Fotballtreneren Spesial #2 2012 by Haus Byrå AS

NR. 2 • MAI 2012 • 2. ÅRGANG

Forberedelser til

KAMPEN På innsiden i

AJAX

Trenerportrett:

Carlos Alberto PARREIRIA SPEIDEREN Møte med

Offisielt organ for

FOTO: DIGITALSPORT

I samarbeid med

REDAKTØRENS innlegg Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund • 2. årgang NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), Daglig leder Teddy Moen, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. • Tlf.: 38 07 22 84 Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no Styret i NFT Leder Ivar Morten Normark, Mobil: 975 01 433 e-post: imn@fkmjolner.no Nestleder Frode Thomassen,Mobil: 917 52 973 e-post: frode.thomassen@uin.no Tiltaksleder Mathias Haugaasen, Mobil: 905 89 188 e-post: mathias@haugaasen.no Styremedlem Nils Arne Eggen, Mobil: 915 91 010 Styremedlem Gøril Kringen, Mobil 900 10 102 • e-post: gorilkringen@hotmail.com 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Tore Grønning, Mobil: 907 61 540 e-post: tore.gronning@rbk.no Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA • Kontaktperson: Claude A Lenth, Partner • Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 • Mobil: 416 96 089 e-post: cal@hjort.no Fotballtreneren Redaktør: Ivar Thoresen, Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Mobil: 951 83 158 e-post: dag.riisnaes@fotball.no Øyvind Larsen, Mobil: 952 41 127 e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no www.trenerforeningen.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen,Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg, Mobil: 938 58 224 e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no PR-konsulent/Annonser: Fotballkonsulent Geson • Mobil: 911 15 705 e-post: r.geson@online.no • www.hat-trick.no Produksjon Fotballtreneren Grafisk design: DMT Alvdal AS, Steia, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no

Både lag og klubber bør låne øre til Tromsø-trener Per-Mathias Høgmo når han forteller om reisen i nord, som i løpet av noen få sesonger har gjort Tromsø til et stabilt topplag og gullkandidat i Tippeligaen.

Se og lær av Tromsø

Ivar Thoresen Redaktør

– Committment, sa Høgmo da han på Landskampseminaret før Norges møte med England skulle forklare hvordan det har vært mulig for TIL å komme i den posisjonen de er for øyeblikket. Det handler om engasjement, om å være dedikert til prosjektet og om å jobbe både mye og hardt, hvis vi skal prøve å sette mer norske ord på det. Men aller først handlet det i Tromsø om å stake ut en kurs, skape en tydelig profil, definere et verdigrunnlag og selge inn et prosjekt som en hel landsdel kunne stille seg bak og slutte opp om. Med en nord-norsk profil og et verdigrunnlag tuftet på stolhet, fair play og lagånd fikk Høgmo og hans medarbeidere både forankret og solgt inn prosjektet slik de ønsket det der de ønsket det. Internt selvfølgelig, men også eksternt mot

sponsorer og samarbeidspartnere slik at de nødvendige økonomiske rammebetingelsene ble sikret. I tillegg gjennom allianser med andre sentrale aktører, som Universitetsmiljøet i Tromsø. Det resulterer nå konkret i en Idrettshøgskole i nord, der fotballen står sentralt. Med alt dette på plass står fundamentet for sportslig utvikling på trygg grunn, og også på feltet jobbes det målrettet, strukturert og visjonært. Under Per-Mathias Høgmo er det et sterkt fokus på metodikk og pedagogikk i treningsarbeidet i hele klubben, operasjonalisert av Mark Dempsey mens han var i klubben før han ble hentet til Molde av Ole Gunnar Solskjær. Og dessuten: Høgmo er ekstremt opptatt av utvikling, og utfordrer hele veien sine nærmeste på alle fagområder til å ligge i forkant, se hvilke krav morgendagen vil bringe og hvordan Tromsø alltid kan være først i løypa. Dette er en spennende historie med mange gode tanker, og mye lærdom å hente for mange i norsk fotball. PS! Du kan lese mer om Høgmos Tromsøeventyr i Fotballtrenerens juni-utgave.

INNHOLD

Medlem av

Samarbeidspartnere

Mine forberedelser til kampen Trenerprofil: Carlos Alberto Parreira Landskampseminaret FFO-suksess i Elverume Speideren: Møte med Stig Torbjørnsen På innsiden i Ajax Verdifull Europa-erfaring for RBK og Moldes juniorer Norsk trenerhistorie – 70-tallet Teitur klar for India

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

side 5 – 8 side 11 – 20 side 22 og 23 side 24 side 25 side 28 – 34 side 36 og 37 side 38 – 49 side 50 og 51 3

DIAMOND DEN MEST KOMPLETTE KLUBBSERIEN FR A UMBRO NO ENS INNE!

umbro.com

Mine forbedredelser til fotballkampen 2012! For de fleste spillere og lag er kampen ukas høydepunkt. Her skal vi måle krefter mot andre lag. Håp, tro og kjærlighet er inngangen. Jevne kamper og gode prestasjoner ut fra forutsetningene. Seire, uavgjort og tap om hverandre. Men for noen spillere og lag knyttes kampen til mindre gode opplevelser. Store tap, store seire eller liten spilletid øker ikke motivasjonen til å gå på ei ny treningsuke. Og det gir ikke utvikling. Av Øyvind Larsen, NFF

Jeg er trener for to lag, ett 14 års guttelag i 2. divisjon og ett 11 års jentelag. To ulike kampformer: Sjuer og ellever, to ulike kjønn og to lag med

spillere med ulikt nivå innad. Spillerne og lagene – sammen med trener Larsen – har minst ett felles ønske for kampsesongen: Å få flest mulige go´følelse-opplevelser i kampene! Hvordan skal jeg som trener få dette til? Nå legger jeg 2-3-1 eller 4-2-3-1 formasjonen og det ”fotballfaglige” bort.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

Jeg skal forberede meg og sette fokus på hvordan jeg sjøl virker på mine medspillere, motspillere, dommer, samt støtteapparat og foreldre/foresatte på begge lag. Jeg skal rett og slett prøve å se meg sjøl utenfra og de andre innenfra.

>> 5

>> 1

JEG HAR ANSVAR FOR MER ENN MEG SJØL

Som trener har jeg en stor stjerne blant mine spillerne. Det jeg sier, og ikke minst gjør, påvirker både hodet og beina hos dem. Også foreldrene ledes – indirekte – av meg: • Har jeg smilet på lur, øker sannsynligheten for at resten er i godt humør • Skryter jeg, øker sannsynligheten for at resten skryter • Skryter jeg av motstanderlagets prestasjoner, skal jeg garantere at dette virker inn på både vårt lag inkludert supportere og motstanderlaget med supportere • Gjør jeg dommern god, øker sannsynligheten for at flere gjør det ´vs. • Er jeg en trener med lang skummel coachjakke, med steinansikt, øker sannsynligheten for gravalvor på resten av gjengen inkludert foreldregruppa • Kjefter og smeller jeg, øker sannsynligheten for kjefting både innad i laget, mot motstanderlag og i foreldregruppa. • Har jeg til stadighet negative kommentarer mot dommer, øker sannsynligheten for at både spillere og foreldregruppa gjør det samme Jeg og ”min benk” er den viktigste påvirkningsfaktor for et godt kampklima. ”Alt det gode kommer fra benken – alt trøbbel kommer fra benken”. Følgelig har jeg som trener et langt større ansvar enn bare meg sjøl. ”Å tenke lenger enn nesa rekker” blir altså ledetråd nr. 1. Vanskelig? Tja, jeg lar meg fort rive med, Men har jeg gått i gjennom ulike senarioer i hodet i forkant, unngår jeg å være klovn eller tulling, men forblir en god rollefigur!

JEG ER FORBEREDT PÅ Å SE FLEST MULIG OG SKRYTE AV FLEST MULIG PÅ LAGET.

Jeg skal se flest mulig gjennom at spillerne får mye spilletid! Det er den beste praten. Jeg er så heldig at klubben har meldt på mange lag i årsklassene. Derfor sitter spillerne på benken – når de er slitne! Før var jeg litt for mye opptatt av hva spillerne skulle ha gjort. Med åra kommer klokskap og jeg har erkjent hvor dårlig pedagogisk grep ”du skulle ha gjort”-inngangen er. Den er erstattet med å forsterke gode valg og/eller handlinger – gjennom en finger i været eller et ”suverent – rop”. Det flotte med fotball er at nesten identiske spillsituasjoner dukker opp – hele tida. Du får ikke ett forsøk som på 100-meteren, du får ikke to forsøk som i hoppbakken, du får ikke tre forsøk som i høyde, du får over 100 forsøk på en fotballbane i en elleverkamp! Og så skal jeg å utvide min oppmerksomhetshorisont! De som dribler mest eller roper høyest, får mest oppmerksomhet. I år skal jeg ha også ha fokus på Kari – den snille og Per – den stille! Trur du Kari og Per vil merke den forandringen og vokse på det?

JEG SKAL VÆRE MEST TRENER, MEN OGSÅ PAPPA

Kombinasjonen å være trener/lagleder og pappa/ mamma er en dobbeltrolle svært mange har. Jeg også. Med en gang slår jeg fast at pappaog mammatreneren får altfor mye ”pepper” fra forståsegpåere. I Norge finnes enormt mange pappaer og mammaer som er dyktige aktivitetsledere og fotballtrenere. Og ikke minst,

de er ”naturlige” pedagoger gjennom å ha oppdratt sine egne barn. Noen fallgruver lurer allikevel i bakgrunnen med denne dobbeltrollen. Enten blir jeg som pappa for streng mot dattera mi. Hun får minst spilletid og jeg er den største kritiker til hennes prestasjoner. Eller helt motsatt: jeg ser kun dattera mi: Hun får mest spilletid, mest oppmerksomhet og i tillegg, hun styrer meg. Å være klar over ”at blod er tjukkere enn vann” er starten på å bli god i dobbeltrollen trener-pappa/ mamma. Jeg ser laget foran dattera mi. Det tror jeg er en god egenskap. Men jeg er både for streng mot og redd for å forfordele Mari. Målsetting for året: Mer spilletid på Mari og så skal hun få spille litt mer sentral midt – som hun sjøl synes er artigst!

JEG SKAL VÆRE MED OG LAGE EN JEVN OG TRIVELIG KAMP

Som spiller elsket jeg å vinne fotballkamper, vinne for enhver pris. Nå kan jeg bare mimre om og rundt seirene. Tapene er fortrengt, til tross for at det var like mange av dem. Når jeg nå er trener i barnefotballen, skal jeg ta med meg ”min voksenfotball” og: • Legge høyt press på motstanderlag som trenger tid på å komme seg ut og fram. • Spesielt når motstanderlager har en ubesluttsom målvakt og en utrygg back – så trykker vi til. Er vi langt bedre enn motstanderlaget gir dette i alle fall tre-fire mål. • Heie fram den vanvittige klareringen, når det er tid og rom for å få ballen til en medspiller med kontroll. • Oppfordre til å slå den lange fra keeper når

6 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

back eller midtbanespiller viser seg fram og regelverket i tillegg ikke gir rom for direkte målspark til motstander banehalvdel. • Stilletiende, ja noen ganger høylytt, juble når mine spillere bryter regelverket til eget lags fordel. Eller skal jeg være med på ”å lede” en fotballkamp der fair play, trivsel og utvikling er hovedmålet? Ja det skal jeg pinadø jobbe for i år. Mine spillere OG motstanderlagets spillere skal gjennom en passe dose trygghet og en passe dose utfordringer mestre ute på banen. Jevne, tette kamper er resepten for dette. Kan jeg og motstanders trener – sammen erkjenne at dette er viktig for utvikling – og vektlegge: • At vi begge presser lavt i forsvar – slik at angrepslaget får kontroll over starten på angrepet • At vi bruker hodet og snur litt på laget i forhold til stilling i kampen. Leder mitt lag med flere mål lar vi o Spilleren som trives som back og med en langside uten spill i ryggen, må utfordres som sentral midtbane. o Den venstrebeinte spilleren over på høyresida. o Midtstopperen spiller spiss og spissen spiller midtstopper. - Leder vi med mange mål, eksempelvis med tre, har vi avtalt med motstanderlaget at de kan sette inn en ekstra spiller. - Ligger vi under: o Lar vi vår spiller som har kommet lengst utfordre ditto spiller på motstanderlaget. o Lar vi spillerne være i trygge roller. o Ligger vi under med tre mål får vi sette inn en ekstra spiller. Blir stillingen uavgjort, spiller vi med likt antall spillere igjen.

Fornuftig coaching ivaretar jevnbyrdighet i kampene. Med dette menes at begge lags trenere og lagledere har et ønske og iver etter jevne kamper.

DET HANDLER OM Å UTVIKLE EN FOTBALLKULTUR

Fotballkultur er hva fotballen har betydd og betyr for meg, for deg, for klubben og i lokalmiljøet. Og hvordan fotballen fremstår på og utenfor banen. Vi ønsker en fotballkultur der: • Flere spillere på begge lag får flere ballinvolveringer og dermed større forutsetninger for trivsel og utvikling. • ”Kampens klima”, altså selve konfrontasjonen mellom de to lagene, gir muligheter for å prøve ut fotballferdigheten hele tida. • Trenere, lagledere og foreldre/foresatte heier på helhjerta forsøk, gode prestasjoner og framgang for begge lag. • Trenerne har ulik coaching når laget leder 4-0, stillingen er 3-3, eller når laget ligger under 0-3. • Trenere og lagledere på begge lag er bevisst på at de har den største påvirkningskraften på klimaet på og rundt banen. En fornuftig benk skaper et godt klima for dommer og ikke minst foreldre/foresatte. Drillo får skylda for mye. Dels for at landslaget har vunnet flere landskamper under ham enn under noen andre landslagstrenere. Han får også skylda for både vinnerfokus og langpasninger i barnefotballen. Det er urettferdig. Drillo påpeker at spillets kjerne: Å oppnå gjennombrudd i kampen også må være målet og utgangspunktet

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

for fotballaktiviteten, også i barnefotballen. Så får vi andre, som står midt oppi barnefotballen, sammen skape det gode kampklimaet for trivsel og utvikling. Skal vi starte med å heie på og forsterke de rette tinga?

PREMISSENE LEGGES FØR KAMPEN

Regelverket og retningslinjene i Barnefotballen er klare. Men forståelse og fortolkning fra benk til benk kan være ulik. I år har jeg følgene virkemidler for å skape det utviklende kampklimaet sammen med motstanderlag og dommer: • Har vi hjemmekamp skal jeg ta imot både trenere, lagledere, og spillere med et skikkelig velkommen og håndtrykk. Jeg skal svinge innom foreldregruppa og ønske dem lykke til med kampen. Kanskje har jeg en historie på lur om den fantastiske kampen de to lagene skapte i fjor? • Så samler jeg laglederne sammen med dommer (kanskje er det meg) og klargjør følgende: o Dommer er en veileder som forklarer like mye som han eller hun dømmer. Men dommeren er myndig gjennom fløyta. Visst skal dommeren ha smilet på lur, men ubesluttsomhet gjennom å ”puste svakt” gjennom fløyta og gjennom et vagt kroppsspråk holder ikke o ”Vi skal gjøre dommern´go”. Dette er tema på pep-talken før kampstart hos begge lag. Ingen kommentarer mot dommer. Dette inkluderer også kroppsspråk. Dommere vil alltid bomme innimellom, akkurat som vi

>> spillere bommer med en pasning i ny og ne. Begge lagledere svinger innom foreldre-/ foresatte-gjengen og minner dem om det samme budskapet. o Så blir vi enige om regelverk og coaching: ♣ Målspark tas ikke langt direkte på motstanders banehalvdel ♣ Vi lager et klima for trygg igangsetting, begge lag presser lavt ♣ Ligger det ene laget under med tre mål kan det settes inn en ekstra spiller. Spilleren tas ut når stillingen er uavgjort. ♣ Vi bruker alle spillerne mest mulig Den samme prosedyren før kamp skal jeg prøve å få til – også på bortebane. På disse premissene skal begge lag prøve ut og presse ferdighetene sine. Vinner vi kampen med det utgangspunktet – ja da skal jeg som trener være stolt. Blir kampen jevn, blir jeg enda mer fornøyd – på begge lags vegne!

JEG SKAL VÆRE BEST NÅR TEMPERATUREN ER PÅ DET HØYESTE

Å være god på julaften eller før cupfinalen er ikke vanskelig. Å være klok når det stormer, er langt vanskeligere. Fotballen i Norge er størst. Vi har flest aktive, også blant jentene. Vi har flest klubber, flest trenere, lagledere og er størst i frivillighet. Når vi er størst, så har vi også flest ”tullinger”. Med ”tullinger” menes: • Trenere som gir blaffen i at alle er like mye verdt og i fair play. • Trenere som gir blaffen å gjøre dommeren god. • Trenere som gir blaffen i regelverket.

• Trenere som gir blaffen i å bruke alle spillere mest mulig. • Trenere som ikke ser verdien i jevne kamper. • Trenere som presser høyt ved igangsetting. • Trenere som kun verdsetter seier og ikke gode forsøk i spillsituasjonen. • Trenere som kun er opptatt av hva spillerne skulle ha gjort. • Treneren som kjefter og smeller. • Treneren som ikke forstår sin rolle som klimaskaper fra benken. • Treneren som ikke forstår at han eller hun er en rollemodell utover seg sjøl. Min fremste oppgave er å unngå å bli tulling sjøl, når det koker på eller rundt banen. Og når det koker, skal jeg telle til ti – inne i meg – for så å tenke, delvis nedkjølt: Hvordan virker jeg utenfra? Med det utgangspunktet skal jeg være med på både lage jevne kamper i ei god ramme for både lagene mine og for motstanderne.

DET FINNES EN FERDIGHET SOM SKAL VIRKE SAMMEN MED FOTBALLFERDIGHETENE.

Det finnes en ferdighet som er viktigere enn alle fotballferdigheter til sammen. Den ferdigheten heter SOSIALE FERDIGHETER. Det handler om hvordan jeg som trener er bevisst på å få spillerne til å: • Jobbe med å samhandle med andre på en god måte hver dag. • Kjenne til og etterleve de kjøreregler gruppa har på og utenfor banen. • Respektere ferdighetene til medspillere og få fram disse ferdighetene sammen med andre i

enda større grad. • Bry seg, i med- og motgang, utover sin egen lille navle. • Bygge opp selvtilliten til hverandre, ikke bare med utgangspunkt i fotballen, men som i større grad bygger på de sosiale ferdighetene. • Ta ansvar for både egen og MEDSPILLERNES utvikling og trivsel.

JEG HAR ET ANSVAR FOR NORSK FOTBALLS OMDØMME OG UTVIKLING

Har jeg et ansvar for norsk fotballs omdømme og utvikling? Jepp, som breddetrener har jeg et like stort ansvar – dog et annerledes ansvar – som både generalsekretær og president. Som trener og lagleder er jeg en viktig brikke i norsk fotballs omdømme og utvikling: Jeg skal sørge for en trygghets- og mestringsarena for mine jenter og gutter i hverdagen. Jeg skal vise – i handling – at ALLE ER LIKE MYE VERDT, til og med motstanderlaget. Viser vi kunnskap, kombinert med klokskap i praksis, blir fair play-hilsen og Handshake for Peace etter hver kamp en manifestasjon på at ALLE ER LIKE MYE VERDT. Hvis ikke – er det ingenting verdt. Lykke til med kampen!

8 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

Fotballkonsulent Geson

Fotballkonsulent

Geson

– over 30 års erfaring med profesjonell fotball

• Fotballkonsulent Geson har et bredt kontaktnett i Europa og har arrangert over 100 fotballarrangementer og pre-season turer i samarbeid med mange toppklubber i Europa. • Geson har efaring som topptrener og har bl.a. vært landslagstrener for Færøyene. • Geson har gjennom 25 år vært krønikør i ﬂere aviser og tidsskrifter, blant annet Magasinet ”Svensk Fotboll”. • Fotballkonsulent Geson har holdt inspirasjonsforedrag i de siste 15 årene.

Mobil: + 47 91 11 57 05 Skype: rgeson Epost: r.geson@online.no Web: www.hat-trick.no

Spesialiteter: 1) Proﬁlering av sport-produkter i Europa 2) Arrangere toppseminarer med internasjonal kompetanse 3) Arrangere pre-season turer og vennskapsmatcher

INSTRUKSJONSFILMER/ BØKER/ UTSTYR

SJEKK VÅR HJEMMESIDE – TILBUD, NYE FLMER OG BØKER NÅ I SALG!

MASSE NYTT UTSTYR I SALG!

DVD Conditioning Training kr 349

50 kjegler(koner)m/holder

kr 199

5 ulike farger på kjeglene med egen holder inkludert.

Flat cone pakke

kr 199/299

20/30 stk. à 50 g. tunge flate kjegler m/kjeglestabler. Ideel for markering under spilløvelser, endrer ikke ballens bane. Leveres i gult,blått og rødt.

Pop-Up mål

Enkle mål som slås sammen i en håndbevegelse. To mål leveres sammen i bæreveske. Nye priser: 10 mål...1.80m bredde...

1900,10 mål...1.20m bredde....1750,www. Fotball-Import.com e-mail: sport@fotball-import.no

Treningsstiger

To sett kr 450

Taktikk-tavler leveres som 25 planark på en rull inkl. rød og blå penn. Fester seg på nesten alle underlag, garderobevegg, dører etc. Opptegninger strykes bort

Ajax - Heroes of

the Future

kr 249

599,-

kr 995

5 DVD filmer på tilsammen ca 3 timer Fotball-Import Tilbudene gjelder så lenge lageret rekker

kr 249

Dutch drills for total team training

- instruksjonsserie fra Ajax

DVD Coach Great Soccer Coerver Coaching Session Planner

Coaching the Dutch 4-3-3 Den mest omfattende bok om 4-3-3 formasjon utgitt på lenge!

VINTERTILBUD

6 DVD filmer med samlet spilletid på over 4 timer som tar for seg klubbens arbeid med spillere fra 7 til 18 år. Episode 1 – The Ajax Playing style Episode 2 – The Ajax training concept Episode 3 – Soccer Education Ages 7-12 år Episode 4 – Soccer Education Ages 12-15 år Episode 5 – Soccer Education Ages 15-18 år Episode 6 – Bonus DVD

4m flate trinn......kr 199 4m runde trinn....kr 219 4m metall trinn...kr 229 6m flate trinn......kr 269 8m flate trinn,,,,,,kr 319 9 m flate trinn.... kr 379

Det nederlandske forbund anbefaler 4-3-3 for alle alderstrinn, her er oppskriften.

Dutch training techniques

699

(3 filmer) kr Film 1: Vision and Philosophy Film 2: Technical training Film 3: Small sided games

174 varianter hvorav: 41 warm up variations 34 speed drills 26 1v1 moves 46 group play variations and small-sided games 27 homework assignments

Postboks 4169, 3005 Drammen Tlf 32 83 00 66 Fax 32 81 82 80

Nederlandsk materiale!

Roger Spry/ Willi Ruttensteiner og Østerikes Fotballforbund. 274 videoklipp, med høy kvalitet, teoretisk bakgrunn m.m. Inneholder brasiliansk oppvarming m/og uten ball, dynamisk streching, styrketrening, hurtighetstrening, passningstrening og bevegelse, teknikktrening og restitusjon. meget god film!!

Taktifol

TRENERLEGENDER

Carlos Alberto Parreira

– landslagstrener allerede som 25-åring FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

TRENERLEGENDER FAKTA Carlos Alberto Parreira Trenerkarriere Landslag: • 1968–1975 Ghana • 1978–1983 Kuwait • 1983–1984 Brasil • 1985–1988 De forente arabiske emirater • 1988–1990 Saudi-Arabia • 1990–1991 De forente arabiske emirater • 1991–1994 Brasil • 1998–1999 Saudi-Arabia • 2003–2006 Brasil • 2007–2008 Sør-Afrika • 2009–2010 Sør-Afrika

Carlos Alberto var ikke mer enn 25 år da han tok på seg sitt første oppdrag som landslagstrener for Ghana. Siden har han hatt hånd om seks ulike landslag og et utall av klubber over hele verden. I sitt hjemland Brasil ble han uødeliggjort da han ledet landslaget til VM gull i USA i 1994. Da var det gått 24 år siden stormakten hadde vunnet VM sist. Parrerira er også sammen med Bora Milutinović én av to trenere som har sikret VM-deltakelse for 5 ulike land. En utrolig prestasjon. Av Teddy Moen

Han ledet Kuwait til VM i fotball i 1982, De forente arabiske emirater til VM i 1990, Brasil i 1994 og 2006, Saudi-Arabia i 1998 og Sør-Afrika i 2010. (En trener, Bora Milutinović har 4 lag).

“I started out as a fitness coach. But there reached a point in my life where I was so well qualified that I was almost pushed into taking on a head coach's role. In Kuwait they asked me to take charge of their youth sides and that was the start of a long career."

Parreira startet trenerkarrieren som 24-åring. Han hadde ingen karriere som profesjonell fotballspiller, og har gjennom en lang og suksessfull karriere motbevist påstanden at man må ha vært en god fotballspiller for å kunne bli en god fotballtrener.

Dette er en karriere som inkluderer deltakelse i seks VM-sluttspill. En fantastisk prestasjon. Hans største øyeblikk var nok da han ledet sitt eget land til VM-tittelen i USA i 1994. Brasil var kanskje ikke like overbevisende på veien som i 1970, og måtte ha straffesparkkonkurranse mot Italia for å sikre trofeet.

Han dedikterte seg tidlig som trener og sikret seg en god utdannelse som fysisk trener i Brasil. Det er sterke tradisjoner for å både utdanne og benytte seg av fysiske trenere i den brasilianske fotballkulturen, og under VM i Mexico i 1970 var Parreira med i trenerstaben som fysisk trener. En svært viktig oppgave gitt at mesterskapet gikk under krevende forhold (høyde og varme). Og som kjent, Brasil vant dette mesterskapet etter en fantastisk finale mot Italia, hvor de vant 4-1.

Men Parreira har ikke kun vært landslagstrener. Han har også vært klubbtrener for en rekke store klubber. Blant annet trente han Major League Soccer-laget MetroStars (nå Red Bull NY) i 1997. Han har også ledet to brasilianske klubblag: Fluminense og Corinthians. Den siste trenerjobben førte til at han var med på å vinne to viktige trofeer i 2003: Copa do Brasil og Campeonato Paulista. "I like his philosophy, his discipline, his

Klubblag: • 1975 • 1984 • 1991 • 1994–1995 • 1995–1996 • 1996 • 1997 • 1999–2000 • 2000 • 2000 • 2001–2002 • 2002–2003 • 2009

Fluminense Fluminense Bragantino Valencia Fenerbahçe São Paulo MetroStars Fluminense Atlético Mineiro Santos Internacional Corinthians Fluminense

Landslag – assistenttrener: • 1967 Brasil (Olympiske laget) • 1976-77 Kuwait

Fysisk trener - fitness coach: • 1967 • 1969 • 1970 • 1970-1974

São Cristóvão Vasco da Gama Brasil Fluminense

man-management style. He transformed Brazil. They had the best players in the world, but hadn’t won the World Cup for 20 years since 1974. Why? Because of poor organization and management. The set-up before Parreira was an absolute shambles. Everyone knows Brazilians are brilliant in possession. He taught the Brazilians to play when they didn’t have the ball. I’d have loved to have worked as his assistant." Craig Brown (ex Skottland-trener) om Carlos Alberto Parreira

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

TRENERLEGENDER

Carlos Alberto Parreira – The missionary «In ten years ´time MetroStars will be one of the best clubs in the world!” Av D. Jeandupeux

So says Charlie Stillitano, vice president and general manager, even though his team, New York-New Jersey has put together four losses and one win since the beginning of the MLS (Major Soccer League) championship. And then, of course, like the goodAmerican he is, he goes on to quote a myriad of figures: “In Boston, there was a full house of 57,347 spectators for the World Cup qualifying match between the USA and Mexico. In New York, 76,322 spectators saw the Morocco vs Saudi Arabia match during World Cup 94. 78,416 spectators (a record for any sport in the USA in 1996) saw the MLS All-Star Game on the same programme as Brazil vs FIFA World Stars. The average gate is 24,000 for our first season in professional football. 10,000 season ticket holders this year. And our president, John Kluge, is the fourth richest man in the USA with a fortune going into billions of dollars. Figures like these convince me that soccer is going to find its place in the United States.” When we delve a little closer, it is far from being a foregone conclusion. Charlie is living on a razor’s edge. To fill Giants Stadium, he has to rely on European descendants, young Americans just coming into football, but especially on new immigrants from Central America, who got him, without any guarantee of success, to sign the Venezuelan Giovanni Savarese and the Columbian Antony de Avila. And for the moment, the MetroStar chairman’s billions are of no help as it is the MLS (a league of 10 professional teams) that controls the money. The MLS imposes the same salary budget ($1.3 million) on each club with a maximum wage of $192,500 per player (though there are vary rare exceptions). This does not leave much room for manoeuvre. Let us imagine, for example, that Donadoni earns $300,000

per year, excluding advertising, while Tony Meola and Tab Ramos each get $192,500. This leaves the other 17 players picking up the leftovers - in unequal proportions. This fine example of totalitarian communism in the home of rampant capitalism leaves Charlie Stillitano with no hard feelings: “If we are to meet the challenge, we need opponents.” The “soccer” baby is doing well but it is difficult to say what its genealogy is, though for the moment, one would have to say hispanic. Soccer today, in reality, only attracts youngsters from well-to-do middle-class suburbs. Aware of the problem, “US Soccer” has launched a wide-ranging programme called “Soccer in the Streets". Brian O’Donnel, MetroStars’ physical trainer is honest enough to admit: “Football isn’t attracting the best athletes yet.” Although there are 16 million people playing football, 40% of whom are girls, I saw no potential Michael Jordan pulling on football boots. For football, which is

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

the most popular sport around the world, to finally get a hold in the USA, it has to engender this sort of hyper-athletic, highly technical superstar, and who must also go down well with the media. Only then will sponsors’ and spectators’ money bring in the world’s best players. «In 10 years, Charlie?» As they await this El Dorado, the MetroStars have already brought off two coups which give their approach a great deal of credibility. They have signed Roberto Donadoni, a top-class Italian still in his prime and an outstanding professional who will undeniably have a positive influence on his teammates. And they have Carlos Alberto Parreira, who coached Brazil to World Cup glory in 1994. He is well used to the role of missionary as he has already successfully plied his trade in Ghana, 7 years in Kuweit, Saudi Arabia and the United Arab Emirates. There is no denying that he has come to New York for financial reasons, on the back of his World Cup success (his 23-year-old daughter, Vanessa, aims to

TRENERLEGENDER study architecture at one of America’s leading universities), but when questioned about the pleasures of life in New York, he immediately makes things clear: «You know what a manager’s life is like. Monday it’s football, Tuesday football, Wednesday football, Thursday football, Friday football and recuperation, and Saturday the match. Only Sunday is free and even then, this Sunday, we are looking at players on trial. So you see, New York» Carlos Alberto and his family live in Manhatten, thirty minutes or an hour (depending on the traffic) from the Keam College training grounds used by the MetroStars. The facilities, just a stone’s throw from Goethals Bridge , have more the “aroma” of a university campus than the smell of a professional training centre and are in direct contrast with the majesty and luxury of the Giants Stadium. On an adjoining pitch, two mixed teams of students are playing a five-a-side. As he walks over to the main training pitch, Parreira can safely certify, having seen the girls’ superior technique prevail, that, in a land of success at all costs, his unwonted credo is starting to leave its mark in this breeding ground of soccer that is New Jersey. The Keam College coach organised a two-touch ball circulation exercise developing skill, visual alertness and a cool head as well as eliminating any thoughts of “kick and rush”. In a country where strength and fighting spirit prevail, as in American football with its helmets and padding, Parreira is true to his Brazilian origins, though this was questioned by his home press when he led his national team to the world crown. He preaches: «I am all for technical football, skillful football. Soccer, God be praised, is a game of technique and skill, not just a question of strength and speed. None the less, technique and skill are no longer sufficient today if you want to win a league championship. They have to be combined with speed and power in order to be competitive.» After seeing the MetroStars harried out of the game by reigning champions, Washington DC United (an excellent team with Diaz Arce, the Salvadorian, Etcheverry and Moreno, the Bolivians and a superb black American athlete who really gets on well with the ball, Tony Sanneh), after watching, on the Monday, a clumsy ten-a-side twotouch match on a pitch 80m. by 40m., after realising that on the Wednesday, for 60 minutes, the MetroStars were unable to build a single collective movement nor create a single goal chance against New Jersey Riptide, I really

doubt that the options which Carlos Alberto Parreira has chosen, and which I endorse fully myself, are the right ones. But as Ralph Perez, assistant coach and former deputy coach of the national team, puts it: «Carlos has a vision, a plan, a method. He organises the defence. He organises the attack. But the players take all this data in like sponges and he must avoid overloading them with information, which only leads to confusion.» Parreira is aware of the problem himself: «I know that the wish to keep the ball, to build up from defence, might turn against us. But with the differences in skill within my team, some players panic when put under pressure by a team like DC United. But we have to go through this phase of development. I consider there are three phases of progression when it comes to keeping the ball and we are currently still in the first phase. 1) Keeping the ball, coupled with good team organisation. 2) Keeping the ball and passing it around quickly, coupled with good team organisation. 3) Keeping the ball, passing it around quickly and breaking through the opponents’ defence, coupled with good team organisation.” During my visit to New York, the team does a great deal of work on attacking play where as the week before had been devoted to collective recovery of the ball along with defending the goal in situations of 5 against 7, 6 against 7, 7 against 8 and 8 againt 9. Defensive organisation seems to have been understood and applied (4 defenders, one defensive midfielder sweeping in front of the back four, two out-andout midfielders, a central or lateral attacking midfielder plus two forwards. But from what I saw from a very ordinary friendly match against third-division side Riptide, the team’s general lack of movement along with the limited skill of the substitute forwards Etcheverry and Woods (firstteam players Savarese and De Avilla were away playing for Venezuela and Columbia respectively) seems to rule out any quick passing of the ball and certainly any idea of effectively penetrating the opponents’ defence. At half-time, I saw Carlos take each of his two giant forwards in turn and tell them to lean on their marker with the arm or the shoulder and then check back to offer his partner an option square. The coach’s words had no immediate effect. On the Thursday, he tries out, with few very slight changes and only with those playing

in Saturday’s match, the same attacking strategies as on the Tuesday. Pass from the centre back to the wing back. Midfield. Forward. Midfield. Wing. Centre. Finishing. 1-2. 1-2-3. The game becomes more geometrical. Wide angles. Right angles. Triangles. Straight forward. Nothing flashy. But especially with the forwards blending into the general attacking pattern. One centre forward dropping back, the other running behind him. Opening up spaces for team-mates. An organisation learnt in Europe but incorporating Brazilian inspiration. Art at the highest level. And, with no opposition, the transition from the often sterile passing phase to a dynamic break out into attack is sharp and fast. One player’s run sets off another without disturbing the whole pattern. The blatant limits in skill which I had spotted immediately on my arrival from Europe are balanced out by the quality of the conception behind the exercise. Friday is spent working on dead-ball situations. Concentration is extremely high. Donadoni’s magic foot exploits the athletic prowess of Woods and Etcheverry to the full. Even so, I harbour great concern for Saturday’s match againt Columbus. From a quantity and quality point of view, the week’s work has been excellent. Parreira’s knowhow and powers of motivation (the man is absolutely everywhere!) have given him a fit and committed set of players. However, mightn’t he lose his job if ever his team should lose this the third of five home games on the trot? In Europe or Brazil, losing five out of six matches, the manager would be sacked. But not in the United States? Each team plays 36 matches to get into the playoffs (four teams qualify out of five in the West group) so matches can be prepared with a certain serenity. Saturday’s match against the Columbus Crews, in front of 18,000 spectators and live on television, nevertheless gets off to a bad start. In the fourth minute, MetroStars concede a second corner and the US international MacBride heads home. 0-1. In the fifth minute, Etcheverry stupidly gives the ball away but immediately throws himself into the fray to get the ball back as if it were a matter of life and death. As a result, the ball breaks to Woods who crashes home an unstoppable shot. 1-1. MetroStars then start reciting their lesson learnt at Keam College on Tuesday and Thursday with sometimes 20 passes strung together before a final decisive pass penetrates the opposing defence. In the 40 minutes leading up to half-time, the MetroStars have already got up to stage three of Parreira’s learning programme. This is Brazil playing!

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

TRENERLEGENDER This exercise in style is revealing everyone’s talent. Each player is free, available, ready to combine with the others. What technical shortcomings there are disappear. 2-1 at the break. At the half-time television interview, Carlos Parreira’s face is lit up with a big smile. Gone is the wrinkled, stress-filled face, the nervous nibbling of the lips, the moistened eyes, the upturned-Vshaped eyebrows, the stoop of the burdened man. Now, his brown eyes are gleaming with pleasure and his whole being is upright. The match is far from won but the peeny has dropped. The second half is hard with five firstteam players missing, three of whom are foreigners. This lends fuel to Parreira’s argument when he says: «Any team that wants to win has to be organised whem it doesn’t have the ball.» After the match, which his team has won, he is in his element extolling his cartesian theories, which irritated the journalists so much back in Rio: «The first-half statistics taken by my assistants show that we had the ball for 30 minutes and we only gave it away 18 times. This shows how much better we are than the previous match. But it also shows how far we have to go to catch 1994 World Cup winners Brazil, who on average only gave the ball away 20 times in a whole match.»

Parreira – his words and ideas Below are the defensive exercises (drawn by Parreira himself) carried out to improve his zone defence. The first exercise (5 against 7) brings together four defenders and a defensive midfielder against seven attackers. The two arrows either side of the midfield player indicate the enormous amount of work he has to do to act as a screen for his defence. The second exercise (6 against 7) brings together four defenders and two midfield players against seven attackers. The four arrows either side of the midfield players indicate the enormous amount of work they have to do to act as a screen for their defence. The third exercise (7 against 8) brings together four defenders and three midfield players against eight attackers. The whole defensive system moves in unison to meet the ball. The fourth exercise (8 against 9) brings together four defenders and four midield players against 9 attackers. The whole defensive system moves in unison to meet the ball. Note the more advanced position of the right midfield player.

Soccer Carlos on soccer: “Soccer in the United States is like a stationary truck, really hard to get going because it’s so massive. It’s taking a lot of work to start it up but once it does get going, nothing will be able to stop it.” Roberto Donadoni on the same subject: “Soccer is only in its second year at school and it is a good pupil but we mustn’t compare it to European and South American universities.” “Watching top matches from around the world on television will be a determining factor in the implanting of soccer in the United States. When zapping around, the American has to be able to hit upon a soccer match at any time, watch it and enjoy it.” “Every top player throughout the world wants to be involved in American soccer, not because of its quality but because the “American Dream” is a worldwide phenomenon.”

Physical Preparation Carlos began his career in soccer as physical trainer of the Brazilian national side. When he decided to become a coach, he no longer kept in touch with how the world of physical training was developing and that is why he has always taken on a physical trainer, who has always been given a free hand. Brian O’Donnell, the MetroStars’ physical trainer, whose background is in triathlon, is free to plan his weekly training session as he wishes, to such an extent that Carlos had not even noticed that, in the training session on the Tuesday morning (April 22nd), Brian had different groups running different distances in the slalom (19’). One group ran 70m, the other 50m. Brian explains this difference saying that players on the wings or out wide have to run further than players in the middle of the park and so they have to get used to running further in training. Before taking up his job with MetroStars, Brian O’Donnell went to two places in Italy to bring his knowledge up to standard. He observed Parma and the Italian Olympic

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

team (where physical training was run by Pincolini, the AC Milan physical trainer).

One or two sentences When he takes on a team, Carlos Alberto’s immediate aim is to pass on his main ideas: “Defensively, I want an organized team capable of getting the ball back. From an attacking point of view, players are free to move around at will as long as the team’s overall balance is not upset.” “It takes about ten games to evaluate a team. After that time, you’ve seen the team’s capabilities and you know how it’s going to react in different suituations.” “Here in the United States, my team is really hasty when they’re in possession and so I’m trying to get them to spend more and more time on the ball. The team with the ball has fewer defensive problems than when it doesn’t have the ball.”

Pre-match Carlos Alberto: “As soon as the players get together at the pre-match hotel, I show them sixty minutes’ video of our next opponents. “The next day, I let them lie in until lunchtime if they wish. The pre-match talk lasts about half an hour. I describe the opposing team and its players. I emphasise its strengths and weaknesses. I remind them of their dead-ball ploys and how we can counteract them. However, I insist on our performance and how we can impose ourselves and win.”

Style of play Carlos Alberto’s 4-4-2 organization depends on the players he has in his teams. Usually, he has a defensive back four marking space with a protective defensive midfielder just in front of the back line. (I’ve just read on MetroStars’ internet site that they had tried to play a three-man back line for their last league match.) There is a two-man attack and midfield is made up of a defensive player, whose role is fixed, two players who can go anywhere and an attacking midfield player either out wide or just behind the front runners.

TRENERLEGENDER • 2 exercises per part of the body • 5 x 15’ runs. Pulse to 155. Recovery at 125 • Stretching - 15’ Abdominals - 8 series Feb 7th 1997 • Stretching - 15’ • Plyometrics - 8 series • Sprinting “in stars” - 4 series a-b-a-c-a-d

• 30” sprint /30” jog / 30” walk - 6 series • 20” sprint /20” jog / 20” walk - 6 series • 10” sprint /10” jog / 10” walk - 6 series • 10’ jogging • Stretching 15’ Feb 8th 1997 As Feb 6th 1997

The two centre backs mark the opposing front men. Mauro Silva, the defensive midfielder, slots in between them about 10 m. ahead of them. If the ball is played deep, the centre back sticks with his man and Mauro Silva covers him between the two centre backs.

Feb 9th 1997 • 2 x 12’ Running - Pulse to 160. Recovery to 135 • 8’ sprints in the circle. Each pair starts at a dif fPerlaeynet rps oiinn tp. aTirhse. gfraotmes veaacryh iont hdeisr.t aSncperi nfrt oimnt o1 5tmhe toc e5n5tmre circle then jog to the next gate.

• Stretching 15’

Brian O’Donnell’s File Cards Here are the first ten days of MetroStars’ physical preparation in Italy laid out by Brian O’Donnell (physical trainer). For more information see Rhett Harty’s on MetroStars’ internet site http//metrostars. com/. Feb 6th 1997: Weight training - all the body • 2 series of twelve exercises

Feb 12th 1997 As Feb 6th 1997 Feb 13th 1997 • 12’ warm-up running • 10’ active stretching • 10’ stretching • 4 x 100m long strides • 4 x 400m, 200m jog, 100m walk • 4 x 300m, 200m jog, 50m walk • 4 x 200m, 200m jog, 50m walk • 4 x 100m, 200m jog, 100m walk • 5’ running slow return • Stretching - 15’

The defensive midfield player, Mauro Silva’s, role. The two centre backs mark the opposing front men. Mauro Silva, the defensive midfielder, slots in between them about 10m. ahead of them. If the front man has to come downfield to pick up the ball, the central defender stays put and Mauro Silva picks him up.

• 4’ running slow return • 4 x from penalty area to penalty area – long strides • Stretching - 15’

Feb 10th 1997 • 15’ Light running • 12 x 100m slightly uphill sprint • 12 x 15m steep uphill sprint • 6 x 10m uphill jump feet together • 6 x 10m uphill hopping on one foot • 15’ light running • Stretching - 15’ Feb 11th 1997 • 8’ warm-up running • 30’ active yoga Plyometrics with change of direction – 12 series • Slalom - 12 series

Feb 14th 1997 • 12’ Running. Pulse to 170. • 6’ stretching 12’ sprint in threes. The players on the outside sprint 60 m, the player in the middle 30 m. 3 players per pair of cones, 2 players at one cone, 1 player at the other. When one player finishes his sprint, the other one starts etc.

Feb 15th 1997 • 12’ light running • 4 slaloms - 5 poles 10m apart • 4 slaloms - 5 poles - there and back • 4 sprints backwards • 4 sprints sidewards • 12’ light jogging • Stretching - 15’ Feb 16th 1997 Match

NY/NJ MetroStars:

Training session Monday 21st April 1997 at 4 p.m. (D-5) C.A. Parreira, R.Perez (assistant), Tim Mulqueen (goalkeepers), Brian O’Donnell (physical trainer), 18 outfield players, 2 goalkeepers. 11° 00’ C. Parreira talks to the players. 05’ Running as a group with acceleration over the last 3 minutes.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

TRENERLEGENDER 15’ Stretching 23’ 10-a-side match with goalkeepers on a pitch 80m x 40m. No offside. 2-touch. All players must be in the opponents’ half for a goal to count. Only blatant offsides are called.

front of the cones which are ten meters from each other in a zig-zag formation. 2 100-meter runs there and back for group A (central players), 2 140-meter runs there and back for group B (wide players). 30’ Break 31’ (2x) Side jumps over a ball for 20’’ followed by a 10m-sprint. One group works while the other rests. 29’ Play built up on the right. Switch play. 1-2-3 between the wing back, midfielder and defensive midfielder. Cross. Final shot. Once on the left, once on the right etc…

43’ Change ends. 59’ Change ends. 71’ Stretching 80’ End of training session.

NY/NJ MetroStars:

Training session Tuesday 22nd April 1997 at 10.30 a.m. (D-4) • 1 C.A. Parreira, R.Perez (assistant), Tim Mulqueen (goalkeepers), Brian O’Donnell (physical trainer), 18 outfield players, 2 goalkeepers. 15° 00’ Running as a group with acceleration over the last three minutes. 10’ Stretching 19’ 2 groups. Physical training. Slalom run at top speed, turning in front of the cones which are ten meters from each other in a zig-zag formation. 4 50-meter runs for group A (central players), 4 70-meter runs for group B (wide players).

21’ Break 22’ 2 groups. Physical training Slalom run at top speed, turning in front of the cones which are ten meters from each other in a zig-zag formation. 4 50-meter runs for group A (central players), 4 70-meter runs for group B (wide players). 24’ Break 25’ Slalom run at top speed, turning in

34’ (2x) Side jumps on one foot (1x on the right foot, 1x on the left) over a ball for 20’’ followed by a 10m-sprint. One group works while the other rests. 35’ Break 36’ Running as a group with acceleration over the last three minutes. 46’ Stretching. Abdominals.

NY/NJ MetroStars:

Training session Tuesday 22nd April 1997 at 4 a.m. (D-4) – 2 C.A. Parreira, R.Perez (assistant), Tim Mulqueen (goalkeepers), Brian O’Donnell (physical trainer), 19 outfield players, 2 goalkeepers. 15° 00’ Free 12’ Stretching 21’ Coordination exercises 25’ Attacking exercises for all players ( in their part of the field). Two players per cone (except for defensive midfield, 1 per cone) Play begins from the back (centre backs) and goes once to the left, once to the right, etc…

Exercise Play built up on the right. Switch play. 1-2 between the wing back and the midfielder. Cross.

Final

shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc…

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

33’ Play built up on the right. Switch play. 1-2-3 between the wing back, front man and midfielder. Cross. Final shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc…

37’ Play built up on the left. Switch play. Pass to the front man who plays it back to the midfielder who plays the ball out to the wing back. Cross. Final shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc…

41’ Play built up on the right. Switch play. 1-2-3-4 between the wing back, midfielder, front man the other midfielder and the wing back. Cross. Final shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc…

TRENERLEGENDER 105’ Shooting. 3 columns of 6 goals. A wall pass is played by members of the outside column for players in the central column. 110’ Long 1-2 with Donadoni followed by shots on goal. 113’ Drinks and break. Stretching. 118’ End of training session.

NY/NJ MetroStars: 45’ Play built up on the right. Switch play. 1-2-3 between the wing back, midfielder and the front man. Cross. Final shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc… 49’ Play built up on the right. Short passes between the wing back, midfielder, front man and the other forward. Final shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc… 53’ Play built up up the middle. One forward breaks back to pick up the ball from a midfield player who has oriented his ball control. Backpass. Long ball for the other forward. Final shot. Sprint back Once on the left, once on the right etc…

63’ Play built up on the left. Switch play. The wing back passes to the centre back who passes to the midfielder who orients his control forward, waiting for the first front man to make space for the other front man by pulling away from the opposing defender. Long ball. Cross. Final shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc…

Training session Wednesday 23rd April 1997 at 4 a.m. (D-3) C.A. Parreira, R.Perez (assistant), Tim Mulqueen (goalkeepers), Brian O’Donnell (physical trainer), 16 outfield players, 2 goalkeepers. 11° -20’ Individual warming up. 00’ Friendly match: MetroStars vs New Jersey Riptide (3rd Division). Without De Avila, away on international duty with Columbia, Savarese, playing for Venezuela, and Harris (individual training). 2 players on trial. 4-4-2 formation

28´ Break 70’ 3 forwards against 2 defenders. Build up from midfield. Pass from the centre forward to the winger. No offside.

45’ Half-time. Change 6 players, including the US internationals Sorber and Meola and 3 foreigners (Donadoni and the two Brazilians, Guido and Jose Luiz). 3 players practice penalty shootout. 52’ Second half. 92’ End of match. Final result: 6-0

56’ Play built up on the right. Switch play. 1-2-3-4 between the wing back, midfielder, front man and wing back. Cross. Final shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc…

80’ 3 forwards against 2 defenders. Build up from midfield. The defenders are 10m behind the forwards. Centre forward passes to the winger and makes a run behind him. No offside.

59’ Play built up on the right. Switch play. The wing back passes to the midfielder who passes to the first front man who picks out the other forward who in turn passes to the wide man. Cross. Final shot. Sprint back. Once on the left, once on the right etc…

93’ 2 forwards against 1 defender. Build up from the middle. 100’ Shooting. 3 columns of 6 players. The ball is played by players in the middle column for those in the outside columns.

NY/NJ MetroStars:

Training session Thursday 24th April 1997 at 4 a.m. (D-2) C.A. Parreira, R.Perez (assistant), Tim Mulqueen (goalkeepers), Brian O’Donnell (physical trainer), 15 outfield players, 2 goalkeepers. 11° 00’ Free “piggy-in-the-middle” (toro). 16’ Running as a group with acceleration over the last three minutes. 22’ Stretching 29’ Over half the pitch, individual runs. Coordination exercises and jumps followed by sprints. 33’ Setting up of exercises. The defenders work with Ralph Perez. The others work with Carlos Parreira.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

TRENERLEGENDER Parreira group. 37’ Opening up the corridor by the right midfielder. (1) Pass from defensive midfielder to the right wing back (2) who passes to the far right midfielder. (3) He passes back to the right wing back and (a) runs infield to open up the corridor for the wing back who (4) brings the ball upfield. (5) Cross for team-mates racing into the area. Final shot followed by sprint back into original positions. Same action on the left without the lateral midfielder running infield.

42’ Opening up the corridor by the right midfielder. (1) Pass from defensive midfielder to the left wing back (2) who passes to the left midfielder. (3) He passes back to the defensive midfielder, (4) who passes to the right wingback. (5) He plays a 1-2 (6) with the midfielder while the far right midfielder (a) runs infield, opening up the corridor for the right wingback who (7) brings the ball upfield. (8) Cross for team-mates racing into the area. Final shot followed by sprint back into original positions. Same action on the left without the lateral midfielder running infield.

47' Opening up the centre by the two front runners. (1) Pass from the defensive midfielder to the right wingback (2) who passes to the midfielder . (b) The left front man runs into the space created, freeing the route on goal for the left midfielder who bursts into the gap, (4) the midfielder hits a long pass into the path of the left midfielder who finishes off. All sprint back to original positions. Same action on the left.

52’ Opening up the centre by the two front runners. (1) Pass from the defensive midfielder to the right wingback, (2) who passes to the midfielder. (a) The far right midfielder cuts in to the centre. At the same time as the midfielder (3) passes him the ball, (b) the right front runner runs right to lose his marker. (4) The far right midfielder runs on to the pass and controls the ball. (5) He has two options; a pass to (c) the front runner breaking into the centre, or a pass to the left midfielder racing into the space opened up. (6) The action is finished off with a shot. All sprint back to original positions. Same action on the left.

55’ Central 1-2. (1) Pass from the defensive midfielder to the right wingback, (2) who passes to the midfielder. (a) The far right midfielder cuts in to the centre. At the same time as the right midfielder (3) passes him the ball, (b) the right front runner runs right to lose his marker. (4) The far right midfielder runs on to the pass and controls the ball. He goes for a 1-2 with the left front man. (5) The front man has two options, to complete the 1-2 with the far right midfielder, or a 1-2-3 with the right front man. The action is finished off with a shot. All sprint back to original positions. Same action on the left.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

58’ Same exercise as at 47’ but instead of leaning on a front man, the right midfielder passes to the left midfielder and then runs deep. All sprint back to original positions. 63' Opening up the centre by the two front runners. (1) Pass from the defensive midfielder to the right wingback, (2) who passes to the midfielder. (3) He passes to the left front man who has broken away from his defender. (4) While he passes back to the left midfielder, (c) the left front man breaks into space freeing the central path to goal (b) into which the left midfield player bursts. (5) The left midfielder hits a long ball to the right midfielder, (6) who finishes off. All sprint back to original positions. Same action on the left.

68’ Intercrossing front runners. (1) Pass from the defensive midfielder to the right wingback, (2) who passes to the midfielder. (a) and (b) the two front men intercross runs. (3) The midfielder hits a long pass to the left front man who bursts into the open space (4) and finishes off with a shot. All sprint back to original positions. Same action on the left.

73’ Opening up the corridor by the far right midfielder. (1) Pass from the defensive midfielder to the right wingback, (2) who passes to the midfielder and (a) breaks up the wing. (b) The far right midfielder breaks infield to open the corridor. (3) The midfielder passes to (c) the left front man (4) who breaks away from his marker and passes back to the left midfielder. (5) He hits a long crossfield pass to the right wingback, (6). Cross for team-mates breaking

TRENERLEGENDER into the area. (7) Finish off with a shot. All sprint back to original positions. Same action on the left.

78’ Same action as at 63’ but the front man controls the ball and goes for a 1-2 with the other front man. All sprint back to original positions. Same action on the left. 83’ Work on marking; 2 defenders against 3 forwards plus a man crossing the ball. 3 groups of 3 forwards. 2 groups of defenders. Crosses from the right, then the left. The first pass is made by the forward, from midfield, to the defender, who passes back to the forward who then plays the ball out to the wing. 98’ Work on defenders covering each other. 4 groups of 2 attackers attack alternatively 2 groups of 2 defenders. The defender on the ball side applies pressure on the man on the ball while the othe defender covers alongside and behind. Change roles (without changing positions) when the other attacker has the ball.

115’ Practice “shoot-outs” (1 on 1 against the goalkeeper, scoring within 5 seconds of leaving the centre circle). 120’ End of training session. Donadoni hits free kicks over the mobile wall (4 dummies)

4 against 1 with 2 balls. (AC Milan)

27’ Dead-ball situations with first-team players. Match on a small pitch for the others. Defensive corner. Marking area. Essential for defenders to get to the ball first. Sprint upfield after clearance. From the left then from the right. Attacking corner. 5 players in the area. Low hard cross from Donadoni with his right foot from both sides. (a) A forward, standing in front of the goalkeeper, sets off movement towards the ball. The others attack the ball. From the left then from the right.

front of goal.

Off-centre indirect freekick. Donadoni pushes the ball forward. It is blocked by a team-mate in a position from which a direct shot might be expected.

Direct free-kick in front of goal. A left-footed team-mate runs over the ball before Donadoni strikes it. Direct free-kick in front of goal but far out. 3-man combination. The ball is passed and blocked by a team-mate for a third player, who shoots. 67’ Free. Goalkeepers practice kicking upfield. 73’ Stretching. 82’ End of training session.

Defensive free-kick from the wing. 2 players form a wall, the others mark space. Essential to get to the ball first. Playing offside or no playing offside depending on a given signal. From the left then from the right.

NY/NJ MetroStars:

Training session Friday 25th April 1997 at 10.30 p.m. (D-1) C.A. Parreira, R.Perez (assistant), Tim Mulqueen (goalkeepers), Brian O’Donnell (physical trainer), 16 outfield players, 2 goalkeepers. 11° 00’ Free. “Piggy-in-the-middle” (Toro). One group of 7 against 2. One group of

Attacking free-kick out on the wing. Donadoni pushes the ball forward. It is blocked by a team-mate. Hard right-footed cross to the far post for one of the two good headers of the ball who knocks it down in

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

Landskampseminaret – en spennende nyvinning I forbindelse med landskampen Norge – England på Ullevaal lørdag 26. mai revitaliserte Norsk Fotballtrenerforening en gammel tradisjon - og inviterte til Landskampseminar på Norges Idrettshøgskole, i samarbeid med Norges Fotballforbund. Av Ivar Thoresen

Et spennende fagprogram gjennom hele dagen, med blant andre Ståle Solbakken, Ron Atkinson, Ola By Rise, Per-Mathias Høgmo og Ray Clarke, trakk totalt nærmere 100 trenere og NFT-medlemmer fra både toppfotballen, breddefotballen og barne- og ungdsomfotballen til Norges Idrettshøgskole denne sommervarme pinseaften. Her er noen bildeglimt fra det første Landskampseminaret på veldig mange år. Mer utfyllende reportasje kommer i juniutgaven av Fotballtreneren.

80 MEDLEMMER: NFTs daglige leder Teddy Moen, hedret Svein Haagenrud og Sørumsand IF som hat benyttet seg av Trenerforeningens tilbud om klubbmedlemskap og meldt inn over 80 av klubbens trenere i NFT. Slikt blir det diplom og takketale av. Foto: IVAR THORESEN

SAMTALE: Ståle Solbakken snakket både om fortida i Köln og framtida i Wolverhampton i samtale med Dag Solheim. Foto: IVAR THORESEN

TØFT ÅR: Ståle Solbakken medga at det ble et tøft år i Bundesliga. Foto: IVAR THORESEN

22 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

KAMPPLAN: Drillo-assistent Ola By Rise snakket om Norges kampplan før matchen mot England. Foto: IVAR THORESEN

BLID SOM EI SOL: ”Big RON” – Ron Atkinson var i særdeles godt humør, og i samtale med Dag Solheim kom det både gode historier og spennende tilnærminger fra et langt og suksessrikt managerliv for meritterte Atkinson, som har vært sjef i blant annet Manchester United, West Bromwich Albion, Aston Villa, Sheffield Wednesday og Nottingham Forest. Foto: IVAR THORESEN

ENGELSKE HELTER: NFT hedret fire engelske trenere – og NFT-medlemmer som har virket i norsk fotball i mange, mange år. Fra venstre Mike Speight, Bryan King og Ramon Hunt. Fjerdemann, Tony Knapp, var forhindret fra å delta. Foto: Ivar Thoresen

TROMSØ-SUKSESS: Per-Mathias Høgmo ga forsamlingen et svært interessant innblikk i historien bak Tromsøs suksess de siste årene. Foto: IVAR THORESEN

TRENINGSØKTA: Bo Folke Gustavsson presenterte NFFs trenerverktøy treningsøkta.no. Foto: IVAR THORESEN

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

SPEIDER: Ray Clarke er profesjonell speider – scout, og fortalte en interessant historie om sitt yrke i samtale med Teddy Moen. Foto: IVAR THORESEN

Fotballens fritidsordning en ubetinget suksess Fotballens fritidsordning (FFO) er det tiltaket som er mest i vinden i svært mange klubber rundt i Norge for tiden, så også i Elverum fotball. Av Reidar Schjei, leder Fotballakademiet Elverum Fotball

FFO-ordningen i Elverum ble etablert i 2007 og har gradvis økt antall deltakere slik at pr. i dag har vi en kapasitet på rundt 80 jenter og gutter fra 7-12 år. Den er et tilbud til de som ønsker å ha mer fysisk aktivitet med fotball i fokus etter endt skoletid, der vi legger opp til tre dager pr. uke, onsdag, torsdag og fredag (kl 14.30-16.00) fra september til mai. En av grunnene til at vi ikke har valgt flere dager er at vi vet at barn i denne alderen er med på andre idretter og at vi må gi dem rom, tid og lov til det. Vår FFO er også godkjent som Idrettsbarneskole av Norges Idrettsforbund. Det er Fotballakademiet som har ansvaret for driften og gjennomføringen av FFO.

Høgskole-samarbeid FFO har en langt videre betydning enn at man skal komme sammen for å spille fotball etter endt skoletid. Det er en kjensgjerning at våre barn har altfor lite fysisk aktivitet på skolen, derfor er FFO et utmerket tilbud for å bedre på dette. Vår FFO har valgt å ikke ha leksehjelp, (deltakerne ønsker det heller ikke) hvorfor skal man gå rett fra skolen og til FFO for igjen sette seg ned med skolebøkene? Vi prioriterer aktivitet i de to timene vi har til rådighet før barna drar hjem til middag sammen med foreldrene. Forpleining har full fokus på frukt og grønt og er tilgjengelig på hver eneste trening. FFO krever en daglig drift av ordningen skal den opprettholde kvalitet i gjennomføringen. Derfor har vi et nært samarbeid med Høgskolen i Hedmark med utplassering av stud-enter ved FFO. Alle skal ha krav på god oppfølging slik at de føler mestring, glede og trivsel på FFO. En av de viktigste tinga som følges opp kontinuerlig på FFO er holdninger til felleskap, identitet, stolthet,

YRENDE LIV: Rundt 80 gutter og jenter i alderen 7-12 år er med på Elverum Fotballs FFO-ordning. Foto: Kjell Arne Fridtun, Østlendingen

fair-play, bry seg om, mobbing og ikke minst respekt og oppførsel overfor hverandre. Det er en selvfølge at man på FFO håndhilser og tar avskjed på hver eneste trening.

Unicef Et av tiltakene når det gjelder identitet og det å bry seg om er at vi i tillegg til våre klubbfarger, som er hvit og svart, har valgt UNICEF-fargen på våre hettegensere og har et nært samarbeid med dem. Vår FFO var de første ute med å støtte Ole Gunnar Solskjærs bidrag til bygging av skoler i Afrika, og vi var de aller første i Norge ute og støttet jordskjelvkatastrofen på Haiti. Derfor har vi fått tillatelse av UNICEF å benytte en egen logo på trøya som skaper identitet, fellesskapsfølelse, stolthet og ikke minst det å bry seg om sammen for barn som har det vanskelig i verden. At FC Barcelona også bærer UNICEF logo gjør det bare enda kulere å få ha denne logoen på FFO-trøya i Elverum. Det andre tiltaket som har gjort vår FFO til en kvalitativ god skole er samarbeidet med Høgskolen i Hedmark her på Elverum. Helt fra starten i 2007 har vi hatt tilgang på studenter som har valgt en 3 årig bachelor med fokus på trenerrollen. Studentene gjennomfører sin pålagte

UNICEF: Fotball-FFO i Elverum bryr seg om. Blant annet har de støttet flere internasjonale hjelpeprosjekter i UNICEF-regi, og har UNICEFlogoen på sin bekledning.

praksis ved FFO hvert år og får tidlig godkjent den som UEFA C-lisens og ordningen blir mer og mer populær også blant studentene. At FFO-ordningen er meget positivt mottatt av foreldre til deltakerne er også godt dokumentert gjennom tilbakemeldinger, og vi legger til at det er lang venteliste for å få plass på FFO. Tre studenter ved Høgskolen har også gjort en bacheloroppgave med fokus på vår FFO hvor de positive tilbakemeldingene bekreftes og at ordningen er kommet for å bli i Elverum fotball.

24 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

PROFF: Stig Torbjørnsen jobber for Rosenborg og er den eneste heltidsansatte speideren i norsk toppfotball. Foto: DIGITALSPORT

Speideren

– en prat med Stig Torbjørnsen om spillerlogistikk Stig Torbjørnsen er sjefsspeider (Chief scout) i Rosenborg. Han er den eneste heltidsengasjerte speideren i norsk toppfotball. Av Teddy Moen

– Hvorfor endte du opp som fotball-speider? – Jeg ble invitert inn av Vålerenga hvor jeg hadde spilt gutte- og juniorfotball, til å utgjøre en trekløver som skulle speide på aktuelle spillere for klubben i Skandinavia. Leif Eriksen skulle dekke Danmark, jeg Sverige og Trond Hoftvedt Norge. Dette var i 2000. Ikke så lenge etter begynte jeg å arbeide for agenten Lars Petter Foshdal og fulgte han inn i Rune Hauges agentselskap i 2006. Det var i forbindelse med at jeg bidro til å skaffe Yussuf Kone til Rosenborg at klubben konkret henvendte seg til meg om jeg ville begynne å jobbe ekslusivt for dem. Det har jeg gjort siden. – Hva er din bakgrunn innen fotballen? – Jeg har spilt fotball selv på et brukbart nivå, og har vært trener på junior- og seniornivå i mange år (Kjelsås, Nordstrand, Korsvoll og Manglerud Star). Har C-kurs fra tilbake i 1994. – Hvilke overganger vil du karakterisere som de beste du har vært med på? – Da vil jeg nevne 4 overganger. Somen Tchoy fra Kamerun til Odd Grenland (videre til Stabæk og deretter solgt for 20 mill. til Salzburg). Marek Sapara fra Slovakia til Rosenborg. Kris Stadsgaard

fra Nordsjælland/Reggina til Rosenborg og Didier Konan Ya fra Rosenborg til Hannover. Sistnevnte ble aldri noen suksess her hjemme, men ble toppscorer i Tyskland og spilte seg inn på A-landslaget til Elfenbenkysten. – Hvordan jobber du som speider for din oppdragsgiver? – Jeg er til en hver tid kjent med og oppdatert på behovene og ønskene til RBK. Jeg har en jevnlig dialog med trener Janne Jönsson og sportssjef Erik Hoftun. Min tilstedeværelse i Trondheim er ikke veldig stor, mye av jobben er på telefon og på reise - for å se aktuelle spillere i Norge og andre land. – Hva slags egenskaper og ferdigheter ser du etter i en spiller? – Fotballforståelse og evnen til å lese spillet. Jeg vektlegger i mindre grad "norske dyder" som hurtighet, kraft og duellvilje, men ser mer på spillerens evne til å løse situasjonene i spillet på en konkret og effektiv måte. Marek Sapara scoret dårlig på "norske parametre", men hadde et godt fotballhode. Derfor ble han en suksess i RBK. – Hvor står norsk fotball i forhold til andre nasjoner det går an å sammenlikne seg med når det kommer til scouting/ speiding? – Vi er en ung, profesjonell fotballnasjon

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

som lider under at dette er et område som fortsatt er dårlig utviklet. Det er lite systematikk ute der, få personer som er engasjert som "speidere" og alt for mye er styrt av innspill/tips fra agenter som har kommersielle interesser. Fortsatt forholder klubbene seg til DVDer tilsendt og prøvespilling som verktøy. De fleste andre klubbene i Norge lar det gå på rundgang internt om de vurderer å se en spiller live. Noen ganger er det hjelpetreneren, andre ganger hovedtreneren, keepertreneren eller sportsdirektøren. – Er det noe nettverk blant speidere, eller er dere bare "ensomme" ulver? – Nei, det er ikke noe slikt. Jeg møter svært sjelden norske speidere på arenaene, mer utenlandske scouter. – Hvorfor bør norske toppklubber ha egne speidere? – Jeg pleier å si at en speider faktisk kan kvalitetssikre de spillerne klubben IKKE skal kjøpe! Se på alle de "bomkjøpene" som er blitt gjort i norsk fotball de siste fem årene. Med en speider minsker risikoen for dette radikalt, vil jeg påstå. Det er også kun to måter å tjene penger på for norske klubber. Ved deltakelse i Europacup og ved å selge spillere. En speider skaper et bedre fundament for å lykkes med spillersalg. Kan nevne at Fredrik Stoor ble kjøpt for 3.5 mill av RBK og solgt for 22 mill.... God fortjenste!

Tanker om trenerutdanning på dette? Mener en deltaker at øvelsen bør gjennomføres på et bestemt område, og han får mange gode bilder på hva han ønsket med øvelsen, så bør han vel ikke få minuspoeng for valg av område? At NFF arrangerer kurs er jo i utgangspunktet positivt, men at instruktøren er fasiten gir jo ikke nødvendigvis flere gode trenere? Avviker en trenerkandidat fra meningene instruktøren har, resulterer det kanskje i verste fall at vedkommende stryker på kurset. Kanskje var det nettopp denne kandidaten som kunne gjort ting annerledes og på en måte som hadde gitt bedre resultater enn for alle de ”kopiene” av instruktøren ?

SPESIALISERING: Burde det vært en trenerutddanning hvor trenerne ble spesialisert på ulike aldersnivåer? Spørsmålet reises av Sindre Hjelle i denne artikkelen. Foto: Ivar Thoresen

Spesialtrenere

Jeg har vært fotballtrener i mange år, både for barn og voksne. Jeg har også kurset meg gjennom NFF og fått med meg ulike trenerkurs. I ettertid har jeg spurt meg selv; hvilket utbytte har jeg hatt av kursene? Har jeg blitt en bedre trener, og i tilfelle for hvem? Av Sindre Hjelle

dyktige ungdommer i 16-18 års klassene.

Ingen fasit Da jeg deltok på datidens c-trenerkurs (for 6-7 år siden) ble vi instruert av en trener i hva som er bra og hva som kan gjøres bedre. Ting som å komme hurtig i gang var utrolig viktig, så om du brukte 3 minutter i stedet for 2, så ble det minuspoeng i oppgaven. Om du valgte å bruke en bestemt banestørrelse på øvelsen, og instruktør mente den kunne vært større/mindre, så ble det trekk i oppgaven. Objektene en hadde å instruere/trene var

Etter min mening er dette ingen god metode for læring og utvikling. Om en trener bruker ett minutt lenger enn en annen før økten tar til med å fortelle hva som skal gjøres trenger absolutt ikke være negativt, kanskje tvert i mot. Kanskje, og forhåpentligvis, har øvelsene blitt klar for hver enkelt om hva de skal gjøre ? Og det med vurdering av område for en øvelse; har virkelig instruktør på kurset fasit

Etter min mening burde vi gått inn for å utdanne og skolere trenere til å bli dyktige på hver sine områder. Å få en utdanning, skolering, innen barnefotball 6-12 år, en utdanning for ungdomsfotball 13-19 år, og en for seniorfotball. Noen sier jo at det er sånn det er i dag også, men etter min mening skulle en hatt mye mer omfattende kursing for hvert av trinnene. Kursene i dag har helt sikkert blitt bedre, mer kunnskap om de ulike nivåene, men er det bra nok? Burde ikke vi hatt en mer omfattende opplæring med mer praksis/teori fra ulike land? Hva gjør de i Spania, Nederland, Tyskland, Danmark osv på de ulike trinnene? Hvilke øvelser praktiserer de? Man lærer ofte lettest av praksis og av hva men ser, så tenk om en kunne blitt vist øvelser fra de ulike land og kulturer? Mange sier at vi gjør det samme som de andre landene, men hvorfor er sluttproduktet da så ulikt når det gjelder ferdigheter? Studieturer er vel og bra, men det er jo drypp i hverdagen. Jeg skulle ønske at dette ble utprøvd, at vi ”utdannet og spesialiserte” instruktører for de ulike klassene. I dag har vi tidligere fotballproffer som etter endt karriere som spiller blir fotballtrener og ”vet det meste om det meste”, samt en del personer i ulike stillinger som mener de vet bedre enn de fleste… Bare noen tanker, kanskje ikke så fornuftig (?), men alltid godt å lufte ”ville tanker”.

26 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Bli med i Norsk Fotballtrenerforening Norske fotballtreneres HJEMMEBANE og møtested i over 25 år NORSK FOTBALLTRENERFORENING (NFT) ble stiftet 9. november 1986, og vi samarbeider med Norges Fotballforbund om å fremme utviklingen av norsk fotball. Trenerforeningen samler i dag nærmere 2.000 av landets fotballtrenere til ivaretakelse av felles interesser, og vi arbeider for utvikling og samarbeid mellom trenere og andre innen fotballen. Den som har gjennomført minst ett av NFFs delkurs i trenerutdanningen, kan bli medlem av NFT. Medlemmene i NORSK FOTBALLTRENERFORENING får tilgang på følgende: • • • • • • • • • • • • • • • • • •

5 utgivelser av fagbladet ”Fotballtreneren” pr. år (tilsendt i posten). 3 utgivelser av fagbladet ”Fotballtreneren – SPESIAL” pr. år (tilsendt elektronisk). 6 utgivelser av fagbladet ”Fodboldmagasinet Træning” (dansk) pr. år (tilsendt elektronisk). Invitasjon til årlig Studiereise til utlandet (weekendopplegg oktober 2012). Invitasjon til årlig Trenertur til England (weekendopplegg februar 2013). Invitasjon til Landskampseminar på NIH – lørdag 26. mai 2012 i forbindelse med privatkampen Norge - England. Invitasjon til Nordens største fagtiltak for fotballtrenere – det 25. Cupfinaleseminaret – 22.-25. november 2012. Egen fag- og informasjonsside på internett – www.trenerforeningen.no. Egen nettside med all informasjon og mye fagstoff om Cupfinaleseminaret – www.cupfinaleseminaret.no. Egen nettside med informasjon og fagstoff for trenere i barnefotballen – www.barnefotballtrener.no. Tilgang på informasjon om, og gode tilbud på, treningsleirer og turneringer for fotballag gjennom NFTs samarbeidspartner Indre Østfold Reisebyrå. Tilgang på kjøp av klær, skog og treningsutstyr etc. gjennom NFTs samarbeidspartner Umbro. Tilgang på kjøp av ballvegger, minimål og målnett gjennom NFTs samarbeidspartner Fotballpartner. Tilgang på fotballfaglig hjelp og rådgivning ved behov. Tilgang på juridisk hjelp og rådgivning i konfliktssaker. Tilgang på standard trenerkontrakt og tilhørende veiledningshefte. Muligheten til å sette seg opp på NFTs trenerliste (formidling av ledige trenere). Muligheten til å søke trenerstipend i NFT for videreutvikling som trener.

Kontingenten for nye medlemmer i NFT for 2012 er kr 400,-*. 0312 www.dmtalvdal.no

I tillegg kommer en innmeldingsavgift på kr 100,-. Til sammen kr 500,*Ordinær medlemskontingent fra år 2: kr 800,- pr. år.

Norsk Fotballtrenerforening • Postboks 80 69 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Mobil: 918 85 123 • E-post: tedmoen@online.no

www.trenerforeningen.no FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Etabl. 09.11.1986

På innsiden av

Ajax akademiet

og betraktninger om norsk fotball De siste årene har Bjørn Frode Strand hatt nær kontakt med flere fra Ajax Football Club. I februar 2012 fikk han muligheten til å være med på innsiden av Ajax en hel uke og være sammen med trenerteamet kontinuerlig. Her er en artikkel fra hans ukesopphold med trenerteamet i Ajax. Bjørn Frode Strand er sportssjef i Ready Fotball og prosjektleder for Cupfinaleseminaret. Han har tidligere vært administrativ leder for NTG Fotball, har utdannelse som fotballtrener fra NIH og siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Av Bjørn Frode Strand

Denne artikkelen består av to deler: Jeg ser først på hva Ajax gjør annerledes enn de fleste miljøer i norsk fotball, og forhåpentligvis kan dette bidra til refleksjon blant norske trenere og ledere. Det er mange overskrifter med relativt kortfattet innhold under hver. Deretter forsøker jeg å se på områder hvor norsk fotball muligens kan ta noen steg, hovedsakelig basert på lærdommer fra Ajax.

Læringsmomenter fra Ajax Ajax vant Champions Leauge i 1995, og i førsteelleveren hadde ni spillere sin ungdomstid i Ajax akademiet. De siste årene har økonomien i the Big Five (de fem største ligaene England, Spania, Italia, Tyskland og Frankrike) økt voldsomt, og Ajax har ikke klart å henge med på denne økonomiske utviklingen sammenlignet med disse ligaers toppklubber. Eddie van Schaik i Ajax sier at Ajax har innsett at i stedet for å kjempe med de aller beste i Europa (det vil si ha voldsomme spillerlønninger og spillerkjøp), har de justert målet til å være de beste på spillerutvikling og heller selge spillerne for en høy sum når klubbene i toppligaene legger nok penger på bordet. Dette må samtidig balanseres med at A-laget må prestere godt nok til at fansen er fornøyd og at merkevaren til Ajax forblir av en svært høy standard.

I GODT SELSKAP: Bjørn Frode Strand med G19-assistent Ronald de Boer til venstre og A-lagets hovedtrener Frank de Boer til høyre.

Tydelig identitet, mål og filosofi fra toppen Ajax skal være ledende på spillerutvikling, hvilket betyr at akademiet skal fostre A-lagsspillere. 50 % av A-laget skal være fra akademiet. Ajax skal spille med formasjonen 1-4-3-3, spille en offensiv fotball og skal ha ballen mye. Ballbesittelsen skal hovedsakelig være på motstanderens banehalvdel. Ajax skal også fremstå som en klubb der folk oppfører seg bra og behandler sine omgivelser med respekt. Av klubbens budsjett på 500 millioner kroner går 10 % (50 millioner kroner) til akademiet, og dette viser akademiets posisjon hos toppledelsen. Når klubben har en slik tydelig retning, er det mulig å jobbe målrettet med tiltak på alle områder. De neste punktene beskriver

slike tiltak.

Rød tråd i spillestil og treningsinnhold Fra det yngste laget (U8) og opp til A-laget er det en felles spillestil som gjennomsyrer hele klubben. Treningsinnholdet baserer seg også på de samme prinsipper over hele linja, men det er selvsagt justeringer etter aldersgruppenes behov. Ajax har definert koordinatorer som sørger for at helheten ivaretas. Det er én koordinator for hver av aldersgruppene 8-13 år, 14-16 år og 17-19 år. Wim Jonk har den eldste gruppen, og har tett dialog med A-lagstrener Frank de Boer. Dennis Bergkamp er ansvarlig for linken mellom akademiet og den profesjonelle delen av Ajax.

28 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

FRISPILLING: Brede stoppere og høye backer preger frispillingsfasen hos Ajax G10 som møter et G12-lag i en elleverkamp. Ajax spilte imponerende og var spillemessig best.

Høy trenertetthet og læringsfokuserte rammer På stort sett alle treningene jeg var på, var det flere trenere til stede. I tillegg til lagstreneren var individuell trener Bryan Roy, koordinatoren samt en trenerstudent eller to rundt treningen og overvåket læringen til spillerne. Trenerne fulgte opp med konkrete læringsmomenter. De satte også krav til å gjøre alt i et kamplikt tempo og ha tydelige retningsforandringer for å ta av press eller passere motspillere. Treningene var også preget av at de var en gruppe der ikke noe annet forstyrret treningen. Foreldre tillates i minimal grad å være tilstede, og kun på forespørsel (og ikke overalt det heller) aksepteres filming.

13 år. Ajax argumenterer med at de har så motiverte og læringsdyktige spillere at slik trening er effektfullt for dem, selv om det ikke alltid oppleves av spillerne som like gøy. Derimot mener de at i miljøer hvor det ikke er like sterk selektering som i Ajax, bør det jobbes hovedsakelig med smålagsspill. Men de understreker like fullt at hovedvekten av treningsinnholdet i Ajax også må være basert på spill-motspill. Under en kamp for Ajax U17 stod jeg sammen med keepertrener Rene Stam, og der så vi de tre frontspillerne hadde en veldig funksjonell teknikk, høy fart og god kroppsbeherskelse. Men, de manglet forståelse for spillet og klarte ikke å spille andre gode. Rene mente at dette var noe han så igjen hos mange spillere hos Ajax de siste årene, nemlig at Ajax ikke har utviklet fotballforståelse i stor nok grad hos spillerne og at pendelen kanskje har gått for langt mot isolert trening. Selv var han svært opptatt av at keeperne må trenes og vurderes i spillsituasjoner.

Diskusjonen om isolert kontra funksjonell trening foregår i mange fotballmiljøer. Ofte er det et enten eller. Ajax setter fokus på mange ballberøringer, men designer øvelser slik at motstand og valg gradvis kommer inn. Ajax virker likevel å helle noe mer mot mer teknisk trening enn både det nederlandske og det norske fotballforbundet gjør. Det gjelder særlig hos aldersgruppen opp til

Fysisk trening I tillegg til fotballtrening legger Ajax mye vekt på fysisk trening. De har to trenere med ansvar for hurtighet og koordinasjon. Spillernes løpestil og bevegelsesmønster filmes og justeres. Alle krefter i løpsretning, løpe på tærne, fotisettet under kroppen samt kort kontakttid med bakken er fire av områdene de fokuserer på. Hensikten er bedre hurtighet, bedre arbeidsøkonomi, mindre skader og generelt bedre koordinasjon med kroppen. Hurtighetstrening har Ajax hatt fokus på lenge, men de har justert noe på metodikken de siste to årene. De sier de har fått svært positive resultater på dette. Blant annet sier Christian Eriksen at dette har gitt ham god utvikling på hurtigheten.

HURTIGHET: Hurtighet og koordinasjon for U15 (basert på fysisk alder) ledet av Ruben Jongkind.

TEMPO: Tempotouch fra en 8-åring. I bakgrunnen ser vi så vidt fire trenere som overvåker utviklingen.

Mange ballberøringer i kamplike rammer

enkelte trenere de siste årene som har hatt litt for stort fokus på at laget skal vinne seriekamper og cuper. Disse har blitt skiftet ut, slik at alle trenerne følger samme filosofi. Det er imidlertid enkelte turneringer som prioriteres høyt, for eksempel NextGen, som blir betegnet som Champions League for juniorlag. Ajax tapte finalen mot Inter Milan etter at de vant 6-0 mot Liverpool i semifinalen. Det er klart at slike synlige resultater er viktige for merkevaren til Ajax, og som bevis på at de er blant de ledende spillerutviklingsmiljøene.

Athletic Skill Program TEKNISK: Bra læringsfokus og åpning opp i medtaket fra en 11-åring.

Spillerutvikling prioriteres foran lagets resultater I Ajax, som i mange andre gode spillerutviklingsmiljøer, settes spillerens behov foran laget. Dersom spilleren har bedre utbytte av å flyttes opp ett eller flere år, gjøres dette systematisk. Det har vært

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

Mange av oss i norsk fotball har skrevet og lest artikler fra Barcelonas akademi og hørt at alt de gjør der er med ball. Ajax erkjenner at oppvekstsvilkårene til barn består av mye mindre aktivitet og fri lek enn tidligere på grunn av all tilgjengelig teknologi som medfører mindre aktivitet blant unge. Ajax har derfor innført «Athletic Skill Program» for spillere fra 9 til 19 år for å kompensere på dette. I ukesyklusen ligger derfor trening av smidighet/fleksibilitet, kjernemuskulatur, kampsport, gymnastikk (kroppens orientering i rommet) og

fotballspesifikk fitness. Et annet argument er de fysiske kravene til fotball er blitt så høye og belastningen på leddene i kroppen så stor at det er behov for å gjøre kroppen enda mer klar for slike fysiske utfordringer.

eller søndag. Treningene varer som oftest 105-135 minutter avhengig av alder, altså vesentlig lenger enn de fleste norske lag som trener i 90 minutter. Den første timen består av ca 30 minutter med fysisk trening (Athletic Skill Program) og ca 30 minutter med individuell trening. Den andre timen består av lagstrening (spill-motspill i ulike former). Intensiteten var i treningene var relativt høye, men med mange pauser. Pausene ble fylt med coaching.

Video og analyse

STRETCHING: Stretching for utvikling av hurtighet for U15 (basert på fysisk alder) ledet av Ruben Jongkind.

Til forskjell fra Barcelona, som har all fysisk påvirkning integrert i fotballøvelsene, skiller Ajax fysisk trening fra fotballtreningene. Det holistiske Norge vil nok muligens helle mot Barcelonas integreringsstil. Jan Willem Teunissen, som er den med størst kompetanse på fysisk trening, sier at lagstrenerne stort sett aldri planlegger intensiteten i treningene sammen med han (noe de gjør i Barcelona). Intensitetsstyringen kan således bli noe tilfeldig og er prisgitt trenernes kompetanse på dette. Teunissen er ansvarlig for styrke og utholdenhet og trener dette på sine treninger, ikke integrert i fotballtreningene. Trening av utholdenhet blir ikke eksplisitt gjort før i 17 årsalder.

Vekstspurt Vi har alle sett lag med 13-14-åringer der guttenes fysikk er svært forskjellig. Ansvarlig for bevegelse, styrke og utholdenhet i akademiet, Jan Willem Teunissen, definerer spillernes fysiske alder. Dette påvirker gruppeinndelingen, særlig under fysisk trening. Det er ikke slik at spillere kun skal møte spillere som er kommet like langt som en selv. 13-åringer som er små (f.eks Justin Kluivert, sønnen til Patrick) kan også trene med et år eldre dersom de sportslig sett trenger denne utfordringen. Poenget er at de er bevisste på spillerens fysiske alder og har dette som bakgrunnskunnskap når de setter opp ukesyklusen med konkret innhold til hver enkelt spiller.

Treningsmengde Lagene opp til 13 år trener tre ganger i uka, de fra 14 til 16 år fire ganger i uka og lagene fra 17 til 19 år trener fem ganger i uka. I tillegg kommer kamper som er lørdag

Fra 12-13 års alder filmes mange av kampene. Koordinatoren som har oversikten over hele alderskullet fordeler hvilke kamper som skal filmes og avtaler med analysetemaet og lagstreneren om hvordan dette skal følges opp. Trenerne setter seg ned med spillerne og går gjennom kamper. De filmer lite på trening, men det er noe de vurderer videre. Det jobber fire personer på heltid med video og analyse på A-laget og i akademiet, men i tillegg er 20 studenter fra Universitetet i Amsterdam engasjert til analysearbeid.

Infrastruktur på filming Alle banene på akademiet har flere perronger som er satt opp for filming. Dette har jeg også sett hos flere andre akademier (Sporting Lisboa, Barcelona, Espanyol). I Norge er det mange som benytter seg av det som er rundt av fysiske høyder, og hvis ikke det er noen høyde, så er det sjelden man gjør noen ekstra tiltak for å få fugleperspektivet. Stabæk har i flere år hatt en filmperrong på sin nyeste kunstgressbane på Nadderud. Et tegn på at filming og analyse er tatt på alvor i spillerutviklingen.

NY HALL: Her er den nybygde oppblåsbare hallen med Amsterdam Arena i bakgrunnen til høyre. Til venstre fremme i bildet ser vi en av de mange filmeperrongene.

Kamparena

ANALYSE: Michele Santoni er analysesjef for A-laget og er også tett på akademiet.

Foruten individuell oppfølging på video, har de ikke strukturert mental trening inn i programmet. Ronald Joorse, som har ansvar for kampsport samt er fysisk og mental trener fortalte at han hadde noen samtaler med spillere, men ikke at det var satt inn i en spesiell struktur. Selvregulering, å overvåke sin egen utvikling, blir ansett som en av de viktigste egenskapene for å bli toppspiller. Jeg spurte Ruben Jongkind om de fokuserte på dette, og det gjorde de ikke. Jeg nevnte den nederlandske forskeren Tynke Toering som er ansatt på Norges Idrettshøgskole og i Norsk Toppfotballsenter og har jobbet mye med dette. Interessant er det at Jongkind, uka etter jeg var på Ajax akademiet, tok kontakt med Tynke Toering for å lære mer om dette. Dette er et eksempel på at Ajax tar tak i forbedringsområder.

Tidligere spilte Ajax-lagene ofte to kamper i uka. Dette har de endret nå på grunn av belastningen. Kampene er én gang i uka og er på lørdag eller søndag. Kun unntaksvis er det kamper midt i uka. Ajax har satt opp egne serier dersom de mener at det nederlandske forbundet organiserer for dårlig kamparena. Ajax spiller også kamper med 8, 9 og 10 spillere på banen i årskullene før 13 år. Ofte møter Ajax lag som er ett og to år eldre, slik at Ajax-spillerne får riktige utfordringer. De deltar også i internasjonale turneringer og matches mot de beste jevnaldrende i verden.

Hvem når lengst og konsekvenser for rekruttering Svært mange spillere ønsker seg til Ajax. Ajax rekrutterer et fåtall av disse. Kriteriene for rekrutteringen er delt inn i fire: Technique, Insight, Personality og Speed. Betegnelsene er igjen operasjonalisert i ti punkter. Personality og Speed er egenskaper de mener er vanskelig å utvikle i stor grad og derfor noe som må stå sentralt hos dem de rekrutterer. Technique og Insight kan utvikles i større grad. Det er bred enighet blant trenerne om hva de mener er det viktigste blant de spillerne de trener: En sterk indre driv til å bli bedre samt evnen til å lære. Bryan Roy og Frank de Boer er blant dem som sier at det er dette som kjennetegner de som virkelig blir gode fra de andre som ikke når helt opp.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

Rekruttering fra 6 år Den første rekrutteringen skjer med seksåringer. Alle som vil kan delta på slike samlinger, og Ajax stiler med et stort trenerapparat som observerer treningene. Det foregår en nøye siling, og til slutt står det igjen ti spillere som skal være med på Ajax sitt U8-lag. Trener for det yngste laget har de siste årene vært Dennis de Haan, som har vært på Ajax Fotballskole på Ullern. Stillingen er 50 % og de Haan jobber på barneskole i tillegg. Alle trenerne følger også med på motstanderne i kamper, slik at de samtidig kan kartlegge om det er noen potensielle Ajax-spillere på motstanderlaget. I tillegg drar trenerne på andre kamper i ens ærend for å kartlegge en spiller de har fått tips om.

Rekruttering på fotballskoler Ajax har fotballskoler for spillere opp til 16 år, og dette er en viktig rekrutteringsarena. Disse fotballskolene foregår i sommerferien. Trenerne på fotballskolene har øynene åpne for om noen er så spennende at de kan ta steget inn i Ajax-akademiet. Og hele tiden er de bevisste på at det nåværende prestasjonsnivået ikke er den beste indikatoren på om de blir gode om fem-ti år.

Dette sikrer at alle får riktig matinntak, både i mengde og i innhold. Bijvank følger også opp spillerne på skolen og andre områder. Blant så mange spillere, så er det klart at det også er spillere fra ressurssvake familier. Problemer utenfor banen påvirker det som skjer på banen, så det er viktig at slike energilekkasjer blir tatt hånd om.

Benyttelse av kompetansemiljøer Stort sett alle Ajax-trenerne har toppspillererfaring. De har også gjennomført det som er av trenerkurs, men de har mindre akademisk kompetanse. Det Ajax mangler av akademisk kompetanse kompenseres med en tett relasjon til Universitetet i Amsterdam og andre kompetansemiljøer. Ruben Jongkind er ansvarlig for hurtighet og koordinasjon, men har ikke minst høy kompetanse på organisasjonsutvikling. Jongkind og Cruyff har tett dialog og kommuniserer tett med kompetansemiljøer slik at Ajax akademiet er oppdatert på den nyeste kunnskap.

Miljøet på de Toekomst Når spillerne kommer til akademiet hilser alle sammen på hverandre. Det gjelder også besøkende til akademiet, og jeg ble behandlet på en svært inkluderende måte. Respekt blant ledere, trenere og spillere står i høysetet i hele klubben. Hver dag møtes alle trenerne til lunsj et par timer før trening og de skifter i en felles trenergarderobe.

INKLUDERENDE: På trening med U-23. Fra venstre John Bosman (assistent), Bjørn Frode Strand, Rene Stam (keepertrener) og Gery Vink (hovedtrener).

Hvem skal ut? Etter endt sesong vurderes hver spiller grundig med et felles skjema på alle lag. Lagstreneren, trenerne for laget over og under, samt koordinatoren samles og noterer hvem som er sikre, hvem som er i grenseland og hvem som skal ut neste år. Hvis spilleren ikke får fornyet plass i stallen, sørger de for at spilleren får god oppfølging videre og hjelp til å finne en ny klubb.

det trenere som var i praksis under sin A-lisens utdannelse. A-lisensen krevde blant annet at de fulgte ett lag én dag i uka i ett år.

G18: Ruben Jongkind og Wim Jonk på trening med G18

Dette var mange punktvise tiltak som følger den retningen de har satt. Jeg vil nå forsøke å se om det er noen områder norsk fotball kan ta steg. Norsk fotball har et verdigrunnlag som vi ikke skal rokke ved. Det er mange begrensninger som for eksempel at det er mange spillere med få trenere og baner. Jeg vil likevel forsøke å reflektere over om det er noe vi kan gjøre bedre enn vi gjør per 2012.05.23

Hva kan norsk fotball lære av Ajax?

TEKNISK TRENER: Bryan Roy, som er teknisk trener, har trening med G16 på temaet første berøring.

Oppfølging av spillerne utenfor banen Akademisekretær Hans Bijvank sørger for at spillerne blir hentet av buss på skolen og kjørt til akademiet hvor de spiser lunsj før trening.

Cruyff har for øvrig nylig (april 2012) gått av som den øverste lederen i Ajax, men er fortsatt rådgiver for akademiet og fungerer tilnærmet som før, bare ikke i en formell posisjon. Ajax har også et tett samarbeid med de som tar trenerutdannelse. På flere lag i Ajax var

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

Det er selvsagt stor forskjell på en toppklubb som Ajax og de aller fleste norske klubber. Likevel er det kanskje noe som vi kan ta med oss uten at vi rokker ved vårt verdigrunnlag. Her er noen områder. Jeg har brukt noen eksempler fra egen klubb, Ready, for å skissere noen løsninger som vi har gjort. Det betyr ikke at Ready har sannheten. Ready er i en prosess der vi forsøker å ta steg, og vi vet at vi har langt igjen.

Finne klubbens identitet og filosofi og hvilke konsekvenser har det Ajax har en tydelig identitet, filosofi og mål. Det virker som om norske klubber ikke har en tydelig nok retning. Hvis ikke man vet hva man vil, hvordan kan man da vite hvordan man skal jobbe? Hvordan kan man treffe et mål som man ikke vet hvor står? Når man har gjort denne prosessen, kan man virkelig gå dypt inn i alle prosesser i utviklingen av klubben. Dette er det overordnede området som norsk fotball etter mitt skjønn kan ta store steg innenfor. Dette er også det budskapet Toppfotballsenteret har etter sine besøk i verdens beste spillerutviklingsmiljøer. Det neste spørsmålet for de klubbene som har funnet ut sin retning, er om de klarer å la denne retningen være stabil, selv om man opplever noe motgang?

«Satsing på unge spillere» Satsing på unge spillere i Norge handler oftest i beste fall at man lar de få sjansen på A-laget. Ofte er det på grunn av skader på A-laget, og ikke at det er en systematisk plan bak det som sier at «om to uker er det riktig at han får forsøke seg på A-laget». Ajax sier at når en spiller er 18 år, ønsker de at han skal være klar for spill for A-laget. Spillerutviklingsprogrammet er lagt opp slik. Så er det noen unike spillere som klarer å komme dit noe før, og det er jo supert. Og spillerne i Ajax har hatt trenere og et system som har overvåket deres utvikling over mange år. I toppklubber og i mange breddeklubber i Norge prioriteres det fra klubbens side store ressurser på trenere til juniorlag, og noen få klubber også på gutter og smågutter. Hvilke trenerressurser settes inn på 10-åringer? Bryr toppsjefen seg nevneverdig om tiåringer? Har klubbens øverste sportslig ansvarlig like mye fokus på 10-åringene som på juniorlaget? Det virker på meg som tilnærmet ingen norsk klubber kan svare ja på disse spørsmålene. Dersom klubben har fokus på å utvikle unge spillere fra egen klubb, må også dette kontinuerlig gjenspeile hvilket fokus toppledelsen har og hvilke ressurser de prioriterer.

Trenerkompetanse i barnefotballen og sportsplan Ajax har lønnede kompetente trenere i alle årskull, selvsagt også i barnefotballen. Det som skjer fra spillerne er 6 til 12 år virker å være der gapet fra de beste spillerutviklingsmiljøene til de øvrige er størst. Tilnærmet alle klubber i norsk fotball gir ansvaret til foreldre som driver lagene

IDOLPROGRAM: Et idolprogram for unge spillere er utviklende for klubbens spillere, det gir økt klubbfølelse med sterke forbilder og de aller yngste får bedre fotballopplæring.

frem til de er 12 år, og deretter starter noen klubber med ansettelser av eksterne trenere. Hvordan kan vi da sikre at det som skjer i trening og i kamp i barnefotballen er god menneskeog spillerutvikling? Det er ikke mulig å kopiere Ajax på dette området, og det er heller ikke et mål. Men NFFs mål er å øke kompetansen på feltet slik at aktiviteten og læringen forbedres betraktelig. En sportsplan som klubbens sentrale sportslige personer (f.eks sportslig leder og kompetente trenere) har utarbeidet, er første fase for å vite hvor man skal. Å få alle i klubben til å følge denne planen krever samlinger og oppfølging i praksis. En slik plan er naturligvis også dynamisk og må revideres hvert år.

Årskullsansvarlige I andre fase handler det om å få riktige personer til å være trenere. I større byer og noen klubber i tettbebygde strøk finner man mange klubber som har over 50 gutter (og 30 jenter) i hvert kull. Med så mange spillere bør det være fullt mulig å (deltids-) ansette trenere som har ansvar for hvert sitt kull. Den personen skal stå inne for at alt som skjer i dette årskullet er god menneskeog spillerutvikling. Da kan den ansvarlige ha med seg foreldre eller faddere på treningene. I Ready Fotball (i Oslo Vest med ca 650 spillere) er det tre heltidsansatte på sport, og i sine stillinger har de to til tre årskull hver fra fem år (2007) til og med 12 år (2000). De tre eldste barnefotballagene har ansatte trenere i tillegg til årskullsansvarlige. Årskullsansvarlig differensierer treningsgrupper etter nåværende sportslig nivå,

motivasjon og geografisk beliggenhet. Foreldre benyttes på de aller yngste lagene, mens de vi kaller «Readyidoler», som er spillere fra 99- og 98-kullet, er trenere for 8/9-åringer. Øvelsesutvalget er kjent for Readyidolene fordi det er de samme øvelsene som de har på sine lagstreninger, bare med justeringer på avstander og antall spillere. Idoler er naturligvis ikke noe Ajax gjør, men noe som kan være en spennende modell for norske fotball, som har et litt større samfynnssyn enn Ajax og dens like. På denne måten oppnår vi mer homogene treningsgrupper, økt kompetanse på treningsfeltet samt samme treningsprinsipper på alle lag i klubben, men likevel tilpasset gruppene. Kampgrupper deles mer inn i jevne lag, slik at det blir relativt jevne kamper, siden det ennå ikke er differensiert påmelding i barnefotballen. Se mer om jevnbyrdighet i neste avsnitt.

Differensiert påmelding i barnefotballen I Ajax møter barna matching tilpasset sitt nivå. I Norge har det ikke vært noen former for differensiering i kamper i barnefotballen. Jevne kamper er målet, sier NFF, men vi opplever stadig stygge sifre. Det har blitt snakket om tiltak som å sette inn på en ekstra spiller på banen for det laget som ligger under (da blir spillet mer komplekst og man får mindre spilletid – ikke god spillerutvikling), sette han som scorer mye mål på benken eller i mål (er det god spillerutvikling for han?) eller la motstanderlaget spille seg ut frem til en

32 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

viss linje (kortsiktig effekt, og den beste av disse tre). Ingen av disse tre tar roten av problemet. Det er IKKE jevnbyrdighet når høyrebacken får ballen tre ganger i løpet av en kamp og mister ballen alle gangene, mens spissen har ballen 80 % av den tiden laget har ballen og lykkes i alt han/hun foretar seg. Selv om resultatet blir 5-5, så betyr det ikke at det er en jevnbyrdig kamp, og slett ikke at det er god spillerutvikling. Det kan være store forskjeller innad i lagene, og oftest er det nettopp dette. Hva om vi får en bedre kamparena med mer homogene kampgrupper som møter jevnbyrdig motstand? Så må klubbens ledere være så dyktige at de håndterer dette kombinert med andre hensyn. Dette forslaget fikk jeg første gang se i agendaen til Oslo Fotballkrets’ sitt møte med daglig ledere i november 2011. Det var kun noe som skulle opp til diskusjon, men meget innovativt av fotballkretsen i en svært hektisk hverdag. Differensiert påmelding vil kun være synlig for den som melder på lagene gjennom påmeldingssystemet FIKS, og vil ikke synes for spillere eller trenere. På denne måten kan man dele inn kampgruppene mer etter nivå og dermed oppnå jevnbyrdighet innad i lagene. NFF ønsker jevnbyrdighet i kamper i barnefotballen, og på denne måten oppnår vi både jevnere resultater i kamper, men vel så viktig er det at det er jevnt internt i lagene.

Syverkamper ett år lenger – med offside Nå som jeg har vært hos Ajax som starter med elleverfotball tidligere, så kunne man kanskje tro at jeg ville gå inn for å følge den trenden? Det individuelle nivået til Ajax-spillerne er et godt stykke foran de fleste norske 13-åringer. Det hevdes i noen miljøer at norske spillere må bli bedre på å takle økte krav til tid og rom, samt at vi må ha mer tid med ballen. I elleverfotball deler du ballen med 21 andre. I syverfotball deler du med 13 andre, og du er også mye mer involvert, siden det er så mye kortere avstander. På syverfotball med halv bane vil fysiske egenskaper bli mindre viktig. De som er gode på forståelse, andrebevegelse og orientering før ballmottak vil bli belønnet på en mindre bane i større grad enn på en elleverbane. Noen kretser i norsk fotball har innført obligatoriske syverkamper for 13-åringer. Jeg tror dette er riktig vei å gå, men det kanskje bør være med offside, slik at barna lærer «det riktige fotballspillet». I Norge har vi syverfotball fra 11 år, og femmerfotball før det. Hvis vi får offside fra det første året med syver, vil dette være en del av syverfotballen, og barna vil lære

dette fort. I Barcelona har de offside på siste fjerdedel for åtteåringer. Norske barn er ikke mindre intelligente enn spanske barn. Dette vil muligens gi økt forståelse for tid og rom i tidligere alder. Det er helt klart en utfordring med økte krav til dommeren, men denne utfordringen må norsk fotball ta. Det er barnas beste som skal stå i fokus. Det betyr bare at klubbene må sette høyere krav til dommerne sine.

foreldrene på lag med klubben, slik at de ikke annullerer det vi sier til barna. Klubben må vise forståelse overfor foreldrene, samtidig som klubben formidler tydelig hva den står for samt gir foreldrene innspill på hvordan de kan bidra til å utdanne gode mennesker og fotballspillere. I Ready hadde vi kamplederkurs i barnefotballen i april, og 42 foreldre dukket opp, i gjennomsnitt mer enn én forelder per lag. 42 foreldre hadde

BARCELONA: Her ser vi Barcelonas syvåringer (født i 2004) i desember 2011. Den hvite streken som hvit nummer 8 står på er offside-linja. Disse syvåringene forstod dette, og det bør innføres på syverkamper i norsk fotball også, og da gjerne fra midtstreken som i elleverkamper.

Akademier Et tiltak for å få bedre trenere er å få inn mer inntekter. Mange klubber har startet akademier/fotballfritidsordning, og det er mange måte å drive dette på. Felles for dem er at det er ekstra aktivitet rett etter skoletid, det er ofte relativt kompetente trenere og det koster ekstra. At man får økt aktivitet og ikke minst at aktiviteten skjer i den tiden banene er ledig er jo veldig bra. Så er spørsmålet om akademiet er en del av spillerutviklingsmodellen eller om det hovedsakelig har et økonomisk fokus for å redde klubbens manglende inntekter. Uansett vil økonomien forhåpentligvis gå tilbake til bedre aktivitet på feltet. På Østlandet har mange klubber satt i gang dette. Lyn Fotball var en av de første klubbene med akademi. De har fått opp mange gode spillere og har fostret den eneste norske spiller som befinner seg på listen over de 100 mest talentfulle spillerne i verden, Mats Møller Dæhli, etter kåring av Football Wonderkids.

Foreldreopplæring Ajax har merket det. Samfunnet er i endring. Før hadde man respekt for ledere, trenere, lærere og andre autoriteter i kraft av sin posisjon. Nå hjelper ikke posisjonen lenger. Man må vise at man har kompetanse på det man driver med, og først da kan man få respekt. Og det er ikke alltid det er nok heller. Derfor er det viktig å få

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

nok ikke dukket opp hvis vi kun sendte en generell mail eller hadde lagt ut invitasjon på hjemmesiden. Man må legge ned ekstra krefter for å finne den motivasjonen foreldrene har, slik at de virkelig VIL delta på slike kurs. Så er det viktig å ta tak i foreldre som IKKE følger klubbens retningslinjer om for eksempel rett kampledelse. Hvis de ikke følger klubbens retningslinjer, så kan ikke klubben beholde dem fordi de ikke har noen andre. Da blir retningen klubben har valgt annullert.

Anlegg Ajax har ingen problemer med tilgjengelighet på baner. I Norge mases det med rette på at det mangler anlegg. Det er nok likevel mulig å gjøre det bedre enn det gjøres nå. Når jeg kjører forbi fotballbaner, så tror jeg aldri jeg har sett en bane som er helt full (hvis det ikke er cuper). Hvor mange barn er det på en full fotballbane? Jeg vil påstå at det er mulig å ha 80 barn under ti år på en halvdel og 50 ungdommer på den andre halvdelen. Med smålagsspill og andre arealgunstige øvelser, så er dette mulig. Så kan man heller ha én trening i uka der man spiller over litt større arealer. NFFs Øyvind Larsen har tidligere skissert hvordan man kan lage mange småbaner med spill tre mot tre på en bane. Smålagsspill er svært lite plasskrevende, særlig om man bruker føring over linja eller minimål som mål.

Bildet nedenfor viser en baneplan for en trening med 40 niåringer på en kvart elleverbane i Ready. Det er fullt mulig å gi de yngste barna banetid på kunstgresset, men det må prioriteres.

mye de siste årene, og strukturene bør nok endres. Hva om påmelding til serie fortsetter og forskyves ett år, altså at man velger selv hvilken divisjon man skal spille i?

PLASS TIL MANGE: Baneoppsett med en kvart bane som inneholder seks stasjoner med 6-8 spillere på hver stasjon. Det gir god utnyttelse av både baner og mål samt at treningen blir effektiv.

Opp- og nedrykk i ungdomsfotballen utsettes minst ett år «Alle» sier at man skal fokusere på spillerutvikling og ikke på resultater. De fleste klubbene er med på dette, men det er verre å følge opp når de strukturelle rammene gjør dette vanskelig. I Oslo Fotballkrets (som arrangerer en svært stor andel av kampene i norsk fotball) er det krav til resultater når lagene starter i 14-års serien. Det er 37 lag som har meldt seg selv opp i 1.divisjon (4 avdelinger a 9-10 lag) på våren, og kun rundt 16 av dem får fortsette i 1.divisjon etter sommerferien (pluss de 4 avdelingsvinnerne fra 2.divisjon). Hvis man havner i 2.divisjon, går de mest ambisiøse spillerne til de klubbene som spiller i 1.divisjon året etter. Klubber som driver god spillerutvikling kan bli veldig lidende av dette. Og dette påvirker også spillestilen i kampene. Lag som har en langsiktig plan med en spillestil som er krevende, men som kanskje ikke gir så gode resultater i en periode der fysikk avgjør mye, vil tape mye på dette. Og kanskje blir de fristet til å spille på en annen måte, fordi man da beholder en bedre kamparena for sine spillere. Nåværende modell var kanskje god for ti år siden da svært få klubber tok egen spillerutvikling på alvor. Det har skjedd

Så kan man på høsten i 15 års serien ha kvalifiseringssystemer for de ulike divisjonene. Det er vel ingen klubber som ønsker å tape med store sifre i mange kamper, så man ønsker vel å melde laget på der det bør høre hjemme. Det vil gjøre kamper mindre resultatorienterte, noe både NFF og klubbene ønsker.

dypeste på forskningen på hvordan utvikle barn best mulig? Smålagsspill er en veldig god aktivitet, men de gjør ikke bare det i Barcelona, Sporting Lisboa og Ajax. Vi bør strekke oss enda lenger. Det er mange veier til Rom. Man må likevel velge en vei og følge den. En buss hvor passasjerene er uenig om hvor man skal og/eller er uenige om hvilken vei man skal velge gir betydelige utfordringer. Er man samstemte kommer man fortere frem og med mindre ressursbruk. Etter å ha besøkt Ajax, Barcelona og Sporting Lisboa samt fått innblikk og erfart hvordan andre gode miljøer jobber, har jeg vært så kjepphøy at jeg har laget min foreløpige formell for optimal klubbdrift, som gjelder både for toppklubber og breddeklubber, både i by og på land: • Stabil klubbledelse over flere år • Høy komplementær bransjekompetanse • Smittende positiv energi og engasjement til alle spillere, foreldre, trenere, ledere og andre rundt klubben. • En helhetlig strategi og retning med tiltaksplan (sportsplan), f.eks med spillerutvikling- og trenerutviklingsmodell som er forankret og inkludert i alle ledd. Vi gleder oss over flotte fotballopplevelser over hele landet! Ha en flott sommersesong videre! For tilbakemeldinger/kommentarer: Send mail til bjorn.frode.strand@gmail.com

Økt ressursbruk nasjonalt på barnefotball Vi hører om spillerutviklingstiltak både nasjonalt og i klubber for spillere som er 13 år og eldre. Dessverre skjer det svært lite med utviklingsfokus i barnefotball. Norsk Toppfotballsenter ((TFS) arrangerte for eksempel i mars 2012 et seminar om fysisk trening i fotball. Der var fokuset seniorfotball. Nå er mandatet til TFS rettet mot toppklubber, men det er likevel et eksempel på læringsarenaer der fokuset ikke er på spillerutvikling i ung alder. Så vidt jeg har fått med meg er det få seminarer som for eksempel beskriver hvordan 10-åringer bør trene for å oppnå best mulig fotballhurtighet som seniorspiller. Vi har trenerkursene med C-lisens som er beregnet på foreldretrenere, der hensikten blant annet er å skape bedre aktivitet og beholde barna i fotballen. Dette er viktig, men kanskje vi bør også ha læringsarenaer hvor vi kan gå i helt i det

34 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

egsetviketrykk.no

Produsent / Forhandler Frøystad Fiskevegn AS, 6095 Bølandet

Fotballpartner er ideell for egentrening på teknikk, skudd, pasninger og heading. Ypperlig til fotballtennis og keepertrening. Mulighetene er uendelige. Fåes i 3 forskjellige størrelser.

Norsk Fotballtrenerforening – offisiell samarbeidspartner «Norsk Fotballtrenerforening er på jakt etter verktøy som kan gjøre oppgaven som trener både morsommere, mer funksjonelt og ikke minst mer effektivt. Fotballpartner sine produkter tilfredsstiller disse kravene. Gjennom bruk av disse på treningsfeltet, føler vi oss sikre på at flere norske fotballspillere vil ha anledningen til å utvikle en bedre fotballteknikk». – Teddy Moen, Daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening

For mer informasjon / priser, kontakt Oddemann Folkestad på tel. 703 00 690 / 915 98 930

NextGen-Serien

- fantastisk utviklingsarena for unge spillere Denne vinteren har juniorlagene til Rosenborg og Molde vært invitert som to av 16 klubber til å delta i NextGen-serien for G19-lag. Gjennom et Champions League-lignende format har man fått anledning til å matche fremtidens stjerner i en spennende internasjonal knockoutkonkurranse. Inter Milan vant til slutt turneringen på straffesparkkonkurranse mot Ajax. De 16 klubbene kom fra elleve ulike nasjoner. Av Teddy Moen

Utviklingsleder i RBK, Tore Grønning, kan ikke få fullrost konseptet nok. – Dette har vært en unik turnering å være med i for både våre spillere, våre trenere og ikke minst klubben. Å få spille mot noen av Europas fremste juniorlag er en flott erfaring for våre spillere, og hver kamp har gitt oss god læring.

Grønning forteller at klubben fikk en henvendelse i fjor sommer fra en representant fra turneringen (privat eid, red.anm.), og RBK trengte ikke mye tid på å bestemme seg for å være med. – Arrangøren er meget profesjonell og alle utgifter i forbindelse med gjennomføringen dekkes av arrangøren.

Unik erfaring Grønning legger til at for unge talenter representerer NextGen serien en unik mulighet til å oppleve alle aspekter av en konkurransedyktig, stor internasjonal turnering. – De utfordringene de vil stå overfor, som tilpasning til ukjente spillestiler, lengre reiseopplegg og "to-kamper-i-uka-syklus", vil bidra til å gjøre overgangen til førstelaget

lettere. Juniortrener, Ståle Stensaas, deler de positive opplevelsene. – Det jeg først vil si er at det har gitt oss en veldig stor porsjon erfaring, både for spillere, men også for oss trenere og støtteapperat. Det å få reist utelands og oppleve/erfare det og spille viktige kamper, det å reise med en stor gruppe, bo på hotell, og ikke minst de siste forbredelsene inn mot en sånn type kamp er en kjempeerfaring å ta med seg.

Bra med på nivået – Det å få spilt kamper helt fram til 1. desember er også veldig bra. Spillerne får en lengre sesong, de må holde trykket oppe på fellestrening og egentrening lenger. Dette

NYTTIG: Rosenborgs juniorer fikk spennende og nyttig internasjonal matching gjennom NextGenserien. Her fra 4-2-seieren over Fenerbache på Lerkendal i fjor høst. Foto: Frode Søraas, RBK

36 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

FAKTA Pulje 3 Rosenborg - Ajax Ajax - Rosenborg Rosenborg - Fenerbahce Fenerbahce - Rosenborg Rosenborg - Aston Villa Aston Villa - Rosenborg

1-2 tap 0-2 seier 4-2 seier 1-0 tap 3-2 seier 4-1 tap

Rosenborg ble nr.3 i sin pulje. Ajax og Aston Villa gikk videre til sluttspillet. LÆRTE MYE: Gjennom borte- og hjemmekamper mot lag som Fenerbache, Ajax og Aston Villa fikk Rosenborgs juniorer verdifull erfaring. Foto: Frode Søraas, RBK

mener jeg igjen gjør til at spillerne utvikler seg raskere og bedre, og som igjen gjør at de har en større sjanse til å nå sine mål. – Når det gjelder nivå syns jeg vi absolutt henger bra med. Det kollektive defensive spillet er vi fullt på høyde, og kanskje bedre en de andre lagene. Et hett tema i Norge de siste årene er det individuelle forsvarspillet. Der ser jeg egentlig ingen forskjell på , med kanskje unntak i noen få spillere på Ajax og Aston Villa som hadde gode defensive kvaliteter. Vi snakker her om juniornivå, og hvordan forskjellen er for de litt eldre er kanskje noe annet, fortsetter Stensaas. – Når det kommer til det kollektive offensive spillet sitter jeg igjen med en følelse at lagene vi møtte var bedre enn oss. De er litt mer samspilt enn oss. Dette føler jeg meg ganske sikker på er fordi vi trener veldig lite på det relasjonelle/kollektive, men har mest fokus på individuell utvikling. De andre lagene sine trenere sa at de trener sammen hele tiden, og har fokus på dette. Så da er spørsmålet mitt: Har vi i Norge nok fokus på ”laget” og relasjonelle ferdighetene i ung alder? Skal vi ha det?

Tre ferdighetsområder Ståle Stensaas sitter igjen med tre ting etter turneringen når det kommer til ferdigheter. – Det ene er pasningspillet. Dette går selvfølgelig litt på relasjoner og samhandling, men det å kunne holde tak i kula med tempo, og ikke minst hardhet i pasninger er en ferdighet vi må jobbe med. I perioder hjemme mot Ajax og borte mot Aston Villa får vi litt trøbbel med hurtig godt pasningspill, og blir springende litt imellom. – Det andre er føring av ball i stort tempo, med overblikk, og også kunne gjøre retningsforandringer. – Den tredje tingen jeg tenker på er den mentale biten. Synes kanskje spesielt Aston

Villa er tøffere mentalt, og da mener jeg det å holde hodet kaldt når det blåser litt i kampens hete. Det å kunne være konsentrert og prestere på et høyt nivå uavhengig av resultat, dommer og andre ting. Og også det å stille krav til hverandre ute på banen, sier RBK-treneren. ¬– Resultatmessig er jeg bra fornøyd. Det er små marginer i mange av kampene. Vi kunne veldig gjerne fått med oss tre poeng både hjemme mot Ajax, og ikke minst borte mot Fenerbahce. Vi skaper mange gode målsjanser i begge kampene. Det mangler litt på ro foran mål. Sier som Nils Arne: Du har veldig ofte bedre tid en du trur!!

Nyttig for Molde Petter Rudi, som hadde ansvaret for Molde sitt juniorlag i turneringen sammen med Are Lervik, er også begeistrert for hva slags erfaringer han, spillerne og klubben fikk i høst gjennom denne matchingen. – Selve kampene er en ting. Men også forberedelsene og ikke minst muligheten for å bygge nettverk og kontakter inn mot noen av Europas fremste miljøer for spillerutvikling, betyr mye for Molde. Rudi er klar på at Molde ennå ikke har kraft og ressurser nok til å konkurrere jevnt med de beste klubbene på utviklingssiden. – De har flere gode, individuelle spillere enn oss, og har ett posession-spill som fort gjør at vi blir spilt lave i banen. Da blir det vanskelig å vinne ballen for så å bygge et eget spill med ballen i laget. Men erfaringen fra turneringen er gull verdt, mener han. – Vi så at både lag og enkeltspillere tok store steg fra kamp nr. 1 til kamp nr. 6 i puljespillet. Å spille uavgjort, samt slå Wolfsburg var meget sterkt, og det viser at vi hadde noe i turneringen å gjøre.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

Pulje 2 Molde - Sporting Lisboa 3-4 tap Sporting Lisboa - Molde 6-1 tap Molde - Wolfsburg 3-1 seier Wolfsburg - Molde 3-3 uavg. Molde - Liverpool 0-4 tap Liverpool - Molde 3-0 tap I tillegg til lagene RBK og Molde møtte, var disse åtte klubbene med i 2011/2012 serien:

Pulje 1 Barcelona Marseille Celtic Manchester City

Pulje 4 Tottenham Inter Milan Basel PSV Eindhoven Foran den nye sesongen har klubber som Chelsea og Arsenal fra England meldt sin ankomst, men også klubber som Anderlecht og Paris Saint Germain. For norsk fotball håper vi at Rosenborg og Molde blir invitert tilbake igjen! Mer info om turneringen: http:// www.nextgenseries.com

TRENERUTVIKLING

Historisk trenerutvikling i NFF - Perioden fra 1970 til 1980 på utvalgene, og fra 1976 en organisatorisk endring. Fram til dette tidspunktet besto Teknisk komite av tre utvalg: Utvalget for trenerutdannelse, Utvalget for tillitsmannsopplæring og Skoleutvalget. Et samordnende organ for komiteen var Formannsutvalget som besto av utvalgsformennene. Utvalget for trenerutdannelse besto i 1970 av Jan Kalnes, Greåker IF, formann, Kjell E. Johannessen, Odds BK, Per Mosgaard, Fredrikstad, og Håkon Windingstad, Furuset IF. Utvalget for tillitsmannsopplæring: Einar Omdal, Stavanger IF, formann, Petter Larsen, Åssiden IF, og Rolf Ridar, Skeid. Skoleutvalget: Ragnar Pedersen, Odds BK, formann, Finn Johannessen, Odds BK, Odd Skranes Vålerengens IF, og Thorleif Stokke, Nydalens SK. Kommiteens formannsutvalg besto av utvalgsformennene pluss Håkon Windingstad fra trenerutvalget, med Jan Kales som formann og Erik Bugge fungerte som komiteens og utvalgenes sekretær. HISTORIEN: Andread Morisbak fortsetter sin grundige beskrivelse av norsk trenerutvikling gjennom denne artikkelen. Foto: IVAR THORESEN Av Andreas Morisbak

Innledning Dette er den andre artikkelen i temaet trenerutviklingens historie. Den første ble publisert i NFTs internettutgave av Fotballtreneren SPESIAL nummer 1/2012. Den tok for seg starten og det første trenerkurset som ble holdt i Oslo i 1933 med 50 deltakere fra hele landet. Videre tok den for seg etterkrigstiden fram til 1960 samt ti-året fram til 1970. Denne artikkelen går inn i de neste ti årene – og den gjør en forskjell i forhold til den forrige. Mens jeg før 1970 har måttet benytte meg av historisk skriftlig materiale fra andre, har jeg for denne perioden kunnet benytte meg av materiale jeg selv har skrevet i årenes løp i NFFs årbøker. Det har vært en interessant reise for meg selv å få rekonstruert det som skjedde og ble gjort i disse årene. En del var nok godt i

glemmeboken, men skriften manet minnene fram – og de var jammen i stor grad positive. Det jeg prøver å få fram i korte trekk, men som likevel blir langt som en helhet over ti år, er kurs- og tiltaksutviklingen, navnene på instruktørene og foreleserne på de høyeste kursene og de sentrale samlingene, navnene på samtlige trener-3/D-trenere som ble utdannet samt temaer og problemstillinger en var opptatt av – og litt diverse. Jeg håper at andre kan ha interesse av dette historiske tilbakeblikket, både de som var direkte i befatning med det, men også yngre krefter bør gjerne ta en titt – for det er ikke bra å være eller bli historieløse! Det dere kan høste av i dag, var det noen som la en solid grunnmur for - for flere ti- år siden!

Organisering – ledelse I inngangen til dette ti-året var overskriften på kapitlet om utdanning i årbøkene ”Teknisk komité, kurser, instruksjon og propaganda” – og slik var det til og med året 1975, da det skjedde en navne endring

I 1971 kom Kjell Schou Andreassen inn i trenerutvalget i tillegg til de som var der fra før. Tillitsmannsutvalget var det samme, mens Torleif Stokke gikk ut av Skoleutvalget og Jostein Wigum, Kolbotn IL, kom inn som ny. Odd Skranes ble ny formann. Formannsutvalget var det samme som året før, men i tillegg var formannen i dommerkomiteen samt UK-sjefene for A-, U-, og Junior-landslagene konsultative medlemmer. Altså tydeligvis et tegn på betydningen av en koordinering av de ulike funksjonene rundt den idrettslige aktiviteten. I 1972 gikk Kjell E. Johannessen ut av Trenerutvalget mens Arve Mokkelbost kom inn som sekretær. Einar Omdal gikk ut av Tillitsmannsutvalget, Petter Larsen ble ny formann mens Hermann Kopp, Ready, og Reidar Aker, Nydalen SK,kom inn som nye medlemmer og Erik Bugge fungerte som sekretær. I Skoleutvalget gikk Odd Skranes ut og Pål Rinholm, Asker SK kom inn som ny formann og Arve Mokkelbost sekretær. Leder for Formannsutvalget var Trygve Tessem, Bodø/Glimt og Erik Bugge sekretær.

38 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2• 2012

TRENERUTVIKLING I 1973 var Trenerutvalget det samme. Rolf Ridar gikk ut av Tillitsmannsutvalget, mens Odd Flattum, Vikersund IF kom inn. Skoleutvalget var det samme og likeså Formannsutvalget. I 1974 gikk Kjell Schou Andreassen og Per Mosgaard ut av Trenerutvalget mens Per Knudsen, Vålerengens IF og Andreas Morisbak, Lyn, kom inn. Per Knudsen fungerte som sekretær. Tillitsmannsutvalget var det samme. I Skoleutvalget gikk Pål Rinholm ut og Jostein Wigum tok over som formann. Rolf Gjerken, Larvik Turn, kom inn som nytt medlem. Ragnar Pedersen fungerte som sekretær. Trygve Tessem formann i Formannsutvalget. I 1975 skjedde det en utvidelse av Teknisk komites formannsutvalg mens vi fikk både en utvidelse av antallet og en navneendring av underutvalgene fra utvalg til komiteer. Dommerkomiteen og Juniorkomiteen kom til slik at formannsutvalget dette året besto av Odd Flattum, Vikersund IF, formann (tillitsmannskomiteen), Finn Halvorsen, Fram (juniorkomiteen), Jan Kalnes, Greåker IF, (trenerkomiteen), Bjørn Moen, Oppsal IF, (dommerkomiteen), Jostein Wigum, Kolbotn IL, (skolekomiteen). Sekretær: Erik Bugge. Trenerkomiteen var den samme, men den 1. september avløste Andreas Morisbak Jan Kalnes som utdanningsknsulent i NFF. I Tillitmannskomiteen gikk Trygve Tessem ut og erstattet av Odd Flattum som ny formann, mens Per Omdal, Grorud IL, kom inn som nytt medlem. Skolekomiteen var den samme. Den nye Juniorkomiteen besto av Finn Halvorsen IF Fram, formann, Tor Røste Fossen, Rosenborg BK, Helge Søvdsnes, Nordnes IL, Per Egil Thorsen IL Sparta. Sekretær Arve Mokkelbost. Fra dette tidspunktet av forlater jeg de øvrige komiteene og følger bare Trenerkomiteen videre. I 1975 besto Trenerkomiteen av Jan Kalnes, Greåker IF, formann, Per Knudsen Vålerengens IF, Andreas Morisbak, Lyn, og Håkon Windingstad, Furuset IF. I 1976 besto Trenerkomiteen av Andreas Morisbak, NFF, formann, Svein Haagenrud, Sørumsand IF, Jan Kalnes, Greåker IF, Per Knudsen, Vålerengens IF. I 1977 kom Nils Arne Eggen, Orkdal IL inn i tillegg til de som var der fra før. I 1978 gikk Jan Kalnes ut og Tor Røste Fossen, NFF, kom inn. I 1979 ble komiteen utvidet med to personer

da Kjell Schou Andreassen, Vikings FA, og Egil Olsen kom inn som nye medlemmer i tillegg til de som var der fra før. Denne komiteen fungerte også i 1980.

Om virksomheten i Utvalget for trenerutdannelse i perioden 1970 – 75 1970 I 1970 ble det holdt 5 weekend-samlinger for de i NFF registrerte distriktstrenere i Horten, Sarpsborg, Bardufoss,, Trondheim og Bergen med et totalt deltakerantall på 214. Instruktører var Kjell E. Johannessen (kursleder), Michael John Smith, Wales, George Curtis, England, Louis Brostrøm, NFF’s dommerkomite, Kjell Kaspersen, Jan Kalnes (kursleder), Kjell Berg NFF’s dommerkomite, Georg Dragvoll, Håkon Windingstad og Arnold Nilsen. På Helgelandsmoen ble det avviklet en samling for forbundstrenere i slutten av oktober. I alt 50 trenere deltok samt fotballstudentene ved Norges Idrettshøgskole. Jan Kalnes ledet samlingen og som instruktører og forelesere fungerte Charles Hughes, England, Orvar Bergmark, Sverige, dr. Svein Nilsson, Arbeidsfysiologisk Institutt, Bjørn Borgersen, NFF’s dommerkomite, og idrettskonsulent Stein Johnsen. I tillegg til disse samlingene arrangerte de fleste kretser ”påbyggingskurs” for tidligere kurs I og II trenere, som ved bestått eksamen fikk kompetanse som kretstrenere. Det ble arrangert to guttetreningsleire på Gjøvik i juli med 30 deltakere på den første og der Thorolf Berntsen, Andreas Morisbak og Finn Salvesen var instruktører. 32 deltakere på den andre med instruktørene Per Henæs, Egil Olsen og Per Pettersen. I samme måned ble det arrangert en treningsleir for 17 år gamle spillere med 31 deltakere og Kjell Schou Andreassen, Einar Gundersen og Morten Helgesen som instruktører. Det engelske fotballforbund arrangerte i november et ukes kurs for skandinaviske trenere i London. Fra Norge deltok Roar Eidem, Steinkjer, William Engseth, Bardufoss og Omegn IF, Kjell E. Johannessen, Odds BK, Jan Kalnes, Greåker IF, Andreas Morisbak, Lyn, og Håkon Windingstad, Furuset IF. Ellers deltok Andreas Berg, Bodø/Glimt og Edvin Dahl, Steinkjer, på DBU’s trenerkurs i Vejle, mens Tore Sørensen, Bøn FK, deltok på SFF’s kurs i Halmstad.

1971 I 1971 fortsatte påbyggingskursene for tidligere kurs I og II trenere i en rekke

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

kretser som ble oppgradert til kretstrenere. Og så var det nye B-kurset som ga kretstrenerkompetanse i full gang i de aller fleste fotballkretsene. Ca. 500 kretstrener ble utdannet i løpet av vinterhalvåret

1971/72 C-kurs ble arrangert i Horten med 24 deltakere og 17 av dem ble autorisert som distriktstrenere. Jan Kalnes var kursleder og hadde med seg instruktørene Kjell E. Johannessen, Kjell Schou Andreassen Per Mosgaard og Håkon Windingstad. D-kurs ble for første gang etter nyordningen påbegynt på Norges Idrettshøgskole med i alt 17 deltakere pluss to innbudte fra Sverige og Island. Jan Kalnes var kursleder og hadde med seg instruktørene Kjell Schou Andreassen, Per Mosgaard og Svein Nilsson. Deltakerne ble tildelt særoppgaver som skulle løses og legges fram på en samling av D-kursdeltakere våren 1972. Etterutdanningskurs ble det arrangert tre av dette året. Det engelske fotballforbunds tekniske direktør Allan Wade var foreleser på en trenersamling for trenere i Østlandsområdet og over 100 deltakere viste interesse for dette dagstiltaket på Norge Idrettshøgskole i september. I november ble det arrangert en weekendsamling for tidligere utdannede forbundstrenere på Hovdetun Ungdomsherberge i Gjøvik med 57 deltakere. Som innledere til gruppearbeid og diskusjon ble benyttet Ragnar Larsen, Nils Arne Eggen, Per Mosgaard, Andreas Morisbak, psykolog Willy Railo, Kjell Schou Andreassen og Jan Kalnes. I Mossehallen ble det i tiden 22/1 – 23/1 avviklet en weekendsamling for trenere i 1. og 2. divisjonsklubbene med landslagstreneren George Curtis som instruktør. På kurs i utlandet deltok Jan Kalnes og Øivind Johannessen på UEFAs kurs for landstrenere og tekniske komiteer i Klosters i Sveits, Truls Klausen, Frigg, på SFFs Rikskurs i Halmstad og Jarle Gimse, Kongsbrerg IF, på DBUs trenerkurs i Vejle.

1972 I 1972 ble det arrangert hele 30 B-kurs (kretstrenerkurs) (70 undervisningstimer) i kretsene. NFF arrangerte to C-kurs (distriktstrenerkurs) (70 timer i tillegg til et betydelig selvstendig arbeid for hver enkelt deltaker). Ett kurs for Sør-Norge, som startet i Sandefjord med en ukes samling i juli og ble avsluttet med innlevering av det selvstendige arbeidet 1. oktober. 65 trenere deltok, Jan Kalnes var kursleder og George Curtis, Per Mosgaard, Andreas Morisbak, Kjell Schou Andreassen, Håkon Windingstad

TRENERUTVIKLING og Svein Nilsson var instruktører. Ett kurs for Nord-Norge senere i juli på Bardufoss med 25 deltakere, og kursleder Jan Kalnes hadde med seg instruktørene George Curtis, William Engseth og Alf Bjerknes. NFFs første D-kurs (forbundstrenerkurs) etter ny ordning, som startet sommeren 1971, ble avsluttet i april på Rygge. I tillegg til 3 fellessamlinger, henholdsvis på NIH, Gjøvik og Rygge, utførte deltagerne et ganske omfattende selvstendig arbeid i løpet av 10 måneder. Samtlige fikk dessuten et stipend av NFF, som ble benyttet slik: 2 deltakere besøkte Arsenal og Chelsea under trening. 3 deltakere oppholdt seg som observatører i Ørebro under Orvar Bergmarks trening. 4 deltakere gjennomførte en ukes studietur til Danmark, der de overvar juniortrening i Århus og Vejle og var dessuten observatører ved en trenersamling for det danske juniorlandslaget. Resten av deltakerne hadde et kortere opphold på Norges Idrettshøgskole, der de fikk anledning til å følge undervisning og ellers utnytte de muligheter som dette innebar. De nye (og dermed historiske) forbundstrenerne ble: Harald Bersås, Haugesund, Arve Engebretsen, Hamar, Arnfinn Gjerde, Ålesund, Ulf Hagen, Drammen, Bjørn Hildonen, Vadsø, Roar Johansen, Fredrikstad, Ola Kvaale, Ørlandet, Steinar Nyland, Trondheim, Rolf Olsen, Fredrikstad, Kjell Ramberg, Horten, Oddvar Richardsen, Lillestrøm, Stein Otto Solberg, Moss, Einar Stenberg, Frøyland, Kristian Zachariassen, Arendal, Kåre Aasgaard, Åssiden. Kursleder: Jan Kalnes. Øvrige instruktører: Kjell Schou Andreassen, George Curtis, Per Mosgaard, Svein Nilsson, Willy Railo og Håkon Windingstad. Trenerutvalget tilla ellers etterutdanningskurs/impulssamlinger stor vekt, noe som i 1972 resulterte i hele 15 arrangementer i sentral regi over hele landet. For 1. og 2. divisjonstrenere på Rygge, for distriktstrenere i Nord-Norge på Bardufoss, for distriktstrenere fra Møre og Trøndelag på Oppdal, for distriktstrenere fra Vestlandet i Bergen, for distriktstrenere Fra Østlandet i Moss, for autoriserte trenere fra Sørlandet i Kristiansand, for distriktstrenere fra Vestfold, Buskerud og Telemark i Sandefjord, for trenere som hadde landslagsspillere i sin stall, samling for distriktstrenere fra Nordland og Troms i Narvik, for distriktstrenere fra Møre og Trøndelag i Trondheim, forbundstrenersamling i Moss, samling for distriktstrenere fra Østland nord på Gjøvik og for Østland sør i Moss, for distriktstrenere fra Sør- og Vestland i Stavanger. Landslagstrener George Curtis og

utdanningskonsulent Jan Kalnes bidro på de fleste av disse samlingene, men de fikk også hjelp av Knut Osnes, William Engseth, Håkon Windingstad, Svein Nilsson, Kjell Schou Andreassen, Per Mosgaard og Arve Mokkelbost - og Henry From, Danmark (på forbundstrenersamlingen). Mens året 1971 var et år med sterk engelsk påvirkning blant trenerne, benyttet en i 1972 vesentlig egne instruktørkrefter på samlinger og kurs. På forbundstrenersamlingen presenterte Danmarks kjente keeper Henry From sitt syn på keeperarbeid og keepertrening, et innslag som absolutt var vellykket. Utvekslingen av kompetanse med andre land akselererte. Erling Mathisen, Larvik Turn, fulgte det svenske rikskurset, mens Arne Bakker, Asker SK, og Leif Eriksen Vålerengens IF, var deltakere i Danmark. Med stipend fra Kirke- og Undervisningsdepartementets voksenopplærings-avdeling var Jan Kalnes i Nederland og Tyskland for å bli orientert om trenerutdanningen der. Per Henæs, Moss FK, studerte fotball i England med stipend fra Norges Idrettsforbund. Elever ved Norges Idrettshøgskole, med fotball som hovedidrett besøkte Skottland og England med stipend fra NFF. Erik Eriksen, Strømsgodset IF, fulgte med stipend fra NFF treningen i Glasgow Rangers, Skottland. En rekke trenere fikk hjelp av NFF til kontakt med utenlandske klubber og dermed muligheter til å følge deres treninger, fortrinnsvis med England, Skottland, Tyskland og Nederland som reisemål.

1973 Det ble arrangert B-kurs i 15 av kretsene og i enkelte kretser to kurs. Det ble bemerket at flere kretser var kommet i god rutine når det gjaldt gjennomføring av B-kurs og av impulssamlinger. Bergen, Rogaland og Buskerud ble spesielt fremhevet. NFF arrangerte et B-kurs for Nord-Norge på Bardufoss. NB! En milepel ble rundet dette året, i det vi fikk våre første kvinnelige B-trenere – Margot Ramstad og Grete Einarsrud, begge fra Ullensaker/Kisa! Det ble arrangert to C-kurs, i henholdsvis Oslo og Røros. Instruktørene på Røros: Jon Risa, Tor Røste Fossen, Øivind Johannessen, Roar Eidem og George Curtis. I Oslo: Per Mosgaard, Håkon Windingstad, Kjell Schou Andreassen og George Curtis. Tilsammen 40 nye C-trenere ble utdannet. Et nytt D-kurs ble startet på Norges Idrettshøgskole i juli og med instruktørene KjellSchou Andreassen, Per Mosgaard,

Håkon Windingstad, Willy Railo, Svein Nilsson, Allan Brown og George Curtis – og med 19 deltakere. Impulssamling ble arrangert for trenere fra 1. og 2. divisjonsklubbene på Norges Idrettshøgskole der informasjon og diskusjon om klubb/landslagsproblem var på agendaen. Til den 3-dagers forbundstrenersamlingen på Larkollen senhøstes ble alle våre 80 D-trenere invitert og 60 deltok. Englands trenersjef Allan Wade var blant instruktørene og NFF’s dommerkomite var til stede for gjensidig informasjon og diskusjon. Sentrale eller regionale impulssamlinger for C-trenere ble ikke arrangert i 1973. Kretsene ble oppfordret til å holde minst en samling for sine autoriserte trenere pr år. Internasjonalt var Per Mosgaard og Håkon Windingstad på besøk i Nederlands treningssenter i Zisst, mens Kjell Schou Andreassen var i Köln. Karsten Johannessen, Start deltok på kurs i Sverige og Knut Borge, Lyn og Arne Wernersen, Torp IF i Vejle. Arve Mokkelbost og Jan Kalnes NFF deltok på Nordisk konferanse i København, der samordning og forbedring av trenerutdanningen i Norden ble diskutert. Ved siden av denne utvekslingen som direkte gikk i NFF`s regi, søkte en rekke trenere fornyelse og impulser på egen hånd ute i Europa - fra Ungarn i øst til England i vest. Listen over autoriserte trenere pr 31/1273 viste at det som ble betegnet som Trenerutvalgets ”beskjedne mål” var nådd, nemlig at en hadde i gjennomsnitt minst en autorisert trener pr klubb, i alt 1341 trenere. Behovet ble stipulert til ca 5000 aktive trenere. Det neste delmålet ble satt til to autoriserte trenere pr klubb, noe en mente at enkelte kretser hadde muligheten til å nå allerede i 1974.

1974 Trenerutvalget betegnet 1974 som et år med stor aktivitet når det gjaldt trenerutdanning, både i krets og forbund. 444 nye autoriserte trenere ble registrert. I årsrapporten ble det også understreket at utdanning og forbedring av våre trenere ikke bare begrenset seg til nyutdanning i det vanlig etablerte B-, C- og D-mønster, men at etterutdanning, nye impulser og informasjon var nøkkelfaktorer i denne sammenheng. En uttrykte også at det var nødvendig å vurdere utdanningsapparatet og gjøre det mer effektivt, både regionalt og sentralt, noe som igjen ville bety økt satsing både økonomisk og bemanningsmessig. Bergen og Omegn Fotballkrets og Rogaland

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2• 2012

TRENERUTVIKLING Fotballkrets fikk ros for stor og allsidig virksomhet på trenersektoren. Videre bemerket man et gledelig tegn på at flere og flere kretser kom i gang med trenersamlinger for sine trenere og viktigheten av å etablere fora der trenerspørsmål kunne diskuteres og besvares til beste for fotballen i sin helhet. Det gode samarbeidet med Norges Idrettshøgskole både dette og tidligere år ble også fremhevet. Samarbeidet ble ytterligere utviklet ved at Andreas Morisbak – som var fotballærer ved NIH – samtid var medlem av Trenerutvalget, mens Jan Kalnes var sensor for de 2-årige fotballstudentene ved NIH. 24 B-kurs ble gjennomført i kretsene og et samarbeid med det militære så ut til å utvikle seg. 3 av de ovennevnte kursene ble gjennomført på henholdsvis Andøya Flystasjon, Heggelia Leir og Garnisonen i Sør-Varanger. Ettersom flere og flere ungdommer fikk A-kurs som elever i ungdomsskolen begynte et krav å melde seg om å ta B-kurs. Generelt sett mente utvalget at disse var for unge, men som et forsøk ble det gjennomført et B-kurs ved Østre Toten videregående skole. Aldersgrensen var på det tidspunktet 18 år, noe utvalget den gang mente burde være retningsgivende for framtida. Det ble igjen arrangert 2 C-kurs, henholdsvis på Bardufoss og på Gjøvik. Instruktører i Bardufoss: Jan Kalnes, Erling Hokstad, Arve Holstad og Egil Mikalsen. I Gjøvik: Jan Kalnes, Andreas Morisbak, Per Knudsen, Nils Arne Eggen og Svein Nilsson. Det ga 38 nye distriktstrenere. D-kurset som startet sommeren 1973 ble avsluttet våren 1974 og vi fikk følgende nye 15 forbundstrenere: Bjørn Fondevik, Florvåg, Nils Sverre Haug, Snøgg, Håkon Hellandsjø Lade, Erling Hokstad, Eidsvoll Turn, Hans Gisle Holstad, Hødd, Kaj Jacobsen, Gessvik, Viggo Berg Johansen, Svolvær, Arne Karlsen, Tromsø, Per Knudsen, Vålerengen, Harald Lund, Stavanger IF, Erling Mathisen, Larvik Turn, Egil Mikalsen, Mjølner, Arne Njøten, Os, Jens Rosenlund, Steinkjer og John Rullestad, Skudeneshavn. Det ble holdt 6 distriktstrenersamlinger der samtlige distriktstrenere ble invitert. I - Dombås i oktober med Andreas Morisbak som kursleder og 36 deltakere. II - Kragerø i november med Håkon Windingstad som kursleder og 42 deltakere. III - Bardufoss i november med Andreas Morisbak som kursleder og 26 deltakere. IV - Bergen i november med Nils Arne Eggen som instruktør og 34 deltakere. V - Hamar i november med Kjell Schou Andreassen og Per Knudsen som kursleder og 86 deltakere. Forbundstrenersamlingen ble arrangert på Larkollen i oktober med Lars Arnesson fra

Sverige som gjesteinstruktør i tillegg til egne krefter. 78 deltakere. For å bedre samarbeidet og til gjensidig informasjon ble det i 1974 gjennomført kretsbesøk til samtlige kretser, der arbeidet i teknisk komite ble diskutert. 5 trenere fikk et stipendium på kr 1000,-:Arnfinn Gjerde, Ålesund, Arne Gonstad, Reinsvoll, Håkon Hellandsjø, Trondheim, Roar Eidem, Steinkjer, og Erik Ruthford Pedersen, Start. Under området internasjonal utveksling deltok Jan Kalnes, Nils A. Eggen og Arve Mokkelbost på nordisk konferanse i Stockholm angående trenerutdanning. I tilknytning til D-kurset var Kaj Jacobsen og Erling Hokstad på studitur i Nederland. I samme forbindelse dro Egil Mikalsen, Arne Karlsen, Bjørn Fondevik og Arne Njøten på studietur til Sverige. Som tidligere søkte en rekke trenere på eget initiativ impulser i utlandet. Grunnet omlegging av trenerutdanningen i våre naboland, deltok ingen norske trenere på svenske og danske trenerkurs. På vært C-kurs i Gjøvik deltok imidlertid danskene Flemming Rasmussen og Knud Søndergaard.

1975 Trenerutvalget skiftet navn til Trenerkomiteen og Andreas Morisbak avløste Jan Kalnes som Utdanningskonsulent i NFF 1. september. Ca 330 nye B-trenere ble utdannet og autorisert dette året. Autorisasjon ble ellers etter gjeldende regler gitt for 3 år om gangen, og minimum 6 måneders treneraktivitet i en 3-årsperiode ga automatisk autorisasjon for 3 nye år. Komiteen fant dette året å måtte prioritere en samling av en planlagt instruktørgruppe foran distriktstrenersamlinger og samtlige distriktstrenere ble tilsendt et fyldig referat fra årets forbundstrenersamling. Komiteen anså ellers opprettelse av et eventuelt instruktørkorps som meget viktig og sendte en sak om dette til forbundsstyret til endelig avgjørelse. Videre arbeidet komiteen spesielt med en revidering av B-kurset i emneenheter. En ønsket større aktivitet i kretsene når det gjaldt initiativ til og gjennomføring av trenersamlinger. 23 B-kurs ble gjennomført. I tillegg til kretsene organiserte Undervisningskontoret ved Heggelia Leir 3 kurs, Sjøforsvarets Gymnastikkskole, Håkonsvern, 1 kurs, Østre Toten videregående skole 1 kurs og Møre og Romsdal Idrettskrets 2 kurs. 3 C-kurs ble gjennomført i henholdsvis Bardufoss, Rygge og Sandnes. Instruktører i Bardufoss: Erling Hokstad (kursleder) og Andreas Berg. Instruktører i Rygge: Jan

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

Kalnes (kursleder), Håkon Windingstad, Per Knudsen og Erling Hokstad. Instruktører i Sandnes: Andreas Morisbak (kursleder), Jon Risa, Reidar Tønnes Moen, Kjell Schou Andreassen og Roald Bergsaker. Kursene resulterte i 67 nye distriktstrenere. I tillegg til disse ble også 7 studenter utdannet på Norges Idrettshøgskole med fotball som hovedidrett og praksis som trenere autorisert som C-trenere. Nytt D-kurs ble startet. Det meldte seg 110 søkere. På bakgrunn av trenerpraksis, utdanningsvirksomhet for krets og forbund samt i noen grad distriktsvise hensyn og personvurdering ble det tatt ut 21 deltakere. Innledningskurset fant sted i Rygge i juli. Foruten Trenerkomiteens medlemmer bidro også Nic. Johansen, Per Hansen, Alfred Morgan Olsen, Stein Johnson og Sjur Averholm som forelesere/debattanter ved kurset. Det gjorde også to gjester fra DBU, Jens Tang Olesen og Poul Erik Johansen, og to fra FBF; Seppo Nuuttila og P.Lufstanen. Fram til 1. mars 1976 skulle deltakerne utarbeide en forholdsvis omfattende hjemmeoppgave som besto av en obligatorisk del, som var lik for alle, og en individuell fri del. Forbundstrenersamlingen på Larkollen siste weekend i oktober samlet 80 deltakere. Foruten trenerkomiteens egne krefter foreleste Ger. Block fra det nederlandske fotballforbundet, Poul Erik Johansen fra Danmark og vår egen landslagsledelse. I tillegg bidro Sjur Averholm, Gunnar Kroge, Arne Scheie og Erling Hokstad som debattanter i temaet ”Fotballreportasje i TV, radio og presse”. Kretstrenersamlinger ble arrangert i nokså varierende grad i kretsene. Enkelte kretser holdt en eller flere, mens andre ikke tok noe initiativ i den retning. Trenerkomiteens medlemmer bidro som instruktører på samlinger i 9 kretser. Følgende 5 trenere fikk stipendier på kr 1000,-:Jon Rullestad, Kjell Ramberg, Arne Solli, Per Knudsen og Viggo B. Johansen. Internasjonal utveksling var representert ved Jan Kalnes og Kjell Schou Andreassen som deltok på UEFA`s trenerkongress i Firenze. I forbindelse med D-kurset var Svein Haagenrud og Joar Hoff på studierise i Tyskland og Nderland, Terje Breistein, Roald Bergsaker, og Børge Rannestad i Nederland, Erik Ruthford Pedersen i Sverige og Ragnar Steen i England. Andreas Morisbak var leder for hovedidrettsstudenter i fotball på NIH på en studietur til Nederland og enkelte trenere har på eget initiativ søkt impulser i utlandet.

Oppsummering av perioden Opprettelsen av stillingen som utdannings-

TRENERUTVIKLING konsulent i NFF satte sitt tydelige preg på ny giv i trenerutdanningen på flere måter – Jan Kalnes sørget for storaktivitet på flere fronter. De første par årene preget av overgangen til ny trenerutdanning med påbyggingskurs i kretsene for tidligere kurs-I- og -II-trener for å bli autorisert som kretstrener. Stor aktivitet i kretsene i gjennomføring av det nye B-kurset. I 1973 var det første delmålet på 1 autorisert trener pr klubb nådd (1341). Neste delmål var 2 trenere pr klubb, mens det stipulerte behovet var på ca. 5000. I 1973 ble Margot Ramstad og Grete Einarsrud, begge fra Ullensaker/Kisa historiske som de første kvinner autorisert som B-trenere. Ett C-kurs i 1971, to i årene 1972 – 74 og tre i 1975. Det første D- kurset startet i 1971 og avsluttet i 1972 med de første 15 D-trenere. Nytt kull startet i 1973 med avslutning og 15 nye D-trenere i 1974. D-kursdeltakere fikk stipend som ble benyttet til studieopphold i inn- og utland. Etterutdanning for forbundstrenere/D-trenere, derav navnet forbundstrenersamling, kom i gang og ble arrangert hvert år., Behovet for etterutdanning meldte seg og ble prioritert høyt fra sentralt hold med bl.a. hele 15 etterutdannings/impulssamlinger for distriktstrenere i sentral regi i 1972. Kretsene ble oppfordret til å holde egne impulssamlinger, helst minst 1 samling pr år, men dette ble fulgt opp i noe varierende grad. God aktivitet i forhold til utveksling av trenere på kursene i Danmark, Sverige og Norge. Aktive i søking av impulser både i NFF-regi og med initiativ fra trenere på egen hånd. Godt samarbeid med NIH og studentene der som hadde fotballs som hovedidrett. Behovet for en kvalitetsøkning i arbeidet i kretsene meldte seg mot slutten av perioden, noe som førte til kretsbesøk i samtlige kretser med hensikt å forbedre det faglige arbeidet i de tekniske komiteene. Samling for instruktører på distriktstrenesamlingene ble arrangert og opprettelsen av et instruktørkorps kom inn i planleggingen. Navneskifte fra trenerutvalg til trenerkomite i 1975. Andreas Morisbak overtok jobben som utdanningskonsulent i NFF for Jan Kalnes 1. september 1975.

Om virksomheten i Trenerkomiteen 1976 – 1980. 1976 I dette året ble det gjort et omfattende

arbeid for å ajourføre trenerkartoteket etter gjeldende autorisasjonsbestemmelser, som sa at fornyelse av autorisasjon ble gitt ved automatisk påtegning til trenere som i en autorisasjonsperiode på 3 år hadde vært i virksomhet minst 6 måneder. Etter 3 års passivitet som trener opphørte autorisasjonen. Alle som ikke hadde sin autorisasjon i orden i følge kartotekkortet ble gjort oppmerksom på dette, to ganger gjennom bladet ”Fotball” og til sist ved personig brev. 678 trenere ( 29 D-, 265 C- og 384 B-trenere) ble tilskrevet med anmodning om å sende inn slipp med oversikt over aktivitet som trenere de siste år. Pr. 10/376 fant en at 232 av de tilskrevne trenerne ( 6 D-, 91 C- og 135 B-trenere) ikke hadde svart. 424 trenere fikk automatisk fornyet autorisasjonen i tre år, mens 22 representerte tvilstilfeller – hvorav 16 fikk godkjent sin aktivitet som grunnlag for ny autorisasjon. På grunn av denne ajourføringen kunne en pr 1/8-76 konstatere at totalt 1876 trenere, fordelt på 104 D- trenere, 467 C-trenere og 1305 B-trenere hadde sin trenerautorisasjon i orden. Det viktigste og mest tidkrevende arbeidet komiteen hadde var omarbeidelsen av Bkurset til et helt nytt kurs bestående av 5 delkurs a 15 timer, totalt 75 timer. Ordningen med delkurs skulle sikre en smidigere gjennomføring av tilbudet, samtidig som mange flere interesserte kunne utnytte deler av eller hele tilbudet etter behov og interesse. Det krevdes ingen spesielle forkunnskaper for å begynne på de fire første delkursene, men det var imidlertid ønskelig med erfaring som aktiv spiller eller som trener/leder på ett eller annet nivå , og aldersgrensen ble satt til 16 år. En stor endring fra tidligere bestemmelser i NIF der en måtte gjennom et 75 timers generelt A-kurs før en kunne begynne på B-kurs i særidretten. På en utdanningssamling i NIF sto Andreas Morisbak hardt på for å få gjennomført en ”spesialistsordning”, i tillegg til den generelle med A-kurs som obligatorisk ”forkurs” for å kunne starte på B-kurs i særidretten, og lyktes. De enkelte delkurs og tilbudet som helhet konsentrerte seg om grunnleggende og sentrale forhold i fotballspillet og hvilke praktiske konsekvenser disse hadde for trening og opplæring i fotballidretten. Delkursene hadde følgende betegnelser: - Del kurs 1: Trening/ledelse i de aldersbestemte klasser – 15 timer. - Delkurs 2: Fotballforståelse – 15 timer - Delkurs 3I: Fysisk trening/ Målmannatrening/Treningsplanlegging – 15 timer - Delkurs 4: Lagledelse/Reglement og Spilleregler/Førstehjelp – 15 timer - Delkurs 5 Treningsledelse – Instruksjon –

15 timer. For hvert delkurs ble det utarbeidet et hefte med mål for kurset, leksjonsopplegg, momentlister for hver leksjon, tilhørende pensumstoff samt spesielt instruktørmateriell der dette var nødvendig. Det ble utarbeidet pensumlitteratur, bla. ved oversettelse av en tysk bok til norsk, ”Fotball – spill og lær” av Knut Dietrich (oversatt av Egil Olsen i samarbeid med Andreas Morisbak.) Etter hver som tilbudet ble bedre kjent, var det meningen at en skulle kjøre enkelte delkurs på klubbnivå. Trenerkomiteen avsatte midler til å opprette håndbibliotek for fotballitteratur sentralt og supplere dette hvert år.

Instruktørkorps Som en prøveordning for ett år fikk trenerkomiteen anledning til å sette i gang en ordning med et instruktørkorps i 1976. For å kunne gi en best mulig informasjon om undervisningtilbud og tips i forbindelse med trening og instruksjon, samt sikre seg at informasjonen ble spredd og tiltak gjennomført på en tilfredsstillende måte, mente komiteen at det best kunne løses ved direkte kontakt og gjensidige forpliktelser til bestemte personer i kretsene. Fremfor få, tungvinte og kostbare samlinger sentralt, ville det være mye bedre med langt flere og mer effektive samlinger på kretsbasis. For at disse samlingene skulle få det beste innhold og de ferskeste impulser, var det viktig at en fra sentralt hold kunne informere forholdsvis få personer skikkelig og la disse få ansvaret for en hensiktsmessig videreformidling. På samme måte ville dette gjelde kursinformasjon. Forbudsinstruktøren samarbeidet med og utførte sitt arbeid gjennom kretsens tekniske komite. Mot at NFF ga visse ytelser forpliktet instruktøren seg til å ta initiativet til et visst minstekrav av utdannings – og impulsaktivitet i kretsen. Følgende kretser med oppnevnte forbundsinstruktører var med i prøveordningen: - Bergen o Omegn: Arne Njøten - Buskerud: Jarle Gimse - Glåmdal: Oddvar Kjernsby - Ofoten og Sør-Troms: Terje Skarsfjord - Opplandene: Øyvind Myhre - Oslo: Per Knudsen - Romerike: Bjørn Myhre - Sogn og Fjordane: Arnor Svedal - Sunnmøre: Hans Gisle Holstad - Sør-Trøndelag: Steinar Nyland - Telemark: Anders Fægri - Trondheim: Håkon Hellandsjø - Vest-Finnmark: Helmer Birkely - Vestfold: Erling Mathisen - Østfold: Jan Kalnes Den første samlingen for instruktørene ble holdt i Oslo i juni med et program hovedsakelig

42 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2• 2012

TRENERUTVIKLING bestående av utdyping/diskusjoner omkring instruktørenes oppgaver, orienteringer om ulike utdanningstiltak i NFF sentralt og utveksling av ideer. Komiteen konstaterte allerede i andre halvår av 1976 god aktivitet på utdannings- og impulssektoren i de kretsene som var med i prøveordningen. Ordningen skulle tas opp til vurdering året etter med tanke på eventuell oppfølging/ utvidelse til andre/alle kretser eller ikke fra 1978. B- kurs etter gammel ordning ble bare gjennomført i 6 kretser, noe som må sees i sammenheng med at kretsene ventet på det nye opplegget. Delkurs/B-kurs etter ny ordning ble ferdig i oktober 1976 og førte til stor aktivitet og interesse i de fleste kretsene. Som eksempel kan nevnes at det i Sunnmøre fotballkrets ble kjørt to parallelle kurs med til sammen 85 deltakere som var langt flere enn det totale B-trenere de hadde fra før. Det ble satt i gang med delkurs i 16 kretser. Enkelte kretser kjørte flere delkurs over samme tema før de gikk videre til nytt delkurs, hvilket komiteen anså som fornuftig, mens andre arrangerte delkursene i rekkefølge fra I til V. Med godkjente instruktører ble det også arrangert delkurs i klubbene Sørumsand IF og Nittedal IL samt ved Bodø Gymnas, Sogndal Folkehøgskole og Fron Friundervisning. Trenerkomiteen så store muligheter i å spre dette utdanningstilbudet etter hvert både til klubber og skoler, slik at ganske mange kunne få noe utdanning til hjelp i sin virksomhet for fotballidretten. En så på denne måten muligheten til å minske noe av det skjeve forholdet at vi bare hadde ca. 2000 trenere med utdanning, mens vi på det tidspunktet hadde i alt ca. 7000 lag. Pr.1.desember 1976 var det allerede sendt ut materiell til ca. 800 deltakere på delkurs I. C-kurs ble arrangert på Kirkenær med instruktørene Jon Risa (kursleder), Kjell Schou Andreassen, Jan Kalnes, Svein Haagenrud og Erling Hokstad, og i Orkdal med instruktørene Andreas Morisbak (kursleder), Nils Arne Eggen, Per Knudsen og Steinar Nyland og til sammen 55 deltakere. Opplegget var omarbeidet en del, blant annet med strukturerte leksjoner og momentlister, som deltakerne fikk samt tilpasset pensumlitteratur. Videre var teorioppgavene som skulle leveres til høsten delvis nye og utformet på en slik måte at deltakerne måtte sette seg inn utlevert pensumstoff. D-kurs, avsluttende samling for D-kurset 1975/76 ble arrangert i Rygge 1. – 3. april der deltakerne gjorde rede for den frivalgte

delen av sitt skriftlige arbeid. Det ble gjort klart at en på dette nivået ville stille visse krav til arbeid og innsikt hos deltakerne. Deltakernes arbeider var på forhånd vurdert av minst to sensorer, og hver deltaker fikk en en skriftlig og en muntlig vurdering av sine prestasjoner. De uttalte kravene ble markert ved at ikke alle deltakerne fikk godkjent sine besvarelser, men fikk anledning til å levere ny, hvilket de fleste gjorde med et til dels meget positivt resultat. Følgende 17 deltakere ble autorisert som nye D-trenere: Roald Bergsaker, SK Ulf, Terje Breistein, IL Varegg, Asbjørn Bjørseth, Sunndal IL, Knut Erik Borge, S- og FK Lyn, Åge Formo, Mjøndalen IF, Hans Jacob Henæs, Moss FK, Joar Hoff, Strømmen IF, Svein Haagenrud, Sørumsand IF, Oddvar Kjernsby, Kongsvinger IL, Erik Ruthford Pedersen, IK Start, Børge Rannestad, Moi IL, Terje Skarsfjord, FK Mjølner, Arvid Stakset, SK Nessegutten, Ragnar Steen, Jømna og Heradsbygd IL, Ole Stavrum, Clausenengen FK, Eldar Svendsen, IL Solid, Reidar Tessem, Namsos IL. I tillegg til ovennevnte D-trenere ble også Knut Arne Tangen, Vikersund IF og Bjørn Andreassen, Nybergsund IL, autorisert som D-trenere med bakgrunn i fotball som hoveidrett ved NIH og minst 3 års praksis som trenere i klubb etter dette samt betydelig innsats i sine kretsers tekniske komiteer Forbundstrenersamlingen ble arrangert siste weekend i oktober der forbundstrenere og forbundsinstruktører ble invitert til impulssamling på Røeds Hotell, Larkollen. For første gang ble det benyttet en slags reisesubsidieringsordning, som gikk ut på at trenere fra de nærmeste kretsene betalte en kursavgift på kr 150 som ble fordelt på de øvrige. Følgende forelesere og temaer ble presentert: - Karl Heinz Heddergott: Sentrale momenter i tysk trenerutdanning, sentrale spillemomenter i tysk fotball. Viktige trenerpoenger i praksis (demonstrasjon i Mossehallen der 24 guttelandslagskandidater var innkalt som objekter). - Terje Skarsfjord: Holdninger i fotball - Nils Arne Eggen: Hvorfor vant vi landskampene mot Sveits og Sverige? - Kjell Wahlen/Per Knudsen: Bruken av gule kort. - Joar Hoff/Kjell Erhard Johannessen/ Håkon Hellandsjø:Positive og negative sider ved mitt arbeid med laget sesongen 1976. - Andreas Morisbak/Jon Risa: Nytt fra NFFs Utdanningsavdeling/ Trenerkomite. - Andreas Morisbak: Analyse/vurdering av spill.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

Kretsrenersamlinger.Trenerkomiteen hadde gått ut med at den så det som viktig at det ble arrangert minst 3 – 4 impulssamlinger i året på kretsbasis. Flere kretser etterkom dette ønsket, mens noen få fortsatt hadde en laber aktivitet på dette området. NFF sentralt bidro med instruktører på slik samlinger i 16 kretser. Stipendier. Alle stipendier dette året ble utlyst gjennom en felles utlysning for trenere, tillitsmenn og dommere. Følgende 9 trenere fikk stipendier: Håkon Hellandsjø, Jan H. Skramsta, John Rullestad, Dagfinn Røyert, Arvid Stakset, Erik Rthford Pedersen, Anders Folkestad, Kjell Vidar Larsen og Bjørn Andreassen. Internasjonal utveksling. Hans Gisle Holstad og Andreas Morisbak deltok som observatører på DBUs høyeste trenerkurs, kurs 3 i Vejle. Jon Risa deltok som observatører på SFFs høyeste trenerkurs, steg 4, i Køping og Bosøn. Flere trener hadde på eget initiativ og for egen regning søkt kontakt med klubber i utlandet. Studietur for 1.divisjonstrenere og landslagstrenere til Vest-Tyskland. NFFs Styre besluttet å gi ekstra bevilgning til et tilbud om et studieopphold i VestTyskland for landslagstrenere, de for 1977 engasjerte 1. divisjonstrenere og for medlemmer av trenerkomiteen. Hensikten samt sentrale momenter og vektlegging i tysk trenerutdanning. Videre fant en det vesentlig å vurdere inntrykkene kritisk gjennom diskusjoner i smågrupper og i hele troppen. Troppen hadde kontakt med 5 klubber i Bundesliga: 1.FC Köln, Fortuna Düsseldorf, Rotweiss Essen, FC Schalke 04 og MSV Duisburg. Studieturen ble av samtlige deltakere vurdert som meget positiv og at det er positivt for norsk fotball å kunne holde seg à jour med hva som foregår i andre land – forutsatt at man vurderer det man opplever på en fornuftig kritisk måte i forhold til norske forhold og forutsetninger.

1977 Pr. 10/12 – 77 var det registrert følgende antall autoriserte trenere Tallene i parantes er antallet pr 1/8 -76): 111 (107) D-trenere, 566 (467) C-trenere og 1720 (1305) B-trenere. Totalt 2397 (1879) autoriserte trenere. Det samlede antall autoriserte trenere var altså steget med godt og vel 500 trenere. Flere kretser hadde fordoblet sitt trenerantall. Det korrekte bilde var imidlertid enda mer positivt enn disse tallene. Overgangen til den nye B-kursordningen med 5 delkurs a 15 timer og at en kunne starte på B-kurs uten forutgående A-kurs, gjorde sitt til at antallet på kurs var adskillig høyere. For

TRENERUTVIKLING å få full oversikt over hvordan det nye tilbudet var utnyttet siden starten høsten 1976 – og fordi mange kretser startet med de første delkursene denne høsten og siden fortsatte med andre i 1977 - ble det vist til en oversikt over antall rapporterte kurs, antall deltakere på disse og antall tilsendte materiellsett 1977, samt summen av 1976og 1977-tallene: Antall Antall Antall rapp- rapp- tilsendte orterte orterte materiel kurs del- lsett takere Delkurs 1 72 1505 3036 Delkurs 2 61 1176 2598 Delkurs 3 36 657 1938 Delkurs 4 31 608 1612 Delkurs 5 29 473 1177 Antall autoriserte B-trenere i dette tidsrommet: 526. Disse tallene viser altså at det i løpet av ca ett år var flere deltakere som gikk gjennom delkurs 1 og 2 enn det samlede antall B-, C- og D-trenere som var utdannet på 6 – 7 år tidligere! Dette åpnet visse perspektiver mot at det skulle kunne gå an å gi alle våre 7 – 8000 lag en trener med en eller annen form for utdanning eller skolering i løpet av en ikke altfor fjern fremtid. Trenerkomiteen hadde dette som et viktig mål og ville med bakgrunn i innhentede erfaringer prøve å planlegge en slik utvikling for de nærmeste 3 – 4 år. At det var forholdsvis stor forskjell på tallene for de to første delkursene og de to siste, hadde antakelig tre årsaker. Delkurs 1, Trening/ledelse i de aldersbestemte klasser, og delkurs 2, Fotballforståelse, dekket et spesielt behov for mange og fikk således stor oppslutning. Det var også flere arrangører som valgte å gjennomføre flere delkurs av samme sort før en gikk løs på neste (også anbefalt av Trenerkomiteen) slik at det ville gå mer enn ett år før et helt B-kurs var gjennomgått. Til sist ville det antakelig være naturlig med et visst frafall fra Delkurs 1 frem til delkurs 5. Trenerkomiteen hadde 12 møter dette året, noe som antyder betydelig virksomhet. Av saker det ble arbeide med kan nevnes: - Fastsettelse av instruksjons-/ eksamensoppgaver i det nye B-kurset. - Utvikling av auduvisuelt kursinstruktørmateriell til delkursene. - Forslag til retningslinjer for lønn til kursinstruktører og forelesere på impulssamlinger. - Brevkurs i fotball – innhold, opplegg og kompetanse – med utgangspunkt

i stoffet til det nye B-kurset. De første tre brevene som gikk på temaet fotballforståelse var allerede utarbeidet i samarbeid med Folkets brevskole. - Inngikk avtale med Neptunfilm angående utleie av fotballfilmer. En del nye filmer ble kjøpt inn slik at Neptunfilm disponerte over 20 filmer. - Planskisse for utforming av innpasningskurs for aktive med spesiell erfaringsbakgrunn som spillere. Tilbudet bygget på en gjennomgåelse av brevkursstoffet for B-kurset samt en sentral rettledningssamling. - 3-årig handlingsprogram for Trenerkomiteen. På anmodning fra styret ble det utformet et forslag til arbeidsoppgaver og tiltak for de nærmeste 3 år. - Bestemmelse av temaer og opplegg for impulssamlinger 1977/78. En hadde utformet et rammeopplegg for 3 temaer og sendt forslaget til kretsenes tekniske komiteer: -Tema 1: Analyse av spilleaktivitet eller kamp -Tema 2: Synspunkter og forslag på hvordan en kan trene med tanke på forbedring av angrepsspillet. -Tema 3: Instruksjon/rettledning under spill (coaching). - Utarbeidet et standardbrev som besvarelse på forespørsel om treningsprogram - Samarbeidet med NIH var som tidligere godt – med orientering til studentene med fotball som fordypning og Andreas Morisbak som sensor ved eksamener i fotball ved høgskolen. På bakgrunn av det fremlagte forslag til NIFs ”Arbeidsgruppe utdanning” av 1976, der Andreas Morisbak fra NFF var medlem, ga NIF i januar 1977 ut ”Idrettens utdanningsvirksomhet – grunnleggende retningslinjer og trenerstruktur”. NFFs kursopplegg ble utformet i henhold til disse retningslinjene. I den anledning ble det gjort oppmerksom på at B-kursnivå fra da av skulle benevnes Trener-1-trinnet, C-kursnivå Trener-2-trinnet og D-kursnivå Trener-3-trinnet. I den videre bruk av betegnelser ble det bestemt å bruke begge betegnelser (med skråstrek mellom) inntil videre for å unngå misforståelser. NFFs prøveordning – instruktørkorps. Prøveordningen for forbundsinstruktører som NFFs styre godkjente i 1976 i 15 kretser fortsatte og instruktørene arbeidet i og gjennom kretsenes tekniske komiteer og var ansvarlig overfor NFFs Trenerkomite for at bestemte tiltak som gjaldt impulser og kursvirksomhet på trenersiden ble gjennomført samtidig med faglig ansvar for innholdet.

Trenerkomiteen hadde på sin side ansvaret for å informere instruktørene spesielt ved bl.a. tre sentrale informasjonssamlinger og ved spesiell informasjon gjennom tilsendelse av diverse fagstogg i form av stensiler, rapporter, bøker etc. To av samlingene ble holdt i 1977. Den første i februar med en god del informasjon fra ulike komiteer i NFF samt mye tid avsatt til utveksling av ideer og erfaringer samt diskusjoner omkring virksomheten som forbundsinstruktør. Den siste samlingen ble holdt i november. Rapporter fra instruktørene og uttalelser fra kretsstyrene var grunnlagsmaterialet på denne samlingen som hadde to hovedsaklige siktepunkter: 1. En vurdering av og diskusjon om prøveordningen med tanke på å sammenfatte de positive erfaringene ve forbundsinstruktørfunksjonen og eventuelle problemer i tilknytning til prøveordningen. 2. Diskutere seg fram til et konkret forslag til en fremtidig forbundsinstruktørordning på bakgrunn av erfaringene med prøveordningen. Samtlige utsagn fra både instruktører og kretsstyrer var positive. Forslaget om en eventuell framtidig forbundsinstruktørordning ble konsentrert om følgende hovedpunkter: 1. Hvorfor forbundsinstruktør? a) Betydning som ledd i å heve nivået i norsk fotball b) Begrunnelser i forhold til erfaringene med prøveordningen. 2. Utforming av modell for ny ordning. a) Ansvar – Arbeidsområde. b) Tilknytning til det eksisterende apparat. c) Retningslinjer for instruks. 3. Retningslinjer vedrørende ansettelse. 4. Økonomiske konsekvenser. 5. Informasjonog opplysningsvirksomhet i tilknytning til forbundinstruktørfunksjonen. 6. Hva med prøveordningen i påvente av behandling og eventuelle vedtak for fremtidig ordning. Det ble gitt honnør til de instruktørene som hadde vært med i prøveordningen, både for det samvittighetsfulle og til dels meget omfattende arbeidet som var utført i prøveperioden. Alle hadde brukt sin faglige dyktighet og gått inn for jobben med både iver og entusiasme, noe som hadde gitt seg utslag i en god del positiv aktivitet på kretsplan. Delkurs og B-kurs (Trener-1-trinnet) er omtalt foran. C-kurs/Trener-2-trinnet. Et nærmere angitt mål for dette kurset ble utformet slik: Mål: Trener 2 skal kunne analysere, forstå og utnytte sentrale og viktige momenter av

44 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2• 2012

TRENERUTVIKLING betydning for utøvelse av fotballidretten, for derved å kunne utforme og lede fornuftig og hensiktsmessig treningsaktivitet. Delmål: Trener 2 skal: - Kjenne til og forstå de ulike forhold som har betydning for innlæring og utvikling av fotballferdigheten. - Kunne forstå og bevisstgjøre for andre de mest sentrale og grunnleggende momenter av betydning for å utøve effektivt fotballspill. - Kunne analysere spillaktivitet og trekke ut vesentlige momenter av betydning for kvaliteten i utførelsen. - Kunne finne fram til og organisere hensiktsmessig treningsaktivitet ut fra de momentene en mener bør påvirkes. - Kunne rettlede i treningsaktiviteten på en slik måte at det skjer en positiv påvirkning av utøverne. - Kunne planlegge trening for kortere og lengre tidsrom. Praksisdelen av kurset ble arrangert på to steder, Lillehammer og Farsund. Instruktører i Lillehammer: Per Knudsen (kursleder), Jan Kalnes, Oddvar Kjernsby, Egil Olsen og Øyvind Myhre. Instruktører i Farsund: Jon Risa (kursleder), Nils Arne Eggen, Tor Røste Fossen og Erik Ruthford Pedersen. 43 trenere ble autorisert fra disse kursene og i tillegg ble 10 trenere autorisert etter søknad med bakgrunn i god kompetansebakgrunn og trenererfaring. D-kurs/trener-3-trinnet. Til kurset 1977/78 var det utformet et nytt opplegg som varierte noe fra tidligere opplegg og som i forholdsvis stor grad lignet på Svenska Fotbollförbundets Steg-IV-kurs. Et nærmere angitt mål for dette kurset ble utformet slik: Mål: Trener-3 skal i praksis kunne beherske sammenhengen kampanalyse – konsekvenser for trening – kampforberedelse – laglederfunksjon samt kunne analysere og vurdere spesielle teoretiske og/eller praktiske forhold innen ett eller flere emneområder av betydning for utøving av fotballspillet. Delmål: Trener-3 skal: - Kunne analysere et lag i kamp med tanke på en fornuftig gjennomgåelse med spillere, konsekvenser for trening og forberedelser frem til neste kamp. - Kunne tilegne seg viten og erfaring gjennom kritisk vurdering av ulike forhold knyttet til utøving av fotballspill for barn og voksne på ulik nivå. - Kunne fordype seg i og arbeide metodisk innenfor et avgrenset emne/problem innen fotballidretten. - Kunne formidle kunnskaper og/eller

erfaring, muntlig og skriftlig om spesielle forhold knyttet til utøving av fotball. Av 73 søkere ble 30 deltakere tatt ut til kurset som var delt i tre deler – en innlednings-/praksis- del, et selvstudium og en avslutningsdel. Innledningsdelen ble gjennomført i Sandefjord/Horten 25. juni – 1. juli. Kursdeltakerne ble inn i 4 grupper som hver fikk ansvaret for hvert sitt lag bestående av 15 guttelandslagskandidater som objekter og gjennomførte øvingsoppgaver med disse. I tillegg fikk hver enkelt kursdeltaker ansvaret for en nærmere kontakt med, være en slags ”fadder” for 2-3 spillere hver. Gjennom spesiell observasjon og samtale med ”sine” spillere skulle så kursdeltakerne prøve å stimulere til en positiv faglig påvirkning. Instruktører: Andreas Morisbak (kursleder), Jon Risa, Nils Arne Eggen, Svein Haagenrud, Jan Kalnes, Erling Mathisen, Joseph Hooley og Anders Fægri. Selvstudiet varte fram til 1. februar 1978 innebar utarbeidelse av en oppgave over en selvvalgt problemstilling. Hver kursdeltaker fikk tildelt en spesiell veileder som skulle gi hjelp og råd etter en spesielt utformet instruks. Avslutningsdelen skulle gjennomføres en måneds tid etter innlevering av oppgave, i et sammenhengende kurs på 3-4 dager og som vesentlig inneholdt redegjørelser for og diskusjoner omkring emnene i de innleverte oppgavene. Forbundstrenersamlingen ble igjen holdt på Røeds hotell, Larkollen. Denne gangen også med reisesubsidieringsordning. 63 trenere deltok. Det å analysere spillet og det å rettlede i spill og annen trenervirksomhet var et hovedtema på samlingen og 36 guttelandslagskandidater ble brukt som objekter i Mossehallen. Forelesere/ instruktører var Bob Houghton, Joseph Hooley, Anders Fægri, Jon Risa og Andreas Morisbak. Nordisk utdanningskonferanse. NFF sto som arrangør for den 3. nordiske utdanningskonferanse som fant sted på Leangkollen 14. – 16. april. Deltakere fra Norge: Andreas Morisbak (leder av konferansen), Nils Arne Eggen, Svein Haagenrud, Per Knudsen, Jan Kalnes, Jon Risa, Arve Mokkelbost, Trygve Bornø. Fra Danmark: Erik Hagensen, Henning Enoksen, Bent Dahl. Fra Sverige: Bengt Mosseberg, Lars-Oscar Nilsson, Bjørn Westerberg, Nils Stjärnfeldt. Fra Finland: Eero Väyrynen, Simo Syrjävaara, Pekka Luhtanen. Fra Island: Karl Gudmundsson. Konferansen ble åpnet av president Einar Jørum og følgende temaer var på agendaen:

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

- Redegjørelse for eventuelt nye opplegg i trenerutdanningen. - Erfaringer med og kritiske vurderinger av opplegg i trenerutdanningen som hadde vært prøvd en tid. - Spesiell behandling av topptrenerutdanningen med tanke på synspunkter/ erfaringer. - Fotballopplæring fra forskjellige synsvinkler, herunder følgende delemner: - 1) Generelle og spesielle psykologiske momenter av betydning for læring av fotballferdighet - 2) Valg av aktivitet og aktivitetstyper som er mest mulig gunstig for fotballopplæringen. - 3) Tilrettelegging av treningssituasjoner for å påvirke spesielle fotballferdigheter samt pedagogiske virkemidler som kan fremme læringen. - 4) Organisatoriske tiltak og nødvendige ressurser for å fremme en god fotballopplæring og utvikling på bred basis. - Videreutdanning av trenere. - Erfaringer med tiltak for å hente impulser i utlandet. - Vurdering av konferansen med tanke på fremtidig opplegg og innhold. NFFs studietur for 2.divisjonstrenere til Nederland 3. – 14. november. Med bakgrunn i de positive erfaringer fra studieturen til Vest-Tyskland for 1.divisjonstrenere året før, besluttet NFFs styre å gi et lignende tilbud til 2. divisjonstrenerne dette året. Den endelige troppen på 16 deltakere ble seende slik ut: Bjørn Ludvik Tostrup, Alta IF, Åge Formo, IF Fram, Egil Olsen, Frigg, Adreas Berg, IK Grand, Erling Mathisen, Larvik TF, Svenn Willy Mikaelsen, FK Mjølner, Terje Skaugerud, Mosjøen IL, Steinar Gjemble, SK Nessegutten, Kjell Erhard Johannesen, Odds BK, Arnor Svedal, Sogndal IL, Erling Hokstad, Strømmen IF, Erik Ruthford Pedersen, FK Vigør, og fra NFF: Per Knudsen, Arve Mokkelbost, Trygve Bornø og Andreas Morisbak. Hensikten med opplegget var å observere og vurdere trening og kamper i nederlandske toppklubber. Troppen dro med Kielferga til Kiel hvor det ble tatt ut leiebiler for den videre ferd – først til det nederlandske fotballforbundets sportssenter i Zeist, nær Utrecht, der en fikk observere deler av både det høyeste og nest høyeste trenerkurset i Nederland. Troppen ble så delt i 4 grupper for klubb-besøkene. Gruppe 1 fulgte FC den Haag gjennom hele uka, gruppe 2 fordelte seg på klubbene Sparta og FC Twente, gruppe 3 tok seg av Ajax og gruppe 4 Feyenoord. Den første lørdagen og søndagen ble 6 seriekamper analysert, mens gruppene den påfølgende uka de forskjellige lagene hver dag de hadde trening. Det

TRENERUTVIKLING hersket enstemmighet om at turen hadde været meget positiv. Mye av verdien i en slik studietur ligger i at en gruppe trenere både planmessig og mer uformelt kan diskutere og bearbeide sine inntrykk sammen med andre. Impulssamlinger i kretsene så ut til å oppnå stigende interesse, spesielt i kretser med forbundsinstruktører. Stipendier. Et beskjedent beløp til disposisjon for dette, men Tor Røste Fossen, Roar Tandberg og Ragnar Steen fikk en tildeling. Internasjonal utveksling. Kjell Schou Andreassen og Andreas Morisbak deltok på 7th Course of UEFA for National Coaches and Directors of Technical Departments of the Member-Associations i Bisham Abbey i England 4. – 8. Juli der teknikk i fotball var hovedtemaet. Steinar Nyland og Håkon Hellandsjø var observatører på DBUs kurs 3 i Veile, mens Terje Skarsfjord og Arne Njøten var det samme på SFFs steg IV kurs i Køping og Bosön. NIH – NIFs første Trenerseminar for trening av topputøvere. Som et ledd i utviklingen av en ”Diplomtrenerutdanning” i Norge ble det i vårsemesteret 1977 gjennomført et trenerseminar ved NIH. Det skulle bidra til at norske trenere skulle få bedre forutsetninger for å arbeide med idrettsutøvere som tok sikte på topp-prestasjoner innenfor norsk og internasjonal konkurranseidrett. Tor Røste Fossen og Andreas Morisbak gjennomførte seminaret som representanter for NFF.

1978 Trenerkomiteen var involvert i en god del utviklingssaker dette året også. Som eksempel kan nevnes: Utarbeidelse av transparenter til delkursene på Trener -1-trinnet (B-kurset), behandling av henvendelse fra Dommerkomiteen angående uttalelser om dommere i pressen, vurdering oh justering av tidligere oppsatt handlingsprogram for komiteen, revidering av standardbrev som svar på forespørsler om treningsopplegg, behandling av henvendelse fra Skolekomiteen angående ideer og forslag i forbindelse med fotball og skole, bestemmelser av temaer og opplegg for impulssamlinger i kretsene, delkurs II, ”Fotballforståelse” kom ut som brevkurs i 3 brev og i bokform. I beretningens konklusjon for året ble det uttrykt tilfredshet med den markerte økningen i utdanning av trener-1/B-trenere etter at ordningen med delkurs ble innført, men også at en kvantitetsmessig trengte flere trenere med utdanning og at derfor kvantiteten på disse nivåene burde økes ytterligere. På trener-2 og 3-nivået var en mer interessert

i å øke kravet på kvaliteten enn kvantiteten, men en innså at også kvantiteten på disse nivåene måtte økes etter hvert. NFFs nye fotballkatalog med oversikt over utdanningstilbudene mente en ville være et godt hjelpemiddel for å få informert ulike interessegrupper, slik at enda flere kunne gjøre noe for å bli bedre skikket til å lede de mange tusen aktive fotballspillere over det ganske land. Kurs – trener-1-trinnet (B-kurs). I samtlige kretser med unntak av tre ble det gjennomført avsluttende trener-1-kurs som førte til en tilvekst av trener-1/B-trenere på ca 840 som vil si at antall trener på dette nivået året før ble øket med ca 50 %. Kursaktiviteten hadde vært enda større enn dette fordi en ikke hadde oversikt over de enkelt delkurs som var gjennomført og enkelte kretser baserte seg på en 2-årssyklus for utdanning av trener-1-trenere, fordi de gjennomførte flere delkurs av samme type før de gikk videre på neste. Kurs – trener-2-trinnet (C-kurs). Praksisdelen ble dette året arrangert på tre steder, i Sandefjord, Sykkylven og Bardufoss med til sammen 87 deltakere. Instruktører i Sandefjord: Andreas Morisbak (kursleder), Jon Risa, Tor Røste Fossen, Svein Haagenrud og Erling Mathisen. I Sykkylven: Nils Arne Eggen (kursleder), Hans Gisle Holstad, Frank Suorza og Ola Christoffersen. I Bardufoss: Per Knudsen (kursleder), Terje Skarsfjord, Dagfinn Rognmo, Arve Holstad, Alf Bjerknes og William Engseth. Opplegget gikk denne gang over 6 dager mot tidligere 5. Dette ga mer tid til praktisk øvelse i instruksjon og en grundigere behandling av temaet kampanalyse. Pr 1/12 - 78 ble det autorisert 75 nye trener-2/C-trenere. Kurs – trener-3-trinnet (D-kurs). Den avsluttende delen av kurset ble holdt i Sandefjord 6/4 – 8/4. Instruktører: Andreas Morisbak (kursleder), Jon Risa, Per Knudsen, Nils Arne Eggen, Svein Haagenrud og Jan Kalnes. Bent Dahl, DBU og Lars O. Nilsson, SFF deltok som observatører på kurset. Følgende 17 deltakere ble etter kurset autorisert som trener-3-trenere: Bjarne Wasland, FK Vigør, Herbert Randal, Kirkenes IF, Otto Sørås, Fana IL, Sverre Dreier, Slemmestad IF, Arild Mathisen, Strømsgodset IF, Dagfinn Moen, Røros IL, Øyvind Myhre, Vang FL, Tor Sigurd Nielsen, Buøy IL, Ivar Hoff, Lillestrøm SK, Kristoffer Kalsæg, Eidsvold TF, Knut Aarø, Åndalsnes IF, Frank Sourza Sykkylven IL, Bjørn Hansen, FK Kvik, Trondheim, Bjørn L. Tostrup Alta IL, Knut Ludahl IF Fram, Thomas Hansen, Askim IF, og Thor Spydevold, Fredrikstad

FK. I tillegg til disse ble også Anders Fægri, Pors IF og Torkild Brakstad, Molde FK autorisert som trener-3-trenere. Oversikt over antall autoriserte trenere pr 1/12-78 (Tallene i parantes er antallet pr 10/12-77): Trener-3-/D-trenere: 130 (111), Trener-2/C-trener: 622 (566), Trener-1/Btrenere: 3238 (2397). Forbundsinstruktørordningen. Prøveordningen ble avsluttet i 1977 og en fyldig rapport om denne hadde vært til behandling i de enkelte kretser og på kretssonemøtene i 1978. Med bakgrunn i de synspunktene som kom frem, ble et et forslag til permanent ordning levert NFFs styre. Pr 1/12- 78 forelå det ikke noe vedtak i denne saken. I dette ”behandlingsåret” holdt en kontakten ved like med de oppnevnte instruktørene i prøveordningen gjennom tilsending av fagstoff og orienteringer samt en sentral samling i mai. Forbundstrenersamlingen ble tradisjonen tro holt på Røeds hotell, Larkollen, med vel 70 deltakere. Hovedtemaer på samlingen var trenerens plass, funksjon og eventuelle muligheter/problemer i klubbmiljøet, praktiske instruksjonsdemonstrasjoner, individuelle og gruppepsykologiske problemer i et lag samt terminologi problemer i fotball. Forelesere: Hans B. Skaset, Arve Mokkelbost, Bryan King, Ivar Hoff, Kjell Schou Andreassen og Egil Olsen. Forevisning av praktiske demonstrasjoner med guttelandslagskandidater som objekter ble foretatt av Bryan King, Einar Sigmundstad, Hans Gisle Holstad, Erik Ruthford Pedersen, Per Knudsen, Nils Arne Eggen og Tor Røste Fossen. Prøveordning med innpasningskurs for landslagsspillere. Etter ønske fra flere landslagsspillere ble det utarbeidet en rammeplan som kunne gi landslagsspillere muligheten til å gjennomgå det viktigste stoffet i delkursene. Dette ble gjort ved en kombinasjon av leksjoner i tilknytning til landslagssamlinger samt selvstudium ved besvarelse av skriftlige oppgaver. 23 spillere hadde pr 1/12-78 fått godkjent delkursene II og IV, 9 delkurs I og 3 delkurs III. NFFs studietur til London 19/11 – 26/11. Tilbudet gikk dette året til forbundsinstruktørene i prøveordningen og landslagstrenerne. Etter forfall fra enkelte av forbundsinstruktørene, ble den endelige sammensettingen av troppen slik: Andreas Morisbak, NFF (ansvarlig leder), Jon Risa, NFF, Tor Røste Fossen, NFF, Einar Sigmundstad, NFF, Knut Arne Tangen, NFF, Per Pettersen, NFF, Jarle Gimse, Kongsberg

46 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2• 2012

TRENERUTVIKLING IF, Oddvar Kjernsby, Kongsvinger IL, Øyvind Myhre Vang FL, Per Knudsen, Vålerengens IF, Arnor Svedal, Sogndal IL, Hans Gisle Holstad, Hareid IL, Anders Fægri, Pors IF, Håkon Hellandsjø, SK Brage, Helmer Birkely, Lakselv IL, Erling Mathisen Larvik TF, Kjell Schou Andreassen, Viking, Egil Olsen, NIH, Ola Halvorsen, Vågå IL og Birger Simonsen (reiseleder fra Dues reisebyrå). Opplegget besto av analyser av ligakamper, observasjon av trening og samtaler med managere/ trenere/instruktører på ulike nivåer samt forelesninger av utdanningspersonell i det engelske fotballforbundet. Internasjonalt engasjement. Andreas Morisbak, NFF, deltok som norsk representant i en nordisk observasjonsgruppe under de innledende kampene i VM i Argentina. Andreas Morisbak invitert av det islandske fotballforbundet til å forelese til en samling for islandske fotballtrenere. Erling Mathisen deltok som observatør på DBUs kursus 3 i Vejle. Koordineringsgruppe for landslagsfotballen. Med bakgrunn i erfaringer fra tidligere år, behov fra enkelte landslagstrenere og diskusjoner i NFFs utdanningsavdeling og trenerkomite, ble det i februar fremmet og vedtatt et forslag om å opprette en koordineringsgruppe for landslagsfotballen for 1978. I tillegg til de ansatte landslagstrenerne besto denne gruppen av personer fra NFFs utdanningsavdeling. Erfaringer og inntrykk fra landskamptiltakene på alle nivåer ble samlet i rapports form og diskutert og vurdert av i koordineringsgruppen som hadde følgende sammensetting: Andreas Morisbak (formann),Tor Røste Fossen, Leif Eriksen, Jon Risa, Svein Haagenrud (vårsesongen), Einar Sigmundstad, Knut Arne Tangen, Dag Vestlund og Per Pettersen. Ved en oppsummering/vurdering av virksomheten i koordineringsgruppen, ga samtlige medlemmer uttrykk for at tiltaket var positivt, at man følte både behov og fant det stimulerende og lærerikt å diskutere fotballfaglige erfaringer, problemer og løsninger i tilknytning til de ulike landskamptiltakene i en slik gruppe. Arbeidsgruppe – helhetsplan for landslagsfotballen. Samtidig med forslaget om en koordineringsgruppe for landslagsfotballen 1978, ble det også fremmet og vedtatt et forslafg om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på og utforme retningslinjer for en helhetsplan for landlagsfotballen. Denne arbeidsgruppen besto av den ovenfor nevnte koordineringsgruppen samt resterende medlemmer av trenerkomiteen og forrige A-landslagstrenere, i alt 12 personer: Andreas Morisbak (formann), Tor Røste Fossen, Leif Eriksen, Jon Risa, Svein

Haagenrud, Einar Sigmundstad, Knut Arne Tangen, Dag Vestlund, Per Pettersen, Per Knudsen, Nils Arne Eggen, og Kjell Schou Andreassen. Egil Olsen erstattet etter hvert Leif Eriksen.

1979 Av saker Trenerkomiteen arbeidet med i sine 11 møter dette året kan nevnes: Medvirkning i utforming og gjennomføring av opplegg ved 1. div. seminarene høsten i januar og desember 1979, drøfting av fellessaker med lederutdanningskomiteen, drøfting av fellessaker med skolekomiteen, kategorisering av momenter til bruk for eventuell bearbeidelse av videobåndmateriale, vurdering av fotballfaglig seminar for fotballreportere i presse og kringkasting, utarbeidelse av forslag til opplæring og opplegg for aldersgruppen 7 – 12 år i skolen, Impulssamling for ledere/ trenere og spillere i Norway Cup, vurdering av eventuelle nye ferdighetsmerker, utkast til handlingsprogram for perioden 1980 -82. I konklusjonen for året kom det fram at utdanningen av trener-1/B-trenere så ut til å ha stabilisert seg på et brukbart kvantitetsnivå. Men behovet for trenere var fortsatt stort og de enkelte kretser ble oppfordret til å legge en plan for hvordan behovet kunne dekkes opp i forhold til antall lag i kretsen. Desentralisering av kursene og etablering/utvidelse av instruktørkorps ble pekt på som sentralt i slik sammenheng. På trener- 2/C-kursnivå ville en fortsatt vektlegge kvalitets- framfor kvantitetskrav. En del frafall på dette nivået kunne tyde på at uttakssystemet ikke var godt nok enda. En mente også at enkelte endringer i presentasjonsmåten av teoristoff og arbeidsmåter burde vurderes nærmere for dette kurset. Rammen for trener-3/D-kurset ble vurdert som gunstig, men at enkelte mindre justeringer i gjennomføringen burde vurderes nærmere. Trener- 1/B-kurs. Pr 1/12-79 ble det registret ca 700 nye trener-1/B-trenere. I tillegg ble det gjennomført et varierende antall delkurs i kretsene. Trener-2/C-kurs. 77 deltaker gjennomgikk praksisdelen av kurset på to steder, i Stavanger og Hønefoss. Instruktører i Stavanger: Kjell Schou Andreassen (kursleder), Harald Lund, Tor Sigurd Nielsen, Arvid Knutsen og Arnor Svedal. I Hønefoss: Per Knudsen (kursleder), Anders Fægri, Oddvar Kjernsby, Erling Mathisen og Boye Skistad. Til kursene dette året ble det utarbeidet forslag til opplegg for de praktiske demonstrasjonene og et nytt

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

evalueringsskjema. Pr. 1/12-79 var det autorisert 68 nye trener-2/C-trenere. Trener-3/D-kurs. Innlednings-/praksisdelen av kurset ble arrangert i Sandefjord med 20 deltakere samt 2 observatører fra DBU og to fra SFF. Instruktører: Andreas Morisbak (kursleder), Tor Røste Fossen, Svein Haagenrud, Egil Olsen, Nils Arne Eggen Jon Risa og Rolf Nyhus. Kurset ble gjennomført etter samme opplegg som det forrige, med inndeling i 4 grupper og oppfølging av 4 lag av guttelandslagskandidater gjennom praktiske øvingsoppgaver. Forbundsinstruktørordningen. I Februar 1979 ble samtlige kretser tilsendt et skriv som inneholdt bakgrunn/saksbehandling for hele saken, framdriftsplan for videre behandling, justert forslag til forbundsinstruktørordning og forslag til ramme for instruks for NFFs forbundsinstruktører. En ba i denne forbindelse om opplysninger i forhold til hvor langt den enkelte krets var kommet i planene med etablering av ordningen. Arbeidet med etableringen av ordningen ga i starten nokså varierende resultater i de enkelte kretser – noe en mente var naturlig i en etableringsfase. Noen kretser kom imidlertid fram til planer, samarbeidsformer og ideer som syntes positive og som en mente kunne være eksempler til etterfølgelse for andre. NFFs styre ga klarsignal til at ca. halvparten av kretsene kunne sette i gang ordningen med et sentralt bidrag på kr 5.000,-. Ut fra dette ble det gitt klarsignal til følgende kretser og instruktører: - Bergen og Omegn: Arne Njøten - Glåmdal: Oddvar Kjernsby - Gudbrandsdal: Ola Halvorsen - Namdal: Svein Jacobsen - Nord-Trøndelag: Roar Eidem - Romerike: Bjørn Myhre - Salten: Andreas Berg - Sunnhordland: Eldar Svendsen - Sunnmøre: Frank Sourza - Sør-Trøndelag: Steinar Nyland - Telemark: Nils Sverre Haug - Trondheim: Håkon Hellandsjø - Vest-Finnmark: Helmer Birkely - Østfold: Kaj Jacobsen En impulssamling for instruktørene ble holdt på Hamar i november. Forbundstrenersamlingen ble som tidligere holdt på Røeds hotell, Larkollen, denne gang med 65 deltakere. Temaene på samlingen var bl.a. sentrale læringspsykologiske momenter av betydning for fotball, synspunkter på fotballtrening fra en utenlandsk trener, betydningen av planlegging og planleggingsteknikk i forhold til sportslig utvikling, presentasjon av helhetsplanen for landslagsfotballen, nytt fra skolekomiteen,

TRENERUTVIKLING praktiske hjelpemidler ved fotballskader samt praktisk gruppearbeid i aktivitetsutprøving og instruksjon. Forelesere: Willi Railo, Jacek Gmoch Per Omdal, Andreas Morisbak, Terje Skarsfjord og Kjell Kaspersen. NFFs studietur til London i november. Tilbudet gikk denne gang primært til trenere i 1. divisjon og nye forbundsinstruktører. Dessuten ble det gitt muligheter til å søke om deltakelse for NFFs trener-2/Cog trener-3/D-trenere. Opplegget besto av analyser av liga- og landskamper, observasjon av trening og samtaler med managere/trenere, forelesninger og gruppediskusjoner. 30 deltakere var med på turen. Deltakere på NFFs kvote: Andreas Morisbak, NFF (ansvarlig leder), Tor Røste Fossen, NFF (gruppeleder), Einar Sigmundstad, NFF Gruppeleder), Knut Arne Tangen, NFF (gruppeleder), Thor Spydevold, Fredrikstad FK, Terje Skarsfjord, Mjølner FK, Roar Eidem, Steinkjer I og FK, Erling Brandsnes, Folldal IF, Bjørn Myhre, Lillestrøm SK, Frank Suorza, Sykkylven IL, Steinar Nyland, Leik, Nils Sverre Haug, SK Snøgg, Andreas Berg, Bodø/Glimt, Erik Eriksen, Mjøndalen IF, Karsten Johannesen, IK Start, Erik Ruthford Pedersen, Bodø/ Glimt. Deltakere etter søknad: Asbjørn Bjørseth, Sunndal IL, Bjørn Hansen, FK Kvik, Ingvar Stadheim, Sogndal IL, Jan Kåre Stedje, IL Jotun, Steinar H. Ringdal, Stranda IL, Trond Tengesdal, Egersunds IK, Gerhard Brodtkorb, Lillehammer FK, Per Ileby, SK Falken, Petter Birkevold, Aalesunds FK, Bjarne Harøy, Bud IL, Allan Borgersen, Jevnaker IF, Arnfinn Gjerde, Skarbøvik IF, Knut Åsebø, Kaupanger IL. Per Pettersen, Frigg, fungerte som administrativ leder fra Dues Sportsreiser. Internasjonalt engasjement. Andreas Morisbak deltok som observatør og oppnent på den avsluttende delen av DBUs diplomtrenerkurs i Vejle. Per Knudsen deltok som observatør på DBUs impulskurs og kursus 3 i Vejle. Anders Fægri deltok som foreleser og obsevatør på DBUs impulskurs i Brødbyerne. Roar Eidem deltok som observatør på den innledende, praktiske delen av SFFs steg IV-kurs i Köping. Andreas Morisbak deltok som foreleser på den avsluttende delen av SFFs steg IV-kurs i Bosøn. Helhetsplan for norsk landslagsfotball. ”Arbeidsgruppen – helhetsplan for landslagsfotballen” som ble nedsatt i 1978 hadde sitt rapportutkast ferdig trykket primo april 1979. Rapporten hadde et tresidig formål: 1. Gi en redegjørelse for de forhold som har betydning for landslagsfotballen

og nødvendigheten av å se disse i en helhetssammenheng. 2. Komme med forslag til aktivitetsplaner og tiltak for de enkelte landslag og kretsleddet. 3. Gi tilkjenne fotballfaglige synspunkter og retningslinjer for planlegging og gjennomføring av aktivitetstiltak som bør gjennomføres både på landslags-, krets- og klubbnivå – herunder konkrete henvisninger til øvingsmomenter og øvingseksempler. Rapporten ble distribuert i 5 eksemplarer til samtlige kretser. Videre ble det utarbeidet tre særtrykk fra planen, ”Momenter av betydning i en langtidsplan for utvikling av god spillere”, Forslag til skoleringstiltak på kretsplan” og ”Oppsummering – prioritering – konsekvenser i planen”.

1980 Dette året hadde Trenerkomiteen 9 møter med samlet komite, men i tillegg flere mindre gruppemøter innen komiteen i forhold til en fordeling av arbeidsoppgaver. I tillegg til de større tiltakene og kursvirksomheten som ble omtalt under egne overskrifter i beretningen, arbeidet en bl.a. med følgende saker: Utarbeidelse av arbeidsprogram for 1980, utarbeidelse av handlingsprogram for 1981 – 83, instruktørbidrag på 1.divisjonsseminaret 1980, instruktørbidrag på 2.divisjonsseminarene 1980, Møte i samarbeidssaker med dommerkomiteen, utarbeidelse av et utkast til krav og råd til fotballspillere som vil noe med sin idrett, utarbeidelse av forslag til spill på små baner, vurdering av behov for og eventuell utarbeidelse av diverse opplysnings-, veilednings- og orienteringsstoff for trenere og spillere, vurdering av eventuell endring av autorisasjonsordningen for trenere samt muligheten for å overføre autorisasjon og registrering av trener-1/Btrenere til kretsene, vurdering av hensikt og eventuelt mandat for en tverrfaglig komite som skal se på ulike forhold av betydning for fotballspilleren som toppidrettsutøver, vurdering av mulige prosjektarbeid i forhold til å utnytte eksisterende stipendmidler. Trener-1/B-kurs. Pr 10/12-80 ble registrert 730 nye trener-1/B-trenere

det

Trener-2/C-kurs. Praksisdelen ble arrangert på tre steder, i Skien, Brumunddal og Bardufoss. 96 deltakere gjennomgikk praksisdelen av kurset. Instruktører i Skien: Egil Olsen (kursleder), Tor Røste Fosse, Erling Mathisen, Anders Fægri, Nils Sverre Haug og Knut Ludahl. I Brumunddal: Andreas Morisbak (kursleder), Nils Arne

Eggen, Bjørn Olav Kristiansen, Hans Gisle Holstad, Erling Hokstad og Thor Grønnerud. I Bardufoss: Per Knudsen (kursleder), Jon Risa, Terje Skarsfjord, Arve Holstad og Arne Karlsen. Opplegget var endret noe fra foregående år. En benyttet seg bl.a. av en innledende ”bli-kjent-aktivitet”, korte innledninger med oversikt over temaområdet og bestemte problemstillinger for gruppearbeid, gruppearbeid på mindre og større grupper og forpliktende evaluering av kurset. Endringene viste seg å være positive og det var også gledelig å registrere at det ble flere og flere gode deltakere for hvert år. Pr 10/12-80 ble det autorisert 91 nye trener-2/C-trenere. Trener-3/D-kurs. Den avsluttende delen av kurset 1979/80 ble arrangert i Asker (Vettre). Instruktører: Trenerkomiteens medlemmer. Innhold: Presentasjoner, diskusjoner og vurdering i tilknytning til deltakernes fordypningsoppgaver. Følgende 19 ble autorisert som trener3/D-trenere: Egil Kristian Andresen, Nesna IØL, Geir Bjørkavaag, Vinstra IL, Steinar Borg, Halsen IF, Erk Børstad, Eik IF, Cato Ellingsen, Kleppestø IL, Tore Fyrand, Solberg SK, Arne Gonstad, Reinsvoll IF, Terje Hammersland, Stord TIL, Svein Hammerø, Trio IL, Jan Magne Johnsen, Bakke IF, Steinar Mikkelsen, Lakselv IL, Otto Andreas Natland, Baune SK, Kjell Nilsgård, Brekken IL, Lars Norli, Yrjar IL, Øyvind Ramnefjell, Ready, Svein Ivar Sigernes, Kongsvinger IL, Trond Henry Tengesdal, Egersunds IK, Kjell Tynes, Ålesund FK, Ivar Varden Odds BK. Oversikt over antall autoriserte trenere pr.1/12-1980: 149 trener-3/D-trenere, 762 trener-2/C-trenere, 3825 trener-1/Btrenere. Samlet 4736 autoriserte trenere. Antall lag pr1/3 1980. Dette året ble fotballkretsen Valdres og Hallingdal fordelt på Buskerud og Oplandenes, slik at det i alt var 31 fotballkretser. Det totale antall lag for samtlige kretser var 3366 seniorlag og 6411 lag i de aldersbestemte klasser. Forbundsinstruktørordningen. Følgende kretser etablerte ordningen i tillegg til de 15 i 1979: - Agder: Bjarne Wasland - Lofoten og Vesterålen: Viggo Berg Johansen - Oplandenes: Bjørn Olav Kristiansen - Vestfold: Erling Mathisen Rogaland ansatte den første heltidsansatte forbundsinstruktør med tiltredelse 1/281, Trond Tengesdal. I to kretser ble det skiftet instruktør, Bjørn Arne Laugen ny i Namdal og Odd Wilhelmsen ny i Romerike. Det ble holdt en informasjonssamling for forbundsinstruktørene i november i Drammen med handlingsprogrammet

48 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2• 2012

TRENERUTVIKLING 1981-83, informasjon og markedsføring i tilknytning til kursvirksomheten, skoleringsplan for aldersbestemte klasser og forslag til nytt ferdighetsmerke som hovedsaker. Utnyttelsen av forbundstrenerordningen ble vurdert til å variere en god del fra krets til krets, men det var tydelig at fler og fler innså at dette kunne bli en nyttig funksjon. Styrets klare holdningsstaging til betydningen mente en ville bidra til at forbundsinstruktøren kom til å finne sin plass i systemet de nærmeste årene. Forbundstrenersamlingen samlet 60 deltakere. En beskjeftiget seg med følgende temaer: Sklering av unge spillere på ulike alderstrinn i vest-tysk fotball, hvorfor scores det så mange mål i vest-tysk fotball?, trenerens måte å lede treningen på, samarbeid trener – spillere – ledere, retningslinjer for spillet på A- og U-landslaget, betydningen av riktig kosthold for idrettsutøvere og nytt fra NFFs utdanningsavdeling/trenerkomite. Forelesere: Erich Ribbeck, Deutscher Fussball-Bund, Max Rasmussen, DBU, Knud Aage Nielsen, DBU, Sigmund Strømme, NIH, Gustav Gundersen, NIH, Egil Olsen, Tor Røste Fossen og Andreas Morisbak. Denne samlingen ble betraktet som en av de mest vellykkede, noe som både var forelesernes fortjeneste, men kanskje også fordi en hadde funnet fram til en bedre balanse i programmet ved å redusere antall temaer. Fotballfaglig seminar for sportsjournalister. I samarbeid med Norske Sportsjournalisters Forbund arrangerte trenerkomiteen ovennevnte seminar på Pan Kurssenter, Kringsjå, i tilknytning til cupfinalen. 30 deltakere. Temaer: Terminologiproblemer i fotball, sentrale momenter i forsvars- og angrepsspill, rapport fra EM-sluttspillet 1980, vurdering av lag- og enkeltspilleres prestasjoner samt en del orienteringssaker. Forelesere: Tor Røste Fossen, Nils Arne Eggen, Egil Olsen og Andreas Morisbak. Dette seminaret falt såpass heldig ut at en hadde tro på at det kunne ha sin berettigelse som et fast årlig tiltak. Studietur til Zeist, Nederland i november. NFF arrangerte denne turen i samarbeid med det nederlandske fotballforbundet og Dues Sportsreiser. Studieturen ble utlyst i blsdet Fotball og var fortrinnsvis beregnet på trener-3/D-trenere og trener-2/C-trenere. Alle kostnadene ble dekket av deltakerne. 31 var med på opplegget med Per Knudsen og Anders Fægri som faglig ansvarlige fra trenerkomiteen.

Observasjon av EM-sluttspillet i Italia 11. – 22./6. Observasjonen ble gjennomført som et internordisk samarbeid mellom fotballforbundene i Sverige, Danmark og Norge. Per Knudsen, Egil Olsen, Tor Røste Fossen og Andreas Morisbak representerte NFF og sto for redigeringen og selve utarbeidelsen av rapporten med grunnlag i den enkelte deltakers rapportutkast og de mange diskusjonene i Italia. Internasjonalt engasjement for øvrig. Egil Olsen, Tor Røste Fossen og Andreas Morisbak var representanter fra NFF på nordisk utdanningskonferanse i Finland i januar. Tor Røste Fossen og Andreas Morisbak deltok på det 8. UEFA-kurs for landslagstrenere og utdanningssjefer i Magglingen, Sveits i slutten av januar. Andreas Morisbak deltok på møte mellom utdanningskonsulentene i de nordiske fotballforbund i København i oktober. Kjell Schou Andreassen var foreleser og observatør på DBUs årlige instruktørmøte i Vejle. Retningslinjer for impulsvirksomhet i kretsregi. Det ble utarbeidet et forslag til planlegging og gjennomføring av impulssamlinger ut fra hovedpunktene hensikt, målgrupper, arbeidsmåter og aktuelle temaer. Opplegg – nytt ferdighetsmerke. Det ble utarbeidet et forslag som inneholdt fem grader der hovedhensikten var å få øvelsene noe mer funksjonelle enn tidligere og der en beskrev hensikten med den enkelte øvelse i forhold til det ferdige spillet. Skoleringsplan for aldersbestemte klasser. Det ble utarbeidet et utkast med forslag til øvingsutvalg, øvingsmomenter, organisering og nødvendig fotballfaglig bakgrunnsstoff for aldersgruppene 7 – 10 år, 10 – 12 år, 12 – 14 år og 14 – 16 år. Planen mente en ville være et nyttig hjelpemiddel for den enkelte trener, men kanskje spesielt som grunnlag for et helhetlig fotballopplegg i en junioravdeling ledet av en trenerkoordinator.

Oppsummering av perioden En kan på en måte betrakte denne perioden som en sterk offensiv mot det en kan betegne som hovedgrunnlaget for en trenerutvikling som i store trekk har vært gjennomgående helt fram til dags dato. Fagpersonene som etter hvert kom inn i trenerkomiteen hadde en bakgrunn som kombinerte spillererfaring på høyt nivå med akademisk høgskoleutdanning og hadde således spesielle forutsetninger for utviklingsarbeid. Noen av disse personene har satt sitt preg på fotballutviklingen på ulike områder helt fram til i dag. Med stor entusiasme

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

og kompetanse bidro de i stor grad til en interessant og nyttig utviklingsprosess. • Tidlig i perioden ble det gjort et omfattende arbeid med ajourføring av trenerkartoteket etter gjeldende autorisasjonsbestemmelser. • Omarbeidelse av B-kurset til 5 delkurs a 15 timer, noe som førte til stor interesse og aktivitet i kretsene. • Først en prøveordning og dernest vedtak om en permanent forbundsinstruktørordning som var en nyvinning for mer og bedre skoleringsaktivitet i kretsene. • På avslutningen av det tredje trener3/D-kurset i rekken, 1975-76, ble det klargjort noen kvalitetskrav som førte til at enkelte deltakere ikke fikk godkjent oppgaven sin. En viss misnøye ble snudd til noe positivt ved at de måtte skrive nye oppgaver som rettet opp både selvfølelsen og kvalitetsforståelsen. • Forbundstrenersamlingen etablert på Røed hotell, Larkollen, med mange gode og spennende forelesere fra inn- og utland. • Utarbeidelse av opplegg for og oppfordring til opptrapping av impulssamlinger i kretsene. • Utlysning av trenerstipendier. • God internasjonal utveksling hver år. • Opptrapping av studieturtilbud med muligheter for ulike målgrupper hvert eneste år, fortrinnsvis til Vest-Tyskland, Nederland og England (London). • Utarbeidelse av 3-årig handlingsprogram. • Godt samarbeid Med NIH. • Et revidert opplegg for det fjerde trener3/D-kurset i rekken, 1977 – 78-kurset. • Arrangør av nordisk utdanningskonferanse i 1977. • Deltakere på NIH/NIFs Diplomtrenerutdanning, et trenerseminar for oppfølging av toppidrettsutøvere. • Prøveordning med innpasningstrenerkurs for landslagsspillere. • Representert med deltakere som observatører på et felles nordisk opplegg for observasjon av VM i Argentina 1978 og EM i Italia i 1980. • Etablering av koordineringsgruppe for landslagsfotballen med videre oppfølging til ”Helhetsplan for landslagsfotballen”, en rapport som ble distribuert til hver krets med fem eksemplarer. • Først heltidsansatte forbundsinstruktør, Trond Tengesdal i Rogaland. • Det første fotballfaglige seminar for sportsjournalister ble arrangert. • Utarbeidelse av nytt forslag tilferdighetsmerke, i fem grader. • Utarbeidelse av et utkast til skoleringsplan for aldersbestemte klasser.

NY UTFORDRING: Teitur Thordarson er klar for en ny trenerutfordring – denne gangen i India. Foto: IVAR THORESEN

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2• 2012

Teitur klar for ny trenerjobb i India Teitur Thordarson har kapret en av seks toppjobber i den nystartede Proffserien i India. I løpet av høsten setter Teitur kursen for ett nytt fotballeventyr. Etter suksessrike år som trener for Vancouver Whitecaps FC i de nord-amerikanske fotball-ligaen, gir han seg ikke. – Dette blir utrolig spennende. En helt ny liga etter modell av MLS skal bygges opp i India, forteller Teitur. Av Teddy Moen

Vi treffer en opplagt Teitur Thordarson (60) på Landskampseminaret på NIH. Helt siden han kom til Brann og Bergen som trener tilbake i 1988, har han ansett Norge som sitt hjemland. Selv om han har vært trener i Estland, på Island og ikke minst i Canada/ USA, har han beholdt sin base i Oslo. – Det er her jeg har min barn og barnebarn, og det er her jeg søker hjem mellom fotballslagene.

Elsker spillet Teitur ser umiskjennelig sprek og opplagt ut. Og han har definitivt beholdt sin entusiasme for fotball og trenerrollen. – Jeg elsker dette spillet. Som spiller og trener har jeg nå holdt det gående i over 40 år. Er jeg sliten og anser meg ferdig? Nei, jeg er fortsatt motivert og ser frem til å komme i gang med trenegjerningen igjen. Gjerne i norsk fotball. Teitur forteller at selv om kontrakten med den profesjonelle ligaen i India er skrevet under, så har utfordringer på sikkerheten rundt en del av stadionutviklingen der nede forsinket jobben noen måneder. Han er dog klar til å reise ut når som helst, men sannsynligvis begynner ligaen opp i oktober.

Amerika-inspirert – Dette er en fotballiga som har sett mye til MSL for inspirasjon og ideer. Det er seks franchiser eller klubber som starter til å begynne med, men planen er å utvide dette i takt med at interessen gror der nede. Teitur har aldri vært redd for å reise ut eller ta utfordringer, hverken som spiller eller trener. Slik har hans trenerkarriere vært, og det har også gjort at Teitur har opparbeidet seg en erfaring og nettverk internasjonalt som få andre fotballpersonligheter i Norge

kan matche. – Erfaringene fra å trene et lag i den nordamerikanske ligaen er bare enorme. Jeg tror ikke mange nordmenn forstår hvor stort og profesjonelt det er og hvor mye ressurser som finnes i soccer-satsingen i MSL (Major Soccer League). Jeg er klar til å dra tilbake dit når som helst! Teitur ble enig med Whitcaps FC om å avslutte sitt arbeidsforhold med klubben i mai 2011 etter en periode med resultater som ikke svarte helt til eiernes forventinger. – Whitecaps FC sin ambisjon er å være blant de 25 største fotballklubbene i verden! Klart det er forventninger og press i en slik jobb. Men jeg hadde tre fantastiske år i klubben, og har fortsatt et godt forhold til klubben, fansen og media om området. No bad feelings!

Wenger som trener Den siste tiden har Teitur brukt tiden til å lade opp batterien og sørge for å holde seg i god fysisk og psykisk form. Dessuten har han fått tid til å tilbringe litt fritid med familie i både Oslo og på den franske rivieraen. Nærmere bestemt i Cannes, hvor han har en leilighet. – Jeg spilte der nede som proff tilbake i 1994-95 og hadde en flott tid. Det er en fantastisk by og ett nydelig område. Jeg har også gode minner fra klubben som den gangen hadde en ung ass.trener i Arsene Wenger. Det var mulig allerede den gang å se hans potensial som topptrener. Få kjenner bedre til hva som venter en topptrener i krevende jobber. Og samtidig med dette har Teitur brukt tiden godt på å videreutvikle seg gjennom å studere fotball samt hente impulser. – Man er aldri utlært som trener og det er alltid mer å hente her og der. Jeg er nygjerrig og følger at jeg blir dyktigere og mer kreativ som trener og leder med årene. Jeg har tatt

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2012

etterutdanningen på UEFA Pro lisens-kurset mitt og oppsøkt andre fotballmiljøer. Da er det også naturlig at jeg blir med på tiltak som NFT setter i gang. Det er artig å komme tilbake til miljøet som Landskampseminaret bidrar til.

Engasjert i Ull/Kisa Teitur har gjennom høsten og våren engasjert seg i ett prosjekt sammen med Ullensaker kommune og Ull/Kisa, som han arbeidet for tidligere - et engasjement for ungdommer. Prosjektet handler om hvordan skape de riktige holdningene blant trenere, foreldre, barn og ungdom. – Det er godt å være i aktivitet og gi litt tilbake til lokalsamfunnet. Men det er som trener Teitur vil tilbake, og han kan ikke vente på å komme seg tilbake i manesjen - denne gangen i India. Men han er også klar etterhvert for å komme tilbake som trener i norsk toppfotball - om timingen er der og muligheten byr seg. – Jeg tror min CV taler for seg. Og selv om jeg har vært noen år borte fra norsk fotball, så har jeg fulgt godt med fra sidelinjen. Jeg er også så ubeskjeden å mene at jeg bør ha noe å bringe inn i norsk toppfotball også.

"We have also roped in world class coaches like Tony Adams, John Barnes, Samson Siasia, Marco Etcheverry, Peter Reid, Teitur Thodarson. These coaches will also be up for auction among the franchises," Bhaswar Goswami, executive director of CMG (den profesjonelle, indiske ligaen)

Norsk Fotballtrenerforening med unikt tilbud til alle norske fotballklubber KLUBBMEDLEMSKAP for fotballtrenere Meld inn 10 trenere – betal for 8! NORSK FOTBALLTRENERFORENING (NFT) ble stiftet 9. november 1986, og vi samarbeider med Norges Fotballforbund om å fremme utviklingen av norsk fotball. Trenerforeningen samler i dag nærmere 2.000 av landets fotballtrenere til ivaretakelse av felles interesser, og vi arbeider for utvikling og samarbeid mellom trenere og andre innen fotballen. Nå tilbyr vi også KLUBBMEDLEMSKAP slik at enda flere enklere kan få kjennskap til NFTs omfattende arbeid og spennende muligheter for faglig utvikling. Den som har gjennomført minst ett av NFFs delkurs i trenerutdanningen, kan bli medlem av NFT. Klubbmedlemmer i NORSK FOTBALLTRENERFORENING får tilgang på følgende: • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Ordinær medlemskontingent for enkeltmedlemmer er kr 800,- pr. år.

Norsk Fotballtrenerforening • Postboks 80 69 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Mobil: 918 85 123 • E-post: tedmoen@online.no

www.trenerforeningen.no

Etabl. 09.11.1986

0312 www.dmtalvdal.no

Meld inn 10 trenere – betal for 8! 2012-pris: Kr 4.000,-

r e p u c l l a b Fot Danmark Cup

Klasse

Periode

Nørresundby småguttecup

G98/99 (11er)

5. – 7. oktober

Skagen småguttecup

G98/99 (11er)

12. – 14. oktober

Nørresundby jentecup

J96 J97 (11er)

12. – 14. oktober

Løkken damecup

Damer åpen klasse (7er)

12. – 14. oktober

Skagen guttecup

G96/97 (11er)

19. – 21. oktober

Sæby damecup

Damer åpen klasse, senior + J19 (11er)

19. – 21. oktober

Løkken juniorcup

G93/94/95 (11er)

19. – 21. oktober

Løkken guttecup

G96/97 (11er)

26. – 28. oktober

Cup

Klasse

Periode

Aqua cup 1

G14, G16, G19, J16

Uke 40

Aqua cup 2

G14, G16, G19, J16

Uke 41

Costa Brava cup

G18, G16, G15, G14, G13, J17, J14, Damer åpen klasse (7er), Menn åpen klasse

14. – 20. oktober

Spania

Se mer informasjon om cupene på www.ior.no

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

0112 www.dmtalvdal.no

Høsten 2012