hashtag-novelle by Fagbokforlaget

Har du lest deg gjennom stabler med novellesamlinger på desperat jakt etter den rette novella til norskundervisningen? Nå trenger du ikke lete lenger!

• • • • • •

bredt utvalg av samtidsnoveller varierte skriveoppgaver: førlesing, kortsvar, langsvar og sammenligning kreative oppgaver som aktiviserer elevene analyseskjema og analysehjelp hjelp til kreativ skriving begrepsordliste

#novelle er ei frittstående bok og kan brukes uavhengig av læreverk. Boka passer for elever på alle trinn og utdanningsprogram i videregående opplæring.

#novelle

#novelle er ei tekstsamling med gode samtidsnoveller som er valgt spesielt med tanke på undervisningen i videregående skole. Her finner du et rikt og variert utvalg av ferske noveller fra veletablerte forfattere og nye stemmer. Novellene viser mangfoldet i norsk og nordisk novellekunst, og de tar opp ulike temaer som er godt egnet for samtaler og drøfting med elevene.

Kvåle Garthus | Schulze | Thormodsdatter

#novelle

Karen Marie Kvåle Garthus

Anne-Marie Schulze

Agnetha Thormodsdatter

#novelle

ISBN 978-82-11-02853-2

novelle_omslag_09.indd 1

22/08/2018 12:34

Karen Marie KvĂĽle Garthus

Anne-Marie Schulze

Agnetha Thormodsdatter

#novelle Antologi med fagstoff, oppgaver og skrivehjelp

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-11-02853-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Prinsippdesign: Tove Nilsen Omslagsfoto: Merethe Lindstrøm © Lise Aserud/NTB scanpix; Frode Grytten © Hallgeir Vagenes/VG/NTB scanpix; Linda Boström Knausgård © Christina Ottosson Öygarden; Per Petterson © Cato Lein; Nina Lykke © Jo Michael; Jan Kristoffer Dale © Kjersti Sletteskog; Marie Aubert © Annemor Larsen/NTB scanpix; Geir Nummedal © Boe Torstein/NTB scanpix; Mikkel Bugge © Berit Roald/NTB scanpix; Nikolaj Frobenius © Christian Elgvin; Vigdis Hjorth © Agnete Brun; Gunnhild Øyehaug © Lise Aserud/NTB scanpix; Unni Lindell © Mimsy Moller/Samfoto/ NTB scanpix; Bjarte Breiteig © Heiko Junge/NTB scanpix; Lars Saabye Christensen © Magnus Stivi; Ingvild H. Rishøi © Hans Fredrik Asbjørnsen Bilderedaktør: Heidi Goksøyr Foto og illustrasjoner: side 283 Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Til deg som underviser i norsk! Kvar er den gode novella når du treng ho? Ei god novelle er verdfull for ein norsklærar. Dei fleste har sine favorittar, ei samling av tekstar ein bruker igjen og igjen. Men mange av dei gode novellene kan bli oppbrukte, og det er ikkje gjort i eit kjapt nettsøk å finne nye, gode noveller. Difor har vi samla 20 noveller frå samtida som vi meiner fungerer godt i norskundervisninga. Novella er ein takknemleg sjanger å jobbe med. Tekstane er passe lange og har ei heilskapleg form. Noveller kan lesast som eksempel på ein sjanger, med vekt på form og tolking, eller dei kan lesast som døropnarar til ny innsikt, for å setje ord på erfaringar og tankar som elevane kan kjenne att – eller oppdage for fyrste gong. Novella kan også gi form og idéar til elevane si eiga skriving. Og ikkje minst kan lesinga skape glede! I denne boka finn du 20 noveller av kjende forfattarar. To av desse representerer dansk og svensk novellekunst. Novellene er valde ut for å passe til elevar i vidaregåande skule. Tematikken spenner frå kjærleik til krim, frå barndom til terror. Her er store følelsar på få sider, både på og mellom linjene. Dette er tekstar som kan skape innleving og leseglede. Formmessig passar dei fleste novellene inn i ein tradisjonell novelledefinisjon. Dette gjer dei eigna for analyse og tolking, samtidig som dei er gode forbilde for skrivinga til eleven. Nokre av novellene vil utfordre i form og innhald og kanskje skape undring meir enn forståing. Til kvar av novellene er det mange oppgåver de kan velje mellom. Dei omfattar refleksjonsoppgåver, kortsvars- og langsvarsoppgåver i tillegg til kreative oppgåver. For å gjere boka til eit heilskapleg læremiddel har vi også lagt vekt på teoristoff om analyse og om skriving. God lesnad! Helsing forfattarane Valdres og Oslo 08.03.2016 Sakprosa Førlesningsoppgåver

Refleksjonsoppgåver

Skriv kort

Samanlikn

Skriv langt

Kreative krumspring

Innhold Side 7

Kva er ei novelle?

Side 10

Marie Aubert Utrolig kul dame

Side 128 Ingvild Rishøi Vi kan ikke hjelpe alle

Side 20

Nikolaj Frobenius Skiløperen

Side 148 Frode Grytten Betty og Henry

Side 36

Merethe Lindstrøm Bestevenn

Side 160 Unni Lindell Av måneskinn gror det mange ting

Side 54

Gunnhild Øyehaug Ho som held meg i handa

Side 172

Side 62

Geir Nummedal Snekker Andersen ringer på

Side 182 Lars Saabye Christensen Oscar Wildes heis

Side 82

Mikkel Bugge Gode utsikter for væpna konflikt

Side 202 Per Petterson Jeg er vel ikke spedalsk heller

Side 88

Bjarte Breiteig Nå løper du

Side 210 Nina Lykke Fra hytte til hytte

Mikkel Vika Milano. Romania

Side 100 Ingelin Røssland Amor i revers

Side 222 Vigdis Hjorth Julaften

Side 110

Arne Ruset Oppsong

Side 228 Lone Hørslev Indien

Side 114

Jan Kristoffer Dale I ei grøft

Side 242 Linda Boström Knausgård Min bror

Side 249 Tema for skrivedager/temadager Side 253 Å analysere ei novelle Side 263 Å skrive ei novelle Side 273 Fagbegreper Side 283 Bildeliste

Kva er eI novelle?

Kva er ei novelle? Gjennom åra dine på skulen har du heilt sikkert lese mange noveller, for norsk litteraturhistorie har mange store novelleforfattarar. Sjangeren kom til Noreg på 1800-talet, og to klassiske norske noveller du kanskje kjenner, er «Karen» av Alexander Kielland og «Faderen» av Bjørnstjerne Bjørnson. Men har du tenkt over kva som kjenneteiknar sjangeren? Ein vanleg definisjon på ei novelle er at det er ein relativt kort prosatekst med få personar, der handlinga går over eit kort tidsrom, og der det skjer noko viktig, eit vendepunkt, i livet til hovudpersonen. Noveller har også ofte ein open slutt. Sjangeren har vist seg å vere ei vellykka oppskrift for å framstille menneskelege skjebnar. Dersom vi tek utgangspunkt i «Karen» av Alexander Kielland, så ser vi at denne novella passar til alle desse sjangerkjenneteikna: Novella er kort, om lag 4 sider. Ho er forteljande, og inneheld både dialogar, handlingsreferat og skildringar: den pliktoppfyllande Karen i den avsidesliggande Krarup Kro stel seg til eit møte med kjærasten, postføraren. Handlinga går over eit kort tidsrom, kanskje berre ein halv time, men med korte tilbakeblikk og skildringar som utvidar augneblinken. Det skjer noko veldig viktig denne kvelden i Krarup Kro, eit vendepunkt i livet til Karen. For Karen får vite, etter at postføraren er reist, at han ikkje kan bli hennar, han er allereie gift. Novella antydar at Karen er gravid, og med slike framtidsutsikter vandrar Karen stille ut i det mørke myrlandskapet og blir borte. Kva som skjer med Karen, blir ikkje sagt, men antydinga om sjølvmord er nokså tydeleg, og Karen kjem aldri att til Krarup Kro. Når dette er ei vellukka novelle, så er det ikkje berre fordi ein kan krysse av for alle sjangerkjenneteikna. Språket og skildringane til Kielland er to viktige stikkord, i tillegg til den meisterlege evna til å fortelje nok til å skape forståing, men lite nok til å invitere lesaren inn som medforfattar.

#novelle

Korleis begynte det heile? Ordet novelle kjem av italiensk novella, som betyr nyheit. Noveller har lite med nyheiter å gjere, men vendepunktet i novella kan på sett og vis ha form som ei «nyheit»: Handlinga tek ei ny og uventa vending, for noko nytt og uventa har skjedd. Novellesjangeren er på ingen måte ny, han kan visstnok førast tilbake til både mellomalderen og antikken. Arabisk og kinesisk litteratur har også hatt ein rik novelletradisjon. I renessansen finn vi den fyrste store europeiske novellemeisteren, den italienske forfattaren Boccaccio. Ordet novelle stammar også frå denne epoken. I Noreg kan ein rekne novella «Luren» (1819) av Maurits Hansen som den fyrste norske novella. Ho er skriven i ein typisk romantisk stil, med lange setningar, veldige skildringar av naturen og ein forteljar som vender seg direkte til lesaren. Seinare kjem Bjørnstjerne Bjørnson ut med fleire «fortællinger», der «Faderen» kanskje er den mest kjende i dag. Stilen er tydeleg knappare enn Maurits Hansens, og slik sett meir typisk for novellesjangeren. Alexander Kielland gav i 1879 ut sine «Novelletter». Fleire av desse blir framleis lesne, og den mest kjende er «Karen», som vi allereie har nemnt. Ei anna kjend novelle frå 1800-talet er Amalie Skrams «Karens jul», som i naturalistisk stil fortel om den tragiske lagnaden til tenestejenta Karen. I 1895 kom den boka som for alvor fornya novellesjangeren i norsk litteratur, nemleg Flaggermusvinger av Hans E. Kinck. Her er det psykologiske blitt viktigare enn det realistiske, og den ytre handlinga er ofte underordna den indre. Novellene spenner frå det eksistensielle og sorgtunge til det humoristiske og absurde. Sjanger konvensjonar – innarbeidde «retningsliner» for korleis ein tekst skal vere

Sjangerkonvensjonar og sjangerbrot Litteraturen og forfattarane har dei siste 100 åra distansert seg frå tradisjonelle sjangerkonvensjonar. Karakteristisk for nyare litteratur er nettopp det å bryte sjangerkonvensjonane. Difor er det ikkje så mange som skriv drama i fem akter lenger, for ikkje å nemne dei klassiske diktformene aleksandrinar og sonettar. Sjangerbrot ser vi også i novellekunsten, og det gir difor lite meining å bruke novelledefinisjonen til å stenge tekstar ute frå sjangeren. For eksempel vil vi ofte finne noveller som ikkje har eit tydeleg vendepunkt, noveller som går over eit langt tidsrom, og noveller som eksperimenterer med uvanlege forteljarstemmer. Vi finn i dag også mange forfattarar som eksperimenterer med korte tekstar under nemninga kortprosa, og mange av desse tekstane har fellestrekk med noveller, sjølv om dei er kortare og lausare komponert. Ein slik sjangerutfordrande forfattar finn vi f.eks. i Gunnhild Øyehaug.

Kva er eI novelle?

Trass i litteraturen si innebygde trong til å bryte sjangerkonvensjonar er novellesjangeren overraskande stabil også i moderne tid. Også unge forfattarar, som Ingvild Rishøi og Marie Aubert, skriv noveller som er nokså klassiske i form og tematikk. Det er levande, forteljande prosa med interessante personar som opplever noko viktig i liva sine. Det kan handle om ei viktig konkret hending, eller om hendingar på det psykologiske planet hjå hovudpersonen. Like viktig er kva denne hendinga, indre eller ytre, fører til av følelsar og erkjenning for dei involverte.

To tradisjonar Ofte deler ein novellesjangeren i to: ein minimalistisk og ordknapp tradisjon, der ein må lese mykje mellom linjene, og ein ordrik og meir direkte forteljande tradisjon der meir av handlinga blir eksplisitt fortald. I norsk samanheng blir ofte Kjell Askildsen trekt fram som den største novellisten dei seinare åra. Han plasserer seg i den minimalistiske tradisjonen, der alle overflødige replikkar og skildringar er borte, berre det mest essensielle står att. Her må lesaren fylle ut mykje i teksten sjølv, og dette kan krevje litt øving. Nett difor engasjerer forfattarskapen hans også så mange. Askildsen står i ein tradisjon med store meistrar som Ernest Hemingway og Franz Kafka. Ernest Hemingway er kjend for sin isfjellteori. Han samanliknar teksten med eit isfjell: Berre ein liten del er synleg over vatn, medan det aller meste er skjult. Overført til tekst betyr det at svært lite står direkte fortalt i teksten, det meste er usagt, og lesaren må tenkje seg til mykje. Show, don’t tell er ei kjend læresetning i denne tradisjonen. Den russiske forfattaren Anton Tsjekhov skal ha sagt det slik: «Ikkje fortel meg at månen skin; vis meg glimtet av lys i knust glas.» Hans Herbjørnsrud blir av mange sedd på som Askildsens motstykke. Novellene hans er lengre, og framstillinga er meir forteljande og skildrande. Denne tradisjonen er også sterk og har ein stor representant i den kanadiske forfattaren Alice Munro, som vann Nobels litteraturpris i 2013. Hennar noveller er rike forteljingar med større persongalleri – dei kan nesten seiast å vere små, fortetta romanar. Men mellom desse ytterpunkta finn vi mange ulike måtar å skrive noveller på. Få forfattarar lèt seg plassere i éin kategori. Det interessante ved ei slik kategorisering er å bli bevisst på mangfaldet i sjangeren – både som lesar og som potensiell forfattar av noveller.

Utrolig kul dame Marie Aubert Marie Aubert (f. 1979) er fra Fetsund på Romerike, men bor nå i Oslo. Hun har jobbet som journalist, anmelder og informasjonsrådgiver. «Utrolig kul dame» er hentet fra novellesamlin gen Kan jeg bli med deg hjem (2016). Novelle samlingen er hennes debutbok og består av ni noveller som handler om identitet, forhold mellom mennesker og hvor vanskelig forholdene kan bli når kommunikasjonen i stor grad går innover i den enkelte, framfor å foregå mellom dem. Her leser vi også om brudd, i ulike former – mellom kjærester, venner og familiemedlemmer – om skamfølelse, lengsel etter et annet liv enn det man har, og om de moralske gråsonene der man gjør ting man ikke burde gjøre. Novellesamlingen har høstet svært gode kritikker. Aubert vant førstepremie med novella «Bare gjør det» i novellekonkurransen som Litteratur på Blå arrangerte i samarbeid med litteraturtidsskriftet Vinduet våren 2013. Den er den første novella i Kan jeg bli med deg hjem.

Førlesing 1 Har du noen gang latt som om du er en annen enn den du er? Hva var grunnen til at du gjorde det? 2 Novella heter «Utrolig kul dame», hva legger du i den betegnelsen? 3 Diskuter uttrykket «ærlighet varer lengst».

#NOVELLE

Utrolig kul dame Jeg løper en mil etter jobb mens Mathias leverer ungene hos Cathrine. I motbakkene løper jeg så fort jeg klarer, til beina blir fulle av melkesyre og jeg må bøye meg dobbelt for å få igjen pusten, men det er godt. Jeg er ikke en sånn som er hjemme og venter, jeg er en sånn som er ute og løper. Han kan stå på trappa til jeg kommer hjem. Jeg stopper midt i den sjette kilometeren, mobilen opp av plastlomma, nei, klart han ikke har ringt, og jeg greide ikke la være å sjekke likevel. Det står ingen utenfor oppgangen da jeg kommer hjem, anklene verker på vei opp trappene. Jeg skulle ikke vente denne gangen, men det blir alltid sånn, jeg begynner å vente for tidlig. I kjøleskapet ligger det kjøtt jeg har marinert i et døgn. Jeg skammer meg over at jeg har lyst til å ha kjole på meg, og over maten jeg har kjøpt inn og over at jeg vil vi skal spise frokost på kafé i morgen og kysse, han kommer til å gjøre det slutt med meg. Jeg shaver leggene og skrittet i dusjen. Mathias sier at han ikke bryr seg, at han tilhører en generasjon som er vant til kjønnshår, men jeg tror han liker det likevel, og jeg vil være noe han ikke har opplevd før, noe nytt. Jeg ser at jeg er tynnere. Klærne sitter ikke som de skal. Jeg driter i om jeg er tynn. Jeg driter i om jeg er tjukk. Jeg vil bare ha Mathias. Jeg har aldri villet ha noen sånn, det er ikke plass i meg til noe annet enn å ville ha ham. Jeg sitter i håndkleet og finner profilen hans på Facebook. Jeg ser om noen har skrevet på siden hans siden sist, hvor han har sjekket inn, og så blar jeg gjennom bildene hans, jeg hopper over de gamle der han er sammen med Cathrine. Det er ett bilde jeg ser lenge på hver gang. Det er tatt på en strand i Danmark, der de pleide å leie sommerhus, før han flyttet ut. Han ser yngre ut, færre rynker rundt øynene og lengre hår, og han står med den yngste jenta på armen, han smiler ikke helt, men øynene er varme mot den som tar bildet, som om han vet noe hemmelig. Jeg vil gå inn i det bildet og stå der med våt sand under føttene, med vinden i håret og hodet mot skulderen hans og barnet hans på armen. Jeg har ikke tatt p-piller på over en måned. En dag glemte jeg det, og siden lot jeg være, det var bare å ikke ta dem lenger. Jeg har graviditetstester i skapet og tar en hver uke, det er aldri mer enn én blå strek. Kanskje jeg ikke kan få. Jeg har begynt å finne noen korte, hvite hår i hodebunnen, jeg napper ut alle med pinsett.

Utrolig kUl dame

Det går en time, to timer, jeg spiser en brødskive og ser Orange Is The New Black og venter og venter og venter, hva er det han gjør så lenge hos Cathrine, blir han der lenger og lenger når han skal levere ungene, eller er det bare noe jeg tenker, men jeg er flink og ringer ikke. Den første gangen jeg var hjemme hos ham, satt vi i sofaen hans og drakk vin av store glass. Det var seint på natta, men jeg kjente meg verken trøtt eller full. Han var myk i øynene, alt var mykt, åpent. Du er så kul, sa han da vi hadde lagt oss. Du er den kuleste dama jeg har møtt. Hele uka var jeg for oppspilt til å sove, jeg var skjelvende og liksom på gråten. Jeg tenkte at det var kjærligheten. Det ordet. Jeg gikk liksom rundt og holdt det mellom hendene. Sånn så det ut. Jeg ringer til Cecilie, enda hun sikkert ikke har tid. Hun svarer etter noen ring. I bakgrunnen skriker Oskar. – Vent litt, sier hun og roper: – Sindre! Kan du ta Oskar! Så går det en stund mens hun småkrangler med Sindre, og jeg venter. – Jævla galehus, sier hun da hun er tilbake. – Hva var det du lurte på? – Ikke noe spesielt, sier jeg. – Jeg bare venter på Mathias, og så kjedet jeg meg litt. – Men så ta den puppen, da Nora, sier hun. – Du har nesten ikke spist hele uka, jo. Nei, du har ikke det, skjønner du. – Det er ingen vits i at jeg snakker når du ikke hører etter, sier jeg. – Jeg hører jo etter, sier hun. – Men jeg sitter og ammer. Hvor er Mathias? – Han leverer ungene hos Cathrine, sier jeg. Det er noe jeg har lagt meg til, å snakke om henne som «Cathrine», som om jeg kjenner henne, det føles voksent, etablert, han skal bare levere ungene hos Cathrine, og jeg er den nye kjæresten. – Er det bra med deg, sier Cecilie. – Jeg vet ikke, sier jeg. Cecilie har ikke tid i helgene lenger, hun skal møte søsteren sin, som har barn som er like gamle som Cecilies barn, eller hun og Sindre skal på IKEA. Jeg sender sms og skriver til henne på Facebook, men hun svarer ikke, det er som å kaste ball med seg selv. Hvis jeg hadde hatt barn, ville hun ha svart. – Du må prøve å slappe av, sier Cecilie. – Vent litt. Sånn, nå må du spise. Jo, hva var det jeg skulle si. Nå husker jeg ikke. – Du sa jeg måtte prøve å slappe av, sier jeg. – Jeg synes bare du går så innmari opp i det, sier hun. – Han virker jo ikke sånn helt der, sånn som du?

#NOVELLE

Når hun sier sånt, føler jeg meg som en masete unge som haler i henne. Jeg haler og drar i alle venninnene mine, prøver å tvinge dem vekk fra mannen og barna og huset deres. – Men han sa i går at han elsker meg, da, sier jeg. Det detter ut, sånn er det, vips, så er ting sagt. – Hva! sier hun. – Er det sant? – Ja, sier jeg, med det fnisete tonefallet jeg ville ha hatt hvis han virkelig hadde sagt det, og det funker på en måte, jeg blir litt lykkelig av å høre meg selv. – Men det er jo helt fantastisk, sier hun og ler. – Jeg vet det, sier jeg og ler, jeg også. I sjutida ringer han på. Jeg slipper ham inn i oppgangen og står i døra mens jeg hører ham gå opp trappene, og lyden av skrittene får det til å vide seg ut inni meg. Han må ikke gå fra meg. – Faen, disse trappene, sier han og klemmer meg. Det er en ordentlig klem, han hviler inn mot meg, han lukter så fint, så fint. – Hei, kjæresten min, sier jeg. Hvorfor kan jeg ikke holde kjeft. – Jeg har ikke rukket å begynne på maten, sier jeg, jeg må være lett. – Var ute og løp. – Nei, du, jeg bare tok meg noe mat på veien, jeg, sier han. – Å, sier jeg. – Å, sorry, sier han. – Du hadde kanskje lagt store planer, du? – Herregud, det går greit, sier jeg og ler, ingen store planer her, jeg er ikke vanskelig, jeg er den jenta det er enkelt å være sammen med. Vi sitter i sofaen, jeg spiser cottage cheese rett fra boksen mens han drikker øl. – Er det noe galt, sier jeg. Han gnir seg i ansiktet. – Bare ungene som er litt slitsomme om dagen, sier han. – De takler ikke helt at vi har flyttet fra hverandre. Jeppe begynte å grine da jeg skulle levere dem hos Cathrine nå. – Å, stakkars, sier jeg og håper jeg høres moderlig ut, som en som forstår barn. Det er deilig å snakke om at ungene ikke takler det bra. Det er klart det ikke er så lett for dem, sier jeg når jeg snakker med Cecilie, det får meg til å høres voksen ut, at det er barn der, at jeg også har et voksen-

«Herregud, det går greit, sier jeg og ler, ingen store planer her, jeg er ikke vanskelig, jeg er den jenta det er enkelt å være sammen med.»

#NOVELLE

problem, som om vi har vært sammen lenge, at det er på ordentlig. Noen ganger kjennes det ordentlig, når vi våkner sammen hos ham på søndagsmorgenene, mens han ordner til frokost og spør om jeg vil ha et egg. Men hele tida kjenner jeg at jeg er der på overtid, han skal hjelpe Cathrine med en vaskemaskin, han skal på ski, han skal kjøre ungene et sted selv om det ikke er hans uke. Mellom de gangene vi ses, er han borte, han melder ikke, han ringer ikke, det går mange dager, en uke. Cecilie og de andre sier at jeg må huske at han har barn og masse å holde på med, men jeg skjønner ikke, jeg forstår det ikke, det stanger utålmodig og vondt i brystet, det er som om han er flyttet inn i meg og at jeg ser ut av meg selv gjennom ham, som en sang man har på hjernen helt fra man våkner og hele dagen og når man prøver å sove, det får meg til å slippe ting i gulvet, glemme hva jeg holdt på med midt i en e-post, miste tråden i samtaler. Jeg prøver å gjøre andre ting, du må ha ditt eget liv og fokusere på deg selv, sier Cecilie, og jeg sier ja til mer jobbing og sitter til seint, jeg løper og løper, men jeg blir ikke rolig, og om kveldene ser jeg på Netflix og HBO til jeg må legge meg, uten å huske hva jeg har sett, og jeg får ikke sove. Han tar fra meg boksen med cottage cheese og setter den på bordet, og legger seg over meg i sofaen og kysser meg. Jeg blir så lettet, det flyter ut i armene som varme. – Jeg trodde nesten ikke du skulle kysse meg i dag, sier jeg, hvorfor kan jeg ikke holde kjeft. Vi kler av hverandre, det går for fort, men det er fint. Det er finere med ham enn med noen andre, fordi det er ham, jeg vikler beina og armene hardt rundt ham, all huden, helt inntil. Han er oppe igjen og raskt i klærne etterpå, i den andre enden av rommet, plukker opp ølen og fortsetter på den. Jeg kommer meg langsomt opp og kler på meg. Jeg setter meg på fanget hans og holder det varme hodet hans inntil meg. Han klapper meg på ryggen, men jeg sitter bare der og føler meg dum, som om jeg er i veien. – Du, jeg må dra hjem igjen i morgen tidlig, sier han. – Jeg skal ha ungene til søndag. – Men det er jo Cathrines uke, sier jeg. – Hun skal pusse opp et rom, så det klaffa litt dårlig, sier han. – Skal vi se en film? Jeg blir sittende. Jeg er så trøtt. – Ble du lei deg? sier han.

Utrolig kUl dame

Jeg drar håret fram så det skjuler ansiktet. Alt synes på meg nå, og det kan det ikke. Jeg må si at det er greit, men jeg sier noe annet, noe som jobber seg fram selv om jeg prøver å stoppe det. – Hvorfor kommer du hit i det hele tatt, sier jeg. – Hva da, sier han. – Hvorfor kommer du hit, sier jeg. Han ser på meg og skal til å si noe, men så tar han seg i det og skraper i bordet med en finger og så ser han opp på meg igjen og puster langt ut, og da blir jeg redd. – Du er en utrolig kul dame, sier han og leter etter de neste ordene. Der. Der er det. – Men jeg tror, jeg tror at, jeg tror at vi har litt ulike forventninger. At vi vil forskjellige ting. Det skulle vært noe jeg kunne si, noe stort og flott som kunne få ham til å ombestemme seg. De vanlige ordene er som kraftløse fingre, svikter i leddene. Jeg legger hendene i fanget. – Jeg er gravid, sier jeg. Jeg ser ikke på ham mens jeg sier det, jeg ser på fingrene mine og tenker at de ser gamle ut. – Hæ, sier han. Jeg må ikke tenke etter, da går det ikke. – Du tuller nå, sier han. – Nei, sier jeg, høyt og såret, det kjennes ikke som jeg juger. Snart er det for seint å si at det er tull. Ennå kan jeg si det. Han reiser seg brått og smeller hånden i veggen. Der, nå er det for seint. – Faen i helvete, sier han. – Unnskyld at jeg sier det. Men faen. Faen. Faen. Jeg sitter der bare og føler meg trøtt, og jeg legger hendene mot magen. Huden er varm. – Er du helt sikker, sier han. – Ja, sier jeg. – Åtte uker. Han står bare og puster og ser i veggen. – Jeg må ha glemt en p-pille eller noe, sier jeg. – Jeg fant det ut i går. – Du er helt sikker, sier han igjen. – Ja, sier jeg, og det snører seg til i halsen. – Jeg tok tre tester. – Men åtte uker, sier han. – Det er ikke for seint da. – Jo, sier jeg. – Det blir sånn. – Men jeg kan ikke, sier han. – Jeg orker ikke, jeg kan ikke bare begynne på nytt. Nå må du høre på meg, sier han, han setter seg på huk ved

#NOVELLE

siden av meg, som om jeg var et barn, stryker hendene mine, klapper meg over håret. – Jeg kan ikke gjøre det. Det er bare så vidt det er plass til ungene i den leiligheten jeg har. Jeg er for gammel til det her. – Du er vel ikke gammel, sier jeg. Jeg lener pannen inntil ham, sier at dette ordner seg, at vi skal klare det sammen, jeg babler. – Men du hører ikke hva jeg sier, roper han. Han er så pen at jeg blir tung i brystet, å, Mathias, halsen, underarmene, så vondt det er med all den skjønnheten, å ha den så nær. Seint om kvelden ringer han. Han høres sliten ut, stemmen er ru og det kommer lange pauser mellom ordene, jeg lurer på om han er full. – Da får det vel bli sånn, sier han. – Hvis du har bestemt deg. Jeg er tett i nesa. – Jeg har fortalt det til Cathrine, sier han. – Hva sa hun, sier jeg. Han svarer ikke, bare puster langt. – Hallo, sier jeg. – Mathias. – Hun ble lei seg, sier han, nå høres det nesten ut som om han gråter. – Hun ble veldig lei seg. Vi skal sende inn separasjonspapirene i morgen. – Takk, sier jeg. Jeg gjør det igjen, legger hånden inntil magen, under genseren. Det kjennes som om det faktisk er noen der inne, noen som lytter og får med seg alt jeg gjør. Fra Kan jeg bli med deg hjem, Oktober 2016

OPPGAVER 1 Beskriv jegpersonen i novella slik Mathias oppfatter henne. 2 Jegpersonen er opptatt av å bli oppfattet som «den jenta som det er enkelt å være sammen med». Er hun det? Begrunn svaret ditt med eksempler fra teksten. 3 «– Men jeg tror, jeg tror at, jeg tror at vi har litt ulike forventninger. At vi vil forskjellige ting.» Hva tror du Mathias legger i utsagnet? 4 Hva tror du er grunnen til at jegpersonen sier hun er gravid? 5 Gjentakelse blir brukt som virkemiddel i teksten. Vis eksempel på det og si hva slags funksjon virkemidlet har? 6 Hvilke andre virkemidler finner du? Vis med eksempler og si hva slags funksjon de har. 7 Hva i novella gjør at vi kan plassere den i vår tid? 1

Skriv en kort tekst der det kommer tydelig fram hvilke tanker som rører seg i Mathias da han får vite at kjæresten er gravid. Prøv også å få med hva som gjør at han endrer mening. 2 Hvis du var vennen til jegpersonen i denne novella, hva slags råd ville du gitt henne om hun fortalte deg denne historien? 3 Skriv et kort handlingsreferat av novella. Hva vil du si er novellas motiv? 4 Gjør greie for temaet i novella. Du må begrunne svaret ditt ved å vise til konkrete eksempler fra teksten. 1 2 3

4 5

Velg deg ut en scene fra novella. Skriv den på nytt sett fra Mathias’ synsvinkel. Hva gjør endring av synsvinkel med novella? Skriv en analyse av novella hvor du gjør rede for de viktigste virkemidlene. Husk å begrunne hva slags funksjon virkemidlene har. Bruk følgende sitat fra «Utrolig kul dame» som innledning til din egen novelle: «Han er så pen at jeg blir tung i brystet, å, Mathias, halsen, underarmene, så vondt det er med all den skjønnheten, å ha den så nær.» Skriv ei novelle hvor hovedpersonen utgir seg for å være en annen enn hun eller han vanligvis er. Skriv følgende novelle: «Jeg er Mathias».

Dramatisering – Improviser en diskusjon mellom Mathias og jegpersonen. Disku sjonen innledes med at jegpersonen sier: «Unnskyld, jeg løy om graviditeten.» 2 Skriv et dikt eller en sangtekst om forholdet mellom Mathias og jegpersonen. 1

Sammenligne hvordan parforholdene i denne novella og novella «Indien» på side 231 framstilles, og skriv en resonnerende tekst hvor du drøfter hva som må til for at kommunikasjonen i et parforhold skal fungere. 2 Sammenlign kjønnsrollene slik de fremstår i «Utrolig kul dame» og «Betty og Henry» på side 151. 19

Har du lest deg gjennom stabler med novellesamlinger på desperat jakt etter den rette novella til norskundervisningen? Nå trenger du ikke lete lenger!

• • • • • •

#novelle er ei frittstående bok og kan brukes uavhengig av læreverk. Boka passer for elever på alle trinn og utdanningsprogram i videregående opplæring.

#novelle

Kvåle Garthus | Schulze | Thormodsdatter

#novelle

Karen Marie Kvåle Garthus

Anne-Marie Schulze

Agnetha Thormodsdatter

#novelle

ISBN 978-82-11-02853-2

novelle_omslag_09.indd 1

22/08/2018 12:34