Vitenskap, etikk og politikk by Fagbokforlaget

Disse og mange andre utfordrende spørsmål drøftes grundig i denne boken. Her gis en oversikt over følgende etiske teorier: Kants pliktetikk, nytteetikk, etisk intuisjonisme, moralsk relativisme, dydsetikk, etisk egoisme og etisk altruisme. Boken viser hvordan man kan bruke etiske teorier og begreper til å analysere kompliserte tema fra offentlig debatt og politikk.

Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5

Hva er etikk? Kan vitenskapen svare på hva som er moralsk riktig? Normer innen vitenskap Vitenskapens forhold til politikk Forskningsetikk

Grepet i boken er gjennomgående systematisk, og den skiller seg fra mange andre på feltet med sitt fokus på aktuelle problemstillinger. Leseren oppfordres til å reflektere på egen hånd ved å ta utgangspunkt i teoriene og eksemplene i boken. Trening i kritisk tenkning og etisk refleksjon er viktig både for den enkelte, for samfunnet og ikke minst for den skjøre blomsten kalt demokrati. Boken kan brukes i ulike emner ved universiteter og høyskoler der refleksjon over vitenskap og vitenskapens samfunnsrolle står sentralt. Den passer godt til examen philosophicum og andre innføringsemner, men også til emner på høyere nivå. Boken henvender seg dessuten til samfunnsengasjerte mennesker generelt.

ISBN 978-82-450-2181-3

,!7II2E5-acbibd!

VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

Den sentrale tematikken er forholdet mellom vitenskap, teknologi, etikk og politikk. En viktig tråd er hvordan forskning legger premisser for politikk, men også hvordan politiske beslutninger bereder grunnen og setter rammer for så vel forskningen som forskningsetikken. Boken har følgende innhold:

Foto: Thor Nielsen / NTNU

• •

Har mennesket fri vilje? Bør vi være egoister, eller bør vi tenke på fellesskapets beste? Har individet uendelig verdi, eller kan en person ofres hvis man dermed redder hundre andre? Har vi rett til å prioritere menneskets interesser fremfor dyrs? Bør vi utvikle atomvåpen?

Lars Johan Materstvedt

• • •

Lars Johan Materstvedt er professor i filosofi ved NTNU

i Trondheim. Han har doktorgrad i politisk filosofi og etikk, og han har i 20 år arbeidet tverrfaglig med medisinsk etikk. Han har en svært omfattende vitenskapelig produksjon, blant annet med publikasjoner i Lancet Oncology og Oxford Textbook of Palliative Medicine, og han har vært medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Materstvedt har i en årrekke forelest i ulike varianter av ex.phil. for studenter innen humaniora, samfunnsfag, realfag og sivilingeniør- og medisinutdanningen. Les mer om forfatteren her: www.materstvedt.net

Lars Johan Materstvedt

[start smuss]

Vitenskap, etikk og politikk

[start tittel]

Lars Johan Materstvedt

Vitenskap, etikk og politikk

[start kolofon] Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2181-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Sats: Type-it AS Forsiden: «The atomic cloud rises over Nagasaki, Japan», foto av Charles Levy 9. august 1945. The National Archives and Records Administration, USA. Wittgenstein-sitatet som er gjengitt på s. 9 er hentet fra den norske utgaven Filosofiske undersøkelser, overs. Mikkel B. Tin (De norske bokklubbene, 2003). Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

Introduksjon

1 Hva er etikk?

Etikk og moral

Metaetikk

Normativ etikk

Deskriptiv (empirisk) etikk

Allmennmoralen 22

Anvendt etikk

Forholdet mellom metaetikk, normativ etikk og anvendt etikk

Hverdagsetikk og akademisk etikk 25 • Teorimangfold – hva er galt med å være eklektisk? 25 • Normativ etikk som analyseverktøy 26

Har mennesket fri vilje?

Menneskets vilje i lys av vitenskapene – og i lys av Immanuel Kants Ding an sich 28 • Determinisme og moralsk nihilisme 30 • Kompatibilisme: Frihet og determinisme i (u)skjønn forening? 31 • Viljens frihet: Et «praktisk postulat» 31 • Fornuft og følelser – autonomi og heteronomi 32 • Unntaket: Ufrie handlinger 33

Kants pliktetikk

Mennesket har «uendelig verdi» og «verdighet» 34 • Prisen på et liv 34 • Perfekte og ikkeperfekte plikter 35 • Mennesket som formål: Humanitetsformuleringen 35 • Å behandle mennesker som «rene midler» 36 • Løgn og etikk: Mennesket som «viljeløst objekt» 37 • Moral og juss – moralitet og legalitet 38 • Kants universelle rettsprinsipp 40

Nytteetikk: Utilitarismen

Lykke = lyst 41 • Lystkalkylen 41 • Preferanseutilitarisme 42 • Regelutilitarisme 42 • Handlingsutilitarisme 43 • Mord på uskyldige? 43 • Presidentmord for å hindre atomkrig? 44 • Terrorisme og utilitarisme 45 • Tungtvannsaksjonen: Utilitarisme i praksis 46 • Terrorisme og kantiansk anti-utilitarisme 47 • Straffeloven som anti-utilitaristisk 48

Intensjoners rolle i etikken

Etisk intuisjonisme

Intuisjonisme og relativisme 50 • Kritikk av intuisjonismen 50

Moralsk relativisme Kulturrelativisme 52 • Relativisme på samfunnsnivå – rettspositivisme 53 • Rettspositivisme vs. menneskerettigheter 54 • Relativisme og krigføring 55 • Relativisme, toleranse og inkonsistens 56 • «Makt er rett» 56 • Relativismens styrke: Norge i Afghanistan 57 • Menneskerettigheter, relativisme og opportunisme 58 • Relativisme på gruppenivå 58 • Individet i relativistisk lys: Moralfilosofisk subjektivisme 59

Dydsetikk

Aristoteles 59 • Mennesket som «politisk dyr» 61 • En katalog over dyder 61 • Å være «umenneskelig» 62 • Thomas Hobbes om menneskets natur 62 • Fra «er» til «bør»? 63 • Hvorfor følge dydene? Motivasjonsskeptisisme 64

Etisk egoisme – og etisk altruisme

Ayn Rand: Egoisme er det eneste rette 64 • Normativ vs. psykologisk egoisme 66 • Er den ekstreme egoisten selvmotsigende? 66 • Et forsvar for altruisme: Peter Singer 67

2 Kan vitenskapen svare på hva som er moralsk riktig? Innledning

71 73

Fra teknologioptimisme til etikkoptimisme? 74 • Kapitlets tema – og sammenhengen mellom dem 74

Å gå fra «er» til «bør»: David Humes problem

Bør man slutte å røyke? Bør man trene? 75 • Bør man være organdonor? 76 • Bør man (ikke) begå selvmord ved å drikke blåsyre? 76 • Sideblikk: Kant om selvmordet 77 • Bør man (ikke) være alkoholiker? 78 • Alkoholisme i lys av etisk egoisme, dydsetikk og Kant 79 • Bør abort være tillatt? 79 • Fra «bør» til «bør» 79 • Feilslutning om sykelønnsordningen 80 • «Kvinner bør ikke gifte seg og få barn» 80 • En logisk ugyldig overgang 81 • Følelsene er avgjørende for «bør»: Humes emotivisme 82 • En metaetisk umulighet? 83

Evolusjon og etikk

Stephen Jay Gould: Vitenskapen gir ingen moralsk innsikt 85 • Richard Dawkins om egoistiske gener 86

Er mennesket «egentlig» egoistisk i alt det gjør?

Egoisme i lys av Kants etikk 88 • Den gode far – en mulig egoist? 89 • Hypotesen om psykologisk egoisme 90 • Karl Popper om hypotesetesting 90 • Altruisme og 22. juliterroren i Norge 90 • Terror i Frankrike: Et eksempel på altruisme 91 • Altruisme i krig 92 • Altruisme ved ulykker 93 • Straffeloven om alles hjelpeplikt 94 • Er det egoistisk å berge andres liv? 94 • Foreldre og barn 94 • Niccolò Machiavelli om egoisme og altruisme 95 • «Altruisme er egoisme» 97 • Fra begrep til eksistens? 97

«Det er naturlig at, derfor bør …»

Homofili som eksempel 98 • Et utroskapsgen? 98 • Viljens frihet – nok en gang 99

Avsluttende bemerkning

3 Normer innen vitenskap

103

Innledning

105

Thomas Kuhns teori om paradigmer

105

Karl Popper: Falsifikasjon som norm

106

Falsifikasjonsnormen og demarkasjonsproblemet 107

Robert Merton: CUDOS-teorien

108

Kommunalisme 108 • Universalisme 109 • Desinteresse 109 • Originalitet 110 • Skeptisisme 110

Avsluttende bemerkning

111

4 Vitenskapens forhold til politikk

113

Innledning

115

Empiri og anvendt etikk

116

Den lineære modellen: «God vitenskap gir gode samfunn»

116

Universitetenes visjoner for virksomheten

117

«Den som har visjoner, bør gå til legen» 117

Akademisk boikott?

119

«Kunnskap er verdinøytralt»

119

Ingeniørers rolle i våpenutvikling 120 • Psykologer og tortur 121 • Ikke-nøytral kunnskap og politikk 123

Grunnforskning og oppdragsforskning

124

Hva er grunnforskning? 124 • En definisjon av oppdragsforskning – og norske eksempler på slik forskning 124 • Robert Oppenheimer som oppdragsforsker 125 • Fra grunnforskning til teknologi: John Ugelstads monodisperse kuler 126 • Likestillingsforskning som oppdragsforskning 126 • Platon om likestilling 127 • Politisk styrt forskning – forskningspolitikk 127 • Politisk uønsket forskning ved Havforskningsinsituttet 127 • «Universitetene i kamp for demokratiet» 129 • Forskning og politikk i åpen konflikt: Tilfellet Statistisk sentralbyrå (SSB) 129 • Forskeres uavhengige stilling 131 • Forskere ut mot regjeringens asylpolitikk: Et eksempel på feilslutning 132 • Asylpolitikk sett fra ulike etiske utkikkspunkt 133 • Oppdragsforskning og utilitarisme 134 • Oppdragsforskning i lys av Machiavelli: «Målet helliger middelet» 135

En sivil plikt til å drive militær forskning og utvikling?

136

Forestillingen om rettferdig krig 138 • Krig i lys av Kants pliktetikk 139 • Retten til selvforsvar 139 • Begrepet forkjøpsangrep 140 • Preventiv krig 141 • Er det forskjell på krig og massakre? 141 • Doktrinen om den doble effekt 141 • Norge i Libya: Bombing i tråd med doktrinen om den doble effekt? 142 • Krig og utilitarisme 144

Avsluttende bemerkning

5 Forskningsetikk

145

151

Innledning

153

Utvikling av atomvåpen

154

Kan atomkrig unngås? 155 • En plikt til å ødelegge atomteknologi? 155 • Eller en plikt til å ruste opp? 157 • Hvilke stater kan tillates å ha atomvåpen? 157

Klimaforskning og «klimaskeptikere»

158

Forskere som «rikssynsere» og kjendiser

159

Dyreforsøk og forskningsetikk

160

Forholdet mellom artene 160 • Nobelprisen til May-Britt Moser og Edvard Moser: Ros og ris 161 • Laboratorium kontra natur: To feilslutninger 162 • Thomas Nagel: «Hvordan opplever flaggermus og edderkopper verden?» 164

Dyrs moralske status

165

Immanuel Kant: Dyr har ingen egenverdi 165 • René Descartes om dyr 165 • Aristoteles om dyrs «plass» 166 • Jeremy Bentham: Det er irrelevant at dyr mangler fornuft 167 • Robert Nozick om mennesker og dyr 167 • Peter Singer om mennesker og dyr: Anklagen om spesiesisme 168 • Spesiesisme og humanisme 169 • Singers posthumanisme 170 • Transhumanisme – en slags superhumanisme 170 • Singers smerteargument 170 • Et utilitaristisk forsvar for dyr? 171 • Smerteargumentets begrensning 172 • Charles Darwin om mennesker og aper 173 • Tom Regan: Dyr har rettigheter 173 • Har dyr et indre liv? Har apen humor? 174 • Hvorfor dyr ikke er «enkle» 175 • Har svaner større rett til å leve enn brunsnegler? 175 • Dyrevernalliansen, REMA 1000 og «Nagels problem» 176 • Føre var-prinsippet og vår behandling av dyr 177 • Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) om dyreforsøk 177 • Lov om dyrevelferd 178 • «Det er ingen forskjell på et slakteri og Auschwitz» 178

Forskning på mennesker

179

Nazi-eksperimentene 179 • Helsinkideklarasjonen om medisinsk forskningsetikk 180 • Medisinsk forskningsetikk: Kantianisme kontra utilitarisme 181 • Bezwoda-skandalen innen kreftforskning 181 • Brudd med de fire prinsippene for helseetikk 182 • Sudbø-saken og spredning av falske fakta 182 • Forskningsjuks blant politikere 183 • Vitenskapelig uredelighet blant doktorgradskandidater 183 • Vitenskapelig uredelighet blant professorer og seniorforskere 184 • Vancouver-reglene for vitenskapelig publisering 185 • Forskrift og ombud 185

Fagfellevurdering (peer review)

185

Problemer med fagfellevurdering 186 • Hva forskningen ikke sier noe om 187

Overpublisering

188

Nobelprisvinneren i fysikk som publiserte «for lite»: Peter Higgs 188

Underpublisering

189

Negative funn 189 • Replikasjonsstudier 190

Åpent tilgjengelig publisering (open access)

190

Problemer med open access-tidsskrifter 190 • Røvertidsskrifter 191

Impact factor (innflytelsesfaktor)

192

Impact factor i konflikt med open access-publisering 192

Avsluttende bemerkning

193

Jeg ønsker ikke med mitt skrift å spare andre for å tenke. Tvert imot ønsker jeg, om mulig, å anspore en og annen til egen tankevirksomhet. Ludwig Wittgenstein

[start innledn]

Introduksjon Beskrivelse Den sentrale tematikken i denne boken er forholdet mellom vitenskap, teknologi, etikk og politikk. Bildet på bokens forside av skyen etter atombombingen av Nagasaki 9. august 1945 illustrerer forholdet mellom disse størrelsene på det mest ekstreme. Utvikling av atomvåpen og norske forskeres deltakelse i våpenproduksjon er blant problemkompleksene som drøftes. Boken presenterer og anvender syv etiske teorier/posisjoner innen normativ etikk. Både styrker og svakheter ved dem trekkes frem, og man lærer hvordan man kan argumentere for og imot dem. En viktig tråd i fremstillingen er hvordan vitenskap og teknologi legger premisser for politikk, og hvordan politiske beslutninger motsatt bereder grunnen og setter rammer for forskning. Boken kan brukes i ulike emner ved universiteter og høyskoler der refleksjon over vitenskap og vitenskapens samfunnsrolle står sentralt. Den passer godt til examen philosophicum og andre innføringsemner, men også til emner på høyere nivå. Boken henvender seg dessuten til samfunnsengasjerte mennesker generelt. Grepet i boken skiller seg fra det man finner i mange andre bøker på feltet. Det brukes gjennomgående dagsaktuelle og mye debatterte problemstillinger og eksempler, både fra Norge og verden for øvrig. Og det trekkes inn eksempler fra dagliglivet som studenter og andre vil kunne kjenne seg igjen i. Til tider er eksemplene nokså detaljert beskrevet, noe som er nødvendig for å forstå hva de egentlig er eksempler på. Likevel er hensikten på ingen måte at leseren skal fortape seg i detaljer. Eksempelbruken har en todelt funksjon: For det første er eksempler velegnet til å illustrere teorier som ellers fort kan bli «hengende i luften»; de gjør det lettere å forstå til dels kompliserte og abstrakte teoretiske perspektiver. For det andre viser boken hvordan man kan analysere aktuelle tema ved hjelp av teori, og ikke minst, hvor forskjellig verden fremstår avhengig av hvilke teoretiske briller man velger å se den gjennom.



VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

Et viktig poeng i den forbindelse er at hvordan man tenker om virkeligheten, vil påvirke hvordan man handler i den. En som tenker pliktetisk, vil søke andre handlemåter enn en som har konsekvensetikk som sin ledestjerne. Foruten å dekke hovedtemaene som er beskrevet i kapittelgjennomgangen nedenfor, er målet med boken som helhet å øve leseren i kritisk tenkning – i beste tradisjon fra Sokrates. I en tid der retorikken gjerne overtar for politikken, og fordomsfulle og endog hatske debatter florerer i ulike medier, er det viktig å få trening i stringent, prinsipiell tenkning og saklighet. Når man drøfter ulike problemstillinger ut ifra ulike etiske teorier, finnes det ikke nødvendigvis noe rett svar med to streker under. Et eksempel på det er drøftingen av norsk våpenproduksjon. Her kommer flere stemmer til orde, og synspunkt som gjerne tas for gitt blir problematisert. Slik utfordres leseren til å være argumentativt uenig med resonnementer og synspunkt som fremlegges. Flere tema er ufullstendig behandlet, noe som ikke bare skyldes plasshensyn. Vanskelige tema slippes av og til bevisst, slik at leseren er overlatt til seg selv i den videre tenkningen. Leseren står imidlertid ikke alene, men vil finne støtte i bokens teoretiske deler. Disse utgjør den verktøykassen man kan bruke når man skal arbeide med etiske problemstillinger. Det har vært sagt at all utdanning innebærer å bli forvirret på et stadig høyere nivå. En vittig hund la til at filosofi er det høyeste nivået av forvirring. Dette kan både skape frustrasjon og være ubehagelig. En samtalebok med filosofen Arne Næss har undertittelen Gjør det vondt å tenke? Mitt svar er ja – det gjør det også. Men «plagsom» tenkning er nyttig både i dagliglivet og i faglig sammenheng, uansett hva ens profesjon er. Og det er samfunnsnyttig: Borgere med høyt utviklet kritisk sans er et essensielt grunnlag for den skjøre blomsten kalt demokrati. I gjennomgangen av ulike filosofiske teorier og posisjoner leser jeg disse på bestemte måter og forholder meg nokså eklektisk til dem. Ikke alle fagfilosofer vil være enig i mine tolkninger, men filosofi – og vitenskap generelt – er en evig diskusjon. Dessuten utelater eller nedtoner jeg av og til enkelte element hos filosofene, ettersom jeg anser disse som mindre viktige i lys av bokens overordnede tematikk. Hvert kapittel er utstyrt med en detaljert litteraturliste. I den løpende teksten gis det eksplisitte henvisninger ved direkte sitat – ikke ellers. I denne læreboken har vi valgt denne praksisen fordi det letter lesingen når teksten ikke er oppstykket av referanser. Det skal være lett å finne frem til den aktuelle litteraturen ut fra opplysningene som er gitt i teksten. De fleste referansene er også utstyrt med nettadresser, slik at man har rask tilgang til kildene om ønskelig.

INTRODUKSJON

Kapitteloversikt Kapittel 1: Hva er etikk?

Kapitlet starter med å definere og forklare sentrale begreper som metaetikk, normativ etikk, deskriptiv etikk og anvendt etikk, og hva skillet mellom dem består i. Så tar vi tak i et fundamentalt og vanskelig tema: Har mennesket fri vilje? Etiske teorier forutsetter at mennesket kan velge fritt, for dersom vi ikke kan det, kan vi heller ikke være moralsk ansvarlige for våre valg – vi ville da vært determinert eller forutbestemt til å gjøre som vi gjør. Vi ser på filosofen Immanuel Kants forsøk på å begrunne at mennesket er fritt, samt på noen problemer med posisjonen. Videre presenteres noen hovedpunkt i Kants pliktetikk, med fokus på forestillingen om at mennesker er ukrenkelige formål som aldri kan brukes som rene midler. Hos Kant finnes også et fundamentalt skille mellom moral og juss som har følger for synet på individuell frihet i liberale rettsstater. I skarp kontrast til pliktetikken står konsekvensetikken. Den mest kjente formen for konsekvensetikk er utilitarisme; nytteetikk. Ulike varianter av utilitarisme presenteres og problematiseres, men utilitarismen har også sterke sider, og i mange sammenhenger i livet har vi en tendens til å tenke nyttefilosofisk. Blant eksemplene som dras inn er staters håndtering av flyterror. Deretter drøftes hvilken rolle intuisjoner har i etisk tenkning. I mange situasjoner vet vi intuitivt hva som er rett og galt, nærmest som en ryggmargsrefleks. Noen vil derfor hevde at vi kan klare oss uten etiske teorier. Men dette er en problematisk forestilling som vi undersøker nærmere. Så følger en større del om moralsk relativisme; det syn at rett og galt varierer i forhold til kultur, samfunn, gruppe og individ. Også relativismen har åpenbare styrker og svakheter, og begge deler utforskes ved hjelp av aktuelle eksempler – et av dem er Norges krigføring i Afghanistan. Relativismen synes å være på kollisjonskurs med forestillingen om ukrenkelige menneskerettigheter for hele klodens befolkning. Vi tar også for oss dydsetikken i tradisjonen fra Aristoteles. Ifølge dydsetikken er ikke rett og galt et spørsmål om motiver eller konsekvenser, men om man lever i tråd med bestemte dyder – om man er sannferdig, ærlig, sosial, lojal, modig, osv. Men hvorfor skal vi følge dydene? Dette spørsmålet leder over til neste posisjon, etisk egoisme. «Egoist» er som kjent et fyord, og mange lærebøker i etikk avviser nokså raskt egoisme som moralsk forkastelig og en nokså uinteressant posisjon. Men egoismen utfordrer all annen etisk tenkning, ikke minst fordi den



VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

konfronterer oss med et grunnleggende spørsmål: Hvorfor skal jeg ikke være egoist? Omvendt formulert: Hvilke grunner har jeg til å bry meg om andre? Altruismen – uegennyttens filosofi – forfekter derimot det syn at vi er moralsk forpliktet til å hjelpe hverandre, også på bekostning av eget velvære. I så måte er altruismen krevende og utfordrer vår etiske standardtenkning. Kapittel 2: Kan vitenskapen svare på hva som er moralsk riktig?

Spørsmålet i tittelen er mye diskutert, og mange er håpefulle og mener at svaret er ja. Men dette er en problematisk forestillling. Hovedproblemet ble formulert av filosofen David Hume, som viser hvorfor vi ikke kan trekke slutninger fra «er» til «bør»; hvorfor en beskrivelse av hvordan verden er, aldri kan gi oss svaret på hvordan den bør være. Dette er en uoverstigelig kløft, ifølge Hume. Det brukes en rekke eksempler for å illustrere og forklare hans teori om er/bør, deriblant røyking, trening, alkoholisme, selvmord, organdonasjon og abort. Hovedpoenget til Hume er at ingen beskrivelse av et fenomen, uansett hvor detaljert den er, kan si oss noe om hva som er rett eller galt. Dernest spør vi: Kan Charles Darwins evolusjonsteori hjelpe oss i etiske spørsmål? Kan man «komme over» fra en biologisk beskrivelse av mennesket til en form for biologisk fundert etikk? Evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould svarer klart nei, og hans analyse er i tråd med Humes. Vi ser også på evolusjonsbiologen Richard Dawkins’ begrep om egoistiske gener. Så undersøker vi den empiriske hypotesen om at vi alle er egoister i alt vi foretar oss, selv om det ikke ser slik ut. Det innebærer en benektelse av at det finnes noe slikt som uegennyttige handlinger. En empirisk hypotese er testbar, og vi setter den på prøve ved å ta for oss eksempler fra krigssituasjoner, ulykker og terroren 22. juli 2011 i Norge. Mye tyder på at hypotesen er falsk. Vi er også innom den kjente italienske statsteoretikeren Niccolò Machiavellis tanker om egoisme og altruisme. Til slutt i kapitlet kritiseres forestillingen om at fordi noe er naturlig, er det også moralsk godt eller riktig – og omvendt: Dersom noe er unaturlig, er det galt. Vi viser hvorfor det ikke lar seg gjøre å slå fast at noe er moralsk riktig eller ei basert på om det er naturlig eller unaturlig. Problemstillingen om viljens frihet fra kapittel 1 bringes også inn i diskusjonen.

INTRODUKSJON

Kapittel 3: Normer innen vitenskap

Kapitlet gir en kortfattet oversikt over sentrale normer internt i vitenskapene ved å presentere tre bestemte posisjoner: Paradigmeteorien til fysikeren Thomas Kuhn, filosofen Karl Poppers falsifikasjonsnorm og CUDOS-teorien til sosiologen Robert Merton. Dette er en teori om hvilke normer som gjør seg gjeldende internt i alle vitenskaper – nemlig kommunalisme, universalisme, desinteresse, originalitet og skeptisisme. Kapittel 4: Vitenskapens forhold til politikk

Vitenskap og politikk er ofte tett sammenvevd i moderne samfunn. Og påvirkningen går begge veier: Vitenskapelige funn har betydning for den politikk som føres, og politiske vedtak kan på sin side legge føringer for forskningen. Først drøftes den lineære modellen, som tilsier at god vitenskap så å si automatisk gir oss gode samfunn. Så spør vi om kunnskapen er verdinøytral. I den forbindelse drøftes ingeniørers rolle i våpenutvikling, og psykologers utvikling av USAs torturprogram rettet mot mistenkte terrorister. Nok en gang har de etiske teoriene fra kapittel 1 en sentral plass. Skillet mellom grunnforskning og oppdragsforskning forklares, og i den forbindelse foretas en etisk analyse av begge virksomheter, der vi ser på hvordan grunnforskning kan munne ut i svært nyttig teknologi, men også i svært farlig teknologi. Deretter gjennomgås flere nåtidige eksempler fra Norge der forskning og politikk har frontkollidert, til dels i åpne konflikter. Her kommer Humes er/ bør inn som hjelpemiddel til å sortere mellom vitenskap og politikk. Kapitlet avsluttes med et vanskelig tema: Militær forskning. Mens mange er skeptiske eller helt avvisende til slik forskning, snur filosofen Kenneth Kemp det hele på hodet og argumenterer for at det finnes en plikt til å drive militær forskning – på visse betingelser. Dette berører forestillingen om rettferdig krig. Vi analyserer retten til selvforsvar, og det kompliserte forholdet mellom krig og massakre: Kan skillet opprettholdes? For norske ingeniører og IKT-eksperter som deltar i våpenutvikling er dette problemstillinger av største betydning. Avslutningsvis diskuteres doktrinen om den doble effekt, som ble formulert av middelalderfilosofen Thomas Aquinas. I 2011 deltok Norge i en militæroperasjon der norske jagerfly bombet Libyas hærstyrker. Denne krigføringen blir analysert ved hjelp av doktrinen.



VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

Kapittel 5: Forskningsetikk

Kan all teknologiutvikling forsvares fra en forskningsetisk synsvinkel? Hva med utviklingen av kjernefysiske våpen? Ettersom en atomkrig kan utslette hele menneskeheten, stiller forskning på kjernevåpen i en særklasse. Har vi en plikt til å ødelegge eksisterende atomteknologi slik at våpnene aldri mer kan lages i fremtiden? Eller finnes det tvert imot en plikt til å ruste opp? Hvilke stater bør i så fall tillates å ha atomvåpen? Videre ser vi på forskeres rolle innen klimaforskning. På dette området er det essensielt at forståelig og riktig informasjon når ut til publikum, men samspillet mellom forskere og mediene bidrar ikke alltid til at klimaproblemer forklares på en god måte. Problematisk er det også når forskere opptrer som rikssynsere. Det neste temaet er forskning på dyr. Er dette etisk forsvarlig? Vi ser på ulike argument for slik forskning, og går videre til en diskusjon av dyrs moralske status. Her bruker vi en rekke etiske tenkere, og begreper som spesiesisme, humanisme, posthumanisme og transhumanisme trekkes inn i analysen av forholdet mellom mennesker og dyr. Filosofen Tom Regan argumenterer for at dyr har like stor rett til å leve som mennesker – i skarp kontrast til Kant, som mener at dyr har «null» verdi. Avslutningsvis ser vi på retningslinjene for dyreforsøk utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), samt hva lov om dyrevelferd sier om vår behandling av dyr – både i forskning og matproduksjon. Så drøfter vi forskning på mennesker. Den medisinske forskningsetikken blir tolket ut ifra et kantiansk og et utilitaristisk rammeverk. I denne forbindelse tar vi for oss en moderne forskningsetisk skandale innen kreftforskning, der en kreftlege forfalsket data og dermed brøt med flere medisinsk-etiske prinsipper. Dette leder over i en drøftelse av publisering og etikk. Både forskere og politikere har jukset i publikasjoner for å komme seg opp og frem i verden. Videre ser vi på vitenskapelig uredelighet blant doktorgradskandidater og professorer, og hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende i den forbindelse. Vancouverreglene for vitenskapelig publisering gir klare instrukser om hva som er redelig praksis. Kapittel 5 avsluttes med en diskusjon om fagfellevurdering (peer review), problemer rundt overpublisering og underpublisering, åpent tilgjengelig publisering (open access) og vitenskapelige tidsskrifts impact factor eller innflytelsesfaktor.

INTRODUKSJON

Takk Jeg takker NTNUs Institutt for filosofi og religionsvitenskap og Det humanistiske fakultet for velvillig frikjøp fra min professorstilling for å kunne gjennomføre dette bokprosjektet. Jeg retter også en stor takk til Fagbokforlaget, som finansierte halvparten av mitt frikjøp. Min medforfatter på flere vitenskapelige artikler, lege og medisinsk etiker Morten Magelssen, takkes for svært gode innspill til kapittel 1 og 2 på et tidlig stadium i skriveprosessen. Hans kritiske lesning førte til klare forbedringer og medførte viktige utvidelser. Også takk til kollega professor Jonathan Knowles, som ga meg viktige innspill helt i starten av skriveprosessen, før kapitlene var kommet på plass. Sist, men ikke minst, vil jeg takke min forlagsredaktør May Helene Solberg for godt samarbeid. Hennes utrettelige innsats har vært avgjørende for realiseringen av boken. Ikke bare er hun en usedvanlig nøye leser som har rettet opp min norsk; hun har også foreslått og utfordret meg til å utdype en rekke tema – og har overbevist meg om å slette en god del tekst som ikke er saken direkte vedkommende. Trondheim/Dumfries, mai 2018 Lars Johan Materstvedt



Hva er etikk?

Kapitlets innhold Etikk og moral

Metaetikk

Normativ etikk

Deskriptiv (empirisk) etikk

Allmennmoralen

Anvendt etikk

Forholdet mellom metaetikk, normativ etikk og anvendt etikk

Hverdagsetikk og akademisk etikk • Teorimangfold – hva er galt med å være eklektisk? • Normativ etikk som analyseverktøy

Har mennesket fri vilje?

Menneskets vilje i lys av vitenskapene – og i lys av Immanuel Kants Ding an sich • Determinisme og moralsk nihilisme • Kompatibilisme: Frihet og determinisme i (u)skjønn forening? • Viljens frihet: Et «praktisk postulat» • Fornuft og følelser – autonomi og heteronomi • Unntaket: Ufrie handlinger

Kants pliktetikk

Mennesket har «uendelig verdi» og «verdighet» • Prisen på et liv • Perfekte og ikkeperfekte plikter • Mennesket som formål: Humanitetsformuleringen • Å behandle mennesker som «rene midler» • Løgn og etikk: Mennesket som «viljeløst objekt» • Moral og juss – moralitet og legalitet • Kants universelle rettsprinsipp

Nytteetikk: Utilitarismen

Lykke = lyst • Lystkalkylen • Preferanseutilitarisme • Regelutilitarisme • Handlingsutilitarisme • Mord på uskyldige? • Presidentmord for å hindre atomkrig? • Terrorisme og utilitarisme • Tungtvannsaksjonen: Utilitarisme i praksis • Terrorisme og kantiansk anti-utilitarisme • Straffeloven som anti-utilitaristisk

Intensjoners rolle i etikken

Etisk intuisjonisme

Intuisjonisme og relativisme • Kritikk av intuisjonismen

Moralsk relativisme

Kulturrelativisme • Relativisme på samfunnsnivå – rettspositivisme • Rettspositivisme vs. menneskerettigheter • Relativisme og krigføring • Relativisme, toleranse og inkonsistens • «Makt er rett» • Relativismens styrke: Norge i Afghanistan • Menneskerettigheter, relativisme og opportunisme • Relativisme på gruppenivå • Individet i relativistisk lys: Moralfilosofisk subjektivisme

Dydsetikk

Aristoteles • Mennesket som «politisk dyr» • En katalog over dyder • Å være «umenneskelig» • Thomas Hobbes om menneskets natur • Fra «er» til «bør»? • Hvorfor følge dydene? Motivasjonsskeptisisme

Etisk egoisme – og etisk altruisme Ayn Rand: Egoisme er det eneste rette • Normativ vs. psykologisk egoisme • Er den ekstreme egoisten selvmotsigende? • Et forsvar for altruisme: Peter Singer

[start kap]

1 Hva er etikk? Etikk og moral Begrepene etikk (latin ēthicus) og moral (latin moralis) brukes ofte om hverandre i dagligtalen. I filosofien er det flere måter å beskrive forholdet mellom begrepene på, og definisjonene av begge varierer. Dette kapitlet går ikke inn i slike filosofiske diskusjoner. I stedet presenteres en etikkmodell som både er håndterlig og letter forståelsen av det komplekse feltet etikk. Den innebærer en firedeling mellom metaetikk, normativ etikk, deskriptiv etikk og anvendt etikk.

Metaetikk Meta- kan bety «over», «ved siden av» eller «etter». Metaetikken er med andre ord en gren som «står over» etikken. Den har ikke som oppgave å besvare hva som i konkrete tilfeller er rett og galt, eller hvilken etikk som eventuelt er den rette. Metaetikerne beskjeftiger seg med å undersøke og analysere etikkens grunnlag, etiske nøkkelbegreper og ideer. Noen sentrale eksempler på metaetiske tema er gitt i faktaboks 1.

Faktaboks 1 METAETIKK – Hva menes med «moral»? – Hvordan er bestemte forestillinger om moral begrunnet? – Kan moralske påstander være sanne eller falske? – Finnes det noe slikt som moralsk kunnskap? – Kan vi trekke slutninger fra «er» til «bør»? – Er moral utelukkende et uttrykk for følelser? – Er moral i hovedsak et spørsmål om fornuft? – Er vi moralsk ansvarlige? Problemet med viljens frihet – Moralsk nihilisme: «Moral er meningsløst» – Moralsk realisme: «Moralen eksisterer objektivt»

Emotivisme – fra engelsk emotion, følelse



VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

Filosofer som Sokrates, Aristoteles og David Hume reflekterte over metaetiske spørsmål. Nærmere vår tid har Oxford-filosofen Alfred Jules Ayer analysert etikken som fenomen: Hva kjennetegner etisk tenkning, og hva uttrykker etiske påstander egentlig? Ayer konkluderte med at etiske utsagn kun uttrykker følelser – en posisjon som også blir kalt emotivisme – og at slike utsagn derfor ikke kan diskuteres rasjonelt eller fornuftsmessig. Å være imot henrettelser vil i tråd med denne posisjonen være jevngodt med å si: Jeg føler at dødsstraff er galt. Man kan ikke begrunne at dødsstraff er galt (eller rett). Viktig i denne sammenhengen er at Ayer forsvarer en meta-etisk versjon av emotivismen, ikke en normativ-etisk versjon. Hva menes så med «normativ etikk»?

Normativ etikk Teori – gresk theoria, betraktning, måte å se på

Når vi vil drøfte hvorfor noe er rett eller galt, er vi på den normative etikkens arena. Den normative etikken er teoretisk. Det vil si at den består av en rekke teorier om rett og galt. Ut ifra Humes skille mellom «er» og «bør» – som behandles utførlig i neste kapittel – er normativ etikk en bør-disiplin (se figur 1 s. 27). Den er normgivende, i den forstand at den angir hvordan vi bør oppfatte rett og galt (noe som ikke nødvendigvis harmonerer med de faktiske normer som finnes i et samfunn). Avhengig av hvilken teori man bruker som «briller», vil ulike etiske problemstillinger se veldig forskjellige ut. Flere teorier er også direkte i konflikt med hverandre. Faktaboks 2 gir en oversikt over de sentrale teoriene vi tar for oss i dette kapitlet.

Faktaboks 2 NORMATIV ETIKK – Kants pliktetikk (deontologi) – Nytteetikk: utilitarismen – Etisk intuisjonisme – Moralsk relativisme – Dydsetikk – Etisk egoisme – Etisk altruisme

1 HVA ER ETIKK?



Deskriptiv (empirisk) etikk I likhet med metaetikken, er heller ikke den deskriptive etikken en disiplin som er opptatt av å ta stilling til hva som er rett og galt. Her er det snakk om å beskrive hvilke oppfatninger om rett og galt som faktisk finnes, hvilke normer som gjør seg gjeldende i ulike sammenhenger. Den deskriptive etikken er således ikke normativ. Fordi den deskriptive etikken utelukkende omhandler fakta – det som erfaringsmessig finnes av normer i en befolkning – kalles den noen ganger empirisk etikk. Sosiologen Max Weber betraktet vitenskapen som en verdifri virksomhet: Den skulle ikke ta stilling til verdier. Så hvordan skal en forsker ifølge Weber opptre i møte med en etisk kontroversiell praksis? Vi kan belyse spørsmålet med et praktisk eksempel: En sosialantropolog gjør feltarbeid ved et fengsel i Texas i USA der det foretas henrettelser. Gjennom deltakende observasjon, intervjuer med innsatte og ansatte, og gjennom å tolke dette datamaterialet, kan sosialantropologen danne seg et bilde av hvordan dødsstraff praktiseres, og hvordan denne praksisen påvirker individene som er involvert. Dessuten vil det være naturlig å undersøke oppfatninger og normer rundt dødsstraff i samfunnet utenfor fengselsmurene. I Texas er lovene vedtatt av en demokratisk valgt delstatsforsamling, og et flertall i befolkningen er for dødsstraff, men det finnes også motstand mot at staten kan henrette fanger. Sosialantropologens vitenskapelige arbeider om denne praksisen vil kunne gi oss uavhengig innsikt og kunnskap som er verdifull. Men sosialantropologen kan ikke som sosialantropolog svare på om dødsstraff er rett eller galt. Fra en profesjonell synsvinkel er det et tema for den normative etikken.

Flere dødsdømte i amerikanske fengsel har etter nye granskninger fått sine dommer opphevet og er blitt sluppet fri. Til tross for at advokatene insisterte på at Juan Castillo var uskyldig, tapte han alle rundene i retten og ble i mai 2018 henrettet for et mord han skal ha begått i 2003. Faksimile fra The Texas Tribune 16. mai 2018.

Empirisk – erfaringsmessig, bygd på erfaring/ empiri



VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

Imidlertid vil vedkommende som privatperson ganske sikkert ha en oppfatning om noe så omstridt som dødsstraff. Og den oppfatningen står vedkommende fritt til å ytre, i likhet med den retten enhver borger i frie samfunn har til å ytre seg i denne og andre saker. Allmennmoralen

Filosofen Knut Erik Tranøy brukte begrepet allmennmoralen om en moral som er generell i et samfunn – en holdning de fleste slutter seg til, uten at man nødvendigvis tenker så mye over det. I Norge tilsier allmennmoralen at det er uakseptabelt å lyve for å mele sin egen kake. Et annet eksempel er den folkelige reaksjonen etter terrorangrepet i Norge 22. juli 2011, da Anders Behring Breivik massakrerte 77 mennesker. Over hele landet fylte tusener av mennesker gatene i demonstrasjonstog, der de bar røde roser i protest mot terroren. Folk fra alle samfunnslag deltok, unge og voksne, troende og ateister. Det virket som om alle var provosert både på fellesskapets og egne vegne: Terroren var et angrep på de grunnleggende demokratiske og rettsstatlige verdiene, som man ville stå opp for. Dette er verdier som på det tidspunktet ikke var særlig tematisert i hverdagen, men som de aller fleste mennesker i Norge delte, om de hadde aldri så forskjellig livsstil og levesett. I ettertid har imidlertid slike grunnleggende verdier vært tema for mang en offentlig debatt: Hva er det egentlig som forener oss? På hvilke måter er vi forskjellige basert på kultur, etnisitet og religion, og er det noen motsetninger mellom disse «størrelsene» og det vi kan kalle et allmennmoralsk verdigrunnlag?

Faktaboks 3 DESKRIPTIV (EMPIRISK) ETIKK Eksempler på studieobjekt: – kontroversielle praksiser – moraloppfatninger – «allmennmoralen» – moralisering

1 HVA ER ETIKK?

Anvendt etikk Den anvendte etikken beskjeftiger seg med tema som er av stor betydning for individ og samfunn. Vi skal se flere eksempler på dette i kapittel 4 om vitenskapens forhold til politikk, som starter med en redegjørelse av den anvendte etikkens forhold til empiri (fakta). Her skal vi bare gi en skisse av den anvendte etikkens posisjon i forhold til andre tilnærminger til etikk. Når man arbeider med anvendt etikk innenfor et avgrenset saksområde, kalles det gjerne områdeetikk. Eksempler på slike etikkområder er medisinsk etikk, miljøetikk, næringslivsetikk, profesjonsetikk, forskningsetikk og krigsetikk. Eksempler på problemkompleks innen disse områdene er abortspørsmålet, prioritering av pasientgrupper, bedrifters etiske samfunnsansvar og forestillingen om rettferdig krig (i kapittel 4 drøfter vi blant annet ingeniørers og datautvikleres deltakelse i norsk våpenproduksjon). Det man går løs på disse problemkompleksene med, er teorier hentet fra normativ etikk. Slik er normativ etikk den anvendte etikkens verktøykasse eller begrepsreservoar.

Forholdet mellom metaetikk, normativ etikk og anvendt etikk Figur 1 (s. 27) visualiserer forbindelsene mellom metaetikk, normativ etikk og anvendt etikk. Forskning innen metaetikk vil kunne påvirke teorier innen normativ etikk. Eksempler er utforskning av hvorvidt etiske utsagn kan være objektivt sanne, og om vi kan ha etisk kunnskap. I trebindsverket On What Matters gjennomfører filosofen Derek Parfit en omfattende drøfting av slike problemstillinger, og lanserer sine egne svar. Hans posisjon har imidlertid møtt motbør, eksempelvis fra dem som sokner til Immanuel Kants etikk (som presenteres og diskuteres nedenfor). Denne uenigheten og kritikken er i seg selv et symptom på at Parfit ikke har lykkes helt, til tross for at noen er positive til prosjektet og mener han er på rett spor. Sett at noen filosofer klarte, hinsides tvil, å vise at det finnes moralsk sannhet eller moralske fakta. En slik utvikling innen metaetikken vil kunne ha konsekvenser for flere teorier innen normativ etikk, ettersom den potensielt kan utfordre basale premisser i disse teoriene. Det vil eksempelvis ramme moralsk relativisme, som presenteres utførlig senere i dette kapitlet. Ifølge en moralsk relativist er alt relativt, slik at X kan være rett for deg, men galt for meg. Men hvis man en gang i fremtiden gjør et gjennombrudd i metaetikken og kan vise at X er et uomtvistelig faktum (for eksempel at «mennesket har ukrenkelige rettigheter»), er det irrelevant om noen



VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

Den engelske filosofen Derek Parfit (1942–2017) arbeidet innen analytisk filosofi. I det banebrytende verket Reasons and Persons (1984) utforsket han bl.a. forestillingen om personlig identitet ved hjelp av spenstige tankeeksperimenter. I senere år var Parfit intenst opptatt av å finne et rasjonelt grunnlag for moralen, samt å forene de viktigste normative etiske teoriene: «Det har vært vanlig å mene at det er svært dype uenigheter mellom kantianere, kontraktualister og konsekvensialister. Jeg har argumentert for at det ikke er sant. Dette er mennesker som bestiger fjellet fra forskjellige sider» (On What Matters, 2011).

synes eller mener at dette ikke er sant, for i dette tenkte eksemplet er det sant. De som da måtte mene noe annet, tar rett og slett feil – de mangler kunnskap. Omvendt er den normative etikken også utsatt for påvirkning nedenfra eller fra undersiden: Fremveksten av radikalt nye problemstillinger innen anvendt etikk vil kunne tvinge frem teoriutvikling og -revisjoner, slik at man blir bedre utrustet til å håndtere disse nye problemstillingene. Et historisk eksempel er fremveksten av området medisinsk etikk, som for alvor skjøt fart med oppfinnelsen av jernlungen, som var datidens respirator (pustemaskin). Med introduksjonen av jernlungen kunne man forlenge livet til svært syke pasienter som uten pustehjelp ville gått den sikre død i møte. Men dermed oppsto det samtidig en etisk problemstilling: Når kan det forsvares å koble pasienten fra pustemaskinen – med den følge at vedkommende dør av sin underliggende sykdom? Kan det overhodet forsvares? Hva om pasienten ikke lenger orker å ligge lammet og lenket til maskinen, og selv ønsker at behandlingen skal ta slutt? Dette er etiske og ikke bare medisinske problemstillinger, og de fikk konsekvenser for hvordan man tolket begreper og prinsipper som autonomi, samtykke, velgjørenhet og ikke skade innen ulike normative teorier. Filosofen Stephen Toulmin har beskrevet hvordan den raske medisinske utviklingen i nyere tid har påvirket normativ etikk i en artikkel med den treffende tittelen «How Medicine Saved the Life of Ethics». Utvikling innen normativ etikk kan potensielt også påvirke «oppover» til metaetikken. Eksempelvis vil nye normative begreper kunne trenge metaetisk avklaring. Mulighetene for påvirkning mellom de ulike etikknivåene som er nevnt her, er illustrert i figur 1 (s. 27) ved at pilene går i begge retninger.

1 HVA ER ETIKK?

Den norske filosofen Arne Næss (1912–2009) skrev lærebøker i filosofihistorie og logikk som mange generasjoner av studenter har hatt på pensum til ex.phil. Det er i stor grad på grunn av ham at Norge har denne unike ordningen. Næss regnes som grunnlegger av dypøkologien, som tar utgangspunkt i at alt liv har egenverdi – ikke bare nytteverdi for mennesket. Han var også en meget dreven fjellklatrer og innførte bolteteknikken i Norge.

Hverdagsetikk og akademisk etikk

Mennesker som aldri har lest et ord filosofi eller åpnet en bok om etikk, resonnerer også etisk; det er allmennmenneskelig, det er en egenskap mennesker besitter. I så måte er vi alle hverdagsetikere. Hensikten med å løfte etikken opp på et prinsipielt og teoretisk nivå er at det hjelper oss å sortere og få oversikt over til dels meget komplekse etiske problemstillinger. Filosofien kan med andre ord hjelpe til med å isolere og klargjøre. Sentralt hos filosofen Arne Næss er forestillingen om at filosofien kan bidra til å rydde unna både skinnuenighet og skinnenighet. Førstnevnte fenomen innebærer at en nærmere analyse viser at man egentlig er enige i en sak, mens sistnevnte innebærer at man egentlig er uenige: «Ja, når du formulerer det slik, ser jeg at vi er enige», kontra «Nå innser jeg at vi likevel ikke er enige, noe vi begge trodde i utgangspunktet». Tilsynelatende enkle problemer kan ved nærmere analyse vise seg å være mye mer kompliserte enn man først antar. Uten at slike forhold avklares, risikerer man å snakke forbi hverandre. Og det vil kunne føre til alvorlige misforståelser, og gjøre kompliserte problemer udiskuterbare så vel som uhåndterbare. Teorimangfold – hva er galt med å være eklektisk?

Det er likevel ikke uproblematisk å bruke bestemte typer normativ etikk som lyskastere på verden. Den normative etikken er som nevnt teoretisk – den impliserer bestemte måter å se på. Gjennom den normative etiske teorien A ser man ikke helt det samme som hvis man anvender teori B. Fokuserer man på noe bestemt, faller andre ting ut av synsfeltet – bokstavelig talt, de får ikke plass – eller de kommer i skyggen og nedtones. Dette er en bivirkning som er uunngåelig. Vi skal for eksempel se at kantiansk etikk har en tendens til



VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

å overfokusere på individets etiske «vekt», mens utilitarismen tenderer mot å underfokusere på det samme. Men kan man ikke bare «plukke og mikse» elementer fra ulike teorier når man diskuterer et tema? Satse på et teorimangfold og være eklektisk (utvelgende, prøvende, søkende)? Da får man jo virkelig belyst temaet fra alle kanter. Det høres kanskje forlokkende ut, men her risikerer vi at våre egne fordommer spiller oss et puss, og blir et hinder for kritisk tenkning. For vi kan lett komme til å velge det som harmonerer med våre egne ønsker og fordommer, slik at vi styres mot en bestemt konklusjon: Vi leter etter argumenter og fragmenter som kan underbygge det synet vi allerede har. I tillegg har filosofen Robert Nozick påpekt at det er visse ting man bare ikke vil mene, fordi man er ubekvem med å mene det, selv om alle piler peker i retning av at det er riktig. Det kanskje største problemet med plukk og miks er som følger: Hvordan veie de ulike argumentene og poengene mot hverandre? Hvorfor gi større vekt til element X enn Y i en situasjon? Og hvordan begrunner man det? Det byr på svært komplekse utfordringer å hoppe fra det ene til det andre. Baserer man seg på en eklektisk tilnærming til etikk, blir det også vanskelig å gi en dypere begrunnelse for sitt syn og sine handlinger. Slik sett gir det et bedre grunnlag å velge en velbegrunnet, spesifikk normativ etikk som utkikkspunkt. Så kan man heller diskutere mulige svakheter og styrker ved denne. Som vi skal se mange eksempler på i denne boken, er det ingen mangel på noen av delene, uansett hvilken normativ etikk man støtter seg til. Normativ etikk som analyseverktøy

Foruten å være relevant for en rekke samfunnstema som angår de fleste av oss, kan teorier fra normativ etikk altså brukes på ulike problemkompleks hentet fra områder innen anvendt etikk. Denne verktøyfunksjonen er visualisert i figur 1. Hvordan ser for eksempel praksisen dødsstraff ut i lys av henholdsvis pliktetikk, utilitarisme og moralsk relativisme? Svaret er: svært forskjellig. Dødsstraff er et problemkompleks blant annet innen medisinsk etikk: Bør leger delta i henrettelser der metoden er injeksjon av dødbringende medikamenter?

Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5

Hva er etikk? Kan vitenskapen svare på hva som er moralsk riktig? Normer innen vitenskap Vitenskapens forhold til politikk Forskningsetikk

ISBN 978-82-450-2181-3

,!7II2E5-acbibd!

VITENSKAP, ETIKK OG POLITIKK

Foto: Thor Nielsen / NTNU

• •

Lars Johan Materstvedt

• • •

Lars Johan Materstvedt er professor i filosofi ved NTNU

Lars Johan Materstvedt