mennesker, uavhengig av hvor evnene deres lå.

– Det er egentlig ikke klovner, men gode vesener. Mariannes malerprosjekt er å vise de utstøttes triumf og optimistenes seiersdans. Det handler om alle i samfunnet som er annerledes – de som ofte har de fineste sjelene. I samarbeid med klesdesigneren Cody Ross, som har et stort og viktig nettverk i New York, har Marianne fått en pangstart i metropolen. Cody Ross er kjent for sin noe provoserende design. – Nå er hun blitt invitert til Paris av skodesigneren Raphael Young. Han regnes som nummer én i verden og vil ha ett av Mariannes store malerier til åpningen av sin butikk, forteller Aune oppglødd. – Hva er det viktigste du har lært hjemme, Aune? – Gleden over andres fremgang, gleden over å bidra og å arbeide hele tiden, sier han og tar en liten pause før han legger til: – … og ha frihet til å være annerledes.

Marianne Aulie I bilen på vei hjem forteller Aune at Marianne ble en del av Sand-familien etter at hun bidro i filmen Dis. – Da var hun 19 år, og vi var kjærester i et år. Jeg spurte henne hva hun hadde lyst til å bli, og hun sa sminkør. Så spurte jeg henne hva hun hadde lyst til å bli når hun lå med lukkede øyne og hodet på puten, og hun sa kunstner. Vi har samarbeidet siden. – Hvorfor maler hun så mange klovner? spør jeg nysgjerrig.

29 Sa nd-eventyret

30 Sa nd-eventyret

Når du kommer inn inngangsdøren til Galleri Sand, tråkker du på gulv laget av tømmeret fra et eldgammelt kinesisk tempel. Flere av Vebjørns malerier trekker deg også langt tilbake i tid og skaper en særegen atmosfære.

Det hvite steingulvet symboliserer krystaller i snø på Sydpolen og er noe Vebjørn hadde veldig lyst på ...

Her står du på gulv fra 1800-tallet og ser isen smelte og sola brenne i Vebjørns malerier. Her står også en av Vebjørns skulpturer av Leonardo da Vinci-broen.

31 Sa nd-eventyret

32 Sa nd-eventyret

AUNE SAND - Født 1966 i Bærum, er videoinstallasjonskunstner og filmskaper. Han ble kjent med filmen Dis fra 1995 som var svært kontroversiell. Da filmen ble relansert i 2009, fikk den strålende kritikk fra Natt&Dag. Aune har laget videoinstallasjoner og filmstills fra filmen Dådyr, men selve filmen er ikke ferdig ennå. Han startet Galleri Sand i Norge sammen med Marianne Aulie.

– Nesten alle pengene vi tjener går tilbake til galleriet; vi bruker svært lite på oss selv.

VEBJØRN SAND - Født 1966 i Bærum, er en av Norges mest kjente malere og prosjektskapere. Etter å ha vært elev under Walther Aas og Rolf Schønfeldt, ble han utdannet ved Statens Kunstakademi, kunstakademiet i Praha og Art Students League i New York. Han har deltatt på viktige utstillinger i inn- og utland, og er spesielt kjent for sine klassisk-figurative malerier og prosjektene Trollstottet, Keplerstjernen og Leonardo da Vinci-broen. ØIVIND SAND - Født 1935 i Fredrikstad, er selvlært som kunstner og uttrykker seg innen maleri, grafikk og pastell. Han har en rekke utstillinger bak seg og er blitt anerkjent for sine fiskermotiver fra Hvaler, ikoner og geometriske former.

Fra galleriet er det bare noen minutter ned til Hudson River.

Takterrassen er prikken over i-en i boligkomplekset. Sammen med Vebjørns skulptur av Leonardo da Vinci-broen kan du skue ut over New York.

MARIANNE AULIE - Født 1971 i Lørenskog, er maler og performance-kunstner. Hun er en av Norges mest kjente kunstnere. Som maler er hun spesielt kjent for sine ekspressive portretter av gode vesener. Hovedtemaene hennes er Optimistenes seiersdans og De utstøttes triumf.

33 Sa nd-eventyret

Marianne Aulie og

Cody Ross Kunst- og fashionshowet CLOWNS, CHAOS & ORDER i Galleri Sand i New York 14. september var et samarbeid mellom Marianne Aulie og designeren Cody Ross, i anledning NYC Fashion Week. I tillegg til Marianne Aulies malerier, viste de sin kolleksjon med 12 kjoler og unisexplagg. Alle plaggene er laget i silke- og bomullsstoffer med silketrykk fra Marianne Aulies malerier. I 2007 lanserte Cody Ross klesmerket Priestess NYC, som n책 er representert over store deler av verden. Marianne Aulie og Cody Ross planlegger neste show i Shanghai 2011.

Edward Nashen, Brittany Ross, Suzy Malik

Ludlow Leslie, Lana og Anna

Christopher Trela i midten Shane Gambill og Devani Weaver

Pino Pavese og Evren Catlin

Andrey Sand, Ida Buer, Helle Platou, Steven Shamoon

Adriana Beer

Cody Ross, Enga Purevjav, Raphael Young

Josh Hartnett og Sophia Lie

Lexi Bowes og Maria Christina Fiamma

Sarah Fones DJ Sharri og Chay Jones

Cody Ross, Nouriel Roubini

Pernilla, Oscar og Petter FĂ¸rde Christopher Koulouris

Amber Mitchell, Alexandra Wynne

PIA MYRVOLD – kunstner med forsprang på fremtiden

36 Sa m lerobjektet

3D Max skisse over Pia Myrvolds planlagte videoinstallasjon til Biennalen i Venezia 2011.

Pia Myrvold (født 1960), med base i Paris, har Venezia-biennalen 2011 som mål, i samarbeid med Stenersenmuseet i Oslo, der hun stiller ut i 2012, med monumentale videoverk som ingen hittil har sett maken til.

nærheten blir det mindre spontane reiser og aktiviteter. Som sagt, alt må planlegges og organiseres. Da går det meste, sier Pia med et smil. – Heldigvis har vi bestemor i Stavanger som gladelig tar imot i sommerferien, og av og til kommer hun også hit når det er påkrevet. Nå som Isa har begynt på skolen, er det mange aktiviteter å følge med på og ikke bare å ta henne med på reiser. Så i oktober, når jeg skal være med på Samtidskunstmessen Berliner Liste, kommer Bestemor hit til oss.

Tekst Toril S. Kojan / Foto Jacques Denarnaud

– Jeg elsker ting som kommer innimellom – ting som faller mellom to stoler, eller bygger bro over avstander. Det gjør at kantene kan møtes på steder der det er mulig å kommunisere. Det er i grensesnittenes verden at våre liv foregår og kan utvikle seg, sier Pia Myrvold i innledningen til sin bok Interfaces, som kom ut i slutten av 2007. Det er fortsatt dette som bringer henne videre i kunsten, det er imellom ting at det spennende skjer, hevder hun. KUNST er på besøk i hennes hjem og atelier i sentrum av Paris, i 10. arrondissement. En helt spesiell bolig over flere etasjer og med store arbeidsrom sentralt i bygningen. Fra gaten virker det som en unnselig inngang til et lagerlokale, men når man kommer inn, ser man raskt at her skjer det saker og ting. På grunnplanet har Pia maleverksted, spisestue, soverom, oppholdsrom og kjøkken. Det er svært høyt under taket, og et stykke opp på veggen er det en slags mesanin rundt, hvor hun arbeider med sine tekniske dataprosjekter, der er flere soverom og toaletter. Her har også datteren Isa, (7) sitt rom, og det ser akkurat ut som andre barns rom. Fullt av fargerike leker og klær. Veggene i boligen er hvite og egner seg ypperlig for visning av Pia Myrvolds kunstverk. De er også egnet for visning av videoproduksjonene hennes. I underetasjen er det lagerplass for malerier og annet. Pia Myrvold er alenemor for Isa. – Hvordan takler du å være både kunstner og alenemor? – Det er bare å organisere seg. Mange har sagt at når en kvinnelig kunstner får barn, må hun gi opp kunsten. For meg var det tvert imot. Det var som om noe løsnet for meg, jeg fikk gjort en masse, fikk mange ideer til nye prosjekter, ble mer strukturert og produktiv. Men det er klart at jeg også må gi avkall på noe. Uten den andre forelderen og besteforeldre i

Kunstnerens bakgrunn Pia Myrvold er født i 1960 i Stavanger og vokste opp i en kreativ familie. Mor Lillan laget utstillinger på Stavanger Museum, senere Arkeologisk Museum. Faren Jan jobbet med utvikling av teknologi i oljeindustrien. Begge brødrene ble musikere; den ene broren, Lasse, døde altfor tidlig i 2006. Han var en av forgrunnsfigurene i gruppa De Aller Værste. Hjemmet var smykket med ekspresjonistisk kunst som tidlig satte sitt preg på Pia. – Stavanger var på den tiden en ”booming town” på grunn av oljeeventyret. Det kunne virke som alt var mulig. Det var et internasjonalt miljø med mange amerikanere og voksende økonomi. – Fortell om hvordan det hele startet? – Det startet for alvor for meg som AFS-utvekslingsstudent da jeg var 17 år. Jeg kom til Santa Cruz i California og gikk i en klasse ledet av professor Charles Walters, som virkelig lærte oss at foruten å strekke og preparere lerretet var det meste opp til oss selv. Det var et spennende år med mange inntrykk, og det fikk stor betydning for min videre karriere. Pia Myrvold ble veldig oppslukt av malingen og ønsket ikke at noen eller noe skulle avspore inspirasjonen og skapertrangen hennes. Så hun ba professoren om å få slippe å lese kunsthistorien. Men upåvirket ble hun likevel ikke, i og med at hun var på flere studieturer til museer og samlin37

Sa m lerobjektet

– Da jeg bestemte meg for at det var kunstner jeg ville bli og forbli resten av livet, lovte jeg meg selv to ting. – Og det var? – Å stå opp når jeg vil, og å gjøre bare det jeg vil. På den måten er jeg alltid uthvilt og veldig produktiv. Det er tydelig at hun liker det hun gjør. Arbeidet er spennende og utviklende og bringer henne langt inn i fremtiden. Når hun ikke arbeider med maleri og grafikk, er det datamaskinen som er verktøyet. I prosjektene kan hun i perioder jobbe med flere skjermer av gangen, og ofte leier hun inn assistenter for å få til det hun jobber med. Hun bruker et 3D Maxprogram som gjør at hun kan jobbe tredimensjonalt på skjermen og skape former og mønstre som hun så integrerer i verkene. – Hva er den røde tråden i arbeidet ditt? – Det er mellomrommene, brukergrensesnittet som stadig flytter seg. – Hva er kreativitet for deg? – Det er å følge intuisjonene og instinktene. Som om jeg var et barn på vei til sandkassen, jeg synger kanskje, og på vei til husken både danser og synger jeg og klatrer i klatrestativet. Fantasien har ingen grenser, og i en læreprosess prøver jeg å jobbe med alle sider av meg selv for å finne ut i hvilken retning og hvor langt jeg kan utvikle meg. Det å arbeide på en mengde områder gjør meg bedre på hvert enkelt av dem, og da kan jeg strekke meg etter større utfordringer og vanskeligere oppgaver og bli bedre og bedre som kunstner. Pia Myrvold forteller at det er vanskelig å bli akseptert som tverrfaglig kunstner. Mange institusjoner klarer ikke å forholde seg til flere uttrykksformer på en gang i samme utstilling/prosjekt. Ett eksempel er da hun i 2007 ble invitert til å vise utstillingen Interfaces i DogA, Norsk Senter for Design og Arkitektur i Oslo. Myrvold ønsket å vise alle sine uttrykk, i en strategi som viste det hun kalte designen av interfacen (grensesnittet), men der møtte hun motstand mot alt som kunne kalles ”kunst”. Så de sensurerte bort kunsten, uten å forstå at de sensurerte bort grunnen til at designen var laget. Og de er ikke de eneste som ikke har akseptert hennes tverrfaglighet. – All denne kjempingen for nye forståelsesbegreper har bidratt til at jeg har skapt begrepet og ikonet MYworLD. Hun ler. – Allerede da jeg var i New York, kalte de meg Pia Myworld. For meg er tverrfagligheten viktig og det eneste området kunsten kan utvikle seg i. Jeg har skapt MYworLD, fordi jeg er lei av å måtte forsvare den hybride naturen av prosjektene. De som ikke liker eller forstår, eller prøver å opprettholde et kunnskapsmonopol, behøver ikke komme inn i MYworLD.

ger for moderne kunst. Blant annet til Washington D.C., Chicago, San Francisco og Baltimore. Noen av kunstnerne som gjorde inntrykk på henne, var Alexandrer Calder, Mark Rothko, Jackson Pollock og Willem de Koonig. Og spesielt samlingen av tyskamerikanske Hans Hofmann på Berkeley og hans abstrakte ekspresjonistiske malerier. Hans maleteknikk var i pastose lag, noe som inspirerte den unge Pia. Fargene var også sterke, og måten han plasserte dem på lerretet, fikk en spesiell effekt som kalles ”push-pull”, det vil si at det ble skapt dybde i billedflaten ved hjelp av fargenes påvirkning på hverandre. Da Pia Myrvold kom tilbake, gikk hun helt opp i kunstnerrollen. Tid til akademisk utdannelse hadde hun ikke. Hun valgte å stole på seg selv og sin egen dømmekraft. Hun deltok allerede i tenårene i subkulturer som hippibevegelsen og punk. Hun ville skape kunst. Og det klarte hun. Som 20-åring i 1980 kom hun inn på Vestlandsutstillingen. Pia startet gruppa Art Attack, og sammen med den amerikanske kunstneren Randy Naylor deltok hun i eksperimentelle kunstprosjekter, performance, videoprosjekter og multimediashow. I 1983 hadde hun sin første separatutstilling i Haugesund Billedgalleri og ble innkjøpt av galleriet og ble medlem av Norske Billedkunstnere.

Aktiv periode I denne perioden er hun spesielt aktiv med utstillinger mange steder i landet og i utlandet, hun kommer inn på Høstutstillingen i 1982 og deltar flere ganger på Vestlandsutstillingen. I 1986 starter hun galleriet Art Attack, stadig i Stavanger, og initierer og kuraterer Sola International Art Festival på Sola Strand. Hun inviterer flere kjente norske og internasjonale kunstnere. Art Attack ”feier over landet” i denne perioden, og en rekke særpregede kunstprosjekter ser dagens lys. Smaken på Paris får hun når hun i 1991 får et stipend fra Ingrid Langaards stiftelse, et av de mest betydningsfulle kunstnerstipendene i Norge, og hun får arbeide i et atelier på Cité Internationale des Arts. Som et resultat av dette oppholdet blir hun invitert til å lage en installasjon til Parc de Villette. Installasjonen ble gjennomført i 1992 i samarbeid med Randy Naylor. I kjølvannet av utstillingen i Parc de la Villette lager hun 12 plagg av opprevet og vasket lerret, som hun viser til avantgardebutikker i Paris, som solgte Margiela, Demeulemeester og de japanske dekonstruvistene. Denne kolleksjonen fører henne rett til 5th Avenue i New York med utstilling og påfølgende presseoppslag i New York Times, Elle og Vogue. Like etter følger invitasjon fra det franske motesyndikatet om å ha egen visning på den prestisjetunge offisielle kalenderen, som rommer de 100 beste designere i verden. – Da jeg aksepterte tilbudet, gjorde jeg det fordi jeg så en mulighet til å skape meg en plattform å arbeide fra, der ideene mine kunne nå millioner av mennesker på kort tid. Jeg var sterkt preget av kunstens sosiale ansvar, opptatt av hvordan tverrfaglighet og kunstneriske ideer kunne forplantes ut til folket og ikke til kun en lukket elite. Alle prosjektene jeg laget i perioden fra 1994 til 2002, var tverrfaglige kunstprosjekter, der klærne var en del av flere overflater som video, maleri, tekst, musikk, ny interaktiv teknologi og Internett. Jeg ble etter ti år nødt til å droppe motesyndikatet for å beskytte mitt liv som kunstner, fordi så mange profesjonelle ikke kunne legge vekk fordommene ved den tverrfaglighet jeg representerte. I dag er det ledende kunstinstitusjoner som MIT i Boston som arbeider med bærbar teknologi, interface design og det sosiale ansvaret i kunsten. Dette er ti år etter at jeg gjorde det i Paris, og de leter fortsatt etter strategier som jeg allerede har laget.

Venezia Biennalen 2011 MYworLD er videoinstallasjon. Et konkret prosjekt er Venezia Biennalen 2011. Et prosjekt hun arbeider på sammen med Stenersenmuseet i Oslo. Planene er klare, og arbeidet har startet. Finansieringen er det hun jobber med nå. Prosjektet skal vises i Stenersenmuseet i 2012. – Hvordan kommer man med på Venezia Biennalen? – I Norge er det OCA (Office for Contemporary Art) som stort sett bestemmer dette. Dermed blir også det som kommer fra Norge, ganske likt. Jeg mener det bør være diversitet, og at ulike aktører får slippe til, men da må man ha alliansepartnere. Slik er Stenersenmuseet for meg. Jeg har presentert mitt prosjekt, som de likte. Hovedprosjektet er en stor videoinstallasjon. Vil du se? Klart jeg vil se. Hun setter i gang en projektor i stuen, og på den hvite veggen dukker det opp en spennende form, en sammensetning av store videoflater. De beveger seg i rommet som en stor tunnel av videoer, som forflytter seg fra skjerm til skjerm. Det er med syntetiske former som hun har skapt selv ved hjelp av 3D-verktøy. Dette er menneskelige former skapt med forskjellige typer programmer. Noen har kunstig intelligens bygget inn i skulpturene med sensorer og lignende og gir forskjellige uttrykk. Et annet eksempel er et flygende teppe av videoflater som er satt sammen. Videoinstallasjonen bukter og beveger seg frem og tilbake, og man kan stå og gå under og se det fra flere vinkler. Jeg skjønner ikke så mye av det tekniske, men at dette er avansert og fantastisk å se på, det ser jeg. Jeg ser også at dette er nytenkning på høyt nivå når det gjelder video,

Det tverrfaglige Pia Myrvold har aldri slått seg til ro med ett uttrykk. Hun begynte å ta data i bruk også i sine kolleksjoner, ved at hun la sensorer inn i klesplaggene. – Hvorfor? Må det ha noen grunn? undrer Pia. Det viktige er å gjøre noe annerledes. Noe ingen andre har gjort før. Og det er denne annerledesheten som kjennetegner alt hun arbeider med. Hun er en absolutt tverrfaglig kunstner; hun er maler, grafiker, videokunstner, performancekunstner, designer og musiker/komponist. Hun har faktisk hatt sitt eget band som hun har komponert musikk for.

38 Sa m lerobjektet

Pia Myrvold har manipulert seg selv inn i sine kunstverk. Dette er et selvportrett eller et autoportrett. Digitalgraﬁkk 2010

– Jeg har begynt å selge egne kunstverk til inntekt for prosjektet, à la Christo. Og det hjelper meg også til å leve mens arbeidet pågår. Jeg selger bra av kunst, grafikk og videoproduksjoner. – Hvis du nå lykkes i å komme med dette prosjektet til Venezia, hva skjer etterpå? – Denne videoringen kan lages på nye måter og brukes mange ganger, kanskje i et museum? I utlandet er de opptatt av slike kunstverk. Veldig mye av det jeg lager, kan brukes om igjen. Trådformen i computeren, det ytre laget i formen, jeg kan bruke for eksempel tomrommet i formen til hva som helst. Kle det med hva jeg vil. Det nye her er at det åpner opp for kunst i det abstrakte rommet i 3D. Det som er så herlig, er at jeg trenger ikke å forholde meg til virkeligheten, slik for eksempel de som lager dataspill, eller arkitekter for den saks skyld, må gjøre, jeg kan eksperimentere med det jeg vil. Med dette prosjektet MYworLD vil jeg bruke tiden min på å etablere meg i den internasjonale kunstverdenen. Det krever en posisjon, en markering, derfor er Venezia viktig for meg. Pia Myrvold forteller at presset for å ligge i tet i kunstverdenen er enormt, og Pia har et klart konkurransetalent, hun tenker; dette er spennende, kan jeg klare å vinne? Og hvorfor ikke, hun er sikker på at kvaliteten og originaliteten i arbeidet hennes er godt nok. Det som er viktig, er at det ikke er noe som er sett før, da mister det noe av poenget for henne. Myrvold tenker stort. Det har hun alltid gjort. Mange av hennes prosjekter, det være seg malerier eller installasjoner, utsmykninger med mer, har vært i store formater. – Å tenke i denne skalaen gir en annen dimensjon. 3D-verktøyet gir meg mulighet til å konstruere rom uten tanke på størrelser. Venezia-prosjektet har fått navnet Tunnelvision – Flow (navnet på selve videoen). Hun viser meg en av sine mange videoer. Denne heter The Unfolding og er som en russisk dukke. En ny form inni formen, og en ny inni den igjen. I hvert lag innover kommer en ny estetisk virkelighet. Det er vakre former, det kommer nye former som endrer seg, det er koloristisk og uten musikk, da blir det som et maleri, synes Pia. Lyd gir en binding, stillheten gir undring – hva kommer nå? Her er kjente strukturer, men det er alltid fornyelse. Noen av formene og bildene i videoen blir til grafiske blad, for produksjonen lages alltid i høy oppløsning før det forminskes til det kan brukes interaktivt. – Hva er kunst for deg?

og Pia Myrvold akter å gå enda lenger. Hennes mål er å lage en video som foregår på over 100 skjermer samtidig. Det er komplisert og ennå ikke gjort.

Kunstneren som forsker Pia Myrvold ser på seg selv som en forsker i tillegg til å være utøvende kunstner. – Ja, i dag brukes det mye penger på kuratorer og folk som har spesialisert seg innen kunst, men det er kunstnerne som gjør jobben og forskningen. Det er de som åpner opp det nye, og det tar som regel veldig lang tid før museene forstår hva det er de holder på med. Slik har det alltid vært for meg. Jeg har ligget langt forut for min tid. Det som i Norge i dag ses på som avansert innen videoinstallasjoner, holdt jeg på med på 80- og 90-tallet. Jeg opplever at museene ikke alltid forstår kunstens vesen. Vi kunstnere er som vitenskapsmenn, men vi slipper heldigvis å bevise at det vi gjør, er sant. Jeg er opptatt av respekten for det kreative området – dette er for meg hellig. Der er åpenbaringene, der kommer de nye oppdagelsene. Prosjektene Pia Myrvold arbeider med, er både tidkrevende og kostnadskrevende. Heldigvis har hun en teknisk støttespiller, et mesenselskap, som heter Conventor. – Ved å ha en mesen slipper jeg å tenke så mye på penger, og kan konsentrere meg om hva som er teknisk mulig. Hun forteller at hun nylig var hos dem for et prøveoppsett med sju monitorer og fikk stå inne i sirkelen laget av disse skjermene. – Det var utrolig inspirerende. Hun gløder av engasjement. Øynene får liv. – Alle formene i 3D Max er som en skulptur, en original form. Og den kan bli så stor jeg vil. Og når den er blitt slik jeg vil ha den, lager jeg en regi på hvordan det skal være. Alt er laget inne i et dataprogram. En form kan transformeres og bli til flere former, parametere som farge, tekstur og hastighet kan reguleres. Det er en stor produksjon med flere teknikere involvert. Tenk deg filmen Avatar, men i miniatyr, i forhold til antall teknikere og budsjett. Hun smiler, og fortsetter: – Mitt budsjett for produksjonen er 1,5 millioner kroner og 1 million til selve tunnelen. Det er dette jeg jobber med nå. – Hvordan vil du finansiere det?

39 Sa m lerobjektet

– Kunst er for meg en kreativ, positiv kraft som i sin helhet gir menneskene noe. Og over tid blir jeg en slags kriger. Jeg har måttet forsvare så mye på noe så uskyldig som kreativitet, og da er kanskje en aggressivitet en nødvendighet for å hevde seg og ikke bli knust og oppgi håpet. I fotoet har jeg på meg en indianerhøvdings fjærpryd. Det visjonære er ofte i fare for å bli utryddet før det er fullendt. Når man kommer opp i konflikter, må man kjempe for sin kreativitet og sin kunst. Ofte er det dem som har størst forutsetning for å forstå mest, som forstår minst, opplever jeg. Det krever mobilisering for å få ting gjennomført. Og det kan være veldig smertefullt. – MYworLD er abstrakt. Jeg jobber med mange hybride uttrykk, det vil si at jeg setter sammen ting fra forskjellige områder, tverrfaglig og territorialt. Det er innovativt, og kombinasjonen av kunnskap er det viktigste. Vi, som behersker teknologien, opplever at brukergrensesnittet stadig flytter seg. Mange kuratorer viser og refererer til gammel kunst og er ikke oppdaterte på teknologi og felt som nanoteknologi og bioteknologi. Dette kan sies å være viktige felt når man arbeider med de nye brukergrensesnittene. Teknologisk har det jo skjedd enormt de siste 30 årene. Nye generasjoner har helt andre forhold til det visuelle og det interaktive, og dette er et felt hvor kunsten egentlig hangler litt etter i utviklingen. Arkitekter og urbane planleggere er mer oppdaterte på grensesnittproblematikken, men de er ikke kunstnere. Som kunstner må jeg ha mulighet til å fortsette å forske på dette. Jeg kjemper en kamp for å generere egne midler til dette arbeidet og må skape plattformer hvor dette kan skje. MYworLD er et begrep som forsterker ideen om prosess, videreutvikling og forskning, den er territorial, men ikke i nasjonalt perspektiv. – Du foretrekker å bo i Paris, hvorfor det? – Jeg skylder byen de største anerkjennelser jeg har som kunstner, som kunstprosjektet i Parc de la Villette, invitasjonen til å delta på det franske motesyndikatets offentlige liste og utstillingen Female Interfaces i Centre Pompidou. Det er et stort og internasjonalt miljø her for det jeg driver med. Det er en enorm forløsning å få jobbe på toppnivå internasjonalt her i Paris. Hjemme i Norge er det etter hvert blitt mer toleranse og åpenhet. Kunsten er blitt akseptert som noe kjent og hyggelig, men i kulturell sammenheng ikke som noe livsviktig. En slags svevende problemstilling, et slags velnæret ingenmannsland. Jeg har heldigvis et godt nettverk i Norge av intelligente, kompetente mennesker i ulike miljøer, det er flere gallerier som arbeider for meg, jeg har flere utstillinger og selger bra. Jeg har nettopp ferdigstilt en stor utsmykning i Stavanger, hovedkontoret til Roxar, en internasjonal teknologibedrift.

– Jeg har lært å måtte kjempe for kunst og nyskapning. Det visjonære og innovative har mange ﬁender.

hun brenner veldig for, har hun satt litt på hvil, nå har 3D og videoprosjektene overtaket. Hun produserer også et antall akvareller og grafikkopplag i året, samt nye serier av skulpturer av stål og pleksiglass. På bordet foran oss står et par skulpturer i fantasifulle former. Hun henter en fra bakrommet, en plastfigur som svever. Hun forteller at hun kan bruke mange penger på å forske i disse materialene. Kanskje blir det ikke noe med det samme, men etterpå kommer det noe hun kan bruke til noe annet. Et annet prosjekt som hun jobbet med i ti år, er cybercouture. – Forklar hva det er? – Cybercouture er et kunstprosjekt bygget over de viktigste fundamentene i dekonstruksjonsfilosofi, det var et sosialt kunstprosjekt som ønsket å inspirere nye lag av befolkningen til å bruke kunst og ideene som var utviklet der, slik at dette idégrunnlaget kunne absorberes av flere enn en liten akademisk elite. Det revolusjonerende var at forbrukeren kunne hente visuell informasjon fra kunstprosjekter og designe sine egne individuelle plagg på Internett. Det vil nesten si at forbrukeren transformeres fra en passiv mottaker til en aktiv performancekunstner i sitt eget nærmiljø. Kunstverket Cybercouture inneholder alle visjoner modernistene ønsket å utvikle, deres Utopia, fra surrealistene, futuristene via Pop Art og Fluxus frem til situasjonistene. For meg har det vært problematisk at de såkalte respektable kunstinstitusjonene ikke har de tverrfaglige referansene til å oppfatte strategien. – Har du gitt det opp? – Selv om samfunnet skriker etter det individuelle, det etiske og for fair trade, blir dette for komplisert for meg å utvikle alene. Jeg var nok for tidlig ute her også. Men noen ting går videre, og den tiden kommer sikkert da jeg kan ta det opp igjen. – Hvordan tror du kunsten vil være i fremtiden? – Det er jo den kunsten jeg lager nå!

Må trene – Jeg opplever at du jobber mye og gjør mange ting på en gang. Og får utrettet mye. Hvor henter du energien fra? – Tja, hun trekker på skuldrene. – Det er selve arbeidet som gir meg energi. Jeg har evne og vilje til å gjennomføre og har stor utholdenhet. Jeg gir ikke opp for lett. Og så jobber jeg med det jeg har lyst til – det gir energi. Ellers gjør jeg yoga. Det er en intelligent form for trening. Men jeg har jo jobbet med dette lenge, det har lært meg å være effektiv, jeg gjør 4–5 ting på en gang. Og jeg lar meg rive med av ting som ikke er helt logiske. Det er viktig å være åpen for det som skjer, selv om jeg ikke forstår. Og det er en viktig drivkraft. Når det gjelder maleriene mine, tenker jeg stadig: er det noe mer jeg kan utvikle? Det er viktig ikke å slippe det for lett. Og som med yoga er det med kunst: du må trene! Jeg tror som yogiene, at hvis du trener hver dag, blir verden et bedre sted å være. Som mennesker blir vi født med en nesten uendelig kapasitet, og jeg tror fast – på vegne av hvert eneste individ – på å utvide perspektivet for at vi skal utvikle vårt potensial best mulig. Hvis du prøver å begrense din kollega eller din nabo, hindrer du både deg selv og resten av verden i å skape.

PIA MYRVOLD • Vinner av Nordisk Tekstil Triennale konkurranse om utendørs utsmykking i 1985 • Vinner av årets beste installasjon i Roma, Sala 1, Roma 1989 • Direkte utpekt av Bernard Tschumi for kunstprosjektet i Parc de la Villette, Paris, 1992 • Invitert til å delta på det franske syndikatets ofﬁsielle visningsliste 1994 • Åpningsprosjekt for Bergen Kulturby 2000 i Vestlandske Kunstindustrimuseum • Invitert til Centre Pompidou, Paris, for prosjektet Female Interfaces, 2004

Kunsten i dag Pia Myrvold veksler mellom video og maleri. Hun lager tre typer malerier: de som er laget via digitale media, de rene maleriene og de hun kaller mixed media, som er en blanding av maleri, foto og tekstil. De siste, som

• Hun har kjøpt leilighet i Paris, et lite hus i Spania og har gitt ut boken Interfaces som har solgt et opplag på 2000 (Kilde: Boken Interfaces av Bradley Quinn, Lars Elton, Gaël Charbau).

40 Sa m lerobjektet

Pia Myrvold UOZZS`WSb One Down

Two Down

Tree Down

Digital grafikk / 50 ex / 90 x 30 cm Galleripris uten ramme: 8000,-

Medlemspris u / m ramme: 6400,- / 7834,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 41 Kunstga lleriet

SĂ¸lv, blank aluminiumsramme pĂĽ alle bildene

Pia Myrvold UOZZS`WSb Four Down

Five Down

Digital grafikk / 50 ex / 90 x 30 cm Galleripris uten ramme: 8000,-

Medlemspris u / m ramme: 6400,- / 7834,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 42 Kunstga lleriet

kunst rett vest – en kunstrunde i 16 kommuner vest for Oslo

Stor åpning 14. oktober kl 18.30 på Sundvolden Hotel (20min. fra Sandvika i retning Hønefoss) Performance ved Martin Slaatto og Runa Rebne Åpne atelierer: 100 kunstnere tar i mot publikum i sine atelierer/verksteder 16.–17. og 23.–24. oktober kl 12–18 Kollektivutstilling: 100 verk av 100 kunstnere på 1000m2 i nye lokaler på Sundvolden Hotel. 15.–24. oktober kl 12–18

kunstrettvest.no

Norges største regionale satsning med fokus på visuell samtidskunst Initiert av 16 engasjerte ordførere, iverksatt av 16 aktive kultursjefer, ﬁnansiert av lokalt næringsliv/ Vestregionen/fylkeskommuner og båret av 100 profesjonelle og kreative kunstnere. Begeistret 39.000 besøkende de tre første driftsår!

Jeg er opptatt av natur, dr책per, regn, elver, fosser. Hver dag ser jeg motiver n책r jeg er ute og g책r tur.

44 Fotoku n st

Sterke øyeblikk under vann Fotograf Charlotte Spetalens 13 fotografier, som ble vist frem på Galleri Øst ved Frederiksvern Verft i Stavern sommeren 2010, har vakt oppsikt, også utenfor Norges grenser, med sin sterke tilstedeværelse, sårbarhet, melankoli og poesi.

Tekst Anne Marit Muri / Foto Thomas X. Floyd

I 2006 var hun ferdig utdannet fotograf, etter to års studier ved Nordic School of Photography. Siden den tid har hun deltatt på flere workshops hos kjente fotografer, blant annet hos Morten Krogvold og nå nylig hos den verdenskjente fotografen Joyce Tenneson. Etter at hun gikk ut av fotoskolen, har hun jobbet som motefotograf og tatt coverfoto til bøker, blant annet til boken Piken som sluttet å svømme av Joshilyn Jackson, og til MILF av Alexia Bohwin. I 2009 ble bildet Evighet valgt ut som vinnerbilde i det norske bladet Fotografi. Galleristen på Frederiksvern festning tok selv kontakt med Charlotte Spetalen for å få i stand sommerens utstilling med tittelen Silence, der 13 av hennes mest kjente fotografier ble stilt ut, blant

Regnet strømmer ned fra en gråsort himmel, som om himmelen er en utømmelig kilde av vann.Dagslyset er nesten borte, og fargesetter dagen i en litt dunkel og mystisk tone. Så dukker hun opp, midt i regnværet, med et mildt og vennlig vesen. Charlotte Spetalen har plutselig blitt kjent for noe mer enn å være gift med en av Norges rikeste menn. Nå vil hun gi folk gåsehud og adrenalinkick med fotografiene sine. Iført gummistøvler, jeans og t-skjorte ser Charlotte mer sporty ut enn vi er vant til å se henne på trykk i glossy blader. Skikkelsen er høyreist, og velproporsjonert. Håret henger løst nedover skuldrene. Hun virker ujålete og jordnær, her hun sitter på Grefsenkollen restaurant, en stille ettermiddag mens ruskeværet herjer fritt utendørs. Foto under vann er Charlotte Spetalens spesialitet. Regnet som siler ned, virker nesten som bestilt akkurat nå, hennes univers handler jo om vann ... – Hvorfor fotograferer du mennesker under vann? – Jeg er fascinert av liv som starter i vann. Alt liv på jorden begynte i vann. Hvert menneske utvikles i vann, i fostervann. Mitt første svangerskap endte ikke godt. Jeg mistet barnet tidlig i svangerskapet. Å kjenne på følelsen av å være maktesløs gjør noe med deg. Jeg begynte samtidig å reflektere over hva som skjer i mellomfasen når et liv skapes, når livet begynner, og hva som skjer når et liv som er påbegynt, plutselig og brått slutter å leve inne i deg. Uansett hvor privilegert jeg enn måtte være, kommer jeg ikke bort fra at livet er sårbart, skjørt og uforutsigbart, det gjelder for alle. Det er noen av disse følelsene jeg vil uttrykke i bildene mine. Det handler også om å ta vare på øyeblikket, å fange livet der og da, og stoppe tiden noen sekunder. Ved en tilfeldighet, via en gallerist, fi kk Charlotte Spetalen vite om det amerikanske og velrenommerte fotomagasinet Shotz Magazine våren 2009. Den neste utgaven skulle ha hovedtema om vann. Hun rakk så vidt å sende inn bilder i tide. Til hennes store overraskelse valgte de å trykke Charlottes bilde på forsiden. Etter dette opplevde hun å få internasjonal anerkjennelse som fotograf. Staben i Shotz Magazine ante ikke hvem Charlotte Spetalen var, de likte bildene hennes, og det var i seg selv nok til å få dem på trykk. – Å oppdage at bildet Peace ble valgt til coverfoto, var et sterkt signal, sier 36-åringen. –Først da skjønte jeg at nå endelig kunne jeg betrakte meg selv som profesjonell fotograf.

Forsidebildet som ble trykket i amerikanske Shotz Magazine.

45 Fotoku n st

– Jeg vil røre ved noe inne i sjelen til den personen jeg tar bilder av, for å få frem det udefinerte, at vi alle kommer fra et sted og skal videre til et sted vi ikke vet hvor er til slutt.

Selv om min barndom var lykkelig, var jeg mye alene. Jeg var enebarn. Foreldrene mine gav meg mye kjærlighet, de hadde jo bare meg. Vi reiste mye fordi de jobbet i SAS, og jeg fi kk tidlig se mye av verden. Foreldrene mine har sluttet å jobbe nå, selv om de bare er litt over seksti år. I dag vil de helst være mest mulig sammen med barnebarna, og de er fantastiske til å støtte dem. Når jeg er på fotojobber, stiller de opp som barnevakter, og er til uvurderlig hjelp. De gjør det mulig for meg å jobbe til ugunstige tider og å reise på fotojobber utenlands. Å fotografere er noe jeg ikke kan la være, men jeg elsker selvsagt også å være mamma til mine tre barn. – Hvordan jobber du når du tar bilder under vann? – Vi har svømmebasseng hjemme, i huset vårt. Foran deler av bassenget er det en glassplate. Når modellene er under vann og nærmer seg ruten, tar jeg bildene direkte mot glassveggen. Svømmebassenget er omgitt av store vinduer som slipper inn dagslys. Jeg er avhengig av naturlig lys for å kunne skape de beste uttrykkene. Lyset endrer seg kjapt, og mye handler om den rette timingen. Modellens bevegelser og uttrykk er det jeg er mest opptatt av å fange. Det er også viktig at tekstilene som modellen er iført, føyer seg rundt kroppen med rett dynamikk. – Hvordan planlegger du fotoopptakene? – Jeg er ikke opptatt av å rendyrke teknikken, det er det menneskelige uttrykk jeg er på jakt etter å få frem. Bildet må ha skarphet, og mye lys. For det meste bruker jeg naturlig lys. Samspillet mellom modellen

annet Peace. Høsten 2009 ble flere av Charlottes bilder vist frem på det anerkjente og eksklusive galleriet Opera Gallery i Monaco. Kunstagent Linda Sofie Bern fi kk avtalen i stand. Dette førte blant annet til at et av kunstverkene til Pablo Picasso midlertidig ble tatt ned av galleriveggen for å gi plass til Charlottes fotografier.

Vil bevege folks hjerter – Når ble du klar over at du hadde et uttrykksbehov? – Jeg har så lenge jeg kan huske, båret på en drøm om å uttrykke meg. Jeg var kjedelig og ønsket å være annerledes, men jeg visste ikke hvem jeg skulle være, og hva jeg skulle formidle. I en periode prøvde jeg å lære å synge, uten stort hell, så begynte jeg å male, heller ikke her fi kk jeg det helt til. Da jeg var ung, danset jeg klassisk ballett. Jeg har studert økonomi på BI, pluss fransk ett år i Frankrike og jobbet som modell på si`. Ikke noe av dette gav meg den store meningen. Med foto var det annerledes. På 18-årsdagen fikk jeg mitt første kamera av min far og ble raskt hektet på fotografering. Fra denne dag ble kameraet med meg overalt. Det var alltid et motiv å stoppe opp ved, og alltid et øyeblikk å ta vare på. Jeg kunne ikke helt slå meg til ro med å bare være mor og kone. Livet mitt skulle handle om noe mer, om en verden der jeg ville skape og uttrykke stemninger med bilder. Drømmen om å bevege folks hjerter lå og vaket inne i meg.

46 Fotoku n st

Denne scenen som utspiller seg over hodet på betrakteren, fi kk Charlotte til å stoppe opp, hun så lenge i taket, på de sterke bildene, som siden har fryst seg fast i hennes minne. – Ingen andre byer eller steder jeg kan huske, har hatt en så sterk virkning på meg, som Roma. Møtet med byen var et vendepunkt, som har satt dype spor, og som har påvirket mitt uttrykk. De fleste titlene på bildene mine er inspirert av Roma, forteller Charlotte. Like etter at Charlotte åpnet utstillingen i Stavern, var Odd Nerdrum innom Galleri Øst. Galleriansvarlig Øyunn Winter sier til KUNST at Nerdrum ble berørt av bildene med sin direktehet. Han hadde dvelt lenge ved dem og fi kk ikke bildene ut av hodet. Barnas blikk, de tynne draperiene, hadde rørt ved noe i han.

og meg er det vesentligste. Jeg vil røre ved noe inne i sjelen til den personen jeg tar bilder av, for å få frem det udefinerte, at vi alle kommer fra et sted og skal videre til et sted vi ikke vet hvor er til slutt. Stoffer, draperier og rekvisitter er med på å gi bildene en egen atmosfære. Jeg jobber mye med å hente inn det rette tilbehør til hvert enkelt motiv. Etter å ha lyttet til et musikkstykke av Vivaldi fi kk jeg ideen til bildet med fiolinen. Den kjøpte jeg brukt på finn.no. Min datter Jenny tok fiolinen med seg under vann, og lot som om hun spilte på den. Etterpå måtte vi kaste fiolinen. Beskjæring betyr også mye. Jeg har en innebygget forståelse for det gylne snitt, og vet raskt hvor snittet skal være. Når jeg er litt redd, litt svett og engstelig for at bildet ikke skal bli bra nok, jobber jeg best. Jeg får adrenalinkick av å jobbe med foto. Selv om det kan føles litt vondt å ta det siste bildet, kommer de beste bildene som regel frem under press. Når jeg har frosset utendørs en hel dag, og ikke gitt meg, strukket meg til siste skanse, og tynt ut den siste dråpen av tålmodighet, kommer ofte det optimale bildet frem, sier Charlotte.

Mona Lisa var også en datter – Hvorfor har du valgt å bruke dine egne barn i bildene? – Det har sin naturlige forklaring i at jeg begynte på babysvømming med barna. Der fi kk jeg tatt bilder av alle tre under vann og ble raskt fascinert av de sterke uttrykkene de fi kk frem. Vår datter Jenny på åtte år har det mest karakteristiske ansiktet. Hun har det lille ekstra som skal til, som gjør at hun minner om en krysning av alv og engel. Øynene hennes er veldig uttrykksfulle, og hun elsker å være under vann. For henne er det naturlig å holde pusten og munnen åpen under vann. Det var et motiv av Jenny som prydet forsiden på Shotz Magazine. Jeg tar også bilder av de to andre barna mine, men de er ikke fullt så glad i å utfolde seg under vann, derfor begrenser dette seg av seg selv. For meg er det viktig å lære barna mine at de ikke skal være redde for å stå for sine meninger, og være den de er. Få tenker på at Mona Lisa også var en datter, hun ble jo også eksponert av sine foreldre, selv om de neppe noen gang hadde forestilt seg at deres datter skulle bli et ikon, og modell for et av kunsthistoriens mest berømte malerier, sier Charlotte. – Hvordan opplever familien din å bli brukt som modeller? – Foreløpig har dette vært uproblematisk, de liker det jeg holder på med, og synes bildene er bra. Barna foretrekker motiver som er mest mulig vanlige. Jeg derimot vil ha frem det uvanlige. Mine barn er ikke så opptatt av det som er sært, annerledes, ukjent eller nytt, slik er jo de fleste barn. Jeg får god støtte på hjemmebane, selv om jeg er blitt litt mer nerdete enn før. Familien mener at det klikker litt for meg når

Roma var et vendepunkt – Du har reist mye, og bildene dine har et klassisk uttrykk, hvor kommer din inspirasjon fra ? – Selv om jeg har sett mye av verden, har jeg valgt å spare noen steder til en dag jeg kunne reise dit alene, slik som Roma. Først for to år siden fi kk jeg oppleve Roma på en workshop i regi av Morten Krogvold. Mye av det jeg så, virket som en magnet på meg. Det sixtinske kapell, Berninis skulpturer, englene til Rafael. Det åpnet seg en ny visuell verden for meg i Roma. Charlotte ble særlig grepet av skulpturen som viser Teresas ekstase (1647–52) laget av Gianlorenzo Bernini (1598–1680). Bernini var både arkitekt, maler og skulptør. Skulpturene til den kjente italienske mesteren uttrykker sterke følelser, som nærmest viser utbrudd av kjærlighet, guddommelighet, omfavnelse, bevegelser og lys. Hun er også er inspirert av Rafael (1482–1520) Malerens klassiske stil, påvirket av gresk kunst, har mye av det samme uttrykket som den norske fotokunstneren er opptatt av, blant annet naturlige bevegelser, psykologisk innsikt, og en religiøs undertone. Skapelsen av et menneske, som er Michelangelos (1475–1564) mesterverk i det sixtinske kapell i Roma der 300 figurer svever i taket i Vatikanet, er kanskje det største dramaet i menneskets historie.

47 Fotoku n st

– Jeg tror jeg må ha en cola, sier Charlotte, og smiler. – Jeg drikker litt for mye cola, innrømmer hun. – Det hender jeg jobber om natten hjemme i studioet. Jeg klarer ikke å la en råfi l ligge urørt, og må åpne den og se selv om jeg kommer sent hjem. For å holde meg våken har jeg fått en ny uvane … Charlotte spør om vi har hørt musikken hun har lagt ut på websiden sin, som gir toner til noen av bildene hennes. – Jeg lytter mye til musikk, helst instrumentalmusikk som har en mystikk i seg. Musikken er på når jeg jobber i studio, mediterer, eller holder på med yogaøvelser. Jeg kan bli lyrisk av bilder som berører meg. Foto mangler lyd. Den rette musikken sammen med bilder som beveger meg, kan få meg til å begynne å gråte. Min datter Sophie på seks år spiller fiolin, og hele familien er musikkinteresserte. På sikt vil jeg gjerne stille ut bildene mine og med klassisk musikk i bakgrunnen. Bilder som uttrykker melankoli, og musikk som spiller på de samme strengene, er den optimale symbiosen, for meg, mener fotografen. Lokalene på Grefsenkollen kan egne seg for et slikt multimediashow, foreslår Charlotte.

Mindre glanset – Hvordan er responsen fra publikum på bildene dine? – Jeg får ofte høre at bildene mine er litt sakrale, de har en egen sårhet i seg. Noen sier at bildene får dem til å stoppe opp, at de blir beveget. De er verken for pene eller stygge, de har noe androgynt over seg. Halvparten av alle bildene på min første separatutstilling ble solgt, og det er jo en god start, sier hun. Det er ikke bare Nerdrum som har latt seg begeistre av Charlotte Spetalens fotografier. På åpningsdagen ble flere av bildene solgt med det samme. Originalen av piken med fiolinen har Christian Ringnes sikret seg. – Har du aldri møtt fordommer i din rolle som fotokunstner? – Nei, jeg har ikke merket noe til fordommer ennå. Bildene er såpass sterke at de taler for seg selv. Jeg opplever å få god respons på det jeg gjør som fotograf. Men, som voksen kvinne, skjønner jeg at alle kan ikke like deg. Mitt budskap er å berøre betrakteren med et direkte blikk, eller en sterk bevegelse under vann. De fleste råfi lene blir raskt kastet, jeg vet hva jeg er på jakt etter. Plutselig sitter et motiv og har alt det jeg søker etter, rett lys, et underfundig blikk og riktig dynamikk. Jeg tar vekk nesten alle farger. Sort/hvitt-fotografier er mine personlige favoritter. – Hva er dine neste prosjekter? – Foreløpig kladder jeg på flere nye prosjekter. De nye ideene mine er mindre glanset, de er råere, enda enklere og mer sakrale. Jeg er opptatt av natur, dråper, regn, elver, fosser. Hver dag ser jeg motiver når jeg er ute og går tur. Plutselig ser jeg nye bilder i et blad på trærne. Fargespillet i himmel og jord er også til evig inspirasjon. Jeg kan studere trådverket i et lite blad. Alt har et liv, også en knopp, den har en struktur og et mønster. En rygg, en kropp som går forbi, et menneske som uttrykker sinne eller raseri, er også noe som gir meg ideer til nye bilder. Jeg vil gjerne reise til India, og gjøre fotorealistiske portretter, jeg blir opprørt over småjenter som giftes bort i fattige land. Fundamentalisme skremmer meg også uansett hvilken religion det dreier seg om. Jeg klarer ikke å la være å bry meg. Men jeg opplever likevel at det å bry seg om hverandre også kan være vanskelig. Det er en hårfin balanse mellom å tråkke for nært og å være til hjelp. For de fleste er det altfor lett å tie, selv om du ser at noen trenger hjelp, eller en håndsrekning. Vi lar være å bry oss fordi det å bry seg noen ganger oppfattes som å trå for nært. Undertrykkelse av kvinner og urettferdighet mot barn opprører meg. Mange får ikke hjelp og dør i ung alder. Menneskehandel er også et tema jeg vil se nærmere på. Min vei har blitt til mens jeg har gått, den ene handlingen har ført til den andre, akkurat som livets vei. Nå går jeg på den veien jeg helst vil gå på, omsider har jeg funnet rett spor ...

jeg er på det mest intense med fotojobbingen. Selv får jeg energirus av å jobbe med foto, nesten uten å merke at tiden går. Under samtalen har regnet styrtet ned i strie strømmer. Nå kommer plutselig en lysstripe inn gjennom vinduet. Himmelen er ikke lenger full av mørke skyer. Vi skimter så vidt byen og Oslofjorden i det fjerne, idet tåkehavet begynner å sprekke opp i en lettere masse.

48 Fotoku n st

Charlotte Spetalen UOZZS`WSb

Dafne

Wonder

Breeze Foto / 10 ex / 60 x 90 cm Galleripris uten ramme: 12 000,-

Medlemspris u / m ramme: 9600,- / 11 034,-

In Limbo Dafne, Wonder og In Limbo Foto / 10 ex / 60 x 60 cm Galleripris uten ramme: 10 000,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 9434,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 49 Kunstga lleriet

Dyp, sort trelist p책 alle bildene

Kjell Nupens mange rom for stillhet For 25 år siden startet man planleggingen av en kulturkirke på Geilo. Man trengte både en kirke og et kulturhus. Det skulle ta mange år før midlene var på plass. I 2004 ble Kjell Nupen kontaktet. Arkitekturen var tegnet ut, og man trengte en kunstnerisk utsmykning. Menigheten i Geilo hadde sett Nupens Søm kirke i Kristiansand, og ville ha et lignende konsept med de samme liturgiske elementene: døpefont, Kristus-figur, alter, lysestake og glassvindumalerier. I desember vil alt være på plass i Geilo. KUNST besøkte Nupens atelier mens han la siste hånd på verket.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Eva Kylland

– Når alt er klart, blir det montert vindusglass utenpå det fargete glasset, og de 250 kilos vinduene pakkes i trekasser. På Geilo vil det da være vindusglass mot publikum så ingen skal skjære seg. – Hvor mange biter består hele utsmykningen egentlig av? – Hehe, jeg bruker å si at vi har annet å gjøre her enn å telle biter, ler Nupens glass-skjærer, og legger til at blyglassteknikken i denne type utsmykning ikke ville fungert. – Med tre lag glass vil ikke en tradisjonell blyglassramme klare å holde alt på plass. Glasset blir for tungt. I stedet har vi utviklet denne teknikken med å lime, som Kjell første gang benyttet i Søm kirke rett her borte og på et høyhus på Jæren. Nupen kommer plutselig inn i rommet og hilser rolig med sin ruvende skikkelse. Han møter mange journalister og mennesker, men kjenner meg tydelig igjen fra sist vi var her for fire år siden. Ole Richard begynner å vaske de mange fargete bitene. Trond rydder i grafi kken og snekrer rammer. Det er en konsentrert, jevn, rolig arbeidsenergi i rommet. Men også en raushet og åpenhet. På veggen henger en flere meter lang timeplan, streket opp med linjal for hånd, for de kommende ukene. Nupen er en populærkunstner, noe alle aviser liker å skrive om. – Da jeg skulle google deg, kom det kun artikler opp om din økonomiske uavhengighet og altfor lite om selve kunsten, skyter fotografen inn. – Ja, de liker jo å skrive om det, smiler Nupen og tar opp en glassbit mellom fingrene. Vi glir inn i tempoet og rusler rundt og observerer. – Kan dere ikke ta en tur opp til Søm kirke for å få et inntrykk av hvordan det hele kommer til å bli på Geilo? Kristus-skulpturen til Geilo er nemlig på reise til Kina for å bli støpt i bronse, og døpefonten i granitt er i Sverige. – Du har ingen modeller eller tegninger av Kristus-figuren her? – Nei, tegninger bruker vi ikke. Det eneste er et jernstativ som jeg modellerte på, ler Nupen og peker bort på noen rustne greier som er slengt i buskaset utenfor den åpne døra til atelieret. Han tenner seg en røyk og blir stående og lene seg til dørkarmen. Ole Richard drar på polet for å kjøpe inn vin i anledning besøk av en gallerist fra New York som er ventet den samme ettermiddagen. Nupen

– Nupen kommer snart. Han måtte innom et billakkverksted som skal hjelpe han med noen malerier, forteller Nupens assistent Trond Haugland. – Men vil dere ha kaffe? Eller is? Vi har egen isboks! smiler han.

Tre lag med glass På fire store lysbord i glassverkstedet, som utgjør halvparten av Nupens atelier utenfor Kristiansand, ligger noen av delene til de 13 x 2 meter store glassvinduene som snart skal på plass på Geilo. Flere vinduer står allerede montert i en kasse. Ole Richard Lauritsen, glassmesteren, viser oss det tekniske mens vi venter på Nupen. – Jeg og Kjell jobber tett hele veien sammen. Han tegner opp mønsteret på glassplatene og viser hvor jeg skal skjære. Og han maler på flere av bitene underveis. Vinduene til Geilo består av tre lag farget glass som er satt sammen av flere biter lik et puslespill. Det gir et utrolig lys. Alle bitene vaskes etter at de er skåret ut, og limes sammen med silikon. Bitene som Nupen har malt på til det midterste laget, brennes. De ulike glassene får også ulike nyanser etter som temperaturen i ovnen varierer. Se for eksempel her … Ole Richard holder opp en oransje bit. – … denne har blitt brent ved 700 grader og har blitt helt buklete på overflaten sammenlignet med den røde der borte, som er helt glatt, og brent ved 600 grader. I et stativ er kanskje landets største lager av glass stablet, som til sammen kan dekke 1500 til 1600 kvadratmeter. Verkstedet er også landets største på denne type glasskunst. Ole Richard forteller at det blå glasset er laget maskinelt, mens det gule og røde blåses for hånd av munnblåsere. – De må først blåse det opp som en sylinder, før det igjen varmes opp og brettes ut til en plate. Det gule glasset har gull i seg, og kan brennes til flere ulike nyanser i ovnen hos Nupen. – Skjærer du deg aldri? Ole Richard viser et heft ig arr som svar, og forteller at det heldigvis er sjelden at de knuser noe! 50

Investeringsobjektet

Søm kirke Vi setter oss i bilen til fotografen sammen med Trond. – Søm kirke har åpent noen timer hver dag. Jeg tror mange vil se utsmykningene, så dette har nærmest blitt en liten turistattraksjon. Kirken var et konkurranseprosjekt der arkitekten og kunstneren samarbeidet fra første tegning og sendte inn et felles utkast, forteller Trond i løpet av de fem minuttene det tar å kjøre til Søm. Vi parkerer på en parkeringsplass. Foran oss, på en liten kolle, ruver en mursteinsbygning. En nabobarnehage skaper bakgrunnsstøy. Vel inne i kirken er det helt stille. I taket løper en akse over hodene våre som følger endeveggen nedover og ender ved gulvet bak alteret. Den har Nupens karakteristiske fargefelter og signatur. En Kristus-figur, med en grov overflate, der anatomien så vidt er antydet i den røffe bronsen, bøyer hodet mot veggen som i overgivelse eller smerte. I den sorte granitten i døpefonten speiler glasset fra tak-aksen seg og skaper reflekser i rødt og blått. I rommet er det ingen søyler. Alle som sitter på de enkle stolene, vil kunne se alt. Slik er rommet inkluderende. – Folk føler mye her inne. Det er et sted for ettertanke. Eller kontemplasjon, som Nupen beskriver det, sier plutselig kirkeverten, Svein Johansen, som har kommet bort til oss uten at jeg har merket det. Han er en av flere ildsjeler som holder hjulene i gang i kirken, så flere kan få oppleve den, og som sørger for at den virkelig blir en åpen kirke. – Selv har jeg oppdaget en båtform og en fugl der borte. Mange lar seg også fascinere av historien om da Kjell var i steinbruddet i Sverige og skulle hjelpe til med å bryte ut steinen til døpefonten. Den delte seg plutselig, og Kjell bestemte at delene skulle bli til alteret og døpefonten. Som en metafor på far og sønn som skilte lag etter å ha vært ett siden tidenes morgen, forteller Svein engasjert. Han er tydelig stolt av kirken. – Hvem er denne Kristus-figuren? – Alle kunstnere har jo gjengitt Kristus på sin måte fra en vakker Gud til en lidende Kristus. Dette er Nupens type Kristus som løftes opp av lyset. Håpet vinner over lidelsen.

retter litt på sin rutete, hullete Marlboro Classics-skjorte og drar hånden gjennom det grå håret. – Det var jo arbeidet i Søm kirke som førte til at jeg ble spurt om å gjøre utsmykningen i Geilo. Det handler jo om to svært ulike rom og funksjoner, dette her. Men i begge rommene og kirkene er de samme liturgiske elementene til stede, forteller Nupen på Kristiansand-dialekt. – Men publikummet som skal oppleve kunsten og rommene, er kanskje ulike på Geilo og i Søm? Rommene har jo på en måte ulik grad av hellighet? En kulturkirke vil kanskje besøkes av flere ikke-kristelige? Nupen tar et trekk av røyken. – Jeg forholder meg først og fremst til rommet, og er ydmyk i forhold til rommet. Jeg går inn i det sakrale rommet med ærbødighet, og vil holde kunsten så åpen som mulig. Folk skal bruke rommet i Geilo kulturkirke til vidt forskjellige ting; undring, glede, sorg og kulturopplevelser. Kunsten må spille på alle disse strengene. Derfor må jeg ikke bli for tydelig. Dette er ikke min kirke og min tolkning av det kristne budskapet. Alle må få legge sitt i det. – Så du forholder deg ikke til tradisjonell kirkeutsmykning med bruk av symboler og figurative scener og fortellinger fra Bibelen? – Folk er så vant til at alt er tydelig i kirken, med det klare budskapet man ofte benyttet fra middelalderen og opplysningstiden. Men Kristus-figurene i Søm og Geilo mangler for eksempel et kors. Korset ligger jo i oss alle, i hodene våre. Jeg ville vise den oppstandne Kristus som henger høyt oppe på veggen, med hodet litt bøyd i en vinkel fra veggen. En lyskaster på gulvet skaper en skygge oppover bak skulpturen, og jeg tenker på en Kristus som reiser fra mørket MOT lyset. Døpefonten er i råstein, der gropen til vannet er polert ut, lik en jettegryte. Men dra opp til Søm kirke nå, så får dere et inntrykk av hva jeg mener. Så prater vi mer over en lunsj etterpå. – Blir du med? spør Trond. – Jeg er så sjenert, så jeg blir her, det kommer alltid så mange bort, smiler Nupen lurt og går inn på atelieret igjen.

Søm kirke med en løpende glassmosaikk av Nupen.

Ansgar-kapellet i Kristiansand tegnet og smykket ut av Kjell Nupen.

51 Investeringsobjektet

Kjell Nupens glassverksted er det største i landet.

– Jeg forholder meg først og fremst til rommet, og er ydmyk i forhold til rommet. Jeg går inn i det sakrale rommet med ærbødighet, og vil holde kunsten så åpen som mulig.

ten blir blendet under høymessen i 11- eller 12-tiden ut ifra om det er sommer- eller vintertid. Og det er ikke pent om presten får en ubehagelig grønnfarge i ansiktet under prekenen. Det hele blir som å male med lyset, men man må ta hensyn til flere ytre faktorer. Jeg husker en prest som var veldig skeptisk til utsmykningene i Søm, men da måtte jeg si rett ut at prester kommer i mange størrelser, men kirken skal være evig, ler Nupen og fortsetter: – Noen ganger tror man at man går for mørkt i glasset, men det er kolossalt mye lys som slipper gjennom likevel. – Ser du lyset som hellig og religiøst ladet? I middelalderen snakket man jo om det guddommelige lyset gjennom kirkevinduene … Nupen legger fra seg baguetten med reker, tenner en røyk og tar en slurk kaffe. – Ja, jeg tenker på lyset som noe som går fra mørket MOT lyset i Søm kirke. Det starter bak alteret og går opp i et nullpunkt i taket; himmelen. Deretter trekker jeg lyset tilbake gjennom tak-aksen og rundt i rommet. Så lyset har definitivt en metaforisk betydning for meg. I Ansgar-kapellet her i Kristiansand, som jeg nylig tegnet og laget glasset til, tenkte jeg motsatt. Der hentet jeg lyset ned fra himmelen ved å benytte en slags omvendt trekant som samlet lyset og førte det ned i rommet ved hjelp av spissen på trekanten. De som sitter i kapellet, blir liksom bestrålt med lys. Han stopper litt opp.

Smale sprekker smykket med Kjells glasskunst bryter opp den massive mursteinsveggen rundt oss. – Det er små, geniale detaljer hele veien i rommet. Se bare på hvordan arkitekten har vendt noen av mursteinene feil vei i den tette veggen så hullene kommer ut. Det skaper små forandringer. Trond forteller om en tegning som de fi kk fra en barnehage som hadde besøkt denne kirken – og lurt på om Tingeling kom ned gjennom lyset i taket. Svein nikker og bekrefter at mennesker i alle aldre og med ulikt forhold til tro finner noe i Nupens utsmykning. – Ja, og når sola står lavt på vinteren, forandrer rommet seg totalt, legger han til. Før vi skal gå, forteller også kirkeverten om hvordan folk reagerte så sterkt på uttalelsene til Nupen i et TV-program NRK laget om utsmykningen. – Han fortalte om hvordan han under utsmykningsprosessen også måtte gjennom en egen prosess, der han hadde stengt en rekke dører i hjertet sitt, og at disse måtte åpnes.

Hvorfor gjør man en utsmykning? Vi er tilbake i atelieret. Galleristen fra New York er forsinket. Nupen byr på baguetter og hvitvin mens han utdyper kirkevertens beskrivelse av Søm kirke. – Når man jobber med lyset, glass og et kirkerom, må man forske og undersøke alle fallgruver. Man må for eksempel unngå at menighe52

Investeringsobjektet

– Selve motivet, altså alle bitene i glassutsmykningene, er tenkt som et livets tre som strekker seg oppover og brer seg utover med tråder og linjer. Men igjen er det dette vi snakket om tidligere, med åpenhet og det å ikke være for tydelig. Kanskje får du som ser på dette, øye på en båtform eller et naivt hjerte. Men du vil ikke finne de vanlige kristne symbolene i mine utsmykninger. Derfor opplever jeg så mange flotte tolkninger; alt fra barnehagebarn til pensjonister. Alle kan jo dikte fritt. – Hvordan er ditt forhold til det hellige i rommet? – Menigheten i Søm kirke ropte muligens ikke akkurat hurra da jeg fi kk oppdraget. Men for meg handler dette om å gå inn med ydmykhet, ikke som en bulldoser. Jeg måtte leve meg inn i og forstå budskapet jeg skulle formidle. Bjørn Eidsvåg ble en viktig samtalepartner. Men jeg har slåss for innholdet, og det jeg har ment, har vært viktig for rommet. De som frekventerer bygget hver dag, har kanskje et mer praktisk fokus. For meg handlet dette faktisk om tro! Det er klart en slik prosess gjør noe med deg som kunstner. Nupen understreker igjen ydmykheten han føler som kunstner ved å tre inn i det offentlige rom med sin kunst. – Man må tenke på hvorfor man går inn i det offentlige rom. Har du utført et slikt oppdrag, er ikke dette en signatur med Kjell Nupen i navnetrekket, men en utsmykning og kunst dedikert til rommet. – Språket du benytter som kunstner, er jo tilgjengelig for mange i utgangspunktet? – Ja, og det er kanskje derfor jeg har fått de oppdragene jeg har fått. Språket mitt har en åpenhet som tillater meg å jobbe videre fra maleriene til glass og keramikk. – Da vi var her sist, snakket du om stillheten som du jobbet med i bildene dine. Men rommene rundt utsmykningene dine, som i høyhuset på Jæren og kontorbygget på Alnabru, er noe helt annet enn et kirkerom. Kan det bli stille der? – Stillhet kan jo være noe av det mest støyende, svarer Nupen kjapt med et smil som om han koser seg i samtalen. Han røper at det aldri er stille i hodet hans, til tross for at han vil skape stille rom. – Og så har vi jo pinlig stillhet … Stillhet kan jo også være spektakulært. Men jeg føler at det også oppstår en stillhet i den 900 kvadratmeter store utsmykningen i det hektiske bygget på Alnabru. Her er kunsten nemlig på gulvet. Man står på eller går over den, så det fungerer som en slags forankring i alt det andre som syder av energi i bygget. – Men har du en fortelling i hodet ditt når du går i gang med utsmykningen – selv om den kommer nærmest abstrakt ut? – Det må være en overordnet idé for å holde fokuset over så lang tid som det tar å lage en utsmykning. Et mål der sekvens etter sekvens blir ferdigstilt. Nupen viser oss tegninger og en modell til den neste utsmykningskonkurransen han er med på sammen med Henning Larsens arkitekter om et bygg i Danmark. – Jeg vil skape en følelse der man liksom ikke skal vite hvor lyset kommer fra i rommet. Glassutsmykningen skal ikke oppdages eller oppleves som prangende, men være til stede hele tiden; smyge seg inn. – Men det er noen utfordringer her som vi ikke har løst, som hvordan få til luftekanaler gjennom glasset på taket, innskyter Ole Richard.

is, og at han strengt ber dem ikke ta på noe, da pigmentene i malingen han benytter, kan være temmelig sterke og setter merker på alt. På veggene henger de siste maleriene han har skapt, med elementer av billakk, ment for neste utstilling i Galleri Brandstrup våren 2011. – Ja, det var derfor jeg kom for sent i formiddag. Det er en jente som er norgesmester i billakk som hjelper meg. Selv om hun er billakkerer og jeg maler, fant jeg ut at vi snakket samme språk. Det er viktig å være ydmyk overfor andre håndverkere. Jeg kunne aldri fullført alle mine prosjekter uten alle rundt meg. Og viser ikke jeg dem respekt, kan jeg heller ikke forvente at de respekterer det jeg gjør. Jeg jobbet selv som assistent for andre kunstnere som ung, så jeg vet hvordan det funker. Jeg sier alltid at vi har laget en utsmykning, selv om den er signert Nupen. Jeg har skjønt at jeg alltid vil bli en halvgod håndverker. Da er det bedre å lære seg nok til å stille de beste spørsmålene, og få det beste resultatet. Man kan ikke stille seg ovenifra, si gjør slik og sånn, og så sette seg på flyet hjem. Jeg vil at jernbinderen skal kunne si til sine barnebarn foran monumentet i parken at vi har smykket ut i Kristiansand, at denne parken laget vi. Vi er et lite kollegium som må dra i samme retning. – Men som maler er du best? Nupen smiler. – Ja, det vil alltid være mitt hovedfokus. Men jeg skal si deg at selvtilliten min faktisk forfaller med årene som maler. Du vet, dette med ydmykhet igjen.

Drevet av nysgjerrighet Vi vandrer rundt i Nupens verksted og atelier. Nupen forteller hvordan han her på Hånestangen kan holde flyten med og vekselvis jobbe med glass og maleriet. Det er bare å gå inn i maleratelieret mens Ole Richard limer og gjør etterarbeidet, før de igjen jobber sammen om neste vindu i glassverkstedet. Da Nupen gjorde alt glassarbeidet i Danmark, mistet han mye av kontrollen, og det ble mye reising. – Det er nysgjerrigheten som driver meg, og det ene befrukter det andre. Maleriene er langsomme. I glasset må jeg male for å destruere og ødelegge det nesten pornografisk glansete og vakre glasset. Nupen viser oss malingslageret, og forskjellen på en tube med cadiumpigment som veier to kilo, mot en farge med lettere pigment på 200 gram. Han tenner en røyk til og forteller om barna som kommer på besøk for å få 53

Investeringsobjektet

Kjell Nupen UOZZS`WSb Flyvende over blått vann Begge: Dyptrykk / 60 ex / 17,5 x 13,5 cm Galleripris uten ramme: 5500,-

Medlemspris u / m ramme: 4400,- / 4949,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 54 Kunstga lleriet

Mørk brun, smal trelist på alle bildene

Kjell Nupen UOZZS`WSb

Herbarium/flyvende Dyptrykk / 60 ex / 25 x 38 cm Galleripris uten ramme: 7500,-

Medlemspris u / m ramme: 6000,- / 6726,-

Flyvende over svart vann Begge: Dyptrykk / 60 ex / 17,5 x 13,5 cm Galleripris uten ramme: 5500,-

Medlemspris u / m ramme: 4400,- / 4949,55 Kunstga lleriet

&O BW EF TUÂ&#x2018;STUF TQFTJBMCVUJLLFOF GPS JOOSBNNJOH J 0TMP

7J SBNNFS JOO BMU EV TFUUFS QSJT QÃ&#x2021; r (SBÃ LL

r 'PUP

r 4LJMUFS

r #SZMMVQTCJMEFS

r .BMFSJ

r ,BSU

r 0CKFLU

r 4QFJM

-BNJOFSJOH 0QQLMFCJOH r 1MFYJ "LSZM MÂ&#x2018;TOJOHFS r 3FOT PH 3FTUBVSFSJOH r 'PSHZMMJOH

"UFMJFS 5 r +FOT #KFMLFTHU 0TMP r 5MG r XXX BUFMJFSU OP

LINN OSNES WWW LINNOSNES COM

ELLING REITAN Koloristen, symbolisten og humoristen

En ny figur har dukket opp i Elling Reitans eventyrlige bildeverden. Han heter Son Sun Magic, og er beslektet med Harlekin. Til å begynne med var han en uskyldig gjøgler, som etter hvert blir slu og uforskammet. Den tvetydige skikkelsen smyger seg nå inn i flere av malerens fargerike motiver. Figurene Yin og Yang er alltid med, de er i dag like selvfølgelige som hans egen signatur. Høsten 2010 er kunstneren aktuell med utstillinger i Norge, Frankrike, Italia og USA. Tekst / foto Anne Marit Muri

I dag forstår jeg hvorfor, jeg prøvde meg på nytt, og da gikk det langt bedre, minnes Reitan. Jeg lærte mye av Nerdrum i perioden 1982 til 1987, da jeg studerte på Odd Nerdrum Akademiet. Nerdrum kan være generøs til tusen og arrogant til tusen. Uansett, så har vi beholdt dialogen og er fremdeles venner, sier den spreke 61-åringen. – De første årene var jeg svært påvirket av Nerdrums malestil, fargetonene var neddempet, og bildene var gjennomført figurative. Etter noen år skjønte jeg at det var viktig å finne mitt eget uttrykk, og skape avtrykk av min egen personlighet i maleriene. Først da kom de sterke fargene, symbolene, og bilder- i- bilder- teknikken. I 1983 dukket strekparet Yin og Yang opp for første gang, som siden har blitt ett av Reitans sterkeste kjennetegn. Maleren forteller at han er opptatt av kontraster. Kontraster mellom det gode og det onde, mellom det feminine og det maskuline. Strekparet, som er inspirert av Østens filosofi, ble skapt da han malte et bilde der budskapet var økologi og miljø. Det ble en lang hvit strek og en lang sort, som etter hvert tok form som en kvinne og en mann. Hvitt ble symbolet på kvinnen, og den sorte streken er mannen. Sommerfugler og skyer begynte også å ta form på lerretet i denne perioden. Kombinasjon av et surrealistisk formspråk, abstraksjon og det figurative gjør at Reitans bilder har et sterkt og rikt uttrykk. Elling Reitan er i dag ansett som en av Norges fremste kolorister. Hans symbolverden gjør bildene gåtefulle og tidløse. I tillegg er han opptatt av å skildre ulike mennesketyper og samfunnet vi lever i.

I en dyp skinnstol på Hotel Bristol, i Oslo, sitter maleren Elling Reitan og forteller lavmælt om sitt liv, på trønderdialekt. Blikket er intenst og mildt. Kroppsspråket er behersket. Han virker yngre enn sine 61 år. Han har litt av det samme uttrykket som bildene hans utstråler. De er også sammensatte, og motsetningsfylte, realistiske og undrende. Ikke minst er de rike på livsglede og humoristisk sans, akkurat som kunstneren selv. – I min familie har vi ingen tradisjon for å leve som kunstner. Jeg er den første i slekten som lever av å være maler og grafiker. Min far var snekker og min mor hjemmeværende. Kunstnerisk inspirasjon fikk jeg likevel fra min mor som var musikalsk, og fra min bestefar som malte litt. Da jeg var ti år gammel, malte jeg mitt første bilde, etter å ha fått mitt første malerskrin. Dette året solgte jeg også mitt første bilde, kjøperen var min onkel, smiler Reitan. I unge år var Elling Reitan skitrener i Canada. Han deltok også i NM i langrenn. I dag trener han tre til fire ganger per uke, for å holde seg i god form og føle seg vel, som han selv sier. Han er også aktiv golfspiller på fritiden. Maleren jogger om sommeren og går på ski om vinteren. Etter flere år som lektor i den videregående skolen i Trondheim i til sammen 15 år, kom dagen da han sa farvel til lektorrollen, og det hvite tavlekrittet, til kateter og pekestokk. Han byttet det ut med pensler, palett og staffeli for å leve ut drømmen om å være kunstmaler på heltid.

En av Norges fremste kolorister – De første årene som kunstmaler var harde. Jeg hadde ingen annen skolering enn helgekurs hos Odd Nerdrum og grafikklære hos Bjørn Sverbo. Til å begynne med sjonglerte jeg mellom to verdener, jeg var litt lærer den ene dagen og litt kunstner den neste. Til slutt måtte jeg velge, og da ble det etter hvert kunsten som fikk all min oppmerksomhet på dagtid. Da jeg viste frem mitt første portrett til Nerdrum, sa han ingen ting.

Son Sun Magic & Solens sønn For to år siden dukket en ny malerisk figur opp i Elling Reitans bildeunivers. Han er beslektet med Harlekin, som er hovedskikkelsen i Commedia dell`arte. Harlekin var til å begynne med en uskyldig gjøgler, som etter 58

Gra fikeren

hvert ble slu og uforskammet. Noen mente han også var en budbringer fra dødsriket. Son Sun Magic er en bråkeånd. Han har Lucifers egenskap, i og med at han er en lysbærer og den som bringer daggry. I noen av bildene er han omkranset av et lysende kraftfelt. Lucifer var opprinnelig nærmest Gud, men kom styrtende ned fra himmelen som en fallende engel med skadet vinge og ble etter hvert identifisert med djevelen. Son Sun Magic er solens sønn, og dens oppasser. Han holder solen oppe for oss. Dermed er han sentral for hvordan klimaet utvikler seg. Han er både fra den virkelige verden og fra verden bortenfor. Han kan gjøre fantastiske og magiske opptredener, samtidig som han spiller på de fleste instrumenter. Dessuten er han en forfører. Damene har en tendens til å falle for han, og det utnytter Son Sun Magic. Han kan også være slu, utspekulert og uforskammet. Skikkelsen kjenner våre svakheter og vet om vår fremtid. Kanskje har han løsningen på alle klimaspørsmål, siden han er solens sønn. Kan vi stole på han, selvfølgelig og selvfølgelig ikke. I flere av de nye trykkene til Elling Reitan dukker Son Sun Magic opp blant annet i motivet som viser dramatikk på golfbanen. Motivet er spekket med symboler og tegn, der fem par møtes på golfbanen. – Selv har jeg minst tre ulike historier å fortelle i hvert bilde, men det er opp til hver enkelt å tolke motivet slik de selv vil. De sterke fargene, bordene, de øde landskapene, de små menneskeskikkelsene, horisonter, solnedganger og de mange symbolene er skattet av hans tilhengere, selv om de ikke representerer noe nytt. – Jeg tror publikum setter pris på bildene mine fordi de er lekne, frodige og gir rom for undring og ettertanke, mener Reitan. – Jeg vil aldri bli helt tidsriktig, noe jeg heller aldri har forsøkt eller har et ønske om å være, sier maleren.

Utsnitt av litograﬁet Par 5, med ﬁguren Son Sun Magic.

Jeg reiser til USA hvert år, ofte flere ganger per år også for å delta på Artfair-messer i Chicaco, samt Artmiami i Miami, der kunstnere fra hele verden stiller ut sine bilder. Også den amerikanske musikken inspirerer Reitan, særlig Bob Dylan og Bruce Springsteen. Sistnevnte fikk han møte backstage da han spilte konsert i Oslo. Sammen med snowboardkjøreren Daniel Franck ble han invitert på nachspiel etter konserten, og siden den gang har Reitan vært god venn med den amerikanske superstjernen. Maleren lytter også gjerne til moderne rappmusikk, og klassiske toner.

Fascinert av USA – Du oppdaget tidlig Andy Warhol, hva har han har betydd for deg? – Andy Warhol har inspirert meg med sin hverdagslige tematikk, sin teft for å tolke samtiden og ikke minst hans unike trykketeknikk. Det er underlig i dag å tenke på at den nå så ikoniske amerikanske maleren gikk fra galleri til galleri for å selge bildene sine, uten å få napp i mange år. Noen ble så lei av denne mannen at de enten stengte galleriet sitt når han dukket opp, eller til slutt gav etter og kjøpte et bilde fordi de var lei av hans gjentatte banking på galleridøren. Hver uke, gjennom flere år gjennomførte Andy Warhol den samme runden, helt til det en dag løsnet, og han slapp å gjenta banking på galleridørene. Det er særlig trykkemetoden Mixed Media, som består av silketrykk, fargepålegg og håndkolorering, utviklet av Andy Warhol, som har fascinert Reitan. Trønderen har som en av svært få klart kunststykket å komme gjennom nåløyet til det amerikanske trykkeriet New York Fine Art Printing, der han har trykket en serie grafikk. I kunstmetropolen New York har Reitan stilt ut bilder på flere separatutstillinger, og vært representert i Marunouchi gallery på Manhattan. I 2009 ble et bilde av Elling Reitan omtalt i det amerikanske og prestisjefylte kunstmagasinet Art News, med svært så hederlig omtale. Kun tre andre norske malere har fått spalteplass i dette magasinet tidligere, og det er Odd Nerdrum, Bjarne Melgaard og Edvard Munch. Det amerikanske kontinent og New York har aldri vært helt fremmed verden for Elling Reitan. Allerede fra han var liten gutt, fikk han høre eventyrlige fortellinger fra landet som fostret the founding fathers, og ikke minst skapte begrepet om den amerikanske drømmen, en drøm om å lykkes, bare du jobber hardt nok, har en god nok idé, og et stort nok talent, og evne til å gjennomføre dine planer, være entreprenør og ikke gi opp. Dette tankegodset har lenge fascinert Reitan, som hadde en oldefar og en bestefar som utvandret til Amerika i en tid da Norge var et av Europas fattigste land. Bestefaren vokste opp ikke så langt fra barndomshjemmet til Elling Reitan i Trondheim. Han fortalte spennende historier fra det amerikanske kontinent til unge Reitan, som allerede tidlig bestemte seg for å reise til Amerika en dag, og selv søke lykken der. – Til å begynne med møtte jeg folk som ikke ville meg vel over there, det tok tid før jeg fikk de rette kontaktene. I dag er jeg vel etablert der borte med utstillinger i velrenommerte gallerier, blant annet Westwood Gallery i New York.

Stiller ut i Louvre i høst – Du har en aktiv utstillingshøst foran deg, kan du si litt mer om dine planer? – Akkurat nå forbereder jeg nye trykk til kunstboken/mappen Salomos høysang som skal vises frem i Paris den 28. september i år, i Den Norske Kirken/Dronning Sonjas Kultursenter i Paris. De samme trykkene skal deretter vises frem i Trondheims Kunstforening 7. oktober og på Galleri Kjeldaas i Oslo 10. oktober. Høsten 2010 skal jeg dessuten delta på kollektivutstilling i Louvre Museum, med tittelen Carrousel du Louvre. Ikke nok med dette skal Elling Reitan også stille ut ved Ferrara Museum of the Estense Castle i Ferrara i Italia, i slutten av oktober, og på Galleri Varden på Jeløya i november. I desember avslutter kunstneren året med ny utstilling i New York på Westwood Gallery. Helt siden Elling Reitans første salgsutstilling i Trondheim i 1982, der han solgte ut alle bildene omtrent med det samme, har han hatt god omsetning på bildene sine. Han har lyktes med å selge bilder både i USA, i Japan, i India, i Frankrike, i Tyskland, i Sverige og ikke minst i eget hjemland. Bildene har sitt eget språk, de trenger ingen oversettelse for å fange publikums oppmerksomhet. Motivenes universelle språk er lett å forstå enten betrakteren bor i Østen eller Vesten. Så fort Elling Reitan får anledning, reiser han til sommerhuset i Marbella, gjerne sammen med sin 12 år yngre kone og sine tre barn. Yngstemann er ti år, han i midten er 17 år, og den eldste er 21 år. Både i Spania og i Trondheim har han verksted kun noen få meter fra der han bor. Hjemme i Trondheim har han utsikt til Nidarosdomen. Fra sitt studio, som ligger i hans hage, ser han rett mot Vestfronten. – Den gotiske kirkeveggen inspirerer meg, kan hende jeg lager noe ut fra dette motivet en dag, som jeg ser på til stadighet. Kanskje kommer det mindre farger etter hvert i mine bilder, kanskje blir det mer gråtoner og et enklere formspråk, og kan hende jeg vil bruke nye teknikker, og lage bilder med kullstift og akvarellmaling. Han dveler ved tanken, og har ikke bestemt seg ennå. En ting er i alle fall helt sikkert: Trondheim er hans by, her har han sine røtter og sin familie, i byen som han selv omtaler som sin lille landsby.

59 Gra fikeren

Galleripris uten ramme: 4400,-

Medlemspris u / m ramme: 3520,- / 5078,-

UOZZS`WSb

Elling Reitan

Par 5 Litografi / 140 ex / 24,5 x 91 cm

Himmelgull Litografi / 140 ex / 31 x 16,5 cm

Yes Litografi / 140 ex / 43 x 37 cm

Galleripris uten ramme: 1400,-

Galleripris uten ramme: 3400,-

Medlemspris u / m ramme: 1120,- / 1846,- Medlemspris u / m ramme: 2720,- / 3957,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 60 Kunstga lleriet

SĂ¸lv trelist, flytende innramming pĂĽ alle bildene

Elling Reitan Landskap Litografi / 140 ex / 10 x 25 cm

UOZZS`WSb

Galleripris uten ramme: 950,-

Medlemspris u / m ramme: 760,- / 1398,-

Hvilende kvinne Litografi / 140 ex / 22 x 32 cm Galleripris uten ramme: 2000,-

Medlemspris u / m ramme: 1600,- / 2326,61 Kunstga lleriet

Nostalgisk og urban rebell Kunstner Jannik Abel har et brennende engasjement. Hun vil gjøre byen bedre, mer human. På veien er hun blitt sensurert og tiljublet, hun har tjent bra og gitt mye tilbake.

HVA ER STREET ART? Street art er det samme som gatekunst, det vil si plakater, grafﬁti, klistremerker, tegn og lignende i det offentlige rom som ikke forteller hvor vi skal stå eller gå, hva vi bør kjøpe eller hva vi bør være med på.

Tekst Maren Engelschiøn

– Byen er min natur. Bygningene er mine fjell. Lyktestolpene er mine trær, sier Jannik Abel poetisk. Det er ikke bare Oslo hun snakker om. San Francisco, hvor hun bodde mens hun studerte, er en evig inspirasjonskilde, men også andre byer fascinerer. Nå har hun et stort fotoprosjekt på gang som hun kaller Traces Left Behind, et prosjekt som innebærer at hun fotograferer de mest befolkede stedene i verden uten å fotografere mennesker. – Kanskje er jeg på søken etter det som står igjen når mennesker forsvinner, sier hun. Resultatet skal vises i en stor utstilling på Galleri Sult i Stavanger i mai 2011, i forbindelse med at hun i mai 2010 feiret tiårsjubileum som kunstner. På TOU Scene, som også ligger i Stavanger, vil det samtidig vises en retrospektiv utstilling med arbeider fra hele hennes kunstneriske karriere: street art-prosjekter, fotografier og malerier.

– Det kunst og sport har felles, er at det gjelder å sikte riktig og treffe hardt, sier Jannik Abel, som var rangert som den 6. beste fotballspilleren i USA. Foto: Ingrid Styrkestad

62 Street Art

– Street art er den ærligste kunsten som ﬁnnes, sier Abel. Foto: Lillian Støa

Her er et av Abels street art-bannere på Tou Scene-bygget i Stavanger. Foto: Jannik Abel

– Jeg har fotografisk minne, og det gjør at jeg har ekstra mye glede av det store fotoarkivet og kan bruke bilder jeg har sett der, i min egen kunst. Når jeg trenger et bilde, kan jeg bare hente det frem fra hukommelsen. Jeg tenker i bilder og kan huske et bilde jeg har sett for ti år siden. – Fotografisk minne var sikkert greit å ha i skolesammenheng også? – Vel, det betydde ikke så mye da, for det fotografiske minnet gjelder bare bilder og synsinntrykk, flirer hun.

– Hva er det som fenger deg med byer? – Byen er min generasjons natur. Jeg er mer rolig i byen enn ute i naturen. Her kan jeg alle kodene, forklarer hun. Hun føler seg fri når hun går gatelangs, og denne friheten gir henne håp. Målet er å gjøre en forskjell i bybildet; gjøre det litt mindre anonymt.

Historisk forankring Engasjementet ligger som en positiv aura rundt kunstneren. Det merkes allerede idet hun åpner døren til sitt eget hjem i Damstredet i Oslo og inviterer meg inn. Huset, som er flere hundre år gammelt, har gruepeis på kjøkkenet, stukkatur og rosetter i taket. Jeg observerer en gammel valse som står i et hjørne, en svart etasjeovn og en antikk skrivemaskin. Atmosfæren er nostalgisk. Det er også et nostalgisk slør over de strukturelle og industripregede maleriene hun har malt, som preger noen av veggene i huset. Noen av maleriene viser ledige lokaler i Oslo etter finanskrisen. – Bildene mine har en forankring i historien. Jeg har en forkjærlighet for det som var, sier hun. Hun leter ikke etter ordene, vet akkurat hva hun skal si, og uttrykker seg presist, selvsikkert og godt. Dragningen mot det nostalgiske kan handle om moren som ikke lenger lever, om familiebedriften Abels Kunsthandel (drevet av Abel-familien siden 1864) som hun skulle overta, men som nylig ble nedlagt da hun sa det fra seg, og om fotoarkivet med gamle bilder fra Abels Kunsthandel som hun arvet.

Utdannet i San Francisco Jannik Abel vokste opp i kunstbransjen og ble dratt med på utstillinger fra hun var liten, men det var ikke opplagt at hun skulle bli kunstner. Hun tagget og tegnet mye, fikk ros i formingsfag og ble oppmuntret av sine foreldre, men i ungdomsårene var det idrett som fikk mest fokus. – Jeg var god i sport, så god jeg kunne bli i fotball, og fikk fotballstipend da jeg dro til San Francisco for å studere, men jeg droppet fotballen etter et halvt år. Da var jeg 18 og oppdaget at jeg hadde mer lyst til å fotografere. I til sammen seks år studerte hun kunstfotografi og grafikk ved Academy of Art College, og deretter maleri og kunsthistorie ved San Francisco Art Institute. Gordon Matta-Clark ble en av hennes største forbilder. – Han gikk inn i tomme bygninger i New York og lagde nye former. Han gjorde noe helt annet enn alle andre og fulgte hjertet sitt, forklarer hun.

63 Street Art

Lucky one way Da hun kom hjem til Norge i 2000, etablerte hun sin kunstneriske virksomhet under navnet Lucky one way. – Hvorfor valgte du akkurat det navnet? – ”Lucky” er en gate i San Francisco, i nærheten av der jeg bodde da jeg studerte der. Gaten er enveiskjørt. Jeg tok bilde av navnet for 15 år siden, sier hun. Søker du på ”lucky one way” på nettet, finner du både Abels blogg og hjemmeside. Her finnes blant annet tekster og videosnutter som forklarer hva det er hun driver med. – Du deler mange tanker rundt kunsten din? – Ja. Da jeg begynte å jobbe som kunstner i Norge i 2000, lagde jeg mye street art, men folk skjønte ikke hva det var. Derfor har jeg et forklaringsbehov. Det er en tendens i Norge til at jo mer kryptisk kunsten er, jo bedre, men jeg mener det er viktig for folk å se en helhet og skjønne sammenhengen. Jeg vil gi publikum et bedre inngangsparti til kunsten min. – Hvordan tenker du før en utstilling? – Jeg tenker at jeg skal ha noe å si, og at jeg ikke skal ha sagt det før. Du skal ikke kaste bort publikums tid. Jeg har et ønske om å nå ut til folk, kommunikasjonen min må frem. I arbeidsprosessen spør jeg meg selv: På hvilken måte hadde dette nådd meg? Kunst må være nært og ærlig, ellers blir det bare illustrasjoner. Jeg mener at kunst er noe i seg selv, mens illustrasjon er noe som illustrerer noe som allerede er, noe som finnes. Mykt mot hardt Abels tøffe ytre og svarte lugg, selvsikre utstråling og erfaring fra toppnivå i fotball harmonerer med de røffe urbane motivene i kunsten og med fargepaletten som domineres av byfargene svart, hvitt, grått, rust, oransje, brunt og metall. Innholdet er derimot mykt, spekket med håp, i tråd med den lyseblå fargen som også er en gjenganger i mange malerier. Et godt eksempel er Norges mest omfattende street art-prosjekt: Warning Signs, som blant annet besto av en 6 x 6 meter stor plakat med inskripsjonen WARNING: THERE MIGHT BE HOPE IN THE STREETS THAT YOU ARE UNAWARE OF. I sommer hadde hun et street art-prosjekt på Øyafestivalen, og hun har også et stort street art-prosjekt på gang for Amnesty. – Håp og drømmer er noe alle har felles, forklarer hun. – Hva er din drøm? – To make a difference. Drømmestipend Jannik Abel er ikke en som bare prater om at hun ønsker å gjøre en forskjell, hun gjør det. Hun har blant annet etablert et stipend generert av kunstsalg som deles ut hvert tredje år. I fjor endte stipendet på 116 000 kroner fra salg av hennes egne arbeider og fra salg av kunst fra Abel Kunsthandel. – Jeg har kalt stipendet Drømmestipendet, og alle som har en drøm, kan søke via www.drommestipendet.com/om å motta det. I fjor var vi en komité på fem personer som valgte en vinner blant 80 innsendte drømmer. Bare det at folk setter ord på drømmene sine, fører dem nærmere en oppfyllelse av dem. Tror jeg.

<<<

Fra Art in Heart, Pain in Paint i Tou Vindu, et visningsrom som er synlig i fasaden på Tou Scene i Stavanger. Utstillingen handlet om opplevelsen av kunstnerrollen. Foto: Jannik Abel

But I know it's out there, olje på lerret, 150 x 150 cm. Foto: Jannik Abel

(I'll be) Just around the corner, olje på lerret, 150 x 150 cm. Foto: Jannik Abel

64 Street Art

JAN BAKER Atelier Baker 97 15 77 95

Fotograf Margaret M. de Lange, Daughters

Familien i kunsten Mange av de vakreste, vanskeligste, mest opprørende og nådeløse kunstverkene er gjengivelser av familien. Tilgjengelighet, tillit og nærhet er ofte årsaker til at norske kunstnere velger å bruke sine nærmeste i kunstprosjektene sine.

66 Tem a

Fotograf Reinhardt Søbye, Mother and Sons.

Tekst Gry Hartvigsen

Hans siste prosjekt kommer til Oslo i 2011 og er en forlengelse av Mother and Sons, men med et mørkere tema.

En naken kvinne som beskyttende legger et teppe over sine tre sønner, som allerede sitter inntullet i håndklær under et tre, mens hun står ute i regnet. Dette er et av fotografiene i serien Mother and Sons av billedkunstner Reinhardt Søbye. Personene som er avbildet, er hans familie, og scenen er tatt fra en varm, norsk sommerdag, hvor regnet plutselig kom øsende ned, og hvor kunstneren står klar med kameraet, som han alltid har med seg. – De nærmeste står lagelig til for hogg, spøker Søbye på spørsmål om hvorfor han bruker familien i kunsten sin. – Det svirrer mange ferdigtygde meninger der ute, hvor folk fyller ut puslespillet med forventninger om hva de tror de står overfor. For å trenge videre må uttrykket være genuint. Det handler om å belyse noe hvor man har vært til stede og sett historien over tilstrekkelig lang tid, først da blir det genuint. Jeg kunne aldri tatt denne type bilder etter å ha vært sammen med noen i to timer. Min familie er vant til at jeg fotograferer hele tiden, og har forlengst sluttet å forstille seg når kameraet kommer frem, sier han. Han kaller det en slags dokumentasjon, hvor det å dele erfaringen og forhistorien til selve øyeblikket som er fanget, er sentral. Kunstneren har opp igjennom årene jobbet med blandet teknikk på papir, blant annet maling på foto.

Tar tid å bygge tillit Billedkunstner og journalist Charlotte Thiis-Evensen tok aldri et bevisst valg om å ha familien som et prosjekt, men lagde verk innimellom andre prosjekter som til slutt ble åtte kunstverk bestående av video, foto og installasjoner med nær familie som hovedpersoner. – Dette er historier med mennesker som er rundt meg hele tiden og derfor er veldig tilgjengelige. Dessuten har vi et tillitsforhold – de stoler på meg, og det ligger mye kjærlighet der, og det gjør det enklere å komme til det som virkelig er interessant. Det tar tid å bygge opp et tillitsforhold som gjør at folk tør å vise hva som ligger bak fasaden. Jeg synes historier skal ha dramatikk, og det gjør at jeg i min rolle stadig ligger og vipper i forhold til hva de impliserte synes er greit. Jeg kan presse på og forhandle, men bruker samtidig masse tid på at de skal være fortrolige med resultatet, forteller kunstneren. Hun trekker frem verket Fasade som et eksempel, hvor hennes onkel, den kjente arkitekten Thomas Thiis-Evensen først blir filmet mens han i en forelesende tone viser frem og snakker om arkitektur, og siden blir snikfilmet i en privat sfære for å vise den formelle, offentlige rollen versus den private fremtoningen hans. – Det handler om det man ikke ønsker å vise, og jeg tror ikke det er så farlig å vise det som ligger under. Familien min er ofte veldig redde for å såre andre. Vi hadde mange samtaler, og jeg brukte lang tid på klippingen for at han skulle stå inne for det som ble sagt og gjort mens jeg snikfilmet ham.

Kunstige liv – Jeg har også brukt den yngste sønnen min og hans åpne, uskyldige ansikt til å være troverdig i mine utsagn. Jeg har satt ham i ulike scenarier, blant annet som barnesoldat. Folk ser ofte kun det ytre, kun en tilstand, og for at man skal bli berørt, må man ha en viss kontakt med sjelen sin. Det kan oppstå en slags gjenkjennelse i noe de har følt selv en gang, som gir en reaksjon. Jeg vil at bildene skal komme igjennom panseret, og det krever en viss følelsesmessig nakenhet, fortsetter Søbye. Kunstneren, som for tiden bor i England, forteller at britene blir veldig oppbrakt over å bli vist nakne barn, og at den fysiske nakenheten får større oppmerksomhet enn den følelsesmessige. – Jeg har mottatt bekymringer fra enkelte, som er redd for at bildene mine blir registrert av pedo-ringer, og at de snart kommer til å bli forsøkt kidnappet. I Storbritannia har de et annet forhold til nakenhet enn i Norge, så det dreier seg vel om kulturell ulikhet. Da utstillingen ble vist på Galleri Ramfjord, satte den publikumsrekord, og galleristen sa at kun en håndfull av publikum så utstillingen i et slikt lys. Hun snakket med stort sett alle som var der, sier kunstneren. Han synes at vi lever mer og mer kunstig, overfladiske liv hvor vi bruker hverandre som målestokk på hvorvidt vi har ”greid det” eller ikke. – Det er det ytre som teller. Folk kantklipper hekken sin, men snakker ikke med naboene sine. Vi har sluttet å snakke med hverandre, alt kommuniseres gjennom hva man eier og viser frem. For meg og kjæresten min er dette et politisk prosjekt, men barna er for små til å vite hva de er med på. Men de er vant til å leve med kameraet og måten jeg jobber på, sier Søbye.

Gjenkjennelse og etiske hensyn Hun understreker at målet alltid er å si noe allmenngyldig som skal gi gjenklang hos andre, ikke å utlevere familiemedlemmene sine. – Det handler mer om politiske temaer, som klassetilhørighet og mediekritikk, løsrivelse og mellommenneskelige relasjoner. Jeg ønsker at folk skal kjenne seg igjen i det de ser. Da jeg lagde Faren min forsøkte å ringe moren min, var det ikke ment terapeutisk. Det handler om tap og ensomhet, som er følelser vi alle kan kjenne oss igjen i, sier hun. Verket viser en rekke mobilbilder og videosnutter som faren tok ved et uhell på sykehuset kort tid før han døde, mens han prøvde å ringe moren hennes. Da sønnen hennes løp rundt og skjøt med lekepistolen sin, kom ideen til Desert Eagle, som viser nettopp denne scenen med sønnen. – Dette er et mediekritisk verk hvor denne konkrete situasjonen er brukt for å uttrykke noe større. Men det etiske ligger i bakhodet hele veien, og i dette tilfellet fikk jeg tillatelse fra faren til sønnen min før jeg viste verket offentlig. Både Desert Eagle og Sannhetens Øyeblikk har blitt vist i utlandet. Billedkunstneren har nye prosjekter på gang, og har etter en fem ukers

67 Tem a

studiereise til London blitt svært inspirert til å gjøre prosjekter både med familien og uten. – Nå for tiden jobber jeg mye med arkiv, jeg har tilgang til både filmer og bilder tatt av både farfaren og faren min opp igjennom alle år, som jeg har lyst til å jobbe ut ifra. I verket Sannhetens øyeblikk, hvor tanta mi forteller om hvorfor hun aldri klippet håret sitt fordi hun ikke fikk lov av moren sin, og hvor filmen viser at hun selv ikke som gammel dame klarer å gjennomføre det, bruker jeg endel gamle bilder og filmklipp. Det er spennende å se familien min gjennom både farfar og faren min sitt blikk – kan det si noe om deres syn på for eksempel kvinnerollen?

Oppvekst i sort-hvitt Margaret M. de Lange har jobbet som reklamefotograf i mange år, men har samtidig hatt kunstneriske prosjekter ved siden av. Det største hittil er fotoene som viser de to døtrene hennes og deres oppvekst gjennom 13 år, som i fjor ble utgitt i boken Daughters. – Det begynte med at jeg som helt fersk fotograf ønsket å kombinere tid med barna mine, som da var små, og utvikle meg som fotograf ved å ta masse bilder av dem. Så tanken var ikke i utgangspunktet at dette skulle bli et kunstprosjekt, tvert imot. Men etter at jeg fikk en del positive tilbakemeldinger fra andre fotografer, så jeg at det lå et potensial i alle bildene jeg hadde tatt, sier hun. Billedkunstneren har endret uttrykk og utstyr opp igjennom disse 13 årene, men hun har alltid jobbet sort-hvitt, og kontrastene og skyggene gir en helt spesiell, fortettet stemning. – I arbeidet med å plukke ut bilder har jeg hatt mye å ta av, materialet var enormt, og jeg har valgt ut nettopp bilder som gir denne fortettede stemningen. Jeg har sett mye av min egen oppvekst gjennom deres opplevelser i den norske sommeren ute i skogen og ved sjøen. Jeg husker fortsatt frihetsfølelsen i det å kunne løpe rett ut og være i naturen etter en lang vinter med kulde og masse klær. Å dusje i regnet, kle seg ut og hengi seg til leken. Derfor ble det til at jeg tok mest bilder fra de korte sommermånedene, forteller de Lange. Fotografiene hennes har fått stor oppmerksomhet internasjonalt, og hun nevnes ofte i samme åndedrag som amerikanske Sally Mann og hennes mye omtalte og omdiskuterte Immediate Family fra 1993, hvor Mann har fotografert sine to døtre og i noen tilfeller seg selv sammen med dem. Margaret M. de Lange har tidligere uttalt at hun bevisst ikke så bildene hennes fordi hun ville skape sitt eget uttrykk uten påvirkning fra andre kunstnere.

Fotograf Charlotte Thiis-Evensen, Piano

Avkledning – Døtrene mine og jeg har hatt dette som et felles prosjekt i alle disse årene, og det har knyttet oss sammen på en spesiell måte. Det var bare jeg som mor som kunne ta disse bildene. Av og til har de sagt at nå er det lenge siden du har tatt bilder av oss, og har ønsket å bli fotografert. Jeg tar fremdeles bilder av dem, men nå er de voksne og har selv begynt på kunstneriske utdannelser – foto- og filmskole i England. Oppveksten deres har nok påvirket hva de interesserer seg for. Prosjektet ble først vist i sin helhet i en separatutstilling og i bokformen Daughters da begge var over 18 år og ga meg tillatelse til å bruke materialet, og det er også en regel jeg følger ellers i arbeidet mitt, sier hun. I disse dager har hun kameraet med seg overalt hvor hun går, og tar bilder av menneskene hun er mye sammen med. Det blir gjerne familie og venner. – Synes menneskene rundt deg at det er spennende å være del av dine kunstprosjekter? – Jeg får i hvert fall veldig sjeldent nei. Den eneste som har nektet i alle år, er mannen min. Jeg er ganske hensynsløs når jeg fotograferer, men jeg er ikke det i utvelgelsen fordi alle bildene skal godkjennes. Men prosjektet mitt er å komme bak fasaden og vise sårbarhet og ensomhet i form av en avkledning både fysisk og følelsesmessig. Det handler ikke om glamour, og det vet alle impliserte. Jeg er utrolig ydmyk fordi jeg får lov til å gå så tett på menneskene rundt meg. Samtidig er det også min egen ensomhet som kommer til uttrykk gjennom bildene, det er møtet jeg ønsker å gjengi, sier hun.

Fotograf Charlotte Thiis-Evensen, Desert Eagle

Fotograf Charlotte Thiis-Evensen, Sannhetens øyeblikk

68 Tem a

Tom Erik Andersen (TEA) Hard facts: Født 1964 Bor/arbeider i Drammen “Expect the unexpected”

Maler i surrealistisk-figurativ stil Motviene er underfundig humoristiske

TEA er en god håndtverker - han behersker fargebruk og tegning “When you find the answer, I will find you”

TEA er kreativ - bildene hans har en egen identitet TEA er kunstner

“Slowly against the tide”

G ALLERI P INGVIN Møllergata 13, Oslo - Tel: 22 42 12 22 - www.galleripingvin.no Åpent: tirs. - fre. 11 - 17, lør. 11 - 16 søn. 12 - 16

KORO – kunst i offentlig rom Kunst er et uttrykk for menneskelig kreativitet og skaperevne, står det å lese i KOROs egne tekster. I kunsten bearbeides virkeligheten til inntrykk som kan gi nye opplevelser, ny forståelse og ny innsikt. Å produsere kunst for offentlige rom er uttrykk for en demokratisk tanke som hevder alles rett til å oppleve kunst. Tekst Toril S. Kojan

Utsmykking av inngangspartiet til Svalbard Globale Frøhvelv. Kunstner Dyveke Sanne. Foto: Jaro Holland / KOROs arkiv

kunstnerne og brukerne. Ingen er tjent med at bruker får et uønsket kunstverk, men også brukerinstitusjonene må følge spillereglene hele veien. 2. Kunstprosjekter i statlige leiebygg og eldre statsbygg, kalt Innkjøpsordningen. Her er det KORO som foreslår kunstverk, brukerne blir presentert to muligheter og har vetorett, men velges ingen av de foreslåtte kunstverk, får de heller ingen kunstverk. For øvrig konsulteres bruker og arkitekt i planleggingsfasen, og det legges vekt på en åpen dialog med brede brukergrupper underveis i prosessen. 3. Tilskuddsordning for kunstprosjekter i kommunale og fylkeskommunale bygg. De kan søke KORO om tilskudd på grunnlag av egne midler, og KORO kan gi tilsagn på inntil en tredjedel av det totale kunstbudsjettet. KORO er ikke involvert i kunstprosjektene i samme grad som i statlige bygg, og har verken eierskap eller forvaltningsansvar for kunsten. 4. Tilskuddsordning for offentlige uterom, med rette kalt URO, her eksperimenterer vi mer. Tildelinger er alltid basert på en søknad. Og antallet søknader har steget betraktelig de siste 3 årene, fra ca. 15 til 90 søknader i år. Det sier noe om et økende engasjement. De nye kunstprosjektene i offentlige uterom får i økende grad funksjon som møteplasser, som på nye måter involverer og engasjerer flere publikumsgrupper.

KORO (tidligere Utsmykkingsfondet) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største kunstprodusent. Planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter er kjernen i virksomheten. Gro Kraft er KOROs direktør og forteller at hun ønsker debatt om kunst i offentlige rom velkommen, derfor er hun glad for å få besøk av KUNST. – Hva er KOROs oppgave? – KOROs oppgave er å skape kunst i offentlige rom. Vi foretrekker å skape kunst som engasjerer, men er ikke fremmed for kunst som provoserer, selv om det alltid er vanskeligere med kunst som møter motstand. Nå viser det seg heldigvis over tid at kunst som har skapt mye debatt i et lokalmiljø, vinner seg over tid. – Tas det hensyn til det lokale miljø? Befolkningen? – Vi analyserer alltid stedets funksjon, de sosiale strukturer og de fysiske omgivelsene før vi i det hele tatt diskuterer hvilken kunstner som skal kobles inn i prosjektet. Brukerne er alltid med i våre statlige kunstutvalg. De deltar og beslutter på vegne av sin institusjon og er aktive deltakere i arbeidet med å utarbeide kunstplaner og som jurymedlemmer ved konkurransene. – KORO har fire ordninger, forteller Kraft: 1. Kunstprosjekter i statlige bygg. I denne ordningen er bruker med fra start. Det blir analysert hva bygget består i, da utkrystalliseres det diverse kunstnere som kan være aktuelle for den konkrete oppgaven. Vi velger da enten en konkurranse, en begrenset konkurranse, eller vi kan gi et direkte oppdrag. Brukerrepresentanter er som sagt alltid med i juryene. Dette kan være et privilegium, men det kan også være en stor utfordring. Vedkommende som representerer brukeren, må kunne snakke på vegne av sin institusjon og kunne ta valg og stå for dem. Personen må ha et klart beslutningsmandat og ha ledelsens støtte. Dette er veldig viktig. Hvis dette ikke er på plass, og man etterpå får innsigelser og motstand, kan det ødelegge for absolutt alle. Da går det ut over

– Vi har i flere år oppmuntret kommuner som ønsker å benytte kunst i sine stedsutviklingsprosjekter, og som legger til rette for kunst i næring, fortsetter Gro Kraft. Vi kan komme inn med støtte, hvis vi ser at prosjektet har et interessant utviklingspotensial også for kunsten. Også enkelte kunstnere kan søke i URO – uteromsprogrammet med lokalforankring. De fleste kunstnerinitierte prosjekter er kortvarige, og her er ikke nødvendigvis brukeren del av prosessen i forkant. Men de er selvfølgelig alltid en forutsetning i hele tankekonstruksjonen og for resultatet. 70

Kunst i offentlige rom

– Er det noen kommuner som er bedre enn andre til å bruke kunst i offentlig rom? Jeg har sett en bok om Trondheim kommunes skulpturer og kunst rundt i byen og i institusjoner, skoler og barnehager. – Ja, Trondheim kommune søker ofte midler. De er veldig flinke og har sin egen kunstordning. De setter av 1 prosent av investeringene i kommunen. Ikke til ett bygg direkte, men til en pott, som de så diskuterer hvor skal brukes. – Hvilke summer eller prosentsatser er aktuelle i de ulike prosjektene til KORO? – I statlige byggeprosjekt utløses kunstmidlene KORO disponerer, normalt gjennom Finansdepartementet. Gjelder det nasjonale kulturbygg, kommer midlene normalt fra Kulturdepartementet. Kunstbudsjettene beregnes ut fra en prosentsats av byggekostnadene, alt etter byggets art, fra 0,5 til 1,5 prosent . 0,5 prosent gjelder ofte et bygg med lite besøk, og får de 1,5 prosent, er det ofte et kulturbygg, som en opera, et nasjonalmuseum eller nye ambassader. Jeg synes vi får bra med midler, men vi er av og til uenig med vurdering av prosentsatsen som legges til grunn. Ikke alle bygg som kan virke offentlige, er det i virkeligheten. Helsebygg, for eksempel, var tidligere statlige og fikk kunst, men nå er de private, og det er opp til dem selv om de vil ha kunst. Når det gjelder prosentsatser, kan jeg nevne Frølageret på Svalbard. Dit kommer det jo knapt mennesker, og det er ikke et vanlig bygg, det er usynlig, faktisk, og som sådan skulle det ha hatt 0,5 prosent ifølge retningslinjene. Men KORO mente at dette var et internasjonalt signalbygg, verdt en bredere anlagt kunstmarkering, og foreslo en økning til 1,5 prosent. Vi fikk laget et kunstverk i inngangen som markerer at det er en inngang. Vi fikk Norsk Lyspris for dette i 2009. Det er nå nominert til Nordisk Lyspris. Kunstneren er Dyveke Sanne. Dette beviser at selv i det statlige kan man diskutere prosentene, når det legitime behovet er større enn bevilgningene. – Hvordan er interessen fra kommuner og fylker når det gjelder kunst? – Vi har fått en fantastisk økning de siste tre årene – ja, en dobling, faktisk, nå bruker vi åtte til ni millioner på kommunale prosjekter. UROprosjektene har økt til fem millioner fra to millioner for tre år siden. Innkjøpsordningen har ikke hatt samme utvikling, men også den er god. Vi har hatt synkende søknadsmasse, uten at vi er sikre på hvorfor. Den evalueres nå, så finner vi forhåpentligvis svaret på det.

Direktør i KORO, Gro Kraft. Foto: Laila Meyrick / KORO

det meste om åpninger av utstillinger, intervju med en kunstner i denne sammenhengen, om en kortvarig utstilling. Det vi skaper, blir jo stående. Det bør diskuteres, slik at ikke KORO blir oppfattet som elitistisk. – Hvordan blir et prosjekt organisert, jeg mener hvem er med å bestemme hvordan det skal gjennomføres, og hvilken kunstner som skal få prosjektet? – I alle KOROs eller KORO-støttede prosjekter oppnevnes det et kunstutvalg med kunstkonsulent, representanter for brukerinstans, arkitekt og byggherre. Som leder av kunstutvalget har kunstkonsulenten ansvar for at kunstprosjektet gjennomføres etter gitte forutsetninger, fremdriftsplan, innenfor budsjett og for at kunstprosjektet koordineres med byggeprosjektet. Sommerferien er over, og arbeidsoppgavene for direktøren er mange, og tiden hennes er knapp. Jeg tenker at det må være utrolig spennende, men også utfordrende å være med på å bestemme hva som skal være vår kunstneriske gave til dem som kommer etter oss. Mon tro om de vil verdsette det? Detalj, Svalbard Globale Frøhvelv. Foto: Jenny-Marie Johnsen / KOROs arkiv

Balansekunst på høyt nivå Kunsten er der brukerne og publikum er. Gro Kraft er opptatt av at også kunstnerne skal ha gode forutsetninger for å kunne skape kunst som er relevant til prosjektet. – Vi har en stor oppgave i å arbeide for kunstnerne og gi dem relevante oppgaver. Å legge til rette for gode kunstprosjekter i det offentlige rom uten at det går ut over kunstnerisk integritet. Vi skal balansere kunstnerisk integritet mot brukerne – det er en balansekunst på høyt nivå – det er som å gå på en knivsegg. Måten vi gjør det på, er å forberede grundig, vi vet hva vi kan tilby kunstner, slik at kunstner kan vurdere om dette er et prosjekt for dem. Vi lyser ut med klare definisjoner for sted og materialer, hvis det skal lages et gulv, for eksempel et betonggulv, da må vi velge en kunstner som behersker dette feltet og materialet. Vi har alltid samtaler med kunstnerne på forhånd. De må forholde seg til mange mennesker – det er veldig annerledes enn å jobbe i et atelier. Og ikke alle velger å jobbe med KORO, men de som gjør det, vokser med oppgaven og lærer mye av det. Vi ser det som ekstremt viktig å være ryddige overfor kunstnerne. Mange kunstnere jobber ikke i slike formater – stedspesifikk og integrert kunst. Vi er ikke imot flyttbar kunst, men det er vanskeligere å finne noe i et galleri enn å samarbeide direkte med kunstneren og skape noe for det aktuelle stedet. Kunst for evigheten Det er ofte mange meninger om kunst i det offentlige rom, folk mener det ene og det andre, men det er lite debatt i media. – Derfor er vi veldig glade når KUNST kommer på besøk og vil formidle hva vi arbeider med, smiler Gro Kraft. – Nasjonal presse er ikke flinke til å føre den offentlige samtalen om kunst i offentlig rom, lokalpressen er mye bedre, naturlig nok. Nasjonalpressen er flink på dataspill, musikk, teater og litteratur. Når det dreier seg om kunst, handler det for 71 Kunst i offentlige rom

Temenos i Middlesbrough i England av Anish Kapoor og Cecil Balmond. Foto: © Foto: Tees Valley Unlimited

ANISH KAPOOR – verdens største utsmykningsprosjekt

10. juni ble kunstneren Anish Kapoors og ingeniøren Cecil Balmonds installasjon Temenos avduket i havnen i Middlesbrough i England. Byens ”skyline” ble totalt endret. Det 110 meter lange og 50 meter høye verket er en del av verdens største offentlige kunstutsmykningsinitiativ, The Tees Valley Giants, og den første ferdigstilte i en foreslått serie på fem enorme installasjoner. Disse skal plasseres i byene i den såkalte Tees Valley mellom North Yorkshire og County Durham i løpet av de neste ti årene: Middlesbrough, Stockton, Hartlepool, Darlington, Redcar og Cleveland. Utsmykningen vil bli tre ganger større enn Englands andre store offentlige kunstverk-ikon: Angel of North av Antony Gormley fra 1994. Tekst Mette Dybwad Torstensen

For fire år siden fikk Joe Docherty, sjef for Tees Valley Regeneration, en idé om en gigantisk installasjon i området som en erklæring på at dalen var forandret. Dette er ikke noe vi behøver, men noe vi fortjener, sa han og ville vise stoltheten blant dem som bodde og jobbet her. Den verdenskjente indiske skulptøren Anish Kapoor (født 1954) ble raskt dratt inn i prosessen sammen med den verdenskjente og ledende designeren, forfatteren og bygningsingeniøren Cecil Balmond (født 1943) fra Sri Lanka.

digstillelsen i desember 2011. Nå er dette kun en lillebror å regne sammenlignet med The Tees Valley Giants. Temenos begynte også med to ringer – og med et par tights. I dag består den enorme installasjonen av et basseng og en rund og en oval ring, alt holdt sammen av et fiskegarn i stål. Kapoor sa selv til avisen Guardin: Dette er uten tvil det største kunstprosjektet i verden, både når det kommer til størrelse og ambisjoner. Alt! Det er massivt! Temenos har kostet over 25 millioner kroner, mens hele prosjektet har et budsjett på 141 millioner kroner. Midlene har kommet fra både det offentlige og private. 75 % av byggingen ble gjort på bakken, mens resten av elementene måtte kobles sammen i luften av spesialarbeidere. Det hele passer til Kapoors intensjon som kunstner, nemlig å engasjere tilskueren og la folk føle en ærefrykt i møte med kunstverkets størrelse og enkle skjønnhet. Kapoors siste verk har også blitt sagt å viske ut grensene mellom arkitektur og kunst.

Deﬁnitivt det største Lenge ledet Kapoor kampen om å tegne verdens største offentlige utsmykning med sin store, arkitektoniske utsmykning; Arcelor Mittal Orbit, en 115 meter høy spiralskulptur, eller observatoriumtårn, bygget av OL-ringene i Olympic Park til sommer-OL i London i 2012. Tårnet ville vært det største eksempel på offentlig kunst i Storbritannia ved fer-

72 Kunst i offentlige rom

Sky Mirror ved Rockefeller Center i New York fra 2001. Foto: © Anish Kapoor

Temenos i Middlesbrough i England av Anish Kapoor og Cecil Balmond. Foto: © Foto: Steve Gray

Cloud Gate i Millennium Park i Chicago fra 2004. Foto: © Anish Kapoor

Tittelen Temenos er opprinnelig navnet på et avgrenset, hellig område, omkring et tempel, ofte i form av en mur. Årsaken til at man hadde et slikt område var både som en buffer mellom den vanlige verden og tempelet, samt å beskytte alteret for skjending, da alteret i de greske templene var plassert utenfor selve tempelbygningen. Fredløse og etterlyste kunne i en del tilfeller få asyl innenfor temenos, fordi det ble ansett som en krenkelse mot guddommen å pågripe noen der.

Kapoors første kjente installasjoner og skulpturer på 1980-tallet var ofte dekket av pulverpigment i sterke farger slik man ofte ser på markedene og templene i India. Kontraster som jord–himmel, materie–ånd, letthet–mørke, synlig–usynlig, bevisste–ubevisste, mann–kvinne og kropp–sinn går ofte igjen. Men de fleste kjenner nok kunstneren best fra hans offentlige verk som Cloud Gate i Millennium Park i Chicago og Sky Mirror ved Rockefeller Center i New York. Cloud Gate er laget av en 110 tonn tung stålskulptur som nærmest svever over bakken, og hvor folk kan gå under. Sky Mirror er et stort stykke speil som reflekterer himmelen og skyskraperne rundt. I New York er det også Kapoor som er kunstneren bak et minnesmerke over de britiske ofrene fra 9/11. I det siste har Kapoor også begynte å bruke rød voks, noe som assosieres med kjøtt og blod. I 2007 viste han Svayambh, en 1,5 meter utskåret blokk av rød voks som beveget seg på skinner gjennom Nantes Musée des Beaux-Arts. I Norge kan man se et steinhvelv av Kapoor som er permanent plassert ved bredden av en innsjø i Lødingen i NordNorge i forbindelse med prosjektet Skulpturlandskapet Nordlandet.

En himmelsk port og fargepulver Anish Kapoor er født i Bombay, men har også arbeidet i London siden tidlig på 1970-tallet da han flyttet hit for å studere kunst, først ved Hornsey College of Art og senere ved Chelsea School of Art and Design. Hans posisjon som verdensstjerne i kunstverden bekreftes med separatutstillinger på steder som Tate Gallery, Kunsthalle Basel, Deutsche Guggenheim i Berlin, Reina Sofia i Madrid og den prestisjetunge Turner Prize i 1991.

73 Kunst i offentlige rom

She lies (Hun ligger) Framtiden ser idyllisk ut i prospektene av havnepromenaden i Bjørvika. – Kommer det virkelig til å bli sånn? spør kunstner Monica Bonvicini, som har laget det ﬂytende kunstverket man kan se i havnebassenget utenfor operaen i Oslo. Verket tok tre år å fullføre.

Skulptur She Lies av Monica Bonvicini.

Det ﬂytende verket veier 300 tonn.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Den Norske Opera & Ballett

Framtiden ser idyllisk ut i prospektene av havnepromenaden i Bjørvika. – Kommer det virkelig til å bli sånn? spør kunstner Monica Bonvicini, som har laget det flytende kunstverket man kan se i havnebassenget utenfor operaen i Oslo. Verket tok tre år å fullføre. I mai kom siste del av utsmykkingsprosjektet i Den Norske Opera & Ballett på plass: Monica Bonvicinis skulptur She lies ble avduket i havnebassenget i Bjørvika. Kunstneren måtte tenke ut fra et nytt landskap: Et vannlandskap? I den engelske tittelen ligger det også en tvetydighet; hun lyver og hun ligger. – Jeg så planene for utviklingen av havnepromenaden. Alt er pent og fint, alt ser rent ut, menneskene er lykkelige, og glade barn leker. Vel, kommer det virkelig til å bli sånn? Husker du, og vil du huske, hvordan det pleide å være der? Hvem lyver? She lies vil bli som en skrotet glassfasade dumpet i sjøen, og den vil minne om hva havnen pleide å være: romantisk sett et sted for billige overnattinger, barer og prostitusjon, fortalte kunstneren i et intervju med Billedkunst. Den flytende skulpturen er en tredimensjonal tolkning av Caspar David Friedrichs maleri, Das Eismeer, fra 1823–24. Kunstneren sier

hun har ”oversatt” maleriet til dette monumentale skulpturelle verket, uten at hun selv er en stor tilhenger av David Friedrichs maleri. Hele verket veier over 300 tonn, og ble slept på plass med sin flate på 16 x 17 m og høyde på 12 meter over vannlinjen. She lies er bygget opp av syrefaste stålplater som delvis er kledd med speilende halvtransparente glassflater. Enkelte ganger, avhengig av vær- og lysforhold, vil skulpturen oppleves transparent, andre ganger vil den speile omgivelsene. Verket beveger seg sakte med strømmen i vannet og etter styrken fra vinden, i sin egen radius. Årene vil vise hva som skjer med henne når sterk vind og islagt og salt sjø vil herje med konstruksjonen. Men hun vil aldri reise til andre havner, hun er også ankret fast. Parallellene er dermed mange til et menneske, som også preges av vær og vind, årene, som speiles av omgivelsene, dras rundt sin egen akse og forankring, i sitt eget begrensete rom. Monica Bonvicini er en prisvinnende multimedia installasjonskunstner, født i Venezia i 1965. Hun bor og arbeider i Berlin, men har hele verden som sitt virkefelt. Hennes arbeider problematiserer ofte samspillet mellom arkitektur og mennesket og er ofte rike på kunsthistoriske referanser og henvisninger.

74 Kunst i offentlige rom

JONNY ANDVIK MALER JOMFRULAND MALERENS EGNE HISTORIER FØLGER BILDENE

Ny bok: Jonny Andvik Maler Jomfruland Kan bestilles fra november!

www.andvik.com

www.norgesforlaget.no

www.fineart.no

www.boktanken.no

FENGSLENDE KUNSTVERK Norges nyeste fengsel i Halden har vært omstridt på grunn av sine høye bygningsomkostninger. Anlegget er et moderne minisamfunn med kunstnerisk utsmykning til en verdi av 6,1 millioner kroner. KUNST har blitt sikkerhetsklarert, fotoene er sikkerhetsgodkjent, og vår fotograf og journalist fikk komme innenfor murene og se kunst de færreste får oppleve. Tekst Gry Hartvigsen / Foto Anne Vesaas

– Det er en politisk vilje at fengselet skal fungere mest mulig som storsamfunnet, derfor følger vi et normalitetsprinsipp – å gjøre forholdene her inne så like samfunnet som mulig innenfor det som lar seg gjøre. Vi har ulike verksteder, bibliotek, undervisning, et hellig rom, kunst- og håndverksverksted og en kulturhall. Målet er at når de innsatte kommer ut, så skal de kunne integreres i samfunnet og fungere på lik linje med alle andre. Straff som virker – endring som varer er slagordet vårt, fortsetter Fredriksen.

Låste dører, inngjerdede uteområder og en mur som omslutter det hele – selv om Halden fengsel er et splitter nytt og moderne anlegg, er det ingen tvil om hvilken oppgave denne offentlige bygningen innehar. Høyrisikofengselet er faktisk så nytt at den fulle kapasiteten ennå ikke er utnyttet, medarbeidere ansettes fortløpende, og nye innsatte kommer. De siste månedene har avdeling for avdeling blitt åpnet. Men før både ansatte og innsatte inntok anlegget, ble 30 kunstverk plassert av kunstneriske konsulenter utnevnt av Kunst i offentlige rom (KORO) i samarbeid med kunstnerne. Som alle andre offentlige nybygde bygg ble to prosent av byggesummen brukt til kunst. – Ved første øyekast kan det være litt vanskelig å vite hva som er utsmykningen og det vi kaller dekor, som har blitt hengt opp av en interiørarkitekt. I hvert fall for folk som ikke har kunstfaglig bakgrunn. Mye av kunsten er intellektuell, mens for eksempel Dolk sin kunst er umiddelbar med sin rå kraft, forteller driftssjef, Mette Fredriksen. Det er hun og fritidsleder for kultur, Synnøve Holsvik Sørland, som viser oss deler av fengselet. De sier at kunsten hever kvaliteten på området og preger anlegget. Men den har nok ulik betydning for de totalt 530 innsatte og ansatte: – Innsatte jeg har snakket med, sier at de er mer opptatt av å bli tatt vare på og er ikke så bevisst på hvordan det ser ut rundt dem, fordi de har så mange tanker. De klarer ikke å skjelne mellom dekor og kunst. Man ville nok fått de samme svarene av alvorlig syke på et sykehus. Mennesker i krise vender ofte blikket innover i seg selv, og spesielt folk som kommer i varetekt, er ofte i en krisesituasjon. Man må også huske at når man er i varetekt, er man ikke dømt og kan også være uskyldig, forteller Sørland. Mette Fredriksen nikker bekreftende, men tilføyer at mange nok hadde reagert om kunsten hadde blitt fjernet. Hun synes også det virker som om plasseringen av kunstverkene er nøye gjennomtenkt.

Styrer unna det problematiserende Det aller første som møter både besøkende, innsatte og ansatte i Halden fengsel, er et samarbeid mellom kunstnerne Jeremy Welsh (født 1954) og Jon Arne Mogstad (født 1950): verket Low Down. Utsmykningen er på den indre slusen, Welsh’ vender ut mot forgården, og Mogstads vender inn mot fengselets utearealer. Kunstnerne vant KOROs konkurranse og har utført utsmykningen etter klare begrensninger. – Materialet var allerede gitt. Det skulle være galvanisert stål, og siden jeg er maler, innså jeg straks at siden dette skulle stå ute, ville maling ikke holde. Jeg begynte derfor å undersøke muligheten av å bruke billakk, og etter å ha sett på billakkeringsprogram på Discovery channel oppsøkte jeg et verksted i LA, forteller Mogstad. Han ble veiledet av en legende innen pinstriping, Tom Kelly, i bruken av lakken Candy, som er transparent og i stor grad fungerer på samme måte som akvarellmaling. – Selve ideen til verket fikk jeg da jeg så TV-serien The Wire. I introen viste serien et glimt av neonlys som reflekteres i vann. Jeg likte serien veldig godt og opplevde endelig at kriminelle ikke ensidig blir fremstilt som utskudd. Man får sympati og antipati med de innsatte. Men bildet jeg helt konkret har brukt som utgangspunkt, er et foto fra 76

Kunst i offentlig rom

liten. Målet mitt var å menneskeliggjøre området, i den grad kunst kan gjøre nettopp dette, fortsetter han. Kunstverket endrer seg etter værforhold, og Mogstad sier at vedlikeholdet blir som på en bil – det må pusses for å holde seg glanset. Om dette ikke gjøres, vil verket etter hvert få et annet uttrykk, mer matt og siden sandblåst, som bilene i Havanna. – Jeg har hatt stort utbytte av å bruke nye materialer og teknikker, og det var viktig for meg at dette ble bra. Det skal tåle å ses over lang tid.

havnen i Sydney som Jeremy Welsh har tatt av neonlys som reflekteres i vann. Den opprinnelige inspirasjonskilden vet ikke folk om, men det er viktig for meg, forteller han. Forut for ideen har han tenkt mye på at dette er et flerkulturelt miljø, det skal være godt synlig for de innsatte, og det er først og fremst disse han har hatt i tankene under arbeidet. – Jeg ville skape noe som var vakkert, og ikke problematisere dette med frihet. Jeg har ingen forutsetning for å kunne skjønne hvordan de som er sperret inne, har det, og ville derfor ikke benytte meg av typisk symbolikk. Da jeg utførte en utsmykning ved St. Olavs Hospital i Trondheim, tenkte jeg også at den først og fremst skulle være estetisk. Etter å ha vært alvorlig syk og tilbrakt mye tid på sykehus, har jeg selv kjent at det man trenger, er noe som ikke er problematiserende, men vakkert rundt seg. Det handler om å oppholde seg på et sted ufrivillig over tid, sier kunstneren. Han er ikke politisk i kunsten sin, og det siste han ønsker, er å moralisere. – I forkant av prosjektet hadde vi møter med Kriminalomsorgen, KORO og organisasjonen Wayback, som er tidligere innsatte som hjelper mennesker tilbake til samfunnet etter endt soning. Det var en god dialog, og jeg er også veldig fornøyd med opphengingen. Det er flotte bygninger, men når du kommer inn hovedporten, føler du deg ganske

Kun frihetsberøvelse Kritikken som har versert i ulike medier, handler om at kriminelle ikke har krav på den type flotte bygninger og fasiliteter som Halden fengsel tilbyr. Mange har sett det som en rød klut at såpass mye penger, 1,4 milliarder kroner, har blitt brukt på et fengsel, mens andre områder i samfunnet sårt trenger økonomiske midler. Mange har kalt det luksusfengsel, og ment at standarden er altfor god. I fengselet har man fått med seg kritikken, men er ikke enig i menneskesynet som ligger bak. – Når det først skulle bygges et fengsel, så var det naturlig at man gjorde jobben grundig. Dessuten handler dette om internasjonale rettigheter og konvensjoner. Det straffende element skal kun være frihetsberøvelse, og det er det nok noen som glemmer. Halden fengsel, med sin utsmykning, viser at de som samfunnet dømmer til straff, blir tatt på alvor av det samme samfunnet. Respekt skal ligge i bunnen for hvordan vi behandler de innsatte, sier Synnøve Holsvik Sørland. Mette Fredriksen legger til at alle er individer og har sine historier, og det blir man særlig minnet på der vi tusler rundt i anlegget og låser opp den ene døren etter den andre og møter menn i ulike aldre som er på vei til ulike gjøremål, alltid med følge. Alle har sin historie og sin kulturelle bakgrunn, og derfor er det hellige rom, som Fredriksen kaller det, ikke signet, og fritt for religiøse symboler. Rommet er fylt av enkle benker. I enden troner verket Myriade fra gulv og nesten til tak, laget av den danske tekstilkunstneren Astrid Krogh (født 1968). Verket er en perforert treplate med optiske fibre; små lyspærer, som er spredt rundt og som skiftevis er tent. Man får en følelse av stjernehimmel når rommet er dunkelt.

– Jeg ville skape noe som var vakkert og ikke problematisere dette med frihet. Jeg har ingen forutsetning for å kunne skjønne hvordan de som er sperret inne, har det, og ville derfor ikke benytte meg av typisk symbolikk. (Jon Arne Mogstad om sitt verk i Halden fengsel)

Dolk skiller seg ut Veien går videre til mottaket hvor varetekten er, og i resepsjonen henger svenske Anna Margareta Bergmanns Sommerfuglen flyr gjennom tinningen og inn i hodet, en samling foto i ulike størrelser hvor opphengingen er en del av utsmykningen. – De nederste bildene er litt utsatt. Folk kan være frustrerte når de kommer inn hit, kommenterer Fredriksen. Vi går igjennom flere låste dører og kommer ut i luftestrålene, som det heter. Her luftes folk i innmurte sluser, noen alene fordi de sitter på isolasjon. Norges fremste street art kunstner, Dolk, har laget verkene Prisoner, Police Line og Stripes, én i hver av de tre luftestrålene. Han har sprayet sort spraylakk rett på muren. Som en kontrast til DOLKS uttrykk peker Fredriksen på Gerd Tinglums (født 1951) mangefargede verk, Om sinne og Om tilgivelse. Kunstneren har utviklet et personlig fargealfabet, der hver farge har sin spesifikke betydning ut ifra den fysiske og mentale påvirkning den har på oss mennesker. I Halden fengsel strekker hennes fargede rektangler seg ut i to av murslusene. – Jeg reagerte første gang jeg så Dolk sin kunst, fordi det er så mye rå kraft i uttrykket hans, men også en galgenhumor. Han skiller seg veldig ut. Jeg bare håper at de innsatte også oppfatter energien som positiv, sier Sørland. Fra Dolks eksplosive uttrykk følges vi opp til et mer stille og intellektuelt kunstverk oppe i annen etasje: den norsk-svensk-guatamalske Alexander Grüners Fire dikt, som er vevde flater med stilisert blindskrift som gjengir fire dikt, blant annet Funeral Blues av Wystab Hugh Adn, The Rythms Passion av Mahmad Darnish og Ja visst gör det ondt av Karin Boye. Diktenes tekst henger ved siden av de vevde flatene. Det er selvsagt mange flere kunstverk, men disse kan ikke vises frem på grunn av sikkerhetshensyn, men Mette Fredriksen forteller at både kunstnerne Lotte Konow Lund (født 1967) og Unn Kristin Laberg snakket med innsatte i kvinnefengsler i forbindelse med utsmykkingen. Lund har i flere år jobbet med å holde gratis tegnekurs for innsatte i Bredtvedt

Jon Arne Mogstads utsmykning vender inn mot fengselets utearealer.

Jeremy Welshs utsmykning på den indre slusen vendt mot forgården.

77 Kunst i offentlig rom

<< Det hellige rommet som er fritt for religiøse symboler, med Astrid Kroghs Myriade på endeveggen. <<

Gerd Tinglums Om sinne og Om tilgivelse.

fengsel med tegneoppgaver som Who are you? og What is beautiful?. Kunstneren løser disse oppgavene sammen med kvinnene og tegner deretter av de innsattes oppgaveløsninger på nytt. Dette resulterte i prosjektet Bilder fra innsiden med tegninger til et av oppholdsrommene i Halden. Laberg har fotografert spor og detaljer i kaffegrut under samtaler med innsatte i Tromsø fengsel, og deretter tolket mønstret i kaffekoppene etter en slags numerologisk metode, ikke ulikt det å spå i kaffegrut, i dialog med innsatte. Fotografiene og notater fra samtalene/spådommen er deretter ført sammen til verket Kopp 1, Kopp 2, Kopp 3, Kopp 4 som består av fotografi, digitalt trykk og tegning i et annet oppholdsrom. Danske Kenneth Balfeldt (født 1966) skal lage en sansehage, en antistresshage, ved siden av utearealet til det hellige rom, og produktdesigneren Øyvind Grønlie (født 1979) skal jobbe med gammeldags leketøysproduksjon, som de innsatte kan lære seg i et av verkstedene. Han vil designe en produktkolleksjon for fengselet i samarbeid med innsatte og ansatte. Produktene skal inngå i salgsvarene fra verkstedet og samtidig være en merkevare som profilerer Halden fengsel. Irene Nordli (født 1967) har laget uteskulpturen Månelyst i besøkshusets hage, som inviterer til dialog, lek og undring. I tillegg har hun laget små ”skyggebilder” av skulpturen i form av formskårede knaggoppheng som er plassert innendørs i besøkshuset, og tavle til besøksrom i avdeling A. – Kunst har evnen til å glede og provosere, og det ligger i kunstens egenart. Hva kunsten i Halden fengsel betyr, kommer an på hvem du spør. For meg er det aller viktigst at den kommer spesielt de innsatte, men også de ansatte, til gode, sier Fredriksen.

Dolks Stripes i en av luftegårdene.

HALDEN FENGSEL Halden fengsel har plass til 252 innsatte, og er det nest største fengselet i landet etter Oslo kretsfengsel. Fengselet er tegnet av HLM arkitektur AS og Erik Møller arkitekter. Kunstnere representert i Halden fengsel er: • DOLK • Gerd Tinglum • Lotte Konow Lund • Irene Nordli • Margareta Bergman • Jon Arne Mogstad / Jeremy Welsh

78 Kunst i offentlig rom

• Astrid Krogh • Unn Kristin Laberg • Øyvind Grønli • Alexander Grüner • Kenneth Balfelt

A?J> C@造;D a_j^@j[b[($de

Annonse

SLANGEBENK

i Fredrikstad

– Vi er opptatt av at barn skal bli med å bestemme hva som lages av kunst i det offentlige rom, og være aktivt deltakende i byutviklingen. Byplanlegging påvirker jo barnas oppfatning av en by, og trekker vi dem med, vil de jo ta vare på byen på en helt annen måte gjennom oppveksten. Vi ønsker at barna skal delta på mer enn å tegne en tegning, de skal også bidra gjennom hele formgivningsprosessen. Barna er jo morgendagens brukere av disse offentlige rommene og byen, og det er viktig å ta dem på alvor, sier Nina Molven.

80 Kunst i offentlig rom

Klatreosten er laget av formgiver Karoline Elgheim på ni år, og står i Kirkeparken i Fredrikstad sentrum.

Mathias Ydse Strandes slangebenk. Foto: Mette Dybwad Torstensen

Tekst Mette Dybwad Torstensen

Det tok over et år fra tegningen vant til benken stod ferdig, og han har vært med på prosessen hele veien, i tett dialog med møbelsnekkeren. – Det er så fint å se at den brukes av alle. Om dagen leker og klatrer barn på den, og om kvelden bruker ofte eldre mennesker den som benk, påpeker Nina til Mathias og legger til: – Slike prosjekter defineres som lekestativer for barn, og må følge samme sikkerhetskrav som ved andre lekeapparater. Det er litt rare regler; for hvis en kunstner lager en utsmykning på en skole, gjelder ofte ikke disse reglene, selv om barna like gjerne klatrer i dette verket som i klatrestativet ved siden av, ler Nina.

Nina Molven er ildsjelen bak Qulthus barnekultursenter i Fredrikstad. I 2006 lanserte hun ideen om skulpturparker, SQULPTHUS PARK, for barn laget for, med og av barn i samarbeid med kunstnere. Et tverrkunstnerisk prosjekt med utgangspunkt i kunstlek. Ved å trekke barna inn i utformingen av kunstneriske utsmykninger, skaper barna også en ny puls i sentrum – og byhistorie: – Skulpturparkene skal bygges over tid med et nytt bidrag cirka annethvert år. Men skulpturene kan både være permanente, til å flytte på og midlertidige. I 2008 laget 56 skoleklasser 56 freds- og vennskapstepper som vi svøpte kanonene rundt Gamlebyen i Fredrikstad med. Mange barn bruker nettopp kanonene til å leke og klatre på. Det var 1200 unger her og så på teppene, og prosjektet fikk en tydelig symbolikk. Året før var det en klatreost som vant. I år er det en slangebenk, forteller Nina og peker på trebenken som er plassert på vollen som omgir Gamlebyen. Kunstneren bak benken, Mathias Ydse Strande på 11 år, kommer sammen med tanten sin. Hans tegning av en slangebenk vant blant 300 innsendte forslag. Den bestod kravene om en interaktiv skulptur som også kunne stå ute. Nå står den ferdig skåret ut og formet i tre. Den har allerede begynt å leve sitt eget liv og blitt en viktig del av det offentlige byrommet, der folk har risset inn navnene sine og datoer, som minner om viktige ting som nettopp har skjedd ved denne skulpturen. – Jeg vet ikke om jeg vil bli kunstner. Men jeg bare kom på å tegne en slange som kunne være en benk, sier Mathias litt sjenert.

Ikke skille mellom voksen- og barnekunst Parken er et pilotprosjekt, og Nina jobber med å få til lignende i blant annet Stavanger. Det er avhengig av sponsorer og støttespillere, men Sparebankstiftelsen har vært inne med mye av de økonomiske midlene til gjennomføringen. Til daglig jobber Nina med kunst- og kulturformidling ved Qulthus, som holder til i et av Forsvarets gamle bygninger i Gamlebyen. Nina viser oss inn i et eneste stort kreativt verksted som også rommer 7000 legoklosser. – Vi mener at barn allerede fra de er 0 år har glede av kunst. Dessuten er jeg svært imot dette skille mellom kunst for voksne og kunst for barn. Vi vil også utfordre de tradisjonelle kulturskolene og tenke på tvers av uttrykk. For eksempel har vi et prosjekt som heter fotballdans, der vi bruker fotballbanerommet som utgangspunkt for dansen for å utvide 81

Kunst i offentlig rom

Fargerik ballbenk. Formgivere: Marthe Jansen, Hedda Fodstad Jørgensen og Tide Stenseng-Molven, alle sju år. Modell i leire. Er foreløpig ikke produsert.

bobler. Barna mine hadde jo en umiddelbar glede av dette verket og ville inn i den for å se. Fra 2007 har også Nina samarbeidet med Den kulturelle skolesekken ved Pedagogisk senter i Fredrikstad, nok et prosjekt med tanke på å gjøre barn oppmerksomme på kunst i offentlig rom. – Dette er skulpturverksteder for alle 2.-klassingene i Fredrikstad. Vi tar først en rusletur i Gamlebyen, der barna ser på ulike skulpturer og utsmykninger og prater om dette og materialvalg. Så får barna lage sin egen skulptur av aluminiumsfolie og gips. Se på denne ballerinaen for eksempel – det er en jente på fire år som har laget den! Og i fjor var det utrolig mange rockestjerner. Nina er levende engasjert i å senke terskelen for det mange oppfatter som finkultur, og redd for at det blir for mange gymsalopplevelser for barn på skolen og kassasuksesser i teatrene fremfor tilbud mot mindre grupper. Hun er dessuten bekymret for at Den kulturelle skolesekken har blitt en hvilepute for mange foreldre, som tenker at barna får den kulturelle bagasjen på skolen. Og hun er svært spent på hva det nye nasjonalmuseet får til av kunstformidling til barn og unge. – Den kulturelle skolesekken har også gjort at mange museer kun satser på formidling til skoleklasser i ukedagene, og nedprioriterer et tilbud til barnefamiliene i helgene. Det er jo mer økonomisk gunstig å få støtte per elev enn å ha formidlere og egne opplegg for familier på lørdager og søndager. Ofte føler jeg at vakten følger oss med argusøyne når vi besøker utstillinger. Jeg tror man må tørre å gå litt ut av komfortsonen som voksne og som kunstformidler. Stavanger Kunstmuseum har gjort et enkelt grep nå i sommer. Når man kommer dit, får man en bok med utsnitt fra kunstverkene på museet. Så må barna gå på skattejakt for å finne hvilket bilde eller skulptur utsnittet er hentet fra. Utrolig enkelt, men barna elsker det.

dansetilbudet til gutter. Vi har ulike workshop her på huset, eller ute på skolene. Og vi arrangerer Barnas kulturfestival, Q-festivalen, på sommeren og Barnas kulturnatt på høsten. Da er det blant annet fergekino med animasjonsfilmer, smykkedesign, keramikkverksted, barnas kunstforening der vi lager collager ut fra ulike kunstneres motiver, mystisk museumsnatt, og barna kan få tatoveringer hos Kunst for puls her i Gamlebyen. Qulthus skal ikke være et barnepass-sted, men et sted der voksne og barn opplever det å skape kunst med enkle og eksperimentelle materialer. Qulthus startet opp i mai 2003 og har mottatt støtte av Norsk Kulturråd samt Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune i tillegg til ulike sponsorer. Fire ganger i året kommer også et landsdekkende magasin ut, Q-barnekultur, som formidler ulike kulturtilbud til barn og unge – det som ikke går under underholdningskategorien som dyreparker og Tusenfryd. En av Ninas tanker er at terskelen for å oppleve kunst og kultur ikke skal være så høy. – Barna mine har fått dilla på å lage små skulpturer, eller dyr, med nåler som de bøyer og stikker inn i viskelærlignende biter. Vi har laget ishockey-malerier, der vi dyppet pucken i maling og spilte med ishockeykøller på et stort ark. Og vi skjøt svamper dyppet i maling med en sprettert mot et stort lerret festet mellom to trær. Vi fikk litt kjeft av en mamma da sønnen ødela de nye converse-skoene sine … Ellers har vi verksteder innen redesign og gamle klær med fokus på gjenbruk. Flere kunstnere trekkes inn ved Qulthus, som Øivind Sand. Da er det viktig å vise barna at ingenting er galt eller riktig. – Ja, Øivind irettesetter foreldre som sier til barna at de må gjøre det slik og slik. Mye av samtidskunsten er leken, og barn kan ha glede av den selv om de ikke har en kunstfaglig bakgrunn. Jeg husker en enorm elefantskulptur på MOMENTUM-festivalen i Moss, som bæsjet såpe-

82 Kunst i offentlig rom

gråbrødregaten 17 3110 tønsberg 33 30 76 70 www.haugar.com åpent: tirsdag–fredag 11–16, lørdag–søndag 12–17 Omvisning søndag kl. 13.00

blodig alvor NORSK KUNST PÅ 80-TALLET en vandreutstilling fra bergen kunstmuseum

25. september 2010–2. januar 2011 hilde wemren: Grace Jones, 1982 foto: dag fosse

border district natasja askelund, vanessa baird, biljana djurdjevic, ivan galuzin espen gleditsch, astrid mørland araya rasdjarmrearnsook , eline medbøe jone kvie, rené holm, christian houge morten viskum

23. september–14. november 2010 Omvisning søndag kl. 13.00

,VOTUGPSNJEMJOH t ,PNNJTKPO t 5BLTFSJOH Samtidskunst og klassisk, norsk kunst samt grafikk av Edvard Munch

Galleri KS, Storgaten 20, 3126 Tønsberg - Telefon 48179706 - post@galleriks.no

gråbrødregaten 17 3110 tønsberg 33 30 76 70 www.haugar.com åpent: tirsdag–fredag 11–16, lørdag–søndag 12–17 natasja askelund: Make My Day, 2008 maleri, 190 x 160 cm

Debutant fikk ÅRETS PRIS fra fineArt // Kunstklubben på 25 000 kroner 100 bilder, installasjoner og videokunst ble tatt inn til årets høstutstilling. Over 4700 kunstverk ble vurdert av en jury bestående av seks kunstnere og kuratorer. Debutanten Anders Slettvold Moe stakk av gårde med to av tre mulige priser på åpningen 11. september.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas

går ut av veggen, mens den andre går inn i veggen, og platene speiler hele rommet. – Bildet som går innover i veggen, skaper en illusjon om at det finnes en annen virkelighet, eller en annet materie, bak veggen. Jeg fikk saget ut et stykke i veggen og felte inn denne blanke overflaten som ser ut som en del av veggen. Det var morsomt å sage hull i veggen, for da fant vi en gammel teglsteinsvegg på baksiden, forteller Slettvold Moe. Da kunstneren stilte ut i Galleri GAD i 2007, ble det også innhugg i arkitekturen. Her bygget han faktisk en malingsboks inn i veggen, sparklet perfekt igjen så inngrepet var usynelig, før han boret et hull gjennom boksen og lot malingen renne nedover veggen i en stripe, og ned i en dam på gulvet som tørket og ble det endelige verket. Et annet typisk verk for kunstneren var et sirkelmønster på veggen i akrylfugemasse, der han tilføyde en pølse hver dag i to måneder. Tittelen ble naturligvis Sixty-one days. Slik leker han med humor og tid. – Jeg er veldig opptatt av utstillingsrommets arkitektur. Når jeg gjør utstillinger, drar jeg ofte til stedet og bygger modeller av rommene. På Nils Aas Kunstverksted på Inderøya i 2009, gikk det med 130 kvadratmeter med gipsvegger og 150 kilo sparkel. Anders har i løpet av de siste to årene også foretatt utsmykninger av Lindeberg skole i Oslo, Kyvannet barnehage i Trondheim og Rissne Torg i Sundbyberg i Sverige. Nå legger han ut på en turné i Nord-Norge, hvor han skal gjøre ni utstillinger sammen med Josefine Lyche og Lars Morell. I Sverige samarbeider han blant annet med galleriet Elastic i Malmö.

I 1959 delte Kunstklubben ut sin første pris på Høstutstillingen, under navnet Aktuell Kunst sin Grafikerpris. I 1987 ble denne omdøpt til Kunstklubbens pris. Tanken var å fremme norsk grafikk. I år tenkte man nytt. fineArt // Kunstklubbens pris ble delt ut til et verk som utpekte seg på Høstutstillingen som nyskapende, i tråd med tiden eller som reflekterte spesielle hendelser. På årets Høstutstilling, den 123. i rekken, var det Anders Slettvold Moe og verket Extended Wall fra 2009, som tilfredsstilte disse kriteriene, og mottok prisen på 25 000 kroner. Juryen (Rolf Stavnem og Tonje Buer i fineArt // Kunstklubben, juryleder for den Nasjonale jury, Line Halvorsen og Kim Brandstrup fra Galleri Brandstrup) påpekte at installasjon først og fremst var nyskapende, da kunstneren arbeider med maleriet på en måte som er sjeldent å se i Norge. – Kunstnerens verk er i dialog med arkitekturen i rommet, og beveger seg i grenseland mellom maleri og installasjon. Verket refererer også til 60-tallets minimalister og deres bruk av neonrør, og utført med en teknisk briljans av de sjeldne, kommenterte juryleder for den Nasjonale jury, Line Halvorsen. Anders Sletvold Moe (født 1978 i Steinkjær) er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland, og har en mastergrad fra Konsthögskolan i Malmö hvor han nå bor. På Høstutstillingen fikk han også høstutstillingens hovedpris fra Bildende Kunstneres Hjelpefond på 100 000 kroner for verket Disclosed Core. Verket viser to svarte plater hvor den ene

84 A KTUELT

JØRAN FLO www.joranflo.no

– inntrykk og avtrykk Det er ikke bare Bill Clinton, Nelson Mandela og H.M. dronning Sonja som gleder seg over å eie skulpturer av Kjersti Wexelsen Goksøyr. På sett og vis er vi alle deleiere i skulpturene hennes som står i det offentlige rom, kjøpt av kommune eller stat. Siste tilskudd kan vi til og med sette oss i! Tekst Maren Engelschiøn / Foto Anne Vesaas og Kim Müller

Fint steinstøv svever i luften. Vi nærmer oss Kjersti Wexelsen Goksøyr som er på vei opp en stige for å fi nhugge toppen på en steinskulptur i ”uteatelieret” på Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg, nær svenskegrensen. I den grønne minibussen som står like ved, frakter hun med seg fi re digre verktøykasser fra hjemmet i Nittedal. Skulpturen heter Innsyn utsyn og er en buet steinskulptur i larvikitt som, når du leser dette, nylig er blitt avduket på den Blå Promenade i Stavanger. Dette er en fire kilometer lang promenade langs sjøen og havnen i sentrum av byen, et såkalt Tusenårssted som skal være et viktig område for å fremme fellesskapet i byen. Goksøyrs skulptur består av fire like deler som er satt sammen i en kompakt, men spent bue. I hver del er det et avtrykk av et menneske, i sittende stilling. Avtrykket er hugget ut på en måte som gjør at du kan sitte i det, hvis du får plass. – Jeg lagde et gipsavtrykk av min datter Stine først, og så brukte jeg det som modell, forteller kunstneren. Instrumentene rundt skulpturen ligner enorme tannlegeinstrumenter. Goksøyr griper et av dem, trykker på avtrekkeren og blåser ut luft som får steinstøvet i avtrykket til å blåse bort.

tenker at den viser en enhet, en helhet. At natur og alt er knyttet sammen; alle er nødvendige og likeverdige i et puslespill. Både fotografen og jeg føler behov for å prøvesitte skulpturen. Jeg kjenner at jeg sitter i en annens avtrykk og ikke mitt eget. Hendene mine finner automatisk veien til håndavtrykkene på hver side av seteavtrykket. Det føles litt kongelig å sitte her! Det er mye støy og støv fra andre billedhuggere og maskiner i området rundt Innsyn utsyn. For å prate mer uforstyrret går vi opp i loftsetasjen i kontorbygget på Johansen Monumenthuggeri. Den ranke 64-årige billedhuggeren, som sikkert er den sterkeste av oss etter å ha drevet med hardt fysisk kunstnerarbeid i flere tiår, bærer en liten steinmodell av verket opp den bratte trappen til loftet. Goksøyr har en miniatyrmodell i leire også. Hun var en av tre som ble invitert av Stavanger kommune til å delta i en konkurranse om å få levere et utsmykningsoppdrag til den Blå Promenade, og hun vant med Innsyn utsyn som hun nå har brukt et år på å få ferdig. – Jeg modellerte en liten modell først som målte rundt ti centimeter, og så bestilte jeg stein. Jeg ville levere en litt større modell i stein for å gi juryen et bedre inntrykk av hvordan ferdig resultat ville se ut, forklarer hun. Modellen i stein er rundt 25 centimeter høy. Ved ethvert utsmykningsoppdrag er Goksøyr også veldig fokusert på miljøet skulpturen skal stå i. I tillegg til å få arkitektegninger drar hun til stedet der skulpturen skal stå, og hun tar også en rekke bilder. – Hvis du ikke hadde vunnet konkurransen, ville du altså ha brukt mye tid og penger på noe som det ikke ble noe av? spør jeg.

Innsyn utsyn – Tanken er at du skal få lyst til å sitte i avtrykket, bli en del av skulpturen, og at du her kan lytte både innover og utover, sier Goksøyr og kjenner etter i avtrykket at det er passe glatt og støvfritt. – Jeg tror vi vet mye som vi bare ikke er oss bevisst. I denne skulpturen tror jeg det ligger tanker som jeg ikke har helt tak i. Jeg 86

Skulptur

Ansikt III i granitt, 190 centimeter uten sokkel. Goksøyrs datter, Marte, er modell.

– Jeg er ingen trendy samtidskunstner. Jeg synes det er viktig å være sann mot det som er min uttrykksmåte; det som er sant hos meg, sier hun.

– Når du blir invitert til en konkurranse, og den ikke er åpen for alle, får du litt penger for utkastet om du ikke vinner. Forarbeid til større verk kan bli solgt senere, eller bli brukt i en annen sammenheng, forteller hun. – Hvordan fikk du ideen til verket? – Jeg var på Litteraturhuset og så i en bok om Antoni Gaudí. I flere av arbeidene hans la jeg merke til noen utrolig vakre buer, og prosessen til en skulptur var i gang hos meg. En bue er ikke bare en bue, presiserer hun og ser meg inn i øynene. Hun holder blikket mitt, taust, men vennlig, som for å fortelle meg at dette er viktig: formen på buen, hvor spent den skal være. Hun fortsetter: – Et avtrykk viser at noen har sittet der, og det kan gi tanker om avtrykk vi bærer i oss, og spor vi setter etter oss. Alle setter spor. Når jeg får en idé som denne, jobber jeg videre med ideen til jeg føler at alt stemmer. Jeg vet ikke alltid hvorfor det stemmer. Prosessen kan sette i gang mange tanker. Når verket er ferdig, håper jeg det setter i gang tanker hos andre også. – Er du spent på hvordan det blir? – Ja, jeg håper publikum blir fornøyd, og at skulpturen blir brukt. Jeg er spent på hvordan den vil fungere i uterommet. Jeg har laget modeller og gjort alt jeg kan for å prøve, men man vet aldri.

Frontale og stille spørsmål Goksøyrs verk kan karakteriseres som klassisk modernistiske, i alle fall de stiliserte hodene, menneskeskikkelsene og dyrene, men hun har stor bredde. Selv karakteriserer hun verkene sine som frontale og stille. Hennes inspirasjonskilder er blant annet egyptisk skulptur, de arkitektoniske verkene til Antoni Gaudí, tegningene til Käthe Kollwitz og skulpturene til Nils Aas. Tematisk har hun blant annet latt seg inspirere av det ufødte – det som holder på å springe frem, ulike verdispørsmål, hvem er jeg-spørsmål, politikk og religion. Da Goksøyr jobbet mot utstillingen … for Han vet ikke hva Han gjør på Vigeland-museet i 2004, brukte hun datteren Marte som modell for en av de 16 skulpturene, Ansikt III. Marte har Downs syndrom, og hennes ansiktstrekk tilfører verket en gripende, vakker særegenhet. Utstillingen handlet om kristendom, jødedom, islam og hinduisme. Med denne utstillingen ønsket hun å bidra med en kritisk bevissthet om religionenes rolle i forbindelse med de overgrep og forfølgelser av mennesker som foregår i dag. – Jeg søker svar på hva som er gått galt, og hvorfor det fortsetter. Å arbeide med kunst er for meg en måte å forske på. Jeg aner noe som jeg leter etter å klargjøre. Tilnærmingen til stoffet er en annen enn den intellektuelle, akademiske; noe jeg ser på som et viktig supplement. Det er lærerikt at flere innfallsvinkler og metoder tas i bruk for å sette i gang prosesser og debatter, som et verktøy til å forstå mer av vår egen tid. Utstillingen besto blant annet av fire ”religionssteiner” med tekster fra kristendommens, jødedommens, islams og hinduismens hellige skrifter. Fire kors var dekorert med bilder som viste avisutklipp fra de to foregående årene. Det startet med terrorangrepet 11. september. Marte har også vært modell for tidligere arbeider. Det var mens hun jobbet med et hode av Marte, hennes første arbeid i stein, at

Mor og kunstner? Kjersti Wexelsen Goksøyr setter også spor, og har spor i seg. Hun har møtt holdningen om at det er vanskelig å kombinere barn og kunst, senest av undertegnede som lurer på hvordan hun har klart det. – Man øser av det livet man lever, og jeg er uenig i at man ikke kan ha familie når man satser som kunstner. Min tanke har heller vært hvordan kan jeg bruke det til min styrke? Hun var 30 år da hun fi kk sin etterlengtede skolering, først som hospitant på Statens kunst- og håndverksskole. I 1979 kom hun inn på Statens kunstakademi under Palle Storm og Boge Berg. Her fant hun sin egen stil. 87

Skulptur

– Jeg har ofte tenkt at jeg ønsker å få tak i en flik av evigheten.

88 Skulptur

Goksøyr virkelig fi kk kontakt med steinens språk. Inntil da hadde hun jobbet mye både i tre og bronse. – Stein er så følsomt. Du gjør litt, og det skjer mye. Stein kan dessuten stå ute. Det er imidlertid ikke alltid at stein er riktig materiale for kunstneren, selv om hun har fått en forkjærlighet for dette materialet. Materialvalget avhenger av hvilket uttrykk verket skal ha. – Det er viktig at materialet forsterker uttrykket jeg er på jakt etter, forklarer hun.

Kunstnerens intensjon – Jeg ønsker å synliggjøre det usynlige. Goksøyr bruker sitt kunstneriske virke til å søke svar på de store spørsmålene. Hun stiller spørsmålene, og håper kunsten vil gi betrakteren svar. – Hva med deg, finner du svar? – Nei … , det kan ta tid! sier hun og smiler før de vennlige blå øynene blir tenksomme. Hun leter etter de riktige ordene i noen sekunder. – Jeg tror vi vet mye som vi ikke er bevisst. Jeg er opptatt av å finne ut av hvordan alt henger sammen. Når du lager noe, må du bli det du gjør, kjenne det på din egen kropp. Jeg har ofte tenkt at jeg ønsker å få tak i en flik av evigheten. Sigrid Undset Da Kjersti Wexelsen Goksøyr fi kk det offentlige utsmykningsoppdraget med å lage en statue av Sigrid Undset til Stensparken i Oslo, gikk hun som vanlig grundig til verks. – Å lage et portrett er å se alt uten å vurdere, så det var en stor oppgave å gå inn på Sigrid Undset. Jeg måtte prøve å få kontakt med hvem hun var. I tillegg til å lese bøker om henne så jeg på filmopptak fra NRK, jeg hørte stemmen hennes og snakket med slektninger av henne. Omsider fant jeg ut at da hun var liten, lagde hun dukketeater i små fyrstikkesker som hun tegnet i, og det var da jeg så henne. Jeg så henne i tegningene hennes, for du viser alltid mye av deg selv i måten du tegner på. Goksøyr hugget en Undset-variant som måler 212 centimeter, for Stensparken, og en halvstørrelse på 136 centimeter som Lillehammer Kunstmuseum har kjøpt. Hver steinskulptur er svært tidkrevende. Det er ikke slik at hun bare lager en modell og lar håndverkere gjøre jobben med steinen. Hun arbeider i steinen selv. – Jeg ønsker å ha en nerve i det jeg gjør. Når man står og jobber, overfører man energi. Det må være en kontakt! – Hvordan er den fysiske arbeidsprosessen med steinen? – Prosessen er tøffest i begynnelsen, når du står og tar av masse. Det er morsommere når du kommer innpå formen. Johansen Monumenthuggeri hjelper meg med det tekniske. De plotter inn formen på data og sager steinen nå nært de kan inn til formen, men det er fortsatt en del masse jeg må fjerne selv. – Hvordan tar du av masse? – Jeg bruker vinkelsliper til å sage i steinen, og så hugger jeg med hammer og meisel. Deretter knuser jeg meg innover med luft hammer som jeg fester ulike meisler på. Meislene har ulik grovhetsgrad. Å ”grade” er det begrepet vi bruker om å knuse seg innover. Noen av skulpturene mine har jeg også flammet, men da må man være veldig forsiktig så steinen ikke sprekker. Det har heldigvis aldri sprukket veldig galt for Goksøyr. Hun har lært seg å beherske håndverket sitt i den grad at hun aldri har gjort annet enn småfeil hun lett har kunnet rette opp igjen. – Man er født med et talent, men det må utvikles gjennom mye arbeid. Jeg orker ikke gjøre noe halvveis. For meg er det viktig å kunne beherske håndverket for å kunne bruke det, sier hun.

Kjersti Wexelsen Goksøyr håper mange har lyst til å sette seg i skulpturen Innsyn utsyn. – Jeg liker at det jeg gjør, er tilgjengelig, sier kunstneren.

<< Samhold står i Rådhusparken på Lørenskog.

Statuen av Sigrid Undset ble avduket i Stensparken i Oslo i 1991.

89 Skulptur

INSPIRASJON: KUNST & DESIGN

Multikulturell reise i en flaske Nelson’s Ship in a Bottle er tittelen på Yinka Shonibare MBEs nye store bestillingsverk som troner høyt på den fjerde søylen på Trafalgar Square i London. Ved å sjonglere med historiske virkemidler knyttet til en av verdens mest kjente plasser, har den britisk-nigerianske kunstneren skapt et monumentalt skip til ære for det multikulturelle London. Han er kanskje mest kjent for sin bruk av fargerike batikkstoffer i iscenesatte tablåer, som utforsker temaer rundt kultur, etnisk identitet og kolonialisme. Men Yinka Shonibare MBE (født 1962) jobber både med maleri, skulptur, fotografi og film. Hans arbeider utfordrer våre forestillinger om kulturell identitet. For eksempel bruker den britisk-nigerianske kunstneren tittelen MBE (Member of the Order of the British Empire) som en del av navnet sitt til daglig bruk. Shonibares kunst kan leses som en kritisk gjennomgang av den vestlige sivilisasjonens resultater og fiaskoer. Yinka Shonibare er født i London og vokste opp i Nigeria og er utdannet ved blant annet kunstskolene Saint Martins og Goldsmith. Han kommer fra en velstående middelklassefamilie med leger og advokater, og det lå i kortene at han også skulle bli advokat som sin far. Men Yinka forstod tidlig at han var en outsider. Og det gjorde ikke tilværelsen enklere da han i voksen alder ble rammet av et virus i ryggraden som gjorde ham lam i hele kroppen. Han måtte lære å gå på nytt, og ble isolert fra samfunnet. I Nigeria er suksess ekstremt viktig. Yinka måtte ikke bringe skam over familien og utdanne seg til noe så lite lukrativt som kunstner. Lite visste familien at deres eksentriske sønn skulle bli en av verdens største kunstnere, nominert til Turnerprisen, vinne en rekke viktige priser, stille ut på Trafalgar Square i London og i tillegg bære den ærefulle MBE-stjernen på sitt bryst. Den fjerde sokkelen i det nordvestlige hjørnet av Trafalgar Square har vært hjemmet til noen av verdens mest innovative kunstverk. Sokkelen ble opprinnelig tegnet av Sir Charles Barry i 1841 for å vise en rytterstatue, men på grunn av utilstrekkelige midler ble statuen aldri fullført. Sokkelen har stått tom inntil det i 1998 ble opprettet en kommisjon, kalt Fourth Plinth, ledet av ordføreren i London som inviterte kunstnere til å stille ut på søylen. I 2009 var det kunstneren Anthony Gormley som stilte ut. Han ba folk klatre opp på søylen og delta aktivt i verket One and Other (2009). Yinka Shonibares Nelson’s Ship in a Bottle er nettopp det tittelen antyder: en representasjon basert på admiral Nelsons flaggskip og seier i slaget ved Trafalgar. Skulpturen av skipet er knyttet til sin historiske kontekst på en måte som ingen av de tidligere Fourth Plinth-prosjektene har vært. Skipet er 4,7 meter langt og 2,8 meter i diameter, og rigging, dekk og annet tilbehør er historisk korrekt, nøyaktig slik skipet var da det møtte de spanske og franske flåtene 21. oktober 1805. Bare en detalj er annerledes: de 37 seilene er frodige og etnisk mønstrede i nederlandsk batikkstil; Shonibares sterke signatur. Tekstilene oppfattes som typisk afrikanske, men kommer faktisk fra indonesiske tradisjoner. De er opprinnelig produsert i Europa, spesielt i Nederland, og ble siden eksportert til Vest-Afrika. Stoffet er et resultat av globaliseringen, en prosess som har pågått i århundrer. Shonibare betegner fascinasjonen for tekstilene som en kulturell cross over på sitt aller beste. Shonibares poeng er at han selv også er et eksempel på samme type globalisering, der han er en anglo-nigerianer, født og utdannet i Storbritannia og i stor grad vokst opp i Lagos i Nigeria. Han representerer på den måten en multi-etnisk og flerkulturell londoner. Shonibare har jobbet i over to år med Nelson’s Ship in a Bottle. Korken er spesialkonstruert i Roma, og andre de-

ler er produsert på ulike steder i Europa. Han har alltid vært fascinert av skip i flasker, så ideen kom omtrent av seg selv da han fikk det ærefulle oppdraget. Shonibare ser på skulpturen som en feiring av Londons enorme etniske mangfold og arven etter admiral Horatio Nelson. Det var opprinnelig 22 nasjonaliteter om bord på skipet hans, herunder jamaicansk, indiske og til og med fire franskmenn. Shonibare ønsker å hedre de mange kulturer og etniske grupper som fremdeles puster dyrebare vinder i seilene i Storbritannia. Samtidig kommenterer han arven etter den britiske kolonialismen. Han peker med sin humoristiske og karakteristiske metode på det faktum at dette også var starten på det britiske imperiet, som danner grunnlaget for dagens Storbritannia og dets flerkulturelle samfunn. Slaget ved Trafalgar, Victory og Nelson spilte alle viktige roller i denne prosessen. Dersom den britiske flåten ikke hadde vunnet den dagen, ville landets makt vært begrenset, og mange mennesker, inkludert Shonibare selv, ville ha vokst opp med å snakke fransk, ikke engelsk. Skipet i flasken vil stå til skue på Trafalgar Square ut året, og Shonibare er i full gang med de mange kommende utstillinger i Monaco, Spania, Israel og i Australia. Shonibare fortsetter å seile på sin multikulturelle reise med eller uten flaske. En annen stor samtidskunstbegivenhet i disse dager er Brasils største kunstner, Ernesto Neto, sin store retrospektive utstilling, Intimacy, på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst; en verdenskunstner kjent for å benytte tekstiler i sine arbeider. Netos enorme skulpturer kan karakteriseres som voldsomme, sensuelle og organiske. Han skaper verk der betrakteren kan komme nært innpå, føle og lukte. Han bruker tusenvis av meter med lycra, tyll og andre lignende materialer, samt enorme mengder med krydder, tørkede grønnsaker, symaskiner og heisekraner. Han bruker hele kroppen underveis i skaperprosessen, og kaller utviklingen av de enorme installasjonene for en slags dynamisk dans. Verkene kan ofte gi assosiasjoner til en miks av fallos, kjøttfulle kjertler, livmor og andre indre organer. Dette setter sansene i sving, og man kan nærmest oppleve verkene som å bevege seg innover i store kropper, der det henger tunge ”sokker” i form av tentakler, lange tarmer eller store hull og groper som er med på å forme uidentifiserbart terreng. Netos mål er å inkludere flest mulig gjennom sine verk. Du kan jo selv prøve det ut på Astrup Fearnley Museet frem til 2. januar 2011.

1 Yinka Shonibare, MBE: Boy on Flying Machine, 2008, mannekeng, tysk voks trykket på bomull, stål og aluminium. Foto © Yinka Shonibare, MBE / Courtesy James Cohan Gallery, New York / Shanghai 2 Yinka Shonibare, MBE: How to Blow up Two Heads at Once (Ladies), 2006, to mannekenger, to pistoler, tysk voks trykket på bomullstekstiler, sko, ridestøvler i lær. Foto © Yinka Shonibare, MBE / Courtesy James Cohan Gallery, New York / Shanghai 3 Yinka Shonibare, MBE: Nelson's Ship in a Bottle, 2010, Fourth Plinth, Trafalgar Square, London. Foto: Stephen White / © Yinka Shonibare, MBE / Courtesy James Cohan Gallery, New York / Shanghai og Stephen Friedman Gallery, London 4 Yinka Shonibare, MBE: The Sleep of Reason Produces Monsters (Asia), 2008, C-print på aluminum, opplag 5. Foto © Yinka Shonibare, MBE / Courtesy James Cohan Gallery, New York / Shanghai

Gro Mukta Holter er utøvende kunstner og designer utdannet fra Statens kunst- og håndverksskole, og vil i KUNST tipse leserne i en fast spalte om små prosjekter og opplevelser i kunstens verden. Hun bruker nettopp vår populærkultur som en viktig inspirasjon i sin kunst.

90 Inspira sjon

Kitsch Biennalen 2010 i Venezia Fra 17. september til 15. oktober 2010 ble Kitsch Biennalen arrangert i Venezia i Palazzo Cini i San Vio, fra 1600-tallet, midt i hjertet av byen, bygget på pilarer i sjøen, og omgitt av kanaler, broer og gondoler. I alt 15 malere viste frem 30 verker, i byggets øverste etasje. KUNST fikk møte fire av utstillerne på åpningsdagen.

DAVID DALLA VENEZIA

Tekst Anne Marit Muri / Foto Anne Vesaas

Årets utstilling er den andre i rekken, etter den første vellykkede Kitsch Biennalen i München i 2008, i regi av World Wide Kitsch. Årets jury har bestått av Odd Nerdrum, Bjørn Li, Helene Knoop, Jan-Ove Tuv og italienske David Dalla Venezia. De har vurdert hundrevis av innkomne verker og plukket ut 3o motiver som henger på de fire hundre år gamle veggene i det italienske renessansepalasset. – Vi har arbeidet i to år med detaljene til denne utstillingen, sier Helene Knoop. Hun er en av initiativtager til Kitsch Biennalen sammen med Jan-Ove Tuv. Begge var i sin tid Odd Nerdrums elever. – Begrepet kitsch er ikke ironisk ment, fra vår side. Kitsch er en definisjon på et uttrykk vi søker å skape i våre bilder. Stikkord som følelser, stemninger, det tidløse, det klassiske, og gammelt malerhåndverk er viktig i denne sammenheng, sier Helene Knoop. Kun på enkelte universiteter i USA samt Florence Academy i Italia og Nerdrum Institutt er det mulig å få undervisning i de gamle mesternes maleteknikker i dag. – Vi som er opptatt av kitsch ønsker ikke å bli omtalt som kunstnere, men som malere. Vårt mål er å skape en bevegelse der det klassiske maleriet anerkjennes på lik linje med andre uttrykksmåter innenfor billedkunsten i dag. I lokalets faste samling i 1. etasje har ett av de seks maleriene til Odd Nerdum fått plass ved siden av Pontormo, som en ”paragone”. Det er vanskelig å se at disse to verkene er malt i to ulike tidsepoker med flere hundre års mellomrom. Teknikken og det tidløse uttrykket er det samme, i dag som før.

• Født i Cannes i Frankrike 1965. Italiensk far og mor. Faren drev rammeverksted, der mange berømte kunstnere var faste kunder, blant annet Picasso. Studert på Nerdrum Institutt og ved Universitetet i Venezia. • Flyttet til Venezia åtte år gammel, har bodd der siden. Begynte å male figurative bilder i Venezia da han var 21 år gammel. Ble oppdaget da han malte lovlig graffiti i figurativ stil på treplanker som ble spirkret opp foran hus som skulle pusses opp. • For mer info se: www.daviddallavenezia.com og www.whokilledcattelan.org

Det finnes ikke ironi i kitsch-begrepet. En kitsch maler tar følelser og livet på alvor. Dette er en filosofi som det ligger mye tankearbeid bak.

HELENE KNOOP

– Hvorfor deltar du på Kitsch Biennalen? – I 2002 oppdaget jeg Odd Nerdrum for første gang da jeg leste en artikkel i et amerikansk kunstmagasin om en utstilling han hadde i New York. På dette tidspunktet bodde jeg i metropolen. På Internett fant jeg mer informasjon om Nerdrum og forstod raskt at hans tanker om det klassiske maleri passet perfekt til det jeg selv prøvde å uttrykke. Begrepet World Wide Kitsch ble også kjent for meg på dette tidspunktet. I 2005 møtte jeg Odd Nerdrum i Stavern, da den første Kitsch Biennalen ble arrangert i Norge. Her møtte jeg også Jan-Ove Tuv og Helene Knoop for første gang. Der og da tenkte jeg at det var synd at ikke flere fikk se utstillingen, og dermed ble tanken om å arrangere en internasjonal Kitsch Biennale født. Jeg deltok med ett maleri på den første Kitsch Biennalen i München i 2008. Denne gangen er jeg en del av juryen på biennalen i Venezia, og derfor er jeg her, sier David. – Hvorfor er kitsch viktig for deg? – For meg representerer kitsch en retning i kunsten der det er lov å uttrykke følelser, følelser som er blitt uttrykket i lang tid, i det klassiske maleriet. Det er fullt mulig å male på samme måten i dag, som for 500 år siden. Antikken var et høydepunkt for malerkunsten, men mange av bildene fra denne tiden har vi mistet fordi det var lettere å ta vare på skulpturer. Å male slik de gamle greske mestrene malte, eller slik det ble malt i renessansen, er ikke akseptert av kunst-diktaturet i dag. Samtidskunst-eliten og de som forvalter museenes innkjøpsmilder, har bestemt at gamle maleteknikker er avleggs og at dette derfor ikke er å betrakte som kunst. Kitsch er et nøkkelbegrep for en maleriretning som er tuftet på gamle og klassiske teknikker, som fremdeles er levende og tidsaktuelle i dag.

• Født i 1979 i Drøbak. Norsk far og dansk mor. • Studert ved Reidar Finsrud malerskole 1998–2000. • Elev hos Nerdrum 2000–2003. • Separatutstilling i galleri Trafo 2009. • Stilt ut og solgt bilder siden hun debuterte som maler. • Utstillinger i London og New York. • Forbereder utstilling i februar 2011. • For mer info se: www.heleneknoop.com

– Kan du med få ord beskrive maleriene som du er representert med på Kitsch Biennalen? – Jeg deltar med tre selvportretter, som ikke har tittel. Ingen av mine bilder har titler, de har bare nummer. Hittil har jeg malt 620 bilder, siden jeg startet å male som 21- åring. De tre bildene, nummer 617, 609 og 577 har alle til felles at hånden er sentral i bildet. Hånden i mine selvportretter representerer mitt melankolske sinn. Hånden som symbol på en melankolsk sinnsstemning er et grep Albert Dürer også benyttet i sin tid, som jeg har hentet inspirasjon fra. Den lille mannen i bildet er mitt alter ego. Mine malerier trenger ikke å bli forklart med førende titler, jeg vil helst ikke legge for sterke føringer for betrakteren, det er opp til den enkelte å vurdere maleriet og motivet.

– Hvorfor deltar du på Kitsch Biennalen? – Jeg var med å grunnlegge utstillingen og er en del av juryen. Det hele begynte med en annuale i Stavern i 2005 og 2006. Vi merket stor interesse for utstillingen fra publikum og besluttet derfor å arrangere den første internasjonale biennalen i München i 2008. Jeg har jobbet med utstilling på frivillig basis i to år ved siden av å jobbe som maler, fordi jeg ønsker å nå ut til et stort publikum med kitschmaleriet, som representerer høy kvalitet. – Hvorfor er kitsch viktig for deg? – Begrepet kitsch er en overbygging som jeg kan leve med som maler. Jeg ønsker å bli en bedre maler, og samarbeide med de beste kitsch malerne i verden og lære mest mulig av de gamle mesterne. Kitsch består av dogmer og det som man kan leve med å forholde seg til. Jeg ønsker å skape historier, med bildene mine og søker gjenkjennelse. Det er ikke forskjell på å male klassiske malerier nå og for 100 år siden. Å male et figurativt motiv i seg selv holder ikke, det må også være et intellekt bak motivet. Jeg kan ikke bare male en akt, det må være en akt med et innhold, og en original tanke bak. Det finnes ikke ironi i kitschbegrepet. En kitschmaler tar følelser på alvor. Vi tar livet på alvor. Dette er en egen filosofi, det er mye tankearbeid bak hvert motiv. Bildene skal kunne leve også etter vår tid. Selv kom jeg ikke inn på Kunstakademiet i Oslo for ti år siden, sier Helene Knoop. På utstillingen i Venezia er hun aktuell med tre malerier. – Kan du med få ord beskrive bildene du er representert med på Kitsch Biennalen? Jeg viser frem fem bilder på utstillingen: Gravid kvinne, Vampyr, Middelhavet, samt Selvportrett med pipe. Stofflighet, sanselighet og dybde i flaten er elementer jeg søker å formidle i mine motiver. 93

Kitsch B ienna len i Venezia

RICHARD THOMAS SCOTT

PATRICA TRAUB

• Født i 1980 i USA, bor og arbeider i New York og Paris. • Har Master i Fine Arts degree fra New York Academy of Art. • Har malt teaterkulisser til Broadwayteatere og restaurert gamle kirkemalerier. • Jobbet som assistent for Jeff Koons et år. • For mer info se: www.richardscottart.com

• Født i USA. • Professor ved Pennsylvania Academy of Fine Art siden 1980. • Hun bor like ved en zoologisk hage, og er sterkt engasjert i dyrevern. • Hun er vegetarianer, og oppgitt over matprodusenter som ikke tar hensyn til dyrs følelser. • For mer info se: www.patriciatraub.com

– Hvorfor deltar du på Kitsch Biennalen? – Det var ingen utdanningsinstitusjoner i min nærhet, der jeg kunne få undervisning i å male bilder som uttrykket følelser. Mange mennesker elsker det klassiske maleriet, og det var dette jeg selv strebet etter å kunne male, der estetikken får være i fokus. Jeg syntes det var vanskelig å stå alene, og forsvare mitt arbeid. Da jeg studerte kunst i New York og lette meg fram til ny inspirasjon og fant frem til Odd Nerdrum i 2005. Første gang jeg hørte om han, trodde jeg aldri det var mulig å møte han, jeg var ikke sikker på om han var en nåtidsmaler. Det skulle vise seg at møte med Odd Nerdrum fikk stor betydning for Scott, som endelig gjennom den første World Wide Kitsch Biennalen fant en retning han følte seg hjemme i. Han finner støtte og inspirasjon sammen med andre kitschmalere. Vårt mål er å bygge en bevegelse som gjør det akseptabelt å male klassiske malerier, derfor deltar jeg her.

– Hvorfor deltar du på Kitsch Biennalen? – Odd Nerdrum fant meg. Jeg hadde en separatutstilling i Oslo tidlig på 1980-tallet. Der møtte jeg Nerdrum for første gang, og vi fant tonen. Jeg delte hans syn på å formidle empati i maleriet, og å benytte de gamle mesteres malerteknikk. Gjennom Nerdrum fikk jeg vite om Kitsch Biennalen og jeg deltar denne gangen med et maleri.

– Hvorfor er kitsch viktig for deg? – Jeg har transformert kitschbegrepet om til poesi, og for meg er dette en dyp meditasjon over følelser. Å formidle levende følelser i maleriet er viktig for meg, og noe som kjennetegner et kitschmaleri. Modernister driver med nettverksbygning, noe kitschmalere også er engasjert i nå. Kitsch er et samlende og dekkende begrep på hva jeg vil male og hvilken retning jeg vil gå i. Å male dybde og søke meg frem til gamle metoder, som Rembrandt benyttet, er noe jeg streber etter å oppnå. Jeg vil gjerne nå ut med kitschmalerier også på Facebook, og skape filososiske debatter omkring maleriet. Kitschfilosofien er en god filosofi, som flere vil forstå etter hvert. Jeg har i perioder jobbet 80 timer i uken og hatt tre jobber ved siden av studier, for å finansiere min kunstutdanning. Jeg kommer fra en fattig familie i USA, derfor har jeg jobbet vanvittig mye for å komme dit jeg er i dag. I fremtiden håper jeg flere vil forstå at kitschmalere arbeider hardt og seriøst med sine malerier, og at vårt uttrykk blir mer akseptert av samtiden.

– Kan du med få ord beskrive maleriet du er representert med på Kitsch Biennalen? – Jeg liker å male bilder som viser dyr og mennesker. Maleriet, Savannah Hornbils, er lite, kanskje det er det minste bildet i lokalet. Jeg er opptatt av evolusjonen, og av dyrs rettigheter i samfunnet. Min far var slakter, og han måtte avlive griser med bare hendene. Jeg har sett kyr felle tårer når de nærmer seg slaktehuset. Dyr har også følelser, det er sammenhengen mellom mennesker og dyr jeg er opptatt av å vise i maleriet. De tre fuglene i dette motivet er unike skapninger. Jeg vil formidle deres særegne grafikk, samtidig som jeg ønsker å uttrykke finstemt linjespill og perspektiv i maleriet. Mange ville dyrearter i Afrika har gått tapt på grunn av klimaendringer, og jeg stiller meg spørsmålet med dette motivet om vi mennesker virkelig må fortsette denne utviklingen.

– Hvorfor er kitsch viktig for deg? – Det er en malerfilosofi som appelerer til meg fordi jeg kan uttrykke følelser fritt. Kitsch er for meg blitt et begrep som før var negativt, men som nå er snudd om til noe positivt, fordi vi er en hel bevegelse som ønsker å fremme empati, sympati og tidløse stemninger i maleriene. Å uttrykke sentimentalitet er ikke lenger synonymt med dårlig smak. Gjennom kitsch begrepet har vi definert at det er lov å formidle følelser i maleriet.

– Kan du med få ord beskrive maleriet du er representert med på Kitsch Biennalen? – Bildet Selfportrait as Dorian Gray er inspirert av en roman skrevet av Oscar Wilde. Hvert bilde jeg maler, har en viss moral i seg. Jeg reflekterer til tider over at bildene mine kanskje vil leve lenger enn meg selv, og hvorfor jeg kan opphøye meg til en slik rolle, at mitt inntrykk av den verden jeg ser og opplever, kanskje vil vare lenger enn det jeg forstår her og nå. Påfuglen er et symbol på kroppen til Jesus Kristus. I tidligere tider trodde mennesker at huden til påfuglen var evigvarende, og udødelig, på lik linje med Kristus. Den menneskelige natur og menneskers tanker og følelser opptar meg sterkt, og dette søker jeg å uttrykke i kunsten.

Running Bride av Odd Nerdrum.

94 Kitsch B ienna len i Venezia

Bad Art Gallerys kunstner, Francis Tansey, er internasjonalt kjent for sterke uttrykk: Nucleus, akryl på lerret, 76 x 76 cm. Foto: Bad Ary Gallery

Ireland Museum of Modern Art viser Barry Flanagans The Drummer, som er en av den eksentriske skulptørens mange originale dyreﬁgurer. Foto: Museum of Modern Art, Dublin

Trinity Colleges The Long Room er universitetets 65 meter lange, ærverdige bibliotek. Foto: Irsk turistkontor i Stockholm

Louis e Brocquys Travelling Woman with Newspaper, fra 1947/48. Den selvlærte 94-åringen har fått sine arbeider spredt i mange av verdens fremste museer. Foto: The Smurﬁt Art Collection

Kunstreisemål: DUBLIN Den irske hovedstaden er yngre, vakrere og friskere enn på lenge. Gammelt og fint renoveres med stor respekt, mens dristig ny arkitektur dukker opp på uventede steder. Slik lever nå ærverdige museer og tradisjonsrike gallerier i harmonisk samspill med samtidens sprelske innfall. Denne kreative miksen fungerer helt topp. Byens befolkning er stolt og glad. Og tilreisende imponeres av Dublins moderne ansikt. Tekst Aase Rostad

HISTORISK KUNST OG KULTUR • The National Gallery of Ireland, www.nationalgallery.ie Museet har en samling på 10 000 kunstverk, hvorav 2500 er malerier. Tizian og Rembrandt, Juan Gris og Vermeer er representert. Stor oppstandelse skapte Caravaggios maleri, The taking of Christ, da det i 1990 ble oppdaget i et jesuittkloster. Blant Irlands nyere navn finner vi Jack B. Yeats (bror av poeten). Blant samtidens portretter henger et av Bono malt av Irlands selvlærte, men internasjonalt anerkjente, Louis le Brocquy. • Christ Church Cathedral, www.cccdub.ie Dublins eldste bygning representerer nærmere tusen års religiøs historie. Interiøret har mange fine detaljer, som dekorative utskjæringer i stein, vakkert kirkesølv, samt 700 år gamle, dekorerte gulvfliser. Blant kryptens skatter finnes hellige relikvier og en normannisk grav. • National Museum of Ireland, www.museum.ie, Blant museets flere spennende avdelinger holder avdelingen Decorative Arts & History til i Collin Barracks. Her vises, blant mye annet, irske klesdrakter og smykker gjennom 250 år. Spesielt interessant er arbeidene til den berømte, irskfødte interiør- og møbeldesigneren Eileen Grey. • Trinity College med biblioteket The Long Room og Book of Kells www.tcd.ie. Universitetet, som ble grunnlagt i 1592 av dronning Elisabeth I, er viden kjent for sitt 65 meter lange bibliotek. I den gigantiske boksamlingen, med 200 000 eksemplarer, er Book of Kells mest berømt. Dette tusen år gamle, religiøse og håndskrevne manuskriptet har rike, kolorerte, og ofte humoristiske illustrasjoner.

BYDELEN TEMPLE BAR = UNG KULTUR De en gang så grå og forfalne kvartalene ned mot elven Liffey er våknet til et pulserende, kreativt liv. Gatene er fulle av fargerike, små butikker, klubber og puber, festivaler og markeder, spennende gallerier og verksteder. Det hele syder av livsglede. Et nyttig sted å starte er Temple Bar Informationcentre på 12 Essex Street. www.templebar.ie • National Photographic Archive, www.nli.ie Blant samlingens 610 000 fotografier fra det irske nasjonalbiblioteket finner fotoentusiaster alt fra studioportretter til turistbilder, politiske faktafoto og vekslende utstillinger. • Temple Bar Gallery and Studios, www.templebargallery.com I 1983 grunnla en gruppe kunstnere et senter her. I dag fungerer det som utstillingsrom for vekslende gjestekuratorer, mens husets 30 studios benyttes av utallige kunstnere. • Original Print Gallery, www.originalprints.ie Her vises det beste innenfor irsk og internasjonal trykkekunst. ANDRE TIPS • Visit Dublin App, www.visitdublin.com Verdens første i sitt slag, lansert 2. september 2010: Få nyttig turistinfo direkte på din egen mobil/Iphone. • The Bad Art Gallery, www.thebadartgallery.ie I sjarmerende Francis Street ligger galleriet som slett ikke har spesialisert seg på dårlig kunst, selv om det hvert år presenterer de mange refuserte søkerne til Kunstakademiets stormønstring. • Irish Arts`s Review, www.irishartsreview.com Landets ledende kunstmagasin har artikler, intervjuer og kommentarer om alt som rører seg på Irlands kunstscene. Dessuten et perfekt sted for info om de store, kommersielle galleriene. • The Kildare Hotel & Golf Club, www.kclub.ie Dette eksklusive golfhotellet har en fin og variert samling kunstverker. Her er kopier av Book of Kells og interessant irsk malekunst som impresjonisten Jack B. Yeats og samtidens Louis le Brocquy.

MODERNE KUNST • The Irish Museum of Modern Art (IMMA), www.imma.ie Et utrolig variert og spennende program kjennetegner dette levende museet, som holder til i en av byens fineste 1700-tallsbygninger. Noen avdelinger viser irsk moderne og samtidskunst, andre har fortrinnsvis internasjonale utstillinger. • Dublin City Gallery The Hugh, www.hughlane.ie Denne omfattende samlingen imponerer ved Dublins største, offentlige utvalg av det 20. århundres irsk kunst. Også franske impresjonister er solid representert med arbeider av Degas, Renoir og Monet. Andre høydepunkter er skulpturene av Rodin og innholdet av Francis Bacons London studio. • Douglas Hyde Gallery (DHG), Trinity College, www.douglashydegallery.com. Galleriet ligger praktisk til inne på Trinity College-området og viser både irsk og internasjonal samtidskunst. Dessuten fremmes gjerne unge, kommende talenter.

For tilhengere av irsk skrivekunst er Dublin full av adresser forbundet med landets berømte forfattere og poeter: James Joyce, Oscar Wilde, William Butler Yeats, Bernhard Shaw, Samuel Beckett.

97 Kunstreisetipset

Ekatherina S. (f. 1965)

“Communication white” A/L, 120cm x 100cm

“Communication red circle” A/L, 120cm x 100cm

“Communication Triangle Yellow” A/L, 120cm x 100cm

Galleri Pingvin er hennes forhandler i Skandinavia.

G ALLERI P INGVIN Møllergata 13, Oslo - Tel: 22 42 12 22 - www.galleripingvin.no Åpent: tirs. - fre. 98 11 - 17, lør. 11 - 16, søn. 12 - 16 Inspira sjon

23A75<5/::3@73B 9\OUU >cVZ[O\\ Y` "' BW\U

:gaSabOYS` /abOQY T`O Y` '' VOgaV]^ \]

A]QYSb ZO[^ 3 % ;ccb] Y` "'' 7ZZc[a 0]ZWUVca 0]`RZO[^S 2]Qb]` 6]caS Y` !# P]\gbb \]

;g cYcZSZS 0gUU RW\ SUS\ Y` ! ' VOgaV]^ \]

BÂ¤Ã&#x20AC;S` 7\U`WR BcdO BÂ¤d Y` $ ' bcdOb]d \]

DSRY]`U BOR{ Y` !''

AYW\\TSZZ Y` '' 0]Vca

;]]aS ;Ob 4`]ab >`]RcYb Y` '' ^c`\]`aY \]

6gZZS Y` #''# :WdW\U

3UU AOcQS` Y` $' VOgaV]^ \]

99 Designga lleriet

SWIMS – KALOSJENE SOM FIKK BEN Å GÅ PÅ – Det er begrenset hvor mye kalosjer vi kan selge om sommeren, så vi måtte utvide kolleksjonen, sier Johan Ringdal (født 1978), gründer og kreativ leder av SWIMS. Sommerens bestselger har vært SWIMS loafer, som nå går unna i USA og Italia. Tekst Toril S. Kojan / Foto Axel Bauer

For den observante og motebevisste er SWIMS det nye in-produktet for dem som ikke vil la skoene bli ødelagt av regn og slaps, men som likevel vil være elegante til tåspissene. SWIMS startet med moteriktige kalosjer i dristige farger. Nå selges de i over 20 land og 500 butikker, med Norge, Sverige, Italia, Canada og USA som de største markedene. Det siste året har omsetningen vokst med nær 70 prosent.

Et lite designeventyr Jeg befinner meg på kontoret til den kreative bedriften SWIMS, som holder til på Oslos vestkant, i den ærverdige bygningen som også huser stjernerestauranten Le Canard. SWIMS sine lokaler er langt mindre prangende, faktisk svært beskjedne. Den unge gründeren Johan Ringdal ønsker meg velkommen og er overveldet over at vi vil skrive om dem. – Men det er jo et lite designeventyr. Hvordan kom du på ideen?

– Det startet egentlig hjemme. Både far og bestefar brukte kalosjer, og etter hvert fikk jeg også kalosjer. Jeg syntes det var praktiske innretninger, men litt tunge og klumpete. De fulgte med meg til Paris da jeg gikk på Parson's School of Design, og avstedkom mang en latter blant mine medstudenter. Da jeg dro videre til New York for å fullføre utdannelsen min, la jeg merke til at folk gikk i så flotte sko både i regn og slaps, men skoene ble fort ødelagt. Skinn tar lang tid å tørke, og det blir stygge render på skinnet. Jeg så at kalosjer i New York kun var å få kjøpt spesielle steder som hos skomakere og skopussere på gaten. Men det var den samme typen kalosjer som menn vandret rundt i for 50 år siden. Sorte, tunge og fæle, ler han. – Da utviklet tanken seg: jeg ville lage en ny type kalosjer, kalosjer for den motebevisste. På Parson's tok jeg en bachelor grad i design management, et studium som tar for seg de ulike kreative områdene. Man lærer å gjøre butikk, rett og slett.

100 Design

– I 2008 lanserte vi damekalosjene. Under fotsålen er det gatekart over kjente byer i verden, som New York, Paris og Hongkong.

Eplet faller ikke langt fra stammen Den unge Ringdal har gründerkløen i blodet. Han kommer fra en kreativ familie, med blant annet en bestefar som var oppfinner. Han er født og oppvokst på Slemdal på Oslos vestkant, den yngste av fire barn, tre gutter, en jente, og foreløpig singel. Svigermors drøm? – Jeg er bare en vanlig fyr, sier Johan beskjedent. – Veldig grei, skyter medarbeideren Hanne inn. Johan Ringdal er høy og slank, sommerbrun, passe uformelt antrukket i hvit, krøllete skjorte og blå jeans. Blikket er åpent og vennlig. – Det var vel ikke bare å begynne? Hva med kapital? – Kapitalen hadde jeg selv. Men det har vært mye svetting etter at ideen var unnfanget. Jeg dro først på skomesser i Tyskland der de hadde alt tenkelig innen sko, lisser, bager og tilbehør, men ingen kalosjer. Da valgte jeg å dra på produksjonsmesser. Jeg måtte finne noen som kunne produsere ideen min. Å produsere gummiprodukter krever kunnskap. En fabrikk i Tyskland ble for dyr, og til slutt fant jeg mine samarbeidspartnere i Taiwan. De var profesjonelle, løsningsorienterte og vennlige. Det var en lang utviklingsperiode, og siden vi ikke hadde vært i denne bransjen før, måtte vi gjøre våre egne erfaringer. Det var mye prøving og feiling. Støpeformer og 3D-tegninger er dyrt, forteller Ringdal.

SWIMS-kalosjene selges i ﬂere butikker i Jermyn Street i London.

– Her hjemme hadde vi jo ikke noe forklaringsproblem, det var litt nostalgi forbundet med produktet, og dette ga mersalg. Det som er spesielt med SWIMS kalosjer, er foruten fargene og selve designen, at gummien er strechy. De har et mykt fôr på innsiden som strekker seg sammen med gummien slik at kalosjen puster og ikke avgir kondens som kan matte skotøyet. Kalosjene produseres i oransje, brunt, sort, grått og jaktgrønt. Prismessig ligger de i det øvre gavesegmentet. Her i Norge koster de 600 kroner per par. – Har dere lagt dere på et bevisst eksklusivt nivå? – Ja, fordi produktet er dyrt i produksjon med dette fôret som strekker seg med gummien. – Du sier dere nå er i 15–20 land? Dere må ha vært heldige med distributører? – Ja, de er kjempedyktige. I USA har vi for eksempel samme distributør som Acne jeans. Resultatet av dette er at SWIMS for eksempel selges i flere butikker i den eksklusive Jermyn Street i London. – En artighet som kom som et resultat av dette, er at vi ble kontaktet av en britisk skoprodusent, kanskje den mest eksklusive i verden. Det var John Lobb, som eies av Hermes. De er så eksklusive at de ville le om du spurte om produktene deres selges i Skandinavia. De hadde sett kalosjene våre i en av butikkene i Jermyn Street, tok kontakt og ville at vi skulle lage en kalosje spesielt til deres sko. Det var en artig og utfordrende prosess. De første kalosjene kom i forretningene deres rett etter jul. Vi selger ikke så mange, men de gir oss gratis reklame og høy profil. Johan henter en kalosje som er sort og matt i gummien, og er som en hanske til en herresko med en liten hæl.

Banket på dører i Oslo og Stockholm Vinteren 2006 kom første ladning med 2000 kalosjer. – Det var ganske nifst, forteller Johan. For å få dem ut banket han på dører i Oslo og Stockholm, og det gikk overraskende bra.

Fire gode venner De er fire personer som jobber i SWIMS, en kvinne og tre menn, og alle er venner. Det er ikke uvanlig, men de var venner før bedriften ble startet. Det kan by på utfordringer, men ikke i dette tilfellet, forteller Johan Ringdal. – Faktisk er det noe veldig trygt ved det. Vi kjenner hverandre godt, og alle stoler 100 % på alle. Det gir en god følelse, smiler Ringdal. 101 Design

– Jeg ville lage en ny type kalosjer, kalosjer for den motebevisste.

– Målet er å ha en sikker og artig arbeidsplass med et morsomt miljø. Vi er som nevnt fire venner som jobber her, alle utdannet innen markedsføring og økonomi. Hanne Bismo Steen er ansvarlig for PR og marketing, Anders Dahl er CFO, Alexander Eskeland er daglig leder.

Nå er det ikke lenger Ringdal selv som eier hele bedriften. Bedriften eies av noen av medarbeiderne i tillegg til en ekstern investorgruppe. – Men som sagt, vi kunne ikke leve av kalosjer alene. Vi måtte ha noe mer til selgerne, og noe mer forutsigbart som vi kunne ta opp ordre på før vi produserte produktene. I 2008 lanserte vi damekalosjene. Under fotsålen er det gatekart over kjente byer i verden, som New York, Paris og Hongkong. Johan Ringdal forteller at deres grunnpilar er at produktene bygger på velkjente klassikere, men omgjort til en praktisk, moderne og elegant versjon i et gummimateriale som tåler vann. Kolleksjonen er også utvidet med en paraply som kan betjenes med én hånd. De har regnfrakker for herrer og damer, vanntette bager – og nå loafers. Loafers er laget med tanke på folk som for eksempel ferdes i båter. De sklir ikke, setter ikke merker og tåler vann. Likevel er de lette og elegante og i spreke farger. – Når det gjelder paraplyen, har vi ”stjålet” teknologien fra de små sammenleggbare, og gjort det om til en stor. Planene fremover er gummistøvler, vintersko og en damevariant av loafer’ne. Vi er nå veldig nær svarte tall i regnskapet, og den nye kolleksjonen er mye mer lettsolgt enn bare kalosjer. Omsetningen i år vil lande på 14–15 millioner kroner, mot halvannen million i 2006 da vi startet opp. – Hva har vært den største utfordringen? – Å jobbe med mennesker. Det kan være veldig krevende på tvers av kulturer og språk. – Hva er målet ditt for SWIMS?

Oransje kalosjer i New York Det er Johan Ringdal selv som utvikler de nye ideene. Og det gjør han når han er på reise. Da blir det mange timer med alenetid, det blir jetlag og dårlig søvn. Han reiser mye, opp til 5–6 ganger i året, 14 dager i slengen. – Her hjemme på kontoret er det fullt trykk når jeg er hjemme, og hodet får ikke ro til å tenke ut nye produkter. Men når jeg har jetlag og er trøtt etter mange timers flytur og rusler rundt i et shoppingmiljø i Østen, da kommer ideene. For øvrig er det fantastisk bra å samarbeide med folk i Østen, de har aldri prøvd å lure meg. Først produserte vi i Taiwan, men så steg prisene der, og de flyttet fabrikkene sine til Kina, hvor vi produserer i dag. Men nå stiger prisene i Kina også, så da er det mange som flytter videre til Vietnam. Men vi produserer fremdeles i Kina. – Hva er det morsomste du har opplevd i denne jobben? – Det må være å gå i New York og se en elegant mann i dress og oransje kalosjer – og så vite at det er vårt produkt. Jeg takker for meg etter å ha fått se en rekke av de nye produktene. Når jeg kommer ut fra kontoret til SWIMS, har himmelen åpnet seg, men hva gjør vel det? Jeg bare trykker på en knapp på det oransje håndtaket, og vips, så er jeg beskyttet med en SWIMS paraply.

SWIMS har også designet loafers med tanke på folk som ferdes i båter.

102 Design

Foto: Aina Hole

8V]KKLIX KNIRRSQ -( JSVWMOVMRK

Lunsj på Ekebergrestauranten

Mistet bilnøklene, ½OO HIQ MKNIR XEOOIX Z VI 7QEVX 7EJIX] XV]KKLIXWTEOOI JVE (MRIVW 'PYF

7XVERHJIVMI XMP ,YE ,MR 8LEMPERH

Kunsttur til New York QIH (MRIVW 'PYF OYRWXOPYFF

7LSTTMRK 2I[EVO Airport, New York Kunstauksjon, FineArt

+EZION T XMP FV]PPYTWHEKIR 8LYRI

ØYEBLIKKENE SOM SETTER SPOR! Alt du opplever, former deg som menneske. Personligheten din bærer spor av utallige små og store øyeblikk som gir deg karakter. Diners Club er kortet for deg som våger deg ut i strømmen av muligheter som venter der ute. Du kan reise kort eller langt, det er ikke poenget. Det viktigste er at du skal ha friheten til å gå dine egne veier. Derfor har vi gjennom mange tiår utviklet et kort som dekker de behov som kan oppstå under ferden, uansett hvor den måtte ta deg.

For mer informasjon om Diners Club, send kode ”DC” + din e-postadresse til 2290 (f. eks. DC ola.nordmann@online.no).

7ILLIBALD 3TORN WWW STORN NO

DESIGN-IKONET: Plystrekannen - designeren som sk jøt gullfuglen Vannkjelen, med den syngende fuglen, er det renommerte designfirmaet Alessis mestselgende produkt gjennom tidene med over 1,3 millioner solgte eksemplarer. Den er også regnet som postmodernismens mest populære ikon. Hva var det med 1980-tallet som ga liv til denne helt spesielle designen? Tekst Tonje Buer / Foto Alessi

Vannkjelen er utformet av den amerikanske designeren Michael Graves (født 1934 i Indiapolis, Indiana). Graves er utdannet arkitekt og har sin bakgrunn fra studier ved universitetene i Cincinnati og Harvard i tidsrommet 1954–59. Etter endt mastergrad mottok han et stipend ved det amerikanske akademiet i Roma, hvor han i en toårsperiode fi kk muligheten til å studere klassisk arkitektur på nært hold, noe som skulle vise seg å få stor betydning for arkitekturen så vel som gjenstandene han ga form til. Graves underviste i arkitektur ved Princeton University fra 1962 og åpnet sitt eget arkitektfirma, Michael Graves & Assosciates, i 1964. Firmaet ble etter hvert supplert med designfirmaet Michael Graves Design Group. Michael Graves har på vegne av begge firmaene mottatt over 180 utmerkelser for sin innovative design. På slutten av 1960-tallet og på begynnelsen av 1970-tallet var Graves medlem av New York Five, en gruppe arkitekter som fikk en egen utstilling i Museum of Modern Art (MoMA) i New York i 1969. Graves tok etter hvert avstand fra gruppens “beundring” for den tidlige modernismens formspråk og søkte et større postmoderne vokabular. På midten av 1970-tallet hadde Graves utviklet en omfattende eklektisisme hvor han abstraherte historiske former og la vekt på bruk av farger. Hans omtolking av den rasjonelle modernistiske stilen ved å tilføre den et nyklassisk formspråk, kan ses i Portland Municipal Services Building i Portland (1982). Bygningen ble regnet som arkitektonisk banebrytende og markerte Graves' gjennombrudd som arkitekt. Denne endringen skulle også få stor betydning for hans design av bruksting. Postmodernismen kan leses som en reaksjon mot modernismens kanon for “god smak” som man mente var ensbetydende med et formalistisk og elitistisk formspråk. Mens modernistene etterstrebet det stilrene og enkle og holdt seg til en svært begrenset palett, søkte postmodernistene å blande historiske stiler, farger, former og materialer på en helt ny måte. Det innebar et større fokus på utforming ut fra opplevelse, fremfor i første rekke funksjonalitet. Utforming av arkitektur og gjenstander skulle med postmodernismen ikke lenger være universell og tidløs, men i overensstemmelse med livet selv; motsetningsfull, levende, fargerik og folkelig. Kort sagt: Mens modernismens slagord var less is more (Ludwig Mies van der Rohe), insisterte postmodernistene Michael Graves, Aldo Rossi og Robert Venturi på at less is a bore. Graves hadde også stor suksess som gjestedesigner i Memphisgruppen på 1980-tallet, en italiensk avantgarde-designgruppe initiert av arkitekt og designer Ettore Sottsass (1917–2007) i 1981, hvor han blant annet designet “Plaza”-toalettbord (1981). Michael Graves' bidrag i Memphis-gruppen var trolig en døråpner for samarbeidet med det italienske firmaet Alessi (grunnlagt i 1921), der han i 1985 fikk i oppdrag å utforme den gjenstanden som han kanskje er mest kjent for, nemlig ”il Bollitore con Uccelino, plystrekjelen. Vannkjelen, med den syngende fuglen, er Alessis mestselgende produkt gjennom tidene med over

1,3 millioner solgte eksemplarer og er i dag regnet som postmodernismens mest populære ikon. Kjelen var ment for det amerikanske markedet og skulle raskt kunne koke opp en stor mengde vann (instant coffee). Michael Graves utformet kjelen med en vid base slik at den omslutter kokeplaten og smalner til mot toppen, noe som gir en effektiv oppkoking. Han utstyrte også kjelen med et gripevennlig håndtak som han plasserte over toppen av kannen, slik at det ikke leder varme fra kokeplaten. Her er både funksjonalitet og opplevelse ivaretatt til det beste for forbrukeren. Den kjegleformede kjelen har Graves' umiskjennelige postmoderne stil. Han blander enkel geometrisk form med ornamentale detaljer, edelt stål med “simpel” plast. Han bruker symbolske føringer på fargevalget og gir håndtaket en kjølig lyseblå tone, mens tuten er holdt i rødt. Kjelen er både brukervennlig og dekorativ på samme tid. Dessuten gjør den forbrukeren glad! Den humoristiske fuglen som synger når vannet koker opp, ble en gullfugl for selskapet og designeren. Alessi og Michael Graves opplevde en storm av “fanbrev”når vannkjelen ble sluppet på markedet. En fransk poet skal ha skrevet i et postkort til Graves at … du kjenner ikke meg, men jeg er generelt veldig grinete om morgenen, men nå, når jeg setter på kjelen din og fuglen synger, da blir jeg i godt humør .… pokker ta deg (fritt sitert fra et intervju med Blomberg BusinessWeek Online reporter Pallavi Gogoi). Michael Graves har også utformet fløtemugge og sukkerskål i samme design samt en rekke andre produkter i “Graves-familien” etter samme forbilde. Med plystrekjelen åpnet Michael Graves for en lekende designstil som har utfordret både formgivere og forbrukeren til å se enkle hverdagsobjekter, som en vannkjele, i et nytt lys. Designeren har gitt oss et varig minne om 1980-tallet; et tiår som ved å hylle det lekende, humoristiske og folkelige provoserte våre forestillinger om “den gode smak”. Ut fra kjelens popularitet å bedømme er dette opprøret for lengst blitt akseptert, og det er nettopp det lekende formuttrykket som har gjort plystrekannen til et ikon.

Anbefalt litteratur: - Collins, Michael, Towards Post-modernism: Design since 1851, British Museum Press, London, 1994. - Bergan, Gunvor Øverland og Trinelise Dysthe, Tingenes århundre: 1900–2000: tiden, stilen, smaken, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004. - Woodham, Jonathan M., Twentieth-Century Design, Oxford University Press, Oxford, 1997.

105 Design-ikonet

Aksel Waldemar Johannessen var en sosialt bevisst kunstner, og han hadde stor sympati med de prostituerte. I Mor med barn har han brukt sin kone Anna som modell i en scene der kvinnen blir betraktet av to menn i bakgrunnen. Bildet er en diptykk, et todelt bilde der den hĂ¸yre delen viser de redselsslagne barna hjemme i sengen.

106 Kunsthistorie

Hentet frem etter 70 års glemsel Aksel Waldemar Johannessen er maleren Norge glemte. Da han ble gjenoppdaget, var motstanden fra etablissementet nådeløs. Til våren kommer Johannessens «redningsmann», Haakon Mehren, med sensasjonelle avsløringer i en ny bok. Tekst Lars Elton / Foto Manfred Thumberger / Leopold Museum. Gjengitt med tillatelse av Haakon Mehren. Signatur fra Norsk signaturleksikon, Leif Plahter

Aksel Waldemar Johannessen (1880–1922) er ikke som kunstnere flest. Han fikk sin utdannelse ved Kunstakademiet i Oslo, men størstedelen av hans produksjon, hovedsakelig malerier, ble laget på fritiden i løpet av ti år frem til han drakk seg i hjel da hans kone Anna ble dødelig kreftsyk i 1922. Han døde etter kort tid, i oktober, hun døde noen måneder senere, i februar 1923. Aksel Waldemar Johannessen ble utdannet skulptør, og han debuterte på Høstutstillingen i 1905 med to skulpturer. Han var en habil skulptør etter tidens standard, men det var som maler han viste sitt talent. Maleriene opptok all hans ledige tid, men han fikk aldri sett dem utstilt. Det skyldes at han ikke hadde råd til å bli kunstner. For å overleve tok han jobb som treskjærer og designer ved en møbelfabrikk før han sammen med sin kone Anna grunnla Heimen, husflidsbutikken som fortsatt eksisterer i Oslo.

Glemt i 70 år Da tragedien var et faktum, ble Aksel Waldemar Johannessen fort glemt. Da ekteparet døde, var deres to barn for små til å ta vare på kunsten hans. En minneutstilling hos Blomqvist i Oslo i 1923 var ikke nok til å etablere ham i offentligheten, selv om kunsten ble rost av både Edvard Munch og tidens ledende kritiker, Jappe Nilssen. Etter utstillingen ble maleriene stuet bort på en låve. Der ble de liggende til Haakon Mehren oppdaget dem i 1990. Resten er historie, som man sier. Selv om historien om Aksel Waldemar Johannessen har flere tråder enn vi har plass til å nøste opp her, skal vi forsøke å trekke opp noen av de linjene som gjør at mange mener at norsk kunsthistorie må skrives om. Historien inkluderer Nasjonalgalleriets oppfordring om å kaste maleriene på søppeldynga, og et krystallklart og hånende avslag fra samme institusjon da Haakon Mehren tilbød Nasjonalgalleriet å overta halvparten av bildene vederlagsfritt i forbindelse med utstillingen han arrangerte hos Blomqvist i 1992, 70 år etter at Aksel Waldemar Johannessen døde. Det samme museet kom med klare trusler da det tyske Nasjonalgalleriet i Berlin ønsket å vise Johannessens kunst i 1997. Samtidig er det historien om en sensasjonell suksess. Etter 70 års glemsel ble bildene tatt imot med stor begeistring da de ble vist hos Blomqvist i 1992. Året etter ble maleriene sendt på turné til Skien, Stavanger og Bergen.

Suksess og trusler Siden Haakon Mehren var blitt avvist av Nasjonalgalleriet, dro han til utlandet for å få vist Aksel Waldemar Johannessens kunst. Der kom han i kontakt med Erich Steingräber, mannen som hadde ansvaret for å bygge opp Tysklands kunstmuseer etter krigen. Steingräber ble svært begeistret over den ukjente kunstneren som var samtidig med Edvard Munch, og han hjalp Haakon Mehren til utstillingsplass tre steder i Italia – blant annet i Palazzo Ducale i Venezia, i Østerrike og til slutt i Berlin. Folk stod i kø for å få lov til å oppleve den ukjente kunstneren fra Edvard Munchs hjemland. Det var etter dette, i 1997, at det tyske Nasjonalgalleriet ønsket å vise Aksel Waldemar Johannessen. Den kjente TV-journalisten og forfatteren Jahn Otto Johansen var på det tidspunktet NRKs korrespondent i Berlin, og han bekreftet overfor VG i fjor at han hadde fått vite fra kilder ved det tyske Nasjonalgalleriet i Berlin at noen ved Nasjonalgalleriet i Oslo hadde truet med at de aldri ville låne ut Munch-bilder hvis det tyske Nasjonalgalleriet viste Aksel Waldemar Johannessens kunst. Resultatet var at Haakon Mehren trakk utstillingen. Det er blant annet detaljene i denne historien Mehren vil avsløre i boken han slipper neste år. Siden er det vist utstillinger på Kistefos-museet (1999 og 2007), Kristiansund og igjen ved Blomqvist (begge i 2007). Den hittil siste utstillingen med Aksel Waldemar Johannessen var i Wien i fjor høst. At det nye og svært populære Leopold Museum i Østerrike ønsket å stille ham ut, var en stor triumf. Og det var ingen tilfeldighet. For den private samleren Rudolf Leopold (født 1925), som er en av etterkrigstidens viktigste samlere, har bygd opp sin samling av ekspresjonistisk kunst til å bli en av de viktigste i Europa. Ikke minst er museet kjent for sin enestående samling av Egon Schiele (1890–1918), en annen kunstner som lenge var underkjent. Da Leopold begynte å samle, var Schiele ukjent, og han ble lenge foraktet for sin dristige kunst. Leopold så en parallell mellom Schieles og Aksel Waldemar Johannessens historier, og valgte å utgi en fyldig katalog på engelsk og tysk da utstillingen ble vist i tre av museets romslige saler. Ekspresjonist og sosial bevissthet Aksel Waldemar Johannessen blir gjerne karakterisert som ekspresjonist, men det er mulig å finne flere uttrykk i hans malerier, ikke minst nådeløs sosial realisme. Han var utdannet skulptør, men det er kun bevart to skulpturer, tre tegninger og noen få grafiske trykk.

107 Kunsthistorie

Det ekspresjonistiske Tidlig vår (1918–20) er klart inspirert av Edvard Munch, men har like fullt sitt eget uttrykk.

dette året. Hadde Aksel Waldemar Johannessen fått leve lenger, ville han antagelig utviklet en umiskjennelig profil som kunne plassert ham helt på høyde med andre kunstnere fra denne tiden.

Hovedtyngden av produksjonen er malerier, dels i store formater og med et vidt spekter av motiver. De kan deles inn i tre hoveddeler: Sosialt bevisste skildringer med fattigdom, alkoholisme og prostitusjon som motiv, familiebilder av ulike avskygninger, og skildringer av landarbeidere og landskaper. Han behersket flere sjangere, blant annet er han en dyktig naturlyriker. Flere av landskapsmotivene har en symbolistisk tendens, noe som er relativt uvanlig i norsk kunsthistorie. Dessuten har han laget noen meget spesielle religiøse motiver, blant annet Korsfestelse (1922) der den høyre halvdelen av lerretet er etterlatt umalt. Maleriene har et formspråk og en koloritt som kommuniserer direkte til publikum. Det er først og fremst de sosiale skildringene som griper, og han er nådeløs i måten han konfronterer samtidens og sine egne problemer. Han var klar over sine alkoholproblemer, og han bruker sitt eget ansikt i flere av de sterkeste bildene. Kona Anna er modell for en prostituert figur som fremtrer i andre av hans sterke malerier. Flere av maleriene er klart inspirert av kunstnere i samtiden, ikke minst Edvard Munch. Samtidig er mange av dem så egenartede at de står trygt på egne ben. Det store spriket i uttrykk er forståelig hos en kunstner som fortsatt var i en utviklingsfase. Hans siste leveår var for øvrig veldig produktivt, og flere av de viktigste maleriene stammer fra

Stille før stormen? Selv om minneutstillingen i 1923 var en suksess, skulle det gå over 70 år før Aksel Waldemar Johannessen fikk den anerkjennelsen han fortjener. Men til tross for suksessen i utlandet og interessen fra prestisjetunge museumsfolk er det offisielle Norge fortsatt avvisende. Riktig nok inntok Nasjonalmuseets forrige direktør, Allis Helleland, en åpen holdning, men hun fikk som kjent en kort karriere i Norges viktigste kunstinstitusjon. Den nåværende direktøren, Audun Eckhoff, gjør som sine forgjengere i Nasjonalgalleriet. Når KUNST spør ham, ser han ingen grunn til å kommentere Aksel Waldemar Johannessens kunst. Haakon Mehren har ikke tenkt å avslutte sin kamp for Aksel Waldemar Johannessens ettermæle. Han er sikker på at boken han skal utgi til våren, vil slå ned som en bombe fordi han akter å navngi alle dem som har motarbeidet kunsten til Aksel Waldemar Johannessen. Men først og fremst er han opptatt av å få vist kunsten til flest mulig.

108 Kunsthistorie

Annonse Katarina Axelsson – maleri // Runi Langum – pastell og grafikk 2. - 24. oktober

Neste utstilling:

Terje Grøstad - retrospektiv utstilling 6. - 21. november

Galleri Osebro ble etablert i 1990 og holder til i Storgata 174 med utsikt over Porsgrunnselva. Galleriet viser 11 utstillinger i året. Vi har en stor galleributikk med grafikk og kunsthåndverk, samt produkter fra anerkjente designere både norske og utenlandske. Besøk galleriets hjemmeside www.galleriosebro.no. Vi sender raskt og trygt over hele landet fra vår nettbutikk.

Galleri Osebro Storgata 174 Pb 37, 3901 Porsgrunn Tlf. 35 55 30 66 / 977 30 466 www.galleriosebro.no

Åpent Hverdager: Torsdag: Lørdag: Søndag:

10.00 – 17.00 10.00 – 19.00 11.00 – 15.00 12.00 – 15.00

Portrett Kitty Kielland

Selvportrett Kitty Kielland

Fra torvmyr til kvinnesak Kitty L. Kielland (1843â&#x20AC;&#x201C;1914) var den borgerlige rebellen blant 1880-tallsgenerasjonen i norsk kunst. Hun var ikke bare en dyktig maler som hyllet JĂŚrens flate torvmyrer, men ogsĂĽ en heftig debattant og aktiv forkjemper for kvinnesaken.

110 Kunsthistorie

Tekst Jan Kokkin

– Utruleg at me her på denne fæle stygge Jæren hev Kunstmaalarar. Kvar Sumar kjem dei sjølve svarte Torvmyrane vert måla … Jamvel ei Dame av den fine Kiellands-Ætti held seg ikkje for god til å gå i Torvmyri og måle. Og Torvmyri vert Poesi, so svart ho er .

Det var ingen selvfølge at Kitty Lange Kielland skulle bli en radikal kunstner og kvinnesakskvinne. Som datter av Christiane Lange og konsul Jens Zetlitz Kielland i Stavanger var hun borgerlig oppdratt, og forventningene til unge kvinner den gang var at de skulle bli godt gift og ofre seg for familie og hjem. Kitty ville det imidlertid annerledes. Hun ønsket å bli kunstner, men måtte kjempe mot farens motstand. Nok en gang skulle imidlertid Hans Gude, som var professor ved kunstskolen i Karlsruhe, være fødselshjelper for et ungt norsk kunstnertalent. Han overbeviste Jens Kielland om Kittys evner, og slik kom hun til Karlsruhe som Gudes elev i 1873. Da var hun allerede 30 år, men under de to årene i Karlsruhe og de påfølgende tre årene i München skulle hun utvikle seg raskt som maler. Allerede i Karlsruhe hadde Kitty blitt kjent med Eilif Peterssen, og han ble nå hennes lærer og veileder i München. Her traff hun også for første gang Harriet Backer, som skulle bli hennes nærmeste venn og "livsledsager" De to kvinnene slo seg sammen i atelier og bolig og ble begge elever av Peterssen. I tillegg fikk Kitty også veiledning av den dyktige tyske landskapsmaleren Hermann Baisch. Påvirkningen fra Eilif Peterssen er kanskje tydeligst i Kiellands stilleben, som for eksempel Fiskestilleben (1878). Her kommer den gammelmesterlige stilen, som også var typisk for Peterssens tidlige arbeider, mest til syne.

Sommernatt, 1886, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Steen & Strøm I 1879 flyttet Kitty Kielland til Paris der hun gjenopptok sitt samboerskap med Harriet Backer. De to skulle komme til å bli uadskillelige, noe Kitty senere kommenterte slik: – For mennesker er vi gaat sammen som person, saa de i regelen blander os sammen. Vi forekommer vel som et firma, f.eks. Steen & Strøm, man ved firmaet, men forveksler hvem som er Steen og hvem Strøm.1 Når vi ser på deres kunst, er det riktignok ikke vanskelig å skille dem. Så nære de ellers var, har de tydeligvis ikke latt seg influere nevneverdig av hverandre. Mens Kitty Kielland er en mer tradisjonell landskaps- og hjemstavnsmaler, blir Harriet Backer betraktet som en fornyer og forløper for de nye retninger i den hjemlige kunsten etter 1900. Backer og Kielland ble nok likevel av de fleste betraktet som et par, og deres hjem i Rue de l'Université i Paris ble et samlingspunkt for deres mange kunstnervenner i Paris. Etter ankomsten til Paris ble Kitty Kielland elev av Leon Pelouse, en fransk maler i tradisjonen etter Barbizon-malerne. Han hadde et friluftsakademi i Cernay-la-Ville utenfor Paris der han tok med sine elever.

Kornåker i Rochefort, 1881, privat eie.

”… og Torvmyri vert Poesi” I sine tidligste arbeider er imidlertid Kitty Kielland først og fremst påvirket av Gudes nøkterne, realistiske stil. Dette er tydelig i en rekke bilder med motiver fra Jæren malt somrene 1876–78. Kielland oppdaget tidlig Jæren, og hun skulle komme til å bli den fremste skildreren av det flate og golde jærlandskapet. Særlig torvmyrene skulle bli hennes mest yndete motiv. Men de første årene var det besynderlig nok motiver med store steiner i forgrunnen som opptok henne, igjen antagelig etter innflytelse fra Gudes skildringer av den norske naturen. Det var imidlertid først sommeren 1878 at Kitty Kielland skulle finne sine mest originale motiver på Jæren. Denne sommeren hadde hun invitert med seg en rekke av sine malerkolleger til Jæren; Frits Thaulow, Nicolai Ulfsten, Otto Sinding og Eilif Peterssen. De malte hver sine motiver, og Kitty konsentrerte seg nå om å male tarekjørere. Ett av disse, Fra Ogna, debuterte hun med på Salonen i Paris i 1879. Tarekjøring var et motiv som særlig Eilif Peterssen skulle komme til å ta opp mange år senere. Sommeren 1879 tok Kitty Kielland for første gang opp torvmyrene som motiv. I denne omgang i form av en tegning som hennes bror, forfatteren Alexander Kielland, skrev en tekst, til og som ble publisert i det danske tidsskriftet Ude og Hjemme samme år. Hennes store gjennombrudd som maler kom nettopp med et stort torvmyr-motiv på Salonen i Paris i 1880. Over det grågrønne og blaute myrlandskapet henger en tung, grå uværshimmel som for å understreke melankolien i jærlandskapet. Arne Garborg, som selv kom fra Jæren, skrev i et brev fra Knudaheio i mai 1890 om kunstnernes oppdagelse av dette landskapet:

Sommerdag, 1886, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Selv om Pelouse ikke var blant de mest radikale friluftsmalerne, lærte han Kitty å male "skisse på skisse" for å oppnå en mer vibrerende overflate. Man kan se en tendens til en lettere og luftigere, nesten impresjonistisk teknikk i enkelte av hennes bilder fra disse årene, som for eksempel Kornåker i Rochefort (1881). Ellers virker det ikke som hennes år i Frankrike har styrket hennes maleriske ferdigheter i nevneverdig grad. Det er og forblir hennes bilder fra Jæren som står i en særklasse. Men ved ett tilfelle kan man lure på om hun har forsøkt å gå sin venninne i næringen. Blått interiør fra 1883 har mye av den samme fargeholdningen som i Harriet Backers kjente bilde med samme tittel.

På barrikadene for kvinnesaken På midten av 1880-tallet ble Kitty Kielland trukket inn i bohemstriden hjemme i Kristiania. Hun forsvarte Christian Krohgs bok Albertine (1886) og hans store tendensmaleri Albertine i politilegens venteværelse (1887) mot angrep fra kritikerne. Særlig skrev hun et krast innlegg mot kunstkritikeren Andreas Auberts angrep på Krohgs politiske holdninger, som hun mente var uvedkommende i en bedømmelse av hans kunst. Men det var særlig i kampen for kvinnenes rettigheter og frigjøring at Kitty Kielland skulle gjøre seg gjeldende. Hun var med å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og deltok ivrig i debatten omkring kvinnespørsmål. Hun forsøkte seg til og med i den skjønnlitterære genren, til å begynne med oppmuntret av sin bror. I 1885 fikk hun publisert Mors kjæledegge i Nyt Tidsskrift, en novelle som tok for seg forskjellen i oppdragelse mellom jenter og gutter. Noen år tidligere hadde hun også skre111

Kunsthistorie

"En styg og velstaaende dame" Etter ti år i Paris flyttet Kitty Kielland tilbake til Norge i 1889. Hun bosatte seg først i Sandvika i Bærum, men flyttet senere til Kristiania. Hun fortsatte å male sine torvmyrer på Jæren utover på 1890-tallet, men kunne også være sitt yndlingsmotiv utro gjennom reiser til blant annet Jotunheimen der hun malte flere bilder. Sitt siste opphold på Jæren hadde hun i 1904. Samme år fikk hun nerveproblemer, og en etter hvert tiltagende demens gjorde henne ute av stand til å male. 1. oktober 1914 døde hun på Dr. Dedichens privatklinikk på Trosterud i Østre Aker. Kitty Kiellands mandige utseende har vært gjenstand for utallige mer eller mindre flatterende karakteristikker. Den danske politikeren og forfatteren Edvard Brandes sammenlignet hennes utseende med kong Kristian Kvart, mens Edvards bror, kritikeren og litteraturhistorikeren Georg Brandes, var mer positiv da han etter å ha møtt Kitty i Kristiania i 1891 kalte henne et av de stouteste Fruentimmer, jeg har kjendt, og som overhovedet er til.3 Mest infam i sin karakteristikk er imidlertid hennes egen bror når han beskriver henne for Edvard Brandes: – Hun har ikke ofret stort for Kunsten, eftersom hun synes prædestineret til at forblive ikke alene ugift, men i høi grad ugift; dertil har hun jo god Raad, saa hendes Kunstnerliv mest har faaet Udseende af et Liebhaberi for en styg og velstaaende Dame.4 Som Alexander Kielland antydet, forble da også Kitty ugift, selv om hun er blitt koblet til flere menn hun beundret, som Arne Garborg og den danske dikteren J.P. Jacobsen. Det mandige i Kitty Kiellands vesen dominerte også karakteristikkene av hennes kunst. Kunsthistorikeren Jens Thiis skrev i sin Norske Malere og Billedhuggere i 1907 blant annet: Monotonien var hendes kunstform, og der er over hendes fuldkomment ufantastiske og redelige kunst et preg av tung melankoli og et helt mandigt alvor, som stemmer alvorlig. Hendes kunst er alt andet end dameagtig, ja med det faste lidt tunge håndelag i udførelsen lar den dårlig ane en kvindelig kunstner.

Øverst: Fra Ogna, 1879, privat eie. Nederst: Fiskestilleben fra 1878, Rogaland Kunstmuseum.

vet en novelle kalt En spadsertur, som tok opp kvinnens undertrykte stilling i ekteskapet (publisert første gang i Vinduet nr. 3 2005). I 1886 utga hun Kvindespørgsmaalet som svar på pastor I.M. Færdens angrep på kvinnebevegelsen.

Nyromantikkens mor Kitty og Harriet følte seg nok litt isolert i Paris etter at de fleste av de norske malerkollegene hadde reist hjem til Norge. De ble derfor glade da Erik Werenskiold og Christian Skredsvig inviterte dem til å komme til Fleskum i Bærum sommeren 1886. Her skulle Kitty male et av sine viktigste bilder, Sommernatt, som sammen med Eilif Peterssens bilde med samme tittel ble selve manifestasjonen av det norske stemningsmaleriet og innledningen til den såkalte nyromantikken i norsk kunst. Men allerede sommeren før hadde Kitty malt sitt kjente Etter solnedgang ved Bossvika i Risør. Det gamle patrisierhuset som speiler seg i vannet, den gressende hesten og den drømmende kvinnen ute i robåten foregriper Sommernatt med sitt stemningsfulle kveldsmotiv. Det er blitt hevdet at Kiellands (og Peterssens) vending mot det stemningsbetonte maleriet skyldtes påvirkning fra den franske maleren Pierre Puvis de Chavannes klassiske og monumentale kunst.2 Den var nok heller et resultat av kunstnernes opplevelse av de lange og lyse norske sommernettene som et uttrykk for en nasjonal kunst, slik den var definert av blant andre kunstneren Erik Werenskiold og kunsthistorikeren Andreas Aubert.

Noter 1 Brev fra Kitty Kielland til Jonas Lie 21.3. 1897. Brevsamling 119. Nasjonalbiblioteket, Oslo. 2 Marit Lange: Fra den hellige lund til Fleskum. Kitty L. Kielland og den nordiske sommernatt i Kunst & Kultur 1977, s. 69–92. 3 Sitert etter Marit Lange: Malerinnen Kitty Lange Kielland som tendensforfatter i Kitty Lange Kielland (1843–1914), utstillingskatalog Baroniet Rosendal, 2008, s. 51. 4 Op.cit. s. 50.

112 Kunsthistorie

Kjell Thorjussen

Kunstdetektiven

PHILIP MOULD Tekst Michael Dee / Oversatt av Cecilie Tyri Holt / Foto Harper Collins

– Årsaken er ofte at arbeidene er restaurert på en klumpete måte. Mange av maleriene hang vanligvis på store gods og herregårder som var svært fuktige og trekkfulle. Derfor oppstod det skader som avskalling av farge hvor lerretet under syntes. Noen ganger syntes man at personen i portrettet ikke var vakker nok, eller at maleriet trengte en mer moderne farge. Det var for øvrig ikke spesialister eller kunstnere som utførte overmalingene. På de store godsene var det faktisk husholdersken eller snekkeren som vanligvis ”restaurerte” maleriene.

Det er mange som drømmer om å gjøre ”det store kunstfunnet” av en av de store mesterne på et loppemarked eller på en auksjon til spottpris. For de aller fleste blir det kun med drømmen, men for Londongalleristen Philip Mould ble det faktisk en realitet. Mould er en av bransjens kunstdetektiver. Han er ekspert på å snuse seg frem til malerier som har blitt feilkatalogisert, eller som er så overmalt at det nesten er umulig å ane hva som finnes under. Han har blant annet snoket opp malerier av Thomas Gainsborough og Bartoni. Nå har han skrevet en bok med tittelen Sleuth (Sporhund) i samarbeid med BBC hvor han deler av sin kunnskap og sine erfaringer.

Mr. eBay Måten Mould arbeider som kunstdetektiv på, har blitt svært forandret de siste ti årene. – Tidligere var jeg nødt til å være fysisk til stede på hver eneste auksjon for å betrakte maleriene på forhåndsvisningene. I dag legger til og med de minste auksjonshusene ut kataloger på Internett. Jeg kan derfor være aktiv på flere kontinenter samtidig. Men Mould har også gjort funn andre steder. – Jeg går ofte inn på eBay og ser om jeg finner noe interessant der. I fjor fant jeg et maleri med denne beskrivelsen: Portrett av ukjent kunstner fra den amerikanske skolen. Jeg så øyeblikkelig at maleriet var svært overmalt – faktisk så mye at det liknet et klumpete malt pubskilt! Mould mistenkte at det fantes noe mer subtilt og vakkert under overmalingen. – Store partier var overmalt, men visse steder la jeg merke til en fin penselføring. Dette var i hvert fall ikke et amerikansk maleri. Det kunne ikke vært utført av noen annen enn Thomas Gainsborough.

En detektiv med eget galleri Philip Mould driver et stort galleri i London og figurerer på TV som ekspert i BBCs program Antiques Roadshow. Om hvordan han ble kunstdetektiv, forteller han på telefon til KUNST: – Mitt spesialfelt er engelsk maleri fra 1500- til slutten av 1800-tallet. En spesiell lidenskap for meg er engelsk portrettmaleri fra 1700-tallet. Det er selvfølgelig slik at alle i bransjen er på utkikk etter funn, men jeg var nok mer ivrig enn de fleste. Jeg reiste til små byer, gikk på markeder og auksjoner. Men det var minst like viktig at jeg forsket i arkiv og bibliotek for å finne ut hvor ulike malerier hadde havnet. Når man ser på de funnene som Mould har gjort gjennom årene, forundres man over hvordan disse maleriene i det hele tatt kunne blitt katalogisert feil. 114

B a k kunstkulissene

Maleri av Gainsborough.

Elizabeth I.

Mould slo til og kjøpte maleriet for 200 dollar. Etter at overmalingen ble fjernet, ble det klart at han eide et ungdomsverk av Gainsborough med en verdi på 15 000 pund. Etter dette kjøpet gav de ansatte ham navnet ”Mr. eBay”. Mould vil allikevel advare mot eBay. – Jeg har gjort fine funn på eBay, men jeg har også blitt lurt. En gang fikk jeg øye på et portrett av kong Rikard II. Jeg plasserte et vinnende bud på 10 000 dollar og sendte pengene til selgeren i USA. Mould ble mildt sagt skuffet da han åpnet pakken fra selgeren. – Pakken inneholdt ikke et malt portrett av Rikard II, men et fotografi! Jeg forsøkte å kontakte selgeren, men han var plutselig helt utilgjengelig.

Cornard Wood, og et liknende maleri av Gainsborough hang på The National Gallery. – Jeg kjøpte det for litt over 1500 dollar. Etter at det ble autentifisert som en ekte Gainsborough, steg prisen til 1 million dollar.

Et dronningportrett omkranset av spørsmål Mould er ikke den eneste kunstdetektiven i bransjen, og han innrømmer at han noen ganger har gått glipp av malerier. Som for eksempel et portrett som dukket opp på en auksjon i England. – Maleriet ble katalogisert som av etterfølgere av Rembrandt da det ble solgt på en provinsauksjon i England. Estimert pris var 1000 pund. Hammeren falt på 2,6 millioner pund fordi flere kjøpere fikk nyss om det. Det ble siden autentifisert som en ekte Rembrandt med en verdi på 20 millioner pund. I boken beskriver Mould også et annet maleri av Rembrandt som var kraftig overmalt. Det ble lenge betraktet som en kopi eller som malt av en av Rembrandts etterfølgere. Gradvis har overmalingene blitt fjernet, og det fremkommer da at det originale maleriet hadde et lite attraktivt ”fiskeøye”. Mould er også spesielt fascinert av et portrett av Elizabeth I som dukket opp på en auksjon i London. – Portrettet var kraftig overmalt, så kraftig at jeg faktisk lurte på om store deler av det originale maleriet var helt forsvunnet. Men dette var ikke min eneste bekymring. Elizabeth I var en av de viktigste regentene i landets historie. Maleriet kunne derfor ha blitt malt etter hennes død – hvilket ville gjøre maleriet mye mindre interessant og verdifullt. Mould hadde bare noen få dager på seg til å gjøre research før auksjonen. – Jeg la merke til at Elizabeth I var malt med en rose omringet av eikeblad på armen; en referanse til hennes hemmelige kjæreste, Robert Dudley. Familien Dudley ga hverandre morsomme kallenavn med botanisk betydning, og Robert Dudley ble gjerne kalt for Eiken. En slik detalj kunne bare blitt utført etter direkte ordre fra Elizabeth. Mould tok en sjanse på at maleriet var fint under overmalingen, og kjøpte portrettet for 2,6 millioner pund. – Jeg var veldig spent på hva min konservator ville si, men det viste seg at maleriet var fint under. Nesten et halvt år senere fikk jeg se det i all sin glans. Å gjenopplive et maleri er for meg viktigere enn fortjenesten, avslutter Philip Mould.

Et mesterverk i en trappeoppgang Mould har også gjort mange funn ved hjelp av ”godt, gammeldags detektivarbeid”. – Jeg benytter meg også av mer tradisjonelle metoder som å søke opp arvinger i telefonkataloger. Jeg visste at den fremstående maleren Pompeo Girolamo Batoni hadde utført et portrett av grev Razumovsky. Jeg tenkte at Razumovsky kanskje hadde etterkommere et sted. Jeg fikk høre av en bekjent at han noen år tidligere hadde blitt intervjuet av en journalist i Frankfurt med samme etternavn. Da jeg var i Frankfurt i 1999, gikk jeg gjennom telefonkatalogen og fant journalisten Andreas Razumovsky – og ringte ham. Razumovsky svarte at han faktisk var etterkommer av greven. – Han sa at han eide et portrett av en stamfar, og at jeg var velkommen til å se på det. Andreas Razumovsky bodde i et umoderne leilighetskompleks i en utrivelig del av Frankfurt. – Portrettet var fullkomment, men jeg ble veldig sjokkert da jeg så det. Det hang faktisk ikke i leiligheten hans, men i trappeoppgangen hvor hvem som helst kunne tatt det med seg. Andreas hadde alltid betraktet det som et stykke klumpete arvegods som var påtvunget ham. Jeg tilbød ham en bra pris som han umiddelbart aksepterte. Jeg solgte det videre, og siste gang portrettet ble solgt på auksjon, gikk det for 1,3 millioner pund. At Andreas Razumovsky ikke visste verdien av det han hadde, var én sak, men auksjonsbransjen gjør også noen store feil. – I fjor fikk jeg øye på et maleri i nettkatalogen over en auksjon i Los Angeles. Det var ikke overmalt, men hadde blitt katalogisert som Skogscene av etterfølgere av Jacob van Ruisdael. Mould observerte komposisjonen og teknikken. Han innså at det var et tidlig maleri av Gainsborough – og kjøpte det. Skogen var 115

B a k kunstkulissene

KUNSTUTSTILLINGER: ANMELDELSER

Sanselig moro Hva: Intimacy Hvor: Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo Når: 7/9 2010 – 2/1 2011 Det er mer ved Ernesto Netos kunst enn bare sanselig nytelse. Først og fremst er det gøy. Er du blant dem som ikke tør, men egentlig har veldig lyst til å hoppe rundt i ballrommet på kjøpesenteret? Nå har du sjansen på Astrup Fearnley-museet. Brasilianske Ernesto Neto (født 1964) lager kunst du blir glad av, og i hans univers er en ballbinge et sentralt element. Så her er det bare å kaste seg ut i det også for voksne. Men det er mye mer enn bare moro i utstillingen, som bærer det klingende navnet Intimitet. Det å base rundt i ballbingen – eller ligge helt stille under de rosa plastballene – er en opplevelse som bringer deg nærmere din egen kropp. Utstillingen byr også på overraskende berøringsopplevelser og sterke dufter.

Fra du kommer inn i lokalet, kjenner du eimen av krydder. Enten det dreier seg om frø eller ﬁnmalt pulver i forskjellige farger, setter det i gang et mangfold av sanseopplevelser. For Ernesto Neto bruker rommene, han deler dem opp på overraskende måter, og han inviterer deg til å gå inn i store konstruksjoner eller å stikke hodet opp gjennom hullene i duken som deler rommet i skulderhøyde. Ernesto Netos kunst greier seg aldeles utmerket uten alle de ﬁne begrepene moderne kunst gjerne blir omsvermet av. De organiske formenes vakre linjer, lukten av krydderne og de formbare skulpturenes mykhet gir deg en opplevelse som snakker direkte til kroppen. Du må gjerne bruke hodet også, men det er den fysiske opplevelsen som er det vesentlige. Intellektuelt sett er dette relasjonell kunst fordi den inviterer publikum til å agere, ta på og oppleve. Når du gjør det, kan du kanskje begynne å tenke på modernismen kontra tradisjonen, maskin kontra håndverk, eller brasiliansk kaos kontra skandinavisk orden. For legger du deg ned på den store saccosengen, får du tid til å tenke. Inntil du oppdager det vakre håndverket i sømmene eller du stikker hånden ned og oppdager klinkekulene i ett av hullene. Stort mer trenger du ikke vite for å legge turen til Astrup Fearnleymuseet denne høsten. Jeg tar sjansen på å garantere at du kommer ut igjen med et smil om munnen.

Simple and light as a dream ... the gravity don’t lie ... just loves the time (2006) er ett eksempel på den poesien Ernesto Neto legger i sine sanselige verk. Foto: Fabian Birgfeld, photoTECTONICS/Astrup Fearnley-museet

Stone Lips, Pepper Tits, Clove Love, Fog Frog (2008) fyller rommet der Anselm Kiefers store bokhylle har sin faste plass. Foto: Stephen White / Astrup Fearnley-museet

Lars Elton er fast kritiker i VG og en kjent stemme og skribent i norsk kunstliv. Han leverer også kunstanmeldelser og omtaler av aktuelle utstillinger til KUNST.

116 A nm eldelser

Konservativt med svak identitet Hva: Nasjonalmuseets nye nettsider Hvor: www.nasjonalmuseet.no Relanseringen av Nasjonalmuseets nettsider var en «begivenhet» som i det store og det hele ble forbigått i det stille. Nasjonalmuseets nye design ble lansert i slutten av juni. Den viktigste forskjellen er at hovedinntrykket har skiftet karakter fra mørkt og stivt til lyst og lett. Nettsidene hadde tidligere logofargen lilla i topp og gul bakgrunn, nå prydes den av en blåfarge på topp, hvit bakgrunn og lys gråblå ramme rundt. Skrifttypen har lettere lesbarhet enn tidligere. Og viktigst av alt når det dreier seg om et museum som har ansvaret for kunst, arkitektur og design: Det er blitt ﬂere og større bilder. Dessuten er det blitt lettere å navigere på nettstedet. Brukeropplevelsen er med andre ord hevet ﬂere hakk. Henvisninger til Facebook og Twitter nederst på forsiden gir aktualitet.

Ting går raskt i vår digitale tidsalder. Allerede etter syv år er Nasjonalmuseets grafiske profil kastet på båten. Riktig nok har dennye nettdesignen ennå ikke fått konsekvenser for Nasjonalmuseets totale branding slik det fremkommer i øvrig materiell, som kataloger, brosjyrer og bæreposer. Nettsidene er bare en foreløpig løsning, og det er uvisst hva som skjer med Nasjonalmuseets visuelle image fremover. Nettsidene er designet internt i museet, og det eneste som er beholdt fra de gamle websidene, er logoens fontdesign, som imidlertid er tonet ned. Den og Nasjonalmuseets visuelle identitet var utviklet av designbyrået Mission. Jeg er ingen stor fan av den gamle designen, men skrifttypen har karakter. Uansett er det uproft å holde den opprinnelige designeren utenfor ved en så omfattende redesign. Når vi går inn i materien, dukker det opp ting som viser at dette ikke er spesielt nyskapende. Museets identitet er blitt utydelig, og det hjelper ikke at toppfeltet med museets logo og linkene til de viktigste navigasjonspunktene forsvinner ut av skjermbildet når du ruller ned. Resultatet er at museets identitet blir usynlig på siden. Søkefunksjonen er forbedret, men den har fortsatt mangler. Det at museet skal flytte til Vestbanen, er skjøvet ned på forsiden, og aktueltfeltet gir ikke mulighet til å sjekke eldre meldinger enn de to-tre nyeste. Totalt sett er det fortsatt forbedringspotensial.

Nasjonalmuseets nye nettsider er lyse og fulle av bilder, navigeringen er forbedret, men det gjenstår fortsatt en del arbeid for landets største museum.

Kunsthallen på Tullinløkka er et permanent visningssted, men den er ikke inkludert på Nasjonalmuseets oversikt over visningssteder.

117 A nm eldelser

ANBEFALTE UTSTILLINGER:

Veier forbi egoet Tittelen på Marit Følstad og Ole Jørgen Ness’ utstilling i Sørlandets kunstmuseum, Paths Beyond Ego, er å anse som en veiledning. Det er lenge mellom hver gang to spennende kunstnerskap føres sammen på en så fruktbar måte som de har greid i Kristiansand. Til daglig er de to kunstnerne kolleger og samboere i Oslo, men når de har forﬂyttet seg til Sørlandets hovedstad, går de opp i en høyere enhet. Her står de frem med to klare proﬁler, samtidig som de skaper spennende krysningspunkt i felles prosjekter. Marit Følstads videoer er sterkere enn noen gang, og Ole Jørgen Ness lager installasjoner du kan bruke lang tid på. Han oppsummerer sine mange kunstnerpersonligheter, mens hennes videoer forteller om personlighetens mange aspekter med en annen innfallsvinkel. Hovedverket i utstillingen, som står til 7. november, er uten tvil den vakre videoen «Feedback» der Ness tegner på Følstads overkropp i en meditativ, konsentrert og malerisk performance.

Fellesprosjektet Feedback er en vakker manifestasjon av tverrkjønnet samarbeid og gjensidig avhengighet. Foto: Marit Følstad og Ole Jørgen Ness / Sørlandets Kunstmuseum

Munch og Warhol i skjønn forening Haugars imponerende gode Munch-utstillinger er flyttet til Lillehammer kunstmuseum. Det går mot 150-årsjubileum for Edvard Munchs fødsel i 2013. I tiden fremover vil oppmerksomheten rundt vår eneste verdensberømte billedkunstner øke jevnt og trutt. Haugar Vestfold kunstmuseum i Tønsberg innledet sommeren med to imponerende gode utstillinger som nå er flyttet til Lillehammer. I den ene utstillingen, Kjærlighetens strand – Edvard Munch og Åsgårdstrand, snus et lokalt utgangspunkt til en spennende fortelling om begivenheter som ligger til grunn for at Munchs kunst ble som den ble. Det er en engasjerende og pedagogisk godt tilrettelagt utstilling som også inneholder mange av Munchs beste bilder. Samtidig kan du glede deg over Andy Warhols fargeeksplosjoner. I utstillingen Edvard Munch by Andy Warhol tolker han fire Munch-trykk med stor variasjonsrikdom. Begge utstillinger står til 9. januar.

Andy Warhols tolkning av Edvard Munchs Skriket anno 1964. Foto: Haugar Vestfold Kunstmuseum

Klimautfordringer i kunstmuseet RETHINK – Contemporary Art and Climate Change er høstens store satsning på Stavanger kunstmuseum. Rogaland kunstmuseum har endret navn etter sammenslåingen av museene i Stavanger til MUST, Museum Stavanger. Den første utstillingen under nytt navn ønsker å kaste nytt lys over klimakrisen og inspirere til å se verden på nye måter. Dagens kunnskap om klimaforandringene har gjort det tydeligere hvordan atferd i en geograﬁsk region kan påvirke livet i en annen, og hvordan forandringer i naturen kan føre til migrasjon og samfunnsmessige endringer. Utstillingen samler internasjonalt kjente billedkunstnere som interesserer seg for de nye, komplekse sammenhengene den globale utviklingen preges av. Rethink vises til 21. november.

118 Om ta ler

Danske Jette Gejl og hennes hyperkinetiske kajakk er med i en gruppe internasjonalt kjente kunstnere i Stavanger. Foto: Stavanger Kunstmuseum

Annonse

Lena Akopian www.kunstner.be +47 41 08 70 21 â&#x20AC;&#x201C; atonoian@broadpark.no

Grunnfjell, olje på plate

Anne Kristine Thorsby – til stede i naturens kraft

Anne Kristine Thorsby gikk på kunsthøgskolen bare for å lære å tegne og male. Å bli billedkunstner var ikke i hennes tanker. Det var skuespiller hun skulle bli!

Tekst Toril S. Kojan / Foto Kirsti Hovde

Falt for læreren Anne Kristine Thorsby er født og oppvokst i Oslo. Men da hun gikk på SHKS som 20-åring, på malerlinjen, falt hun for læreren, og han for henne. Han var billedhugger. De giftet seg, og etter noen år i Oslo kjøpte de hans slektsgård i Sør-Fron, og de slo seg til der. På gården fikk de sine egne atelierer, mye rimeligere enn i hovedstaden, og de kunne tilby barna en flott oppvekst. Det var ikke enkelt å livnære seg som kunstner, så Anne Kristine tok jobber ved siden av som kunstlærer. – Vi bodde på gården i åtte år og fikk tre barn sammen, forteller Anne Kristine. Men ekteskapet tok slutt, og Anne Kristine flyttet fra gården. Tilbake til Oslo ville hun ikke, hun følte tilhørighet til dalen og slo seg ned på Lillehammer. Barna var jo vokst opp på ”landsbygda” og hadde vennene sine der.

Men slik gikk det ikke. Hun er født og oppvokst i en skuespillerfamilie, mor Wenche og tante Katja Medbøe var store forbilder for henne. Og i Anne Kristines hode var det da kun ett yrke som var mulig for henne også. Nemlig å bli skuespiller. Men samtidig ville hun så gjerne lære å tegne og male. To ganger forsøkte hun å komme inn på Teaterhøgskolen, mens hun gikk på Kunst- og Håndverksskolen, og hun kom helt til 3. prøve begge gangene. Men der var det stopp. Da gikk hun til rektor og forlangte å få vite hvorfor hun ikke kom inn? Det var Karen Randers Persson. – Hun lurte på hvorfor jeg ville bli skuespiller, og da ble jeg faktisk svar skyldig. Hun spurte hva jeg drev med, og jeg fortalte at jeg gikk på Kunst- og Håndverksskolen. Det rådet hun meg til å fortsette med. Det gjorde jeg, og det er jeg lykkelig for. Vi befinner oss i Anne Kristine Thorsby sitt store og lyse atelier på Fabrikken, på Lillehammer. På Fabrikken syder det av kreativ aktivitet, kunstnere, grafikere, fotografer og andre yrker. Anne Kristine er iført malerforkle med masse maleflekker og malesprut på, på føttene har hun turkise clogs, også med maleflekker. Sånn blir det når man går opp i malingen med kropp og sjel. Hun er liten og vever, men med et stort smil som stråler om kapp med øynene. Håret er mellomblondt og langt og flommer nedover ryggen. Her er det høyt under taket, og en stor vask og et badekar! Ellers staffeli og en rullende kommode som gjør nytten som malepalett. En sofa og en stol er også en del av inventaret, foruten planskap til alle litografiene.

Gjennombrudd med Peer Gynt Gjennombruddet for Anne Kristine Thorsby kom i 2004 da hun ble invitert til å stille ut på Peer Gynt-stevnet på Vinstra. – Det var en sterk opplevelse. Jeg hadde levd meg inn i Peer Gynt og gitt det jeg hadde, i disse maleriene, og så opplevde jeg det fantastiske at jeg solgte alle bildene! Forfatter Jostein Gaarder, Norges tidligere statsminister Kåre Willoch, adm. direktør i NHO Finn Bergesen og skuespiller Svein Sturla Hungnes var på stevnet og kjøpte bildene mine. Det var som en drøm. Jeg var nyseparert med tre barn og fikk plutselig råd til å kjøpe ting …. Og etter dette har jeg kunnet leve av malingen. Ingen flere 120

La ndska p

Så det norske i New York Utstillingen i New York ble en viktig utstilling for Thorsby. Hun fikk massevis av gode tilbakemeldinger, og på slutten av utstillingsperioden, den varte i to måneder, dro hun tilbake til The Big Apple. – Da fikk jeg god kontakt med publikum. Vi hadde tid til å snakke sammen, og jeg fikk vite hvordan de oppfattet bildene mine. Det var veldig nyttig. Publikum mente jeg hadde et veldig norsk uttrykk, at de kunne se den norske naturen i bildene mine. For meg ble dette avgjørende. Det ble naturkreftene som skulle være tema i bildene mine videre. Jeg tror ikke jeg hadde fått den given om jeg ikke hadde stilt ut i utlandet. Da fikk jeg muligheten til å se det litt utenfra. Ibsen skrev jo Peer Gynt i Italia, smiler kunstneren og byr meg en kopp te til. Jeg takker ja. – Ja, hva vil det si å være norsk i uttrykket? – Jeg tenkte mye på det. Hva er det egentlig å være norsk? Hva er et norsk uttrykk? Da jeg jobbet med Peer Gynt, som jo er et skjebnedrama, følte jeg at naturen og det norske uttrykket, for å kalle det det, for meg handler om livet. Menneskets kamp for å bli menneske. Fjellet som er der, det bestandige, det at vi må åpne opp det forsteinede i oss. Mennesket er i stadig forandring. Det er noe med å få frem den kraften vi har. Og det er mye kraft og energi i bildene til Thorsby. Det er djervheten i strøkene, de kraftige fargene, det er som man ser vinden suse og snøen virvle opp. Og likevel er det alltid et element av rolige flater som understreker den rå kraften og skaper poesi. – Ja, jeg liker å kjenne på elementene, være ute i vind og vær, kjenne regnet piske i ansiktet. Det gir meg et kick. Det er det jeg forsøker å formidle. Men jeg synes det er vanskelig å snakke om bildene mine. Hun smiler litt blygt. Da Anne Kristine Thorsby tok diplom på SHKS, var hovedoppgaven tegning. En billedgjøring av Jeanne d’Arc, ikke figurativt, men abstrakt. – Jeg tenkte at jeg måtte få frem kraften hennes. Det ble store tegninger, forteller hun, og det er kanskje noe av den kraften hun måtte etablere og få frem da, som hun nå bruker i maleriene. Som en foredling av naturens kraft, vær og uvær.

Anne Kristine Thorsby i atelieret. Foto: Toril S. Kojan

Foto Toril S. Kojan

lærerjobber, hun slår smilende ut med armene. – På den tiden drømte jeg om å få en utstilling i Oslo. Jeg hadde jo ikke tid til å promotere meg selv. I 2005 lyktes jeg i å få utstilling på Galleri Kampen. Og så kom Ibsen-året, og jeg ble invitert til å stille ut i New York i Trygve Lie Gallery. Peer Gynt var igjen temaet, og jeg ville være enda dristigere nå – store malerier, djerve farger.

– Jeg liker å ikke ha kontroll. Jeg legger på lag på lag, dusjer, tørker og går videre. Pigmentene er forskjellige, noen henger bedre på enn andre. Det gjelder å ha det gøy.

Underveis, olje på plate. – Dette bildet har vært min inspirasjon i hele arbeidet nå. Jeg prøver å få inn denne driven, hente frem naturen i meg.

– Sammen skulle vi drive Galleri Zink her i Lillehammer, men jeg fant fort ut at å drive galleri var vanskelig å kombinere med å være billedkunstner for meg. Men han stortrives. – Arbeider du hver dag? – Ja, det gjør jeg. Jeg har alltid hatt atelier. Selv da barna var små, jobbet jeg hver dag. Som ung spilte jeg klarinett og lærte at for å holde ferdighetene ved like, var det viktig å øve hver dag. Jeg tenker slik om malingen også. Jeg klarte ikke å ha fokus på mer enn det, familien og malingen. Det å promotere meg selv rakk jeg ikke. Jeg elsker faget mitt, er rett og slett lykkelig og angrer ikke en dag på at jeg valgte det, sier hun strålende.

– Jeg fikk mitt første oppdrag på bakgrunn av den oppgaven, forteller hun. Det var Historisk museum som ville ha illustrasjoner til utstillingen Fra steinalder til vikingtid. – Svære veggpaneler – de henger der ennå, sier hun smilende. I det lyse og vennlige atelieret står mange av AKTs halvferdige malerier rundt staffeliet, hun arbeider med alle samtidig. Nå arbeider hun med malerier som skal på utstilling i Galleri Arctandria i Oslo i oktober. Hun har gitt utstillingen navnet Tilstedeværelse – for seg selv, men også det at naturen bare er der i seg selv. – Mange av bildene har ikke titler ennå. Ser du det bildet der på veggen? Det har vært min inspirasjon i hele arbeidet nå. Det heter Underveis ... Jeg prøver å få inn denne driven, hente frem naturen i meg.

ANNE KRISTINE THORSBY UTDANNING:

Teknikk Thorsbys malerier har alle en gjennomgående struktur, mange spor, og jeg spør hvordan hun arbeider. Hun maler på møbelplater som hun preparerer med fire lag gesso på hver side. Hun bruker en stor fordriver som skaper spor i gessoen. Disse sporene blir til noe av uttrykket hennes. Hun bruker ikke pensler, men palettkniv og sparkler. Og håndflaten. De myke partiene i bildene er frembrakt med håndflaten, og ellers dusjer hun bildene før de er tørre. Noe renner av, andre farger er mer motstandsdyktige. Der kommer badekaret inn. Hun viser hvordan hun jobber med vannpistolen. – Jeg liker å ikke ha kontroll. Jeg legger på lag på lag, dusjer, tørker og går videre. Pigmentene er forskjellige, noen henger bedre på enn andre. Det gjelder å ha det gøy. Før var jeg engstelig, men nå får det bære eller briste, jeg er blitt mer modig, og jo mer dristig jeg er, jo mer spennende ting skjer i bildet. Men det er intens konsentrasjon mens jeg holder på. Tenke seg til, jeg kan ha malt en hel dag, og så spyles det av i badekaret, ler hun og rister på hodet. – Men det må til. Noen ganger gjør jeg det også etter at jeg har sett på det som ferdig. Jeg kan ha sett noe som trenger litt mer spyling. He he. Paletten hun bruker, er enkel, stort sett Alizarin Crimson, Lemon Yellow, Ultramarin blå og Paynes Grey i tillegg til titanhvitt. Varmt vann og skikkelig trøkk på pistolen.

• 1981–82 Camphill school i Skottland • 1982–89 Kunsthøgskolen i Oslo avd. maler • 1989 Diplom maler • 2005 Utsmykkingsfondets utdannelse for kunstneriske konsulenter • En rekke separatutstillinger siden debuten i 1991 i Lillehammer Kunstforening • Har deltatt på ﬂere juryerte landsdelsutstillinger som Østlandsutstillingen og Opplandsutstillingen • Hun er innkjøpt av en rekke institusjoner • Har hatt en rekke utsmykkingsoppdrag • Har hatt mange kunstneriske verv • Medlem av NBK, UKS og BKO • For mer informasjon om kunstneren se www.annekristinethorsby.no

KOMMENDE SEPARATUTSTILLINGER: • Sarpsborg Kunstgalleri, september • Galleri Arctandria, Oslo, åpning 16. oktober

Godt etablert Etter fem år med atelier i Fabrikken føler Anne Kristine Thorsby seg godt etablert som billedkunstner. Nå er hun samboer med Johan Mæhlum, som er keramiker og gallerist.

• Vinterlysfestivalen i Mo i Rana i februar 2011 • Galleri Zink, Lillehammer i 2012 • Krane Galleri, Tromsø i 2012

122 La ndska p

Anne Kristine Thorsby TilstedevĂŚrelse Litografi / 160 ex / 42 x 63 cm

UOZZS`WSb

Galleripris uten ramme: 3000,-

Medlemspris u / m ramme: 2400,- / 3541,-

Natur i endring Silketrykk / 100 ex / 25 x 78 cm Galleripris uten ramme: 2700,-

Medlemspris u / m ramme: 2160,- / 3301,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 123 Kunstga lleriet

Dyp, hvit trelist pĂĽ begge bildene

u får en del overraskelser, innrømmer haugesunderen, som er til stede i atelieret sitt i Haugaland KunstVerk. Det ett år ferske kunstnerfellesskapet huser 20 aktører. I tillegg til billedkunstnere er her musikere, designere, filosofer og dansere for å nevne noen. – Det oppmuntrer til samarbeid på tvers av fag, mener Hermanrud. Da hun i vår åpnet sin vandreutstilling i regi av Rogaland Fylkeskunstlag, var det kollegaer av henne som laget katalogen og musikk til selve utstillingen. – Kunstner er et ensomt yrke. Det er kjekt å bare kunne treffes på kjøkkenet og spise lunsj sammen, fortsetter Hermanrud, som er en av initiativtakerne til foreningen. Hun mener det er viktig å komme seg ut av egen bolig. Kaffetrakteren i det romslige kjøkkenet, med langbord å samles rundt, har klukket seg ferdig. Den gamle murboligen holder tett. Tidligere sykehotell i Sanitetsforeningens eie. Kun lyden av skosålene som tar oss med opp til Hermanruds atelier i 2. etasje, høres denne mandag morgenen.

ANNE-KJERSTI HERMANRUD – Kunsten å bedra

Anne-Kjersti Hermanruds bilder er ikke helt hva de gir seg ut for å være. Parallelle linjer vider seg ut når du tar et steg tilbake. – De optiske illusjonene er en måte å skape rom på, forklarer billedkunstneren.

Geometriske former Rommet ligger i den søndre fløyen med vinduer mot sør og vest. Det er høyt under taket, og atelieret rommer både hyller med bøker og tomme honningbokser fylt med pensler. På veggene henger grafikk, tusjtegninger – serier over samme tema. På et par staffelier to ferdige malerier. Inntil veggen et dusin bilder pakket i bobleplast, hjemvendt fra turné. – Jeg jobber som regel i serier fra tre og oppover. Mange komposisjoner – utprøvinger, forklarer Hermanrud, som går grundig inn i materien. Tar med utsnitt fra en komposisjon til en annen. Hun kan også snu og vende på et bilde før hun bestemmer seg for om formen skal være horisontal eller vertikal. Bildene består gjerne av geometriske former og optiske gråtoner, eller rene fargeflater i sort og hvitt. – Jeg begynte med det fordi det ikke gir noen klare litterære assosiasjoner. Bruker du for eksempel fargen blått, tenker du sjø og himmel, forklarer Hermanrud. Hun synes de optiske gråtonene er subtile og vakre, spennende å utforske. – Du får liv og valører uten rene farger. Da har du et enormt spekter som er utfordrende å jobbe med. Kontrasten og renheten sort og hvitt gir, er hun også svak for. På veggen, over skrivebordet der Mac-en er plassert, henger flere trykk i fargene gult og grønt. Hermanrud ler, og innrømmer at hun liker godt gult og grønt. – I trykkene synes jeg det er kjekt å utforske tydeligere farger. Leke meg litt med fargene. Hun påpeker at den grønne nyansen gir en veldig klar referanse til sjøgrønt. Hun forteller om sitt første fargeminne, da hun fire år gammel så utover Nedstrandsfjorden. Den var algegrønn som moren sine tekopper.

Tekst / Foto Lise-M. Vikse Kallåk

Liker ikke styrende titler For å yte Hermanrud rettferdighet, på veggene henger det også bilder i skalaen hvitt til sort. Et av dem er et litografi fra 1990, med tittelen Intervall 5. Bildet består av to sorte vertikale flater, der den ene står skrått mot den andre. Bakgrunnen er hvit og grå. Hermanrud forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger på akkurat det bildet. Noe hun setter pris på. – Mange ser ting i det som de kan forholde seg til, sier hun, og forklarer at publikum ikke har hatt så lett for å relatere til bildene hennes. Men så liker hun heller ikke å ha styrende titler. Hun vil at betrakteren skal assosiere fritt. – Jeg tar ikke utgangspunkt i noe ”virkelig”, men tenker i former – abstrakt, ser ikke noe der ute og tar det inn i maleriet.

– Her er det ikke rom for å gjøre feil, du må ha rene flater, og så skal det gå butt i butt, sier kunstneren. For å få alt til å klaffe er hun avhengig av teip, riktig pensel og den rette viskositeten på malingen. Strukturen i lerretet, med små forhøyninger, gjør at fargeflaten ikke virker maskinell. Hermanrud forklarer at hun jobber med rom, å skape rom i flatene. Hvordan formene forholder seg til hverandre. Vinklene, hjørnene, hvordan de møtes. Det må planlegges nøye, og hun lager mange små skisser før hun overfører motivet til lerretet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. – Hvor skal det hjørnet være, og hvor bredt kan dette feltet være, og hvordan reagerer de med hverandre, sier hun og peker på de ulike linjene og fargefeltene i maleriet.

Putlete arbeid Hermanrud beveger seg bort til et av sine nyeste arbeider, Stor rutekomposisjon 2. Det 1,8 meter høye bildet er plassert i staffeliet for anledningen. Det består av mange små ruter, både kvadratiske og rektangulære, noen er horisontale, andre vertikale. De er i flere grønn- og gråtoner helt til den hvite enden av skalaen. De kan minne om marmor. Litt til venstre

Refererer til det menneskeskapte Hermanrud forteller videre at hun liker å beholde referansene til det menneskeskapte. De skarpe, rene linjene og fargefeltene. Det kommer tydelig fram i bildet Kvadratisk komposisjon 9, som består av store, kvadratiske fargeflater i ulike optiske gråtoner. 124

Teknikk

Utdannet i England Billedkunstneren har sin utdannelse ifra England. Hun har studert ved Leicester Polytechnic, nå De Montfort University, og ved Sunderland University, hvor hun har en Bachelor of Art (Hons.) Degree in Fine Art. Senere har hun videreutdannet seg som utsmykningskonsulent i regi av Kunst i offentlige rom (KORO). Det har gitt henne oppdrag som utsmykningskonsulent for Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og KORO. – Da har jeg kontortid, sitter i møter, skriver og lager utsmykningsplaner, sier Hermanrud, som for øyeblikket har et konsulentoppdrag for KORO ved Jåttå videregående skole, samt to for Stavanger kommune ved en skole og barnehage.

i bildet har hun lagt inn en loddrett blå stripe, bygget opp av åtte lag med blå lasur. Langs denne er rutene tettere og mørkere, de blir sugd innover, og danner en bue mot den blå stripa. – Jeg holdt på med det dag og natt før utstillingen. Det var putlete arbeid, sier kunstneren og gir oss en innføring i hvordan bildet er bygd opp. Først av alt påfører hun lerretet et par lag gesso-grunning, som er en blanding av kritt, pigment og limstoff. – Det fester seg godt til lerretet. Gjør jeg noe jeg ikke liker, går jeg over med gesso, forklarer Hermanrud, som påpeker at det gir et rent uttrykk. – Du er avhengig av hvitt for å se nyansene i de optiske gråtonene, forklarer billedkunstneren, som ruter opp med blyant. – Når du tegner på gesso, fester blyanten seg godt. Det blir mørkere. Rutene fyller hun deretter med blyant, som i kombinasjon med akrylmaling gir de ulike gråtonener. – De blander seg, og du får ulike fargetoner. Det må mange strøk til for å få den rette tettheten i tonen.

Trives med vekselbruk Hermanrud liker å drive vekselbruk. Hun river av bobleplasten på et par av bildene som står inntil veggen. Digitalgrafikk trykket på akvarellpapir kommer til syne. Deretter det samme motivet trykket på sommerfeldtpapir (spesialpapir for digitale trykk). Sistnevnte papir gir klarere, større skarphet i fargene. – Det tar imot mer blekk, akvarellpapiret er i dette tilfelle gulere og mindre sugende, forklarer hun. Utgangspunktet er maleri som hun har bearbeidet på datamaskinen. – Når du jobber på dataskjermen, kan du stoppe på ulike stadier, du kan lagre en skisse. Det er annerledes enn når du jobber fysisk. Hun synes det er gøy å leke, utforske. – Så får du trykket ut med skriver hos et trykkeri. Du kan ha små opplag i motsetning til lito, forklarer billedkunstneren. Hun forvisser oss om at farge og papir er av topp kvalitet, og at opplaget som er oppgitt, er bindende. Det nærmer seg lunsjtid. I et av naborommene høres bankelyder. Vi er ikke alene lenger i det tusen kvadratmeter store huset. – Bankelyder er kjekt, sier Anne-Kjersti Hermanrud, som slår et slag for kunstnerlag.

Kombinerer tusj og akryl I tusjtegning er det tettheten på strekene som skaper bevegelse. – I utgangspunktet er alt tilsynelatende statisk, men det skapes et slags rom, dybde, forklarer kunstneren. Vi ser det tydelig i bildene Vertikal komposisjon 1 og 2, der tette tusjstreker gir akkurat denne virkningen. Hermanrud bruker linjal til å streke opp med, og hun kombinerer tusj og akryl i forskjellige lag på de store flatene. – Det er vanskelig å få en jevn sort flate med tusj, forklarer kunstneren. Samtidig liker hun godt å bruke såkalte tomme flater. – I tusjtegning er det mye tomme flater. Hermanrud mener at formen som omslutter selve motivet, er like viktig og avgjørende for bildets funksjon.

125 Teknikk

Anne-Kjersti Hermanrud

Tilstand 2 Digital grafikk / 15 ex / 26 x 38 cm

Galleripris uten ramme: 2000,-

Medlemspris u / m ramme: 1600,- / 2444,-

Tilstand 3 Digital grafikk / 15 ex / 39 x 27,5 cm

Tilstand 4 Digital grafikk / 15 ex / 39 x 27,5 cm

Galleripris uten ramme: 2000,-

Medlemspris u / m ramme: 1600,- / 2444,-

UOZZS`WSb

Tilstand 1 Digital grafikk / 15 ex / 26 x 38 cm

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 126 Kunstga lleriet

SĂ¸lv, blank aluminiumsramme pĂĽ alle bildene

Thorstein Rittun Du finner bilder av kunstneren i følgende gallerier; Kunstnerforbundet ´ Galleri D40 ´ Galleri Oddvar Olsen ´ Gulden Kunstverk ´ Galleri Osebro Galleri BI-Z ´ Galleri Amare ´ Galleri Modern Art ´ Galleri Krane ´ fineArt // Kunstklubben

Rudolf Jon Overå og Birgitta Eriksson Falck viser frem ett av de ferdige trykkene. Overå er kunstneren bak verket.

GRAFIKK I

GIGANTFORMAT Rudolf Jon Overå har utviklet metoden med sandblåsing av trykkplater i stedet for etsning. Han benytter metoden til å lage grafikk i gigantformat Tekst / Foto Toril S. Kojan

I Bohuslän på den svenske vestkysten finner jeg, etter mye feilkjøring, KKV-B, Kunstnerens Kollektive Verksted. I kort avstand fra den kjente Gerlesborgskolen. Når jeg kommer inn på området, vrimler det av gamle bygninger og ikke minst skulpturer, mer eller mindre ferdige. Det er mange i granitt fra de nærliggende områdene. Kunstnere står og jobber med sandblåsing, sveising, og en hel skoleklasse får opplæring her. Jeg skal møte Rudolf Jon Overå (født 1933), en norsk-svensk kunstner som lager grafi kk i gigantformat. For det er vel det man må kalle det når ett eneste arbeid måler 1 x 1,40 m. – Det går også med 1,2 x 2,45 meter, skyter kunstneren inn. – Rent teoretisk kan man trykke så stort som 1,5 x 3 m, for det er trykkebordets størrelse. Men det bredeste papiret som i dag er å få, er på 1,25 m. Overå holder kurs i dette mediet for fire elever. To fra Sverige, to fra Norge. Alle profesjonelle billedkunstnere.

er fra Hjørungavåg på Vestlandet, fikk han i 1986 oppdraget med å male slaget ved Hjørungavåg i 986, en utstilling som ble åpnet av selveste Gro Harlem Brundtland. Overå har arbeidet med maleri, akvarell og grafi kk. Han har vært mye på Svalbard og festet inntrykkene fra kullgruvene på sine grafiske blad. I en alder av 63 tok han kunstutdannelse på Gerlesborgskolen og har siden levd av kunsten. Jeg blir tatt imot av en av kursdeltakerne, hun viser meg vennlig til sandblåserverkstedet, hvor Rudolf er i gang med å hjelpe en av elevene med sandblåsingen. Hun har jobbet på platen sin, og nå skal motivet sandblåses. Hun er kledd i beskyttelsesdrakt og ser nesten ut som en dykker, fordi hun har en stor hjelm på hodet som sitter fast i et stort gummiflak som legges over en slags gummidrakt. På hendene har hun gummihansker.

Ble kunstner i voksen alder Rudolf Jon Overå er født og oppvokst i Hjørungavåg i Norge. Han er utdannet elektroingeniør, men har alltid tegnet og malt på fritiden. I godt voksen alder valgte han å satse mer seriøst på kunsten. Siden han

Sandblåsing som etsning Sandblåsing er en form for etsning i stål og brukes idag innen industrien. Man kan for eksempel blåse bort rust og annet smuss fra jernkonstruksjoner for å få en matt og pen overflate, man kan etse mønster i glass, og tekst 128

Instruktivt

og figurer i gravsteiner. Med sin ingeniørbakgrunn fikk Rudolf det for seg at denne teknikken også burde kunne brukes til etsning på aluminiumplater som brukes i grafikk. Som sagt, så gjort, og nå er han KKV-Bs lærer i denne teknikken. Og KKV er stedet der det gjøres, når det gjelder grafikk i storformat. – Hva er det egentlig som skjer? vil jeg vite. – Jo, det er så her, forteller Rudolf Overå. – Når sandkorn treffer platen, blir det små krater, og overflaten kjennes som fint sandpapir. Sandblåsing er en mekanisk bearbeiding av platen og kan sammenlignes med mezzotint eller koldnål. Forskjellen er bare at denne metoden er mye raskere og uten kjemikalier. Skulle man etse tilsvarende, ville det tatt ”evigheter”. Den sandblåste overflaten tar til seg veldig mye farge, og de små kratrene gir dybde og klarhet til fargen. – Hvordan lager man mønster eller motiv? – Man kan fint lage mønster og gråtoner. For å få frem mønster legger vi på en selvklebende gummiduk og skjærer motivet ut med en skalpell. Det som skal sandblåses, ligger da uten beskyttelse. Det går også fint å sandblåse på treplater. Da må gummiduken festes med en lakk, dvs. at overflaten først lakkes før duken legges på.

Ikke for pyser Selve sandblåsingen er en kraftanstrengelse. Slangen som sanden kommer ut av, er som en svær vannslange med et enormt trykk, så det gjelder å holde godt i den. I tillegg skal man altså styre slangen mot de områdene som skal bearbeides. Sanden er i en beholder ved siden av og presses gjennom slangen med et trykk på ca. 8 bars (kilo) trykk. Etter at platen er ferdig sandblåst, er den ikke lenger helt flat, den er litt buklete. Jeg tenker at da er det vel ikke så lett å få et bra resultat i pressen? Jeg nevner dette, og Rudolf svarer: – Når platen sandblåses, bukler den seg. Dette kan rettes ut igjen enten ved hjelp av tre- eller gummikøller, men en enklere måte å gjøre det på er å bruke pressen. Da er det viktig at platen er helt ren for sandkorn. Når dette er gjort, kan platene klippes til og kantene fi les før fargen kommer på og trykkpressen går. Atelieret der kurset holdes, er stort og luft ig, flere store rom er til rådighet for elevene. Det er også mulig å bo på stedet under enkle kår. De fire deltakerne, som alle er kvinner, har fordelt seg på fire arbeidsplasser. Her lager de sine motiv og bearbeider platen det skal trykkes på. Under kyndig veiledning av Rudolf. I rommet innenfor er arbeidene som er blitt gjort i løpet av uken, oppbevart – de trenger lang tid for å tørke ordentlig. Rudolf trekker frem det ene trykket etter det andre. De er enorme, og de gir et overveldende inntrykk. Noen av deltakerne har vært modige med fargene, andre er mer dempet. – Motivene bør være så enkle som mulig, sier Rudolf. – Store, enkle former gjør seg best i dette formatet, smiler han og viser meg en krukke med enkelt mønster. – Med så svære format, hvor i all verden oppbevarer man slike arbeider? Rudolf humrer i skjegget og sier: – Jeg har mine under gulvteppet! Andre henger dem på veggen. – Var det du selv som fant opp denne teknikken? – Ja, som sagt, jeg ville forsøke. Laget en serie fra kullgruvene på Svalbard. Disse hadde store, svarte felt, og da ville jeg forsøke denne metoden. Og det ble bra. Likevel tok det mange år før jeg vurderte å gå opp i format. Det var da jeg begynte å lage mine energi-bilder. Jeg er jo elektroingeniør, og energi er abstrakt. Den synes ikke, den er en slags ladning. Jeg jobbet med sort og rødt, det var da jeg begynte å tenke energi. Motpoler, negativt eller positivt. Alt etter som. Han har også gjort ulike utgaver av kjernekraft. Han søker enkle ord og uttrykk med forskjellige betydninger, hentet fra fysikken eller matematikken. Mange av disse ordene kan brukes som inspirasjon, forteller han. Han har til og med laget en installasjon omkring Einsteins relativitetsteori: Energi = massen x lysets hastighet i kvadrat. E = m x c2. Dette beskriver alt. Rudolf er ikke til å stoppe når vi kommer innpå dette. Men han har også en fot på Svalbard og er opptatt av de utrydningstruede dyre-

artene der, spesielt isbjørnen. Han har laget en serie grafiske arbeider av isbjørner i ulike varianter. De er populære blant folk. Ute skinner solen, og det går mot kveld. Men Rudolf og elevene hans tenker ikke å ta kvelden riktig ennå. Her er det flere motiver som skal utforskes, flere storformater som skal trykkes. Kurset har ingen til-og-fra-tider. Her går det nesten døgnet rundt.

Birgitta Eriksson-Fast fra Hamburgsund er nøye med påkledningen når det skal sandblåses.

Rudolf Overå viser trykkplaten før den legges i trykkpressa.

I trykkerommet ved den enorme trykkpressa. Birgittas plate er klar til trykking

129 Instruktivt

Rudolf Jon Overå

Ladding (gul)

Ladding (rød)

Ladding (hvit)

UOZZS`WSb

Ladding (blå)

Alle: Egen teknikk (grafisk trykk) / 10 ex / 60 x 60 cm Galleripris uten ramme: 3000,-

Medlemspris u / m ramme: 2400,- / 3834,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no 130 Kunstga lleriet

Dyp, sort trelist på alle bildene

Bildet er hentet fra prosjektet Sydvaranger 2008–2009

UTVALGT FOTO // PER BERNTSEN I spalten Utvalgt foto utfordrer vi en fotokunstner til å velge og fortelle om et verk fra sin karriere til KUNST. Bente Geving sendte stafettpinnen videre til fotograf Per Berntsen i forrige magasin: Per Berntsen (født 1953) er en norsk fotograf og billedkunstner bosatt i Telemark. Berntsen har fotograﬁsk utdannelse fra Trent Polytechnic / Derby College of Art. Han er blant annet representert i samlingene ved MoMA i New York, Bibliothèque Nationale i Paris, Nasjonalmuseet for Kunst i Oslo, Preus Museum i Horten, Henie–Onstad Kunstsenter, Bergen Kunstmuseum og Stenersenmuseet. I 2004 ﬁkk han Statens garantiinntekt for kunstnere. Berntsen er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Bildet er hentet fra prosjektet Sydvaranger 2008–2009, gjort sammen med Bente Geving på oppdrag fra Tschudi Shipping Company. Bildet er nr. 5 i en serie på ti. Dette er jernbanen som går mellom gruva i Bjørnevatn og Kirkenes, verdens nordligste jernbane i drift. Da denne serien ble laget, hadde ikke jernbanen vært i drift på 12 år. Rett etter at bildene ble tatt, startet oppgraderingsarbeid i forbindelse med ny gruvedrift. Serien handler mest av alt om form, og om forholdet mellom menneskeskapte strukturer og landskapet. Men den fungerer også godt som dokumentasjon på banens tilstand i august 2008. Per Berntsen sender stafettpinnen videre til Leif Gabrielsen. 131 Utva lgt foto

Hazel Soan maler bilder til hver artikkel, spesielt for KUNST, og forteller om sine tanker rundt prosessen og valg av farger.

Akvarellens to ansikter Akvarell er kalt det vanskeligste av alle medier, utilgivelig, skremmende, til og med utfordrende, og den frembringer mer angst enn den verste blåmandag.

Tekst Hazel Soan / Oversatt av Toril S. Kojan

Sammenlignet med olje- og akrylmalerier anser samleren akvareller generelt som en vennligere utgave av malerier, de er tiltrekkende fremmaninger av strålende farger, milde i uttrykket, ikke i det hele tatt påtrengende og sjelden provoserende. Men for kunstneren presenterer akvarellen en veldig annerledes opplevelse. Den er kalt det vanskeligste av alle medier, utilgivelig, skremmende, til og med utfordrende, og den frembringer mer angst enn den verste blåmandag. Adrenalinet pumper raskere ansikt til ansikt med det hvite akvarellpapiret enn overfor et hvitt lerret, og utflukter kan lett skape feil beslutninger – enhver akvarellist vet at hvert eneste penselstrøk har like stor mulighet til å søle til papiret som til å skape magi.

Konsentrasjon av konsentrasjon Med akvareller finnes en lov som utfordrer oppfattelsen av energiens overføring – kunstnerens sinnsstemning blir på en måte sidestilt med betrakterens reaksjon – og med all denne engstelsen, hvordan er det mulig at fred og glede kan bli resultatet, kan stråle ut? Ett av svarene ligger i det faktum at å blande akvarellfarger forlanger 100 % konsentrasjon: ved å utestenge alt annet er sinnet sentrert, kroppen glemt, følelsene kan være i spenn, stresset øker, men sjelen er svært tilfreds, fordi kunstneren er hundre prosent i nuet – og av og til oppleves en tilstand av lykke. 1.Kun én sjanse Denne akvarellen ble malt i en tilstand av anstrengt konsentrasjon med total oppmerksomhet på hvor fort fargene tørket – farger skulle velges og påføres akkurat i riktig øyeblikk, slik at de rakk å blande seg før papiret tørket. Stresset jeg opplevde, er ikke synlig i det ferdige bildet, konsentrasjonens kraft frembrakte en energi som var både positiv og glad.

Nifse bevegelser Hvordan kan et medium som ser så tiltalende ut når det er ferdig, skape så mye stress, engstelse og til og med frykt mens det skapes? Akvarell er nifst fordi den beveger seg. De fleste andre medier blir der du plasserer dem, du har full kontroll, men akvarellen gir mange av sine vakreste effekter nettopp etter at kunstneren har lagt fargen på og løftet penselen. Kunstneren må vente og håpe at det beste vil skje når den utvannede fargen blander seg på og i papiret. Så, sammen med risikoen, er det et enormt element av tillit til at mediet skal oppføre seg, og at kunstneren har gjort det riktige valget. Kanskje trenger denne tilliten igjennom penselstrøkene og lar betrakteren ta del i den positive opplevelsen som tilliten gir? 2. Lekestue Å skape en akvarell i stort format krever tillit til penselstrøkene, pigmentene og papiret. Den tiltalende akvarellen blir ytterligere forsterket av sin estetiske tiltrekningskraft, skaper liv og forvandler engstelsen man har opplevd i prosessen.

132 Instruktivt

Sanne løgner Akvarellen er en mester i å antyde mer enn det som faktisk er malt. Dette gjør at kunstneren kan forenkle komposisjonen ved å søke etter det viktigste lyset og skyggene, former og farger. I praksis oppstår ofte problemer når kunstneren har med for mange detaljer i et forsøk på å fortelle sannheten. Å skape i to dimensjoner handler ikke om å fortelle sannheten, det handler om å fortelle en overbevisende løgn, som antyder at sannheten fi nnes. Slik en fi lmskaper minimerer antall scener som er nødvendig for å få tilskueren til å tro på historien. Så i en akvarell er det bedre å utelate detaljer, og heller la dem antydes når fargene møtes og blander seg.

3. Gretne gamle gubber Veldig lite informasjon er gitt i denne akvarellen, likevel føler vi at vi gjenkjenner denne typen menn, restauranten og til og med samtalen de sannsynligvis har. Dette er nettopp i antydningen vi finner akvarellens styrke.

Enkelt er vanskelig Vann er en maske, et slør. Akvarellmaling bruker denne egenskapen til å luke ut overflødige detaljer. Å gjøre noe enkelt er vanligvis mer komplisert enn det ser ut til. Å male helt nøyaktig krever utvelgelse – å gjengi essensen av et objekt/motiv betyr at noen ting må utelates mens andre får bli. Denne prosessen innehar som regel sitt eget nivå av stress, og for at denne tilstanden skal være verdt det, må sluttresultatet tilsvare mer enn summen av de utelatte og de valgte detaljene. Less is more er modus operandi. 4. Masai-moren og barnet Motivet er forenklet til fargerike former, et par penselstrøk, selv føttene går i oppløsning, men er likevel der, og skaper bevegelse og en ny og positiv energi.

To ansikter eller sjelsbildet Som hos guden Janus virker det som akvarellen har to ansikter. Engstelse og spenning er til stede i skapelsesprosessen, men så oppstår det magiske, og lykke og glede er belønningen. Kanskje er denne loven normen for det å skape – å føde følges av smerte, kamp og ubehag, men er snart glemt når det nye livet puster. Men jeg tror det er mer enn som så. Dette mediet er spesielt. Dets tiltrekning er ikke mental, selv om utøvelsen er det. Det er veldig estetisk i den rette betydningen av ordet, og utseendet teller. Du slipper ikke unna med noe i akvarell, derfor det spesielle ryktet. Men i det ligger utfordringen. Det attraktive ved akvarellen, både for samleren og kunstneren, er at den avspeiler sjelen i bildet. 4

133 Instruktivt

høsten 2010

Noen av høstens kurs har fortsatt noen ledige plasser, så meld deg på! Her finner du også noen av kursene for våren 2011. Påmelding / for mer informasjon (påmeldingen er bindende!): www.fineart.no/kunstklubben/kurs Hanne Gudrun Gulljord: hanne@fineart.no / 477 58 551 / 22 99 54 00 Som medlem av KUNSTklubben og abonnent på KUNST får du 10 % rabatt på kurs. Ikke medlem? Gå inn på www.fineart.no eller ring på 22 99 54 00 Dersom ikke andre kurslokaler eller tider er oppgitt, vil kurset holdes i KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, på Økern / Ulven i Oslo, fredag kl. 18–21, lørdag og søndag kl. 10–16. Materialer til kursene er ikke inkludert i prisen dersom dette ikke er spesifisert.

Mal med Munch – Anne Sollund Dette spennende kurskonseptet vil gi deg inspirasjon fra Edvard Munchs kunstneriske uttrykk. Kurset har først og fremst en malende tilnærming til Munchs kunstnerskap. Samtidig får du en innføring i den teoretiske og historiske konteksten Munch arbeidet innenfor. Kurslederen Anne Sollund har selv arbeidet med denne tilnærmingen til Munchs kunstnerskap. Hun har en mastergrad i kunsthistorie hvor temaet var Munchs bølgemotiver, og hun har lang erfaring som pedagog. Tid: 7 torsdager f.o.m. 14. oktober Pris: kr 3200,Antall plasser: 12

Mal portrett med Dang van Ty Dang van Ty tar nok en gang imot en liten gruppe elever i sitt atelier på Kampen. Denne gangen har kurset fokuset på portrettmaleriet. På dette kurset vil vi male etter modell. Du står fritt til å arbeide med akryl eller olje. Tid: 29.–31. oktober Sted: Brinken 25 C, Kampen, Oslo Pris: 3200,Antall plasser: 6

Gisle Harrs fotobaserte malerikurs II Fortsettelseskurs i fotobasert maleri. Mange av deltakerne fra dette kurset i vinter var interesserte i et oppfølgingskurs. Her er det! På dette kurset legges det opp til utvikling og gjennomføring av egne ideer. Det kreves derfor noe basiskunnskap i maleri. Tid: 12.–14. november Pris: kr 2300,Antall plasser: 12

134 Kurs

Mal akvarell med Lars A. Persson Nok en gang har vi fått overtalt Lars A. Persson til å komme til Oslo og dele sin kunnskap om akvarell med to kurs med to ulike innfallsvinkler. Persson er en erfaren kunstner og kursholder som har sin base i Umeå i Sverige. www.larsapersson.com Kurs I: Alt underordnes akvarelluttrykket Tid: 15.–17. oktober

FÅ PLASSER IGJEN!

Kurs II: Akvarell, ikke noe for feiginger Tid: 18.–20. oktober kl. 17–21 Pris begge kurs: kr 2900,Antall plasser begge kurs: 12

Lær å lage kunst med pc eller mac. Fullt!

Rino Larsen, som er både billedkunstner, pedagog og illustratør, introduserer deg til dette mediet. Du vil lære nok til at du kan skape dine egne kunstverk. Det kreves noe teknisk utstyr og innsikt i dataprogrammer; bærbar PC med Photoshop, og Wacom tegneplate. Dette må være ferdig installert ved kursoppstart. Tid: Sted: Pris:

6.–7. november kl. 11–18 Quality Hotel Olavsgaard, Skedsmo kr 3200,-

Tegnekurs med Esther Maria Bjørneboe Flere har etterlyst et rent tegnekurs. Tegning er viktig og grunnleggende i alle kreative uttrykk. På kurset vil du arbeide med tegning med fokus på de ulike stadiene i tegneprosessen, komposisjon og billeddannelse. Du kan jobbe med både kull, blyant, grafitt, kritt, pastell og flytende tusj. Tid: 19.–21. november Pris: kr 2900,Antall plasser: 12

Atelier Capelletes – Maleferie i Andalucía i Sør-Spania KUNSTs maleferiested i Andalucía ligger i utkanten av den pittoreske landsbyen Benarrabá. Her underviser kunstneren Marion Henke i ulike teknikker, og du kan både arbeide i akryl og olje. Kurset passer for både nybegynnere og mer øvede med individuell veiledning. Undervisningen ﬁnner sted i et romslig atelier som er tilgjengelig for deltagerne morgen som kveld. www.paint-in-holidays.com

Kursperioder: 10.–17. oktober 31. oktober–7. november 7.–14. november Du kan velge mellom opphold i enkelt- eller dobbeltrom, med varighet på en eller to uker. For øvrige detaljer og priser: www.ﬁneart.no/kunstklubben/kurs

135 Kurs

våren 2011 Collography med Marianne Karlsen Kursene gir deg en introduksjon til den graﬁske, vannbaserte teknikken collography. Teknikken skiller seg ut ved at man kan variere trykkplatene, og man kan derfor jobbe med collager, relieffer og strukturer på platene. Det ferdige bildet kan spenne fra det helt abstrakte med mye struktur til det ﬁgurative. Trinn 1 – Nybegynner Her trenger du ingen forhåndskunnskaper. Har du lyst til å utforske et nytt uttrykk, kan dette være kurset for deg. Tid: 28.–30. januar

Antall plasser: 10

Pris: 2600,-

Trinn 2 – Videregående Deltagere på dette kurset bør enten ha deltatt på trinn 1 eller ha arbeidet noe med graﬁkk og ha en forståelse for begrepene høytrykk og dyptrykk. Tid: 25.–27. mars

Antall plasser: 10

Pris: 2600,-

RESTAURERING-MALERIER

Kurs under planlegging våren 2011:

J_bXoh Xb$W$ h[di_d] Wl cWb[h_[h%]`[dijWdZ[h" b[hh[jih[fWhWi`ed" \ehij[had_d] Wl b[hh[j" h[jki`[h_d] e] \[hd_ii[h_d]$

Marianne Karlsen – Collography Workshop – 5 kvelder Peter Esdaile – Akryl og olje Carol Carter – Akvarell maleri Anders Wallin – Mal akvarell på Røros Lars A. Persson – Mal akvarell på Island

@dchZgkVidg B6"jiYVccZi [gV Jc^kZgh^iZiZi ^ Dhad# G^c\ ia[# .(-'.,.*# mmm$WhjYedi[hlWj_ed$de

UTSTILLINGSGUIDE Henrik Ibsens gate 26 / 22 12 35 50 www. ibsenmuseet.no

Henrik Gerners gt. 7 / PB 207 / 1501 Moss / 69 25 77 75 ghg@ghg.as www.ghg.as

Åpningstider: 15.09–14.05: Mandag, tirsdag, onsdag, fredag, lørdag, søndag: 11–16 Torsdag: 11–8 15.05–14.09: Mandag–søndag: 11–18

Åpningstider: Tirsdag–fredag: 10–16 Lørdag–søndag: 12–16 Utvalgte utstillinger høsten 2010: Anders Kjær, Morten Gran, Camilla Gruthe, Lars Løken og 5 Øst.

Besøk Henrik Ibsens leilighet, som nå er restaurert og fremstår slik den gjorde da dramatikeren flyttet inn i 1895. Se også utstillingen Henrik Ibsens – tvert imot.

Galleri A & Galleri A minor Vibes gate 13 & 12 / 0356 Oslo www.galleri-a.no

Gjelleråsen Næringspark / 1481 Hagan / 464 01 264 www.wuerth.no

Harold Sholdborg: 23. sept.–10. okt.

May Lise Hoel: 23. sept.–10. okt.

An Doan: 14. okt.–7. nov.

Kristoffer Evang: 14. okt.–7. nov.

Utstillinger høsten 2010: Til 13. januar: Smertedans (Hommage á Pina Bausch) En malerisyklus av Arne Paus

136 Kurs

Butikker i Oslo Drammensveien 131 Kirkeveien 49 Nedre Vollgt 1 Trondheimsveien 176 Jessheim GottaasalleĂŠn 3, Sandvika Claude Monets allĂ¨ 24

Tlf.: 23 Tlf.: 23 Tlf.: 48 Tlf.: 22

27 36 88 22

00 75 43 12

80 00 53 60

Tlf.: 63 98 48 11 Tlf.: 67 54 60 10

Verksted og administrasjon Hasleveien 15 c, Oslo Tlf.: 23 23 00 90 100% fornĂ¸yd garanti

Vi printer bildene dine

â&#x20AC;˘ Rammer â&#x20AC;˘ Speil â&#x20AC;˘ Blindrammer

God service

Lang erfaring

Rask levering

Spar penger - sjekk vĂĽre priser. OBOS RABATT

Salg av Aukrustbilder

â&#x20AC;˘ ReĂ eksfritt glass â&#x20AC;˘ UV glass â&#x20AC;˘ Opphengssystemer

Blindrammer og lerret

â&#x20AC;˘ Laminering â&#x20AC;˘ Utsmykking â&#x20AC;˘ Henter og bringer

â&#x20AC;˘ Print â&#x20AC;˘ Plexiglass â&#x20AC;˘ Firmagaver

Vi er et av skandinavias stĂ¸rste og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister pĂĽ lager. Vi kan sende over hele landet.

FORHANDLEROVERSIKT : AKERSHUS

NORDBYES KUNST OG HOBBY AS Strandgt. 7 / 5013 Bergen / 55 33 44 44 / faks 55 33 44 11 Vestlandets største kunst- og hobbyforretning. Stort utvalg innen talensprodukter, Winsor & Newton, tegnepapir og skrivemateriell. Forhandler produktet Scmincke. Vi har også oppspente malerlerret.

KUNST OG HOBBY AS Parkaksen 4 / 1400 Ski / 64 87 53 18 post@kunstoghobby.com / www.kunstoghobby.com Åpningstider: kl. 10–17, 10–18 (torsdag) og 9–15 (lørdag) Godt utvalg i kunst og formingsmateriell: Daler-Rowney, Cretacolour, Old Holland, Pantone tusjer, samt alt i kartong og papir. Vi spenner lerret og rammer inn på eget rammeverksted. Galleri og kurs. God fagkunnskap.

RAMMESERVICE Olav Kyrresgt. 43 / 5014 Bergen / 55 32 92 50 / www.rammeservice.no Rabattavtale for bilder kjøpt hos fineArt.

EVAS RAMME- OG TEGNESENTER

Storgata 16 / 2000 Lillestrøm / 63 81 82 12 www.evasart.no Stort utvalg i kunstnerartikler. Eget galleri og rammeverksted. Personale med stor fagkunnskap.

MØRE- OG ROMSDAL

PIGMENT KUNSTHANDEL AS Kipervikgt. 17 / 6003 Ålesund / 70 12 23 40 www.pigment.no Profesjonelt utstyr for olje, akvarell, akryl, tegning, pastell og silkemaling. Kurs og innramming.

RAMMEMANN Kirkevn. 7 / 2016 Frogner / 63 82 06 28 / Mobil: 926 96 021 rammemann@online.no / www.rammemann.no Vi rammer inn det du er glad i! 20 års erfaring med kreative løsninger. Vi henter og bringer.

: BUSKERUD

NORDLAND

ARNE NEERAAS Storgt. 56 / 8000 Bodø / 75 52 22 88 / arne@neeraas.no / www.neeraas.no Stort utvalg i kunst- og tegneartikler. Daler-Rowney, Winsor & Newton mfl. Innramming. Galleri.

STEIN DAHLER FARGE/INTERIØR Østre Nøstegt. 3–5 / 3300 Hokksund / 32 75 26 70 Bra utvalg i kunstmateriell: Olje, akryl, akvarell, pensler og lerret.

BRAGERNES RAMMESERVICE

Øvre Torggt. 12 / 3017 Drammen / 32 83 01 60 / faks 32 83 47 47 Godt utvalg av kunstnermateriell. Forhandler av Winsor & Newton, Rembrandt, Van Gogh, Amsterdam og Derwent. Stort utvalg i papir. Oppspente lerreter etter mål.

OSLO

ANDVORD CITY CASH, BINDERS AS Tollbugt. 31 / 0157 Oslo / 22 41 54 98 / faks 22 41 54 97 Kunstnerbutikken i Sentrum

KREAKTIV – UTSTYR TIL KREATIVE FAG Butikk: Tomtegata 29 / 3012 Drammen / 32 83 25 00 Nettbutikk: www.kreaktiv.no Norges største nettbutikk med kunstnermateriell og over 10.000 produkter! - Akryl, olje, akvarell, gouache, pigmenter - Stort lerretsverksted - Bøker, magasiner og DVDer - Kvalitet til lave priser

Kunstnerbutikken i Oslo CHRIST. ENGEBRETSEN & SØN A/S Pilestredet 27 / 0164 Oslo / 22 20 20 15 / faks 22 20 76 73 / post@ceson.no Spesialforretning for kunstnerartikler i Oslo Sentrum. Vi forhandler Rembrandt, Van Gogh, Schmincke og Golden mfl.

WALDM. ELLEFSEN AS

: HEDMARK

Rosenholmveien 4b / 1258 Oslo / PB 24 1201 Oslo / 22 74 32 32 / faks 22 74 28 00 / we@we.no / www.we.no Spesialforretning for hobbykeramikk, keramikere, glassmestere og kunstnere. Ring etter kataloger.

CARIBONUM NORWAY TEGNESENTER AS Strandgt. 61 / 2317 Hamar / 62 51 24 30 / faks 62 51 24 31 / ordrekontor: hamar@caribonum.no Godt utvalg i kunst- og tegneartikler. Daler-Rowney-forhandler.

: : HORDALAND

ROGALAND

GAUTE ROSTRUP AS Storgt. 44/46 / Sandnes / 51 66 13 75 Erling Skjalgsons gate 10 / 4307 Sandnes / 51 66 37 00 www.gauterostrup.com Alt innen kunstnermateriell og innramming. Medlem av Rammebransjeforbundet i Norge. 3 mesterbrev. Våre hovedforhandlere er Lukas, Habico, Golden, Sennelier, Winsor & Newton, Bob Ross, Derwent, Fabriano og Hahnemühle.

MALE PALETTEN Kong Oscars gt. 15 / 5017 Bergen / 55 96 00 70 www.malepaletten.no. Vestlandets ledende forhandler av kunstnermateriell. Fører bl.a. merkene Old Holland, Daler-Rowney, Sennelier, Pantone og Contè. Bredt utvalg i oppspente lerret. Eget rammeverksted.

Forhandlere merket med palett tilbyr 10% rabatt på kunstnermateriell til medlemmer av Palettklubben.

138 Forha ndleroversikt

SØR-TRØNDELAG

HOBBYHUSET Markensgate 41 / 4612 Kristiansand / 38 02 03 10 Kjempestort utvalg innen formings-, hobby- og dekorasjonsartikler. Stor avdeling innen kunstnerartikler til hyggelige priser. Størst utvalg i oppspent lerret og maleplater.

RAMMEVERKSTEDET post@rammeverkstedet.no / www.rammeverkstedet.no Din rammemaker for fineArt i Trondheim.

ØSTERLIE KUNST OG FARVE AS HOBBYHIMMELEN

Søndregt. 17 / 7011 Trondheim / PB 583 Sentrum / 7406 Trondheim / 73 52 99 81 / faks 73 52 40 78 / post@osterlie.no / www.osterlie.no Kunstbutikken i Trondheim! Vi forhandler merkene Lukas, Talens, DalerRowney, Old Holland, Beckers, Winsor & Newton, Sennelier og Habicopensler. Størst i papir: Arches, Hahnemühle art, Fabriano, Cartiera Magnani, Saunders Waterford, The Langton, Canson, Tria Marker og Copic Marker.

Henrik Wergelands gate 26 /4612 Kristiansand / 917 72 057 / mail@hobbyhimmelen.no / www.hobbyhimmelen.no Sørlandets Torso-forhandler med godt utvalg av akryl-, olje- og akvarellmaling til profesjonelle og nybegynnere. Godt utvalg av lerret og kunstnerutstyr for øvrig. Sørlandets største scrapbook- og papirforretning med godt utvalg av generell hobby. Besøk oss midt i Sørlandets hovedstad eller på nett!

TELEMARK

: VESTFOLD

HOBBYSENTERET AS BAS NORTHERN ART EQUIPMENT AS

Storgt. 125 / 3915 Porsgrunn / 35 55 53 96 Telemark desidert største forhandler av kunstnermateriell! Vi forhandler blant annet Old Holland Classic Colour i alle farger, både i olje og akvarell. I tillegg er vi den forhandleren i Telemark som har hele sortimentet av Daler-Rowney.

Skinmo / 3270 Larvik / 33 11 15 40 / art@baskunst.no Spesialforretning i kunstmateriell. Alt i oppspente lerret, lerret på rull, papir, pigmenter, grafikkutstyr, printerpapir, maling/tegning og tilbehør. Sender også per post.

MIDGAARD KUNST & RAMMER ARNES FARGEHANDEL AS

Kirkebakken 1, Porsgrunn / 35 55 14 50 Asbjørnsensgt. 11, Skien / 35 90 54 10 Telemarksgate 2, Skien / 35 53 39 11

Kongens gt. 26 / 3256 Larvik / 33 18 24 50 / faks 33 18 35 20 Vi fører Daler-Rowney og Old Holland. Godt utvalg i hobbymateriell. Panduro-forhandler.

TROMS

: ØSTFOLD

HARSTAD INNRAMMINGSFORRETNING AS

RAMMEMESTEREN KUNST OG HOBBY AS

Halvdans gate 14 / PB 821 / 9488 Harstad / 77 01 78 10 / faks 77 01 78 11 / mail@hifas.no / www.hifas.no Forhandler: Winsor & Newton, Talens, Rowney, Becker mfl. Stort utvalg av blindrammer og lerreter. Gode priser. Sender også per post.

Gunnar Nilsens gt. 10 / 1601 Fredrikstad / 69 31 65 77 / faks 69 31 60 77 Åpningstider: kl. 10–16 (mandag, tirsdag og fredag), kl. 10–18 (torsdag), kl. 10–14 (lørdag) Alt i kunstnermateriell, innramming samt salg av billedkunst.

KUNSTMALEREN

SKJEBERG BILDE OG RAMME

Strandgt. 35 / PB 1172 / 9262 Tromsø / 77 68 27 80 Kvalitetsprodukter fra blant annet Winsor & Newton, Arches, Canson samt maling, pensler, lerret, staffeli, papir, tegneutstyr.

Grimstadbakken 8 / 1746 Skjeberg / 69 16 89 73 / skjebergramme@tele2.no Åpningstider: kl. 10.30–13.30 og 20–21(tirsdag, onsdag og torsdag) Godt utvalg i kunstnermateriell: Old Holland olje, akryl og akvarell, Beckers, Golden open, Da Vinci pensler, blindrammer, lerret, staffelier. Rask og rimelig innramming (400 ulike lister). Faste kunder får rabattavtale. Vårt viktigste motto er: Hvis vi ikke har det du spør etter, prøver vi å skaffe det. Vi lagerfører ønskede produkter for faste kunder. Vårt lille firma setter enkeltkunder i høysetet.

VEST-AGDER

CORONA FARGEHUSET Skippergt. 21 / 4611 Kristiansand / 38 02 66 00 / faks 38 10 58 89 Kunstnerbutikken i Kristiansand. Kunstnerartikler.

Lukkede salgskvelder Vi i fineArt // Kunstklubben AS arrangerer lukkede salgskvelder for kunstforeninger og bedrifter hvor vi kan friste med et bredt utvalg av original grafikk til særdeles gode priser. Vi har masse godbiter på lager og mye vi gjerne vil vise frem. Har dere spesielle ønsker for kunstner/verk? Ta kontakt på mail eller telefon, så skreddersyr vi en visningskveld og avtaler et møte. For mer informasjon kontakt tonje@fineart.no eller telefon 22 99 54 00/15

139 Forha ndleroversikt

I 2010 vil KUNST presentere utvalgte medlemmer av De Historiske Hotel & Spisesteder, som har sterk tilknytning til kunst og kultur. De Historiske Hotel & Spisesteder er en unik medlemsorganisasjon der medlemmene er selvstendige reiselivsbedrifter med individuelle særpreg og karakter, men som har viktige fellestrekk: En varm velkomst, god service, en vennlig atmosfære og høy standard i alle ledd. Vi kan nå tilby abonnenter av KUNST 10 % rabatt på alle produkter ved Sundvolden Hotel.

Bryllupssuiten med eget spøkelse. Foto: Marius Rua

Sundvolden Hotel - Lidenskap og omtanke i 350 år Tekst Mette Dybwad Torstensen

De fleste stopper bare på Esso-stasjonen på Sundvolden for en pølse eller do-pause på vei videre mot Gol, Norefjell, Hemsedal eller Beitostølen. De færreste vet at de farer forbi landets nest eldste hotell, flere små perler i norsk etterkrigskunst og trolig landets største samling av den ekspressive maleren Håvard Vikhagen og den teknisk suverene fotografen Asle Svarverud. Spisesalen fra 1980-tallet er dessuten dekorert med Thorstein Rittuns kjente maleriserie: Prinsessene i berget det blå. Siden 2000 har hotellet investert 125 millioner kroner for nettopp å bli en destinasjon fremfor et raskt stoppested: Et utfluktsmål 45 minutter fra hovedstaden for hele familien, slik den gamle skyss-stasjonen var for to generasjoner siden, da dagens besteforeldre tok helgeturen til utfartsstedet Sundvolden.

140 Det gode liv

Det nye konferansesenteret med en glasspyramide foran. Foto: Elisabeth Aarhus

Galleri Sundvollen. Foto: Elisabeth Aarhus

Nest eldste hotell i Norge – Jeg vet at det er flere kunstinteresserte som stopper her hos oss bare for å ta en kopp kaffe og kikke på kunsten, som Karin Hellandsjø, direktøren ved Henie–Onstad Kunstsenter. Men man må liksom vite om perlene her på Sundvolden. Du forventer kanskje ikke å finne Mikkel McAlindens (født 1963) foto Hans og Grethe, her? Eller skulpturen Fugler flykter av Arnold Haukeland (1920–1983) og malerier av Arne Ekeland (1908–1994), Ragnar Kraugerud (1909–1987) og Åge Storstein (1900–1983)? Og trolig landets største samling av maleren Håvard Vikhagen (født 1952), forteller Cecilie Moe Laeskogen. Sammen med mannen sin, Tord, eier og driver hun Sundvolden Hotel. – Ja, det var min far som kjøpte hotellet i 1965, og begynte å samle på norsk etterkrigskunst på 1960- og 70-tallet. Jeg husker det kom en Volvo hit jevnlig med en kunsthandler som blant annet solgte Arne Ekeland. Johannes Vinjum (1930–1992) var en venn av familien, og en anerkjent kunstner jeg personlig liker veldig godt. Vi har flere tegninger av han. Vi er ingen kunstkjennere, men ser mye kunst. I dag er det nok vår smak som preger det vi kjøper inn til hotellet. Vi sitter sammen med Sundvoldens vertskap på den nybygde plassen som forbinder alle de historiske epokene i hotellets historie. Nostalgi og det moderne. En ekspert på slike plasser har tegnet det nye tunet, og en spesialist på gamle stauder har anlagt hagen rundt oss som skal fortelle sin historie gjennom sommerhalvåret. Hellene er hentet fra steinbruddet like oppe i fjellet; de samme hellene som det gamle møllerhuset er bekledd med innvendig fra 1600-tallet. Til høyre for oss ruver fasaden til gjestgiveriet fra 1870 i sveitserstil. Tidigere var dette et naturlig stoppepunkt; enten du skulle skifte hest eller ta en hvil før ferden gikk videre opp i Kleiva bak oss. Her var det et fergested og skyss-stasjon. Og i 1805

åpnet Peder Ankers nye Bergenske kongeveien fra Lommedalen til Sundvollen over Krokskogen. Fra Oslo til Sundvollen var det en passe dagstur eller helst en to dagers tur. – Ja, og på brudesuiten, rom 292 i det gamle gjestgiveriet, holder spøkelset vårt til, smiler Cecilie og finner frem den lille brosjyren Spøkelse på Sundvolden. – Det er en spøkelseshistorie for de yngre gjestene på hotellet skrevet av professor i spøkelser, Velle Espeland, basert på gamle historier og myter fra hotellet, men med en moralsk vinkling. På barnemenyen kan du også få hjemsøkte poteter. Så barnefamiliene er svært velkomne hos oss, forteller Tord, og legger til: – Vi har en enkel filosofi; det vi har behov for, har også de fleste andre behov for. Med tre barn på sju, åtte og ni år ser vi oss som en ganske så typisk gjennomsnittsfamilie. – Ja, for som vår baker sier, den viktige ingrediensen i godt brød er tid. Det er kanskje det kjæreste vi har i dag, og noe vi kan tilby her på Sundvolden. Et annet motto er Elsket av våre gjester og beundret av våre konkurrenter. Og vi sier til våre ansatte at vi skal være gjestfrie, ekte, jordnære og proffe. Vi har egentlig høye ambisjoner med alt vi gjør, men vi fikk faktisk Arbeidsmiljøprisen i fjor, sier Cecilie og vifter bort en av sensommerens hissige vepser. Hun har selv jobbet i hotellbransjen fra hun var tolv år gammel og drev en seter som tilhørte venner av familien. På motsatt side av den gamle skyss-stasjonen ligger den røde stallen, Drengstua, som i dag rommer tre suiter. Den tredje historiske bygningen på tunet er Sundvoldens møllerhus, Gildehuset, som har stått der siden 1648. De gamle møllesteinene har i dag blitt til bord. Bak oss reiser et nybygg fra 2000 seg, og foran oss ser vi på det noen har betegnet som 141

Det gode liv

De nye rommene på Sundvolden. Foto: Frode Johansen

Skapet der er forresten skåret ut av faren til Ivo Caprino! Og her ser du vår store samling tysk meissenerporselen. Vi tar et kort stopp i et av møterommene, og Tord forteller om kobberstikkene: – I 1838 reiste et vitenskapelig selskap fra Frankrike rundt i Norge for å dokumentere natur og kultur. Før dette hadde et fåtall fra det sørlige Europa sett Nordishavet. Sjøoffiseren og legen Paul Gaimard fikk overtalt de franske kongelige ministerier og franskekongen Ludvig Filip til å utstyre en stor, tverrfaglig ekspedisjon mot nord. Disse stikkene er fra denne reisen. Følget kom via den Bergenske kongeveien hit til Sundvolden. Med var også hoffmaleren Biards samboer, den 19 år gamle Leonie d’Aunet, som senere ble Victor Hugos elskerinne. Hun skrev en reiseskildring om hvordan Krokskogen åpnet seg da de nærmet seg Sundvolden. På veien videre hilser vi på hotellets egen konditor Evy og pølsemakeren Karsten. – Hva lager du nå da, Karsten? – Frokostpølse og skinke, ropes det fra kjøkkenet, og vi snubler nesten over en bolle med rester av hjemmelaget sjokolade. På vei over tunet peker Tord på hotellets pelletanlegg og forteller om den miljøvennlige profilen der hotellets nye storstue og konferansedel ikke inneholder ett materiale oppført på liste. – Vi har allerede fått Miljøfyrtårnet og håper på et Svanemerke, sier han og viser oss inn i det nye galleriet.

Sundvollens svar på Louvre: Det nye konferansesenteret som åpnet i august 2010 med en glasspyramide som skyter opp av hellene, omgitt av et vannspeil. På høyre og venstre side av Ramberg Arkitekter sitt bygg ser man et glimt av Tyrifjorden og Steinsfjorden. – Ja, vi tapte kampen for Walaker Hotell i Sogndal om å kunne kalle oss landets eldste hotell. Walaker har vært eid av samme familie i alle år, og kunne bevise sin alder med gamle regnskapsbøker. Sundvolden nevnes for første gang i 1699 som gjestgiveri, men det er nok lenger siden de første reisende fikk herberge her. Det eldste dokumentet vi har funnet som bekreftet dette, er et klagebrev til øvrigheta fra lokalbefolkningen datert 1648. Kvinnen, som da eide Sundvolden, rodde nemlig gjestene over Tyrifjorden til alle døgnets tider. Når de kom halvveis truet hun med å pusse fanden på dem dersom de ikke betalte det dobbelte, ler Cecilie. – Men vi er landets 13. største familieeide hotell da, med 250 rom, føyer mannen hennes til. Ute på tunet reiser det også seg en kunstnerbolig. – Tanken er at kunstnere kan bo i boligen gratis, stille ut i det nye galleriet vårt og formidle kunsten sin når vi har selskaper og konferanser. I dag nytter det ikke med et enkelt spa når du driver hotell.

Kunst i treningsrommet Det første som møter deg på Sundvolden Hotel, er en maleriserie signert Håvard Vikhagen, spesialbestilt til det store, åpne resepsjonsrommet. Her ser man Vikhagens typiske lag-på-lag-teknikk, fra det helt tynne, som så vidt dekker lerretet, til maling i tykke lag iblandet sand. I de gule og brune fargene på de fem store bildene har Vikhagen så vidt antydet figurene. Vi vet ikke helt hva de gjør, hvor de er eller hvem de er. Bak skimtes ruiner av templer – eller er det en by i det fjerne? – Vi er nok det eneste treningssenteret som har Vikhagen på veggen, sier Tord, som har tatt oss med på omvisning. Blant vekter og apparater finner vi overraskende Vikhagens malerier i rødt og lilla, fulle av energi. Tord haster videre med like stor energi, så en stakkars gravid journalist med bekkenvondt så vidt klarer å henge på med ben og penn. – Sundvolden består jo både av det historiske og det moderne. Ringerike var jo hovedsete for vikingkongene for tusen år siden. Vi bruker derfor gamle antikviteter i nybyggene for å binde det hele sammen.

Kunst og konferanse Veien fra Sundvolden er kort til hovedkonkurrentene på Gardermoen. Og dermed også motsatt vei for konferansegjester som vil dra snaue åtte mil for en mer naturvennlig opplevelse. 20. august 2010 åpnet det nye konferansesenteret ved Sundvolden Hotel. Kunst, natur, estetikk og design er stikkordene. Fargene på vegger og tekstiler er nærmest vågale når man skriver dem ned: Aubergine, mørk turkis, koksgrå og lilla, men på veggen er det en herlig palett. Møterommene har navn etter lokale sagn som Dronning Tyra. I toppetasjen heter hovedmøterommet Steinsfjorden, og hotellrommene i gangen har navn etter øyene i Steinsfjorden. Hver deltager blir så å si en øy i den store helheten på møtet. Rommene er også utradisjonelt innredet. En barokk tapet i kon142

Det gode liv

Mikkel McAlinden, Hans og Grete, 2002, 120 x 396 cm.

trast med en krakk laget av de som soner ved Ringerike kretsfengsel. Mingleområdet har ti store foto av Asle Svarverud (født 1950), og hvert rom et mindre motiv. – Jeg så Asle Svarveruds fotoer fra Lofoten på Galleri Semmingsen for to år siden, og tenkte at her kunne vi få til noe. Jeg ringte ham og sa at jeg drev et hotell som trengte en utsmykning, og det hele var i gang. Asle var også den første til å stille ut i galleriet i underetasjen som ble åpnet av kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke. Svarverud brukte to år i naturen rundt hotellet. Han søkte etter motiver og steder å plassere sitt enorme, analoge, storformat kamera. – Vi ville trekke inn naturen og gjenskape de ulike stemningene, som kanskje ikke mange får tid til å besøke når de er her på konferanse. Men det handler om å ha tid. Akkurat den vårmorgenen, klokken 04, med tåka som damper over tjernet og sola som så vidt bryter gjennom trærne og de syrliggrønne bregnene, skjer bare én gang. Da må du som fotograf være heldig å være der. Du kan ikke komme tilbake en annen morgen. Du må fange den morgenen, det lyset, det utsnittet. Den høstdagen på det bildet der borte er det for eksempel ikke ofte du ser. – Men han har ikke gått i fellen og laget vakre, klisjéfylte postkort. Det er en hårfin balanse mellom det observerte og naturens skjønnhet? – Ja, det var flere som kommenterte dette på åpningen. Svarverud er jo en av landets beste tekniske fagmenn, og ingen ting retusjeres etter at fotoet er tatt. Det du ser, er hva som skjedde. Derfor er det så flott. Se her, hvordan vannet nærmest ligger som olje oppe på fotoet, og her, hvor du ser langt ned i tjernet. Rundt oss oppdager nettopp Asle de stille og magiske stedene og detaljene i naturen for oss; røtter som erobrer en stein lik vegetasjonen på Angkor Wat. Soppen på en kvist. Et nesten japansk motiv med siv i vannet. Selv forteller Asle om bildene: – Utfordringen var nettopp å ikke havne i klisjeene. Oppdraget fra Sundvolden var å fotografere landskapet rundt hotellet, kulturlandskapet, og Krokskogen gjennom fire årstider. Opptakene begynte i mai 2008 og ble avsluttet våren 2010. Jeg liker å vende tilbake til det samme landskapet mange ganger for å kunne trekke ut det jeg synes er det essensielle, finne mine utsnitt.

SUNDVOLDEN HOTEL:

Utsnitt av Håvard Vikhagens maleri i treningssenteret. Foto: Karianne Bråthen

Asle Svarverud jobber også deltid i rusomsorgen, og 10 % av salget fra hvert foto går direkte til Blå Kors-prosjektet Barndomsvenn og Barnas Stasjon i Drammen. Cecilie kommer bort til oss og forteller: – Barnas Stasjon er et lavterskeltilbud for barn av rusmisbrukere som de kan gå til eller ringe. Det ble startet av Blå Kors-ambassadøren Pål André Grinderud. Han er en forfatter som ofte bor gratis hos oss for å skrive. Jeg har selv vokst opp med en mor som er alkoholiker, og vår bransje har tradisjonelt skapt mange dårlige barndommer. Det er viktig å se litt utover seg selv.

KUNST RETT VEST

• Gjestgiveri fra 1648 • Kunstsamling med blant annet Arne Ekeland, Håvard Vikhagen, Asle Svarverud, Bjørn Carlsen og Johannes Vinjum • Medlem av De Historiske Hotell & Spisesteder • Fokus på kortreist mat • Spa & Fitness • Miljøfyrtårnsertiﬁserte i 2008, Svanemerkes i 2010 • 45 min. fra Oslo, 45 min. fra Drammen og 15 min. fra Hønefoss

Kunst rett Vest vil bli arrangert 14.–24. oktober 2010. Årets kollektivutstilling ﬁnner sted i Sundvolden Hotels nye galleri. Ellers vil 100 profesjonelle kunstnere, som har sitt virke i Vestregionen (16 kommuner vest for Oslo), holde sine atelierer/verksteder åpent helgene 16.–17. og 23.–24. oktober. På Sundvolden vil også en av kunstnerne bli invitert til ”artist in residence” i den nye kunstnerboligen.

143 Det gode liv

ELDAR PARR

Eldar Parr er kjent for sine Vandrere. Se mer p책 www.eldar-parr.com

KUNST 5: 2010 57. årgang Frank Brunner

Aktuell Kunst og Kunst for Alle er nå slått sammen til Norges største kunstmagasin: KUNST Utgis med støtte fra Norsk Kulturråd Med forbehold om prisfeil på produkter

Ansvarlig utgiver: ﬁneArt // Kunstklubben as Opplag: 27 000 Årsabonnement 495,Abonnementet løper til det sies opp skriftlig

MEDVIRKENDE:

Per Maning Back to Black

Redaksjonen:

Forsidefoto:

Mette Dybwad Torstensen / ansvarlig redaktør / mette@ﬁneart.no / mob: 901 19 007

Enga Purevjav

Toril Kojan / redaktør / toril@ﬁneart.no

Fotografer:

Rolf Stavnem / daglig leder ﬁneArt // Kunstklubben / rolf@ﬁneart.no / mob: 920 85 907

Enga Purevjav

Anne Vesaas / graﬁsk designer og fotograf / anne.vesaas@ﬁneart.no

Jacques Denarnaud

Tonje Buer/ galleriansvarlig og kunstnerkontakt / tonje@ﬁneart.no

Anne Vesaas

Eva Kylland Thomas X. Floyd

Design:

NESTE NUMMER

KOMMER I DESEMBER! ´ Per Maning ´ Frank Brunner i New York ´ Noah Alveberg, ung fotokunstner ´ Espen Eiborg ´ Tema: Kunst og helse ´ Universitetets kunstsamling ´ Afrikansk samtidskunst

Bidragsytere:

zmedia.no

Lars Elton / kunst- og arkitekturkritiker i VG, frilans journalist og redaktør for NILs årbok Rom & møbler / lars@elton.no

Anne Vesaas

Hazel Soan / billedkunstner og forfatter / hsoan@iafrica.no

Trykk:

Gro Mukta Holter / designer og kunstner / statens kunst- og håndverksskole / gro_holter@hotmail.com

Zmedia.no

Thale Fastvold / kurator, billedkunstner og frilans kunstskribent / thalefastvold@gmail.com

Foto av kunst:

Aase Rostad / frilans skribent og globetrotter med kunst som hovedinteresse / aasrst@online.no

Anne Vesaas

Kunstklubbansvarlig / abonnement:

Michael Dee / frilans journalist innen kunst og fotograﬁ / michael.twenmedia@btopenworld.com

Kristin Krugerud / kristin@ﬁneart.no / 22 99 54 06 / mob: 913 90 389

Anne Marit Muri / journalist / bachelorgrad i kunsthistorie, historie, adm. og organisasjonsvitenskap / annemarit@amuri.no

Annonsering:

Maren Engelschiøn / journalist og billedkunstner / mastergrad fra University of Minnesota School of Journalism and Mass Communication / maren@engelschion.no

Rolf Stavnem / rolf@ﬁneart.no / mob: 920 85 907

Gry Hartvigsen / frilans journalist / grunnfag i kunsthistorie, etnologi og litteraturvitenskap / gry.hartvigsen@gmail.com

Tonje Buer / tonje@ﬁneart.no / 22 99 54 15 / faks: 22 99 54 20

Galleriansvarlig / bestilling:

Jan Kokkin / frilans kunstkritiker og forfatter / mag.art kunsthistorie / jkokkin@gmail.com

Galleriets åpningstider i Maridalsveien 33p:

Lise-M. Vikse Kallåk / frilans journalist / cand mag med grunnfag i forming og samfunnsfag, mellomfag i nordisk / lvkallak@gmail.com

Torsdag 9–19 / fredag 9–16 / lørdag 10–14

Mandag, tirsdag og onsdag: 9–17 Benytt også vårt nettgalleri på www.ﬁneart.no

´ Kunsthistorie: Sophie Calle ´ Kjersti Andvig ´ Bård Breivik ´ Kristoffer Evang ´ Anne Gundersen ´ Björg Thorhallsdottir ´ Kristian Finborud

1\WW QXPPHU XWH Qn +HQW GLWW HNVHPSODU JUDWLV Sn GLWW Q UPHVWH PXVHXP HOOHU JDOOHUL

Stor suksess for Eva Langaas BSYab /\\S ;O`Wb ;c`W 4]b] /\\S DSaOOa

OrdfĂ¸rer Fabian Stang ĂĽpnet jubileumsutstillingen til Eva Langaas i Oslo rĂĽdhus 16. september i ĂĽr, der 34 malerier og over 50 litograďŹ er ble vist frem. Lokalet var fylt til trengsel av 70-ĂĽrs jubilantens familie, venner og mange tilhengere. Over 600 mennesker var innom Nordstrand-kunstneren Eva Langaas jubileumsutstilling midt i Oslo by, i RĂĽdhusgalleriet, for ĂĽ se de mange fargesterke bildene, som lyste opp i lokalet. I lĂ¸pet av to timer var ďŹ&#x201A;ere av originalene og litograďŹ ene utstyrt med rĂ¸de lapper. Utstillingen har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Eva Langaas og ďŹ neArt, og var ĂĽpen for publikum frem til 1. oktober i ĂĽr. I et takkebrev etter den vellykkede ĂĽpningsdagen, fra Eva Langaas til ďŹ neArt sier den velrespekterte og generĂ¸se kunstneren fĂ¸lgende: â&#x20AC;&#x201C; Jeg har holdt mange utstillinger gjennom mine 50 aktive ĂĽr, men tro meg; aldri har jeg jobbet med en sĂĽ profesjonell, hjertelig og entusiatisk gjeng, som har stĂĽtt pĂĽ fra dag en. â&#x20AC;&#x201C; Dette er den ďŹ neste opplevelsen jeg noensinne har hatt i min kunstnerkarriere. Gleder meg til fortsatt samarbeid.

Ä&#x2018;ĆŤ Eva Langaas (70 ĂĽr) har siden debuten pĂĽ Statens HĂ¸stutstilling i 1972 vĂŚrt representert i ďŹ&#x201A;ere gallerier over hele landet. Ä&#x2018;ĆŤ Hun debuterte med billedvev og fortsatte siden med maleri og litograďŹ . Ä&#x2018;ĆŤ Hun hadde sin fĂ¸rste separatutstilling i Roma pĂĽ Garreia del Temp i Pallazio Dora. Ä&#x2018;ĆŤ Kunstneren har hatt separatututstillinger i New York, Paris Singapore, GenĂ¨ve og Stockholm.

Gi bort et abonnement pĂĽ KUNST i julegave! kun 495,-

For kjĂ¸p se ďŹ neart.no eller send mail til kunst@ďŹ neart.no

ďŹ neart.no

KJØPSINFO: Bestill kunstverk eller abonnement på følgende måter: 1.

Telefon: 22 99 54 00

2. E-post: tonje@ﬁneart.no 3. ﬁneart.no 4. Besøk oss i galleriet 5. For abonnement: SMS, send kodeord ”kunst” og din mailadresse til 2440

Alle abonnenter på KUNST får et medlemskap i KUNSTklubben som inneholder en rekke fordeler. For kun 495,- får du dette: đƫ Et årsabonnement med 6 utgaver av KUNST inkluderer medlemskap i KUNSTklubben

đƫ Invitasjon til kunstnerkvelder og utstillinger i regi av ﬁneArt // Kunstklubben AS

đƫ 20 % rabatt på alle bilder som har vært presentert i KUNST og tidligere utgaver av Aktuell Kunst

đƫ Tilgang til vårt nettmagasin

đƫ Et velkomsttrykk til en verdi av cirka 450 kroner

đƫ Vi har nå åpnet vår egen Clubshop hvor du som medlem i KUNSTklubben kan kjøpe designartikler til en gunstig pris!

đƫ KUNSTreiser i samarbeid med Inspiratour

đƫ 20 % rabatt på frakt

đƫ Rabatt på utvalgte hoteller i samarbeid med De Historiske Hotel & Spisesteder

đƫ 20 % på innramming av høy kvalitet đƫ Gratis hente-selv-ordning (75 kroner for ﬁneArt-brukere)

đƫ Nå får du 10 % på alle kurs đƫ 25 % rabatt på inngangsbilletten til Nobels Fredssenter

đƫ Tilgang til eksklusiv kunst før alle andre og kunst som ikke presenteres på auksjonene

đƫ Reduserte priser på overnatting på Norges eneste designhotell Grims Grenka

đƫ Økt kunnskap om kunst, kunstnere og norsk og internasjonalt kunstmiljø

VELKOMSTTRYKK Bli abonnent og få et av disse ﬂotte graﬁske trykkene signert Tone Dietrichson til en verdi av kr 450,-

Bli abonnent, send kunst og din mailadresse til 2440, eller send e-post til kunst@ﬁneart.no

ﬁneart.no

THORBJĂ&#x2DC;RNSEN www.ordogbilde.no Trykk og originaler

SWIMS Classic

Seduce The Rain www.swims.com

LIVET ER MER ENN BILER. DET ER FREMKOMMELIGHET OG RØFFHET UTE I NATUREN. KOMFORT, ELEGANSE OG STIL I BYEN. DERFOR KJØRER DU VOLVO XC60. VOLVO XC 60 2011- MOdELL FRA KR FRA KR FRA KR

477 800,-* (dRIVe 2Wd) 524 800,-* (AWd man.) 548 800,-* (AWd aut.)

* VEIL PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT OSLO. GJ.SN. FORBRUK XC60 5,9 – 7,0 L/100 KM. CO 2 -UTSLIPP 154 – 184 G/KM. VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. VI TAR FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. AVBILDEDE BILER K AN HA EKSTRAUTST YR. TREFF VOLVO PÅ FACEBOOK .COM/VOLVOCARSNO OG WWW.VOL VOCARS.NO

Volvo. for life