MATAUK & GORTTO NOEN FUGLER OG FUGLENAVN
STORFJORD SPRÅKSENTER
MATAUK & GORTTO NOEN FUGLER OG FUGLENAVN FRA VÅRES OMRÅDE SOAMES LOTTIT JA LODDENAMAHUSAT MIN GUOVLLUS MUUTAAMPI LINTU JA LINTUNIMI MEILLÄ KÄSIN
FØRSTE OPPLAG 2011 UTGITT AV STORFJORD SPRÅKSENTER Storfjord kommune · Rådhuset · 9046 OTEREN Tlf: 77 21 28 00 · Fax: 77 21 28 01 post@storfjord.kommune.no · www.storfjord.kommune.no www.spraaksenter.no ISBN 978-82-998673-1-3 STORFJORD KOMMUNE 2011
INNHOLDSFORTEGNELSE:
Smålom Storlom Sangsvane Grågås Brunnakke Krikkand Stokkand Stjertand Toppand Bergand Ærfugl Havelle Laksand Kongeørn Tjeld Heilo Brushane Storspove
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36
Gråmåke Rødnebbterne Alkekonge Lundefugl Gjøk Dvergspett Sandsvale Linerle Fossekall Blåstrupe Nøtteskrike Skjære Kråke Ravn Stær Kjøttmeis Dompap Snøspurv
design.no
Grafisk formgiving: Colibri design Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Papir innmat: 200gr. G-print. Papir omslag: Trucard 280gr.
KUNSTNERNE BAK FUGLEUTSTILLINGEN 2 klasse 2009-2010 Skibotn skole Lærer: Liv Johansen Oskar Rask Brox Sigrid Kristine Båhl John Aage Hamnvik Lars Seppola Haugan Tommy Jakobsen
Ramona-Isabell Johnsen Joachim Nordahl Johnsen Rikke Sivertsen Kvalberg Kristian Garfjell Lambela Sivert Finnstø Østeggen
2 klasse 2010-2011 Skibotn skole Lærer: Caroline Soini Farham Akbariparast Alise Soini Bruvold Matin Feizi Maiken Garfjell Marie Synnøve Isaksen Nikolas Jacobsen Fagerli Kristine Koht
Niilo Mattila Maja Nikolaisen David Pedersen Brage Stenseth Ottar Storaas Joakim Sørensen Dan O. Teklizghai
2 klasse 2009-2010 Hatteng skole Lærer: Rune Utby Iben Bech Tanja-Celin Berntsen Ayla Nathalie Engvoll Thomas Tillnes Fagerhaug Anders Johansen Lockert Jonas Solås Lockert
Beate Moldstad Emilie Myrhaug Kristin Nystad Anja Helen Angell Rognli Jacob Andreas Seppola
FORORD Storfjord språksenter er svært stolte av å kunne lansere denne lille fugleboka. Fuglenavnene i denne fugleboka er presentert på norsk, latin, nordsamisk, kvensk og finsk. Det overordnede målet med prosjektet er å dokumentere og å distribuere lokale fuglenavn på samisk og kvensk. Fugler med lokale samiske og kvenske navn har man naturligvis hatt et forhold til i våres område. Definisjonen på dette våres område er riktignok ganske bredt, og strekker seg i hvert fall fra havet til Karesuando-området. Det er 36 fuglearter som er presentert i denne boka. Vi har valgt å vektlegge de fuglene vi har hatt flerspråklig navnedokumentasjon på. Vi har også tatt med fuglearter som vi vet lokalbefolkningen har et spesielt forhold til. Samtlige fuglebilder i denne fugleboka er malt av elever i 2. klasse i Storfjord. Første fugleprosjekt ble gjennomført i mai 2010 i 2.klasse på Skibotn skole. I 2011 gjennomførte vi fugleprosjektet ved både Skibotn skole og Hatteng skole. Det er altså tre forskjellige elevgrupper som har deltatt og bidratt. Forhåpentligvis har fugleprosjektet økt kunnskapen og bevisstheten om våre fugler og artsnavn. Takk til kontaktlærerne Liv Johansen, Caroline Soini og Rune Utby for velvillighet og samarbeid, og en stor takk til de fantastiske kunstnere som har laget bildene. Takk også til Ivar Johnsen for korrektur og kommentarer.
Storfjord språksenter ved Sven Mannela og Silja Skjelnes-Mattila
FOR Å BRUKE BOKA Vi ønsker med denne fugleboka, i tillegg til å dele flerspråklig fuglenavnmateriale og herlige artsbilder med deg, også fortelle litt om lokal kulturhistorie. I denne fugleboka er artene presentert med tre forskjellige symboler. MATAUK-FUGL Disse fuglene spiste man før i tiden. Dette skal ikke forstås som en oppfordring til å koke og tygge. GORTTO-FUGL Svært mange fugler blir forbundet med overtro. De kan varsle vær eller komme med varsler om sykdom og ulykker. De fuglene vi har hørt historier om, har vi merket med dette ikonet. BØLA-FUGL Disse fuglene mener vi at du skal være litt forsiktig med. De kan kanskje være spesielt hissige redevoktere eller være litt nebbete. For så vidt oppfordrer vi alle til å være snille og greie mot fuglene våre. I slutten av boka har vi noen blanke sider. Her kan du tegne inn nye fugler og skrive inn fuglenavn som du hører og lærer. Dere som sitter med kunnskap om lokale fuglenavn eller historier knyttet til fugler, oppfordres på det varmeste å ta kontakt med Storfjord språksenter.
1
Kunstner: Marie Synnøve Isaksen · Skibotn skole · April 2011
SMÅLOM
Gavia stellata
SAMISK: GÁHKKOR KVENSK/FINSK: KAAKKURI
VISSTE DU AT Lomfuglene har veldig harde nebb, hardere enn stål, sa man før i tiden. Man brukte faktisk nebbene som pilspisser. Smålommen kan også late som den er død. Dersom man er så uheldig og får en smålom for eksempel i fiskegarn, så skal man nærme seg den veldig varsomt.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
2
Kunstner: Maiken Garfjell · Skibotn skole · April 2011
STORLOM
Gavia arctica
SAMISK: DOVTTA KVENSK: TOHTAJA FINSK: KUIKKA
VISSTE DU AT I tillegg til at nebbet til storlommen ble brukt til pilspisser, lagde man også tobakksposer av den flotte fjærdrakta. I tillegg til at skinnposen var staselig, hindret den også at tobakken tørket ut.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
3
Kunstner: Maja Nikolaisen · Skibotn skole · April 2011
SANGSVANE
Cygnus cygnus
SAMISK: NJUKCA KVENSK: JOUKHAINEN FINSK: LAULUJOUTSEN
VISSTE DU AT Svanene er kjente for å være tro kjærester, eller monogame som vi kaller dem. Dersom en svane mister partneren sin, så sørger den i årevis. Det er mye overtro knyttet til svanene. Det er sagt at den som dreper en svane, vil bli rammet av alvorlige ulykker.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
4
Kunstner: Farham Akbariparast · Skibotn skole · April 2011
GRÅGÅS
Anser anser
SAMISK: RÁNESCUONJÁ KVENSK: ISOHANHI FINSK: MERIHANHI
VISSTE DU AT I tillegg til at grågås var god mat, visste man også å utnytte eggene til mat og dun til å lage puter.
MATAUK
GORTTO
BØLA
5
Kunstner: Nikolas Jacobsen Fagerli · Skibotn skole · April 2011
BRUNNAKKE
Anas penelope
SAMISK: SNÁRTTAL KVENSK/FINSK: HAAPANA
VISSTE DU AT Før i tiden var det vanlig å jakte på brunnakke. Men brunnakka ble ikke ansett for å være en særlig god matfugl. Kjøttet er nemlig svært magert.
MATAUK
GORTTO
BØLA
6
Kunstner: Kristine Koht · Skibotn skole · April 2011
KRIKKAND
Anas crecca
SAMISK: CIKSA KVENSK/FINSK: TAVI
VISSTE DU AT Krikkanda er den minste av andefuglene våre. Krikkanda lager en krikkelyd.
MATAUK
GORTTO
BØLA
7
Kunstner: Niilo Mattila · Skibotn skole · April 2011
STOKKAND
Anas platyrhynchos
SAMISK: DUORŠU KVENSK: PUNASUORSA FINSK: SINISORSA
VISSTE DU AT Stokkanda har vært og er kanskje den viktigste andefuglen vi jakter på. Det kvenske navnet punasuorsa ’rødand’ gjenspeiler den rødbrune fjærdakta til hunnfuglen. Det finske navnet sinisorsa ’blåand’ har fått navnet sitt fra hetta til hannfuglen.
MATAUK
GORTTO
BØLA
8
Kunstner: Dan O.Teklizghai · Skibotn skole · April 2011
STJERTAND
Anas acuta
SAMISK: VUOJAŠ KVENSK: TÄISUORSA FINSK: JOUHISORSA
VISSTE DU AT Det kvenske navnet betyr direkte oversatt ’luseand’. Stjertanda har riktignok ikke lus, men ble ansett å være den absolutt dårligste mataukefuglen. Kjøttet er enda magrere enn hos brunnakka.
MATAUK
GORTTO
BØLA
9
Kunstner: Brage Stenseth · Skibotn skole · April 2011
TOPPAND
Aythya fuligula
SAMISK: VUOKTAFIEHTA KVENSK: KÄRRÖSORTTI FINSK: TUKKASOTKA
VISSTE DU AT Toppanda er en dyktig dykker og den har en utrolig reaksjonsevne. Det er sagt at toppanda faktisk klarer å dykke unna skuddene fra jegeren.
MATAUK
GORTTO
BØLA
10
Kunstner: Joakim Sørensen · Skibotn skole · April 2011
BERGAND
Aythya marila
SAMISK: STUORRAFIEHTA KVENSK: ISOSORTTI FINSK: LAPASOTKA
VISSTE DU AT Berganda er en hissig fugl, og den er overhodet ikke glad i rever. Både rever og revefargede hunder kan vente seg et angrep fra berganda dersom de kommer for nærme.
MATAUK
GORTTO
BØLA
11
Kunstner: Sigrid Kristine Båhl · Skibotn skole · Mai 2010
ÆRFUGL/EA/E-KALL
Somateria mollissima
SAMISK: ÁKTA/HÁVDA KVENSK: AUTTI / LIKKA FINSK: HAAHKA
VISSTE DU AT Ærfuglen har vært en viktig kilde for både egg og dun. Duna var svært verdifu(g)l og ettertraktet av kongelige i hele Europa. Fordi duna var så viktig, passet man svært godt på ærfuglene. Det var nærmest en dødssynd å skyte dem.
MATAUK
GORTTO
BØLA
12
Kunstner: David Pedersen · Skibotn skole · April 2011
HAVELLE
Clangula hyemalis
SAMISK: HANNÁ KVENSK/FINSK: ALLI
VISSTE DU AT Havella har en utrolig vakker sang. Når de er i store flokker, kan de høres ut som et kor som synger. Det er laget flere joiker som tar utgangspunkt i lyden fra havella. Både det samiske og det kvenske/finske navnet hermer lyden til fuglen.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
13
Kunstner: Kristin Nystad · Hatteng skole · Mai 2011
LAKSAND
Mergus Merganser
SAMISK: GUSSAGOALSI KVENSK: LEHMÄKOSKELO FINSK: ISOKOSKELO
VISSTE DU AT Laksanda har ikke vært en populær matfugl i det hele tatt. Laksanda spiser fisk og dermed smaker den som fisk også.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
14
Kunstner: Christian Aleksander Johansen · Hatteng skole · Mai 2011
KONGEØRN
Aquilia chrysaetos
SAMISK: GOASKIN KVENSK: KOTKA FINSK: MAAKOTKA
VISSTE DU AT Alle kjenner vel den majestiske, enorme kongeørna. Den er glad i all slags kjøtt, og den spiser gjerne reinsdyr, sau og hare. Før i tiden jaktet man på ørn, og vingene til ørna ble brukt til støvkoster.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
15
Kunstner: Oskar Rask Brox · Skibotn skole · Mai 2010
TJELD
Haematopus ostralegus
SAMISK: CAGAN KVENSK: SAKANA FINSK: MERIHARAKKA
VISSTE DU AT Tjelden er en hissig eggvokter. Historier fra gamle dager forteller om barn som tok på seg kjeler eller kasseroller på hodet før de gikk og ertet tjelden. Det er ikke lurt.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
16
Kunstner: Anders Johansen Lockert · Hatteng skole · Mai 2011
HEILO
Pluvialis apricaria
SAMISK: BIŽUS KVENSK/FINSK: KAPUSTARINTA
VISSTE DU AT Heiloen høres nesten litt trist ut. Kanskje det er grunnen til at man før i tiden mente heiloen kom med sørgelige nyheter.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
17
Kunstner: Tomas Tillnes Fagerhaug · Hatteng skole · Mai 2011
BRUSHANE
Philomachus pugnax
SAMISK: RÁVGOŠ KVENSK: SUOKULAINEN FINSK: SUOKUKKO
VISSTE DU AT Brushanen heter brushane fordi den bruser seg opp når den skal sjekke opp damer. Brushanene har veldig forskjellig utseende, og de kunne få navn etter hva slags mennesker de lignet på: en kunne være prest, en annen for eksempel en klokker.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
18
Kunstner: Matin Feizi · Skibotn skole · April 2011
STORSPOVE
Numenius arquata
SAMISK: GUHKKESNJUNNI KVENSK: KUOVI FINSK: ISOKUOVI
VISSTE DU AT Storspove har både et spesielt utseende og en spesiell sang. Det samiske navnet guhkkesnjunni betyr en-med-veldig-langnese. Det finske og det kvenske navnet kuovi gjenspeiler lyden til fuglen.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
19
Kunstner: Alise Soini Bruvold · Skibotn skole · April 2011
GRÅMÅKE / MÅSE
Larus argentatus
SAMISK: SKÁVLI KVENSK: KAJAVA FINSK: HARMAALOKKI
VISSTE DU AT Eggene fra gråmåsen har i hele nordområdet vært en særdeles viktig matog inntektskilde. Gråmåsen er også den vanligste måsearten langs kysten. Dersom noen sier at du spiser som måsen, bør du skjerpe deg. Gråmåsen svelger maten sin uten å tygge.
MATAUK
GORTTO
BØLA
20
Kunstner: Ottar Storaas · Skibotn skole · April 2011
RØDNEBBTERNE SAMISK: CEARRET
Sterna paradisea
KVENSK: TIRRO FINSK: LAPINTIIRA
VISSTE DU AT
Rødnebbterna er kjent for at den flyr utrolige lange reiser. I tillegg lever den lenge. Det er sagt at rødnebbterna tilbakelegger en reise tilsvarende 3 ganger tur/retur til månen i løpet av sin levealder. Dersom du synes at tjelden er skummel, så bør du i hvert fall passe deg for terna. En hissigere eggvokter kan være vanskelig å finne.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
21
Kunstner: Anja Helen Angell Rognli · Hatteng skole · Mai 2011
ALKEKONGE
Alle alle
SAMISK: HÁLKAGONAGAS KVENSK/FINSK: PIKKURUOKKI
VISSTE DU AT På Svalbard kaller de alkekongene for tromsøværinger. Dette fordi at alkekongene holder seg samlet i grupper og er særdeles bråkete og høylydte.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
22
Kunstner: Ayla Nathalie Engvoll · Hatteng skole · Mai 2011
LUNDEFUGL
Fratercula arctica
SAMISK: BOVTTÁŠ KVENSK/FINSK: LUNNI
VISSTE DU AT Lundefuglen blir også kalt for sjøpapegøye. Både fordi den har et stort fargerikt papegøyenebb og fordi den er svært glad i å prate.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
23
Kunstner: Kristian Garfjell Lambela · Skibotn skole · Mai 2010
GJØK
Cuculus canorus
SAMISK: GIEHKA KVENSK/FINSK: KÄKI
VISSTE DU AT
Gjøken brukes den dag i dag som værprofet. Man sier for eksempel at dersom gjøken galer første gang på våren mens skogen fortsatt er svart, så får man en dårlig sommer. Det å se gjøken derimot, var i hvert fall før i tiden forbundet med ulykke og sykdomsvarsel. En gjøk i hagen var noe man ikke ville se.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
24
Kunstner: Iben Bech · Hatteng skole · Mai 2011
DVERGSPETT
Dendrocopos minor
SAMISK: UCHACÁIHNI KVENSK/FINSK: PIKKUTIKKA
VISSTE DU AT Dvergspettenes boliger er populære på fuglenes boligmarked. Huler som dvergspetten har flyttet fra, får fort nye beboere i meisene eller fluesnapperen.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
25
Kunstner: Jonas Solås Lockert · Hatteng skole · Mai 2011
SANDSVALE
Riparia riparia
SAMISK: DERPMOŠ KVENSK/FINSK: TÖRMÄPÄÄSKY
VISSTE DU AT Sandsvalene graver ut reder i grustak og sandbanker. Det kan virke som om det blir mindre og mindre av sandsvalene. Det fortelles at det var masse sandsvaler i våres område for bare 30 år tilbake i tid. I dag oppfattes de som sjeldne sommergjester.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
26
Kunstner: Rikke Sivertsen Kvalberg · Skibotn skole · Mai 2010
LINERLE
Motacilla alba
SAMISK: BEŠTOR / BEŠTOS KVENSK/ FINSK: VÄSTÄRÄKKI
VISSTE DU AT Linerla er en ”sommerfugl”. Et finsk og kvensk ordtak sier at når linerla kommer, så er det bare et par dager igjen til sommeren er her.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
27
Kunstner: Emilie Myrhaug · Hatteng skole · Mai 2011
FOSSEKALL
Cinclus cinclus
SAMISK: GUOIKKÁRIT KVENSK: KOSKIHARAKKA FINSK: KOSKIKARA
VISSTE DU AT Det er sagt at den som kan fange en fossekall med hendene, vil bli belønnet med rikdom.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
28
Kunstner: Jacob Andreas Seppola · Hatteng skole · Mai 2011
BLÅSTRUPE
Luscinia svecica
SAMISK: GIELLAVEALGU KVENSK/FINSK: SINIRINTA
VISSTE DU AT Blåstrupen er flink til å herme etter forskjellige lyder. Det er fortalt historier om folk som har blitt lurt av blåstrupa når de har lett etter sauer. Blåstrupa er nemlig flink til å herme lyden etter sauebjella.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
29
Kunstner: Tanja-Celin Berntsen · Hatteng skole · Mai 2011
NØTTESKRIKE
Garrulus glandarius
SAMISK: LÁTTEGUOVSSAT FINSK: NÄRHI
VISSTE DU AT Nøtteskrika er en ganske ny fugl i våres område. Den fantes ikke før i tiden, og derfor har man heller ikke et kvensk navn på denne.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
30
Kunstner: Tommy Jacobsen · Skibotn skole · Mai 2010
SKJÆRE /SJUR/SJURA
Pica pica
SAMISK: SKIRE KVENSK/FINSK: HARAKKA
VISSTE DU AT Man skal holde sjura som sin venn, for dersom sjura blir sint på deg, så skaper den problemer for deg. To sjurer på et gjerde som prater sammen, varsler (sladrende) besøk. Sjurene samles gjerne til ”sjureting” to ganger i året. Der sladrer de om alt som har skjedd siden sist.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
31
Kunstner: Beate Moldstad · Hatteng skole · Mai 2011
KRÅKE
Corvus cornix
SAMISK: VUORAŽAS KVENSK/FINSK: VARIS
VISSTE DU AT Kråka er en veldig intelligent fugl. Hvis du prøver å gjemme noe snask for en kråke, så kan den bruke de mest finurlige måter på å få tak i det den vil ha.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
32
Kunstner: John Aage Hamnvik · Skibotn skole · Mai 2010
RAVN
Corvus corax
SAMISK: RUOVDDAGAS / GARANAS KVENSK/FINSK: KORPPI
VISSTE DU AT Ravna liker seg i høyden. Ravna bygger redet sitt slik at det skal være umulig for folk og rev å komme seg til redet. Den får unger svært tidlig på året, og når de andre fuglene får klekt sine egg, så står ravnefamilien klar til å forsyne seg.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
33
Kunstner: Lars Seppola Haugan · Skibotn skole · Mai 2010
STÆR
Sturnus vulgaris
SAMISK: STÁRRA KVENSK/FINSK: KOTTARAINEN
VISSTE DU AT Stæren er kjent for å være dyktig til å herme lyder. Stæren sliter i dag med å finne naturlige reirplasser, så dersom du vil hjelpe stæren, kan du lage fuglekasse til den.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
34
Kunstner: Joachim Nordahl Johnsen · Skibotn skole · Mai 2010
KJØTTMEIS
Parus major
SAMISK: BUOIDEGACCET/ BUOIDECIZÁŠ KVENSK/FINSK: TALITIAINEN
VISSTE DU AT Kjøttmeisen er nok den vanligste gjesten på fuglebrettet og den elsker solsikkefrø. Kjøttmeisene er egentlig noen kranglefanter og jager bort andre fugler fra fuglebrettet. De med den kraftigste stripa på brystet er de tøffeste.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
35
Kunstner: Sivert Finnstø Østeggen · Skibotn skole · Mai 2010
DOMPAP
Pyrrhula pyrrhula
SAMISK: RUKSESRUOIVIL KVENSK: TUOMAHERRA FINSK: PUNATULKKU
VISSTE DU AT Dompapen er slettest ingen dum fugl. Dompaphannen er av det romantiske slaget, og gir gaver til sin utkårede når han er på frierføtter.
MATA A UK
GORTTO
BØLA
36
Kunstner: Ramona-Isabell Johnsen · Skibotn skole · Mai 2010
SNØSPURV/TITTING
Plectrophenax nivalis
SAMISK:ÁLBBI/BULMMOT KVENSK:PULMUKAINEN FINSK:PULMUNEN
VISSTE DU AT Den lille tittingen har vært en delikatesse og den var en kjærkommen matvare når den kom i flokker på vårparten. Men man måtte fange tittingen på ettermiddagen for da var den bittelittegranne feitere enn på morgenkvisten.
MATAUK
GORTTO
BØLA
Kunstner: FUGLENAVN: Latinsk navn:
SAMISK:
VISSTE DU AT
KVENSK:
FINSK:
Kuriositet eller observasjon:
MATA A UK
GORTTO
BØLA
MATAUK & GORTTO NOEN FUGLER OG FUGLENAVN Matauk og gortto er en liten fuglebok utgitt av Storfjord kommune. Vi ønsker med denne boken å distribuere lokale fuglenavn på samisk og kvensk. Boken formidler også viktig kulturhistorisk kunnskap om våre fuglearter samtidig som vi får vist frem fantastiske lokalproduserte illustrasjoner. Samtlige bilder i denne fugleboken er laget av elever i 2.klasse.
VISSTE DU AT
Den mest innholdsrike ornitologiske faglitteratur som er utgitt i dette århundre. De unge kunstnerne som har illustrert tekstene har skapt fugler med et fargespill som får vanlige plansjemalere til å blekne. Fuglene er så naturtro at de nesten flyr ut av boka når du åpner den. Fugleboka med sine supre illustrasjoner er er innertier for alle aldersgrupper. Artikkeltekstene i boka treffer alle typer lesere på en fantastisk sikker måte. En garantert suksess under årets juletre! Rasmus Engstad pensjonist, hobbypolitiker og tidligere campingplasseier
STORFJORD SPRÅKSENTER Storfjord kommune · Rådhuset · 9046 OTEREN
ISBN 978-82-998673-1-3