musikk /
www.nescafe.no anmeldelser
6
6
JONAS ALASKA Jonas Alaska
Jansen Plateproduksjon / Musikkoperatørene
Ypperlig fra singer/songwriter // Det har blitt snakket om Jonas Alaska en god stund nå... At det ligger noe veldig bra rundt neste hjørne. Livekonsertene har bare bygget opp under dette, og alt i alt har fallhøyden vært høy for en ung platedebutant. Hjørnet er nå rundet, og det er godt å konstatere at unge Alaska ikke tryner. Enkelt forklart: Av og til dukker det opp album som går høyt ut og holder nivået helt til siste låt er ferdigspilt. De er sjeldne, men finnes, og Jonas Alaskas debutalbum hører så absolutt inne i denne kategorien. Man kan ikke annet enn å ha sympati med dem som mekker spillelister for sine respektive radiostasjoner, for her har nesten hver eneste låt prioriteringspotensial. Rytmene er fengende, melodiene behagelige og tekstene gode, alt toppet med en vokal som på smårustent vis treffer hver eneste tone uten at det en eneste gang blir glatt. Jonas Alaska er 23 år gammel men leverer tekster med snev av melankoli. Slikt kan fort bli en smule påtatt, men her funker det skremmende godt. Det er nemlig ingen klisjeer, bare små historier med mye innhold mellom linjene. Singer/songwriteren fra Åmli i Aust Agder sammenlignes ofte med Bob Dylan. Forståelig, men vi snakker ikke om en copycat her. Jonas har sin helt unike signatur på denne plata, og den lover godt for framtiden. Både avsenderens og mottakerens. Jonas Alaska er et album som vil treffe et bredt publikum. Ikke fordi den er kommersiell, men fordi låtene er genuine og fengende. In the Backseat er bare ett, men kanskje det beste eksempelet på at Alaskas låter setter seg i hjernebarken. Du er dømt til å nynne på denne sangen i offentlighet, om du vil det eller ikke./ PÅL KAALAAS
5
BEIRUT
The Rip Tide Pompeii / Tuba
Skuffer ikke med balkanpop // Beirut med Zach Condor i spissen har på sine foregående album vært kjent for å blant annet hente inspirasjon fra folkemusikk med opphav på Balkan (med stort hell). Den inspirasjonskilden hører man fortsatt på The Rip Tide, men samtidig er denne plata et langt steg inn mot popkategorien. Det vil være å trekke det langt å si at The Rip Tide er kommersiell, men albumet vil utvilsom kunne trekke nye fans til gruppa. Låtene favner bredt, samtidig som de har både dybde og sensitivitet. Det er ni spor på The Rip Tide, og hele plata varer kun i en god halvtime. Det holder, i positiv forstand, for sjansen er stor for at man gir den en ny gjennomlytting umiddelbart. Zack Condor har selv sagt at han skriver lystige sanger når snøen rekker han til knærne. På sommeren synker han vist nok langt inn i den eksakt motsatte kategorien. The Rip Tide ble til på vinterstid, og ja, det er et lystig preg over en del av låtene. Samtidig er det ingen solskinnsplate. Det er ikke den du snubler ut i sommergatene med på ørene, bare for å løfte stemningen ytterligere. Det ligger noe sørgelig og tregt under den hyggelige sounden. Men det funker. Funker som faen. / PÅL KAALAAS 54 spirit / 04_2011
ÅRABROT Solar Anus
Fysisk Format / Musikkoperatørene
solid anus // I konstant utvikling, og trygt plassert oppe blant landets desidert beste og mest produktive band det siste tiåret – Årabrot er en av våre aller største nasjonalskatter, uten tvil. Album nummer fem, Solar Anus, er akkurat så skitten som tittelen legger opp til, og bygger samtidig videre på de mest catchy låtene fra de to forrige skivene – Revenge og The Brother Seed. For oppi all galskapen, har Årabrot laget sine mest tilgjengelige låter til nå. Superprodusent Steve Albini har garantert hatt et solid utgangspunkt når han har vært med på å svøpe denne skiva i et akkurat passe grumsete uttrykk. De seige låtene á la geniale, og uoverkommelige, I Rove finner vi ikke denne gangen, her er det full pupp hele veien. Teksttolking her overlater jeg til rødvinsberusede nattetimer under en grotesk fullmåne, noe annet er fullstendig uforsvarlig. Noe annet som er fullstendig uforsvarlig er å la Solar Anus passere i stillhet. I et generelt sterkt norsk musikkår, skinner det kraftig på Årabrot – selv om man kanskje tenker to ganger neste gang man ser på solen. Årets? Mhm! / ØYVIND RONES
4
STEREO MCs
Emperor’s Nightingale network / VME
overraskende greit // La meg bare starte med å si LOL. Disse karene hadde jeg glemt. Det lille jeg erindrer om dem, bortsett fra den flotte «rap»-singelen Connected fra ’92, var at vokalisten Rob B så ut som at han lukta dritt. La oss kalle en spade for en narkis som bare bablet over halvfete beats. 90-tallshelter har en lei tendens til å ikke tilpasse seg tidsendringer, så jeg sto klar med slaktekniven da jeg satte på skiva. Fikk ikke bruk for den. Helomvendingen disse 50-åringene har gjort er mildt sagt imponerende. Når samplebaserte grupper tyr til å spille ting selv kan det se mørkt ut, men her sitter produksjonen overraskende bra. Singlene Tales og Jamie Cullum-gjestede Boy er storslagne låter. Phase Me har et nesten Prince-aktig driv i seg og vinner i lekenhet. Stikkord for produksjonen er er rett og slett nittitallsbonanza med tilsnitt av wobble. Deler av skiva blir for retro for sitt eget beste, og kan vekke kjipe minner fra The Beach. Trommene blir altfor programmerte, og vokaleffektene er way outdated, men dette er gøy om du skal backpacke i Goa eller Thailand. LOL. / SANDEEP SINGH
En god latte trenger ikke å koste en formue. Ta 1–2 ts NESCAFÉ ORIGINAL i et stort glass. Varm vann, fyll halve glasset og rør rundt. Varm melk og fyll resten av glasset. Gled deg over mer smak for mindre penger.
* Pris pr kopp basert på at 200g NESCAFE ORIGINAL softpack i gjennomsnitt har kostet 45,19 NOK i dagligvarebutikker juni-desember 2010 iht. statistikk fra Nielsen. En liter melk koster ca 13 kr.