Ny agenda

NYA2-omslag:omslag NYA2-omslag:omslag BM* BM* 21-01-09 21-01-09 16:04 16:04 Side Side 11

Bokmål

Samfunnsfag Samfunnsfag for for videregående videregående opplæring opplæring

Boka Boka kan kan brukes brukes ii alle alle utdanningsprogram utdanningsprogram ii videregående videregående opplæring. opplæring.

•• Vg1 Vg1 studiespesialiserende studiespesialiserende utdanningsprogram utdanningsprogram –– programområdene programområdene for for samfunnsfag samfunnsfag og og økonomi, økonomi, realfag realfag og og språkfag språkfag •• Vg2 Vg2 studiespesialiserende studiespesialiserende utdanningsprogram utdanningsprogram –– programområde programområde for for formgivingsfag formgivingsfag

Nettsted: Nettsted: http://nyagenda.cappelendamm.no http://nyagenda.cappelendamm.no

3010-8466-010898_Cappelen_Ny agenda (2009)-Vaks.indd 1

ny agenda Trond Trond Borge Borge Berit Berit Lundberg Lundberg Ole Ole Aass Aass

Samfunnsfag

•• Vg2 Vg2 utdanningsprogram utdanningsprogram for for idrettsfag idrettsfag og og musikk, musikk, dans dans og og drama drama •• Vg2 Vg2 yrkesfaglige yrkesfaglige utdanningsprogram utdanningsprogram

ny agenda

ny agenda

21.1.2011 12:23:03

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2009 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Ingunn Framgården Omslagsdesign/fotomanipulasjon: Ingunn Framgården Omslagsbilder: Digital Vision Ltd. og © Fotobase v/Pål Bugge Forlagsredaktør: Arnt-Erik Selliaas Bilderedaktør: Arnt-Erik Selliaas Sats: Ring Design, Ingunn Framgården Repro: RenessanseMedia AS Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Utgave 3 Opplag 2 ISBN: 978-82-02-30332-7 www.cappelendamm.no http://nyagenda.cappelendamm.no

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

Innhold Forord

7

DEL 1 INDIVID OG SAMFUNN KAPITTEL 1: TILPASNING TIL SAMFUNNET Behov for tilhørighet Sosialisering Normer og holdninger Sanksjoner Roller Kjønnsroller Likestilling Sosialt avvik Mobbing

9 10 10 11 14 17 18 20 23 25 27

KAPITTEL 2: FAMILIE OG FORBRUK Familien Ekteskap og samboerskap Ekteskap Samboerskap Homofiles rettigheter Samlivsbrudd Hvilke behov har barn ved et samlivsbrudd?

Ung i forbrukersamfunnet Din personlige økonomi Dine rettigheter som forbruker Forbrukerkjøpsloven Forbrukerrådet Kredittkjøpsloven Angrerettloven

31 31 34 34 36 37 39 41 43 47 50 50 52 53 54

KAPITTEL 3: KRIMINALITET Omfanget av kriminaliteten Årsaker til kriminalitet Straff Straffereaksjoner Alternativer til straff Virker straffen?

Kriminalitetsforebyggende tiltak

56 57 62 63 65 67 68 69

DEL 2 KULTUR KAPITTEL 4: KULTUR OG RELIGION Den norske kulturen Hva er kultur?

Kulturen er i endring Geografiske forskjeller Møte med andre kulturer Identitet Å være norsk

73 74 74 74 74 75 77 80 81

3

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

4

Minoritetsgrupper i Norge Samene Innvandrerminoritetene Utfordringer i det flerkulturelle Norge Fordommer og rasisme Det religiøse mangfoldet i Norge Religion og samfunn Islam Om arrangerte ekteskap De nye religiøse samfunnene i Norge DEL 3 POLITIKK OG DEMOKRATI KAPITTEL 5: POLITIKK OG DEMOKRATI Hva er politikk?

Demokratiet Rettsstaten Menneskerettighetene Hvordan styres Norge?

De sentrale styringsorganene Lokale styringsorganer – kommunen og fylkeskommunen

84 85 86 87 89 93 94 97 98 101 105 106 106 108 109 112 115 116 124

KAPITTEL 6: DE POLITISKE PARTIENE Hva står de norske politiske partiene for?

Konfliktlinjer i norsk politikk De enkelte partiene

131 132 134 135

KAPITTEL 7: VEIER TIL POLITISK INNFLYTELSE Valg Stemmerett Valgdeltakelsen Nominasjon – hvem står på valglistene?

Har velgerne noen mulighet til å påvirke hvem som blir valgt?

Hvem blir valgt?

Valgordningen i Norge Organisasjonsarbeid Aksjoner Massemediene Personlig kontakt

140 140 140 141 144 144 146 146 149 150 152 156

KAPITTEL 8: HVA KAN TRUE DEMOKRATIET? Valgdeltakelse og politisk deltakelse Tillit til de folkevalgte Er det de folkevalgte som styrer?

Internasjonalisering og styringsproblemer Utfordringer i framtiden

159 159 161 161 162 163

DEL 4 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV KAPITTEL 9: NORSK ØKONOMI Blandingsøkonomien i Norge Næringsstrukturen i Norge Velstandsutviklingen i Norge Velferdsstaten

165 166 166 168 174 177

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

KAPITTEL 10: ARBEID Arbeidets betydning Sysselsetting og arbeidsmarked Årsaker til arbeidsledighet Tiltak mot arbeidsledighet Arbeidsmiljø Etikk i arbeidslivet Arbeidsgiverens og ledelsens ansvar Arbeidstakernes etiske forpliktelser Svart arbeid Organisasjonene i arbeidslivet Å være fagorganisert Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Lønn Skriftlig arbeidskontrakt Tarifflønn Lokale avtaler og personlige tillegg Arbeidsmarked og konkurranseevne Kjønn og lønn Oppgaver og ansvar Sosial dumping Yrkesvalg og arbeidsmarked Yrkesorientering Utfordringer og muligheter i dagens arbeidsmarked

181 181 182 187 188 191 194 194 195 198 200 200 201 203 204 204 205 207 208 208 209 209 211 211 213

KAPITTEL 11: ETABLERING AV BEDRIFTER Forretningsidé og forretningsplan Veiledning Finansiering Selskapsformer Lovverket Hovedlinjene i resultatregnskapet og balansen Kommentarer til resultatregnskapet Kommentar til balansen

215 215 216 217 218 219 221 222 223

DEL 5 INTERNASJONALE FORHOLD KAPITTEL 12: DET INTERNASJONALE SAMFUNNET Makt og aktører i det internasjonale samfunnet Makt Aktørene Globalisering Konsekvenser av globaliseringen KAPITTEL 13: INTERNASJONALT ØKONOMISK SAMARBEID Den europeiske union (EU) EU-samarbeidet EUs styringsorganer Hvor går EU? Norge og EU

227 228 228 229 231 235 236 240 240 240 242 243 244

5

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

6

Verdens handelsorganisasjon (WTO) Økonomisk vekst og bærekraftig utvikling

245 248

KAPITTEL 14: FATTIGDOM OG UTVIKLING Rike og fattige land Levekår Årsaker til fattigdom Ytre årsaker Indre årsaker Konsekvenser av fattigdom Sletting av gjeld Bedre handelsbetingelser

253 253 254 257 257 258 259 263 264

KAPITTEL 15: KONFLIKTER OG TERRORISME Krig og fred Kriger i dag Kjennetegn ved dagens kriger Årsaker til krig Internasjonal terrorisme Årsaker til terror

268 268 269 270 270 272 275

KAPITTEL 16: ARBEID FOR FRED OG MENNESKERETTIGHETER Sikkerhetspolitikk De forente nasjoner (FN) Nato Norges arbeid for sikkerhet og fred FN og menneskerettighetene Brudd på menneskerettighetene Norge og menneskerettighetene Kampen mot terror svekker menneskerettighetene FNs arbeid for urfolk ILO-konvensjonene om urfolk Konflikter mellom urfolk og storsamfunnet

278 278 279 283 284 286 286 287 289 290 291 292

Forkortelser Ordforklaringer Stikkordregister Illustrasjonskilder

294 296 300 308

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forord

Forord Ny skole, nytt fag, ny læreplan – ny agenda!

Denne læreboka i samfunnsfag for videregående opplæring er en videreføring av læreboka Agenda, som var skrevet etter planen for samfunnslære, i «gamle dager» et totimersfag i 2. klasse (Vk1).

Det nye faget er et tretimersfag og skal leses av alle elever i videregående opplæring. Det tas i Vg1 i studiespesialiserende utdanningsprogram, programområdene for realfag, språkfag og samfunnsfag og økonomi, og i Vg2 i de andre utdanningsprogrammene.

Et viktig mål for skolen er å bidra til at ungdom får en bevisst holdning til samfunnet og engasjerer seg i saker som står på samfunnets dagsorden.

Samfunnsfag er et holdningsskapende fag. Læreplanen legger vekt på at elevene skal tilegne seg kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, og hvordan de selv kan være med på å ta ansvar og forme framtiden.

Elevene skal utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre.

Læreboka er et redskap for å nå kompetansemålene i læreplanen.

Den er også et verktøy for å ta ansvar for egen læring. Vi har lagt vekt på at boka skal fungere som en oppslagsbok. Forkortelser, vanskelige ord og viktige begreper er forklart. I stikkordregisteret vil elevene finne henvisninger til hvor i boka begrepene er brukt.

Boka har samme struktur som læreplanen og er inndelt i fem hoveddeler som den. Boka starter med det nære og orienterer seg mot det som er mer fjernt. Vi begynner med individet, fortsetter med familie og kultur. Deretter tar vi for oss de politiske prosessene, økonomi og arbeidsliv. Til slutt behandler vi internasjonale forhold.

Vi er opptatt av at elevene skal bli utfordret til å tenke og diskutere.

Derfor har vi noen steder laget oppgaver med merkelappen Tenk over.

Disse er ment som appetittvekkere og en oppfordring til å tenke over hva en forbinder med temaet før arbeidet med emnet begynner.

Boka har oppgaver etter hvert hovedavsnitt. Repetisjonsoppgaver skal hjelpe elevene til å lære de viktigste begrepene og få med seg hovedinnholdet. Vi har også lagt inn én eller flere diskusjonsoppgaver etter repetisjonsoppgavene. Her er poenget at elevene skal kunne diskutere ulike emner ved å ta utgangspunkt i egne erfaringer. Arbeidsoppgavene er mer omfattende og krever ofte at elevene henter informasjon fra andre kilder, som for eksempel bøker, aviser eller Internett. Her må lærerne og elevene i fellesskap velge det de har tid til og behov for.

Vi har også laget en egen arbeidsbok. Den skal først og fremst støtte begrepsinnlæringen og utdype arbeidet med noen av kompetansemålene.

7

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forord

8

Boka har også eget nettsted: http://www.nyagenda.cappelen.no.

Her er det mange og varierte arbeidsoppgaver, nyttige lenker og annet ressursstoff. Du finner også en lydversjon av alle kapitlene i boka.

Vi takker mange fagkonsulenter for verdifull kritikk og gode råd under arbeidet med boka: Lars Gulbrandsen, Arnt Even Hustad, Axel J. Mellbye, Kari W. Nordvik og Stein Reegård for å nevne noen. I tillegg har blant annet biblioteket ved Statistisk sentralbyrå vært til stor hjelp.

Et vanlig krav til en lærebok er at den skal være objektiv og ikke farges av forfatterens personlige syn. Lærebokforfattere er imidlertid også samfunnsmennesker, og teksten vi skriver, vil til en viss grad være preget av våre egne holdninger og verdier. Les derfor det vi skriver med et kritisk blikk.

En lærebok i samfunnsfag inneholder heller ikke en virkelighetsbeskrivelse som er riktig i evig tid. Det som utlegges som fakta i denne utgaven, kan endres etter en tid. Ved trykk av nye opplag vil vi derfor oppdatere teksten der det er nødvendig. Det siste opplaget har således den «riktigste» framstillingen.

Trond Borge har skrevet del 1 «Individ og samfunn», bortsett fra kapitlet om kriminalitet som er skrevet av Ole Aass, og del 2 «Kultur».

Berit Lundberg har skrevet del 3 «Politikk og demokrati» og første halvdel av del 4 «Arbeids- og næringsliv». Resten av del 4 og hele del 5 «Internasjonale forhold» er skrevet av Ole Aass.

Hønefoss, Dokka, Lena våren 2006 Trond Borge, Berit Lundberg, Ole Aass

Denne utgaven av Ny agenda inneholder en oppdatering av tallmateriale og andre opplysninger i forhold til 2006-utgaven. Men vær forberedt på at enkelte «fakta» i denne utgaven også kan gå ut på dato.

Et viktig tillegg til læreboka er derfor å følge med i aviser, radio og tv.

Hønefoss, Dokka, Lena februar 2009 Trond Borge, Berit Lundberg, Ole Aass

Del 1 Individ og samfunn

Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: • definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke

• •

• • • •

dem til å undersøke trekk ved sosialiseringen av ungdom i Norge forklare hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer, og diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid regne ut inntekter, planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke forskjellige verktøy og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi drøfte rettighetene en har som forbruker, og diskutere forbrukerens etiske ansvar gjøre greie for endringer i familie- og samlivsformer gjøre greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i et samliv og diskutere følger av samlivsbrudd bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, grunngi hvorfor samfunnet straffer, og gjøre greie for hvordan kriminalitet kan forebygges

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Tenk over: G

Hvorfor ønsker de fleste å leve sammen med andre mennesker?

Klær og oppførsel blir påvirket av det miljøet vi vokser opp i. Barn fra hele verden i fotomontasje fra 1908.

10

. . . . . . . . . . . . .

1 Tilpasning til samfunnet Behov for tilhørighet Kunne du tenkt deg å bo alene på ei øde øy? De fleste kunne nok ikke det. Hva er det som gjør at vi ønsker å leve i et samfunn med andre mennesker? Før vi besvarer det spørsmålet må vi se på hva et samfunn er.

I dagligtalen bruker vi ofte begrepene det norske samfunnet, lokalsamfunn og kirkesamfunn. Alle blir født inn i et samfunn, men gjennom livet er vi medlemmer av forskjellige samfunn over kortere eller lengre tid. Det som gjør at menneskene søker sammen i samfunn, er at vi får dekket viktige behov. Et av de viktigste er behovet for trygghet.

I det gamle jordbrukssamfunnet var familien mye viktigere enn den er i dag.

Begrepet familie hadde også et annet innhold. Det var forventet at alle skulle jobbe på gården. Ungdom måtte gå inn i det samme yrket som foreldrene hadde. De hadde få muligheter til å flytte for å begynne med noe annet. Ble du syk eller skadet slik at du ikke kunne arbeide, var det familien som hadde ansvaret for deg.

I det moderne samfunnet har vi sosiale støtteordninger og nettverk som gjør at vi ikke er like avhengige av familien som tidligere. Vi har en offentlig skole som sikrer all ungdom mulighet til å skaffe seg en utdanning som gjør at vi kan velge et yrke vi kan trives i.

Et samfunn har også en sosial funksjon. Det å være medlem av et samfunn dekker vårt behov for tilhørighet. Vi vil gjerne være sammen med dem vi har felles interesser med. Alle som bor i Norge, tilhører det norske samfunnet, men bortsett fra at vi bor i det samme landet, behøver vi ikke ha så mye annet til felles. For å få dekket sosiale behov samles mennesker i mindre samfunn med sin egen kultur (se også side 11).

Vi sier gjerne at et samfunn har én hovedkultur og flere subkulturer

Rånere tilbringer mye av fritiden sin i bilen.

Musikk er en viktig del av ungdomskulturen. KISS fra Oslo Spektrum i 1999.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kultur er holdninger, verdier og normer som er rådende hos en gruppe mennesker. Deler av kulturen føres videre fra én generasjon til den neste. Kulturen kan også endres ved at nye generasjoner tilfører den noe nytt.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

eller delkulturer. Den norske hovedkulturen består blant annet av felles språk, noenlunde like mattradisjoner og måter å kle oss på og en mengde lover og regler som vi må forholde oss til. Hovedkulturen er kjent for de fleste, og innbyggerne deltar i den uansett hvilke subkulturer de tilhører. Ofte er det ikke noe skarpt skille mellom hovedkulturen og de enkelte subkulturene.

En subkultur kjennetegnes av de spesielle kulturtrekkene som en enkelt gruppe i samfunnet har felles. Felles yrke, hobby, alder, religiøs tro og politisk overbevisning kan være grunnlag for slike subkulturer.

Selv om subkulturen har mye til felles med hovedkulturen, kan den også komme i konflikt med den. Idrettsmiljøer og kristne miljøer er eksempler på subkulturer som ligger nær opp til hovedkulturen i landet, mens nynazister tilhører en subkultur som skiller seg veldig mye fra de fleste verdier (se side 15) som nordmenn setter høyt.

Ungdom kan også deles inn i subkulturer etter musikksmak. For en del unge er det en sammenheng mellom musikk, klær, holdninger og selvoppfatning. Innenfor for eksempel punk-, black metal-, rap- og hip hop-miljøene er det ofte klar sammenheng mellom musikk og livsstil.

Noen har også et behov for å bruke musikk for å distansere seg fra voksenkulturen. I mange av subkulturene har venner ofte større betydning for de unge enn foreldrene har. Det gjelder uavhengig av om subkulturen er positiv eller negativ i forhold til verdiene i hovedkulturen.

Sosialisering Menneskene er sosiale individer som lever i grupper eller samfunn.

Hvert samfunn har sine egne vaner og skikker, sin egen måte å leve, snakke og tenke på. For å bli i stand til å fungere i det samfunnet og den kulturen vi tilhører, må vi lære å tilpasse oss de forventningene som samfunnet har til oss. Vi må også lære å kunne ta 11

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

selvstendige valg og stå for det vi mener. Denne læringsprosessen kaller vi sosialisering.

Sosialiseringsprosessen foregår hele livet. Sammen med andre mennesker lærer vi normer (se side 14) og roller (se side 18).

Den første og mest grunnleggende sosialiseringen begynner når barnet er nyfødt. Barnet binder seg følelsesmessig til de menneskene som det har varig sosial kontakt med, og lærer seg grunnleggende ferdigheter i samspill med dem. I vårt samfunn er det som oftest foreldre og eventuelle søsken et barn blir kjent med først. Samspillet mellom barn og foreldre i oppdragelsen legger et viktig grunnlag for evnen til å delta i større sosiale sammenhenger seinere. Foreldrene har en særlig sterk påvirkningskraft på grunn av det følelsesmessige båndet som knytter barn og foreldre sammen. Den første sosialiseringen i familien og sammen med andre viktige personer i de første leveårene kaller vi primærsosialisering. Primærsosialiseringen har stor betydning for de holdningene vi får, og hvordan vi møter andre mennesker seinere i livet.

Livets lære Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fordømme.

Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss.

Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky.

Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld.

Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig.

Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit.

Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette.

Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å bli rettferdig.

Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro.

Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv.

Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å finne kjærlighet i verden.

Barn som er vant til lykke, vil finne kjærlighet og skjønnhet.

Primærsosialisering.

12

. . . . . . . . . . . . . . . .

Dorothy Law Nolte (Oversatt av André Bjerke. Gjengitt fra Bedre barndom, Oslo Barnevernkontor, Arbeidsgruppen for forebyggende barnevern 1985)

Etter hvert som barnet blir eldre, får det også andre viktige kilder til sosialisering – andre barn og voksne i barnehage og skole, venner, slektninger, naboer og massemedier, for å nevne noen. Den sosialiseringen som foregår utenfor familien, kalles sekundærsosialisering.

Hvilke sosialiseringsfaktorer som har størst betydning for en person,

varierer blant annet med alderen. Gjennom livet vil familie, venner og arbeidskamerater ha ulik betydning. Som mennesker er vi under konstant endring. Evnen til å tilpasse oss nye situasjoner og knytte bånd til andre personer er et viktig resultat av sosialiseringen. Særlig i ungdomsårene skjer det mye. Da får familien sterk konkurranse fra venner som oftest får størst betydning i en periode.

Sosialiseringsfaktorer Skole Religion Venner Familie Barnehage Organisasjoner Arbeidsplassen Massemedier Fritidsaktiviteter

Deltakelse betyr svært mye for hva vi lærer. Barn lærer å mestre sosiale situasjoner gjennom lek. Voksne viser gjerne til erfaring med liknende arbeidsoppgaver når de for eksempel skal søke ny jobb.

Vi lærer også gjennom å observere og å imitere og gjennom direkte opplæring og undervisning. Rollemodellene som et barn eller en ungdom har, er viktige for holdningene de tilegner seg. Rollemodeller er personer vi ser opp til og gjerne vil likne. Ofte lærer barn og unge mer av det en rollemodell gjør, enn av det han eller hun sier. Foreldre som for eksempel selv røyker, har problemer med å overbevise barna om at det er dumt å røyke.

. .

Ungdomstiden er ofte vanskelig. De fleste foreldre ønsker å bestemme over barna sine så lenge de bor hjemme.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

13

???

?? ? ?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Repetisjonsspørsmål 1 Hvorfor søker mennesker sammen i samfunn?

2 Hva mener vi med begrepene hovedkultur og subkultur?

3 Gi noen eksempler på subkulturer som ungdom kan tilhøre.

4 Forklar begrepet sosialisering.

5 Hva mener vi med primærsosialisering og sekundærsosialisering?

6 Gi eksempler på de viktigste sosialiseringsfaktorene som gjelder for en 5-åring og en 16-åring.

Til diskusjon 1 Les diktet «Livets lære» på side 12. Diskuter hvilke holdninger det er viktig å overføre til et barn. Hvorfor mener dere disse holdningene er viktige?

2 Hva er en råner, og hva er typisk for «rånerkulturen»?

3 Hvordan skiller sosialiseringen av ungdom seg fra den sosialiseringen som skjer med barn og voksne?

Normer og holdninger For å kunne leve sammen i et samfunn må vi tilpasse oss hverandre.

Vi må følge de reglene som gjelder. Reglene for hvordan vi skal oppG Er dine egne holdninger og din måte å føre oss i forskjellige sammenhenger kalles normer. De er retningsvære på svært lik eller linjer for hva som betraktes som riktig eller galt, normalt eller unorsvært forskjellig fra malt. Normene regulerer atferden vår. Vi skiller mellom formelle og dine foreldres holduformelle normer. ninger og oppførsel?

De uformelle normene tar gjerne utgangspunkt i forventet oppførsel. Det er regler som ikke er skrevet ned.

En viktig del av ungdommens sosialisering er å bli kjent med de uformelle normene. Bryter du de uskrevne normene, kan det lett føre til latterliggjøring eller baksnakking.

De formelle normene er skrevet ned. En norm som er skrevet ned, kalles en regel. Det er ofte knyttet sterkere og mer formelle sanksjoner (se side 17) til et regelbrudd enn til et brudd på en uformell norm. De mest formelle reglene kalles lover. Det er regler som samfunnet har bestemt må gjelde for at samfunnet skal fungere.

Forventninger til hvordan en skal hilse på hverandre, kan for eksempel være forskjellige fra ett land til et annet.

I Norge er det vanlig å håndhilse når en møtes og skal I enkelte ungdomsmiljøer har det blitt presentere seg. Russere kysser hverandre på begge kinn. vanlig å håndhilse. Hva gjør du når du Normene endres også over tid. I dag er det ikke lenger møter en god venn?

Tenk over:

14

Hvorfor ser det slik ut?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

uvanlig at voksne menn også i Norge, gir hverandre en klem når de hilser på hverandre. Hvordan hilser du når du møter en god venn?

Normene styrer samhandlingen i et samfunn, hva som oppfattes som normalt og unormalt, stygt og pent. Det er en pinlig opplevelse for mange å komme i et selskap og ha på seg feil type klær. Få liker å skille seg ut. For å unngå å komme i en situasjon der en sier noe galt eller oppfører seg dumt, er det viktig å kjenne de uformelle normene som gjelder.

Hver gang vi skifter miljø, må vi tilpasse oss nye måter å oppføre oss på. Det kan for eksempel gjelde hvis du flytter fra én del av landet til en annen, eller dersom du bytter skole eller jobb. For en elev som kommer ny til en skole, er det lett å bli kjent med de formelle normene, dem finner hun eller han i skolereglementet. De uformelle normene, som hvordan hun eller han bør gå kledd og aktivitet i timene, må derimot læres gjennom omgang med de andre på skolen.

En del normer følger vi fordi vi må, og en del normer følger vi fordi vi synes de er riktige. Når normene er blitt en naturlig og selvfølgelig del av oss selv, samvittigheten vår, sier vi at de er blitt internalisert. Dersom det er forbudt å kaste papir på bakken, gjør vi ikke det fordi vi risikerer straff.

Dersom vi er alene og ikke blir sett av andre, og vi likevel ikke kaster fra oss papir på bakken, kan vi si at normen «ikke kast papir på bakken» er internalisert. Da har vi fått holdningen at det å kaste papir på bakken er noe en ikke gjør.

En holdning er en persons overbevisning eller grunnleggende mening om ulike saker og hendelser.

Holdningene våre gjenspeiler hvilke verdier vi har.

Med verdi mener vi prinsipper som vi legger til grunn for normene våre. Noen verdier er mer grunnleggende enn andre. Mange av de grunnleggende verdiene har vi fått gjennom primærsosialiseringen. Eksempler på verdier vi lærer som barn, er at vi ikke skal stjele og ikke slå, og at vi skal være snille mot dyr. Både religiøs tilknytning og den oppdragelsen vi har fått, kan ha stor betydning for holdningene våre.

Enkelte er så selvsikre at de er mindre avhengige av hva andre mener om dem. Et eksempel på det er ungdommer som er på en fest der det brukes narkotika og som heller forlater fester enn å la seg presse til å bruke narkotika selv. En person som 15

Del 1 – Individ og samfunn

Russ og rus. Mange skoler har holdningskampanjer sammen med politi, Biltilsynet og helsesøster.

PARTY! Er det mulig å gå ut for å danse uten å ruse seg?

Operasjon Dagsverk 2008.

16

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

har klare meninger om hvilke holdninger og verdier hun har, forsøker å unngå miljøer der holdningene hennes ikke blir akseptert. Det motsatte kan også være tilfellet. Enkelte politisk aktive eller kristne med klare og sterke meninger kan oppsøke miljøer der deres verdier ikke er akseptert, for å forsøke vinne mennesker for sin sak.

De første og mest grunnleggende holdningene får vi fra familien, men barnehagen, skolen og venner blir viktigere etter hvert som vi blir eldre. Noen ganger hører vi ungdom si at foreldrene har så teite oppfatninger, og at de i alle fall ikke skal bli som dem. Likevel blir mange mer lik foreldrene sine enn de hadde trodd. Hvorfor er det slik?

En av skolens viktigste oppgaver, i tillegg til å formidle kunnskap, er å skape gode holdninger blant barn og ungdom. Mange skoler har hvert år aksjonsuker eller temadager der målet er å påvirke elevenes holdninger i positiv retning. Temaer som det jobbes med, er ofte knyttet til rusmisbruk, miljø eller aksjoner for å hjelpe ungdom i andre land. Operasjon Dagsverk (se side 263) er en slik holdningsskapende aksjon som ungdom ved mange skoler deltar i. Ved å gi et dagsverk til støtte for utdanningsprosjekter i fattige land får norske elever innsikt i problemer ungdom i andre land kan ha, og glede ved selv å hjelpe. Private organisasjoner, politiske partier og religiøse grupper bruker også mye tid og penger på holdningsskapende arbeid.

Del 1 – Individ og samfunn

I skammekroken for å ha spist kake uten lov.

Er det en riktig sanksjon overfor barn?

Fotballspilleren Erik «Panzer» Hagen får gult kort. En negativ sanksjon i fotball.

Hvilke sanksjoner kan en nysgjerrig nabo bruke?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sanksjoner Dersom du har en atferd som andre opplever som negativ, kan du bli møtt med sanksjoner. Sanksjon betyr reaksjon på handling.

Begrepet har oftest en negativ betydning, det vil si når sanksjonen er en straff. Som oversikten under viser, kan sanksjoner være både positive og negative.

Sanksjoner

Svake

Sterke

Positive

Ros

Belønning med gaver

Negative

Kjeft

Fengselsstraff

På skolen kan positiv atferd, for eksempel god arbeidsinnsats i timene, belønnes med ros fra medelever og gode karakterer av læreren.

Negative sanksjoner på dårlig atferd eller dårlig innsats kan være at medelever snur ryggen til en klassekamerat, eller at hun får dårlige karakterer.

Den kontrollen vi utøver overfor hverandre i det daglige som medlemmer av et samfunn, kalles sosial kontroll. I et samfunn der alle kjenner alle, vil negativ atferd raskt bli møtt med negative sanksjoner. Sanksjoner har derfor stor betydning for sosialiseringen.

Det kan for eksempel bety at folk slutter å hilse på hverandre, kommer med slengbemerkninger eller sprer rykter. I et slikt samfunn er det sterk sosial kontroll. Foreldre, lærere, kamerater og ordensmakt utøver ulike typer sosial kontroll. De benytter også ulike typer sanksjoner.

I en stor by er det mye lettere å være anonym enn på et mindre sted. Vi kjenner ikke naboen, og naboen kjenner ikke oss. I byen skal det mye til for at naboer eller andre registrerer om enkeltpersoner bryter sosiale normer. Det er nok årsaken til at ungdom med en avvikende og annerledes atferd (se side 25) ofte flytter til byen.

Det kan for eksempel være vanskelig å være bygdas eneste homofile.

I byen vil hun kunne treffe likesinnede, og det er færre som bryr seg.

Mange oppfatter sosial kontroll som noe negativt. Den positive siden ved sosial kontroll er at medmennesker bryr seg og hjelper dersom de ser at en person trenger det. Hvor flinke vi er til å gripe inn og hjelpe hverandre varierer fra person til person. I noen nabolag begrenser interessen for andre seg til sladder mellom naboer, mens beboerne andre steder er positivt interessert i å hjelpe dersom noen ønsker og trenger hjelp. Det er forskjell på å bry seg med og å bry seg om en person.

17

?? ? ?

Tenk over: G

Hvilke roller har du i løpet av en dag?

To artister med flerkulturell bakgrunn. Sampda «SamSaya» Sharma har også spilt i flere filmer som Villmark og Folk flest bor i Kina. Mari Boine Persen bruker mye fra sin samiske bakgrunn i musikken sin.

Er de rollemodeller?

18

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

???

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Repetisjonsspørsmål 1 Hva er en norm?

2 Forklar forskjellen på en norm, en regel og en lov.

3 Hva mener vi med at en norm er blitt internalisert?

4 Hva er en sanksjon?

5 Hva mener vi med sosial kontroll?

Til diskusjon 1 Diskuter hvordan dere mener en lærer bør reagere når en elev blir tatt for å jukse på en prøve eller en innlevering.

2 Hvem eller hvilke grupper mener du har størst sosial kontroll når det gjelder dine holdninger og din atferd? Gi eksempler fra hverdagen din.

Roller En rolle definerer vi som summen av de forventningene som retter seg mot en person i en bestemt posisjon. Noen av rollene får vi tildelt, som det å være sønn eller datter. Andre roller har vi valgt selv. Rollene som avisbud eller håndballspiller er eksempler på det siste. Forventningene som knyttes til en og samme rolle, kan være ulike. Måten en velger å fylle for eksempel sønne- eller datterrollen på, kan derfor være forskjellig fra person til person.

I løpet av en dag har du mange roller som du mer eller mindre bevisst går ut av og inn i. Du kan ha rollen som sønn, skoleelev, kjæreste og håndballspiller. Alle disse rollene til sammen kaller vi et rollesett.

På skolen forventes det en annen oppførsel av en elev enn det vennene gjør når de møtes på håndballtrening. I møte med andre lærer de fleste ganske fort hvilke forventninger som knytter seg til

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Khalid Hussain har skrevet boka Pakkis og laget filmen Import Eksport.

de forskjellige rollene. Når vi vet hva som ventes av oss, vil de fleste forsøke å oppfylle disse forventningene. En del unge skifter dialekt, interesser og klesstil for å tilpasse seg den atferden de tror ventes av dem. Hvis forventningene til rollene i rollesettet er kryssende eller motstridende, kan det bli en rollekonflikt. Et eksempel på rollekonflikt er når foreldrene og bestemor venter at du skal være med til henne søndag ettermiddag, vennene venter at du skal være med dem på fotballkamp, og kjæresten venter at du skal være med på kino. Skal du velge rollen som barnebarn, kamerat eller kjæreste?

Mange innvandrerbarn møter motstridende forventninger. Når en står med ett bein i foreldrenes kultur og ett bein i den norske kulturen utenfor hjemmet, kan det være årsak til både små og store konflikter. Det å være trygg på sin egen kultur er viktig i møte med andre kulturer. Tryggheten gjør at barn og ungdom som påvirkes fra to kulturer, lettere greier å hente det beste ut av begge kulturene.

Valget mellom roller er ikke bestandig lett, men de fleste klarer å velge hensiktsmessig.

«Pakkis» Han gjorde i stand senga, men hadde ikke lyst til å legge seg igjen med en gang. Han satte seg på sengekanten og stirret ned i gulvet. Visste ikke helt hva han tenkte på. Omsider begynte han å tro at han var for svak, for feig. I hvert fall i forhold til de andre pakistanske guttene han kjente.

Begynte å miste identiteten. Han kjente ikke seg selv så godt lenger. Var han pakistaner eller var han norsk? Var det Norge som var hans hjemland eller var det Pakistan? Han hadde jo bodd i Norge i mesteparten av sitt liv.

Kom hit da han var fire år, begynte i barnehagen sammen med andre norske gutter og jenter på samme alder. Snakket norsk som hvilken som helst Oslogutt. Han følte seg helt tom innvendig. Det var noe han savnet – savnet trygghet. Savnet et løfte om at dette samfunnet trengte ham. At han og andre innvandrere ikke var syndebukker for deres arbeidsledighet.

Det er jo mye vanskeligere for innvandrere å skaffe seg jobb enn for nordmenn, tenkte han. Mye vanskeligere, faktisk. Han tenkte at det var for jævlig slik dette samfunnet var innrettet. På et tidspunkt i begynnelsen av 70-årene var det underskudd på arbeidskraft, altså mangel på folk som kunne jobbe. Da trengte de oss. Men i dag er det underskudd på arbeid, altså arbeidsledighet.

– Det er for jævlig! roper han høyt. Han ble nesten skremt over at han skrek så høyt midt på natten.

Fra Khalid Hussain: Pakkis, Tiden Norsk Forlag 2005

19

20

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barn og unge finner også rollemodeller utenfor familien.

Kjønnsroller Kjønnsroller er summen av de forventningene som knytter seg til det å være jente/kvinne eller gutt/mann. Tradisjonelt forventes det for eksempel at gutter skal være flinke med bil, mens jenter skal være flinke til å lage mat. Stemmer det med din erfaring?

Oppdragelsen til de «riktige» kjønnsrollene begynner tidlig. Hva slags leker barn får, og hva slags aktiviteter barn oppfordres til å delta i, får betydning for holdningene deres. I oppdragelsen kan det være mer eller mindre skjult forskjellsbehandling av gutter og jenter fra foreldrenes side, ofte uten at foreldrene selv er klar over det. Hva foreldre og andre rundt barnet sier og gjør, har stor betydning for hvordan barn og unge opplever forventningene til det å være jente eller gutt. Barna identifiserer seg vanligvis med den foreldren som er av samme kjønn, og tar etter vedkommendes måte å tenke og handle på. Foreldrenes posisjon som rollemodeller har derfor stor betydning for etablering av holdninger hos barna.

Barn og unge kan også finne rollemodeller utenfor familien. Å møte både kvinner og menn i ulike yrkessituasjoner, for eksempel i barnehagen, i butikken eller hos legen, betyr mye for hvilket yrke en kan tenke seg selv å ha når en blir voksen. Hva kjente film-, idrettseller popstjerner sier og gjør, kan også ha stor betydning for svært mange unge.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Det kan være flere årsaker til at mannlige og kvinnelige kjønnsroller varierer mellom kulturer og samfunn.

• Religion. Mange av normene som knytter seg til kjønn har rot i religion. Opphavet til normene kan komme fra hellige skrifter eller være en tradisjon som har utviklet seg innenfor et religiøst samfunn. I Bibelen finner vi for eksempel vers som kan tolkes som at kvinnen skal underordne seg mannen.

• Hvor moderne et samfunn er. Moderne samfunn er ofte mindre preget av religion og har gjerne derfor et mer positivt syn på like-

Hvilke tanker gjør du deg når du ser dette bildet?

Er religiøse hodeplagg et problem i Norge? Sikh bussjåfør og muslim med egen IKEA hijab.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

stilling mellom kjønnene. Vi liker å tro at samfunnet vårt er moderne, men det norske arbeidsmarkedet er i virkeligheten svært kjønnsdelt.

• Arbeidsdeling. I noen samfunn mener en at en arbeidsdeling mellom kjønnene er det beste for samfunnet. Kvinner og menn har ikke de samme oppgavene, men de kan likevel fortsatt være likeverdige, selv om de ikke er likestilte. Mange mener at når kvinnen i huset er flinkest til å lage mat mens mannen liker best å jobbe ute, er det mest fornuftig at de utfyller hverandre ved å gjøre det de er best til.

• Massemediene. Massemediene spiller en viktig rolle når det gjelder både å beholde og å endre kjønnsrollemønster. Dersom kjente filmstjerner viser det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret som noe gammeldags, vil det kunne påvirke dem som er opptatt av hva kjendiser sier og gjør. Flere menn har nok fått interesse for mat siden mange av kjendiskokkene er menn.

• Sosialisering. Forventningene til kjønn kan variere mye fra familie til familie også innenfor det samme samfunnet. Sosialiseringen er derfor en viktig faktor som påvirker hva slags normer og forventninger ungdom tar med seg når de selv stifter familie. Dersom far tar med datteren for å reparere bilen, eller sønnen i huset hjelper mor på kjøkkenet, vil det få betydning for holdningene deres til hva som passer å gjøre for menn og kvinner.

Alle kulturer har et kjønnsrollemønster, det vil si et sett av normer som knytter seg til kjønn. Forventningene som blir stilt til menn og kvinner, kan derimot variere fra kultur til kultur. Kjønnsrollene forandrer seg også over tid. Mye av det enkelte i Norge reagerer på når det gjelder andre kulturers kvinnesyn, er holdninger som var mer vanlige i Norge for bare femti år siden. Mange av de rettighetene norske kvinner har i dag, skyldes kvinners kamp i mange år for større likestilling. 1970-årene regnes for kvinnenes og likestillingens tiår.

En viktig markering var FNs kvinneår i 1975.

21

Har jenter i dag det for godt til å gidde å engasjere seg i spørsmål som gjelder kvinners rettigheter?

22

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er kvinners krav annerledes i dag enn da kvinnedagen 8. mars første gang ble markert i Norge i 1915?

Også i familier med innvandrerbakgrunn har kvinner fått flere rettigheter på lik linje med det som ellers er vanlig i Norge. Men også her kan det være store forskjeller fra familie til familie. Enkelte innvandrerfamilier holder fast ved et kjønnsrollemønster som var vanlig da de forlot hjemlandet, og glemmer at det har skjedd en utvikling i kvinners rettigheter i hjemlandet etter at de forlot det.

. . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Unges yrkesvalg er også i stor grad preget av kjønnsrolletenkning. Det er viktig å ikke henge seg for mye opp i såkalte mannsyrker og kvinneyrker, men velge det en har lyst til. Ta det heller som en ufordring at det finnes få av ditt kjønn i det yrket du velger.

Mens flere gutter enn jenter går rett inn i yrkeslivet eller tar korte utdanninger, er jentene i dag i flertall i lengre og mer akademiske utdanninger. Lengre utdanning gir ofte et større spekter av yrker å velge mellom. Arbeidsmarkedet endres hele tiden. Det kommer nye yrker til mens andre dør ut. Eksempler på nye yrker er it-konsulent, webdesigner, trendforsker, reklamefotograf, pizzabud og vekter i vaktselskap. Er det kjønnsforskjeller her?

Tenk over: G

Er unge jenter opptatt av likestilling i dag?

Ingrid Gjerde ble i 2005 sjef for Hans Majestet Kongens Garde.

Stadig flere kvinner arbeider i vaktselskap.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Likestilling I 1978 ble likestillingsloven vedtatt i Norge. Den har som formål å sikre lik behandling av kvinner og menn. Loven er viktig for begge kjønn, men tar særlig sikte på å forbedre kvinnenes stilling. Loven gjelder på alle områder bortsett fra indre forhold i trossamfunn, det som dreier seg om familielivet, og rent personlige forhold.

Likestilling – viktige utnevnelser 1912: Første kvinne på Stortinget, Anna Georgine Rogstad 1945: Første kvinnelige statsråd, Kirsten Hansteen 1961: Første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås 1968: Første kvinnelige høyesterettsdommer, Lilly Bølviken 1974: Første kvinnelige fylkesmann, Ebba Lodden 1978: Første likestillingsombud, Eva Kolstad 1981: Første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland 1993: Første kvinnelige biskop, Rosemarie Köhn 2001: Første kvinne med innvandrerbakgrunn på Stortinget, Afshan Rafiq

Afshan Rafiq

Anna Georgine Rogstad

Vi skiller mellom formell likestilling og reell likestilling. Lovverket gir i dag stor grad av formell likestilling, men holdningene våre er ofte vanskelige å endre. Noen holdninger har imidlertid endret seg de siste tiårene. Det er ikke lenge siden en mann åpent kunne si på arbeidsplassen at han ikke ønsket å ha en kvinne som sjef. Ingen ville reagert på et slikt utsagn. I dag vil nok de fleste passe seg for å si slikt åpent fordi de sikkert ville bli ledd av og betraktet som gammeldags.

23

???

?? ? ?

24

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Selv om lovverket bidrar til likestilling i arbeidslivet, er det nok fortsatt et stykke igjen til full likestilling i hjemmet. I mange familier råder fortsatt det gamle kjønnsrollemønsteret når det gjelder arbeidsdeling og ansvar for barna. Ved skilsmisse får mødre som oftest hovedomsorgen for barna, og de får ofte også beholde boligen.

Tidligere gikk mange kvinner fra husmorrollen til yrkeskvinnerollen.

I dag har de fleste kvinner yrkeserfaring før de får barn. Det som ikke har endret seg, er at en del kvinner fortsatt utfører mest husarbeid i tillegg til jobben. Selv om kvinner er med og skaffer inntekter til familien, er ikke alle menn like flinke til å ta sin del av arbeidet i hjemmet.

Massemedier, som ukeblader og filmer, er med på å forme de nye kvinne- og mannsrollene og bidrar til å endre holdningene våre. Men de bidrar kanskje like mye til å holde liv i de tradisjonelle kjønnsrollene i sin måte å beskrive forventninger til kvinner og menn i yrke og samliv på. Ofte er ikke samlivet så romantisk og problemfritt som enkelte ukeblader gir uttrykk for. Klær skal vaskes, regninger skal betales, og unger skal kjøres til forskjellige aktiviteter. Skal familien fungere, er det viktig å finne en måte å fordele goder og byrder på, slik at partene føler seg likeverdige.

Repetisjonsspørsmål 1 Forklar begrepet rolle.

2 Finn noen eksempler på rollekonflikter du selv har opplevd.

3 Forklar begrepet kjønnsrolle.

4 Gi tre eksempler på rollemodeller ungdom i dag kan ha.

5 Gi tre eksempler på hvorfor kjønnsrollene kan variere fra ett samfunn til et annet.

6 Forklar begrepet kjønnsrollemønster.

7 Når fikk vi en lov om likestilling i Norge?

8 Hva er forskjellen på formell og reell likestilling?

Til diskusjon 1 Er ukeblader og filmer med på å forandre eller bevare de tradisjonelle kjønnsrollene?

2 Hvorfor kan det være vanskelig å få til likestilling i familier med innvandrerbakgrunn?

3 Den internasjonale kvinnedagen 8. mars har vært en viktig dag for kvinner. I dag er det stadig færre kvinner som går i tog og markerer denne dagen. Skyldes den lave interessen at vi har fått full likestilling mellom kvinner og menn i Norge?

Tenk over: G

Oppfatter du ordet avvik som et positivt eller negativt ladet ord?

Graffiti og tagging, kunst eller hærverk? Hva er forskjellen på graffiti og tagging?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Sosialt avvik Sosialt avvik er atferd som bryter med normer som gjelder i et samfunn eller i en gruppe. Dette gjelder både formelle og uformelle normer. Vi skal se på noen årsaker til at enkelte mennesker møter problemer i omgang med andre.

Manglende kjennskap til normene. Når du kommer som ny i et miljø, kan det være lett å gjøre feil fordi du ikke kjenner de sosiale normene som gjelder der. Det er viktig å gjøre seg kjent med de gjeldende normene, men like viktig er det at de som allerede er i miljøet, sier fra dersom du gjør noe galt. Skal du besøke kjærestens familie, bør du gjøre deg litt kjent med de «reglene» som gjelder i familien.

Dersom ingen røyker, er det kanskje ikke så smart å tenne en sigarett etter maten. Risikoen for å bryte regler eller å dumme seg ut er også til stede når en besøker et annet land eller kommer som ny elev i en klasse.

Individet er ikke i stand til å følge normene. Barn og ungdom som har hatt liten voksenkontakt og få grenser som små, kan få problemer med å tilpasse seg samfunnets normer når de vokser opp. Det kan føre til negativ atferd både på skolen og hjemme. Disse ungdommene lager ofte bråk og kommer opp i slåsskamper. Den negative atferden gjør at de lett havner i miljøer som følger normer som ikke aksepteres ellers i samfunnet. Problemer knyttet til rusmisbruk og kriminalitet følger gjerne denne ungdomsgruppen.

25

26

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hippiebryllup i USA i 1975 og gothjente fra 2005. Er goth en selvopptatt mote eller en reaksjon på dagens samfunn slik hippiebevegelsen var i 1960- og 1970-årene?

Egoisme. Enkelte ungdommer er mest opptatt av seg selv og gir blaffen i om det de gjør, er rett eller galt. Når ungdom for eksempel stjeler moteklær, vet de at det er galt, men velger likevel å stjele for å skaffe seg klær de ellers ikke har råd til å kjøpe. Hærverk, som tagging og graffiti, er også populært i enkelte ungdomsmiljøer. På samme måte som at moteklær gir status i noen miljøer, kan det å spraye signaturen sin på vegger og tog gi status. Både butikktyveri og hærverk koster samfunnet enorme summer hvert år.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Individet er uenig i normene. Noen velger bevisst å ikke følge bestemte normer. Det finnes mange eksempler på enkeltmennesker og grupper som har valgt å bryte samfunnets normer. I 1960-årene var hippienes musikk og lange hår en protest mot USAs krig i Vietnam og det forbrukersamfunnet som foreldregenerasjonen representerte.

Slagordet blant hippiene var «make love not war». Piercing og gothstil provoserer nok foreldregenerasjonen like mye i dag som gutter med langt hår gjorde for 30–40 år siden. Men er piercing en politisk handling?

Vi må skille mellom brudd på normer som følge av ungdommelig opprørstrang og brudd på normer som en bevisst politisk handling.

De som for eksempel lenker seg fast til gravemaskiner for å hindre at et gammelt hus blir revet, gjør det fordi de er uenige i et lovlig vedtak som myndighetene har fattet. Denne formen for normbrudd kalles sivil ulydighet (se side 151) og straffes på lik linje med andre lovbrudd.

Sør-Afrika hadde tidligere et styresett basert på apartheid (se side 230).

Mye av oljen til SørAfrika ble fraktet på norske skip. Demonstrantene på bildet blokkerte i 1985 kontoret til Bergesenrederiet for å få dem til å slutte med denne oljefrakten. Aksjonen var ulovlig, og mange av demonstrantene ble arrestert. Internasjonalt press og aksjoner i mange land førte til at apartheidlovene til slutt ble fjernet.

Nelson Mandela ble det nye Sør-Afrikas første president i 1994.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Det at noen bryter ut, er sosiale avvikere, kan også være en forutsetning for utvikling. Miljøbevegelsenes aksjoner, både lovlige og ulovlige, har bidratt til at vi har fått en sterkere fokusering på miljø i Norge. Når det gjelder utviklingen av kjønnsrollene, har det også skjedd endringer i folks holdninger. I dag jobber mange kvinner i yrker der det tidligere var bare menn. Det er også flere menn i typiske kvinneyrker, selv om søkningen til mekaniske fag og helse- og sosialfag viser at de fleste unge fortsatt velger tradisjonelt.

Som oftest bruker vi ordet avviker om en person som bryter sosiale normer på en negativ måte. Men som vi har sett, kan avvikende holdninger også være positivt for samfunnet. Holdningene til hva som regnes som «normalt», endres over tid. Det sosiale miljøet og hvem som sitter med makt til å definere hva som er avvik, er altså avgjørende for hva som regnes som avvik i et samfunn.

Mobbing Mobbing er fysisk eller psykisk plaging eller trakassering av andre. Ofte utsettes den som mobbes, for både fysisk og psykisk plaging. Hva som oppfattes som mobbing, kan variere fra person til person. Det er stor forskjell på hvordan personer tåler kritikk og det å bli hengt ut eller latterliggjort. En skal imidlertid følge regelen om at det som offeret oppfatter som mobbing, er mobbing – selv om «mobberne» mener at handlingen er bare vennskapelig erting.

Mobbing finner vi både blant barn, ungdom og voksne. Mange 27

Mange barn og unge gruer seg til å gå på skolen av frykt for medelever og lærere.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

voksne blir mobbet på arbeidsplassen. En av årsakene til mobbing kan være at offeret ikke følger normene i gruppen, eller at de som har makt, har blitt enige om normer som det er umulig å følge. De som blir mobbet, har ofte ytre kjennetegn som er lette å legge merke til. For eksempel skiller hudfarge, kroppsbygning og klær eller væremåte seg fra det som er vanlig. En som mobbes, blir ofte utstøtt av det samfunnet han eller hun tilhører. Det å stå alene kan ofte være tøffere å takle enn mobbing i form av ord og fysisk vold.

Om mobbing Hva er mobbing?

Mobbing skjer når en person systematisk og over tid føler seg utsatt for negative handlinger, plaging, nedvurdering eller latterliggjøring på en slik måte at han eller hun har vanskelig for å forsvare seg mot handlingene. Mobbing er vedvarende plaging og trakassering og ikke enkeltstående konfliktepisoder og ubehageligheter.

• Mobbing er tilsiktet og ondsinnet.

• Sexpress er også mobbing.

• Mobbing er systematisk å krenke et annet menneske.

• Mobbing er psykisk vold satt i system.

Ulike former for mobbing Forskerne skiller mellom tre hovedgrupper mobbehandlinger: • Sosial og/eller organisatorisk utstøting: Offeret blir oversett, frosset ut, utestengt av sosialt fellesskap, overflødiggjort, forbigått eller degradert i organisasjonen.

• Beskyldninger om dårlig utført arbeid: Offeret blir utsatt for urettferdig kritikk, faglig dyktighet blir trukket i tvil, innsats blir latterliggjort eller overvåket.

• Sårende erting, fleiping eller latterliggjøring: Offeret blir utsatt for mislykkede forsøk på humor eller mer direkte latterliggjøring og uthenging i offentlighet.

Fra Vårt Land 24. november 1999

28

Lille speil på veggen der – hvem er jeg?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Janteloven 1 Du skal ikke tro du er noe.

2 Du skal ikke tro at du er like meget som oss.

3 Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4 Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

5 Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

6 Du skal ikke tro at du er mer enn oss.

7 Du skal ikke tro at du duger til noe.

8 Du skal ikke le av oss.

9 Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

10 Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor, Aschehoug 1933

Anti-janteloven 1 Husk at du er enestående.

2 Husk at du er et verdifullt menneske.

3 Husk at du har fått vettet ditt for å bruke det.

4 Husk at du har noe å gi som andre ikke har.

5 Husk at du har innsikt og erfaringer som andre ikke har.

6 Husk at du har mye du har grunn til å være stolt over.

7 Husk at du duger til noe.

8 Husk å tolerere dem som ikke er slik som du.

9 Husk at det er noen som bryr seg om deg.

10 Husk at du har noe som du kan lære andre.

11 Vær åpen for det andre har å gi deg.

Anonym

29

???

?? ? ?

30

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Repetisjonsspørsmål 1 Hva mener vi med begrepet sosialt avvik?

2 Hva kan årsakene være til at enkelte ikke følger normene i et samfunn?

3 Hvordan kan sosialt avvik være positivt for samfunnet?

4 Hva mener vi med mobbing?

Til diskusjon 1 Teksten nevner sivil ulydighet på side 26. Diskuter når det kan være riktig å bryte en lov.

2 Foregår det mobbing på din skole? Hva kan du gjøre for å få slutt på mobbing?

Arbeidsoppgaver 1 Beskriv rånerkulturen ved å bruke sentrale begrep som du har lært i dette kapittelet. Få fram både positive og negative trekk ved denne subkulturen.

2 Hvilken plass har pop og rock i dagens samfunnsdebatt? Lages det fortsatt tekster med et politisk budskap? Hva slags holdninger og verdier står dagens artister for?

3 Hvilke normer gjelder for elevrollen? På hvilken måte kan elever og lærere ha ulike forventninger til elevrollen?

4 Drøft hvor viktig foreldre, skolen og venner er for ditt eget valg av yrke.

5 Bruk Statistisk sentralbyrås nettsted www.ssb.no og finn tabellen «Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn». a) Beskriv endringene ved å ta for deg forskjellige tabeller. b) Hva tror du kan være årsakene til de endringene du finner?

6 Ta med noen ukeblader og livsstilsmagasiner på skolen. a) Finn eksempler på positive og negative rollemodeller. b) Diskuter eller beskriv manns- og kvinneidealene som formidles i disse bladene.

7 Bruk forskjellige kilder og forsøk å finne ut om synet på hva som er avvik, har endret seg fra da foreldre dine var unge.

8 Mens kvinnesak var viktig for kvinner i 1970-årene, kan det virke som de fleste unge jenter i dag er fornøyde med de rettighetene de har. Finn ut hva en feminist er. Finn ut mer om bakgrunnen for 8. mars og hvilken betydning denne dagen har i dag. Hvilke saker er det kvinner er opptatt av i dag? Skriv en tekst eller lag en presentasjon som beskriver kvinners kamp for likestilling før og nå.

Del 1 – Individ og samfunn

Tenk over: G

Hva er en familie?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Familie og forbruk Familien De fleste barn i Norge vokser opp i en kjernefamilie. En kjernefamilie er mor og far med ett eller flere barn. Det økende antallet skilsmisser har ført til at flere barn opplever familieskifter i løpet av oppveksten, og mange tilbringer en del av barndommen sammen med bare én av foreldrene.

I gamle dager var storfamilien mer vanlig. I en storfamilie bor tre generasjoner under samme tak: barn, foreldre og besteforeldre. Storfamilien kan også omfatte ugifte onkler og tanter. En del innvandrere som kommer til Norge, blir overrasket over at mange eldre som ikke klarer å stelle seg selv hjemme, blir sendt til syke- og aldershjem. I Norge er det ikke så vanlig at gamle og pleietrengende mennesker bor sammen med familien sin.

Figur: Familier etter familietype. 1989–2008 Kilde: Statistisk sentralbyrå 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 ´89

´91

´93

´95

´97

´99

‘00

‘02

‘04

‘06

‘08

Ektepar uten hjemmeboende barn Ektepar med hjemmeboende barn

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samboerpar med felles barn

Barn og unge kan ha en god oppvekst uavhengig av hva slags familietype de vokser opp i. Det viktigste for et barn er at det føler trygghet og kjærlighet.

Den viktigste delen av barns sosialisering foregår i familien. Men familien er ikke alene. Barnehagen og skolen har også stor betydning for barns utvikling. Mange voksne har for liten tid til barna sine.

31

Alle barn har behov for foreldre som har tid til dem.

Det foregår i dag mer på en skole enn bare kunnskapsformidling. På enkelte videregående skoler patruljerer en vekter i frikvarterene for å gjøre miljøet tryggere.

32

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

I stedet bruker de mye tid på arbeid og hobbyaktiviteter utenfor hjemmet. De hevder at lange arbeidsreiser, høye boutgifter og stort arbeidspress gjør at det blir mindre tid til barna.

Det er ikke bare de voksne som har mye å gjøre. En del barn er med på så mange aktiviteter utenfor hjemmet at de knapt rekker hjemom med skolesekken før de må løpe. Hos noen familier er hverdagen så stresset at de ikke engang får tid til å spise måltidene sammen.

Mangel på tid kan føre til at familien ikke dekker barnas behov for kjærlighet og omsorg. Familiens rolle som grensesetter kan også bli svekket. Selv om det offentlige bruker mye ressurser på å legge forholdene til rette for et godt oppvekstmiljø, er det i første rekke foreldrenes ansvar å sørge for at barna vokser opp i et trygt og godt hjem, der de også lærer forskjellen på rett og galt og å ta hensyn til andre mennesker.

For de fleste unge er skolen viktig for sosialiseringen. Skolen ivaretar i dag en del av den opplæringen en trenger for å kunne tilpasse seg samfunnet, for å kunne få seg et arbeid og bli selvstendig. Å gå på en videregående skole er en rett alle har og noe du har valgt frivillig. Ingen kan tvinges til å gå der mot sin vilje. Men det kan oppstå problemer dersom mange ikke er motivert for å gå der og bare er der fordi de føler at de må. Skolen har fortsatt som hovedfunksjon å være et sted der kunnskap formidles – et sted der en skal lære. Men for mange har den også blitt et sted å være. Skolen er et viktig møtested det kan være vanskelig å stå utenfor. Den fyller sosiale behov som familien ikke kan dekke.

Det er på skolen en møter venner og gjør avtaler for aktiviteter om ettermiddagen eller i helga. Les diktet Gørr på neste side og tenk igjennom følgende problemstilling: Hva skulle du gjort uten skolen?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Ti bud for foreldre 1 Du skal vise at du elsker barna dine.

2 Du skal ikke skjemme bort barna dine.

3 Du skal interessere deg for barnas skolegang og utdanning.

4 Du skal la barna forsøke å klare vanskelige situasjoner selv.

5 Du skal la barna dine ta med seg kamerater hjem.

6 Du skal kunne tilgi dine barn.

7 Du skal være så mye sammen med dine barn som mulig.

8 Du skal interessere deg for dine barns problemer.

9 Du skal fortelle barnet ditt om familien og slekta.

10 Du skal la barnet selv bestemme sin framtid.

Simon, 14 år Fra Foreldre & barn

Gørr …

Når man sitter på skolen: Gørr …

Skulle heller ha holdt meg i senga.

For en treig lærer!

Er ikke timen ferdig snart?

Når slutter denne fordømte skoledagen?

Når man er hjemme: Gørr …

Savner vennene og kjæresten.

Telefonen eller ringeklokka ringer aldri.

Gleder meg til å dra på skolen i morgen.

Er ikke klokka leggetid snart, så jeg kan sovne fra kjedsomheten.

Jente, 14 år Fra Ung 85 Tekster av ungdom, Gyldendal 1985.

De fleste i Norge mener at det offentlige også har forpliktelser når det gjelder barns og unges fritid. De vil at kommunen skal drive ungdomsklubber, gi støtte til idretten og bevilge penger til kommunale musikkskoler. Ofte kommer dette i konflikt med andre behov i kommunen. Enkelte, både politikere og andre, sier at det er 33

???

?? ? ?

Tenk over: G

34

Hvorfor velger mange å leve i samboerskap?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

for mange offentlige fritidstilbud. Dagens velordnede og organiserte fritidstilbud skaper uengasjerte unge som bare venter på å få alt opp i hendene uten å yte noe selv. Hva mener du?

Repetisjonsspørsmål 1 Forklar begrepene kjernefamilie og storfamilie.

2 Hva viser figuren «Familier etter familietype» på side 31?

3 Forklar hvordan familiens sosialiseringsoppgave er blitt endret.

4 Hvilke oppgaver har skolen?

Til diskusjon 1 Hvilke av de «Ti bud for foreldre» på side 33 mener dere er viktigst for foreldre å følge for å få et godt forhold til barna sine?

2 Er unges fritidsaktiviteter en privatsak, eller bør kommunen også ha et ansvar? Diskuter om det er riktig å bruke kommunens penger på ungdommens fritidsaktiviteter.

3 Klarer skolen å dekke elevenes behov for differensiert undervisning slik at de får vist sine kunnskaper og ferdigheter?

Ekteskap og samboerskap Normer og forventninger til ekteskap og samliv varierer fra kultur til kultur og har også forandret seg over tid. Mens ekteskapet mellom mann og kvinne var den vanligste samlivsformen i Norge tidligere, har vi i dag to hovedformer for samliv: ekteskap og samboerskap. Etter den nye ekteskapsloven som begynte å gjelde fra 2009, har homofile og heterofile de samme plikter og rettigheter når de inngår ekteskap.

Det finnes en del etiske spørsmål knyttet til det å leve sammen med et annet menneske. Hva slags holdning har du til sex før ekteskapet? Hva er du villig til å ofre av egne interesser og vaner når du velger å dele livet ditt med en annen person? Bør det være lett eller vanskelig å få oppløst et ekteskap?

Ekteskap I de fleste samfunn er ekteskapet en kontrakt mellom mann og kvinne som skal sikre at begge foreldrene får foreldrerett til felles barn. Ekteskapet er også en økonomisk avtale.

Et ekteskap i Norge kan inngås ved at en gifter seg i kirken eller humanistisk utenfor kirken, der seremonien foregår hos byfogd eller sorenskriver. I tillegg til har Human-Etisk Forbund og noen andre trossamfunn utenfor statskirken vigselsrett. Det er også mulig å gifte seg ved enkelte norske ambassader i utlandet.

Monogami er engifte, det vil si å være gift med bare én person.

Seriemonogami er å være gift med flere, men med bare én av gangen. En må være skilt eller enke/ enkemann før en kan gifte seg igjen, men det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan gifte seg.

Bigami vil si å være gift med to personer samtidig. Det er forbudt i Norge.

Polygami vil si å være gift med flere personer samtidig.

Separasjon betyr atskillelse, det vil si offentlig opphevelse av samlivet mellom ektefeller før den endelige skilsmissen.

Mange mener kirkebryllup er en god start på et livslangt samliv.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Selv om homofile og heterofile har de samme rettighetene til å gifte seg i kirken, kan en prest av samvittighetsgrunner nekte å vie et par. Det kan for eksempel gjelde dersom en person som ønsker å inngå nytt ekteskap, er skilt og tidligere ektefelle fortsatt lever. Enkelte prester mener det er mot Guds vilje å vie en person i kirken som allerede tidligere har lovet å elske en annen inntil døden skiller dem. Et annet eksempel er prester som ikke ønsker å vie to personer av samme kjønn.

Regler for inngåelse og oppløsning av ekteskap

• Aldersgrensen for å inngå ekteskap er 18 år, myndighetsalderen, men det er mulig å søke om dispensasjon fra fylkesmannen for å gifte seg tidligere, men du må da ha foreldrenes godkjenning.

• Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett oppadgående eller nedstigende linje eller mellom søsken. I forhold til adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt.

• I Norge er bigami forbudt. Derimot er seriemonogami lovlig.

Tidligere ekteskap må være oppløst før en kan inngå nytt ekteskap.

Det kan skje ved skilsmisse eller når tidligere ektefelle er død.

• Separasjon regnes ikke som oppløsning av ekteskapet. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert, bodd fra hverandre, i minst ett år. Der en av ektefellene har utøvd vold, er det mulig å få ekteskapet opphevet ved dom. Når skilsmissen skjer ved dom, er det ikke nødvendig med separasjonstid. Økonomiske forhold

Underholdsplikt. Begge ektefeller har plikt til å bidra til familiens underhold, for eksempel gjennom tilskudd av penger eller ved arbeid hjemme. Med underhold menes det som kreves til felles bolig, husholdning og oppfostring av barn.

Formuesfellesskap eller særeie? I ekteskapet har partene som oftest formuesfellesskap, det vil si at de eier formuen sammen. Mange skriver også en avtale om særeie når de gifter seg der det går klart fram 35

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

36

hvordan verdier skal fordeles dersom de skal skilles. Det er særlig viktig dersom en av partene bringer med seg store verdier som hus eller formue inn i ekteskapet. Ved separasjon eller skilsmisse må boet deles. Verdiene i boet deles likt når ektefellene har formuesfellesskap.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som ektefellene hadde da ekteskapet ble inngått, og som inngår i særeieavtalen, eller som en ektefelle seinere har arvet, skal holdes utenfor deling.

Arverett. Ektefeller har i motsetning til samboere automatisk rett til arv etter hverandre.

Barn

Begge foreldrene får automatisk foreldrerett til barnet. Farskap blir gitt til den mor er gift med når barnet blir født. Dersom to kvinner lever i ekteskap eller samboerskap, vil den kvinnen som ikke føder barnet, regnes som medmor. Et krav for at hun skal bli medmor er at hun er gift med biologisk mor og har godtatt at ektefellen blir gravid gjennom kunstig befruktning. Et barn kan ikke både ha en far og ei medmor.

Ektefeller med felles barn under 16 år skal i de fleste saker om separasjon og skilsmisse møte til mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om forelderansvaret, samværsretten, og hvor barnet eller barna skal bo. Her skal det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet eller barna. Meklingen er i første rekke lagt til familievernkontorene i fylket, men enkelte prester, psykologer og advokater mekler også.

Begge foreldrene er pliktige til å dekke utgifter til barnets underhold og utdanning når barnet selv ikke har midler. Det gjelder også for samboere. Hver av foreldrene skal bidra etter økonomisk evne.

Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet, skal betale et fast barnebidrag.

Både heterofile og homofile ektepar kan adoptere ektefelles barn fra tidligere ekteskap. Et unntak fra denne regelen er dersom barnet er et adoptivbarn fra et land som ikke tillater homofile par å adoptere barn. Det betyr at homofile ektepar også vil kunne nektes rett til å adoptere barn fra land som har et slikt regelverk.

Samboerskap Samboerskap er blitt vanlig i dag. For mange erstatter en periode som samboere det som tidligere var forlovelse. Svært mange av dem som er samboere, velger å gifte seg etter en stund. Det gjelder spesielt dersom de får barn sammen. Det finnes ikke noen samboerkontrakt laget av

Homofil er en person som føler seg tiltrukket av personer av samme kjønn.

Heterofil er en person som føler seg tiltrukket av personer av motsatt kjønn.

Lesbisk brukes om homofile kvinner. Begrepet har sitt opphav fra den greske øya Lesbos, der den kvinnelige dikteren Sapfo (ca. 600 f.Kr.) levde med sine venninner.

Homofobi er sykelig redsel for homofile.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7. august 1993, i Oslo rådhus, ble det første partnerskapet i Norge inngått mellom Kim Friele og Wenche Lowzow.

. . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

offentlig myndighet. Samboere kan derfor flytte sammen og fra hverandre når de selv måtte ønske det. Derimot finnes det lover som regulerer de økonomiske forholdene for samboere, men samboeres rettigheter og plikter er ikke likestilt med ekteskapsloven. Mens ektefeller uten felles barn automatisk har rett til å arve hverandre ved død, har ikke samboere denne rettigheten. Har de derimot barn sammen eller venter barn, har samboeren rett på en begrenset del av arven.

Den samme retten gjelder dersom de har bodd sammen i minst fem år og det er skrevet inn i testamentet at samboer skal kunne arve et minstebeløp som er fastsatt i arveloven.

Ugifte samboere som får barn sammen, har heller ikke automatisk felles foreldreansvar slik som ektefeller har. Far får først foreldreansvaret når farskapet er erkjent og foreldrene erklærer at de bor sammen.

Ifølge adopsjonsloven har ikke samboere lov til å adoptere barn.

Homofiles rettigheter I Norge ble lovforbudet mot samliv mellom menn opphevet i 1972.

Det har aldri vært tilsvarende lovforbud knyttet til samliv mellom homofile kvinner.

Partnerskapsloven ble vedtatt av Stortinget i 1993. Den gav homofile par av begge kjønn rett til å inngå registrert partnerskap.

I 2009 kom den nye ekteskapsloven som likestiller heterofile og homofile ekteskap. Det er fortsatt noen begrensninger for homofile i forhold til å kunne gifte seg i kirken. Her kan en prest nekte å vie et homofilt par dersom presten mener det strider med hans eller hennes overbevisning. Homofile ektepar kan heller ikke adoptere barn fra alle land i verden. Noen land tillater ikke homofile par å adoptere barn fra deres land.

Fortsatt er det derimot et stykke igjen til reell likestilling mellom homofile og heterofile. I noen ungdomsmiljøer er homse et skjellsord. Mange homofile skjuler derfor sin seksuelle legning og tør ikke

37

???

?? ? ?

38

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

stå fram som homofil. I 1981 kom det et tillegg til straffelovens § 135a og § 349a om diskriminering som også beskytter homofile mot offentlig hets og forskjellsbehandling. Se rammeteksten under.

Fra straffeloven §135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, eller c) homofile legning, leveform eller orientering. §349a. Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons religion eller livssyn, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre. På samme måte straffes den som i slik virksomhet nekter en person varer eller tjenester som nevnt på grunn av hans homofile legning, leveform eller orientering. (…)

Repetisjonsspørsmål 1 Hva er aldersgrensen for å inngå ekteskap i Norge?

2 Hva er bigami?

3 Hva er forskjellen på et ekteskap og samboerskap?

4 Forklar med eksempler begrepene homofil, heterofil og homofobi.

5 Hvilke lovendringer har bidratt til større likestilling mellom homofile og heterofile?

Til diskusjon 1 Selv om loven gir homofile og heterofile de samme rettigheter, er ikke homofili sosialt akseptert i mange ungdomsmiljøer. Diskuter hva grunnen kan være til at mange unge har et negativt eller usikkert forhold til homofili.

2 Er ungdommens holdninger til sex og samliv annerledes enn de holdningene foreldregenerasjonen din har? a. Er det sosialt akseptert i dag at ei jente sjekker opp en gutt? b. Er sex noe som bare bør tilhøre ekteskapet?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Samlivsbrudd Figur: Inngåtte ekteskap og skilsmisser. Antall Kilde: Statistisk sentralbyrå

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0 1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005 2007

Inngåtte ekteskap Skilsmisser

Antallet par som skilles, har økt siden 1970. Når to personer bestemmer seg for å flytte fra hverandre, er det sjelden bare én årsak til bruddet.

La oss se på noen av årsakene: • For store forventninger. Forventningene både til seg selv og partneren kan være urealistiske. Dersom en ikke har tenkt nøye igjennom og diskutert for eksempel arbeidsfordeling og økonomi, kan ekteskapet for mange ende opp i en lang rekke slitsomme krangler.

Mange menn mestrer ikke den nye mannsrollen der det forventes at også de skal ta sin del av ansvaret for husarbeid og barn.

• Endrede normer. Kirken har fått mindre makt når det gjelder å påvirke både de formelle og de uformelle normene. Selv om de fleste fortsatt gifter seg i kirken, oppfattes ikke ekteskapsbrudd som en like stor synd som tidligere. Mange, også de som gifter seg i kirken, mener at hensynet til en selv er viktigere enn en avtale om evig troskap gitt til en partner og Gud. Etter hvert som flere skiller seg, blir skilsmisse også mer sosialt akseptert.

• Økonomisk uavhengighet. Mange kvinner velger i dag å satse på 39

Ikke alle dager i et samliv er like rosenrøde.

Mange menn har problemer med å mestre den nye mannsrollen.

40

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

utdanning og arbeid før de gifter seg. De aller fleste fortsetter også å jobbe etter at de har fått barn. Siden mange kvinner i dag er yrkesaktive, står de ved en eventuell skilsmisse mye sterkere enn de som går ut av et ekteskap uten utdanning eller jobberfaring. Økonomisk uavhengige kvinner har større mulighet til å bryte ut av vanskelige ekteskap enn kvinner som er avhengige av mannen økonomisk.

• Egoisme. Er vi blitt mer egoistiske i dag enn vi var tidligere? Et viktig mål for mange er å realisere seg selv og få oppfylt sine ønsker. For at den ene parten skal nå sine mål, må kanskje den andre ta seg av hjem og barn. Det kan være vanskelig å få til et samliv der begge parter er opptatt med jobb eller tidkrevende studier. Tidkrevende eller dyre fritidsaktiviteter kan også skape konflikt. Dersom en av partene for eksempel bruker mye tid på fotballbanen, kan det føre til at den som sitter hjemme, opplever forholdet som meningsløst.

• Utroskap kan også ha sin bakgrunn i egoisme. Mange tror at «gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet», og finner seg en ny partner for å få dekket behov de føler de ikke får dekket med den partneren de allerede har. Tidligere gjorde de økonomiske og sosiale forholdene det vanskelig å bryte ut av ekteskapet dersom en av partene var utro.

Endrede normer og større økonomisk frihet kan ha ført til at enkelte par velger skilsmisse som den enkleste løsningen, framfor å bruke krefter på å få ekteskapet til å fungere. Selv om begge parter er blitt enige om å prøve på nytt, kan det være vanskelig å bygge opp igjen tilliten etter at den ene har vært utro.

Enkelte barn føler seg som kasteballer mellom mor og far etter et samlivsbrudd.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Hvilke behov har barn ved et samlivsbrudd?

Ni barneønsker 1 Vær flink til å forberede meg på hvilke endringer det blir for meg – før dere flytter fra hverandre.

2 Dere må gjøre det helt klart at jeg ikke har skylden for skilsmissen.

3 Dere må fortelle meg at skilsmissen er nødvendig for å få en løsning på problemene mellom dere.

4 Ikke flytt meg fra skolen eller barnehagen.

5 Jeg må også være sammen med den jeg ikke bor hos. Etter hvert må jeg få være med på å bestemme hvor lenge jeg skal være der.

6 Jeg må ha kontakt med alle besteforeldrene og begge familiene.

7 Ikke snakk stygt om hverandre mens jeg hører på. Jeg vil ikke ha noe med deres konflikt å gjøre.

8 Jeg er ikke voksen og kan ikke handle som en voksen.

9 Hvis dere vil starte en ny familie, må jeg være klar til det og godt forberedt.

Forfattet av psykolog Morten Nissen, Aftenposten 25. september 1994

41

???

?? ? ?

42

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Konsekvensene av samlivsbrudd varierer fra familie til familie. Barn og unge som vokser opp i familier med mye krangling, får problemer med å konsentrere seg om skolearbeidet. Bråk hjemme kan også føre til atferdsproblemer. Enkelte ganger kan et samlivsbrudd derfor bety at det blir mer ro.

Andre ganger kan et samlivsbrudd bety nye problemer. For enkelte barn og unge kan det oppleves som at de avtalene som blir gjort, tar mer hensyn til foreldrenes behov enn barnas behov, og stadig flytting mellom mor og far kan gå på bekostning av barnas ønsker. Slike samværsordninger kan gjøre dem slitne og frustrerte.

Det er blitt mer og mer vanlig å dele foreldreretten. I noen tilfeller bor barna hos én av foreldrene, mens det etableres en besøksordning hos den andre. I andre tilfeller bor de hos foreldrene for eksempel annenhver uke, men da må ikke foreldrene bo særlig langt fra hverandre.

At foreldrene skilles, kan noen ganger sette barna deres i en lojalitetskonflikt. Selv om samlivsbruddet ikke skyldes barna, vil mange føle skyld. Ved å bruke barn og ungdom som meklere, eller ved å forsøke å få dem på fars eller mors side, setter de voksne barnet sitt i en vanskelig situasjon. Selv om et barn har krav på å få vite hva som foregår rundt det, er det viktig at de voksne ikke glemmer at barn må få lov til å være barn. Foreldrene må heller ikke blande foreldrerollen med vennerollen overfor barna sine. Det kan være vanskelig for ei ung jente å forholde seg til mamma når mamma også vil være venninne.

Repetisjonsspørsmål 1 Hva viser figuren på side 39?

2 Gi noen eksempler på hvorfor personer som en gang valgte å leve sammen, bestemmer seg for å skille seg og flytte fra hverandre igjen.

3 Gi noen eksempler på positive og negative konsekvenser av samlivsbrudd.

4 Hva er en besøksordning?

Til diskusjon 1 Diskuter om det er mulig å gjennomføre en skilsmisse der partene skilles som venner.

2 Diskuter de samfunnsmessige konsekvensene av at stadig flere skiller seg.

Tenk over: G

Lar du deg lett påvirke av reklame?

I Afghanistan er barnearbeid nødvendig både for familien og landets økonomi. Hva kan du gjøre for å gi disse barna en bedre framtid?

Hvilken sammenheng er det mellom forbruket vårt i Norge og fattigdom i andre land?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Ung i forbrukersamfunnet Ungdom står overfor mange valg. Det finnes ikke bare en mengde nye yrker å velge mellom, men også et hav av varer og tjenester som tidligere generasjoner ikke hadde tilgang til.

Ungdom er en viktig målgruppe for dem som har noe å selge. Som forbruker har du også et etisk ansvar. De valgene du gjør, kan få betydning for miljøet, og de kan også få betydning for arbeidsmiljøet i de landene som produserer varene (se side 237–238).

Hva kan påvirke dine valg som forbruker?

Behovene våre varierer med alderen. En hjemmeboende skoleungdom har andre behov enn en person på 40 med fast jobb og familie. Familieforsørgeren må først og fremst sørge for et sted å bo, og mat og klær til seg og sine. En ungdom som får dekket disse behovene hjemme, ønsker seg vanligvis i tillegg andre goder som moteklær, cd-er, mobiltelefon og kafé- og kinobesøk.

Inntekt er nødvendig for å ha penger til å kjøpe for. Barn får ofte lommepenger eller ukelønn som de kan bruke til for eksempel godterier, musikk og lesestoff. Etter hvert som de blir eldre, øker ukelønna, og mange sper på med ekstrajobb i butikk eller som avisbud.

Og forbruket øker. Det er ofte en klar sammenheng mellom ungdoms inntekt og forbruket deres.

Tabell: Så mange tonn mat kaster vi her i landet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå 1995

498 000

1996

519 000

1997

546 000

1998

556 000

1999

575 000

2000

641 000

2001

735 000

2002

800 000

2003

750 000

2004

800 000

43

Del 1 – Individ og samfunn

Dyre vaner mens du bor hjemme kan føre til problemer den dagen du selv har ansvaret for å fylle kjøleskapet.

Noen dyre vaner må nok endres når du får familie.

Hvor viktig er det for deg at du har «riktig» merke på klær og idrettsutstyr?

44

En del unge bestemmer seg for å ta en pause i utdanningen for å prøve arbeidslivet før de fortsetter på skolen.

Med fast inntekt er det lett å skaffer seg dyre vaner. Det kan gå greit å bruke penger på bil og et aktivt uteliv når du bor hjemme, men hvordan vil det gå den dagen du må stå på egne bein?

Reklame påvirker vanene våre selv om vi ikke bestandig er klar over det. Massemediene presenterer nye trender når det gjelder klær, hår og livsstil. Kunnskapen om hva som er moderne, kan komme direkte gjennom blader og reklame, eller indirekte gjennom hvordan kjente personer går kledd på film og musikkvideo.

Enkelte ungdomsmiljøer tar avstand fra kommersiell reklame, der målet er å tjene mest mulig penger. De vil ha sin egen stil uten å la seg styre av trender og reklame.

Det har produsenter av klær og sko forstått, og det blir derfor satt i gang markedsføringskampanjer rettet direkte mot disse miljøene. Eksempler på det er hip hop-miljøet og skatermiljøet, der det er blitt vanlig å sponse trendsettere i miljøene med gratis klær og annet utstyr.

Problemet for enhver alternativ subkultur er at det alltid finnes noen som ser en mulighet til å tjene penger på den.

En viktig del av sosialiseringen skjer gjennom venner og familie. Kanskje er du eller venner av deg med i en miljøorganisasjon, som Bellona eller Natur og Ungdom.

Disse organisasjonene peker på alternative måter å tenke på når det gjelder forbruk og ressursmangel, og

Stena Miljø AS på Klemetsrud mottar hvert år tusenvis av elektroniske apparater og hvitevarer.

De demonterer for hånd og tar ut de miljøfarlige delene. Noe gjenvinnes og noe brennes forsvarlig av andre bedrifter.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

du oppdager kanskje at du har noe å lære foreldrene dine om miljøvennlig forbruk og bærekraftig utvikling (se side 249). Den velstandsøkningen Norge har opplevd de siste 50 årene, har gjort samfunnet mer materialistisk. Vi er blitt mer og mer opptatt av å eie ting. Har ungdom andre verdier enn foreldrene sine slik at de lettere kan motstå et stadig økende kjøpepress?

Forbruket vårt henger i stor grad sammen med verdiene våre. Hva velger vi hvis valget står mellom en vare som er dyr og miljøvennlig og en vare som er billig, men ikke miljøvennlig? En del ungdom mener at så lenge de gjør det samme som flertallet, gjør de det som er riktig. En slik holdning kaller vi statistikkmoral. Det vil si at det ikke er normer og regler som bestemmer om en handling er rett eller gal, men om det er få eller mange som har samme holdning til en sak. En kan for eksempel si: «Jeg vil ikke bruke buss fordi alle andre kjører bil. Er det mitt ansvar å redde verden?» Hva mener du, er miljøet ditt ansvar?

Fretex tar imot brukte klær for å selge dem igjen. Det som er søppel for en person kan passe fint for en annen. Kjøper du noen gang brukte varer?

45

Del 1 – Individ og samfunn

Vanskelig å være miljøvennlig julenisse Forbrukerrådet har sjekket antall miljømerkede produkter i butikkene.

Og resultatet er nedslående: Det er vanskelig å få kjøpt miljømerkede julegaver, erkjenner Hanne Brostrøm i Forbrukerrådet, som vil ha flere miljømerkede produkter i butikkene.

Mange av de produktene vi omgir oss med i dagliglivet bidrar til utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer. Dette kan skje når produktene blir produsert, når vi forbruker dem eller når de før eller seinere havner i avfallet. Forbrukerrådet er opptatt av et miljøvennlig forbruk, og ber forbrukerne se etter miljøvennlige produkter i butikkene. Men da må de lete godt. For en undersøkelse som Forbrukerrådet selv har gjort viser at det er svært få miljømerkede produkter i butikkhyllene. (...)

Svanen og blomsten Miljømerkene Forbrukerrådet særlig var på jakt etter i undersøkelsen, er Svanemerket og EU-blomsten. Svanen er det offisielle nordiske miljømerket, mens blomsten er det felles europeiske miljømerket. Merkene er en garanti for at produktene holder en høy miljø- og kvalitetsmessig standard.

Forbrukere har som regel ikke stor nok kompetanse til å vurdere hvert enkelt produkt, stille de rette spørsmålene eller vurdere svarene.

Forbrukerrådet mener derfor at miljømerking av produkter er viktig, siden det gjør det enklere for forbrukeren å orientere seg og å være mer bevisst.

???

?? ? ?

46

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sveinung Nedregotten, forbrukerportalen.no, publiseringsdato: 12. desember 2005

Repetisjonsspørsmål 1 Gi noen eksempler på hva som kan påvirke valgene dine som forbruker.

2 Hvilke etiske problemer knytter seg til ditt forbruk av varer og tjenester?

3 Hva mener vi med statistikkmoral?

4 Hvorfor er noen varer miljømerket?

Til diskusjon 1 Finnes det reklame som ikke er kommersiell?

2 Se på bildene på side 43. Hva kan du gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet i fattige land?

3 Se på bildene på side 45. Hva kan du gjøre for å begrense miljøforurensningen?

4 Blir en handling etisk riktig bare fordi alle andre gjør det?

Tenk over: G

Hvilke følger kan det ha å ta opp lån når du er ung?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Din personlige økonomi Livet kan virke enkelt så lenge du bor hjemme. Mange unge får lommepenger av foreldrene og har kanskje en ekstrajobb ved siden av skolen.

Dersom alle inntektene går til eget forbruk, har de god råd til å gå på kino og kafé, kjøpe nye klær ofte og skifte mobiltelefon når det kommer en ny modell. Ikke alle er like heldige. En del familier i Norge sliter med dårlig økonomi og er avhengige av at de unge tar ekstrajobber for å bidra til familiens inntekt.

Hva familiene velger å bruke pengene til, varierer mye. Noen familier liker å dra på handletur sammen og spiser ofte middag ute, mens andre sparer gjennom hele året for å kunne unne seg litt ekstra i ferien. På samme måte må også ungdom prioritere pengeforbruket sitt. De fleste har ikke så mye penger at de kan gjøre alt de har lyst til. Uansett hvilke valg du gjør, er det tre forhold du må være oppmerksom på dersom du ønsker å unngå økonomiske overraskelser.

• Hold orden på økonomien. Du bør lage et budsjett for hver uke eller måned. Slik får du oversikt over hvilke inntekter du kan vente å få, og hvilke utgifter du har råd til.

• Det er lurt å spare. Dersom du ønsker å anskaffe deg større ting, er det lurt å spare. Må du ta opp et forbrukslån i en bank eller handle på kreditt i butikken, bør du være klar over at denne typen lån er svært dyr. Vet du hvor mange prosent det er vanlig å betale i rente når du bruker kredittkort?

• Lån ikke mer penger enn det du er sikker på at du kan betale tilbake.

Vil du kunne klare å betale renter og avdrag på lånet dersom du mister kveldsjobben din? Dersom du ønsker å kjøpe ny moped, er det bedre å ha spart penger enn å ta opp et lån med høy rente.

Det er dyrt å være fattig dersom du trenger penger her og nå.

Forbrukslån og inkasso Forbrukslån er lån til forbruk, for eksempel til bil, hvitevarer og ferieturer.

Forbrukslån er vesentlig dyrere enn boliglån. Det er viktig å sjekke renten.

Sikkerheten er mer avgjørende for lånevilkårene enn formålet med lånet.

Men det tilbys også forbrukslån uten at det blir stilt krav til sikkerhet.

Det lønner seg å betale ned forbrukslån så raskt som mulig.

Noen ganger går regninger til inkasso. Regningen blir gjerne sendt til et inkassobyrå som er et firma som har fått i oppdrag å kreve inn pengene for den som har lånt ut penger (kreditoren). Det kan skje fordi du har glemt å betale, eller kanskje du ikke har noe til å betale regningene dine med. Merk deg at kreditor kan sende inkassovarsel uten at du har fått en purring på forhånd!

47

Et budsjett er en oversikt over forventede inntekter og utgifter i en bestemt tidsperiode, for eksempel én måned. (Les om statsbudsjettet på side 118.)

Et regnskap er en oversikt over hvor inntektene dine kommer fra og hva du har brukt pengene til.

48

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det er dyrt å pusse opp et rom enten du leier fagfolk eller gjør jobben selv. Skal du spare eller låne?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Lar du være å reagere eller betale, kan du bli registrert med betalingsanmerkning hos kredittopplysningsbyråene. Hvis du har blitt registrert, kan det få betydning for om du for eksempel kan få lån, forsikring eller mobiltelefonabonnement.

Betalingsanmerkningen skal slettes omgående etter at du har gjort opp for deg. En anmerkning skal som hovedregel ikke brukes lenger enn i 4 år.

Kilde: forbrukerportalen.no

Mange tar opp forbrukslån i stedet for å spare. Men dersom du ikke klarer å betale renter og avdrag, kan det få store konsekvenser. For det første blir lånet dyrere fordi rentene løper.

Hvis saken din går til inkasso, blir saksomkostninger og gebyrer fort høyere enn det opprinnelige beløpet du skulle ha betalt. En annen side ved å ikke betale lån eller andre regninger i tide er at du kan få betalingsanmerkning. Det er opplysninger som blir lagret om deg i sentrale registre. En glemt telefonregning kan gi deg store problemer med å få lån til for eksempel hus eller bil seinere dersom du ikke bryr deg om purringer og inkassovarsel.

For å få oversikt over og planlegge økonomien din bør du lage et budsjett. For å kunne lage et godt budsjett må du ha et godt regnskap. Enten du bor hjemme hos foreldrene dine, eller du flytter for deg selv, er det lurt å skrive ned alle inntekter og utgifter i en bok. Husk å få med alle utgifter, også de små som brus og mat i kantina.

Mange som har flyttet på hybel, har fått sjokk når kontoen er tom en uke før neste lønningsdag. Hvor ble det av alle pengene? Med et godt regnskap ser du hva du har brukt pengene på, og hvor du må gjøre endringer i forbruket for å få pengene til å rekke fra den ene lønningsdagen til den neste.

En familie har mange faste utgifter som må betales. I første rekke er det lån til bolig, husleie, strøm og utgifter til mat. Ved at familien setter opp et budsjett for en kort periode, vil de kunne regne ut hvor mye de må spare for å få råd til å kjøpe for eksempel nytt fjernsyn eller ny bil.

Skal en kjøpe bil eller hus, og må ta opp lån, må en beregne hvor mye renter og avdrag en har råd til å betale hver måned. En rådgiver i banken kan hjelpe deg med å få oversikt over hva du har råd til å betale dersom du for eksempel skal søke om lån til bolig.

På neste side finner du et regnskap som viser inntekt og forbruk i en måned for en familie på to voksne i jobb og to barn under 18 år.

Eksempelet tar utgangspunkt i et årsregnskap fordelt likt på 12 måneder. Inntektene er ikke like hver måned, for eksempel på grunn av overtid og feriepenger.

Utgiftene varierer også, fordi for eksempel lån, forsikringer og strøm ikke betales hver måned.

Et gjennomsnittlig månedsregnskap gir godt grunnlag for et månedsbudsjett. Det betyr at familien kan spare i måneder med få utgifter og ha penger å betale med de månedene regningene skal betales.

???

?? ? ?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Månedsregnskap for en familie på fire Inntekter: Bruttoinntekt far:

35 000

Bruttoinntekt mor:

25 000

Barnetrygd for to barn under 18 år: + Renteinntekter

1 950 120

- Skatt

19 000

Nettoinntekt:

43 070

Utgifter: Mat og husholdningsartikler

10 000

Boliglån

5 500

Strøm og oppvarming

2 000

Kommunale avgifter

800

Bilutgifter (billån, bensin, årsavgift, forsikring)

5 500

Telefon og Internett

1 000

Klær og skotøy

3 000

Kultur (konserter, plater, bøker osv.)

900

Forsikringer (boligforsikring og andre forsikringer)

500

Studielån Alkohol og tobakk Fritidsaktiviteter (korps, idrett, speider osv.)

Andre varer og tjenester Utgifter i alt Sparing SUM

3 000 950 1 200 3 000 37 350 5 720 43 070

Repetisjonsspørsmål 1 Gi noen eksempler på hvordan du kan unngå økonomiske overraskelser.

2 Hva vil det si å få et inkassovarsel?

3 Gi eksempler på fordeler og ulemper ved å ta opp forbrukslån.

4 Hva er forskjellen på et budsjett og et regnskap?

Til diskusjon 1 Hvorfor er rentenivået i Norge så viktig for økonomien vår?

2 Hva lønner seg på kort sikt og på lang sikt, å låne eller å spare?

49

50

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Merkur, guddom for kjøp og salg, finner du foran Oslo Børs.

Dine rettigheter som forbruker

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Forbrukerkjøpsloven

Som forbruker har du en del rettigheter som er fastsatt i lover. Det er spesielt tre lover du bør kjenne litt til, forbrukerkjøpsloven, kredittkjøpsloven og angrerettloven. Generelt er det viktig å spare på kvitteringer.

Det er beviset på hvor og når varen eller tjenesten er kjøpt. Dersom du kjøper en moped eller en mobiltelefon, bør du lese kjøpekontrakten før du betaler.

Forbrukerkjøpsloven gjelder kjøp og salg av løsøre. Den har egne bestemmelser som gjelder forbrukerkjøp, altså kjøp der selgeren er yrkesselger og kjøperen er en forbruker som kjøper noe til personlig bruk. Det er et forbrukerkjøp når du kjøper en sykkel i en sportsforretning eller en hamburger på et gatekjøkken.

Bestemmelsene i loven skal beskytte den svake parten i kjøpsforholdet, altså forbrukeren. Det står i loven at det ikke kan avtales vilkår som er mindre gunstige for forbrukeren enn det lovteksten sier.

Slike avtaler gjelder ikke. En selger kan for eksempel ikke fraskrive seg ansvaret for mangler ved en vare som han selger til forbrukeren.

Loven sier nemlig at forbrukeren kan klage på varer som har mangler.

Både selgeren og kjøperen har plikter i et kjøpsforhold. Selgeren skal levere riktig vare til riktig sted og til riktig tid. Og varen skal ha riktig kvalitet og mengde. Kjøperen plikter å betale kjøpesummen og

Det ble en brå slutt på grillfesten da grillen smeltet. Den tålte ikke varmen fra brikettene. Et godt eksempel på en vare med for dårlig kvalitet.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

medvirke til at kjøpet blir gjennomført. I de fleste tilfeller går det greit, og vi klarer oss som regel uten å kunne reglene i kjøpsloven.

Men noen ganger går det galt. Du har for eksempel kjøpt en sykkel som skal leveres innen 14. mai. Av forskjellige årsaker blir den ikke levert før 1. august. Eller du har kjøp et «gullur» der «gullet» ble slitt av etter fire uker. Da er det godt å vite hvilke rettigheter du har etter forbrukerkjøpsloven.

Dersom selgeren ikke overholder leveringstiden – han får for eksempel problemer med leveransen fra importøren eller grossisten – kan kjøperen heve kjøpet dersom forsinkelsen er vesentlig. Hva som er vesentlig, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kjøperen kan også kreve erstatning dersom hun har hatt ekstra utgifter i forbindelse med kjøpet, for eksempel utgifter til telefon eller reise. Hun kan også holde kjøpesummen tilbake inntil varen blir levert.

Hvis varen har en mangel, har kjøperen også en del rettigheter. Mangler kan være mye forskjellig.

Det er en mangel hvis en bok som du kjøper, mangler noen sider. Hvis en bedrift reklamerer med at en spesiell mobiltelefon har mp3-spiller og ekstra minnekort, er det en mangel om den ikke har det.

Ofte er det et skjønnsspørsmål hva som er mangel, men loven slår fast at en vare er mangelfull dersom den ikke svarer til opplysninger som er gitt i reklamen. Hvis varen har en mangel, kan kjøperen kreve retting. Hun krever for eksempel at forretningen skal sy på knappen som mangler på den nye skinnjakka.

Dersom mangelen er vesentlig, kan hun kreve omlevering. Hun kan kreve en helt ny bok dersom det mangler noen sider i den nye boka hun kjøpte.

Er det ikke mulig å rette eller omlevere varen, kan kjøperen eventuelt kreve prisavslag. Dersom mangelen er slik at det er et vesentlig kontraktbrudd fra selgerens side, kan kjøperen heve kjøpet. En bruktbil har for eksempel gått 250 000 km, mens det i annonsen stod 150 000 km. Har kjøperen hatt utgifter på grunn av mangelen, kan hun i tillegg kreve erstatning. Hun har for eksempel hatt ekstra utgifter til transport og telefoner i forbindelse med saken. Husk å ta vare på kvitteringer.

For å kunne kreve noe i forbindelse med en mangel må kjøperen si fra (reklamere) om mangelen innen rimelig tid etter at hun oppdaget den og ikke seinere enn to år etter at hun overtok tingen. Hvis en gjenstand er ment å vare lenger enn to år, er fristen for å reklamere hele fem år. Forbruksgjenstander, som fjernsynsapparater, biler, båter og motorsykler, har fem års reklamasjonstid.

51

Det er lurt å betale regninger i tide. Purringer på ubetalte regninger medfører vanligvis ekstrautgifter.

52

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Dersom kjøperen ikke oppfyller forpliktelsene sine, kan også selgeren gjøre en del krav gjeldende. Han kan for eksempel heve kjøpet dersom kjøperen ikke betaler. Han kan også kreve erstatning for tap han lider hvis betalingen blir forsinket.

Forbrukerrådet Hvis selgeren ikke gir deg et tilbud du kan godta, kan du kontakte Forbrukerrådet. Forbrukerrådet fungerer som en mekler mellom kjøperen og selgeren. Dersom du eller familien din får varsel om rettssak eller rettslig inkasso, kan Forbrukerrådet sørge for å «fryse» saken din slik at ikke renter påløper mens Forbrukerrådet behandler den.

Det er alltid lurt å klage skriftlig og å ta vare på alle brev og kvitteringer. Selv om en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale, er den vanskeligere å bevise.

Dersom Forbrukerrådet ikke kan hjelpe deg, har du mulighet til å bringe saken din inn for retten. Men vær klar over at en rettssak fort kan bli svært dyr. Taper du saken, kan du også bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger.

Nettauksjon Jon Henrik bor på hybel og har liten plass. Han ønsket seg en cd-spiller med radio som kunne henges rett på veggen. Jon Henrik bruker Internett både til spill og til å laste ned musikk, og derfor tok det ikke så lang tid før han fant et nettsted som hadde det han var på jakt etter. Nettauksjon var noe han ikke hadde forsøkt tidligere, men han så en mulighet til å skaffe seg en vare billigere enn i butikken. Han hadde noen spennende timer foran datamaskinen før han endelig fikk inn det høyeste budet, 301 kroner + 50 kroner i porto. Det var en pris han var svært fornøyd med.

Både cd-spilleren og radioen virket greit. Skuffelsen ble derimot stor da han skulle prøve fjernkontrollen. Cd-spilleren begynte å hoppe, og volumkontrollen virket ikke. Jon Henrik skrev en sint e-post til selgeren og forklarte problemet. Dagen etter fikk han en e-post tilbake fra selgeren: «Dette høres ikke bra ut, Jon Henrik, vi krediterer deg kjøpet, bare behold cd-spilleren.»

Jon Henrik var fornøyd med forslaget fra selgeren. Han måtte betale for portoen, men fikk tilbake de pengene han hadde betalt for cd-spilleren.

Riktignok kan ikke fjernkontrollen brukes, men det ble en billig cdspiller til slutt.

Dette var en solskinnshistorie. Det finnes også eksempler på at folk ikke har fått det de har betalt for når de har handlet på Internett. Du bør derfor vurdere nøye om det er et seriøst firma du handler med.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Kredittkjøpsloven I aviser og på fjernsyn ser vi stadig reklame for kjøp av biler, kjøleskap, vaskemaskiner og datamaskiner, som vi kan få levert straks selv om vi ikke har penger nok til å betale kontant. Størstedelen av kjøpesummen kan forbrukeren betale i månedlige avdrag. Selgeren blir som en slags bank. I stedet for å låne penger i banken og betale med dem, setter selgeren henne i stand til å kjøpe varen eller tjenesten, selv om hun ikke kan betale kontant. Dette kalles kredittkjøp, og det er kredittkjøpsloven som gjelder ved slike kjøp.

Loven sier at selgeren plikter å opplyse om hva det koster å handle på denne måten. Han må for eksempel opplyse om • kontantprisen (det det ville kostet å betale kontant) • kontantinnsatsen (beløpet som skal betales kontant) • kredittkostnadene (summen av renter og andre tillegg) • kredittkjøpsprisen (summen av kontantprisen og kredittkostnadene) • betalingsplanen og effektiv rente (renter der også kredittkostnadene er tatt med) Den effektive renten på slike kjøp kan være svært høy, over 20 % er ikke uvanlig.

Danskene betaler 52,6 % rente Etter at det er kommet fram at forbrukerne betaler opp til 52,6 % i rente, vil danske politikere nå stanse handelsnæringens dyre forbrukslån.

Både den danske forbruksministeren og en bred gruppe folketingspolitikere vil nå ha nye lovregler om lån. Det er blant annet elektronikkkjeden Merlins tilbud om et såkalt «kvikklån» på 52,6 % som har fått politikerne opp av stolene, skriver avisen B.T. Nye lovregler Forbruksminister Lars Barfoed sier til avisen at dette er en urimelig ågerrente, og at han nå har satt den danske Forbrugerstyrelsen i gang med en bred undersøkelse som blir avsluttet i september. Den skal inneholde forslag til ny lovgivning.

Det danske Forbrugerrådet har tidligere foreslått at den maksimale lånerenten skal ligge på rundt 15 %. Direktøren i Merlin sier at det er stor risiko ved å yte denne typen raske lån, og at tilbudet forsvinner dersom det kommer nye lovregler.

Kilde: nrk.no, 27. juli 2005

53

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

54

Angrerettloven Du har kanskje opplevd at en selger er så pågående at du til slutt sier ja for å komme ut av en ubehagelig situasjon. Innerst inne ønsket du å si nei. Angrerettloven tar sikte på å beskytte forbrukerne mot slike uoverveide kjøpsavtaler. Men forutsetningen er at avtalene er inngått utenfor selgerens faste utsalgssted (for eksempel ved dørsalg og messesalg) eller ved fjernsalg. Fjernsalg vil si at partene ikke er til stede samtidig. Det kan være salg via radio, fjernsyn, Internett eller postordre. Du kan med andre ord ikke angre på kjøp du gjør i en vanlig forretning.

Før partene inngår avtalen, plikter selgeren å gi opplysninger blant annet om produktets egenskaper, totale kostnader, angrerett og avtalevilkår. Når avtalen blir inngått skal selgeren gi de samme opplysningene skriftlig og ta med framgangsmåten for angreretten og vilkårene for å si opp avtalen.

Dessuten skal han bekrefte bestillingen.

Loven gir kjøperen mulighet til å komme ut av avtalen dersom hun sier fra innen 14 dager etter at hun har mottatt varen og de ovennevnte opplysningene da avtalen ble inngått. Dersom hun ikke har mottatt de opplysningene som loven krever, er angreretten tre måneder. Har selgeren ikke gitt opplysninger om angrerett, er fristen ett år.

Loven gjelder ikke for salg fra salgsautomater når den samlede kontraktssummen er under 300 kroner, ved auksjonssalg og i enkelte andre tilfeller.

??? ?? ? ?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1 – Individ og samfunn

Repetisjonsspørsmål 1 Hvilken type kjøp gjelder forbrukerkjøpsloven for?

2 Gi noen eksempler på rettighetene dine ifølge forbrukerkjøpsloven.

3 Hvilken oppgave har Forbrukerrådet?

4 Forklar hva det vil si å kjøpe en vare på kreditt.

5 Hvilken type kjøp gjelder angrerettloven for?

Til diskusjon Har du noen gang klaget på en vare? Hva ble resultatet av klagen?

Diskuter om den avtalen du fikk var god eller dårlig.

Arbeidsoppgaver 1 Lag en spørreundersøkelse blant medelevene dine for å finne ut hvor mange som spiser frokost og middag med hele familien samlet.

2 Lag en veggavis der dere beskriver fordeler og ulemper ved å være gift i forhold til det å leve som samboere. Her bør dere også finne ut om det er forskjellige regler for blant annet skatt, studielån og barnetrygd.

3 Lag en liste over de avtalene et par bør bli enige om før de flytter sammen. Det kan for eksempel gjelde arbeidsdeling, ansvar for barn og hvor mye frihet hver av partene skal ha.

4 Fra 2009 har Norge en såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov. a) Hva ligger i begrepet kjønnsnøytral ekteskapslov? b) Hvilke argumenter ble brukt for og imot en slik lov?

5 Velg deg en subkultur, for eksempel rånere, kristen ungdom eller Black Metal-ungdom. Finn ut om disse miljøene har regler for hva som er riktig og hva som er galt når det gjelder forbruk og mote.

6 Se på regnskapet på side 49. a) Regn ut i prosent hvor mye familien bruker på de forskjellige utgiftene. b) Sett opp et regnskap for din egen familie i tall og prosent.

Sammenlikn din familie med bokas familie. Finner du noen forskjeller? Diskuter med resten av familien om det er noen utgifter dere kan skjære ned på for å kunne spare mer. c) Sett også opp et regnskap for dine egne inntekter og utgifter i tall og prosent. d) Familien i eksempelet sparer penger i banken. Hvor mye må den spare for å få månedlige renteinntekter på 120 kroner med en rente på 4%?

55