Pages from musikkisum3 lererensbok

Tove Dahl Solbu

Morten SĂŚther

M U S I KK I S U M

3 LĂŚrerens bok

Omslag3-Lererveiledning.indd 1

24.07.2006 10:45:41

Tove Dahl Solbu

Morten Sæther

MUSIKKISUM 3 Ny utgave

Lærerens bok

01Laereveiledning3.indd 1

24.07.2006 10:39:36

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

MusikkisuM følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget musikk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Omslagsdesign: Capella Media Grafisk formgiving: Capella Media Notetegner: Norsk Notebok Grafisk, Kragerø Illustrasjon: Tania Kjeldset Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Trykking/innbinding: AIT e-dit, 2006 Utgave 1 Opplag 1 ISBN-13: 978-82-02-25174-1 ISBN-10: 82-02-25174-5 www.cappelen.no http://musikkisum.cappelen.no

01Laereveiledning3.indd 2

24.07.2006 10:39:38

Innhold Forord

Komponering

24

Din rolle som lærer

24

Lydarbeid

25

6

Arbeid med stemme og tekst

25

Kompetansemål

6

Instrumenter

25

Timeplan og ressursbruk

6

Effekter, lydillustrasjoner

25

Arbeidsmåter

7

Rytmisk improvisasjon

26

Improvisasjon og melodiskaping

27

Organisering av undervisningen

Sang

9

Valg av sanger

10

Innøving av sanger

10

Oppvarming

11

Bruk av bevegelser og dramatisering

13

Akkompagnement til sanger og melodier 28 Bevegelse og dans

Lytting

28

29

Mål

29

Råd i lyttesituasjonen

29

14

Skolens cd-arkiv

30

Instrumenter dere kan bruke

14

Innspilt musikk og levende musikk

30

Vi spiller melodi

14

Vi lager konsert

31

Gehørspill og ulike stasjonsformer

15

Grafisk partitur

16

Vi musiserer

32

Spill etter bokstaver

17

Forslag til organisering av sang og samspill

17

Spill

01Laereveiledning3.indd 3

5

Dans

21

Mål

21

Hva er dans?

21

Valg av musikk

22

Danseformer

22

Innøving av danser

22

Kom og syng

32

En sol

35

Milde regn

38

When I was one

40

Gærne dyr

43

Vannvise

44

Godte-gris

49

24.07.2006 10:39:38

Vi lytter

Rippel Rappel

50

Tre små gummor

52

Polka fra «Gullalderen»

87

Vil du ut i skogen

54

Farger og gitartoner

89

Søte lille Mette

55

Stemmen er også et instrument

91

Dansen i Vysjnij-Volontsjeck

56

Hør sangene våre!

94

Eg rodde meg ut på seiegrunnen

58

Georgs magiske medisin

95

Frøet

60

Jeg fant, jeg fant! sa Askeladden

98

Edderkoppnettet

61

På tangenten

99

Å, vesle Kari vår

62

Gjøken

101

Det skjer et under i verden

64

Karneval

103

I en natt

66

Engelsk julesang

68

Vi komponerer

107

70

Årets gang

70

Vi lager rytmekomposisjoner

72

Lek med melodier

74

Fra speildans til ballett

76

Fra natur til kultur

78

Sanfolket i Botswana

80

Musekona og gresshoppeparet

82

Gullfisken

84

Komponering med terningspill

86

01Laereveiledning3.indd 4

Greptabeller

87

24.07.2006 10:39:38

Forord Vel møtt til musikkundervisning med MusikkisuM 3! Vi håper du vil like dette læreverket, og at det vil være et nyttig hjelpemiddel i undervisningen din.

Vi har delt lærestoffet inn i kapitler som tilsvarer de tre hovedmomentene i læreplanen: musisere, komponere og lytte.Vi har ikke ment at boka skal gjennomgås kronologisk, men tenkt oss at den skal fungere som en idébank. Derfor har vi også tatt med mye mer stoff enn det som er mulig å rekke i løpet av et skoleår.

Du som er uerfaren og ikke har formell kompetanse i faget, kan bruke boka som en «kokebok». Hvert undervisningsopplegg har en detaljert instruksjon og ulike forslag til framgangsmåte.

For deg med bred musikkfaglig bakgrunn håper vi at boka og de ulike oppleggene har nye ideer som kan inspirere deg.

Innenfor hvert hovedmoment har vi forsøkt å organisere de ulike oppleggene etter en viss progresjon, men du må selvsagt bruke dem slik det er mest hensiktsmessig for deg.

Det er for øvrig lagt stor vekt på samspill dette året. Det er én grunn til at vi har lagt inn et blokkfløytekurs, men det er ikke obligatorisk.

Elevboka er en del av læreverket. Den er tenkt som et hjelpemiddel til utdyping av opplevelser og kunnskap. Her er individuelle oppgaver og gruppeoppgaver som elevene forhåpentligvis finner både morsomme og spennende. Noe av stoffet har direkte tilknytning til Lærerens bok, mens en del av oppgavene er tenkt som en videreføring og et supplement. Mange av oppgavene egner seg godt som hjemmearbeid, mens andre bør løses på skolen. Elevboka er en engangsbok hvor elevene kan arbeide selvstendig med oppgaver.

To cd-er følger læreverket. De inneholder: • Sanger med akkompagnement. Akkompagnementet er også innspilt uten sang, slik at dere kan synge selv.

• Musikken som er gjennomgått i Vi lytter, og musikk dere trenger til danseoppgaver.

• Noen av melodiene dere øver inn i blokkfløytekurset er innspilt med akkompagnement.

Musikkfaget er et kunstfag, et ferdighetsfag og et kunnskapsfag der opplevelsen er det sentrale.

Det er ikke selve musikkunnskapene som er det viktigste, men de kan være med på å berike og utvikle musikkopplevelsen.

Syng mye med elevene dine! Stemmen er et unikt instrument som alle bærer med seg til enhver tid.

Det er nærmest en selvfølge at barn får utvikle sin kreativitet gjennom eksperimentering med farger. Det bør være like selvfølgelig at de får utvikle sine kreative evner ved å eksperimentere med lyd, lage sine egne tonemalerier, sine egne lydbilder og komposisjoner. På musikkens palett finner vi musikkens elementer: melodi, rytme, klang, dynamikk, tempo og form.

Vi håper at elevene gjennom det varierte musikkarbeidet i dette læreverket vil bli så fortrolige med elementene at det blir naturlig for dem å skape egne uttrykk. Det gjelder å bruke fantasien, sette sammen kontraster og likheter, variere med kraftige og svake penselstrøk, lange linjer og korte – mulighetene er så uendelig mange.

Lykke til!

Hilsen forfatterne

5 01Laereveiledning3.indd 5

24.07.2006 10:39:38

Organisering av undervisningen I musikkfaget, og ikke minst når elevene skal musisere, kan det være en fordel å legge opp til teamarbeid. For å lykkes med dette har ledelsen et ansvar for å legge forholdene til rette gjennom åpenhet i timeplanlegging og utnytting av de ressurser som fins tilgjengelig.

Et avgjørende punkt i denne sammenheng er å kunne se på rammefaktorene som muligheter i stedet for begrensninger.

KOMPETANSEMÅL Musikk er et opplevelsesfag, et kunstfag, et ferdighetsfag og et kunnskapsfag. Det vil si at det har mange viktige fundamenter og stiller i særklasse blant fagene i skolen. Opplevelser kan ikke måles, men er en vesentlig del av faget likevel. Kunnskaper og ferdigheter derimot, er målbare, og der har vi kompetansemål å forholde oss til. Kompetansemål etter 4. årstrinn opplistes slik i Kunnskapsløftet: Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – holde jevn puls – imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger – spille enkle ostinater og melodier etter gehør – beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon – danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser – framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle samspill – komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk – improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form – gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer – delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere – gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter – gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha Vi har i MusikkisuM presisert kompetansemålene i Kunnskapsløftet til de undervisningsoppleggene vi har valgt å ta med i dette læreverket.

TIMEPLAN OG RESSURSBRUK Ved å ta utgangspunkt i det totale timetallet du har til rådighet i musikk på et gitt årstrinn, har vi erfart at musikkundervisningen timeteknisk kan organiseres på ulike måter. Blokkundervisning, parallellegging av timer, samkjøring med andre estetiske fag og ulik «timelengde» er momenter dere bør prøve ut.

Fleksibilitet ut fra ønsker og behov både hos elever og dere som skal undervise, må være det ønskelige. Det som er nytt, er at timene ikke lenger regnes som 45 minutters enheter, men 60 minutters.

6 01Laereveiledning3.indd 6

24.07.2006 10:39:38

ARBEIDSMÅTER

MUSIKK I ALDERSBLANDET GRUPPE De faglige utfordringer kan bli såpass store at mange lærere ønsker å knytte til seg mer fagkompetanse. Timeplanleggingen blir svært viktig for å kunne skape nye organiseringsformer.

Gjennom parallellegging av timer – eventuelt periodevis – har du mulighet til å planlegge musikkundervisningen for større grupper sammen med dine kolleger og lærere fra kulturskolen.

Ikke minst vil dette være aktuelt i forbindelse med samspill, som gjerne kan kombineres med sang, dans og drama. Å være et lærerteam sammen om flere grupper byr både på nye utfordringer og muligheter. Utfordringene ligger i planarbeidet og den praktiske organiseringen, mens mulighetene først og fremst ligger i det å gi elevene en mer spennende og variert undervisning med større rom for egenaktivitet, og i å ha et lærerteam med bredere fagkompetanse. Du kan som lærer både tilføre dine elever og kolleger noe mer av akkurat det du kan, og du kan lære av dem.

Aldersblandede grupper er vanlig i korarbeid, men det går også an å organisere slike samspillgrupper selv om utfordringene er større.

Planleggingen av musikkundervisningen bør skje i samarbeid med skolens ledelse.

Erfaringer viser at timeplanlegging av musikkundervisningen bør skje på et tidlig tidspunkt før undervisningsåret starter.

Organisering av undervisningen

Som i andre fag er det også naturlig i musikkfaget å anvende varierte arbeidsmåter. Oppgavene i MusikkisuM kan og bør anvendes i alle de arbeidsmåtene som er vanlige på din skole: verkstedarbeid, stasjonsundervisning, porteføljemetodikk, læringsstiler, storyline, arbeidsplan/ arbeidsprogram …

STASJONSARBEID Musikkundervisningen kan fint organiseres som stasjonsarbeid over kortere eller lengre perioder.

Innholdet i stasjonene kan for eksempel være dans, dramaaktivitet og en tredje stasjon med musikalsk aktivitet. De tre stasjonene kan baseres på ett og samme tema. Det kan for eksempel være «improvisasjon», med utgangspunkt i et eventyr eller en fortelling. De samme stasjonene opprettholdes i hele perioden, mens elevgruppene sirkulerer mellom dem. I samspillsaktivitet kan også mye av musikkundervisningen arrangeres på samme måte.

Musikk kan også inngå som en stasjon i en tverrfaglig organisering. Da kan en større gruppe arbeide med ukas arbeidsplan mens en liten gruppe for eksempel gjennomgår et blokkfløytekurs eller øver inn spillestemmer til en framføring.

SAMARBEID MED KULTURSKOLEN I læreplanen legges det opp til at det skal være et aktivt samspill mellom grunnskole og kulturskole, og det er ledelsens ansvar å legge forholdene til rette for dette.

Mange kulturskoler har faglig kompetanse de kan bidra med når det gjelder dans, drama og andre estetiske aktiviteter. Økonomisk er det vanlig å ta utgangspunkt i prinsippet om salg og kjøp av tjenester, og i mange kommuner finner vi kombinerte stillinger. Enkelte kulturskoler har også muligheter innenfor sine rammer til å bidra i et slikt samarbeid.

Dersom dere for eksempel har et aktivt skolekorps, bør dere vurdere hvilke samarbeidsmuligheter som ligger her.

Som et ledd i lærernes kompetanseheving vet vi at mange skoler har gode erfaringer med å lage kurs for eget personale: gitarkurs, basskurs, keyboardkurs o.l.

ROM, UTSTYR OG LÆREMIDLER Det går godt an å undervise i musikk i et vanlig undervisningsrom, spesielt på de aller laveste trinnene. Forutsetningen må være at det er lett å rydde gulvplass til bevegelse. Du må ha en cd-spiller, rytmeinstrumenter og andre lydkilder tilgjengelig. Å la elevene sitte på stolene i en halvsirkel gir mulighet for god og direkte kommunikasjon.

Etter hvert kan det være behov for å bruke spesialrom som både har det nødvendige avspillingsutstyr (lyd og bilde), og hvor læremidler og instrumenter er samlet. Der kan det gjerne

7 01Laereveiledning3.indd 7

24.07.2006 10:39:38

fins trapper eller korbenker til rådighet og rikelig med plass til å danse og bevege seg. Hvis det fins tilstøtende grupperom, er det utmerket. Et godt tangentinstrument bør være stasjonert i musikkrommet, og alle typer forsterkerutstyr bør plasseres slik at de er lett tilgjengelige.

For å lage en god musikkundervisning er du ved siden av velegnete rom også avhengig av å ha tilgang både på læremidler, utstyr og en rekke instrumenter. Egenaktivitet er det sentrale i musikkundervisningen. Elevene lærer og erfarer ved å utøve og lage musikk.

Noen klassesett med sangbøker er nødvendige, i tillegg til pedagogisk hjelpemateriell.

Skolebiblioteket bør ellers ha en rekke ulike sangbøker og oppslagsverk der du og elevene kan hente ideer. Notetavle, overhead og pc er også nødvendige hjelpemidler i musikkundervisningen.

Sangtekster, samspillspartiturer, elevenes egne komposisjoner, lytteoppgaver og bilder kan med fordel presenteres på denne måten. Det gir et felles referansepunkt for hele gruppa, og du slipper en masse papirkopier.

Et godt stereoanlegg med cd-spiller er en absolutt nødvendighet i et musikkrom. Det trengs i mange sammenhenger til lytting, akkompagnement og dans – og ikke minst for egne opptak. I tillegg vil det være behov for et mobilt anlegg med tanke på avspillingsmuligheter og opptak av lyd utenfor musikkrommet. Et sanganlegg med flere mikrofoner vil dessuten være et utmerket hjelpemiddel når det skal synges og musiseres i større sammenhenger. En samling cd-er med musikk i ulike sjangrer (klassisk, pop, jazz, rock, folkemusikk og musikk fra andre kulturer) bør være tilgjengelig.

Om musikk Musikk gir universet sjel, den gir vinger, fantasien flukt, alvoret sjarm, den gir munterhet og liv til alt.

Platon (ca. 427–347 f.Kr.)

8 01Laereveiledning3.indd 8

24.07.2006 10:39:38

Sang

Sang MÅL Den viktigste oppgaven for deg som underviser i musikk, er å la elevene få oppleve gleden ved å synge.

Sangen er ofte knyttet til våre dypeste følelser, og allerede fra de tidlige barneårene er den et naturlig uttrykksmiddel i mange sammenhenger.

Sangen er vår primære musikalske uttrykksform, og de fleste barn har forutsetninger for å kunne synge. Derfor er det så viktig at vi tar vare på denne sanggleden og utvikler den videre. Da vil vi samtidig gjøre elevene trygge på sin egen sangstemme og på seg selv.

Ikke minst er sang en viktig faktor i elevenes musikalske og sosiale samhandling. Det å synge sammen skaper sosialt fellesskap og styrker den felles identiteten.

Når mange synger sammen, klarer vi også å skape noe av den temperaturen som trengs for å styrke sanggleden. Da legger vi noe av grunnlaget for et positivt læringsmiljø.

SANG I HVERDAGEN Det burde ikke gå en eneste dag uten at vi synger med elevene. Stemmen er et unikt instrument som elevene alltid bærer med seg, og korte, jevnlige treningsøkter vil gi resultater. Aktiv sang setter dessuten lungene i sving, oksygenopptaket øker og gjør elevene klare for ny dyst.

Hvis du samler alle sangene elevene dine lærer gjennom året i en egen perm, har du snart en egen sangbok for dine elever. Da kan også alle de andre lærerne som underviser i gruppa, holde seg orientert om hvilke sanger dere kan, og elevene kan få synge i alle timene.

Kanskje hele skolen burde ha et fellesrepertoar. Det innebærer at elever og lærere i samarbeid velger en sang for hver uke, hver 14. dag eller hver måned, som alle etter hvert skal lære utenat.

Det er fint om noen i kollegiet – eventuelt i samarbeid med kulturskolen – spiller inn et enkelt akkompagnement til sangene. Når permen med fellessangene ligger på personalrommet sammen med kompopptaket, og cd-spilleren står like ved, kan enhver av kollegene dine bruke sangene i sine timer.

På cd-ene som følger læreverket, er alle sanger spilt inn. Elevene kan også synge sammen med kjente artister på en «vanlig» cd som de kanskje har tatt med seg hjemmefra.

Elevene trenger ikke alltid å sitte ved bordene når de synger. Rydd plass til å la dem stå sammen i kor. Det skaper nærhet og gir ofte nytt liv i sangen.

Det er viktig at ikke bare du som underviser i musikk synger med elevene. Alle lærerne har et ansvar for at elevene får synge.Ved å forstå og akseptere dette kan sangen få sin naturlige plass i skolen.

SANG PÅ TVERS Mange skoler har positive erfaringer med å la elevene synge sammen i store grupper. Her kan en lage kor i aldersblandet gruppe. Da kan det være opptil 80–100 elever sammen i aulaen eller gymsalen, fortrinnsvis på korbenker.

Når en skal arbeide med mange elever samtidig, kreves det innkjøring av noen rutiner. Disse rutinene bør ikke bare være en metode til å få ro og orden, men også inneholde momenter som gir kunnskap, opplevelse og forventninger: • Benytt gjerne musikk som «inngang» til korsamlingen. La inngangsmusikken fungere som lyttestoff.Velg musikken bevisst i forhold til tema, sjanger osv.

• Start samlingene med noen kommentarer eller spørsmål til den musikken som benyttes.

Dette skaper forventninger og skjerper konsentrasjonen til lytting. Sekvensen skaper også ro i forbindelse med inngangen og oppstarten av korsamlingen.

• La elevene veksle mellom å stå og sitte.

• Varier med aktivitetene: sang/bevegelse – dramatisering/sang – sang/rytmeakkompagnement.

• Planlegg framføringer, for eksempel på foreldremøter, for andre elever på skolen, for andre skoler, i forbindelse med jul, 17. mai o.l. Det skaper motivasjon hos elevene.

9 01Laereveiledning3.indd 9

24.07.2006 10:39:38

Denne organiseringsformen frigjør flere lærere til å forberede og fordele arbeidet. Et slikt teamarbeid kan koste litt ekstra innsats i den første planleggingsfasen, men det gir desto større gevinst på sikt både for elever og lærere.

Både melodi og andre stemmer kan øves inn i storkoret, men noe av dette kan også skje i hver enkelt gruppe på forhånd. Likeså kan spillestemmer til elever forberedes i forkant eller i en gruppe parallelt med kortimen. Å ha en danseøkt midtveis kan være en god løsning.

Benytt gjerne solister i korsammenhengen. Dersom enkeltelever ikke tør, kan noen gå sammen i en solistgruppe først. Om dere bruker forsterkeranlegg, kan en mikrofon eller to koples til. Det er alltid spennende og motiverende.

De elevene som spiller et instrument, kan av og til benyttes som akkompagnatører til korsangen. De kan også bidra med solistoppgaver på sitt instrument.

En månedlig samling med alle elevene kunne gi ny næring til skolehverdagen. Sangen vil her ha en naturlig plass sammen med for eksempel et musikkstykke en lytter til, et dikt eller et ord for dagen. Alle kan da i forkant øve inn månedens sang. Denne sangen kan alle elevene og lærerne nå utenat, og på den måten utvikler hele skolen et repertoar av felles sanger som alle kan.

Under slike samlinger kan en også presentere månedens bilde, som både kan være et bilde som er lagd av en elev, eller et bilde av en kunstner.

VALG AV SANGER Læreplanen i musikk åpner for mange valgmuligheter når det gjelder sangrepertoar. Ulike sjangrer, sangleker, sanger fra vår egen kultur, sanger fra andre land og kulturer, sanger valgt ut fra emner eller tema, og sanger knyttet til høytider.

Vår kulturarv skal formidles, og dette må selvsagt styre dine valg. Med kulturarv menes imidlertid ikke bare det som har historisk verdi, men også kulturstoff som er en del av uttrykksformene i vår egen samtid. Det er viktig å ta utgangspunkt i musikk som elevene er opptatt av. Det innebærer den musikkultur de lever i utenom skolen. Det betyr at du også må velge sanger som er aktuelle sett fra elevenes synspunkt, altså ut fra deres interesser. Du bør likeså velge sanger som kan koples til dans, bevegelse, dramatisering og improvisasjon.

Dette har vært utgangspunkt for vårt valg av sanger, men du må selvfølgelig synge andre og langt flere sanger med dine elever enn dem vi har foreslått.

INNØVING AV SANGER Den mest grunnleggende måten å øve inn sanger på er gjennom imitasjon. Det betyr at elevene aktivt må bruke sitt gehør når de imiterer deg. En god formidlingssituasjon setter her noen krav til deg som lærer:

• • • •

Du må finne et toneleie som passer elevene.

Du må kunne sangen (og eventuelt 2. stemme) utenat.

Du må levendegjøre tekst og uttrykk gjennom mimikk og bevegelser.

Du må ha god kommunikasjon med elevene gjennom blikk og uttrykk.

Du bør helst synge gjennom hele sangen for elevene først for å gi dem en opplevelse av helheten, av innholdet og karakteren i sangen. Elevene kan deretter imitere strofe for strofe til de til slutt kan hele sangen.

Håndbevegelser, det vil si at du med en hånd viser om melodien går oppover eller nedover, hjelper elevene til å lære melodien godt.

Det er viktig at du ikke stopper opp om ikke alle synger sangen rett med én gang. Forsøk å holde på temperaturen under innøvingen ved å la pulsen gå hele tiden. Intonasjonsproblemer, dvs. at elevene ikke treffer den riktige tonen, kan du ta fatt i etter hvert, men husk at ikke alle elever er i stand til å synge «rent».

Du trenger ikke kunne dirigere for å sette i gang en sang uten akkompagnement. Elevene må imidlertid

10 01Laereveiledning3.indd 10

24.07.2006 10:39:38

få høre begynnelsestonen eller litt av begynnelsen få føle på pulsen i sangen (tempo)

Sang

• •

Pulsen kan de få ved at du nynner litt av sangen samtidig med at du markerer med hendene. Å telle opp til starten kan du godt gjøre, men da i forhold til riktig tempo og taktart. (Unngå å telle opp til tre i hurtig tempo!)

Når du tror elevene kan sangen, kan du kontrollere og forsterke læringen ved å • dele klassen i to og la dem synge strofer vekselvis • la elevene gruppevis synge hvert sitt vers • bare lese teksten rytmisk som talekor, eventuelt også som kanon (selv om sangen ikke er en kanon) • veksle på å synge sterkt – svakt, langsomt – hurtig • forandre uttrykket ved å synge som en som er glad – som en som er sur, synge som forskjellige dyr.

• leke tunnel: Elevene begynner å synge sangen, men når du lukker hendene (men dirigerer pulsen), går de inn i tunnelen og skal synge sangen inni seg – helt til du åpner hendene igjen!

(Er dere da kommet like langt? Har dere samme tone?)

• skifte toneleie, dvs. å flytte melodien oppover og nedover (transponere) Om du vil bruke (eget) akkompagnement eller ikke, må du selv finne ut av, men det er fint om dere veksler mellom å synge med og uten akkompagnement (a cappella).

Dersom vi skal lære elevene en flerstemmig sang, bør alle elevene i utgangspunktet lære alle stemmene.Vanskeligere bør ikke stemmene være. Imidlertid kan overstemmer noen ganger være lagd i et for lyst leie for mange, og da må en finne ut hvem som klarer å synge overstemmen. På fjerde trinn er kanonsanger og enkle overstemmer det mest vanlige å bruke når det skal synges flerstemt. Å la et melodiinstrument spille overstemmen samtidig kan lette innlæringen og støtte sangen.

OPPVARMING For å ta en enkel sang i starten av en time eller gjerne underveis, trenger elevene ingen egen oppvarming. Når en derimot skal synge i kor over tid, lønner det seg å bruke 5–10 minutter på oppvarming.

Hensikten med oppvarmingen er å gjøre hele kroppen og stemmeapparatet både fysisk og mentalt forberedt på sangen. Stikkord i dette arbeidet er: avspenning, konsentrasjon, gehør og humør. Ikke minst er det siste viktig. Dessuten er det viktig mentalt å samle og forberede elevene på det dere skal gjøre.

Oppstarten av en oppvarmingssekvens kan ta utgangspunkt i avslapningsøvelser. Spenninger i hals og hakeparti kan med fordel løses opp før sangen starter. Her har vi satt opp noen ideer til øvelser du kan bruke, og som sikter mot å skape avspenning og konsentrasjon, styrke åndedrettet, utvide toneomfanget og utvikle elevenes gehør. Lek og imitasjon er fortsatt en sentral metode.

• • • • •

Strekk og tøy høyt opp mot taket, utover og innover.

Løft skuldrene opp «over ørene» og slipp dem rolig ned.

La overkroppen henge forover med armene ned. La den sige ned mot gulvet. Stable den rolig på plass, virvel for virvel.

Du starter med bevegelser som elevene hermer etter. Her kan ulike dyreansikter være en god idé. Store dyr som elefanter og flodhester egner seg godt. Det gjelder å se litt dum og slapp ut.

Massering av kinn og hakeparti.

11 01Laereveiledning3.indd 11

24.07.2006 10:39:38

•

• •

Hver enkelt finner fram til en summetone (på m) som klinger godt. Du leder øvelsen videre med håndbevegelser der du hele tiden varierer mellom å – la tonen gå i store/små bølgebevegelser høyt oppe, lavt nede og det midtre register – la tonen gli oppover (glissando) i høyere leie, og nedover i lavere leie – lage korte toner i ulike leier La elevene imitere rytmiske fraser på lyder som tsj, ktsj, psst, fsst, rrr o.l. La dem kjenne at de bruker magen.

Utvikling av fyldig stemmeklang trenes ved nasale lyder.Ved å trene overganger fra klingende konsonanter som m..n..ng.. til vokalene ma..no..nga.. osv. får stemmen mer klang og mindre luft.

NÆRMERE BESKRIVELSER AV NOEN OPPVARMINGSØVELSER Elevene kan stå i en halvsirkel. På den ene enden av halvsirkelen lager elevene lyder som høres ut som en bil som starter. Lyden sprer seg så videre i halvsirkelen samtidig som de første stopper.

Det gir en stereovirkning av «en racerbil i bevegelse». Bilduren kan nå bevege seg fram og tilbake i halvsirkelen og få forskjellig karakter etter som en møter motbakker eller svinger.

En togtur kan starte med sakte Tsh… Tsh… Tsh… og varieres med tempo og styrke.

Improviser en historie hvor du legger inn hendelser som kan gi spennende lyder.

En dyrefortelling fungerer gjerne godt. En løvefamilie kan bestå av bittesmå løveunger, mellomstore og rampete løveunger og en sint løvemor. La elevene fabulere litt over hvordan de kan høres ut. Del så klassen inn i tre grupper og la dem forestille de ulike medlemmene i løvefamilien. Improviser eller benytt en historie du har forberedt. La elevene representere lydkulissene og la dem komme med sine lyder underveis i framføringen av fortellingen.

Kanonsanger kan gjerne benyttes som oppvarmingsøvelse i en korsamling. Syng for eksempel «Fader Jakob», «Jeg gikk en tur på stien», «Hanen stend på stabburshella» eller en annen kanon.

Den kan synges på alle vokaler og på spesielle måter. Her kan vi synge som om vi er sinte, glade, sure osv.Varier med tempo, dynamikk og tonehøyde. Benytt også ulike tekstvariasjoner. «Fader Jakob» kan også synges på «Kra … kra …» eller på hundre språk.

Her er et par eksempler på kanon som du kan prøve:

12 01Laereveiledning3.indd 12

24.07.2006 10:39:39

Sang

BRUK AV BEVEGELSER OG DRAMATISERING Til mange sanger som i utgangspunktet ikke er bevegelsessanger, kan vi sammen med elevene lage bevegelser eller en form for dramatisering som passer til teksten. Det er med på å gi sangen mer liv. Samtidig vil det hjelpe elevene til å huske teksten bedre og dermed lette innlæringsprosessen.

Om musikk Hvor solas stråler ikke nåe en, der nåe dog tonerne.

Søren Kierkegaard (1813–55)

13 01Laereveiledning3.indd 13

24.07.2006 10:39:39

Spill MÅL All spilleopplæring i grunnskolen må ha sin basis i opplevelsen og gleden av å spille sammen.

Musisering gjennom samsang og samspill utgjør kjernen i musikkarbeidet, aktiviteter som vi bygger mye av det øvrige musikkarbeidet omkring. Elevene må derfor få oppleve at det å bruke sine musikalske evner gjennom samspill gir et verdifullt musikalsk og sosialt fellesskap.

Din oppgave som lærer blir – sammen med dine kolleger og eventuell fagkompetanse fra kulturskolen, eller med andre medspillere – å lage konkrete mål for undervisningen og legge de praktiske rammene best mulig til rette for dette arbeidet.

Selv om musikkundervisningen i barneskolen skal gjennomsyres av samarbeid og fellesskap, stilles det også krav til at du skal kunne vurdere hver enkelts prestasjoner og ferdigheter, og at du skal legge til rette for tilpasset undervisning.Vi har løst dette ved at spillestemmer har forskjellig vanskelighetsgrad. Mange oppgaver er også åpne, det vil si at enhver løser dem etter sine forutsetninger, det er ingen rette eller gale svar.

For å kunne følge med i enkeltelevers framgang og utvikling, er det lurt å lage seg et system for å få oversikt. Noen skoler opererer med kunnskapskart i forskjellige fag. Det går det også an å lage i musikk. Eleven og læreren vurderer i fellesskap når en kompetanse er oppnådd. Da kan det angitte målet på kunnskapskartet fargelegges.

INSTRUMENTER DERE KAN BRUKE Helt fra første skoleår vil det være naturlig å ta i bruk kroppens instrumenter: tramp, lårslag, klapping, knipsing osv.Ved hjelp av disse instrumentene spiller elevene tekst- og melodirytmer, pulsrytme, de lager ostinat (gjentatte rytmemønstre), improviserer og komponerer små rytmekomposisjoner.

Etter hvert får elevene prøve seg tilsvarende på et variert utvalg av rytmeinstrumenter som bjellekranser, triangler, claves (trepinner), maracas, ulike trommer o.a. De kan gjerne få lage sine egne rytmeinstrumenter. Eksperimentering med klang og rytme vil stå sentralt i dette arbeidet.

Klangstaver og stavspill i form av klokkespill, metallofoner og xylofoner er utmerkede redskap for å lage akkompagnement til sanger og melodier. Elevene kan spille med en eller to køller med plast-, tre- eller filthoder – alt etter hvilken klang dere ønsker.

Pentatonskala (en femtoneskala, med eksempelvis tonene c, d, e, g, a) kan være et godt utgangspunkt for å kunne lage enkle ostinat. Elevene kan akkompagnere enkelt ved å spille grunntonen i besifrete melodier. Dette kan du som lærer utvide etter hvert gjennom å sette opp flere av tonene i akkordene i bokstavform.

VI SPILLER MELODI Det er viktig at alle elevene blir kjent med et melodiinstrument. I MusikkisuM 3 er det lagt vekt på å arbeide mye med det unike musikkinstrumentet som vi alle bærer med oss til enhver tid, nemlig stemmen. I tillegg får elevene erfaring i å bruke rytmeinstrumenter og stavspill.

Til systematisk melodispill bør hver elev ha sitt instrument å trene på. I en årrekke har blokkfløyta vært elevenes instrument, på godt og vondt. Et par fordeler er at det lages gode skolemodeller til en overkommelig pris, og at instrumentet er lettvint å frakte med seg.

Blokkfløyta er ikke «pensum», men vi har i MusikkisuM 3 valgt å legge inn et lite blokkfløytekurs som alle kan delta i. De som er interessert i å lære mer, har dermed et grunnlag å bygge videre på, og alle har fått lære å traktere et melodiinstrument. Blokkfløyta kan gjerne erstattes av et annet melodiinstrument.Vi vet for eksempel om skoler som har fått låne fioliner til hele klassen og undervist i melodispill på løse strenger. Der hvor kompetansen ikke fins i lærerstaben, har lærerne først fått instruksjon av en fiolinlærer på kulturskolen.

På steder med folkemusikktradisjon kan en være åpen for å bruke et folkemusikkinstrument.

Der kan for eksempel blokkfløyta være byttet ut med tussefløyte. Enkelte musikkpedagoger hevder at blikkfløyte er enklere å spille på enn blokkfløyte. Det fins instruksjonshefter også til denne fløytetypen.

14 01Laereveiledning3.indd 14

24.07.2006 10:39:39

Spill

Slik kan vi starte Lag litt stas ved presentasjonen av instrumentet.La flinke elever spille litt, spill litt selv, lytt til ferdig innspilt musikk på instrumentet. Snakk litt om behandlingen av instrumentet (som å ta vare på en god venn). La elevene få eksperimentere og selv finne fram til lyder de kan lage. La dem prøve å lete seg fram til en enkel melodi dere kan fra før.

Den første undervisningen foregår som imitasjon. Eleven lærer ved å se og lytte til det «mesteren» gjør. Gehørspill er et viktig stadium i opplæringen. Når behovet oppstår, er det også viktig å kunne tilegne seg nye melodier ved å spille etter noter. Enkelt spill etter noter inngår i kurset. Kurset kan legges opp som et intensivkurs over en kort periode, med for eksempel undervisningsøkter hver dag. Kurset kan også strekkes over en lengre periode med jevnlig trening, for eksempel lagt inn på arbeidsplanen.

For at du skal ha mulighet til å ta deg av hver enkelt i startfasen, bør ikke spillegruppene være større enn 8–10 elever. På store skoler kan dette høres ut som den reineste utopi, men kanskje det er vi selv som ikke ser mulighetene. Dersom dere er to kontaktlærere på trinnet, kan for eksempel den ene læreren ha en stor gruppe med selvinstruerende, skriftlige oppgaver, stillelesning o.l., mens den andre underviser små spillegrupper.

Selv om du ikke finner noen mulighet til å alliere deg med andre lærere, fins det løsninger. Kan noen elever male, tegne eller trene skriftforming mens noen får spilleundervisning? Spilleøktene kan være på 10–15 minutter.

Noen elever får opplæring på andre melodiinstrumenter, i korpset eller på kulturskolen.

La disse elevene få bruke instrumentene sine også i skolesammenheng. Elever som spiller for eksempel klarinett eller trompet, må få spillestemmen sin skrevet om for at den skal kunne klinge sammen med skoleinstrumentene. Dette har vi tatt hensyn til i læreverket og skrevet ut spillestemmer for B-instrumenter.

GEHØRSPILL OG ULIKE STASJONSFORMER Den grunnleggende måten å lære musikk på er gjennom aktiv imitasjon. Da skjerpes lytteevnen, og elevene utvikler indre musikalske forestillinger. Samtidig gir en slik arbeidsmetode større muligheter for en mer direkte kommunikasjon med og mellom elevene enn om du går veien om notearket. Det betyr ikke at elevene ikke skal lære noter, men at utgangspunktet for å lære å spille må bygge på klingende musikk. En tar derfor utgangspunkt i gehørspill. Gehørspill betyr å «spille etter øret», slik både folkemusikere og jazz- og rockemusikere alltid har gjort. Dette bør du gi et stort rom for i spilleopplæringen i skolen. Her handler det om å la elevene øve seg i å spille melodier etter gehør, finne fram til enkle melodier/overstemmer og gi muligheter til improvisasjon. For at elevene skal lykkes med å improvisere på et instrument, er det i starten en fordel å begrense antall toner som skal benyttes. Pentatonskala (femtoneskala) kan være et fint utgangspunkt. Pentatonskalaen gir et tonespråk som er mye brukt i folkemusikken i store deler av verden. Benytt også gjerne melodier elevene får høre på cd. I denne fasen er det viktig at elevene får eksperimentere, prøve og feile.

Noter er et utmerket redskap for å lese og skrive musikk, men i vår sammenheng er ikke det å lære tradisjonell noteskrift et mål i seg selv. Det er et hjelpemiddel for å kunne musisere. På fjerde trinn vil introduksjonen til blokkfløytespill inkludere noteopplæring Det fins også andre måter å notere ned sine musikalske ideer på, både med tanke på samspill og komponering.Vi tenker her på grafisk notasjon, bruk av bokstaver, farger og andre symboler som hjelper hukommelsen. Slike metoder vil i mange sammenhenger være vel så brukbare for å nå de musikalske målene en arbeider etter.

Det viktigste er å musisere sammen, altså legge forholdene til rette for et aktivt samspill der alle får være med, og å bruke metoder slik at samspillet kommer i gang så raskt som mulig. Det er når elevene skal musisere sammen, og når de skal notere ned egne komposisjoner, at de har behov for å kunne bruke ulike notasjonsformer. Ellers kan lyd utmerket godt lagres ved hjelp av opptaksutstyr.

15 01Laereveiledning3.indd 15

24.07.2006 10:39:39

GRAFISK PARTITUR

Strekpartituret kan ha mange former og muligheter i seg. I sin enkleste form kan et partitur se slik ut:

TRELYDER

METALLYDER

Elevene er delt i to grupper og spiller henholdsvis trelyder og metall-lyder.

Det hele kan framføres ved at læreren drar en stor linjal eller en plansje fra venstre mot høyre, og at elevgruppene spiller etter hvert som deres symboler dukker fram! Elevene kan etter hvert selv foreslå endringer i partituret ut fra en vurdering av hvordan komposisjonen klinger.

Elevene kan også foreslå nye symboler ut fra den klangen eller spillemåten de eksperimenterer seg fram til, og ved å utprøve elementene dynamikk, form, klang, tonehøyde og rytme.

En lang lyd kan for eksempel bli slik:

Korte lyder En hakkete lyd En rom lyd

o

En stump lyd En smattelyd med tunga Crescendo Etter som lydene nyanseres, kan et partitur se slik ut:

PAPIRLYDER

####

\\\\\\\\````

TRELYDER METALLYDER

Ulike former for grafisk notasjon kan være til hjelp og støtte for elevene når de arbeider med lydoppgaver som «På besøk i verdensrommet», «I dyrehagen» eller «På fabrikken».

16 01Laereveiledning3.indd 16

24.07.2006 10:39:39

SPILL ETTER BOKSTAVER Spill

Til sanger og melodier med relativt få akkorder kan vi ta utgangspunkt i besifringen, altså i bokstaven som angir akkorden, eksempelvis D og A som angir D-dur og A-dur akkord.

7-tallet viser at septimen skal være med). Denne tonen kan du se bort fra om du ønsker det.

Til sangen «Berget i skogen» kan elevene akkompagnere ved å «spille bokstavene».

Dette systemet kan du utvikle til å gjelde flere akkordtoner.

Til slutt i dette kapitlet vil vi sette opp et forslag til hvordan du kan organisere sang og samspill i din elevgruppe.

FORSLAG TIL ORGANISERING AV SANG OG SAMSPILL Samspill krever mye av deg som lærer. Før du setter i gang, bør rammebetingelsene gjøres så gode som mulig. Ressursmulighetene på hver enkelt skole avgjør ofte hvor mye en kan få ut av sang- og samspillsaktivitetene. Som tidligere nevnt kan et samarbeid med lærere ved kulturskolen være en veldig god hjelp. Det gir muligheter for å arbeide i grupper, og hver enkelt elev vil da få mye mer ut av undervisningen.

På 4. trinn skal det ifølge læreplanen være mulig for elevene å øve seg på ulike instrumenter.

Det er naturlig å benytte stavspill og rytmeinstrumenter. Noen får opplæring på andre instrumenter i kulturskolen. Disse bør også trekkes inn. I det følgende vil vi gi noen forslag til hvordan en kan organisere samspill med bruk av rytmeinstrumenter og stavspill. Romforhold og tilgjengelige instrumenter er ofte avgjørende for om undervisningen skal lykkes. Planlegg derfor i god tid hva du har behov for. Noen prinsipper bør ligge til grunn for samspillsperioden:

• • •

Alle skal ha muligheten til å spille Prosessen er like viktig som produktet Sang og spill kan med fordel koples sammen

Elevene deles inn i tre grupper som fordeles slik: spill på rytmeinstrumenter, stavspill og sanggruppe.Velger du tre forskjellige sanger eller musikkstykker, kan gruppene veksle mellom de ulike oppgavene:

STAVSPILL

RYTMEINSTRUMENTER

SANG

Det er viktig å aktivisere elevene hele tiden. Dette for at de skal få øve mye, men også for at interessen og konsentrasjonen skal holdes oppe. Det vil i praksis si at alle lærer alt. Som trekantmodellen over viser, kan gruppene variere hvilken musikalsk oppgave de skal ha til de ulike sang- og musikkstykkene i en eventuell framføring. Prosessen fram til et ferdig produkt kan synliggjøres gjennom noen faser i undervisningen:

17 01Laereveiledning3.indd 17

24.07.2006 10:39:39

1. fase Når du eller elevene har valgt en sang å arbeide med, lærer alle tekst og melodi gjennom imitasjon.Varier tempo og styrkegrad, og benytt klapp og tramp til å markere pulsslag også i innøvingsfasen.

Vi har valgt sangen «Blåfugl» som eksempel:

For å akkompagnere til denne sangen kan vi greie oss med to akkorder.Vi har her valgt tonearten D-dur og benytter da akkordene A og D:

D Fløy en liten blåfugl gjennom vindu,

A

D

gjennom vindu, gjennom vindu.

D Fløy en liten blåfugl gjennom vindu en

A

D

dag i mai.

D Tok en liten gullklump, skip, skip skare

A

D

skip, skip skare, skip, skip skare.

D Tok en liten gullklump, skip, skip skare

A

D

en dag i mai.

Når sangen er godt innarbeidet, kan dere gå videre til neste fase.

18 01Laereveiledning3.indd 18

24.07.2006 10:39:39

Spill

2. fase I denne fasen kan du fokusere på tekstrytmen (melodirytmen).Ved å lese teksten rytmisk i kor blir elevene bevisst på de ulike rytmefigurene som er brukt i sangen.Velg ut noen rytmefigurer og gjenta dem flere ganger etter hverandre, for eksempel: A Fløy en liten blåfugl, Fløy en liten blåfugl osv.

Denne rytmen kan klappes i hendene, på lårene eller erstattes med andre ordlyder.

Velg så et par andre tekstrytmer fra den samme sangen og gjør det samme: B gjennom vindu, gjennom vindu osv.

C dag i mai, dag i mai osv.

Disse rytmene kan nå spilles på ulike rytmeinstrumenter.Ved å kombinere disse tre tekstrytmene har vi lagd et rytmekomp som kan fungere godt til denne sangen. Eksempel på rytmeinstrumenter som kan benyttes til dette, er:

Stortromme

Håndtromme

Rytmepinner

Det kan være nok at én elev spiller på stortromme. På håndtrommer og rytmepinner kan du benytte grupper på 3–5 elever.Velger du å benytte andre instrumenter enn disse, kan det være greit med en huskeregel. La små instrumenter med kort etterklang spille de raskeste rytmene, mens store instrumenter med lengre etterklang kan spille pulsslag osv.

Instrumentgruppene gjentar samme tekstrytme om og om igjen som et ostinat. Start gjerne med stortromma i innøvingsfasen. Når den er godt i gang, legger du til de andre instrumentene.

Alle kan være med og øve på alle rytmene. Etter hvert fordeles elevene i tre grupper etter de instrumentene du og elevene har valgt å benytte. De elevene som ikke har fått instrument, lager rytmene ved å klappe, trampe eller bruke stemmen. Nå kan de tre gruppene spille og synge sammen.

3. fase Elevgrupper får i tur og orden ansvaret for å spille på stavspill. De andre elevene kan synge de samme tonene som spilles på stavspillene. De vanligste stavspillene i skolen er xylofon, metallofon og klokkespill. Xylofonen har staver av tre, mens metallofonstavene er av metall. På både metallofon og xylofon fins stavene i sopran-, alt- og basstørrelse. Klokkespillene er små og fins i alt og sopran. Størrelsen avgjør hvor lys eller dyp klangen er. Det fins også enkeltstaver (klangstaver) som er greie å bruke til samspill.

Akkompagnementet kan differensieres i vanskelighetsgrad ut fra hvor mange elever og toner en vil benytte. Det enkleste er å benytte få toner og flere elever. Akkordene til denne sangen er D og A. Disse står rett over teksten og fungerer som en henvisning til når det skal skiftes akkord.

Akkordene består av tre toner D-Fiss-A og A-Ciss-E, men en kan også nøye seg med å benytte grunntonene i akkorden, altså tonene D og A.

19 01Laereveiledning3.indd 19

24.07.2006 10:39:39

Sangen går i 2/4-takt, og en kan spille pulsslagene til denne sangen. Spilles bare grunntoner, kan en bruke både sopran-, alt- og bassxylofon eller metallofon.Vil du bruke flere akkordtoner, egner det seg godt med bassxylofon til grunntonene og alt og sopran til de andre tonene.

D Eks.:

/

D

/

A7

/

D

/

Fløy en liten blåfugl, gjennom vindu, gjennom vindu, gjennom vindu …

4. fase Nå gjenstår det å sette dette sammen til en helhet. Du har nå fått en gruppe som spiller stavspill, en annen som spiller rytmeinstrumenter, og en tredje som kan synge sangen. Alle har lært hva alle gruppene gjør, slik at elevene kan bytte på de musikalske oppgavene.Ved en eventuell framføring kan en lage et forspill hvor en setter i gang rytme- og stavspillgruppa. Etter noen takter kan sangen begynne. Dette kan også fungere som et etterspill.

OPPSUMMERING Metoden i samspillundervisning ligger i selve musikken.Ved å ta utgangspunkt i rytmefigurer, tekstrytmer og puls kan du få til et spennende rytmeorkester.Ved å undersøke akkordene i en gitt besifring vil du finne hvilke toner elevene kan spille som akkompagnement til de ulike sangene. Kombinasjon av rytmefigurer og akkordtoner gir spennende muligheter til samspill. For å få til en god prosess kan det være en fordel å ha noen konkrete mål å arbeide etter. En konsert for foreldre og andre elever ved skolen eller i nærmiljøet kan være et slikt mål. Det kan også fremme det musikalske resultatet.

Om musikk Nest etter stillheten er musikken det som kommer nærmest det å uttrykke det usigelige.

Aldous Huxley (1894–1936)

20 01Laereveiledning3.indd 20

24.07.2006 10:39:39