Bilder fra en ettermiddagstur p책 Fjellveien Torsdag 19. august 2010 Turen gikk fra Mulen og (nesten) til Bellevue med retur over Skansen.
FJELLVEIVISE Okk, men hon, ja, hon var go'! Eg ve' sønge om min sorg, Tenk, hon såg på meg og lo, om en pi'e Ingeborg, og sa: "Gå hem igjen og sei du som for evigt haver knust mitt unge ha'kje vært her." hjerte. Men då følte eg på stand Og med tårer her eg står att mitt hjerte kom i brand, mens min harpe langsomt slår, då forsto eg ka de kaller "elskovs for det letter å få trøkke ut sin smerte. smerter."
Men eg ska sei' hon va'kje ty då vi kom te Bellevue, då gjikk treskheten hinner uti barmen; for en sjømann der hon såg, han var bort' fra Laksevåg, han sto og flirte med et handorgel i armen.
Det var en aftning, då eg gjikk, ut te Sandviken med trikk, det var en sommerkveld og månen skjen så bli', De. Intet ondt eg tenkte på, kuns en tur eg ville gå, men han endte no så svinaktig utidig.
Snart så var bekjenntskap gjort; eg bedårte hinner fort, for te sånt e' somme pi'er nokså snaue. Eg fortelte kem eg va' hon sa kest hon var ifra, og tenk, så var vi begge ifra samme smaue.
Falskelig forlot hon meg, sa farvel og takk for seg, og gjikk med han, - ja det var nokke te vere kry'a; men mitt arme hjerte fikk akkurat s'et dolkestikk. For, tenk, hon lo utav meg då hon gjikk, den slya!
Og så gjikk vi arm i arm, elskov brente i min barm, - de e underlie Amor sine pile! Og så kjøst' eg hinner kor der et minnesmerke står med den innskrift: "Husk at hesten trenger kvile."
Først bestemt' eg meg te dø; for te gå i dyben sjø, men etterpå bestemt' eg meg te la det vere. Å, du fagre, falske venn! Mon vi treffes mer igjen? Men på Fjellveien, der går eg aldri mere!
For på Fjellveien der sto en yndig pigelill og lo, hon var så storskjønn at eg tenkte: "Du får freste!" Eg gjikk hen og sa som så: "Kveld, mor! Kest ska turen stå? E du også ut og går på byens beste?"