Pages from 36090 musikkisum 1 2 rtp

Sæther

1-2 M U S I KK I S U M

Lærerens bok

M U S I KK I S U M 1-2

•

Morten Sæther Liv-Astrid Egge Egge

LÆRERENS BOK

ISBN 978-82-02-26957-9

www.cappelendamm.no

Liv-Astrid Egge

Morten Sæther

MUSIKKISUM 1-2 Lærerens bok

Ny-LererensBok-1-2.indd 1

20.08.2007 13:24:14

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

MusikkisuM følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget musikk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Grafisk formgiver: Capella Media AS Omslagsdesign: Lene Jacobsen Illustrasjoner: Solveig Lid Ball Noter: Norsk Notebok Grafisk, Kragerø Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Sats og ombrekking: Capella Media AS Trykking/innbinding: AIT Oslo AS, 2010 Utgave 1 Opplag 3 ISBN 978-82-02-26957-9 www.cappelendamm.no http://musikkisum.cappelendamm.no

2 Ny-LererensBok-1-2.indd 2

20.08.2007 13:24:15

Innhold Forord ......................................................................4 Helhetlig læring...................................................4 Lærerveiledning og elevbok .............................4 Cd-er ....................................................................4 Musikkfaget i skolen ..........................................4 Kunnskapsløftet ..................................................6 Hovedområder i musikk...................................6 Musisere ...............................................................6 Komponere .........................................................6 Lytte ......................................................................6 Kompetansemål etter 2. årstrinn ....................6

Dropleregn ......................................................... 47 Men gravemaskiner kan da ikke fly …? ... 49 Lydtur i naturen ............................................... 59 Barnas blues....................................................... 60 Stor bølge, liten bølge ................................... 62 Instrumentene .................................................. 64 Tigeren kommer! ............................................ 69

Organisering .........................................................7 Arbeidsmåter.......................................................7 Organisering av danser .....................................8 Innøving av danser .............................................8 Sang ..........................................................................8 Organisering av sang .........................................8 Innøving av sanger..............................................9 Oppvarming.........................................................9

Trommelek......................................................... 70 Rim og regler .................................................... 72 Ormen Lange .................................................... 72 Da frøken Mus skulle gifte seg .................. 75 Sommerdag med lyn og torden ............... 79

Komponering .................................................... 10 Vet du hva du kommer til å få? ............... 80 Spill og komponering .................................... 11 Lytting .................................................................. 12

Per Spelmann og Kjerringa med staven .................................... 83

Velkommen til skolen.................................... 14 Skolesang........................................................... 14 Navnesanger..................................................... 15

Hundekonserten .............................................. 86

Dramalek ............................................................ 19

Elefanten som ikke kunne snu .................. 93

Sangleker............................................................. 19

Tegneserie........................................................... 96 Kyllingen ............................................................ 97 Amandus dokkemann..................................... 98

Andre sanger ved skolestart ...................... 23 Syngevise ........................................................... 25

Sanger om fred................................................. 88

På havets bunn ............................................... 100 Kråketegn ........................................................... 27 Danser ................................................................ 105 Musikk og småkryp......................................... 29 Sanger fra ulike kulturer............................ 111 Sommerfugl ....................................................... 32 Andre sanger om småkryp ......................... 34 Snegler ............................................................... 36

Oppsummering ................................................... 118

Jeg er en glad og vill ballong ...................... 39

Innhold cd 1 og 2 ............................................... 119

Ekko ....................................................................... 41

Transparenter...................................................... 122

3 Ny-LererensBok-1-2.indd 3

20.08.2007 13:24:15

Forord Vel møtt til musikkundervisning med MusikkisuM 1–2. Vi håper du vil like dette læreverket og at det vil være et nyttig hjelpemiddel i undervisningen din. MusikkisuM 1–2 er første del av læreverket MusikkisuM for småskolen og mellomtrinnet i grunnskolen og dekker både første og andre trinn. I tillegg til å være en innføring i musikkfaget, kan verket knyttes til de andre fagene på første og andre trinn. Flere av oppleggene kan koples direkte til temaer du arbeider med på de to første trinnene.

Helhetlig læring Vi ønsker at elevene gjennom arbeid med MusikkisuM 1–2 skal kunne ta i bruk alle sansene.

Gjennom varierte aktiviteter med vekt på estetiske inntrykk og uttrykk, håper vi musikkfaget kan bli en del av den helhetlige læreprosessen. Musikkfagets hovedmomenter musisere, komponere og lytte slik de er presentert i Kunnskapsløftet, inngår i de fleste opplegg, men med ulik vektlegging.

I starten på hvert opplegg presenteres valg av innhold og kompetansemål.Vi har forsøkt å kople arbeidet med hovedmomentene sammen i aktivitetene.

Lærerveiledning og elevbok Læreverket MusikkisuM blir hovedsakelig presentert i en lærerveiledning, der forslag til organisering, innhold, aktiviteter og arbeidsmåter er det sentrale. Boka kan være et godt supplement til lærerens eget repertoar. Den kan brukes som en «kokebok», eller den kan være en inspirasjonskilde til å videreutvikle egne opplegg. Hvert undervisningsopplegg har en detaljert instruksjon med ulike forslag til framgangsmåte og tips til hvordan du kan bruke elevboka.

Rekkefølgen på oppleggene er ikke vesentlig. Den bestemmer du selv.

Elevboka MusikkisuM 1–2 er ikke ment som en pensumbok for faget musikk på første og andre trinn. De fleste musikkaktivitetene bør foregå slik at elevene selv er aktivt lyttende eller selv utøvende. I elevboka MusikkisuM 1–2 kan en se oppgavene i sammenheng med lese- og skriveopplæringen, og den kan bidra til kunst- og formingsaktivitet.Videre er elevboka ment å være et supplement til og kunne gi variasjon i musikkundervisningen der egenaktivitet står sentralt. Oppgavene er differensierte, og flere av oppgavene passer best for elevene på andre trinn. Noen oppgaver kan gjøres på første trinn og videreutvikles på andre trinn.

Cd-er Vi har valgt å ta med et stort utvalg av sanger, både kjente og noen nye. De fleste sangene er spilt inn i to versjoner. Den første versjonen er med tekst, mens den andre versjonen har akkompagnement til alle versene. De som ikke leser noter, får gode muligheter til å lære sangene, og gjør det samtidig mulig å benytte akkompagnement i elevsangen. I tillegg har vi med lyttestoff som er valgt ut i forhold til opplegg i temaene. I presentasjonen av hvert opplegg vil du se at cdsporene er nummerert.

Musikkfaget i skolen Faget musikk i skolen er et kunstfag, et ferdighetsfag og et kunnskapsfag der opplevelsen er det sentrale. Det er ikke selve musikkunnskapene som er det viktigste, men de kan være med å berike og utvikle musikkopplevelsen. Musikk er ett av flere estetiske fag som formidler kulturarven på mange måter. De estetiske fagene kan derfor bidra til tilhørighet til egen kultur. Elevene møter skolen for første gang med mange estetiske erfaringer. Gjennom lek i førskolealderen har estetiske uttrykksmåter vært en del av barnas helhetlige uttrykksform. Det som særpreger den estetiske væremåten til førskolebarn, er den kreative bruken av områder som musikk, dans, drama og diktning som de uttrykker på en integrert og helhetlig måte gjennom lek. Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i at elevene har erfaringer og ferdigheter innenfor de estetiske fagområdene, og musikkfaget i skolen må ivareta disse forutsetningene og bygge videre på dem.

4 Ny-LererensBok-1-2.indd 4

20.08.2007 13:24:15

Musikkfaget er både et inntrykksfag og et uttrykksfag på samme måte som de andre estetiske fagene. Elevene skal ha muligheter for varierte estetiske opplevelser, men de skal også kunne bearbeide inntrykk ved å skape egne uttrykk gjennom musikk.

Gjennom varierte musikkaktiviteter som lytting, musisering og komponering, lærer elevene om de estetiske virkemidlene og blir kjent med musikken som uttrykksform.

Vi håper at elevene gjennom det varierte musikkarbeidet i dette læreverket vil bli fortrolige med elementer i musikken som melodi, rytme, klang, dynamikk, tempo og form, og at de får lyst til å eksperimentere og lære mer.

Lykke til!

Hilsen forfatterne

5 Ny-LererensBok-1-2.indd 5

20.08.2007 13:24:15

KUNNSKAPSLØFTET Hovedområder i musikk Musikkfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.

Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Måloppnåelse på et område utvikler samtidig kompetanse på andre.

Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang og spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn.

Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og musikkorientering i praksis. Sentralt i dette hovedområdet står øving, musikalsk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling.

Komponere Hovedområdet komponere har musikkopplevelse og musikalsk skaping som faglig fokus og omfatter skapende arbeid med musikk og dans innenfor varierte uttrykk. Her inngår å utforske og eksperimentere med musikkens grunnelementer, utforske stemmen, sette sammen musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer på varierte måter, oppøving av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og trening i musikalsk kommunikasjon og formidling. Ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy anvendes både i musikalsk skaping og til opptak og bearbeiding av lyd og musikk til ens egne komposisjoner. Komponere omfatter også musikkorientering og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer.

Lytte Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Hovedområdet omfatter utvikling av følsomhet for musikkens grunnelementer og ulik bruk av disse og kjennskap til og fortrolighet med ulike former for musikk. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk og improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. Musikkorientering inngår også i kunnskapsgrunnlaget i dette hovedområdet og omfatter både musikkteoretiske emner og musikksosiologiske temaer knyttet til musikkens bruk og funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid. Slik kan hovedområdet lytting bidra til å gi dybde og perspektiv til arbeid med å musisere og komponere, og hovedområdene i musikkfaget utfyller hverandre i en dynamisk helhet, der måloppnåelse på ett område samtidig utvikler kompetanse på et annet.

Kunnskapsløftets kompetansemål etter 2. årstrinn Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder • imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi og takt- og tonearter • improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør • delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser • delta i framføring med sang, samspill og dans

6 Ny-LererensBok-1-2.indd 6

20.08.2007 13:24:15

Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner • utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi • samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo • gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter • samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak • gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse • lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet I denne lærerveiledningen gir vi forslag til hvordan du som lærer kan arbeide med faget slik at målene og hovedmomentene i Kunnskapsløftet blir ivaretatt. I arbeid med musikk vil hovedmomentene i faget alltid være integrert i hverandre. En må se på hovedmomentene slik de er strukturert i Kunnskapsløftet som en måte å organisere stoffet på ut fra hvilke områder som skal ha fokus. Følgende eksempler kan illustrere integreringen av hovedmomentene i musikkfaget: Hovedmomentet musisere inneholder aktivitetsformene sang, spill og dans. Disse aktivitetsformene utøves i arbeid med hovedmomentet komponere, der elevene skal lage sanger, lydkomposisjoner og danser. Hovedmomentet lytte må nødvendigvis inngå i all musikkaktivitet, siden alle aktivitetsformene krever lytting.

ORGANISERING Musikk bør være en del av den daglige aktiviteten. Hvem som har ansvar for det musikkfaglige innholdet, varierer fra skole til skole. Men uansett får læreren et viktig ansvar for elevenes musikalske og estetiske utvikling de første årene i skolen. Mye av den daglige musikkaktiviteten på første og andre trinn må da kunne foregå i klasserom der elevene oppholder seg til daglig.

Musikkaktivitetene kan ellers foregå i musikkrom eller i uteområdet.

God musikkundervisning kan drives med både mye og lite utstyr. Det vil være behov for å utvikle ferdigheter på tradisjonelle musikkinstrumenter, men også bruk av andre lydkilder vil stimulere den musikalske kreativiteten hos elevene.

ARBEIDSMÅTER Arbeidsmåter som du finner presentert i MusikkisuM 1–2, knyttes til andre fagområder.

Musikkarbeidet skal være en del av de skapende og gjenskapende aktivitetene, som vi blant annet finner i norsk og i kunst og håndverk. Fortellinger og historier som gjerne er knyttet til natur og kultur, blir en del av innholdet. MusikkisuM 1–2 skal videre gi en innføring i musikkfaget og kunne bidra til å utvikle elevenes musikalitet og musikalske ferdigheter. For å kunne bidra til dette, blir arbeidsmåtene knyttet til hovedmomentene. Mange av de metodiske utfordringene ligger i selve musikkstoffet en velger å arbeide med. De metodiske prinsippene bygger hovedsakelig på å praktisere musikk. Det betyr at en synger, danser og spiller for å oppleve og forstå musikk.

Musikalske ferdigheter utvikles gjennom allsidig bruk av sanger, danser og musikkeksempler med ulike krav til utfordringer.

7 Ny-LererensBok-1-2.indd 7

20.08.2007 13:24:15

Grunnelementene i musikk • klang (lyd) • klangfarge (egenskaper ved lyden) • tonehøyde • dynamikk • puls • rytme • tempo • form På samme måte som de kjente komponistene, som Bach, Mozart og Grieg, har eksperimentert med grunnelementene, kan også seks- og sjuåringer få lov til å eksperimentere. Når elevene varierer dynamikk, tempo, rytme og klang i sanger og lydkomposisjoner, utvikler de den estetiske forståelsen.

Organisering av danser Dans og bevegelsesaktivitet krever plass. Det kan være nok å rydde elevenes undervisningsarealer, men det er også fint om en kan finne et større rom som gir store bevegelsesmuligheter. Som uteaktivitet kan dans egne seg godt. Det er bra om en finner et naturlig avgrenset uteområde, slik at elevene opplever fysiske rammer rundt aktiviteten. En god, bærbar cd-spiller bør være tilgjengelig slik at en også kan bruke innspilt musikk i utedansen.

Innøving av danser I arbeid med dans begynner en gjerne med ferdiglagede danser. Det fins en rekke sangleker, rekkedanser og ringdanser som egner seg på første og andre trinn. «Bro, bro brille», «Buggi, buggi», «Tornerose», «Tyven, tyven» og «Per Sjuspring» er noen eksempler. Imitasjonsmåten er godt egnet til å lære danser. Presenter hele dansen og la elevene henge på etter hvert. Terping på små deler gjør at elevene mister sammenhengen. I skapende dans bygger en opp dansene trinn for trinn.

Ideer om bevegelser og trinn bør komme fra elevene, og etter hvert kan de settes sammen til helhetlige bevegelsesmønstre. Improvisasjon er en viktig del av skapende dans. Det er da viktig med klare beskjeder og konkrete oppgaver slik at elevene våger å sette i gang. For å stimulere improvisasjonen, kan elevene benytte skjerf eller ballonger i dansen. Dette gir mulighet for kreative bevegelser. Musikken du bruker bør være variert og inneholde kontraster slik at elevene får mange ideer. Finn sanger eller musikkeksempler som inneholder ulike deler, gjerne ABA-form.

Her kan elevene variere med å danse faste bevegelser som de har blitt enig om skal være A-delen, og så improvisere bevegelser til B-delen. Et eksempel på dette kan være sangen «Pål sine høner».

SANG Kunnskapsløftet gir noen retningslinjer for valg av sangstoff en bør arbeide med på første og andre trinn. Elevene skal kunne delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser. Noe sangstoff bør knyttes til aktuelle temaer, lokalkultur og fremmede kulturer. Et prinsipp for valg av sanger bør være at en både benytter sanger elevene allerede har et forhold til og sanger som er ukjente. Denne aldersgruppen har et stort behov for bevegelsesutfoldelse. Derfor bør det være mange sanger med bevegelser til. Ta også hensyn til elevenes egne sangønsker. Det viktigste er ikke hva en synger, men hva en kan få ut av sangen. Å skape sangglede bør være det aller viktigste målet.

Organisering av sang Antallet elever gir både muligheter og begrensninger. I fellessang kan det være en fordel med mange i koret. Flere grupper elever kan synge sammen, eller sang kan være en del av aktivitetene når det er aldersblanding. I forbindelse med sang og vokale aktiviteter, kan en fast musikk- eller

8 Ny-LererensBok-1-2.indd 8

20.08.2007 13:24:16

sangkrok være godt egnet for konsentrasjon og felles opplevelse. Innimellom annen skoleaktivitet er det også plass for mye sang og bevegelse.

Sang og vokale aktiviteter egner seg godt til fellesaktivitet for skolen (kor). Dette kan organiseres i samlinger på trinn, mellom trinn eller for hele skolen. Noen ganger i løpet av året er det gode anledninger til fellessamlinger for hele skolen. Det kan være i forbindelse med jul, påske, pinse, FN-dag osv. Gjennom god organisering kan skolen bygge opp et felles sangrepertoar ved at elever, lærere og andre ansatte i skolen kommer med forslag til ukesanger eller månedssanger.

Fellessamlinger med et godt innhold kan gi fine opplevelser som kan ha stor betydning for et positivt læringsmiljø. Sang og andre musikkaktiviteter egner seg også godt som innhold i forbindelse med fadderordninger mellom eldre og de yngre elevene på skolen.

Innøving av sanger Ved innøving av sanger er det viktig å tenke helhetlig. Det vil si at en presenterer hele sangen fra begynnelse til slutt for elevene slik at de får en opplevelse av hva de skal lære. Etter hvert kan elevene imitere strofe for strofe. Erfaring viser at tekst og melodi øves like godt samtidig.

Metoden er basert på herming. Er teksten vanskelig, kan det være greit bare å lese den sammen med elevene. Det er da viktig å følge rytmen i melodien. Sanger med bevegelser gjør at elevene lærer teksten raskere. Er bevegelsene i samsvar med innholdet i teksten, kan bevegelsene læres samtidig med tekst og melodi. Det fungerer ofte best å lære nye sanger uten akkompagnement.

Lærerens rolle er viktig når nytt musikalsk stoff skal læres inn. Melodien og teksten bør kunnes utenat, slik at konsentrasjonen kan være rettet mot elevene. Er du uvant med å lede elevsang, bør du i starten velge sanger du kan og liker godt. Når elevene også kan sangen godt, kan dere bruke tid på hvordan framføringen skal være. Skal det være akkompagnement til sangen? Skal det være forspill og mellomspill? Hvilket tempo skal sangen ha? Skal det synges sterkt eller svakt? Skal alle elevene synge, eller skal det være noen solister? Dette er spørsmål elevene bør få være med på å diskutere.

I korsang kan det være aktuelt med flerstemt sang. På første og andre trinn kan kanonsang være et eksempel på flerstemmighet som kan fungere godt. I framføringer blir ofte elevene bedt om å synge «for full hals». Men en bør være forsiktig med å oppfordre elevene til å synge det sterkeste de får til. Det blir lett til skrik, og det kan ødelegge stemmene deres.Vi bør huske på at barn har svakere stemme enn voksne.

Oppvarming I sang og vokale aktiviteter gjelder det å fremme skaperevne, utvikle sangglede og utforske stemmen. I elevsang eller i korsammenheng kan oppvarming og øving i stemmebruk være et godt utgangspunkt for at elevene skal bli kjent med sin egen stemme og mulighetene den har. Det gir motivasjon for sang og stemmekomposisjoner på alle tenkelige måter.

For at dette skal fungere godt, må oppvarmingen bestå av øvelser som er lekbetonte og spennende for elevene. Det er viktig at det tekniske ikke fokuseres isolert, men at det flettes inn i aktiviteter som elevene opplever som meningsfulle. Oppvarmingsleker kan knyttes til det en vil trene på. En kan utvikle stemmens muligheter når det gjelder klang ved at en for eksempel synger den samme sangen med spiss, rund, mørk eller nasal klang. Dette fungerer best ved at elevene får i oppgave å etterlikne en bjørn, en liten lekebamse, en liten fugl, et neshorn med tett nese osv.

Oppstarten av en oppvarmingssekvens kan ta utgangspunkt i avslapningsøvelser. Spenninger i hals og hakeparti kan med fordel løses opp før sangen starter.

1

Læreren begynner med grimaser som elevene hermer. Her kan imitasjon av ulike dyreansikter være en god idé. Store dyr som elefant, flodhest, neshorn osv., egner seg godt.

Det gjelder å se litt dum og slapp ut, det gir best avslapning. En kan gjerne bruke massering av kinn og hakeparti. En kan utvikle en fyldig stemmeklang ved at en trener og leker med nasale lyder. I tillegg er øvelse med klingende konsonanter som m, n og ng, der en kopler på vokaler slik at en får lydene ma, mo, mi, no og nga, gode klangøvelser.Ved slike øvelser blir klangen fyldigere, og det blir mindre luft på stemmen.

9 Ny-LererensBok-1-2.indd 9

20.08.2007 13:24:16

2

Læreren blir enig med elevene om en god tyggegummi som kan lage bobler og smaker godt.

Elevene og læreren later som om de har tyggegummien i hånden og putter den i munnen samtidig. «Hmm! Den var kjempegod!» Alle elevene summer og hermer etter godlydene samtidig med at alle gjør tyggeøvelser. Læreren kan bruke bølgebevegelser med en hånd for å forestille en tur med berg-og-dal-bane. Elevene blir med på turen og varierer tonehøyden etter håndbevegelsene. Etter en stund kan alle blåse boble. Alle trekker inn godt med luft og blåser boble til det ikke er mer luft igjen. Så holder de pusten en kort stund mens læreren later som hun eller han stikker hull på boblen så den sprekker. Nå har alle sammen tyggegummi i ansiktet. De må samle den sammen i full fart og putte den i munnen. Gjenta det hele et par ganger.

3

Læreren setter sammen et lydforløp som er knyttet til improviserte historier. Elevene lager lyder som læreren leder med håndbevegelsene sine. En biltur eller togtur kan være historier med mange muligheter. Elevene kan stå i en halvsirkel. Den ene enden av halvsirkelen lager lyder som om bilen skal starte («Hmm!»). Lyden sprer seg så videre til resten av halvsirkelen, samtidig som de første slutter å lage lyd. Her får vi en stereoopplevelse, «en racerbil» i bevegelse. Fortsett med å lage lyder til en biltur hvor bilen beveger seg i oppoverog nedoverbakker. Farten kan varieres, og en rekke hindere på veien kan gi spennende lydmuligheter.

En togtur kan starte med sakte «tsh–tsh–tsh» og varieres med andre lyder alt etter hva som skjer underveis.Veksling med tempo og styrke gir opplevelse av spenning og avspenning.

Aktiviteten fungerer best om læreren på forhånd har tenkt igjennom noen hendelser som gir mulighet for variert stemmebruk.

Improviserte dyrefortellinger er en god idé til oppvarmingsøvelse. I en løvefamilie kan det være bittesmå løveunger. Hvordan høres de ut, og hva gjør de? Mellomstore løver har en annen lyd og driver med ville leker. Løvemor kan bli veldig sint og lage et skikkelig løvebrøl. Disse familiemedlemmene kan representeres av elevgrupper som kommer inn som lydkulisser underveis etter hvert som læreren improviserer en fortelling.

4

Stemmetrening og melodiøving kan godt kombineres med bruk av sanger som en bruker ellers. Et eksempel kan være «Fader Jacob». Elevene kan synge melodien på ulike vokaler, og melodien kan gradvis flyttes opp og ned i toneleie. Her kan elevene deles og framføre sangen i kanon. Teksten kan knyttes på etter hvert eller brukes vekselvis. Sangen er kjent over hele verden og kan gjerne synges på flere språk. Ta gjerne utgangspunkt i de landene elevene kommer fra.

KOMPONERING Mål for opplæringen er at elevene skal kunne sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner. I aktiviteter hvor elevene skaper musikk selv, som i arbeid med komponering, vil elevene bruke de erfaringene og ferdighetene de har tilegnet seg gjennom å drive med ferdiglagd musikk. Gjennom musikkaktiviteter lærer elevene å bli kjent med grunnelementene i musikken, altså hva musikk består av. På samme måte som farger i et malerskrin er virkemidler som skal skape et uttrykk i et maleri, er grunnelementene virkemidler i et musikkuttrykk. Elevene på første og andre trinn kan utforske og leke med grunnelementene når de bruker stemme, kroppsinstrumenter og andre lydkilder.

Det bør gis gode muligheter for komponering i forbindelse med både dans, sang og spill.

Emnet komponering bør få stor plass i musikkundervisningen i skolen. Komponering bør bygge på den kompetansen eleven har når det gjelder lek. Improvisasjon, imitasjon og eksperimentering med lyd vil være naturlige arbeidsmåter. Lekeaktiviteter bør være utgangspunktet i lydarbeid i forbindelse med dramatiseringer, fortellinger, tegneserier, bilder og musikkomposisjoner. Gjennom komponering av musikk kan elevene forstå hvordan musikken kan «bygges» på mange ulike måter.

10 Ny-LererensBok-1-2.indd 10

20.08.2007 13:24:16

Når de eksperimenterer med de musikalske grunnelementene, lærer de hvordan lyd og musikk kan virke på opplevelsen.

Gjennom komponering kan elevene utvikle sin estetiske forståelse og få kjennskap til sin egen og andres kultur. De kan utvikle sin konsentrasjonsevne, følsomhet, fantasi og assosiasjonsevne.

Skapende musikkarbeid kan gi elevene et estetisk språk de kan uttrykke seg igjennom.

Komponeringsaktiviteter gir stort rom for tverrfaglig estetisk aktivitet. Musikk kombinert med forming, dramatisering og tekstskaping, gir mange muligheter til uttrykk.

Organisering Komponeringsarbeid i dans, sang og musikk kan godt gjennomføres i gruppas undervisningsareal.

En del komponeringsarbeid fungerer best i små grupper, og det er ofte hensiktsmessig å dele elevene inn i ulike aktivitetsgrupper. I komponeringsarbeid kreves det også en del planlegging når det gjelder utstyr og organisering av det fysiske miljøet. Lytting er en viktig del av komponeringsarbeidet og krever en del ro. Det bør være klare rammer rundt aktivitetene slik at elevene vet hva de skal gjøre. Ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy kan anvendes både i musikalsk skaping og til opptak og bearbeiding av lyd og musikk til egne komposisjoner.

Komposisjoner elevene lager kan legges inn som lydfiler i elevens digitale mappe. Godt opptaksog avspillingsutstyr er et viktig redskap både når det gjelder å lytte til hva elevene har lagd, og når de er på lydjakt for å fange opp lyder de vil bruke. Papir i stort format bør være tilgjengelig for elever som ønsker å tegne komposisjonene sine med symboler og bilder, eller vil utforme et grafisk lydpartitur.

Seks- og sjuåringer har behov for korte og konkrete oppgaver for at de skal klare å gjennomføre aktivitetene. Det er en fordel om det er flere voksne til stede som kan inspirere og svare på spørsmål. For at elevene skal komme i gang med prosessen, er det viktig å stille spørsmål til elevene. En bør unngå å komme med ferdige ideer til komposisjonene. Det er viktig å akseptere elevenes løsninger selv om de ikke stemmer overens med lærerens oppfatning.

Oppgaver som kan egne seg å sette musikk og lyd til, kan være knyttet til dikt, bilder, tegneserier eller korte eventyr, som for eksempel «Bukkene Bruse».

SPILL OG KOMPONERING Elevene bør få muligheten til å utforske sin egen stemme og lyder fra natur og utemiljø og fra instrumenter med ulik klang. De skal få leke med spontant spill på instrumenter, prøve hvordan lyd kan lages på ulike måter, og bli kjent med instrumentene. Utforskningsfasen med lyd og instrumenter er forutsetninger for komponeringsarbeidet.

På første og andre trinn tar en gjerne utgangspunkt i kroppens instrumenter, lydskapende materialer som fins i klasserommet og tradisjonelle rytmeinstrumenter. Det kan også være aktuelt å benytte stavspill og klangstaver. Elever som får opplæring på et instrument i fritiden, bør få mulighet til å bruke dette instrumentet i skolesammenheng. Arbeidsmåtene i spill blir i stor grad benyttet i sammenheng med skapende aktiviteter som komponering og som akkompagnement til sanger eller dikt. En kan lage ostinater (ved å repetere rytmefigurer) med ideer fra tekstrytmen i en sang. Ostinater kan elevene spille på rytmeinstrumenter som akkompagnement når de synger. En kan også lage tekster, rim og regler med utgangspunkt i ferdigkomponert musikk som støtte til å innøve rytmefigurer. Når en bruker morsomme, lange og rare ord, kan elevene få til svært så kompliserte rytmer. Mangler læreren erfaring med samspill i store elevgrupper, bør en starte med mindre grupper som kan spille sammen, og la det gå på omgang slik at alle får prøve seg. Samspillsaktiviteter i større omfang anbefales det å vente med til et høyere trinn.

Lek med lyd?

For at elevene skal bli kjent med instrumentene, må de få muligheter til å eksperimentere. Med utgangspunkt i kroppens instrumenter kan læreren sette elevene i gang med å utforske ved å stille spørsmål som for eksempel: Hvor mange måter kan en trampe, knipse og klappe på?

11 Ny-LererensBok-1-2.indd 11

20.08.2007 13:24:16

Tramping kan varieres ved at en tramper med hælen, tærne eller hele foten. En kan knipse med én eller tre fingrer. En kan klappe på lår, kinn, rumpe, mage osv. Strykebevegelser på ulike kroppsdeler kan gi mange spennende lyder. Å lage lyder med munnen kan være spennende.

La elevene utforske mulighetene med tungen, for eksempel med klikking, rulling og uttrykk med eksplosive konsonanter. Bokstavene s og r kan gi mange assosiasjoner.Videre kan elevene produsere mange lyder med leppa.

En god idé kan være å gå på lydjakt i klasserommet. Benytt leker hvor elevene skal gjette på hva det er som produserer lydene. Naturmaterialer som fins i uteområdet kan bli til spennende instrumenter. Disse instrumentene kan elevene bruke i lydleker som «Tampen brenner» og «Kims lek». (Den siste leken går ut på å skjule instrumentene når en spiller på dem. Elevene gjetter på hvilket instrument som lager lyden.) Lydene kan også erstatte viktige ord i en fortelling eller sang. Elevene kan på samme måte utforske tradisjonelle instrumenter, for eksempel håndtromme, rytmepinner, triangel, maracas, stavspill og klangstaver.

Elevene bør få litt tid til å eksperimentere med disse instrumentene i begynnelsen, slik at de finner ut ulike måter disse produserer lyd på. Pulsrytme kan øves med tromme og rytmepinner ved at en gruppe elever på omgang markerer pulsslagene til sanger som alle elevene synger.

Klangen fra et triangel kan gi elevene mange assosiasjoner. Dette gjør at en kan benytte den som effekt i sanger og fortellinger. Stavspill kan være vanskelig å spille på for de yngste elevene i småskolen. Det gjelder da å finne enkle aktiviteter som elevene klarer å utføre.Ved at læreren studerer besifringene (akkordhenvisningene over notene i sangene), finner en lett fram til de tonene som kan benyttes. Ta utgangspunkt i grunntonene, som i dette eksemplet: I «Alle fugler» finner vi besifringen/akkordene C, F og G. Når vi spiller på enkeltstaver, kan vi skifte tone etter besifringsanvisningen vi finner over teksten i sangen. En elev kan da spille på et stavspill, eller tre elever kan spille hver sin tone på klangstaver.

LYTTING Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Lytting er et hovedmoment som inngår i alle aktivitetsformer som har med lyd og musikk å gjøre. Når en spiller, synger eller danser, er lytting en vesentlig del av aktiviteten. All musikkaktivitet krever lytting. Lytteaktiviteten dreier seg om å lytte til ferdigkomponert musikk både i en konsertsal og fra en cd-spiller. Musikk kan ofte oppleves som en strøm av mange lyder som vi ikke klarer å oppleve noe som helst med.Vi kan bli irritert og ta avstand fra det vi hører – uten at vi har prøvd å lytte til det som skjer i musikken. Musikkopplevelsen beror på evnen vi har til å la oss påvirke av musikk, til å leve med den og til å assosiere og knytte det vi hører til mening. Musikk kan sette i gang mange slags følelser i oss. For at musikk skal virke på følelsene våre, må det skje en tilkopling i stedet for en avkopling når vi lytter til musikk. Om dette skal lykkes i undervisningssammenheng, må læreren motivere elevene og forberede lyttesituasjonen.

For at elevene skal utvikle respekt og forståelse for musikk fra ulike epoker, sjangrer og kulturer, kreves det at lytteaktiviteten settes inn i sammenhenger som engasjerer dem. På første og andre trinn er det greit å ha konkrete oppgaver elevene kan forholde seg til. Å lytte til musikk på småskoletrinnet kan gjerne knyttes til tverrfaglig temaarbeid. Noen typer musikk er knyttet til handling, som for eksempel i musikkeventyr, filmmusikk og opera. Men musikk skal også kunne oppleves direkte, slik at elevene kan skape sine egne forestillinger.Varier derfor med å motivere med konkrete fortellinger og mer åpne presentasjoner av musikk.

Organisering Start med korte lyttesekvenser de første gangene elevene skal lytte til musikk. I lyttesituasjoner kreves det forberedelser. Lag noen gode rutiner i forbindelse med lytting til musikk. Elevene kan ligge på gulvet. Bruk gjerne puter eller matter. Noen ganger kan en slå av lyset og trekke for gardinene. Rammene påvirker lytteopplevelsen og konsentrasjonen. En del musikk appellerer til lytting gjennom bevegelse. Sørg da for at det er muligheter for å kunne bevege seg også i lyttesituasjonen. Det er behov for godt avspillingsutstyr som ikke knirker eller suser unødvendig.

12 Ny-LererensBok-1-2.indd 12

20.08.2007 13:24:16

Prøv ut det tekniske utstyret før du skal bruke det i undervisningen, slik at oppmerksomheten kan rettes mot selve musikken.

Elevene skal samtale om hva som er særegent for et musikkstykke og hvilke assosiasjoner det kan gi, klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo.

En del av organiseringen av musikkvirksomheten ved skolen kan med fordel også knyttes til musikkmiljøet utenfor skolen. En kan forsøke å få til et samarbeid med kulturskolen, Rikskonsertene og det lokale musikklivet, som kor, korps og spelemannslag. Samarbeid her kan gi gode musikalske og sosiale opplevelser gjennom konsertering og gjensidig musikkformidling.

13 Ny-LererensBok-1-2.indd 13

20.08.2007 13:24:16

Velkommen til skolen!

Cd 1: 1–16 og 19–22 Elevbok side 4–11 Transparent 1, 2 og 3 Innhold og kompetansemål • Musisere, danse og komponere • Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser • • • • • •

Lære enkelt samspill Komponere musikk med navn Lære engelsk sang Lære norsk folkevise Delta i framføring av sang og dans Leke med bokstaver i musikk

Ved skolestart er det viktig at barna raskt lærer hva de andre heter. Når barna synger navnesanger, musiserer de samtidig som de lærer navnene til hverandre. I dette kapitlet har vi tatt med noen navnesanger, norske og engelske, dramaleker og sangleker der navn øves.Vi har også lagd en skolesang som kan brukes som utgangspunkt for å snakke om de ulike aktivitetene elevene blir en del av på skolen.

Skolesang Cd 1: 1–2 Tekst: Liv-Astrid Egge, Tove Larsen og Kristin Eli Strømme Melodi: Morten Sæther Snakk sammen om skolen og hva elevene kan gjøre der. Se i elevens bok side 4–9 og snakk med elevene om hva barna på tegningen gjør. Slik kan elevene bruke sangen: • Syng sangen slik den står. Elevene kan støtte seg til tegningene.

• Lag bevegelser til sangen sammen med elevene.

• Syng sangen som kanon.

• La elevene synge sangen og spill rytmen med rytmeegg eller selvlagede instrumenter.

Elevbok side 4–9: Skolesang Sidene kan brukes som lesetrening og være en visuell hjelp til å huske teksten i sangen.

Sidene i elevboka kan tas fram flere ganger i løpet av de to første årene etter hvert som elevene utvikler seg. Her er forskjellige ting de kan gjøre i boka: • Farge de aktivitetene som hører direkte til teksten.

• Skrive teksten med trykte bokstaver eller løkkeskrift under teksten.

• Tegne de instrumentene de vil spille på til de ulike verselinjene.

• Markere pulsslagene under teksten, se eksempel nedenfor.

Inne I gruppa vår der jobber vi mest når vi har innetid.

Leser, skriver, tar en trall, Leker litt med noen tall.

Tegner, spiller data-spill.

Vi skal sikkert få det til.

14 Ny-LererensBok-1-2.indd 14

20.08.2007 13:24:16

Ute I skolegården leker vi

mest når vi har utetid.

Løp-er klat-rer spil-ler ball

Lager paradis med tall

Hinker, hopper, husker, spår Vi skal få et morsomt år

På tur Ut på tur vi sammen går Sommer, høst og vinter, vår.

Drar på tur i all slags vær, ser på småkryp, blomster, trær.

Leker sammen, har det bra.

Mat og drikke må vi ha.

NAVNESANGER På de prikkede linjene skal en synge elevens navn.

Så lager vi en sang Cd 1: 3–4 Så lager vi en sang, ja, så lager vi en sang, og den skal vi lage til ……, for …… du er en koselig jente/gutt og vi er så glade for å ha deg her.

Denne sangen kan alle elevene synge mens de spiller rytmen med selvlagde rytmeinstrumenter, for eksempel plastikkegget i Kinderegg eller små bokser av forskjellige slag. Hvis en ønsker en behagelig, dus lyd, er det greit å bruke ris i rytmeinstrumentene. Sangen på cd er god støtte.

15 Ny-LererensBok-1-2.indd 15

20.08.2007 13:24:16

Og …… er her Og …… er her, og …… er her, og det er moro at …… er her.

Og i vår lille flokk har vi …… også her, og …… er her det er bra, hipp hurra!

Navnet kan klappes samtidig som det synges. I denne sangen er det et nytt navn for hver prikkede linje. Slutten på hver strofe kan markeres ved at en bruker et slaginstrument, for eksempel: Og …… er her (bang). (En elev får slå et slag med tromme, cymbal, pinner eller annet slaginstrument eleven har valgt etter ordet «her».)

Fire lopper dansa tango (Melodi: Jippi ai) Vet du hva som hendte meg i går?

Fire lopper dansa tango i mitt hår.

Det var ……, det var ……, det var ……, det var ……

Det var loppene som dansa i mitt hår.

Sangen kan synges når elevene sitter eller står i ring. Læreren eller en elev peker på eleven som har navnet. I hvert vers synges det fire forskjellige navn. Når verset er sunget kommer de fire elevene det ble sunget om inn i ringen. De danser/hopper rundt mens de andre synger Jippi ai, ai, jippi-jippi-ai verset igjennom.

På de to første linjene kan rytmen klappes med vekselvis klapp på knærne og håndklapp (rask rytme).

16 Ny-LererensBok-1-2.indd 16

20.08.2007 13:24:17

Gubben og gamla Norsk folkevise

Gubben og gamla låg og drog, og ikkje fekk opp rota.

Men hadde vi hatt ho/han …… her, så hadde vi fått opp rota.

Og …… kom, og …… drog, og …… og Einball og gubben og gamla lå og drog, og ikkje fekk opp rota.

Gubben og gamla låg og drog, og ikkje fekk opp rota.

Men hadde vi hatt ho/han …… her, så hadde vi fått opp rota.

Og …… kom, og …… drog, og …… og …… og gubben og gamla lå og drog, og ikkje fekk opp rota.

Gubben og gamla lå og drog, og ikkje fekk opp rota.

Men hadde vi hatt ho/han …… her, så hadde vi fått opp rota.

Og …… kom, og …… drog, og …… og …… og …… osv. og gubben og gamla lå og drog, og så fekk dei opp rota.

Denne sangen dramatiseres ved at en elev er gubben og en annen er gamla som sitter etter hverandre på gulvet og later som om de drar opp rota. Så kommer ……, setter seg bak dem og drar han/hun også. Leken fortsetter ved at flere og flere barn blir med for å dra opp rota – helt til siste vers der de får opp rota.

17 Ny-LererensBok-1-2.indd 17

20.08.2007 13:24:17

Engelsk I am Peter Cd 1: 5–6 Melodi: Trad.: «Skip To My Lou»

I am ……, who are you?

I am ……, who are you?

I am ……, who are you?

Skip to my Lou, my darling.

Refr.

Her er det flere valgmuligheter. Hele verset kan synges på et navn, eller det kan være et nytt navn for hver linje.

Where is Peter?

Melodi: «Fader Jacob» Alle: Where is ……?

Where is ……?

Eleven: Here I am.

Here I am.

Alle: How are you today?

How are you today?

Eleven: I am fine!

I am fine!

Dette er en sang som synges når elevene er blitt litt trygge på hverandre. Alle elevene synger spørsmålene, og den eleven det gjelder, synger svaret. Hvis en elev ikke tør å synge alene, kan alle elevene også synge svaret. Sangen kan også synges som kanon, slik som «Fader Jacob».

18 Ny-LererensBok-1-2.indd 18

20.08.2007 13:24:17

DRAMALEK Elevene sitter i ring og sier navnene sine etter tur. De kan begynne med å si navnet sitt helt vanlig og fortsette med følgende variasjoner: så bestemt som mulig, sint, hviskende, lattermildt, sjenert, redd, stolt osv. Siden kan de bestemme seg for et dyr og si navnet sitt slik som dyrelyden er, for eksempel slange, katt, kråke, ku, mus, gris, løve, gullfisk, mygg, veps, sau og hane.

Barna kan også synge navnet sitt som en operasanger, heks, gammel kone/gubbe, lite barn, rockesanger osv. NB! Det er lov å si pass!

Andre ideer: • Elevene kan grupperes etter hvor mange stavelser det er i navnet. La gruppene bli enige om hvilket dyr de skal imitere når de sier navnene sine. Gruppa gjentar navnet til alle i gruppen etter tur om igjen og om igjen som et ostinat. Kall de forskjellige gruppene A, B, C osv.

Læreren setter i gang de forskjellige gruppene etter start-og-stopp-prinsippet. En komposisjon kan lages ved at en varierer rekkefølgen på gruppene, for eksempel ABACA, AABBCCBBDDAA osv.Varier med å la flere grupper framføre ostinatet sitt samtidig. Bli enige om noen endelige komposisjoner og ta dem opp på kassett eller som lydfil på pc.

• Elevene kan klappe rytmen i navnene til alle.

• Elevene kan spille rytmen i sitt eget navn på et rytmeinstrument • Elevene kan spille navnet sitt på xylofon, for eksempel to stavelser blir to toner, tre stavelser tre osv. Så skal de andre elevene gjenta navnet ved å synge det slik eleven spilte det.

SANGLEKER Be meg Betty meg Cd 1: 7–8

Be meg Betty meg Anni Anni ei Anni, Anni aller beste ……, kom til meg, hei.

Siste vers: (…) alle gå fra meg, hei.

19 Ny-LererensBok-1-2.indd 19

20.08.2007 13:24:17

Elevene står med ansiktet vendt innover i en ring. En elev danser rundt ringen mens verset blir sunget.

På teksten «kom til meg» legger eleven hendene på skuldrene til den eleven han eller hun stopper ved.

De to elevene hoppedanser rundt ringen og stopper bak en ny elev, og sekvensen gjentas til alle er med i rekka.

I siste vers synges siste linje: «alle gå fra meg», og alle går tilbake på plass.

20 Ny-LererensBok-1-2.indd 20

20.08.2007 13:24:18

Her er a Pompia Cd 1: 9–10

Har du vondt i magen så smør deg inn med parafin.

Hjelper ikke parafin så hjelper ingen verdens ting.

Her er a Pompia, her er a Pompia.

Skuta som vi seiler med den heter …… som du vet, seiler over havet, seiler over bøljan blå.

Her er a Pompia, her er a Pompia.

Elevene står på en lang rekke og synger sangen samtidig som en elev danser hopsatrinn sidelengs fram og tilbake foran rekka. Når de synger «Her er a Pompia», stopper eleven foran en av de andre elevene, og begge to setter hendene i siden og vrikker på hoftene mens alle synger: «Her er a Pompia». De to elevene tar hverandre i hendene og hopper fram og tilbake foran rekka med hopsatrinn. Når de synger «Skuta som vi seiler med den, heter …… som du vet», synges navnet på eleven som ble valgt ut. På «Her er a Pompia», setter de to elevene hendene i siden og vrikker på hoftene. Så går den første eleven tilbake i rekka, mens den andre eleven skal danse hopsatrinn foran rekka av elever, og leken gjentas slik det er beskrevet.

21 Ny-LererensBok-1-2.indd 21

20.08.2007 13:24:18

ANDRE SANGER VED SKOLESTART Vi er venner Cd 1: 11–12 Tekst og melodi: Janne Klægstad og Jakob Agermose Pedersen

Vi er venner, vi er venner alle sammen.

Vi er venner alle sammen i klassen vår.

Vi kan synge, vi kan danse hele dagen.

Vi kan leke det vi maler om vi vil.

Vi er gutter, vi er jenter i vår klasse.

Vi er venner alle sammen i klassen vår.

22 Ny-LererensBok-1-2.indd 22

20.08.2007 13:24:18

Ei, leili Cd 1: 13–14 Fra Kurdistan. Norsk tekst: Elever fra Setskog barneskole

Ei, leili leili, ei, leili leili, da de bejonom, da de bejonom.

Kheyli khoshomadi da de Kho jonam.

Kheyli khoshomadi da de Kho jonam.

Si, vil du være min venn?

Si, vil du være min venn?

La oss være sammen.

La oss være sammen.

La oss være venner i dag og for alltid.

La oss være venner i dag og for alltid.

23 Ny-LererensBok-1-2.indd 23

20.08.2007 13:24:20

Klassesang Cd 1: 15–16 Tekst og melodi: Morten Sæther

Hør vår glade klassesang, kan du være med.

Bare vent så teller vi, en og to og tre.

For vi løper, leker, danser omkring i vår skolegård.

For vår sang skal høres i hver en krok, helt til neste år.

24 Ny-LererensBok-1-2.indd 24

20.08.2007 13:24:20