magasinet nr. 6 2015 | 32. Ă„rgang
Lyset skinner i mĂžrket, og mĂžrket har ikke overvunnet det 60 Ă R 1955â2015
Alle skal fÄ vite det
IBRA KOMMUNISERER TRO
IBRA PĂ VIRKER SAMFUNNET
IBRA Media Norge ble stiftet i 1955 og er et fellestiltak innen Pinsebevegelsen i Norge. IBRA arbeider for at alle mennesker skal fÄ hÞre evangeliet pÄ sitt eget sprÄk gjennom radio, TV eller andre elektroniske eller trykte medier.
IBRAs programmer utfordrer satte holdninger og inspi rerer til positive endringer i samfunnet. I tillegg til Ä presentere evangeliet om Jesus Kristus, lÞfter vÄre programmer ogsÄ opp verdier relatert til barns og kvinners rettigheter, skole og utdanning, helse og Þkt levestandard i fattige land.
IBRA SKAPER DISIPLER
IBRA UTRUSTER ENKELTMENNESKER
Et av IBRAs hovedmÄl er Ä oppfylle misjonsbefalingen til Jesus, og gjÞre alle folkeslag til hans disipler eller etterfÞlgere. IBRA har egne oppfÞlgingskontorer over hele verden der vÄre medarbeidere stÄr til disposisjon for Ä ta imot kommentarer, svare pÄ spÞrsmÄl eller andre henvendelser fra vÄrt publikum.
IBRA gir opplÊring til bÄde medarbeidere og andre som er interessert. Gjennom internett eller gjennom vÄre fysiske skoler og college fÄr vÄre medarbeidere og andre opplÊring i ledelse, medieproduksjon, oppfÞlgingsarbeid eller andre fag som kan vÊre relevant for arbeidet i IBRAs tjeneste.
REDAKTĂR
Lys i mĂžrket «Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rĂ„dville, men ikke rĂ„dlĂžse, forfulgt, men ikke forlatt, slĂ„tt ned, men ikke slĂ„tt i hjel.» Dette verset leste jeg pĂ„ et bilde som liten. Jeg syntes det var et sĂŠrdeles godt dikt. Sjokket var derfor stort da jeg etterhvert skjĂžnte at det sto i Bibelen. Sa kristne slik? At man var presset, rĂ„dvill, forfulgt, slĂ„tt ned, var det normalt? Likte ikke alle Jesus? I dette IBRA-Magasinet har vi viet noen artikler til temaet âforfĂžlgelse.â Er ikke det et litt dystert tema for et misjonsmagasin nĂ„ i juletiden, tenker du kanskje? Det tenkte jeg. Helt til jeg mĂžtte noen fĂ„ av IBRAs medarbei dere som opplever forfĂžlgelse. Da innsĂ„ jeg at det haster Ă„ dele deres historie, og at forfĂžlgelse er et tema som er hĂžyst sentralt for nettopp julehĂžytiden. IBRA har medarbeidere verden over som daglig risikerer livet for Ă„ dele budskapet om at Jesus kom ned til verden som menneske for Ă„ dĂž for vĂ„re synder. (Det er viktig Ă„ presisere at dette er frivillig og etter medarbei dernes egne Ăžnsker.) For julebudskapet, at Jesus kom ned, var starten pĂ„ forfĂžlgelse av kristne. Allerede fra fĂžrste dag har mennesker blitt forfulgt pĂ„ grunn av troen pĂ„ det lille guttebarnet som kom for 2000 Ă„r siden. De vise menn fra Ăsten sĂžkte og fant,- og forsto ogsĂ„ faren ved Ă„ dele budskapet om Guds SĂžnn. Josef og Maria mĂ„tte rĂžmme ut av landet fordi liv sto i fare. Frem til i dag har millioner av Jesutroende mĂ„tte bĂžte med livet for sin sĂžken, og sitt mĂžte med Gud som ble menneske. I dette magasinet har vi mĂžtt noen av de som frimodig deler evangeliet med sitt folkeslag. De formidler at Jesus er verdens hĂ„p. At âlyset skinner i mĂžrket, og mĂžrket har ikke overvunnet det.â En dag jeg bladde i IBRAs arkiv, kom jeg over et kort brev fra Hassan som ble sendt for noen tiĂ„r tilbake. I brevet stod det: Jeg heter Hassan, og kommer fra et land i Arabia. Det er strengt ulovlig Ă„ vĂŠre kristen i mitt hjemland, men jeg har funnet den sanne Gud. Jeg har derfor konvertert og har funnet en kristen menighet. Denne menigheten er selvfĂžlgelig ikke offentlig, og vi risikerer mye ved Ă„ mĂžtes til gudstjeneste. NĂ„r vi samles kjenner vi pĂ„ en stor redsel for Ă„ bli oppdaget. Vi kan heller ikke vĂŠre sikker pĂ„ at vi ikke har angivere iblant oss. NĂ„r vi samles til gudstjeneste er derfor alle lys i bygningen slukket, og vi holder mĂžtet i totalt mĂžrke. PĂ„ denne mĂ„ten ser vi ikke ansiktene til hverandre, men ordene vi deler blir desto sterkere. Nei, jeg vet ikke det fulle navnet til mine menighetsbrĂždre, og jeg vet heller ikke hvordan de ser ut. Men ved Ă„ holde mĂžtene i mĂžrket kan vi holde gudstjenesten trygg. Til tross for at situasjonen er farlig, og vi gjerne skulle hatt en mer ânormalâ menighet, holder vi fast pĂ„ troen pĂ„ Jesus. Han har gitt mitt liv og min menighet ny mening.
Vi vet at dette vitnesbyrdet er like aktuelt i dag. I over 67 land i verden er det forfÞlgelse av kristne. Hver mÄned blir 72 mennesker drept for sin tro pÄ Jesus, og man kan kjenne seg makteslÞs i mÞte med Ändsmakter, autoriteter og ekstremister. SÄ hva kan vi gjÞre? Som kristne har vi bÞnnens makt. Ved Ä vÊre klar over forfÞlgelsen som skjer i ver den, og kanskje til og med pÄ vÄre lokale asylmottak og kanskje nabolag, kan vi pÄkalle lyset og be om hÄp for de som blir forfulgt, og for de som forfÞlger. For det lille barnet; Jesus selv, han som har blitt mest forfulgt av alle, sier i Matteus 5,44: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjÞr vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfÞlger dere». Midt i alt som skjer i verden, Þnsker jeg deg og ditt hus en julehÞytid fylt av Guds fred som overgÄr all for stand. God jul. n
nr. 6 | 2015
magasinet
3
magasinet 9791 10 32000 Telefon: 41 33 49 47 Epost: post@ibra.no Nettsted: www.ibra.no
LEDER
GAVEKONTONR:
Org. nr: 977 129 583 MVA Daglig leder: Jan Nestvold Styret: Ole Arvid KolbjĂžrnsrud (formann), Ingunn Narjord FrĂžyshov, Liv Toril Rinding Skjeggestad, Espen FrĂžyshov og Karl-Axel Mentzoni. Nr. 6 2015 â 32. Ă rgang Utgitt av IBRA Media Norge Boks 4 â 8651 MosjĂžen Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 8.000
IBRA Media Norge ble stiftet i 1955 og er et fellestiltak innen Pinsebevegelsen i Norge. VISJON: IBRA arbeider for at alle mennesker skal fÄ hÞre evangeliet pÄ sitt eget sprÄk gjennom radio, TV eller andre elektroniske eller trykte medier. 4
magasinetâ nr. 6 | 2015
Foto: Maria Levander
Ansvarlig redaktÞr: Jan Nestvold RedaktÞr: Benedicte BjÞrkmo Grafisk design: David André Erichsen www.daesign.no
INNHOLD
Spennende utvikling i norsk Ăžkonomi
Det snakkes mye om oljebrems og svak kronekurs om dagen, og vi ser ogsÄ pÄ verdensbÞrsene at det gÄr mye opp og ned. Det er ikke ofte vi hÞrer om det, men markedet forventet til og med negativ vekst i Norge i tredje kvartal i Är. NÄ gikk det heldigvis ikke sÄ galt; norsk Þkonomi vokser fortsatt sÄ vidt det er, selv om veksten er nede i 0,2% i tredje kvartal. Dette er tross alt mye bedre enn mange av de landene vi liker Ä sammenligne oss med. Det er en reell fare for at vi fortsatt kan se en svak norsk Þkonomi de neste Ärene. Svak kronekurs til tross, «Vi i IBRA Þnsker og aldri sÄ galt at det ikke er godt for noe: en svakere bÄde deg og de du krone gjÞr at norske varer og har rundt deg en tjenester blir mer attraktive velsignet julehÞytid i utlandet. I tredje kvartal sÄ vi at eksporten i Norge gikk og et godt nytt Är» opp med hele 4,5%. Det er kjempebra, ikke minst for norske arbeidsplasser. Men sÄ lenge vi har en lav oljepris gÄr Norge fortsatt spennende tider i mÞte. NÄr det gjelder IBRA og alt det vi gjÞr, berÞrer dette oss i hÞyeste grad. De aller fleste overfÞringer til vÄre prosjekter skjer i amerikanske dollar. I januar skrev vi at kronekursen hadde svekket seg i forhold til USD med 30% pÄ mindre enn to Är. I dag har dette tallet blitt enda hÞyere, og nÊrmer seg nÄ 35%. Til tross for noen Þkonomiske utfordringer i Är, hvor vi ogsÄ har mÄttet tÊre litt pÄ reservekapitalen, har vi sett et godt Är med gode resultater i vÄre prosjekter. Dette er ikke minst takket vÊre generÞse gaver fra mange av vÄre stÞttepartnere i jubileumsÄret. Vi Þnsker Ä benytte anledningen til Ä takke alle som har vÊrt med Ä stÞtte det viktige evangeliseringsarbeidet i Är. PÄ vegne av alle oss i IBRA vil jeg Þnske bÄde deg og de du har rundt deg en velsignet julehÞytid og et godt nytt Är. n
Pasjon pĂ„ pashto ïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœ 10
BĂžnn for Nord-Afrika ïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœ 16
Mesteromsorg ïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœ 20
Jan Nestvold Daglig leder, IBRA Media Norge
Tilbakeblikk: IBRA 60 Ă„r ïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœ 26
Guds frelsesplan ïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœïżœ 34 nr. 6 | 2015
magasinet
5
World Watch List Hver mĂ„ned blir: n 322 KRISTNE DREPT for troen sin n 214 kirker og kristne eiendommer Ăždelagt n 772 forskjellige typer voldshandlinger begĂ„tt mot kristne Det er over 65 land i verden hvor forfĂžlgelsen herjer. Kartet viser de 50 verste. HVA ER FORFĂLGELSE? Over hele verden blir mennesker som fĂžlger Jesus Kristus forfulgt, ganske enkelt pĂ„ grunn av sin tro. Kristne i mer enn 65 land opple ver Ă„ bli diskriminert nĂ„r det gjelder Ă„ fĂ„ utdannelse og arbeid. De blir trakassert, opplever at familien deres splittes, hjemmet blir tatt fra dem, de blir slĂ„tt, voldtatt, torturert, lemlestet, de sitter i feng sel, blir tvangsgiftet, brukes som slaver og til og med drept.
JOBBER IBRA I LAND MED FORFĂLGELSE? IBRA har arbeid i flere land hvor kristne stĂ„r i forfĂžlgelse. Av sikkerhetsmessige Ă„rsaker kan vi ikke nevne alle stedene IBRA har prosjekter.
6
HVORDAN BLIR KRISTNE FORFULGT I LAND SOM SYRIA DER DET ER URO I HELE LANDET? Kristne i slike land blir ofte mÄlene for muslimske ekstremister fordi den kristne troen er i direkte opposisjon til deres sak. Kristne fra for eksem pel muslimsk bakgrunn kan mÞte forfÞlgelse fra sine muslimske fa miliemedlemmer og/eller samfunn, som utÞver en streng form for islam.
magasinetâ nr. 6 | 2015
ER DET FORÂ FĂLGELSE I HELE LANDET I NASJONENE PĂ WORLD WATCH LIST?
HVORFOR HAR NORD-KOREA VĂRT NR. 1 PĂ WORLD WATCH LIST I 13 Ă R?
Ikke alltid. Land som Kina har omrÄder hvor det nes ten ikke finnes forfÞlgelse, og andre omrÄder hvor det er forfÞlgelse. Men i land som Nord-Korea, er det forfÞlgelse over hele landet.
Det er ulovlig Ä vÊre kristen i Nord-Korea og kristne blir ofte sendt til arbeidsleier el ler drept om de blir oppda get. Forholdene i dette landet har vÊrt de verste i verden for kristne i de siste 13 Ärene.
WORLD WATCH LIST: â â Oversikt som oppdateres jevnlig for Ă„ vise i hvilke 50 land forfĂžlgelsen er verst. Kilde og kartillustrasjon: Open Doors UndersĂžkelsen er basert pĂ„ et profesjonelt spĂžrreskjema. En full forklaring av metodikken er tilgjengelig pĂ„ opendoorsusa.org
DET ER LAND Pà LISTEN SOM HAR STOR ANDEL KRIS TEN BEFOLKNING, MEN LIKEVEL ER MED. HVORFOR? Et eksempel er Colombia. Her mÞter krist ne forfÞlgelse fra opprÞrsgrupper i enkelte deler av landet. Mens ogsÄ ikke-kristne kan oppleve vold fra disse gruppene, er kristne ledere spesielt utsatt. Dette skjer fordi mange mennesker har forlatt opp rÞrsgruppene etter at de begynte Ä fÞlge Jesus. PÄ grunn av dette blir kirken sett pÄ som en trussel, og blir ofte angrepet.
HVA SIER MENNESKE RETTIGHETENE OM FORFĂLGELSE? FNs verdenserklĂŠring om menneske rettigheter, Artikkel 18: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til Ă„ skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, Ă„ gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utĂžvelse, tilbedelse og ritualer.
HVORFOR TRENGER VI WORLD WATCH LIST? World Watch List Þnsker Ä inspirere krist ne verden over til Ä be for den forfulgte kirke. Ved Ä informere om forfÞlgelse i verden, kan misjonsorganisasjoner legge strategier mot land hvor forfÞlgelsen er verst. Her er det behov for ressurser som kan hjelpe, stÞtte og inspirere troende til livet med Jesus og evangeliseringsar beid. Det er ogsÄ et praktisk verktÞy for enkeltpersoner og misjonÊrer som Þnsker Ä engasjere seg i arbeid i ulike land. nr. 6 | 2015
magasinet
7
INGEN GRUNN TIL Ă FĂ KALDE FĂTTER! www.dengronnelegen.no
PrÞv vÄre to eksklusive og flotte kremer for fot og hÄnd. Du fÄr en av hver til introduksjonspris
Ă·50% RABATT!
OvERNATTING pĂ SĂRLANDET? www.bIRKELANDhOTELL.NO
Da fÄr du prÞvd dem og fÄr tilsendt en av hver, hver andre mÄned i abonnement. Du kan stoppe etter fÞrste forsendelse eller vÊre med sÄ lenge du selv har lyst!
Aloe Vera terapeutisk fotkrem 50 ml.
Behandlende hÄnd og neglekrem 100 ml.
Varmende for fÞttene og svÊrt fuktighetsgivende. Myker opp hard hud og kremen lukter svÊrt godt! Flott Ä bruke pÄ albuene og er ogsÄ glimrende for de som har psoriasis og eksem! God for blodomlÞpet i fÞttene! Kremen koster normalt i abonnement 219.- kroner, men den fÞrste fÄr du til
Beriket med Avocado-olje, Obliphicha, Teatree olje ekstrakt, Aloe Vera og vitamin A og D. Fantastisk krem til Ä ha med seg hvor som helst, med en nydelig duft. Dette er et UNIKT PRODUKT for alle som strever med tÞrr hud, eksem og psoriasis i hendene. OrdinÊr pris i abonnement: kr 129.-, men pÄ fÞrste forsendelse gir vi hele
50% RABATT
50% RABATT
SLIK AT DU KAN PRĂVE SELV!
SLIK AT DU KAN PRĂVE SELV!
Kremene anbefales pÄ det varmeste! Solgt i flere Är i Norge og de er svÊrt populÊre!
8
magasinetâ nr. 6 | 2015
JA!
Send meg 1 stk 50 ml Aloe Vera Terapeutisk fotkrem til 50% rabatt. OrdinĂŠr pris kr. 219,-. NĂ„ kr. 109,50
JA!
Send meg 1 stk 100 ml HĂ„nd- og neglkrem til 50% rabatt. OrdinĂŠr pris kr. 129,- NĂ„ kr. 64,50 Pluss porto kr. 39,-
NavnâŠ....................................................................................................................... Adresse: âŠ..............................................................................................................⊠Postnr./sted:âŠâŠ........................................................................................................ Tlf.nr.:âŠ.....................âŠ............UnderskriftâŠâŠâŠâŠâŠ...........................................
NID
om du ikke selv vil etter Ä ha prÞvd kremene. Gi oss beskjed innen 14 dager etter at du har mottatt de 2 fÞrste prÞvene til 50% rabatt om du eventuellt ikke Þnsker flere. Men de aller fleste velger Ä motta vÄre kremer i abonnement og da fÄr du neste forsendelse hver 2. mÄned til vanlig pris pluss porto. SEND INN KUPONGEN MED EN GANG eller RING vÄrt kundesenter og kremene vil blir sendt UMIDDELBART! Kan ogsÄ bestilles pÄ tlf. 37 27 70 07, fax. 37 27 70 06 eller e-mail: jatrygve@online.no
IBRA
Du forplikter deg ikke til Ă„ kjĂžpe mer
Forlaget Exodus Den GrĂžnne Legen Svarsending 7206 0096 OSLO
Venner og familie tror de jobber som bankmenn, kontorassistenter og selgere. Ikke en gang de nÊrmeste vet at de produserer kristne radioprogrammer pÄ pashto som sendes over Pakistan og Afghanistan. >>>
nr. 6 | 2015
magasinet
9
En av medlemmene i pashtoteamet fÄr forbÞnn fra medarbeidere. BÞnn om mot, visdom og beskyttelse i arbeidet er helt sentralt.
Pasjon pĂ„ pashto MĂžt tre av IBRAs medarbeidere. Hver dag risikerer de livet for at sitt eget folk skal fĂ„ hĂžre evangeliet pĂ„ sitt eget sprĂ„k. CECILIE ĂSTBY & BENEDICTE BJĂRKMO post@ibra.no
D
et er for farlig Ä fortelle hva vi jobber med, sÄ det tryg geste for vÄre nÊrmeste er at de ikke vet noe, sier pashtoteamets leder Kareem. I Pakistan trenger du ikke Ä vÊre mer enn en kristen for Ä konstant leve under daglige trakasseringer og dÞdstrusler. Den kristne minoriteten i Pakistan blir stadig utsatt for hat fra islamske ekstre mister. I Är ble en kirke sprengt av to selvmordsbombere hvor 81 mennesker ble drept, blant dem mange barn som gikk til sÞndagsskolen den dagen. Et kristent par som hadde blitt anklaget for Ä ha brent et eksemplar av Koranen, ble torturert fÞr de ble kastet inn i en ovn som brenner mur stein. Kvinnen var gravid i femte mÄned. For muslimer som har kommet til tro pÄ Jesus finnes det én enkel regel: du kan ikke fortelle om det du har opplevd
«Om ikke de kristne i vesten gjÞr sin del av arbeidet, kan ikke vi gjÞre vÄr del» 10
magasinetâ nr. 6 | 2015
dersom du vil fortsette Ä leve et normalt liv. De muslimske lovene som regjerer i Pa kistan gjÞr i prinsippet kristne rettslÞse. Det er Bashar vitne til.
ARRESTERT Bashar er en av mennene i pashto-teamet som ble vitne til at vennene hans ble drept av politiet. Det samme politiet anklagde han senere for Ă„ ha vĂŠrt drapsmannen. â Jeg ble arrestert og torturert, men ettersom de manglet bevis, ble jeg frifunnet. De kunne sikkert fĂ„tt meg bak lĂ„s og slĂ„ om de hadde Ăžnsket det, men jeg tror det hele var en markering for Ă„ vise at de kan gjĂžre akkurat hva de vil med meg, sier han. Bashar, Kareem og Osman sitter i hver sine grĂžnnfargede skjorter pĂ„ en cafe. De har gĂ„tt med pĂ„ Ă„ la seg intervjue av IBRAMagasinet sĂ„ fremt de ikke kan identifiseres. Til tross for at IBRA-Magasinet publiserer vitnesbyrd fra radiolytterne deres, holder radioprodusentene og oppfĂžlgingsmedarbei deren seg alltid i bakgrunnen. Det er alt for farlig om noen skulle finne ut hva de egent lig arbeider med. Da Bashar ble fengslet, siktet for drapet pĂ„ sine kamerater, ble han konstant torturert i fjorten dager. Vennene var drept, han hadde vĂŠrt vitne til politiet som utfĂžrte udĂ„den, og han selv skulle ta skylden. Hel digvis slapp han fri, og heldigvis er rettssa ken over. Men det var nĂŠre pĂ„.
â Hvor finner man mot og lyst til Ă„ fortsette Ă„ arbeide med radioprogram mene etter Ă„ ha mĂžtt slik motstand? â Det kan ikke sammenlignes med hva Jesus mĂ„tte tĂ„le, sier Bashar. Jesus advarte disiplene sine om at et liv som hans etterfĂžlger innebĂŠrer forfĂžlgelse. Jeg vet at mine landsmenn reiser rundt til andre land for Ă„ spre terror og frykt. Jeg har et kall; at pashtunere skal fĂ„ hĂžre evangeliet. Jeg Ăžnsker at de skal bli frelst. â Oppleves det urettferdig at kristne i vesten stort sett har det enklere enn i Pa kistan? I Norge er det svĂŠrt fĂ„ som risikerer livet sitt nĂ„r de stĂ„r frem som kristen. â Nei, det er ikke urettferdig, sier Bas har bestemt. Vi er alle kalt til Ă„ bĂŠre ulike kors. Om ikke de kristne i vesten gjĂžr sin del av arbeidet, kan ikke vi gjĂžre vĂ„r del, sier han og uttrykker stor takknemlighet til alle norske stĂžttepartnere.
MANGE LYTTERE Teamet som produserer radioprogram mer pÄ pashto sender 30 minutter hver kveld pÄ mellombÞlge over Pakistan og Afghanistan. Programmene er bÄde evan geliserende og informerende om relasjo ner og kvinners rettigheter. I tillegg til mellombÞlgesendingene, kan man lytte til radioprogrammene pÄ to ulike nettsider. Ut ifra responsen Ä dÞmme er det mange som lytter.
«Bashar», «Osman» og «Kareem» produserer radioprogrammer pĂ„ pashto. De risikerer livet dersom ekstremister finner ut hvor de holder til. Foto: Cecilie Ăstby.
â Hver mĂ„ned er det over 250 perso ner som vi fĂžlger opp, sier Kareem. En del av disse er mullaer som irriteres over de kristne programmene. De ringer inn og later som de er interessert, men avslĂžres gjennom at de spĂžr hvor programmene sendes fra. Det er Sharialoven som er gjeldene i Pakistan, sĂ„ dersom de finner ut hvor vi befinner oss vet vi at det er fengselsstraff og tortur som venter, kan Kareem fortelle.
«Dersom de finner ut hvor vi befinner oss vet vi at det er fengselsstraff og tortur som venter» SIKKERHETSPROSEDYRER OppfĂžlging av radioprogrammene er derfor en stor utfordring. Hver mĂ„ned er det rundt 1000 telefonsamtaler med nye og gamle lyttere. Det kreves flere samtaler og en lang sikkerhetssjekk fĂžr man trygt kan avtales Ă„ mĂžtes. En slik prosess tar ofte over et halvt Ă„r. Osman i pashto-temaet vet selv hvor farlig det kan vĂŠre Ă„ bli ekspo nert. â Etter at jeg ble frelst, Ăžnsket jeg Ă„ bli
dĂžpt. For Ă„ ikke bli oppdaget av lokalsam funnet mitt, reiste jeg til en annen by. Men under dĂ„pen min ble det tatt et bilde av meg som ble publisert. Da forsto jeg at jeg mĂ„tte rĂžmme. Etter flere ulike omstendigheter kom han til Skandinavia. NĂ„ arbeider Osman fra et skandinavisk land som oppfĂžlgings medarbeider for pashtoprogrammene. â Min oppgave er Ă„ svare pĂ„ spĂžrsmĂ„l fra lyttere og sĂžrge for at mine teammed lemmer i Pakistan og Afghanistan ikke blir utsatt for fare. Jeg er dessuten alltid pĂ„ jakt etter «persons of peace», som IBRA arbeider med i sin strategi. «Persons of peace» er personer som er Ă„pen for evan geliet og som kan fĂžre budskapet videre. Disse er nĂžkkelpersoner for at evangeliet spres videre til deres familier, venner og samfunn, sier Osman. Til tross for at sikkerhetsprosedyrene til pashtoteamet er strengt og kan for uinnvidde virke paranoid, kan Osman kjenne pĂ„ skrekken. Han er redd for at noen kan finne ut hvor han befinner deg. â Om ekstremister fra hjemlandet mitt finner ut hvor jeg bor, er jeg en dĂžd mann, sier han. Til tross for frykten mĂžter han opp pĂ„ jobb hver dag. Bashar prĂžver Ă„ tenke pĂ„ dĂžden som en selvfĂžlge. â Jeg tenker at jeg kan dĂž i andre
omstendigheter enn som disippel. Man kan dÞ i tsunami, jordskjelv, i en trafikku lykke⊠Jeg kan ikke bare forlate kallet mitt fordi det finnes en stor risiko ved jobben, sier Bashar. Det er heller ingen lÞsning i sikte. For Ä endre de kristnes rettigheter i Paksitan,
«Under dĂ„pen min ble det tatt et bilde av meg som ble publisert. Da forsto jeg at jeg mĂ„tte rĂžmme.» mĂ„ lovene endres. Ingen har tro pĂ„ at det er sĂŠrlig realistisk. Kareem innrĂžmmer Ă„ ha kjent pĂ„ motlĂžsheten. â I blant kjennes det hĂ„plĂžst. Det er dager hvor jeg er fĂžlelsesmessig langt nede, og fĂžler at det vi gjĂžr er en drĂ„pe i havet og at det ikke vil utgjĂžre en forskjell. Men sĂ„ vet jeg ogsĂ„ at det ikke er job ben min Ă„ gruble pĂ„ dette. Jeg ser ikke hele sammenhengen som Gud gjĂžr. NĂ„r slitsomheten, angsten og hĂ„plĂžsheten overmanner meg, vet jeg at det eneste jeg kan gjĂžre er Ă„ fortsette Ă„ be og jobbe. SĂ„ fĂ„r Gud gjĂžre resten, sier Kareem. n nr. 6 | 2015
magasinet
11
Tahera har kjent hatet og opplevd forfĂžlgelsen fra sine nĂŠrmeste fordi hun valgte Jesus.
Frelst og forfulgt Det var i en pinsekirke sÞr i Afrika at jeg mÞtte henne fÞrste gang. Det var i oktober 2011. Du mÄ hilse pÄ Tahera Kine, sier misjonÊr Evy Surdal og presenterer meg for en vakker kvinne med et indoeuropeisk utseende. Hun har mÞrke uttrykksfulle Þyne. Skikkelsen fremstÄr med en udefinerbar eleganse og verdighet samtidig som hun utstrÄler en ydmyk og varm atmosfÊre. Noe sier meg at denne kvinnen har en helt spesiell historie Ä fortelle. Det skulle vise seg Ä stemme. Det hun fortalte var sterkt og gripende. Taheras troshistorie er dramatisk, en historie om et mÞte med Jesus som skulle fÞre til forfÞlgelse og utstÞtelse fra familie og venner. Tahera Kine ble nemlig fÞdt inn i en muslimsk familie og kultur. Det hun fortalte meg denne formid dagen bak lukkede dÞrer i bÞnnerommet i kirken, vil jeg aldri glemme. Det er en historie om kraften i evangeliet og om omkostningene ved Ä forlate islam og begynne Ä fÞlge Jesus. Tahera hadde kjent hatet og opplevd forfÞlgelsen som sÄ ofte blir de sÄkalt «urene» til del. Tahera kommer fra Mosambik. Hun er gift med en kinesisk mann. Tahera hadde trosset sine foreldre og gjort opprÞr mot deres forsÞk pÄ Ä fÄ henne giftet bort til muslimske menn. Fire slike forsÞk pÄ tvangsekteskap hadde Tahera klart Ä forpurre. SÄ mÞtte hun en kinesisk mann. Han var annerledes enn de mennene for eldrene Þnsket Ä gifte henne bort til. Han viste henne respekt, godhet og vennlig het. Det utviklet seg til kjÊrlighet mellom dem, og de Þnsket Ä gifte seg. Faren til Tahera ble rasende, sÄ rasende at det fÞrte til vold og slag. Taheras kinesiske kjÊreste ble tvunget til Ä konvertere til islam fÞr hun fikk tillatelse til Ä gifte seg med ham. Ekteskapet ble inngÄtt i en moské. Paret fikk etter hvert to barn. Livet i den muslimske storfamilien var preget av frykt, mistenksomhet og
12
magasinetâ nr. 6 | 2015
Ändetro. Taheras sÞster var demonbes att. NÄr hun fikk sine anfall med skrik og utagering, sto bÄde faren og onklene hjelpelÞse og makteslÞse i forhold til Ä roe ned situasjonen. Stedets trolldoktor mÄtte da tilkalles for Ä blidgjÞre demonene og bringe normale forhold tilbake i familien. Tahera var ingen lykkelig muslim selv om hun aldri kunne tenke seg Ä forlate sin religion. Noe slikt var utenkelig. Hun hadde praktisert de muslimske leveregler fra hun var ganske liten. Allerede fra hun var 6 Är hadde hun overholdt fastereglene, og hun var svÊrt nÞye med Ä gi zakat (kravet i islam om Ä gi til de fattige). Hun ble ansett som en eksemplarisk muslimsk kvinne. SÄ skjer det noe. Det blir arrangert en kristen mÞtekampanje i hennes hjemby. Det er et stort arrangement hvor den sÞr-
Stedets trolldoktor mÄtte da tilkalles for Ä blidgjÞre demonene og bringe normale forhold tilbake i familien afrikanske predikanten Peter Pretorius taler. PÄ kampanjens siste dag er Tahera til stede. Hun hÞrer forkynnelsen. Hun berÞres. Det tales om synd og nÄde. Hun har aldri fÞr hÞrt at hun er en synder, hun som har vÊrt sÄ nÞye med Ä overholde alle Koranens bud! Budskapet treffer henne. Hennes forund ring blir enda stÞrre da hun ser to blinde menn bli helbredet. Hun kjente dem igjen. De pleide Ä sitte utenfor moskéen og tigge. NÄ roper de ut: «Jeg kan se!» Hun sÄ ogsÄ lamme som begynte Ä gÄ. Tahera var overveldet av forundring, nÊrmest sjokkert over hva hun var vitne til. Hun vÄget ikke Ä snakke til Pretorius,
men hun fikk snakke med en pastor fra Mosambik . Han underviste henne om Jesus, forklarte at Jesus var veien til Gud. Ved sin dÞd pÄ korset bygde Jesus en bro mellom syndige mennesker og en hellig Gud. Tahera fikk hÞre at Jesus kunne frelse henne, rense henne, tilgi henne og bringe forsoning. Hun hadde aldri sett en Bibel, alt ved rÞrende kristen tro var nytt. Hun mÄtte prÞve ut dette, fÄ bevis. Hennes mor had de voldsom migrene, ingen medisin hjalp. Kunne Jesus helbrede henne? Pastoren foreslo at de skulle be. Tidspunktet da de ba var 15.55. I det samme tidspunktet satt moren i stuen i hjemmet sitt og kjente plutselig at noe merkelig skjedde med henne. Smertene var borte! Tahera mÄtte ha flere bevis. Hennes ni mÄneder gamle sÞnn var syk og hadde hÞy feber. Pasto ren ba ogsÄ for ham. Et kvarter senere var temperaturen normal! Kunne Jesus sette henne fri fra nikotinbehovet ogsÄ? Hun ba. Suget etter nikotin forsvant, og hun kunne legge bort sigarettene. Tahera ble overbevist om at Jesus er Guds sÞnn. Hun ble med i en kristen cellegruppe hvor hun ble undervist og etter hvert kom dypere inn i Guds ord. Der fant hun svar pÄ mange av spÞrsmÄlene hun hadde. Hun kom til levende tro pÄ Jesus som sin frelser og herre. Hun opplevde bÄde frelse og ÄndsdÄp. NÄ mÄtte hun bli dÞpt i vann. Da brÞt marerittet lÞs. «Du har blitt gal! Du er en umulig dat ter, men nÄ har du gÄtt for langt», brÞlte faren mot henne. Men Tahera hadde funnet sannheten. Jesus hadde gitt henne vissheten om et evig liv. Hun kunne ikke forlate Jesus. «DÞrene til hjemmet her er nÄ stengt for deg, sinnet ditt har blitt forgiftet av disse kristne. Du har blitt en vantro og en forrÊ der. Forsvinn!» skrek moren til henne. En uke senere ble moren syk igjen. Tahera mÄtte forlate sine foreldre og
Tahera ble frelst etter Ä ha opplevd konkrete bÞnnesvar. PÄ grunn av forfÞlgelsen fra familien mÄtte hun forlate Mosambik.
sin biologiske familie. Men cellegruppen og menigheten omfavnet henne med kjÊr lighet og omsorg, og pastoren ble som en far. Menigheten slo ring om henne da den muslimske familien erklÊrte henne som en skandale, og onklene hennes bÞnnfalt faren om Ä drepe henne. Etter hvert fant Tahera og mannen ut at de som familie mÄtte bort fra livet i Mosambik. De bosatte seg i et land sÞr i Afrika. Der er de i dag begge aktive i en lokal menighet. Men Taheras hjerte brenner for Ä nÄ sine muslimske brÞdre og sÞstre med evangeliet om Jesus. Hun dras mot omrÄ dene nord i Mosambik hvor hun en gang levde som muslim. Med dette pÄ hjertet mÞter Tahera den norske pinsemisjo nÊren Lars Blystad som ogsÄ brenner for Ä nÄ det muslimske Mosambik med evangeliet. Lars har kontaktet IBRA med tanke pÄ sendinger til de aktuelle omrÄ dene. Gjennom samtalene med Lars ser Taherea en mulighet for Ä kunne realisere sin drÞm om Ä gi sine egne budskapet om Jesus, og hun fÄr kurs gjennom IBRA for Ä en dag kunne bli en del av radioarbei det. Under mitt siste besÞk i Mosambik i november 2015 mÞter jeg Tahera igjen. Hun ankommer predikantkonferansen i det jeg skal forlate den og reise hjem til Norge. Vi fÄr noen dyrebare minutter sammen. Tahera har den samme pasjonen om Ä nÄ sine egne. «Mitt hjerte grÄter for dem», sier hun. Ingen forfÞlgelse med vold, slag og ekskludering har kunnet slukke Taheras kjÊrlighet for sine egne. Hun er et levende vitnesbyrd om at kjÊrligheten er sterkere enn dÞden og at sann Kristustro overvin ner alt. Liv Toril Rinding Skjeggestad Pyms regionssekretÊr for Afrika nr. 6 | 2015
magasinet
13
Noen av araberlandene har ikke hatt en kristen menighet pÄ 1000 Är. Et av disse landene er Marokko.
Glem ikke Marokko IBRAs arbeid rettet mot Skandinavia ble pĂ„ 50-tallet sendt fra Marokko, i retning Norden. I dag arbeider misjonsorganisasjo nen med Ă„ gi evangeliet til landet hvor alt startet. OLE ARVID KOLBJĂRNSRUD oak@nenett.no
BEGYNNELSEN â Det var i Marokko det begynte, sier Bengt Ă ke-Bengtson. Han har vĂŠrt man geĂ„rig leder av IBRAs arbeid i Midt-Ăsten og Nord Afrika, og har et hjerte som banker for Marokko. For den 29.juli i 1955 startet IBRAs radiosendinger fra studio i Tanger, NordAfrika. PĂ„ den tiden var det Skandinavia som var mĂ„lomrĂ„det. Men i 1956 ble Tanger som tidligere hadde vĂŠrt et frihandelsomrĂ„de, nasjona lisert og innlemmet i Marokko, og i 1959 ble utenlandske virksomheter nasjonali sert. IBRA mĂ„tte forlate byen. (Les mer i saken «Den russiske stemmen»). I dag er IBRA tilbake i landet, og antenne er snudd den andre veien; nĂ„ skal menneskene som bor her fĂ„ hĂžre evangeliet. â Vi er tilbake i Marokko for fullt i dag, og nĂ„ er det altsĂ„ folkeslagene som bor her vi Ăžnsker Ă„ nĂ„. Hvordan er IBRA tilbake for fullt i Marokko? â Vi jobber blant annet aktivt med TV-produksjon, websider, facebookgrup per, oppfĂžlgingsteam og menighets plantng, sier Bengt-Ă ke Bengtson. Med tanke pĂ„ sikkerheten for vĂ„re medarbeide re i felt kan vi ikke si sĂ„ mye mer om dette, sier han og henviser til stor forfĂžlgelse av kristne i Marokko.
NY BEGYNNELSE Allerede pÄ 70-tallet startet IBRA med ra diosendinger pÄ arabisk, men det var fÞrst pÄ midten av 90-tallet at IBRA for alvor var i gang med Ä nÄ den arabiske verden ved hjelp av radiobÞlgene. I 1994 ble en av samlingene i landet kalt menighet. Det hadde ikke skjedd pÄ 1000 Är. I 94 startet IBRA ogsÄ det verdensomspennende nettverket Aksjon Ibrahim, et arbeid som bestÄr av partnere fra hele verden.
14
magasinetâ nr. 6 | 2015
Aksjon Ibrahim arbeider blant annet med forbÞnn, media, bibelspredning, opp fÞlging, lokale misjonÊrer og nasjonale menigheter i Nord-Afrika, MidtÞsten og Araberverden. Totalt har Aksjon Ibrahim 24 land i fokus, et omrÄde med over 400 millioner innbyggere. 55% av innbyggerne i regionen er i dag under 25 Är.
Bengt Ă ke Bengtson, tidligere leder av IBRAs arbeid i Midt-Ăsten og Nord-Afrika har et hjerte for Marokko.
NR. 33 â Etter oppstarten av Aksjon Ibrahim pĂ„ 90-tallet fikk vi stor respons fra radiolyt tere, sier Bengtson. En som var nr. 33 i lytterarkivet er i dag en av vĂ„re sentrale medarbeidere, fortsetter han. Hver enkelt som tok kontakt med vĂ„re oppfĂžlgings medarbeiderne ble nĂžye fulgt opp og gjen stand for forbĂžnn og undervisning, og slik er det ogsĂ„ i dag. PĂ„ slutten av 90-tallet sendte man en arabisktalende misjonĂŠr til Marokko. Gjennom dette ble det bygget et team av marokkanere som tok ansvar for oppfĂžlging inne i landet. Dette var noe helt nytt og det viste seg Ă„ vĂŠre en svĂŠrt viktig milepel i arbeidet.
STOR RESPONS Men i 2010 kom tilbakeslaget. â For fem Ă„r siden opplevde vi et stort tilbakeslag for arbeidet i Marokko gjen nom forfĂžlgelsen som oppstod, forteller Bengt-Ă ke Bengtson. Alle utlendinger mĂ„tte forlate landet og mange av grup pene ble oppsplittet og man vĂ„get ikke lengre Ă„ samles. Mange av de davĂŠrende nasjonale lederne ble skremt til taushet. Hvordan er situasjonen nĂ„, fem Ă„r etter? â Kristne lever fortsatt under for fĂžlgelse, og man mĂ„ trĂ„ veldig forsiktig. Det er likevel viktig Ă„ se pĂ„ de positive tegnene: IBRA har igjen fĂ„tt stor respons pĂ„ misjonsarbeidet vi driver for marok kanerne. Gjennom radio, TV og en massiv satsning pĂ„ internett og sosiale medier er det store skarer vi har kontakt med. Nye, uredde og unge medarbeidere stĂ„r fram og tar ansvar for Ă„ bygge Guds rike i Marok ko, avslutter Bengtson. n
Utsikt over Chefchaouen: Marokko er for mange europeere et solfylt og idyllisk ferieparadis, men har siden 2010 vĂŠrt et land hvor kristne har levd under stor fare for forfĂžlgelse.
MAROKKO Innbyggere: 33,322,699 Dominerende religion: Islam (99%) FORFĂLGELSE: â â To smĂ„ kristne samlinger ble raidet av sikkerhetsstyrker: de nasjonale kristne ble arrestert og de utenlandske kristne utvist for Ă„ ha drevet med proselyttisme. â â I fĂžrste halvdel av 2010 ble mer enn 150 utenlandske kristne ar beidere utvist, anklaget for Ă„ drive med proselyttisme. Blant dem var en egyptisk katolsk prest og to kvinner med barn. Kvinnene var gift med marokkanske troende. Lokale kristne blir forhĂžrt, truet, arrestert og mishandlet av politiet for Ă„ produsere bevis som grunn lag for Ă„ utvise de utenlandske kristne. Kirkeledere blir grundig overvĂ„ket av politiet, og troende lever under sterkt press. Husme nigheter har avlyst mĂžtene sine, slik at de slipper etterforskning, eller at medlemmene blir oppda get. Enkelte frykter angrep mot menighetene nĂ„ som de utenland ske kristne er borte. â â En landsomfattende ekstremistle det kampanje anklaget kristne for proselyttisme, noe som vanligvis blir definert som Ă„ bestikke musli mer til Ă„ forlate sin tro. 7000 mus limske religiĂžse ledere signerte et dokument som hevdet at kristne begikk âmoralsk voldtektâ og âreligiĂžs terrorisme.â Spesielt Jus tisdepartementet tegner et mĂžrkt bilde av utenlandske kristne. Som et resultat opplever lokale kristne mer press fra familien og mer diskriminering i samfunnet. â â Den marokkanske kirken stĂ„r overfor utfordringen med Ă„ leve ut sin tro i et samfunn som er blitt mer fiendtlig.
Kilde: Ă pne DĂžrer
nr. 6 | 2015
magasinet
15
Vest-Sahara Dette er landet hvor ka meler og nomader holder til. Landet kjemper for Ä fÄ selvstendighet. Landet som for det meste bestÄr av Þrken, har lite Ä tilby. Marokko okkuperer i dag
landet. Samtidig stÞtter tropper fra Algerie opp om interessene til Saha ran-folket. Mange lever i flyktningeleirer sÞr i Þrkenen i Algerie, det er ogsÄ leirer i Mauritania.
Libya Vi trenger grensespren gende og banebrytende bĂžnner for Libya. Etter mange klager pĂ„ innhol det pĂ„ vĂ„r facebookside «LoveLibya» ble siden tatt bort, men nĂ„ er siden tilÂ
bake. Per i dag er det hele 150 000 personer inne i Libya som er medlem av facebooksiden. I tillegg er det 65000 aktive besÞ kende.
BE FOR
BE FOR
â â En en lĂžsning pĂ„ en av verdens mest «glemte» flykt ningekonflikter. Leirene er i et ĂžrkenomrĂ„de hvor ingen mennesker skal kunne bo
â â Mediemisjonsarbeidet og oppfĂžlgingsteamet som nĂ„r Libya: BĂ„de fra Egypt, Kypros og Skandinavia
â â At evangeliet snart skal kunne hĂžres via media pĂ„ deres eget sprĂ„k
Mauritania Mauritania er ifÞlge à pne DÞrer én av de fire offisielle islamske republikker i verden. Den kulturelle normen frarÄder sterkt at befolk ningen har kontakt med ikke-muslimer. PÄ grunn av tÞffe restriksjoner fra regjeringen, er det svÊrt vanskelig for kristne or ganisasjoner Ä gjÞre noe i
landet i det hele tatt. Til og med for utlendinger er det svÊrt risikofylt Ä holde gudstjeneste. Mili tante salafister utgjÞr en stor trussel for troende, de fÄr mer og mer innfly telse i landet. Slaveri og fattigdom preger landet og medfÞrer umenneske lige lidelser for befolk ningen.
BE FOR â â Mot til Jesus-etterfĂžlgerne. Kanskje det er ca. 5000 av dem nĂ„. Deres aktiviteter fĂžlges nĂžye fra Al Qaida/Islamic Maghreb (en gruppe som stĂžttes av de lokale i Mauritania) â â Radiolytterne fra Mauritania som kontakter IBRA sin oppfĂžlgingstjeneste â â At slaveri skal opphĂžre, slik at mennesker ikke len gre blir sett pĂ„ som eiendom som kan misbrukes
16
magasinetâ nr. 6 | 2015
Be for NordAfrika
Marokko Marokko beskrives som et Ändelig sentrum i Nord-Afrika. Byen Marrakech var Nord-Afri kas hovedstad og knutepunkt i gammel tid. Det som skjer her, har ofte ringvirkninger til
de andre landene i regionen. SmÄ husmenigheter satser alt og bygger Guds rike i landet! Forholdene og ressursene tatt i betraktning, er mediearbeidet som drives i Marokko enormt.
BE FOR â â Apostlene inne i Marokko, kvinner og menn som gir evange liet til sine og sitt folk
Tunisia Den Arabiske vÄren startet i Tunisia i 2011. Landet har gjennomfÞrt frie valg etter dette, og er blitt et forbilde for de andre landene i re gionen. Men nÄ har mange tusen tunisiere sluttet seg til IS. Nabolandet Libya har vÊrt som et springbrett for
terrorhandlinger i Tunisia. 18.mars i Är ble en ter rorhandling utfÞrt som rammet hjertet av landets Þkonomi: Turismen. I flere Är har et bÞnne nettverk for Tunisia pÄgÄtt, og mÄlet er strategisk bÞnn som skaper en husmenig hets-vekkelse.
BE FOR
â â Mediearbeidet: TV-produksjonen for barn, YouTube- ka nalen for ungdom, internett-kirkene, websidene og alle kontaktene via sosiale medier
â â En husmenighets-vekkelse over hele Tunisia
â â Framtiden for en familie som er ledere for mye av dette store arbeidet, men som ikke kan vĂŠre inne i landet for tiden
â â Unge ledere for husmenigheter i Tunisia som IBRA har kontakt med
Algerie Det foregÄr en stille vek kelse blant berberne i Alge rie. Vi er kjent med at hele landsbyer kommer til tro. Folket i Algerie har opplevd mye vondt i kriger og konflikter, og beskrives som sÄrede og oppgitte. Samtidig finnes en djerv het og fryktlÞshet blant de troende. Et eksempel pÄ
dette er en lokal menighet hvor alle hadde muslimsk bakgrunn, som sendte guds tjenester direkte via IBRAs TV-partner, Sat-7. Innen sendingene startet, ba TVteamet om at alle som ikke ville vise ansiktet sitt pÄ TV, kunne gÄ ut. Ingen forlot forsamlingen.
BE FOR â â Apostlene og oppfĂžlgingsarbeidet i landet â â At vekkelsen blant berberne skal nĂ„ araberne
nr. 6 | 2015
magasinet
17
Forfulgt, men ikke forlatt «Alem» sier det er mangelen pĂ„ kunnskap som gjĂžr at kristne blir forfulgt. Selv har han blitt fengslet for sin tro, og bruker stemmeforvrengning nĂ„r han produserer programmer for IBRA. BENEDICTE BJĂRKMO benedicte@ibra.no
J
a, jeg lever under forfÞlgelse. «Alem» er hÞy og slank, med en hatt pÄ hodet. Han kommer fra et land i Afrika hvor forfÞl gelsen herjer, og har mistet sÄ mye i livet, men beholdt Jesus. Ukentlig produserer han radioprogrammer til sine egne landsmenn som Þnsker Ä drepe han for budskapet han deler. à snakke om for fÞlgelsen han opplever i hverdagen virker ikke enkelt for han, samtidig som han ikke kjenner til et annet liv. Han har alltid blitt hatet og truet pÄ livet for at han deler evangeliet.
MOREN BLE STEINET «Alem» ble fÞdt muslim, men moren ble frelst da han var liten. I hjembyen var det 99% muslimer, og som liten gutt gikk han sammen med den nyfrelste moren til en
De to nye «vennene» vĂ„re var spioner og hadde angitt hele gruppen. kristen kvinne som kunne fortelle de mer om Jesus. PĂ„ veien hjem ble moren steinet pĂ„ Ă„pen gate. Noen hadde skjĂžnt det. «Alem» kan huske blod, og moren som segnet om pĂ„ den mĂžkkete veien. Han kan huske den enorme fĂžlelsen av hĂ„plĂžshet, og han satt tett inntil henne og sĂ„ hvordan livet forsvant ut av henne. I dag er han godt voksen, men episoden fra barndommen har brent seg fast. Siden da har han visst at det koster Ă„ fĂžlge Jesus. For bare en liten stund tilbake ble han fengslet i to uker. â Jeg var del av en Bibelgruppe hvor en nyfrelst tok med seg en venn. I to mĂ„Â neder mĂžttes vi regelmessig, helt til sik kerhetspolitiet en dag sto pĂ„ dĂžren. De to
18
magasinetâ nr. 6 | 2015
nye «vennene» vÄre var spioner og hadde angitt hele gruppen. Jeg og noen kamera ter ble fengslet, de andre i Bibelgruppen ble drept pÄ stedet, sier han.
MANGEL PĂ KUNNSKAP â «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjĂžr» er viktige ord for meg. Jesus sa dette da han ble korsfestet av jĂždene. Jeg sier dette om de som vil drepe meg. Det er mangel pĂ„ kunnskap som gjĂžr at mennesker hater oss sier han, og siterer Hosea 4,1; âMitt folk gĂ„r til grunne fordi det ikke har kunn skap», og forklarer: I mitt hjemland tenker muslimene at
Vi ber om et hjerte fylt av tilgivelse mot vĂ„re fiender kristne allerede er dĂžde, de tror at vĂ„r Ă„nd dĂžr nĂ„r vi bekjenner Jesus som Guds SĂžnn. At de derfor dreper kristne er verken en drapshandling eller noe ulovlig; hvordan kan man drepe noe som allerede er dĂždt? Men Koranen sier at Jesus skal komme tilbake og vĂŠre dommer. Det er derfor merkelig at muslimske ekstremister vil drepe kristne som forkynner dette dommer-navnet. Det er jo en selvmotsigelse. «Alem» snakker med rolig stemme. Jeg spĂžr hva han tenker om Ă„ leve som kristen i en slik kultur, han trekker pĂ„ skuldrene og sier at sĂ„nn har det alltid vĂŠrt. â Mangelen pĂ„ kunnskap, gjentar han. Gud sier at hans folk gĂ„r til grunne pĂ„ grunn av mangel pĂ„ kunnskap, og for meg har dette blitt en drivkraft til hvorfor jeg har sĂ„ mye mot og pasjon for Ă„ dele budskapet om sannhet til mitt fortapte folk. Jeg vil at mitt folk skal fĂ„ kunnskap om Gud. Slik kan vi sĂžrge for at de ikke blir fortapt. Du har et liv hvor du hver dag mĂ„ trĂ„ forsiktig for Ă„ ikke bli drept for Ă„ vĂŠre en kristen. Hvordan takler du denne livsstilen? â Jeg og familien min mĂ„ leve i konÂ
stant bÞnn. Vi ber om Ä kunne hÄndtere truslene, om Ä vÊre under Guds beskyt telse og om Ä ha et hjerte fylt av tilgivelse mot vÄre fiender. Vi har ogsÄ vÊrt nÞdt til Ä flytte pÄ oss nÄr stedene vi har bodd og arbeidet pÄ har vÊrt for usikre.
FRYKTEN Hvilke sikkerhetstiltak bruker dere i radioarbeidet? â Jeg kan ikke avslĂžre alt, sier han med et smil. Men jeg og mine kolleger jobber selvfĂžlgelig under falske navn, det er viktig. Vi sender heller aldri programmer pĂ„ lufta med vĂ„re egne stemmer; alt vi produserer blir redigert slik at man ikke kan kjenne igjen stemmene vĂ„re. Men likevel finner folk ut hvem vi er og hvem vi jobber for. PĂ„ spĂžrsmĂ„l om hva han er redd for, er det ikke dĂžden han frykter. Han frykter hva som kan skje med familien hans dersom han blir drept eller tatt til fange. Tanken pĂ„ at kone og barn kan bli etterlatt og tvinges til Ă„ bli muslimer er uutholde lig. Han ber hver dag om Guds beskyttelse. For «Ahlem» vet hvor forsiktig han mĂ„ vĂŠre. For ikke lenge siden ble en kris ten venn av han skutt og drept. Ingen vet hvem angiveren var. â Man mĂ„ trĂ„ forsiktig over alt. PĂ„ nett, pĂ„ sin private datamaskin, pĂ„ SMS, over telefon, i mĂžte med medmennesker, kristne og ikke-kristne. Du vet aldri hvem som avslĂžrer deg.
SMĂ FEIL Jeg legger fra meg blokken, tar frem mobi len min og spĂžr om jeg kan ta opp resten av samtalen vĂ„r pĂ„ lyd. Han spĂžr om jeg lover Ă„ slette opptaket nĂ„r jeg er ferdig med Ă„ skrive ferdig intervjuet, og jeg lover. â Det gĂ„r sikkert greit, men plutselig en dag gĂ„r det ikke greit, svarer han. Du kan love meg Ă„ slette opptaket, men hva om du glemmer Ă„ gjĂžre det, du syncer det opp pĂ„ nettet i Norge og noen fĂ„r tak i det? Det er akkurat sĂ„nne smĂ„feil som kan fĂžre til at nettverket vĂ„rt blir avslĂžrt. Jeg kan gjerne snakke videre med deg om du ikke tar opp lyd. Jeg tar opp skriveblokken igjen og spĂžr igjen hvordan han og familien holder ut. Ă alltid mĂ„tte se seg bak skulderen og ikke kunne stole hundre prosent pĂ„ noen.
â Vi mĂ„ leve i et nĂŠrt forhold til Gud gjennom bĂžnn og Bibel. Er det noe som holder meg, kolleger og familien min oppe er det at mennesker i Norden og verden ber for oss. Det finnes mennesker i verden som vet om meg. Det er til stor oppmuntring.
DEN SAMME KAMPEN Blir du noen gang fristet til Ă„ gi opp? â Jeg er sikker pĂ„ at jeg har valgt rett nĂ„r jeg har valgt Jesus, sier «Alem». Han siterer flere bibelvers og er klokkeklar pĂ„ at ingen andre navn enn Jesus kan frelse, at en dag vil alle bĂžye kne og bekjenne at Jesus er herre, og det er sant hva Jesus sier; Han ER veien, sannheten og livet. «Alem» ville ikke vĂŠrt veien, sannheten og livet foruten. Jeg takker for samtalen og sier at jeg vil be for han og arbeidet han stĂ„r i. Svaret som kommer tilbake treffer meg i magen: â Takk. Vi ber for dere ogsĂ„. Vi kjemper den samme kampen om vi bor i Norge eller i Afrika. Deres misjonsjobb er like viktig som vĂ„r, vi har bare forskjellige omstendigheter. SĂ„ Norge trenger vĂ„re bĂžnner like mye som vi trenger deres. Vi skal be for dere. n
«Alem» bor og jobber for IBRA fra Afrika. Han lever under konstant forfÞlgelse.
nr. 6 | 2015
magasinet
19
Mesteromsorg Det tok tre mĂ„neder i bĂžnn pĂ„ Kypros fĂžr Vivi Ăstrem fant ut hva Gud ville med henne i regionen. BĂžnnesvaret skulle vise seg Ă„ vĂŠre det som lĂ„ henne nĂŠrmest pĂ„ hjertet.
Hun trekker pusten dypt og noen tĂ„rer renner langs ved kinnet. â Uff, nei nĂ„ griner jeg. BĂžnnesvaret var sĂ„ konkret og tydelig.
BENEDICTE BJĂRKMO
*Member care: VerktÞy for Ä bistÄ misjonÊrer. Tilbud som sjelesorg, retreat, ferie, debriefing og oppfÞlging til mennesker som jobber i felt.
benedicte@ibra.no
H
ar du iphone? â Hva er det, spĂžr Vivi tilbake. âEn telefon? âEn smarttelefon? Ja det
har jeg! â Men er det en iphone du har? â Ja er det ikke det da, sier hun og viser en Nokia. â Jeg vet ikke helt hva det er. Men smart er den. Og ny! Vivi Ăstrem (58) kan ingenting om media. Men hun kan litt om mennesker.
TRE MĂ NEDER BĂNN For seks Ă„r siden kjente helsesĂžsteren Vivi Ăstrem (58) og ektemannen Arne Olav at de skulle flytte til Kypros for Ă„ jobbe pĂ„ IBRAs kontor for MidtĂžsten, Nord-Afrika og Den arabiske halvĂžy. Arne Olav kunne sette i gang som leder fĂžrste arbeidsdag pĂ„ kontoret pĂ„ Kypros,
Arne Olav og Vivi Ăstrem bodde pĂ„ Kypros i fem Ă„r og ledet IBRA-kontoret for Nord-Afrika, MidtĂžsten og Den Arabiske HalvĂžy.
20
magasinetâ nr. 6 | 2015
men for Vivi var det ikke like enkelt. Hun visste at Gud hadde satt henne til Ă„ jobbe pĂ„ Kypros, men hun ante ikke med hva. â Jeg kan jo ikke noe om media, og hva i all verden gjĂžr du nĂ„r du er leder pĂ„ et mediakontor og ikke kan noe om det? Jo, da ber du til Gud, sier Vivi Ăstrem. Hun sitter pĂ„ kontoret pĂ„ Sion Moi i en travel hverdag hvor hun og mannen nĂ„ jobber som pastorpar. Det er ett Ă„r siden de kom tilbake til Norge etter fem Ă„r som ledere pĂ„ Kypros, og jobben er gitt videre til Lillemor og Arne Winerdal fra Sverige. Vivi kjente seg helt nullstilt den fĂžrste tiden i MidtĂžsten. â Jeg brukte de fĂžrste tre mĂ„nedene pĂ„ Kypros til Ă„ spĂžrre Gud om hva jeg skulle gjĂžre. Men da jeg etter tre mĂ„neder pĂ„ kontoret reiste til Malta pĂ„ en konfe ranse, stod bĂžnnesvaret i fysisk form i dĂžrĂ„pningen pĂ„ konferansen: de fĂžrste jeg hilste pĂ„ var et ektepar som jobbet med Member Care*, og siden har jeg hatt tett kontakt med disse. Ikke lenge etter mĂžtte jeg en kvinne som stĂ„r i en sterk forbĂžnnstjeneste i NordAfrika, og det ble tydelig hva jeg skulle jobbe med fra mediekontoret pĂ„ Kypros: mennesker og bĂžnn, sier Vivi.
MENNESKENE BAK MEDIA I Ă„rene som lĂ„ foran fikk Vivi Ăstrem jobbe tett med ekteparet som introdu serte henne for member care. Med en bakgrunn som helsesĂžster i 30 Ă„r falt det henne plutselig naturlig Ă„ kunne jobbe i en medieorganisasjon; hun fikk jobbe med menneskene bak produksjonene.
«Jeg kan jo ikke noe om media, og hva i all verden gjĂžr du nĂ„r du er leder pĂ„ et mediakontor og ikke kan noe om det?» â Min oppgave ble Ă„ jobbe tett med medarbeiderne vĂ„re ute i felt. Jeg var veldig stolt av Ă„ vĂŠre IBRA-medarbeider da jeg tok med meg to lokale arabiske kvinner fra IBRAs nettverk pĂ„ en kon feranse om traume-debrifing i Jordan. Alle de andre pĂ„ kurset var misjonĂŠrer fra Vesten. Det er det som er sĂ„ flott med IBRA, legger hun til: vi tror at det er men neskene som selv har vokst opp i kulturen og kan sprĂ„ket som er de som er best utrustet til Ă„ gi evangeliet til sitt eget folk. Men det har ogsĂ„ sin pris. Kristne i sterkt mus limske land lever i et kon stant Ă„ndelig press og med enorme konsekvenser om deres familie og nĂŠromrĂ„de kjenner til deres tro. Ă leve og arbeide med en slik over hengende fare i hverdagen, gjĂžr at mange ikke tar seg tid til Ă„ gi seg selv litt fri. â Min oppgave ble derfor Ă„ besĂžke IBRAs forskjel lige partnere i re gionen, se dem inn i Ăžynene og spĂžrre hvordan det
Vivi Ăstrems arbeid pĂ„ IBRAs kontor pĂ„ Kypros ble bĂžnn og omsorg. Med bakgrunn som helsesĂžster, fikk hun bruke sin kompetanse og tid pĂ„ medarbeidere ute i felt som trenger pusterom i en travel hverdag hvor de ofte ogsĂ„ stĂ„r i forfĂžlgelse. I dag er Vivi Ăstrem og mannen hjemme i Norge som pastorpar pĂ„ Sion Moi.
egentlig gikk med dem. Jeg spurte ikke om hvor mange programmer de hadde produsert eller om hvor mange lyttere de hadde pÄ sin lokale radiostasjon. Jeg fikk heller gÄ pÄ dypet med flere, og huket inn slitne mediemisjonÊrer til litt ferie.
24 TIMER TIL RĂ DIGHET Vivi inviterte hjem medarbeidere fra Nord-Afrika, MidtĂžsten og den Arabiske halvĂžy til Kypros. Der fikk hun bruke job berfaringen som helsesĂžster til Ă„ kartlegge de enkeltes behov, og legge til rette for sjelesorgsamtaler, bĂžnn, og mye hvile. Forskjellen fra Norge var stor. â I mĂžte med vĂ„re lokale misjonĂŠrer har jeg lĂŠrt mye om Ă„ndelig krigfĂžring. VĂ„re medarbeidere lever under et enormt Ă„ndelig press, og i en kultur hvor man ikke snakker hĂžyt om hvordan man har det, og hvordan man kan ta vare pĂ„ seg selv. For meg ble det viktig Ă„ kommunisere at uansett kultur har vi alle de samme rammene i livene vĂ„re; vi har 24 timer til rĂ„dighet, vi har alle et behov for regelmessig god sĂžvn og mat. Det er ingen forskjell pĂ„ dette om man bor i Norge eller Mauritania. Bibelen gir oss ogsĂ„ gode
rammer for hvordan vi kan ta vare pÄ oss selv, kroppen vÄr og de som er rundt oss, sier Vivi fÞr hun understreker: men det viktigste vi kan formidle til mennesker som har behov for hvile, er Master Care, altsÄ Mesterens omsorg. Det ypperste er nÄr Jesus selv gir omsorg.
av. Livene vĂ„re mĂ„ henge sammen om tjenesten for Gud skal vare, og vi mĂ„ vĂŠre i balanse med oss selv for Ă„ vĂŠre effektive over lang tid i Guds rike. Derfor er jeg er opptatt av Ă„ oppmuntre folk til Ă„ ta alene tid, partid og familietid uten av de skal fĂ„ dĂ„rlig samvittighet, sier Ăstrem.
HVILEREN JESUS
GOD TID
Vivi deler. For noen Ă„r siden da hun og Arne Olav leste i Johannes 11,54, sa de til hverandre: âher stĂ„r det at Jesus dro til Efraim, i omrĂ„det nĂŠr Ăždemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.â Mon tro hvor lenge han var der?â De fant en oversikt over kronologisk oppsett over Jesu tre tjenesteĂ„r, og fant ut at han skal ha vĂŠrt i ro med disiplene i 2 mĂ„neder. â NĂ„r jeg deler dette med slitne med arbeidere, ser de ofte overrasket pĂ„ meg. De har hele tiden tenkt at de ikke kan ta tid til seg selv, og det er skremmende. De har sĂ„ hĂžy arbeidsmoral og lever i en sĂ„ hektisk hverdag at de ikke er klar over hvor slitne de er. Og nĂ„r kroppen kol lapser under stresset, kan fordĂžmmelsen komme. Men det at Jesus hvilte,- det er en trĂžst for en IBRA-medarbeider i Jemen, Libanon og Egypt; vi fĂ„r lov til Ă„ slappe
I desember i fjor satte Vivi og Arne Olav seg pĂ„ flyet tilbake til Norge. De hadde brukt de siste fem Ă„rene pĂ„ kontoret pĂ„ Kypros. Hjemme pĂ„ gĂ„rden Ăstrem i Lund, trengte Vivi selv pusterom. â MisjonĂŠr eller ikke, hvile er noe alle trenger. Jeg var uheldig Ă„ brekke ankelen like etter at jeg kom hjem, men egent lig gjorde det ingenting, for da fikk jeg bruke tiden pĂ„ sofaen sammen med Jesus. Det var fĂžrst i vĂ„r at jeg kom tilbake til hverdagsrytmen i Norge, og jeg liker at Gud er slik, sier Vivi: Gud har mye bedre tid enn oss. Han Ăžnsker at vi skal vokse, og vekst tar tid. Vi mĂ„ derfor respektere hverandres prosesser og tĂžrre Ă„ gi oss selv pusterom. Jesus var âbareâ i tjeneste i 3 Ă„r og valgte Ă„ bruke 2 mĂ„neder i ro. Det er en lang retreat for en sĂ„ travel mann. Det burde si noe om vĂ„rt eget tempo. n nr. 6 | 2015
magasinet
21
VÄren 2015 ble det sendt tretten kristne TV-programmer pÄ saudi-arabisk dialekt. PÄ noen fÄ dager hadde over 600 000 YouTube-brukere fra Saudi Arabia sett pÄ programmene. Programlederen med rÞtter i Saudi-Arabia risikerer livet sitt nÄr han offentlig stÄr frem som kristen pÄ TV. Her fra videoen som ble lagt ut pÄ YouTube.
Utgjorde vi en forskjell? ForfĂžlgelsen av kristne i MidtĂžsten har tiltatt i 2015. Har IBRAs arbeid utgjort en forskjell i lĂžpet av Ă„ret?
J
eg besĂžkte nylig Ă„rsmĂžtet for Middle East Concern, som konstaterte at forfĂžlgelsen av kristne i MidtĂžsten har tiltatt i 2015. Situasjonen er i dag verre for vĂ„re kristne brĂždre og sĂžstre enn hva den har vĂŠrt pĂ„ lang tid. Og dette er ikke oppsiktsvekkende nytt for de som fĂžlger med nyhetene fra MidtĂžsten, hvor media nĂŠrmest hver dag rapporterer om vold og terror. Men det finnes ogsĂ„ andre bilder fra denne regionen, som peker i en mer positiv retning. Som IBRA-venn har du kanskje fĂ„tt med deg noen positive hendelser fra Den arabiske halvĂžy under Ă„ret som er gĂ„tt. Jeg vil bare minne om to av disse hendelsene: â VĂ„ren 2015 ble det sendt tretten kristne TV-programmer pĂ„ saudi-arabisk dialekt. Vi fikk fĂžlge en kristen bror, som Ă„pent viste ansiktet sitt pĂ„ TV-skjermen. De religiĂžse lederne for majoriteten i
22
magasinetâ nr. 6 | 2015
Saudi-Arabia fikk seg nok et sjokk da de sĂ„ programmene pĂ„ sitt âegetâ sprĂ„k. Etter sendingene gikk disse lederne ut i mas semedia og advarte befolkningen mot Ă„ se pĂ„ vĂ„re program. «Det er bare sĂžppel, de forsĂžker Ă„ lure dere gjennom Ă„ fortelle om kristendom pĂ„ vĂ„r dialekt...» Effekten ble selvsagt motsatt, og mennesker i Saudi-Arabia sĂ„ pĂ„ kristne TV-programmer som kanskje aldri fĂžr. Vi kunne mĂ„le antall seere gjennom Youtube, og pĂ„ bare noen dager hadde 600 000 mennesker i dette muslimske landet sett vĂ„re kristne TV-programmer! â En annen positiv hendelse inntraff i slutten av April. En militĂŠr leder skulle som vanlig gĂ„ til sin arbeidsplass i en mi litĂŠr bunker. Men i en drĂžm fikk han det klart for seg at han skulle holde seg unna. Kort tid etterpĂ„ ble bunkeren bombet og alle som befant seg i den drept.
Den militÊre lederen ble rystet av det som skjedde. Advarselen som han fikk gjennom drÞmmen koblet han med Jesus og kristendommen, tross at han var en overbevist muslim. Mannen fikk ganske snart kontakt med vÄre medarbeidere og kom til personlig tro pÄ Jesus. Fra IBRAs oppfÞlgingsmedarbei dere fÄr han nÄ nesten daglig tilsendt bibel vers. Offisielt kan denne militÊre lederen ikke bekjenne sin tro, men det er ingen tvil om at han har blitt frelst! Disse to hendelsene viser at Guds ord slÄr rot og pÄvirker mennesker i landet som pÄ overflaten kalles «stengte og umu lige Ä nÄ». I virkeligheten finnes det ingen stengte land for Guds ord. I julen vil vi nÄ lade batteriene for 2016 for Ä finne nye veier rett inn i men neskers hjerter! Arne Winerdal IBRAs regionleder i MidtÞsten, Nordafrika og den Arabiske halvÞy
IT IS POSSIBLE Spennende konferanse for MidtĂžsten, Nord-Afrika og den Arabiske halvĂžyen i Antalya 8.â13. februar 2016
Bildet av MidtÞsten blir ensidig svartmalt i Skandinaviske medier. Mens TV, radio og internett formidler nyheter om ISIS-terror og flyktninger som drukner i Middelhavet, blir ogsÄ Guds rike synlig i regionen: Mennesker kommer til tro, samholdet blir sterkere og gleden over en ny livssituasjon med Guds fred og hÄp forandrer familier og lokalsamfunn.
IBRA ĂNSKER Ă DELE DE POSITIVE NYHETENE FRA MIDTĂSTEN MED DEG 8.-13. FEBRUAR 2016. DU ER VELKOMMEN til Ă„ delta pĂ„ seks intensive dager (inkludert reisedager) i den populĂŠre badebyen Antalya, Tyrkia for Ă„ se pĂ„ utfordringene og samtidig legge planer for praktiske innsatser i MidtĂžsten, Nord-Afrika og den Arabiske halvĂžyen. Sammen vil vi gjĂžre det mulig Ă„ bringe de gode nyhetene om Jesus til menneskene som bor i denne delen av verden! Avreise Gardermoen: 8. februar 2016. Tilbake pĂ„ Gardermoen 13. februar 2016. Reise og opphold pĂ„ dobbeltrom (hotell med all inclusive) kr. 6.500,-. Dette kommer i tillegg: Enkeltrom kr. 300,- pr. dĂžgn, Bakketransport t/r flyplass/hotell kr. 500,-, Konferanseavgift kr. 1.000 (Dekker kostnader for at medarbeidere fra MidtĂžsten og Nord-Afrika skal kunne komme til konferansen)
OBS! Begrensede plasser, vÊr tidlig ute for pÄmelding til: IBRA Media Norge, 413 34 947 post@ibra.no
â UNDER KONFERANSEN 8.-13.februar 2016 vil du bli med Ă„ pĂ„virke hvordan IBRA med partnere kan nĂ„ inn i familier og samfunn i land som beregnes som «stengt» og «umulige Ă„ nĂ„ med evangeliet». â Behovet for forandringer har aldri vĂŠrt stĂžrre. De meningslĂžse krigene i Syria, Jemen og Irak kan bare stoppes dersom mennesker begynner Ă„ snakke fortrolig med hverandre uten Ă„ ta til vĂ„pen. Vi har allerede sett hvordan prosjekter som handler om demokrati, likeverd og voksenopplĂŠring har gjort store forskjeller i land som for eksempel Egypt. Arne Winerdal regionÂansvarlig
Arne Winerdal, IBRAs region ansvarlig for MidtÞsten, Nord-Afrika og Arabia
nr. 6 | 2015
REISELEDER:
Jan Nestvold, Daglig leder i IBRA Media Norge
magasinet
23
Ny TV-serie for MidtĂžsten og Nord-Afrika ferdig:
â MotlĂžsheten viste at jeg var pĂ„ rett vei Ut ifra navnet Ă„ dĂžmme, skulle man tro at Moodys (39) humĂžr har vĂŠrt svĂŠrt turbulent i lĂžpet av de siste 4-5 Ă„rene. Og litt turbulent har det vĂŠrt. For det har tross alt tatt 4-5 Ă„r Ă„ produsere en moderne TV-serie som skal inspirere til nye menigheter over hele araberverdenen. BENEDICTE BJĂRKMO benedicte@ibra.no
E
gypt: Han rister oppgitt pĂ„ hodet. Det har vĂŠrt vanskeligere enn han noen gang kunne ha forestilt seg. Han har nesten mistet tellingen pĂ„ problemene som har hopet seg opp etter at han sa seg villig til Ă„ vĂŠre manusforfatter for IBRAs nye TV-serie «Daylight». â Det er fĂžrste gang jeg opplever alle mulige problemer under en produksjon, sier Moody. Han Ăžnsker ikke Ă„ vĂŠre nega tiv, for Daylight har tross alt blitt klar til kringkasting. Men veien dit har vĂŠrt lang.
TROSREISE Daylight er IBRAs fÞrste store satsing pÄ Discovery Bible Study*-konseptet over TV. Det moderne arabiske TV-dramaet hand ler om en manusforfatter. Et produksjons selskap ber han skrive et drama om Dis covery Bible Study-konseptet. Men den talentfulle manusforfatteren mislykkes med oppdraget helt til han innser at han selv mÄ «leve Bibelen» fÞr han kan klare Ä skrive et stykke om det. Sammen med sine kolleger starter han pÄ en trosreise for Ä finne ut hvem Jesus er. Etter hvert som de hÞrer og leser Bibelhistoriene, og praktiserer Bibelens prinsipper, skjer det ting i livene deres. I januar blir Daylights fÞrste episode sendt pÄ TV-kanalen SAT-7, og de fÞrste episodene for sosiale medier ligger al lerede ute. Og mÄlet med serien? à se tusenvis av menigheter dannes i Nord-Afrika. Bak det hele stÄr manusforfatteren Moody. Han er leder i IBRAs partnerorgani sasjon Heaven Way Team i Alexandria, som har en rekke populÊre TV-programmer bak
24
magasinetâ nr. 6 | 2015
*DISCOVERY BIBLE STUDY, DBS: â â Over hele verden samles tusenvis av mennesker, troende og ikketroende til DBS-grupper i private hjem hvor man le ser i Bibelen og diskuterer det man leser. Det sentrale i DBS-gruppen er at de ulike temaene ikke blir presentert som en tale eller en undervisning, men Bibeltekstene blir lagt frem til diskusjon. Under sam lingen skal hele gruppen delta i en Ă„pen dialog hvor man leser, stiller spĂžrsmĂ„l og oppfordres til Ă„ gjĂžre det Bibelen sier. PĂ„ den mĂ„ten oppdager mange mennesker hva Guds ord sier. PĂ„ verdensbasis har mange hundre tusen blitt frelst som fĂžlge av Ă„ delta i en DBS-gruppe. â â IBRA dramatiserer DBS-grupper i radio programmer og for TV. Daylight er den fĂžrste moderne TV-produksjonen basert pĂ„ konseptet.
seg, blant annet Fruit Salad og Storyteller. En relativt lettet Moody sier seg fornĂžyd med resultatet av den nye serien, og er glad for Ă„ legge produksjonen bak seg:
MOTSTAND â Manusarbeidet var en sann kamp, og det tok to Ă„r Ă„ ferdigstille bare det, sier han. Da jeg for fĂžrste gang fikk hĂžre om DBS, var det akkurat som om noe eksploderte i meg, og jeg mĂ„tte lĂŠre mer om det. IBRA har sendt meg pĂ„ DBS-kurs, og da jeg fikk forespĂžrselen om Ă„ lage et moderne TV-drama som skal inspirere mennesker til Ă„ utforske Bibelen i sann DBS-stil, var jeg derfor ikke i tvil om at det var det jeg skulle gjĂžre. Og med tanke pĂ„ all motstan den vi har fĂ„tt, har det vĂŠrt tydelig for meg at mĂ„let med TV-serien; Ă„ se mennes ker utforske Bibelen og starte husgrupper, virkelig er viktig.
Moody i spissen under innspillingen av Daylight i fjor. NĂ„
Hvilken motstand har du mĂžtt? â Rett og slett Ă„ndelig krig, og en enorm motgang pĂ„ Ă„ fĂ„ gjennomfĂžrt prosjektet. Helt ĂŠrlig vet jeg ikke hvor dan jeg har greid Ă„ fullfĂžre TV-serien, men det mĂ„ jo bety at det er Gud. En dag kunne kameramannen komme pĂ„ settet med brukket arm, den neste dagen falt skuespillere ned fra hĂžyder og plutselig mĂ„tte medarbeidere reise til Brasil pĂ„ kort varsel. NĂ„r motlĂžsheten snek seg inn visÂ
er serien ferdig, og klar for Ă„ inspirere mennesker i MidtĂžsten og Nord-Afrika til Ă„ selv utforske Bibelens sannheter.
ste jeg at prosjektet var pÄ rett vei, det var pÄ en mÄte et spark i baken. NÄr jeg fÞlte at det var vanskelig, visste jeg at dette var viktig. Det er klart at fienden ikke Þnsker at TV-programmet skal inspirere tusenvis av arabere til Ä lese Guds Ord, sier Moody.
KLARE OPPFĂLGINGS MEDARBEIDERE Med en sendeflate pĂ„ internett og TV vil Daylight bli tilgjengelig over hele verden, og
kringkastet over hele MidtĂžsten og NordAfrika. Daylight har skuespillere som snak ker arabisk med dialekter fra bĂ„de Egypt, Libanon og Jordan, slik at det oppleves som relevant for mĂ„lgruppen. Og oppfĂžlgings medarbeiderne er klare til innsats. â Vi har et oppfĂžlgingsteam klart som vil ta imot henvendelser fra publikum over internett og telefon og eventuelt mĂžte folk personlig. Vi hĂ„per at mennesker som ser serien blir berĂžrt, nyskjerrig og
fĂ„r et mĂžte med Jesus, og at vi fĂ„r coache mennesker til Ă„ enkelt kunne starte egne DBS-grupper. Det er virkelig spennende Ă„ se om en slik type dramaserie vil inspirere til menigheter over hele regionen vĂ„r, sier Moody fĂžr han legger til: â Daylight er en enorm satsing. Kva litetsmessig sidestilles den med sekulĂŠre produksjoner i Egypt, og vi tror at vi fĂ„r vĂŠre med pĂ„ noe stort for MidtĂžsten og Nord-Afrika. n nr. 6 | 2015
magasinet
25
Den russiske stemmen Julen 1959. IBRAs fĂžrste og eneste radiostasjon i Tanger blir nedlagt, og mismotet sprer seg: Skal dette vĂŠre slutten pĂ„ radiomisjonen som man har hĂžrt sĂ„ store lovord om? Kvelden det siste radioprogrammet bli sendt fra Tanger, lytter amerikanskrussiske Earl Poysti til programmet. Han skal vise seg Ă„ bli en nĂžkkel for IBRAs videre radioarbeid, inn mot den stengte Sovjetunionen. BENEDICTE BJĂRKMO benedicte@ibra.no
STARTEN 29. juli 1955 ble IBRA Radios fĂžrste pro gram sendt fra Tanger i Nord-Afrika. Her var det et friomrĂ„de for internasjonale radiostasjoner, og IBRA kunne pĂ„ lovlig vis kringkaste programmer til Europa uten Ă„ bryte radiomonopolet i blant annet Norge og Sverige. Fra studio i den kraftige senderen i Tanger kunne man hĂžre initiativtageren Lewi Pethrus stemme tydelig pĂ„ kortbĂžl gen: «Fra denne nye plattform for kristen misjon, som vi i dag innvier, vil jeg hilse dere alle med Guds fred!». IBRAs radiosendinger ble raskt popu lĂŠre. Av 2000 kortbĂžlgesendere, var den sĂ„kalte âpinseradioenâ pĂ„ 15.plass.
#EN EPOKE OVER Men etter 4,5 Ă„r pĂ„ luften var en epoke over. For i 1956 ble Tanger som tidli gere hadde vĂŠrt et frihandelsomrĂ„de, nasjonalisert og innlemmet i Marokko, og i 1959 ble utenlandske virksomheter nasjonalisert. IBRA mĂ„tte forlate byen. Totalt hadde det blitt produsert 10 000 sendetimer med evangeliske programmer pĂ„ opptil 23 ulike sprĂ„k, og radiostasjonen hadde mottatt over 120 000 brev. Tirsdag 22.desember 1959 avsluttet Lewi Pethrus sendingen fĂžr den siste sangen «LĂžftene kan ikke svikte» gikk over luften: «Kanskje du har hĂžrt frelsesbudska pet fĂžr gjennom IBRA. NĂ„ er det siste gangen du hĂžrer innbydelsen herifra. Det kommer en dag da evangeliets sendere sender ut et siste budskap til deg. Det kommer ogsĂ„ en dag da evangeliets buÂ
26
magasinetâ nr. 6 | 2015
skap lyder for siste gang til alle men nesker. (âŠ) Men selv om dĂžren til IBRA Radios sendinger fra Tanger stilner, sĂ„ betyr ikke det at dĂžren til radiomisjonens virksomhet stenges.» Og akkurat denne kvelden har den russiske radiomisjonĂŠren Earl Poisty beskrevet i en artikkel fra 1985: En kald desemberkveld i 1959 satt jeg sammen med familien min dypt inne i Odenwald-skogen i Tyskland ved kortbĂžlgemottakeren Hallucrafter. Vi lyttet til den russiske sendingen fra IBRA i Tanger. Lyden kom klart og tydelig gjennom radioapparatet. Mens jeg satt og lyttet tenkte jeg pĂ„ de mange russerne verden over som ogsĂ„ lyttet til programmet.
«à lytte til kort bĂžlgeÂradio er en av de mest populĂŠre fritidsaktivitetene i Sovjet» Etter en halvtime var den russiske sendingen over, og et svensk program kom pĂ„ banen. Da programlederen begynte Ă„ snakke, kjente jeg straks igjen stemmen; det mĂ„tte vĂŠre pastoren Lewi Pethrus som hadde startet IBRA. Men til min store forskrekkelse hĂžrte jeg ham si at dette var det siste programmet som ville bli sendt fra stasjonen. IBRA var blitt nĂždt til Ă„ legge ned radioarbeidet i Tanger. Da de siste akkordene i avslutnings sangen âlĂžftene kan ikke svikteâ ble spilt, og IBRAs radiokanal stilnet, viste Gud meg et bilde. Han viste meg en torneÂ
Initiativtakeren Lewi Pethrus under sending fra IBRAs fĂžrste radiokanal, kalt IBRA Radio.
krone som snakket om dÞden og slutten. Men dypt i hjertet mitt visste jeg at en oppstandelse mÄ fÞlge en korsfestelse. SÄ dette var ikke slutten! Det skulle komme en oppstandelse for radioarbeidet!
MANGE Ă PNE DĂRER I 1960-Ă„rene kom lokale misjonĂŠrer pĂ„ banen og tilbydde seg Ă„ produsere radio programmer for sine folkeslag pĂ„ ulike sprĂ„k. MisjonĂŠrer startet radiosendinger i SĂžr-Amerika, Afrika og Asia. Det som av flere hadde blitt oppfattet som en stengt dĂžr da kapittelet i Tanger ble avsluttet, hadde fĂžrt til mange Ă„pne dĂžrer for evan geliet over hele verden. Earl Poisty som i flere Ă„r hadde drevet med radiomisjon gjennom Russian Chris tian Radio, fikk i 1970-Ă„rene kontakt med IBRA. Da hadde IBRA fĂ„tt en kontrakt med Radio Trans Europa som lĂ„ i Portugal, og sendingene mot Europa kom igjen pĂ„ lufta. Sovjetunionen kunne hĂžre evangeliet. Videre i artikkelen fra 1985 skriver Poisty: Det gikk ti Ă„r etter at jeg hadde sett synet om tornekronen, og det begynte Ă„ se hĂ„plĂžst ut. Men jeg kan aldri glemme den morgenen da jeg fikk et brev i en grĂžnn konvolutt. Det var en innbydelse fra Sverre Larsson i Stockholm. Han spurte om jeg var villig til Ă„ diskutere mulighetene for Ă„ sende radioprogrammer til Sovjet fra en ny stasjon i Portugal. Det var starten pĂ„ en satsing som gjorde det mulig for millioner av russere Ă„ hĂžre budskapet om Jesus.
OVER JERNTEPPET IBRA fikk ikke bare Europa som misjons felt, men ogsÄ Sovjet med Earl Poysti i spissen. RadiobÞlgene gikk over jerntep pet.
60 Ă R 1955â2015
Earl Poisty hadde daglig kontakt med sine landsmenn i Sovjetunionen via mikrofonen.
Ulike omstendigheter i Russland har banet vei for radiomisjonen. KortbÞlgesendinger i Sverige og andre veststater er snarere unntaket enn regelen. I Sovjetunionen er forholdet det motsatte. For Ä nÄ landets 273 millioner mennesker i et omrÄde som strekker seg over 11 tidssoner, mÄ regjeringen bruke kortbÞlge. Ingen andre medier kan dekke et sÄ vidstrakt omrÄde. KortbÞlgemottakeren er ogsÄ vanlig i hvert russiske hjem. Det finnes en kortbÞlgemottaker pÄ mindre enn hver femte person i Sovjetunionen. Dette innebÊrer en Äpen dÞr for evangeliet. Det er bare Ä benytte seg av muligheten. Og det er akkurat hva IBRA har gjort. à lytte til kortbÞlgeradio er en av de mest populÊre fritidsaktivitetene i Sovjet.
Det er noksÄ forstÄelig nÄr man vet at folket her tvinges til Ä isolere seg fra ytterverdenen. Og nÄr det gjelder de kristne, er de enda mer isolert: de blir utfryst i sitt eget land. Radioen er for bÄde ikketroende og kristne en forbindelse med verden utenfor. En russisktalende turist fra vestverdenen stoppet folk pÄ gaten i Leningrad og spurte forbipasserende om de kjente til IBRAs radiosendinger. Til hans store forundring svarte folk at de lyttet fast. En ungdomsleder ble sluppet fri fra fengsel, og han fortalte IBRA-medarbeidere: Jeg mÄ fortelle dere at folk lytter til radiosendingene deres over alt, de lytter pÄ sykehus, i fengsler, og pÄ buss- og togstasjoner.
I en periode lyttet over 49 millioner fra de ulike republikkene til radiosendin gene, og bare i Sovjet var det rundt 20 millioner. 40 000 radiomenigheter mÞttes regelmessig for Ä hÞre pÄ sendingene IBRA sendte til Sovjet. Da jernteppet falt, reiste Earl Poysti til Russland. Han forteller at han ble mÞtt av folkemasser som ville se radiopastoren de opplevde som sin egen. Han fikk bekreftet at radioen hadde vÊrt redskap til vekkelse mange steder i Sov jetunionen. n Utdrag fra Earl Poystis artikkel er hentet fra jubileumsboken: IBRA Radio 30 Är, utgitt 1985 nr. 6 | 2015
magasinet
27
EARL POISTY, 1920-2010: â â Russisk mor, svensk far â â Pastor og aktiv skribent â â Startet Russian Christian Radio â â Radiopersonlighet i 50 Ă„r â â IBRA-programleder for russere â â Holdt rundt 1300 radioprekener â â Aktiv skribent
«Dag etter dag, Är etter Är, holdt Earl Poysti taler fra studioet. I begynnelsen visste han ikke om det var noen som lyttet, da det var forbudt Ä lytte til kristne utenlandske programmer. Men navnet hans ble etter hvert sÄ kjent i Sovjetunionen at etternavnet Poysti ble synonymt med kristen radioforkynnelse. Mennesker satt bak lukkede dÞrer og gardiner og lyttet i all hemmelighet. Da den russiske perestrojkaen kom (omstrukturering av Sovjetunionens Þkonomi) og landet ble litt mer Äpent, begynte ogsÄ lytterbrevene Ä komme. PÄ 1980-tallet kom det opp til tusen lytterbrev om dagen.» Utdrag fra artikkel om Earl Poystis radiomisjonsarbeid. Kilde: dagen.se
Tilbakeblikk pÄ IBRAs arb MILLIONER AV LYTTERE
RUSSISK FARMOR
I en periode lyttet over 49 millioner fra de ulike republikkene til radiosendingene, og bare i Sovjet var det rundt 20 millioner. 40 000 radiomenigheter mÞttes regelmessig for Ä hÞre pÄ sendingene IBRA sendte til Sovjet.
â Jeg hadde en sterk opplevelse i Russland like etter jernteppets fall. Der fikk jeg tale for 12000 mennesker som hadde sam let seg pĂ„ et torg og pĂ„ hustakene. Noen hadde kommet helt fra Sibir bare for Ă„ se en representant fra IBRAs radiosendinger som de hadde lyttet til under den vanske lige Sovjettiden, en tid preget av forfĂžlgelse og fengsel. Det var 2000 mennesker som Ăžnsket Ă„ bli frelst under mĂžtet, og vi bad for dem i mange timer, det var helt fantastisk. Dagen etter mĂžtet pĂ„ torget, ble jeg
BĂNNETJENESTEN
IBRA Radios sendeskjema hĂžsten 1955. Programmene ble sendt fra Tanger i Nord-Afrika, da det var radiomonopol i blant annet Norge og Sverige.
28
magasinetâ nr. 6 | 2015
Earl Poysti besÞkte ofte Norden for Ä inspirere til IBRAs arbeid. Hans visjonÊre lederprofil og usvikelige tro pÄ budskapet satte Sovjet pÄ misjonskartet. Det fÞrte til at Hans Myrvold, forretningsmann og relativt ny kristen, ble grepet av arbeidet i Sovjet. Han fikk kallet til Ä starte bÞn netjenesten for Sovjet. Menigheter over hele Norden fikk utdelt sitt bÞnneomrÄde. Gjennom forbÞnn, smugling av Bibler og radioprogrammer vokste den kristne me nigheten i et lukket land. IBRA adminis trerte «BÞnnetjenesten» i flere Är.
«Noen hadde kommet helt fra Sibir bare for Ä se en representant fra IBRA»
60 Ă R 1955â2015
En del av IBRAs sendestasjon i Tanger.
eid i Sovjet bedt pĂ„ frokost til en russisk familie hvor farmoren i huset begynte Ă„ kna og kysse hendene mine og sa: «Dere vet ikke hva dere har betydd for slekten min og for hele landet mitt!» Deretter viste hun meg et skap som var isolert med tepper og fortalte at radioen hadde stĂ„tt der. «Her har vi byt tet pĂ„ Ă„ sitte for Ă„ lytte til IBRAs radiosen dinger. Ă lytte til de kristne radiosendin gene var ulovlig, men programmene ga oss liv og hĂ„p». Ved et annet tilfelle holdt jeg et mĂžte hvor jeg innledet talen med: «Jeg har en hilsen fra IBRAs russiske produsent Earl PoystiâŠÂ» og til min store forundring falt samtlige 500 personer ned pĂ„ kne. Jeg fikk det forklart at Poystis radioprogrammer hadde vĂŠrt deres store hĂ„p og trĂžst under Sovjettiden. Og nĂ„ hadde det kommet en person til menigheten deres som hadde en personlig hilsen fra han. Earl Poysti var
en sann radioapostel, og en Ă„ndelig far for hundretusentalls av russere. â Larseric Janson, leder for IBRA Sverige 1973-1989
VUNNET OVER RADIO â Predikanter som besĂžkte Sovjet fikk mange vitnesbyrd om store resultater av radioarbeidet. Ofte stod storparten av en frammĂžtt forsamling opp i benken nĂ„r det ble spurt om noen hadde blitt vunnet gjen nom IBRA Radio. â Svensk IBRA-medarbeider
KGB-ARRESTASJONER Pà HUSGRUPPER Paul Demetrus var en av de fÞrste radiome darbeiderne i IBRA. Han spilte inn russiske programmer i studio i USA og sendte dem til Portugal der de ble kringkastet videre. PÄ grunn av streng sensur kom det svÊrt fÄ
lytterbrev, og svarene som ble sendt tilbake ble stanset av myndighetene. Etter glasnost (Gorbatsjovs reformpolitikk og liberalisering) og perestrojka (omstrukturering av Sovjetu nionens Þkonomi) har en fÄtt vite hvordan forholdene var. Det vokste fram mange hus grupper, og IBRAs programmer var «predikan ten» i gruppene. De som lyttet trofast begynte Ä praktisere det de hÞrte. Resultatet var at de opplevde under og tegn. Mennesker ble frelst og helbredet, og ryktene om det som skjedde, spredte seg. KGB-agenter kom for Ä under sÞke, og grupper av de forsamlede fikk store bÞter og ledere ble arrestert og straffet.
«Dere vet ikke hva dere har betydd for slekten min og for hele landet mitt!» nr. 6 | 2015
magasinet
29
Aleksander fra Ukraina ble frelst i militÊret etter Ä ha lyttet til Earl Poystis programmer i mange Är. I dag er han pastor og har tette bÄnd til Norge. Les hans historie:
Stemmen med evangeliet
D
a jeg var liten var familien min veldig fattig. Med seks barn i huset hadde vi ikke sÄ mye, men vi hadde faktisk en radio. Hver kveld kom bestefar hjem til oss for Ä hÞre pÄ radiosendingene til IBRA. Jeg husker at ble lett rÞrt og grÄt da han hÞrte Earl Poysti dele evangeliet. Selv hÞrte jeg bare den karakteristiske radiostemmen, men ikke det som ble sagt. Etter hvert ble Earl Poystis stemme sÄ vanlig i huset vÄrt at han ble som et familiemedlem. Da jeg som 18-Äring mÄtte inn i militÊret, forlot jeg bÄde familien og radioapparatet. Men stemmen kom jeg meg ikke unna. Da jeg i 1976 ankom militÊret i Ar khangelsk fikk jeg en ekstrem dÞgnrytme hvor jeg mÄtte starte dagen klokken 06 med tolv timers skogsarbeid fÞr jeg pÄ kvelden ble terrorisert av eldre, muslimske soldater til Ä vaske gulv til kl 02 pÄ natten. Grunnen til dette var at jeg ble straffet for Ä ha kristne foreldre, selv om jeg personlig ikke var troende. Den lille maten vi fikk i leiren var ogsÄ elendig, og jeg ble sterkt underernÊrt. Etter hvert var jeg ikke bare fysisk, men ogsÄ psykisk sliten, og alt jeg Þnsket var Ä reise hjem. En dag gikk det rykter om en medsol dat som hadde blitt sendt hjem og stemplet som invalid fordi han hadde mistet et finger. Tanken pÄ Ä kunne slippe unna den harde hverdagen i militÊret ble mer fris tende for hver dag som gikk, og jeg lekte med tanken Ä kutte av meg en finger. En dag bestemte jeg meg for Ä gjen nomfÞre det. Jeg hentet en Þks og forbe redte meg pÄ smerten, endelig skulle jeg fÄ reise hjem. Men like fÞr jeg lÞftet Þkse skaftet kom det en medsoldat forbi, og jeg mÄtte kaste fra meg Þksen for Ä skjule hva jeg egentlig hadde tenkt.
30
magasinetâ nr. 6 | 2015
Faksimile fra intervju med Aleksander Forkun i IBRAMagasinet nr 3 2014.
Dagene gikk. En sÞndag hvor jeg faktisk hadde fri, satt jeg ute pÄ kasernen og spilte trekkspill. Da sÄ jeg opp mot him melen og sa: Dersom du lever Gud, ser du situasjonen min og vil hjelpe meg. I samme stund som jeg sa denne bÞnnen, gikk konen til militÊrkomman dÞren forbi. Hun var sjef i en klubb og var pÄ utkikk etter musikalske soldater som kunne underholde klubben pÄ kveldstid. Hun tilbÞd meg en spillejobb i klubben, og Þnsket Ä gi meg bedre tid til Ä Þve pÄ instrumenter. Jeg ble derfor omplassert til Ä varme offiserhusene, og fikk stÄ ved en varm fyrkjele istedenfor Ä jobbe ute i den bitende kulden. Jobben ved fyrkjelene var bedre og varmere enn lange dager ute i de russiske skogene. Samtidig med den nye jobben hadde jeg fÄtt en gammel radio av en medsoldat. Selv om radioen bare besto av innmaten og glÞdelamper, holdt den godt til musikkunderholdning mens arbeidsti mene gikk. En dag mens jeg prÞvde Ä sÞke inn en ny radiofrekvens for litt underhold ningsmusikk, stoppet jeg opp: stemmen! Ut av den slitte radioen kjente jeg igjen stemmen til Earl Poysti fra IBRA Radio som jeg hadde vokst opp med, rÞsten som praktisk talt hadde blitt et familiemedlem og som hadde fulgt meg gjennom hele opp veksten hjemme. Jeg sÄ for meg bestefar som satt ved radioapparatet, og nÄ som soldat sto jeg ved fyrkjelen i Arkhangelsk og strigrÄt. For fÞrste gang siden jeg kom i militÊret fÞlte jeg meg endelig hjemme. Der og da bestemte jeg meg for Ä begynne Ä lytte til IBRAs radioprogrammer, tÄrene til bestefar ved radioapparatet mÄtte ha vÊrt for en grunn. Hver dag mens jeg sto ved fyrkjelene satte jeg forsiktig pÄ IBRA Radio og prÞvde Ä hÞre hva Earl Poysti snakket om. à lytte
til en kristen radiokanal i en kommunistisk militÊrleir var ikke til Ä spÞke med. Jo mer jeg hÞrte pÄ det som ble sagt, jo mer skjÞnte jeg at det var ikke flaks at jeg hadde fÄtt en bedre arbeidssituasjon i militÊret, det var Gud som hadde svart bÞnnen min. En dag responderte jeg pÄ frelsesinn bydelsen og fikk Jesus som Herre i livet mitt. Pastoren og programlederen Earl Poysti pÄ IBRA radio ble den fÞrste menig heten min. Jeg opplevde Ä bli matet med Guds ord hver dag jeg sto i fyrkjelleren og lyttet til evangeliet i skjul. Da jeg etter to Ärs militÊrtjeneste ble permittert i 1978, fant jeg en menighet hvor jeg ogsÄ mÞtte hun som skulle vise seg Ä bli konen min pÄ fÞrste gudstjeneste. Jeg oppdaget tidlig at jeg hadde fÄtt et kall som evangelist, og jeg fortsatte de fÞlgende Ärene Ä lytte til IBRAs radiosendinger. I 1983 var jeg pÄ en konferanse i Rov no, og plutselig fikk jeg hÞre Earl Poystis stemme ikke bare over radioen, men rett foran meg. Stemmen som hadde fulgt meg fra barndommen med bestefaren og opp gjennom militÊret og det nye livet med Gud, sto plutselig like ved siden av meg. Under mÞtet med Poysti fikk jeg fortelle vitnesbyrdet mitt om hvordan hans engasjement for evangeliet har forandret livet mitt for evig. Jeg er sÄ takknemlig for hva Gud har gjort for livet mitt og omsten dighetene rundt meg. Aleksander Forkun, Ukraina Utdrag fra intervju med Aleksander Forkun i IBRA-Magasinet nr 3 2014. Aleksander er i dag pastor i en menighet i Ukraina, og har sterke bÄnd til Norge gjennom FrÊna Pinsemenighet, FrÊna Kommune og nÞdhjelpsorganisasjonen Ukrainahjelpen.
60 Ă R 1955â2015
Frelst etter Ă„ ha lyttet til IBRAs sendinger mot Sovjet LYTTET TILFELDIG
Aleksander Forkun ble frelst som fÞlge av Ä lytte til IBRAs radiosendinger mot Sovjet. I dag er han pastor i Ukraina, og har sterke bÄnd til Norge.
-Jeg ble fÞdt i en fattig familie. Faren min var alkoholiker, og tidlig ble jeg satt i et statlig fosterhjem. Oppveksten min ble alt annet enn normalt. I ungdomsÄrene kom jeg inn i feil miljÞ, og ble selv en alkoholi ker og kriminell. Hver gang jeg kjente pÄ byrden av Ä mÄtte leve dette livet, kom jeg alltid frem til konklusjonen: om jeg har blitt skapt av noen til Ä fÄ leve et liv, sÄ mÄ jeg nok fortsette Ä leve. Som kriminell kom jeg naturlig nok i fengsel. En gang jeg nettopp hadde sonet ferdig en dom, reiste jeg hjem og satte pÄ radioen. Jeg sÞkte etter de ulike stasjo nene, uten Ä vite hva jeg egentlig ville hÞre pÄ. Plutselig fikk jeg hÞre en vakker me lodi og sang pÄ en kanal. NÄr sangen var ferdig, kom det en stemme som fortalte om en Gud som var tÄlmodig og rik pÄ barmhjertighet. Mens jeg lyttet til dette, var det akkurat som om en gnist ble tent i meg. Om Gud virkelig er sÄ god, da kan han tilgi meg, tenkte jeg. Farmor hadde fortalt meg om Gud da jeg var en liten gutt, men jeg oppfattet det hele som en dÞd religion. Tiden i fengsel hadde heller ikke hjulpet meg fra Ä slutte Ä stjele. Det var kun ved Ä lytte til Guds Ord over radiobÞlgene at jeg fikk en ny retning i livet. NÄ har jeg startet Ä lese i Bibelen, og endelig har jeg hÄp for livet mitt. Mann (40), Russland
MENINGEN MED LIVET -Jeg har sÞkt hele livet. Jeg har studert filosofi og vÊrt jevnlig pÄ biblioteket hvor jeg har lest de gamle filosofenes tekster og lett etter meningen med livet. Det var fÞrst den dagen jeg skrudde pÄ radioen og hÞrte IBRAs sendinger at jeg fant det jeg lette etter. NÄ har jeg hÞrt evangeliet om Jesus, og jeg kjenner meg hel. Mann fra det Sovjetiske Armenia nr. 6 | 2015
magasinet
31
Juleaksjonen
2015
StÞtten til IBRAs Juleaksjon 2015 gÄr til opp fÞlgingsarbeidet i Bangladesh. For 10 Är siden startet IBRA kortbÞlgesendinger til en fattig region i Bangladesh hvor det bor over 40 millioner muslimer i alderen 25-40 Är. Siden de fÞrste radioprogrammene gikk over lufta, har lyttere kontaktet stasjonen med spÞrsmÄl om Jesus. OppfÞlgingsarbeiderne drar aktivt pÄ hjemmebesÞk og deler ut CDer, DVDer og Mp3er med undervisning da de fleste i
32
magasinetâ nr. 6 | 2015
omrÄdet er analfabeter. Til nÄ har flere enn 100 personer blitt dÞpt, og flere smÄgrupper har startet. IBRA er ogsÄ engasjert i internett radio mot omrÄdet Dhaka hvor det bor mange studenter. Radioarbeiderne sitter ikke bare bak mikrofonen; de arrangerer ogsÄ aktivi teter som gjÞr at de mÞter og blir kjent med publikum. Her blir det rom for dype samtaler, og ungdommene utfordres til Ä lese i Bibelen og bli kjent med Jesus.
!
Vil du ogsÄ vÊre med Ä stÞtte oppfÞlgingsarbeidet i Bangladesh? Bruk vedlagt giro!
Vi vil takke fĂžlgende menigheter for Ă„ stĂžtte oss i arbeidet om Ă„ disippel gjĂžre menneskene i Bangladesh Agapekirka Alvdal Pinsemenighet Betania Fauske Betania Knarvik Betania Mosterhamn Betania Ăyfjell Betania Berger Betania Bjerke Cafe HĂ„pets Havn Betania Borhaug Betania Eidskog Betania Klavestadhaugen Betania Kongsberg Betania Larvik Betania MjĂžndalen Betania Stathelle Betel BrĂžnnĂžysund Betel Haram Betel Lofoten Betel NĂŠrsnes Betel Pinsemenighet Nittedal Betel Sletta Betel Tana Betel Trondheim Betel Ă motsdal Betel Dal Betel Fluberg Betel Gjerstad Betel Heidal Betel Hjartdal Betel NĂŠrbĂž Betel Seljord Betel Skogbygda Betel Tofte Pinsekirken Betel Enebakk Betesda Tverrelvdalen Betesda Heddal Bjerka Pinsemenighet Bykirka BodĂž BĂž Pinsemenighet Eben Eser Fammestad Eben Eser Kautokeino Evangeliehuset Porsgrunn Evangeliekirken Bergen Evangeliekirken Sion Verdal Evangeliesalen BerĂža Evangelikirken Filadelfia Grua Familiekirken Sandnes
Filadelfa Askim Filadelfia Biri Pinsekirken filadelfia Grimstad Filadelfia Hammerfest Filadelfia Kr.sand Filadelfia Lena Filadelfia Lillesand Filadelfia Manger Filadelfia Stadlandet Filadelfia Stryn Pinsemenigheten Filadelfia Tonstad Filadelfia Ulsteinvik Filadelfia VadsÞ Filadelfia Vennesla Filadelfia Alta Filadelfiamenigheten Hamar Filadelfia Mysen Filadelfia RÊlingen Filadelfiakirken Holmestrand Filadelfiakirken Sarpsborg Filadelfiamenigheten Balsfjord Filadelfiamenigheten BodÞ Filadelfiamenigheten Trysil Filadelfiamenigheten Tvedestrand FrÊna Pinsemenighet FrÞya og Hitra Pinsemenighet FÞrde Pinsemenighet Gavelstad GjestegÄrd Hedmark Misjonsenter Hof Pinsemenighet Hol og à l Pinsemenighet Hurum Pinsemenighet Klippen Aukra Klippen Lofoten Klippen Bremnes Klippen Sandnes KlÞfta Pinsemenighet Lillehammer Pinsemenighet LillestrÞm Pinsemenighet Pinsekirka Filadelfia à lesund Pinsekirka Flekkefjord Pinsekirka Saron Vatne Pinsekirka Sion EllingsÞy Pinsekirken Betania Notodden Pinsekirken Betel MosjÞen Pinsekirken Betel NÞtterÞy Pinsekirken Elverum
Pinsekirken Filadelfia Kongsvinger Pinsekirken Kolbotn Pinsekirken Nesodden Pinsekirken Salem Sortland Pinsekirken Salen Ski Pinsekirken Stokmarknes Pinsekirken Tabernaklet Bergen Pinsekyrkja i Volda Pinsekyrkja Sion Sandane Pinsemenigheten Sion Trondheim Pinsemenigheten Sion Ăygarden Pinsemenigheten Stord/Fitjar Pinsen Ă krehamn Porsanger Pinsemenighet ReipĂ„ Pinsemenighet Rukkedalen og Nes Pinsemenighet RĂžros og omegn Pinsemenighet Salem Sauda Salem Haugsbygd Salem Jaren Salem Sandefjord Salemkirken LĂžrenskog Salen Flekkefjord Salen UllerĂžy Saron Groruddalen Pinsemenighet Saron Hokksund Sentrumkirken StrĂžmmen Sion Blomsterdalen Sion Moi Sion Molde Sion Neslandsvatn Sion Neverdal Sion Pinsemenighet Ă mli Sion Sellebakk Sion VĂŠrĂžy Sion Ingedal Smyrna Narvik Tabernaklet Haugesund TĂžnsberg Pinsekirke Vallset Pinsemenighet Vestby pinsemenighet Vikna Pinsemenighet VĂŠrĂžy Pinsekirke Zion Bryne Zion Konsmo Ă snes Pinsemenighet nr. 6 | 2015
magasinet
33
Misjonsbefalingen har gjennom hele menighetens tid vĂŠrt den store drivkraften i misjonsarbeidet rundt omkring i verden. IBRA har de siste 10 til
Guds frelsesplan I en tid med store forandringer er det godt Ă„ vite at Gud har kontroll. Han har en plan. Hans plan strekker seg fra evighet til evighet, derfor kan vi til alle tider hvile i hans hender. Og vi er kalt til Ă„ tjene og Ă„ vinne verden for himmelen. Det er hevet over enhver tvil at Gud har kalt oss til Ă„ «gjĂžre alle folkeslag til disipler» (Matt. 28,19). Eller som Amplified-oversettelsen sier det: «GjĂžr disipler i alle nasjoner». Markus benytter et annet utrykk som heller ikke kan misforstĂ„s: «âŠog forkynn evangeliet for all skapningen!» (Mark. 16,15) Lukas skriver tydelig om dette bĂ„de i sitt evangelium og i Apostle nes Gjerninger: «Og i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jeru salem av.» (Luk. 24,47) I Apostlenes Gjerninger 1,8 benytter han utrykket «like til jordens sende.»
«Gud har ikke gĂ„tt over til noen reserveplan» PLAN For noen dager siden hadde jeg gleden av Ă„ hĂžre en tale om Guds frelsesplan som var veldig klargjĂžrende. Pastoren fra en nabomenighet understreket at Gud ikke tok noe pĂ„ sparket, men at han hadde en plan fra evighet av. Gud hadde i sin nĂ„de og godhet bestemt dette pĂ„ forhĂ„nd! (Ef. 1,4-5 og Rom. 8,29 â 30, dette underbygges ogsĂ„ av andre Bibeltekster). Tenk at vi i vĂ„re dager â i nĂ„dens tid â fĂ„r vĂŠre en del
34
magasinetâ nr. 6 | 2015
av oppfyllelsen av Guds plan. Dette gjelder alle mennesker i hele verden.
PROFETISK I det profetiske perspektivet er vi nÄ i menighetens tid. Gud forbereder en brud for sin SÞnn, vÄr frelser og ektemann Jesus Kristus. Dette er en innhÞstning spesielt blant hedninge folkene. For nÄr hedningenes tid er til ende forteller profetordet om det som videre skal skje. (Amos 9,11-12) Dette setter Jakob i en klar sammenheng med frelseshistorien og den plan som Gud har. I Apostlenes gjerninger 15,16 siterer han profetordet under det store apostelmÞte i Jerusalem og innleder med et «deretter»!
ISRAEL Jesus kommer tilbake. Han vil komme synlig ned pĂ„ Oljeberget som konge og frelser for sitt folk Israel. Dette vil skje etter at bruden eller menigheten â som bestĂ„r av frelste mennesker fra hele verden â har opplevd bortrykkelsen og bryllupet i himmelen. Da vil Israel som folk og nasjon bli frelst pĂ„ Ă©n dag. Davids falne hytte (Apg 15,16) vil bli bygd opp igjen, ikke bare til tidligere tiders storhet, men til det Guds fullkomne plan i utgangspunktet var for Israels land og folk. Gud har ikke gĂ„tt over til noen reserveplan. Han hadde en fullkommen plan allerede fĂžr verdens
15 Ärene hatt som sitt fremste mÄl Ä forkynne evangeliet blant folkeslagene som ennÄ ikke har hÞrt. Styreleder i IBRA, Ole Arvid KolbjÞrnsrud
vil forsÞke Ä belyse bakgrunnen for denne satsingen og i fÞlgende artikler se pÄ hvordan situasjonen er i dag.
ALLE FOLKESLAG
grunnvoll ble lagt! NÄ mÄ vi ikke glemme at Herrens plan ogsÄ inneholder dom, fortapelse og evig pine. Vi kommer ikke til Ä gÄ dypere inn i akkurat dette temaet denne gang.
FREDSRIKET NÄr fredsriket/tusenÄrsriket opp rettes, vil det ifÞlge Guds endelige frelsesplan skje en oppvÄkning blant alle folkeslagene som da lever. Dette kan vi blant annet lese om i Jesajas mektige profeti. Det stÄr ogsÄ i Mika 4,1: «Og folkeslagene skal strÞmme opp pÄ det (til Herrens hus)». Det skal da stÄ pÄ fjellet som er grunnfestet pÄ toppen av fjellene. Det vil trolig si Jerusalem som da skal vÊre opphÞyet for hele verden. Du kan lese mer om tusenÄrsriket i blant annet i versene fra Jesaja 11,6, og 65,20.
FRELST SÄ lenge vi lever i nÄdens tid er frel sens dÞr Äpen for alle. BÄde de som kan kalle seg for bruden, jÞdene og folkeslagene er velkommen. Gud har sin endelige plan, men det er likevel noe helt spesielt med den tiden vi nÄ lever i. Alle kan komme! Alle som vil kan bli frelst! Vi har et kall til Ä redde sÄ mange vi bare kan fra den kommende vrede og alt som skal skje av prÞvelser og dom i den siste tid. Vi er med pÄ Ä befolke Himmelen. Herren ber oss om Ä gÄ ut alle steder for Ä innby til bryllup, fest og evig frelse. Vi ber om hjelp og nÄde til Ä fullfÞre oppdraget! n nr. 6 | 2015
magasinet
35
Alt innen print. Gavelstad GjestegÄrd Tlf: 22 80 64 80 firmapost@colormaster.no
PĂ„ jakt etter oppbyggelig lesestoff?
Ăstsideveien 545 3275 Svarstad, Epost: booking@gavelstad.no. www.gavelstad.no Tlf: 33 15 59 59 â 900 45 605 Fax 33 12 81 06 Godt egnet til Menighetsturer, Alphakurs, musikkkorps eller andre kurser og konferanser. Vi har 40 rom og 100 senger Kurs- og mĂžtelokaler for opptil 150 personer Selskaper av alle slag til hyggelige priser Sentral beliggenhet i Vestfold 95 km fra Oslo
Over 700 bÞker til oppbyggelse og inspirasjon. Gratis frakt ved kjÞp over kr. 249 Ring 63 80 30 99 for Ä fÄ vÄr nyeste katalog gratis tilsendt
Sterke livshistorier, romaner, barnebĂžker andaktsbĂžker, bibler, Israel, helse, familie, samliv
www.fevang.no
Tor Aamodt Utleie av lager
Gamleveien 108 1475 Finstadjordet Tlf: 67 90 22 77 âą Mobil: 911 44 552 E-mail: aamodt2@online.no
PYM BARNEHJELP Vil du vĂŠre med og hjelpe barn som har en tĂžff hverdag?
Engebretsen A/S Alt i krydder, marinader, kryddersmĂžr og gourmetvarer
Gi din gave til 3000.24.00800
pymbarnehjelp@gmail.com
Tlf. 924 43 729 â 900 804 07
Industrifeltet, 2092 Minnesund tlf. 63 96 66 40 DE NORSKE PINSEMENIGHETERS YTREMISJON
www.pymbarnehjelp.com
36
magasinetâ nr. 6 | 2015
ACCOUNTOR
Vis oss din lidenskap fĂ„ enda bedre resultater Daglig leder Vidar Ăstbu Avdeling Hamar og Brumunddal accountor.no
IBRA og Betesta Heddal inviterer til
IBRA Celebration Weekend 29.â31. januar 2016 â Betesda, Heddal Fredag kl. 19:00 PĂ„ plattformen: «Vi over 60» Kveldens hovedtaler: David Ăstby Oddvar Johansen med Roar Johnson Berit og Arne Ăystein Rambekk Ole Arvid KolbjĂžrnsrud Jan Nestvold MĂžteleder: Willy DahlskĂ„s LĂžrdag kl. 20:00 Lovsangsfest Johannes Groth med team Jan Nestvold MĂžteleder: Rune Fosse SĂžndag kl. 17:00 Cilla Hector Mikael JĂ€rlestrand Ole Arvid KolbjĂžrnsrud MĂžteleder: Jan Nestvold
Berit og Arne Ăystein Rambekk. Arne Ăystein er tidligere daglig leder i IBRA.
Ole Arvid KolbjĂžrnsrud, styreleder i IBRA.
Alle er hjertelig velkommen til samlingene!
Innsamling til IBRA. MĂžtene blir preget av sang og musikk. Arr: IBRA Media Norge i samarbeid med Pinsemenigheten Betesda, Heddal
Adresse for helgen: Betesda, Heddal, Heddalsveien 350, 3676 Notodden
Overnatting:â Telemark Hotell, Notodden, 35 01 20 88â LĂžvheim Gjestehus, Sauland, 976 04 357 I anledning styreleders 60-Ă„rs dag har vi gleden av Ă„ innby til denne IBRA-helgen. styrelederen stiller ut sin store slipssamling. Etter jubilantens Ăžnske gĂ„r alle gaver til IBRA Media Norge. (Gavekonto: 9791 10 32000 mrk. OAK) nr. 6 | 2015
magasinet
37
Delta i vÄr konkurranse, og vinn denne boken!
KONKURRANSE Vi trekker ut 3 heldige IBRA-lesere som svarer rett pÄ 5 spÞrsmÄl. Svarene finner du i magasinets tekster.
1) I hvilke land sendes IBRAs radioprogram pĂ„ sprĂ„ket pashto? 2) Hvor i det nye testamentet stĂ„r det om âDavids falne hytteâ? (Bibelen 2011) 3) NĂ„r og hvor hadde IBRA
DET ENKLE LIVET Odd J. Eidner
â De enkle gledene i livet betyr mest Gjennom de 40 kapitlene i denne boken forsĂžker forfatteren Ă„ sammenfatte det han selv har erfart, bĂ„de i eget liv og i mĂžte med andre â enkle sannheter om livet og den kristne troen. Til sammen handler det om det ene livet vi har fĂ„tt. Det enkle livet. Hva er meningen med livet â og hva gir mening â i videste forstand? Og hvor dan kan livet gĂ„ videre etter den dypeste sorg? Slike spĂžrsmĂ„l har mennesker til alle tider stilt seg. Enkle fasitsvar pĂ„ livets vanskelige spĂžrsmĂ„l finnes ikke, men vi har bare fĂ„tt ett liv Ă„ leve â ett enkelt liv. Det mĂ„ vi bruke sĂ„ godt vi kan. Livet er likevel ofte sĂ„ vanskelig og komplisert at det er lett Ă„ miste retningen. Skal vi finne frem til noen grunnleggende sannheter om menneskelivet â er det lurt Ă„ forenkle litt. Odd Eidner uttrykker det slik: «Det er de enkle gledene i livet som betyr mest, tror jeg. Det er ikke sĂ„ mye som skal til â et kjĂŠrlig blikk fra henne som jeg har valgt Ă„ dele livet med, et oppmuntrende ord fra en god kamerat, et vakkert musikkstykke eller et godt mĂ„ltid. Hver eneste dag kan vi nyte livets enkle gleder, og mange av dem er helt gratis!» Genesis Forlag
38
magasinetâ nr. 6 | 2015
KREATIVE SOMALIERE VĂ„rt medieteam i Somalia lever i en presset situasjon. Ettersom det er stor forfĂžlgelse av kristne i Soma lia, er det for risikabelt for IBRAs medarbeidere Ă„ arbeide i hjemlan det. I dag mĂ„ radioevangelistene og programlederne bo og jobbe fra et annet land. Til tross for at det er mindre forfĂžlgelse i dette landet, er de fortsatt utsatt for forfĂžlgelse fra sine landsmenn som ogsĂ„ bor i om rĂ„det. I tillegg blir de diskriminert av innbyggere i det nye landet. â Det er oppsiktsvekkende stor respons pĂ„ radioprogrammene som produseres, sier en kilde til IBRA. Hver mĂ„ned fĂ„r vi mange tilbake meldinger pĂ„ programmene, det er veldig spesielt nĂ„r man tenker pĂ„ hvor stor risiko man tar nĂ„r man lytter til kristne programmer, og i tillegg aktivt tar kontakt med radio stasjonen. â Til tross for at forfĂžlgelsen fortsatt preger hverdagen til vĂ„re somaliske kolleger, fortsetter de Ă„ finne nye veier for Ă„ spre evangeliet, forteller en annen IBRA-ansatt.
De mÄ vÊre kreative og forsiktige nÄr de produserer og sprer kristne programmer og materiale. De siste Ärene har vÄre medarbeidere fra Somalia lagret lydspor, bildepresen tasjoner og kristne bÞker pÄ elektro niske minnekort som de deler ut til mobil- og nettbrettbrukere. Daglig risikerer de livet for at sine egne landsmenn skal fÄ hÞre evangeliet pÄ sitt eget sprÄk. VÄre medarbei dere trenger fremfor alt forbÞnn til Ä kunne fortsette det risikable, men livsviktige evangeliseringsarbeidet.
IBRAS TEAM I SOMALIA SPĂR OM FORBĂNN n Be om at barn av kristne somalis ke familier fĂ„r anledning til Ă„ gĂ„ pĂ„ skole og ta utdanning. ForfĂžlgelse og Ăžkonomi er en stor utfordring. n Be om at undergrunnsmenighe tene/gruppene for forfulgte kristne skal vokse. Sammen kan man styrke hverandre. n Be om ressurser slik at somaliske familier og individer kan bo i trygge omrĂ„der og at alle kan ha god helse.
Vi gratulerer vinnere av konkurranse i IBRA-Magasinet nr 5: Kjellaug StĂŒrtzel, Dalekvam, Odd-Egil Gundersen, Oslo, Anna Solveig Ă lien, Eggedal
SAGT
sin fÞrste radiosending? 4) Hvor var Aleksander Forkun pÄ konferanse da han mÞtte Earl Poisty? 5) Hvilket omrÄde i Bangladesh fokuserer IBRA pÄ med radiosendinger over internett?
«Krig er forferdelig, men pĂ„ grunn av krigen er vi her, og nĂ„ har vi blitt kjent med Jesus». n â Flyktning i MidtĂžsten.
Marker epost/post med «konkurranse» og send svar, navn og adresse til: Epost: post@ibra.no Brev: IBRA MEDIA Norge Postboks 4, 8651 MosjÞen Vinnerne vil motta boken «Det enkle livet» Konkurransefrist: 30. januar
KANSKJE ALDRI FĂR HAR ARABERE VĂRT SĂ Ă PNE FOR EVANGELIET MidtĂžsten: âDet greske ordet «kai ros» betyr mulighet, timing eller en sesong. Kan det vĂŠre at dagens flyktningekrise er Guds timing for at mennesker sĂžker han, spĂžr en av vĂ„re samarbeidspartnere gjennom mange Ă„r i Arab World Follow-up Mission (AWFM). Kanskje aldri fĂžr har arabere vĂŠrt sĂ„ Ă„pen for evan geliet, spesielt nĂ„r de ser det i form av nestekjĂŠrlighet. Vi har kristne medarbeidere i flyktningeleirene som snakker de enkeltes sprĂ„k og som forstĂ„r de ulike kulturene som er samlet. En flyktning sa det sĂ„ sterkt: «Krig er forferdelig, men pĂ„ grunn av krigen er vi her, og nĂ„ har vi blitt kjent med Jesus». Vinteren har meldt sin ankomst, og flykt ningene i MidtĂžsten er uforberedt
pĂ„ den kalde Ă„rstiden. Flere hundre tusen familier lever i telt eller i lei ligheter som ikke kan holde kulden ute. NĂ„ Ăžnsker medarbeiderne i Arab World Follow-up Mission Ă„ utnytte muligheten til Ă„ vise hjerte varme: â Vi investerer i tepper og varme flasker til 2000 familier, sier en talsmann i AWFM. Varmeflasker er en eldgammel teknikk som bedui nene har brukt i alle Ă„r for Ă„ holde varmen om natten. SĂ„ tidlig som pĂ„ det 16. Ă„rhundre fylte man opp varmt vann i ulike beholdere for Ă„ ha i sengen. Vi anbefaler alle Ă„ bruke moderne gummiflasker om natten i istedenfor parafinlamper om man har disse tilgjengelig med tanke pĂ„ brannsikkerheten.
BĂNN
EVANGELIET TIL ALLE TYRKERE IBRAs tyrkisktalende TV-kanal âKanal Hayatâ sees av millioner av mennesker rundt omkring i verden. Kanalen for midler evangeliet over satellitt 24 timer i dĂžgnet, syv dager i uken. I tillegg kan man se programmene over internett, laste ned Kanal Hayat-Appen eller se sendingene pĂ„ sosiale medier. Be om at tyrkisktalende mennesker over hele verden skal fĂ„ hĂžre evangeliet. n
EVANGELIET TIL ASIAS UNGE Majoriteten av verdens unÄdde men nesker bor innenfor det mye omtalte 10:40-vinduet. 10:40-vinduet strekker seg som et belte mellom 10 grader nord og 40 grader nord, helt fra Afrikas Vestkyst til det Þstligste punkt i Asia. Det er i den asiatiske delen av 10:40-vinduet de fleste av dagens unÄdde folkeslag holder til. I Asia som kontinent bor det over 4,4 milliarder mennesker, hvor 2,6 milliarder er Ä betrakte som unÄdde. Det vil si at nesten 60% av Asias befolkning aldri har hÞrt evangeliet om Jesus Kristus. IBRA legger stÞrre og stÞrre fokus pÄ Asia og menneskene som bor her. Ved at flere former for media er tilgjengelig for folk flest, ser vi stÞrre muligheter enn noen gang tidligere til Ä kunne kommuni sere med de store menneskemassene i Þst. De siste Ärene har vi rettet blikket mot storbyen Bangkok i Thailand. Be for IBRAs arbeid mot Asia. At menneskene som bor her skal fÄ hÞre og oppleve evangeliet pÄ en relevant mÄte, og pÄ et sprÄk de forstÄr. n nr. 6 | 2015
magasinet
39
Returadresse: Boks 4 â 8651 MosjĂžen
B DisippelgjÞring i Bangladesh For 10 Är siden startet IBRA kortbÞlgesendin ger til en fattig region i Bangladesh hvor det bor over 40 millioner musli mer i alderen 25-40 Är.
S
iden de fÞrste radioprogrammene gikk over lufta, har lyttere kontaktet stasjonen med spÞrsmÄl om Jesus. OppfÞlgingsarbeiderne drar aktivt pÄ hjemmebesÞk og deler ut CDer, DVDer og Mp3er med undervisning da de fleste i omrÄdet er analfabeter. Til nÄ har flere enn 100 personer blitt dÞpt, og flere smÄgrup per har startet, til tross for forfÞlgelsen i landet. IBRA er ogsÄ engasjert i internettradio mot omrÄdet Dhaka hvor det bor mange studenter. Radioarbeiderne sitter ikke bare bak mikrofonen; de arrangerer ogsÄ akti viteter som gjÞr at de mÞter og blir kjent
med publikum. Her blir det rom for dype samtaler, og ungdommene utfordres til Ä lese i Bibelen og bli kjent med Jesus. Ved Ä bruke vedlagt giro er du med pÄ Ä stÞtte oppfÞlgingsarbeidet i Bangladesh. Med din stÞtte kan vÄre kontakter bli disippelgjort.
â DIN MEDIEMISJONĂR