Individ og fellesskap

Bokmål

Individ og fellesskap

Andresen, Henningsen og Kval Politikk, Individ og samfunn: Sosiologi og sosialantropologi Læreverket Individ og fellesskap består av lærebok og nettsted.

www.individogfellesskap.cappelen.no

ISBN 978-82-02-27019-3

9

788202 270193 www.cappelen.no

Foto: Francis G. Mayer/CORBIS/Scanpix

Egil Andresen, Rune Henningsen, Karl-Eirik Kval

Individ og fellesskap Sosiologi og sosialantropologi

Innhold Forord

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Edward Hopper

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Sosiologi og sosialantropologi .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16

Forklaringer i samfunnsfagene .

Samfunnsfagene Sosiologi

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18

Karl Marx – forklaring på ulikheter i samfunnet .

Max Weber – byråkrati og kapitalisme .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20

Emil Durkheim – selvmord som sosialt fenomen .

Sosialantropologi.

Kvinner i samfunnsfagene .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Perspektiver

23

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26

Mikronivå, mesonivå og makronivå

2 Hva er et sosialt system?.

Sosiale systemer

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28

Sosial struktur .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolen som sosialt system .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 34

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

37

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

37

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39

Sosiale grupper – mellom individ og samfunn Primærgrupper og sekundærgrupper Prosesser i sosiale systemer .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

41

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43

Noen funksjoner finnes i alle samfunn .

3 Hva styrer menneskelig atferd? .

Hva styrer atferd?.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

45

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

46

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

53

Sosial atferd: samfunn eller individ?

Oppgaver

4

29

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mange sosiale systemer – ulike roller

Oppgaver

22

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eilert Sundt – vår første samfunnsviter

Oppgaver

10

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Forklaringer på sosiale fenomener Noen spørsmål – mulige svar

9

4 Hvordan får vi kunnskap om samfunnet? .

Gangen i en undersøkelse

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

64

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

67

Kan vi stole på undersøkelsen? .

Oppgaver

5 Sosialisering .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

69

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70

To kjernebegreper: normer og internalisering .

Sosialiseringsagenter

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

75

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77

Primærsosialisering og sekundærsosialisering .

Kjønnssosialisering

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

82

Sosialisering i et moderne samfunn .

Oppgaver

6 Sosiale avvik?

Sosial kontroll

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

84

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

Hvorfor blir noen kriminelle? .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

90

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

92

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

98

Ulike typer av kriminalitet Sosial kontroll: straff Oppgaver

7 Sosialisering – informasjonssamfunnet .

Hva er kommunikasjon?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kommunikasjonsprosessen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialisering og kommunikasjonsteknologi .

8 Sosialisering – familien .

Hva er en familie?.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100 102 103 105

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .113

Familiens funksjoner Slekt.

69

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .114

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .116

Ekteskapet – bare romantikk?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

Mann og kvinne i familien

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

Hvem gjør hva i familien? .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

124

5

Innhold 9 Sosialisering – utdanning .

Utdanningens funksjoner .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

132

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

138

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139

Hvem tar høyere utdanning? .

10 Kultur og samfunn .

Kulturell identitet .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norsk kultur – finnes den?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

140 145

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

150

11 Kultur i endring .

Kulturer i konflikt

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturelle endringer .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12 Religion i samfunnet.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Religion som sosialt fenomen .

Religionenes funksjoner .

162 166 169

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

174

Kapitalismens utvikling

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunnskaps- og informasjonssamfunnet Internasjonal arbeidsdeling .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

177 179

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .181 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

183

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

190

Arbeidsdeling, spesialisering og stordrift .

Menneskets viktigste aktivitet? .

Arbeidsdeling

160

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 Samfunn og produksjon.

14 Mennesker i arbeid

156

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Religion og etikk som normkilde

Forskjellige samfunn .

152

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .161

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Religion i et moderne samfunn .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .191

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organisering av arbeid

6

140

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Finnes det en moderne kultur? .

Kulturmøter .

129

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialisering – innholdet i skolen

Begrepet kultur .

128

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

192 194

15 Arbeidsliv i Norge.

Arbeidsmarkedet Arbeidsmiljø

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16 Sosial ulikhet .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Makt og fordeling av goder

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

219 220

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norge et klassesamfunn? .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Velferdsstaten: Fordeling av goder og byrder .

Sosial mobilitet – klassereisen .

217

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Å forklare og studere sosial ulikhet .

17 Sosial ulikhet i Norge .

216

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prinsipper for fordeling av goder Hva er en rettferdig fordeling?

210

225 231 232

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236

Begreper: forklaringer og definisjoner

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

Læreplan i politikk, individ og samfunn – programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram .

Stikkord

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253

7

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Melkeveien designkontor AS Omslagsdesign: Melkeveien designkontor AS Bilderedaktør: Monica Walle, All Over Press Omslagsbilde: Franici G. Mayer/CORBIS, Scanpix Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2009 Utgave 1 Opplag 3 ISBN 978-82-02-27019-3 www.cappelendamm.no www.individogfellesskap. cappelendamm.no

8

Forord Denne boka handler om mye, men særlig om forhold som berører livet ditt. Du vil få noen verktøy som du kan bruke til å se på det samfunnet du lever i.

• Du vil lære om framgangsmåter som gjør deg i stand til å gjennomføre enkle undersøkelser om samfunnet.

• Du vil lære ord og begreper som gjør at du kanskje kan beskrive samfunnet på en litt annen måte enn det du ellers ville ha gjort.

• Og du vil møte problemstillinger som er knyttet til forhold som kjønn, religion, ulikhet, teknologi og arbeidsliv.

Du vil ikke få så mange konkrete og entydige svar på spørsmål og problemstillinger – det er få svar du kan sette to streker under, men du vil finne mulige forklaringer – og forhåpentligvis vil du etter hvert finne noen selv med de verktøyene du får i boka.

• Individ og fellesskap – fellesskap og individ • Du og samfunnet – samfunnet og du Svært forenklet: Det handler om hva som gjør deg til den du er, hva du styres av, hva som påvirker deg: Det at du lever i et samfunn, en kultur og et fellesskap er svært bestemmende for hvem du er. Med andre ord – her er det mye som er spennende å se nærmere på.

Er det nyttig å studere fag som sosiologi og sosialantropologi? Vi mener at det er det, for eksempel: I dag reiser vi mye mer enn før, og det er mange flere mennesker i Norge med en annen kulturell bakgrunn enn den typisk norske. Det gjør det viktig å kunne forstå litt mer av mennesker fra andre kulturer – og ikke minst: Det er viktig å forstå noe om sin egen bakgrunn.

I boka finner du i alt 17 kapitler. Disse kapitlene er skrevet med utgangspunkt i læreplanen for faget, som du finner bak i boka. På nettstedet til læreverket får du mer utfyllende informasjon om hvordan boka er bygd opp. Du vil også finne en oversikt over litteratur som har vært brukt i arbeidet med boka.

Nettstedet er en viktig del av læreverket «Individ og fellesskap». Her finner du blant annet en rekke oppgaver og tilleggsressurser. Du finner også kapittelsammendrag, og du kan laste ned en innlest versjon av hvert kapittel. Du finner nettstedet her: www.individogfellesskap.cappelen.no Da er det bare å si: Sett i gang med sosiologi og sosialantropologi!

Hilsen forfatterne

9

Edward Hopper (Nighthawks, 1942)

På bildet ser du fire individer – tre menn og en kvinne. Det er kveld. Gaten i bakgrunnen er mørk og kaffebaren opplyst. Gjestene i baren ser ensomme og sårbare ut.

Det ser ikke ut til at de snakker sammen. Mannen og kvinnen som sitter sammen kan være ukjente for hverandre, men sannsynligvis kom de sammen. Det er ingen kommunikasjon mellom dem, de er sammen, men de har ingenting å si hverandre – de er alene. Mannen ytterst til venstre sitter alene. Kanskje han ønsker å snakke med de to andre, eller kanskje han rett og slett ønsker å være alene? Den som er minst ensom er mannen som serverer. Han har en jobb og noe å gå til hver dag. Det er gjestene som er natthaukene.

Dette er et berømt bilde fra USA. Mange ser på det som et bilde på hvordan mennesker er fortapt i en verden de ikke forstår, ikke kan styre eller ikke kjenner. Et bilde som viser storbyens ensomhet, og sier noe om ensomheten i menneskers liv.

Likevel vet disse menneskene noe om samhandling og hvordan de skal forholde seg til hverandre. Menneskene på bildet ser fremmedgjorte ut for hverandre. Det kan se ut som om de ikke bryr seg, men i menneskelig samhandling er det en rekke usynlige tråder som regulerer forholdet mellom oss mennesker. Mannen ytterst til venstre kan innlede en samtale med de to andre, han kan sette seg nærmere, men det ville blitt oppfattet som rart om han plutselig begynte å kle av seg. Mannen i baren styres av en rekke regler for hvordan han skal samtale med gjestene: være høflig, lyttende, samtidig som han ikke snakker for mye om sitt privatliv. Sannsynligvis kjenner han godt den rollen han har som servitør.

10

Vi mennesker lever i ulike fellesskap. Fellesskap som påvirker oss og setter grenser for hva vi kan gjøre. Gjennom samhandling med andre mennesker utvikler vi de nødvendige ferdighetene som gjør at vi fungerer i ulike fellesskap. Vi lærer oss hva som er riktig og galt.

I innledningen til læreplanen står det «Å leve i samfunn med andre medfører både forventninger om tilpasning til fellesskapets normer og individuelle ønsker om frihet gjennom personlige valg». Og samfunnsfagene handler nettopp om forholdet mellom individet og fellesskapet.

1 Se nøye på alt som står fremme på disken og ellers i rommet. Hva slags serveringssted tror du dette er?

2 Mennene på bildet har hatt på – selv om de sitter inne. Hvilket inntrykk gir det deg?

3 Kvinnen er kledd på en måte og med en farge som står i sterk kontrast til mennenes bekledning. Skriv noen ord om hvilke assosiasjoner dette gir deg.

4 Hvilke roller du tror personene på maleriet spiller?

5 Lag grupper på fire og del rollene på bildet mellom dere. Lag to alternativer: a I den første versjonen er alle fremmede for hverandre og møtes for første gang. b Mannen og kvinnen som står sammen er gift, og alle har møtt hverandre på baren tidligere.

11

1 Sosiologi og sosialantropologi

En liten del av et samfunn, en kultur – en by. I samfunnsfagene studerer vi noe menneskeskapt, ikke fysiske ting som bygninger osv. Det er menneskeskapte sosiale fellesskap vi studerer. Tror du sosiale fellesskap er annerledes i byen enn på landet?

Sosiologi og sosialantropologi er samfunnsfag som kan hjelpe deg til å forstå mer av det du ser rundt deg. Fagene tar opp temaer som blant annet handler om hverdagen din. Temaene kan kanskje være formulert på en litt ukjent måte, og begreper vi bruker, kan være nye for deg. Du vil også se at noe som er tilsynelatende velkjent, kan tolkes på nye og forskjellige måter. Hensikten med dette kurset er at du får redskaper til å analysere samfunnet, men faget sosiologi og sosialantropologi vil nok

12

ikke kunne hjelpe deg til å komme fram til en absolutt og udiskutabel sannhet. Det viktigste er kanskje at du får en spørrende holdning og en viss innsikt i at det å forstå de andre kan gjøre det lettere å forstå livet ditt i samspill med andre.

De fleste av oss ser verden som vi selv opplever den i det daglige. I samfunnsfagene går vi et skritt videre for å prøve å forstå hvorfor menneskene oppfører seg slik de gjør i enkelte sosiale sammenhenger, og hvordan samfunnet er bygd opp. Vi forsøker å finne forklaringer på sosiale fenomener.

Forklaringer på sosiale fenomener Samfunnsfagene sosiologi og sosialantropologi har noe menneskeskapt som sine studieobjekter. Det er samfunnet det handler om, og rundt deg i samfunnet skjer det mange ting som du ofte ikke tenker på engang, de bare er der. Andre ganger ser du noe du reagerer på, og du vil kanskje finne ut mer om dette sosiale fenomenet. Et sosialt fenomen er et trekk eller en side ved samfunnslivet. Fattigdom og sosial ulikhet er sosiale fenomener i det norske samfunnet. Andre sosiale fenomener er at det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning, men også at det er færre jenter enn gutter som studerer teknologifag på høyere nivå. Sosiale fenomener er noe som skapes av mennesker som samhandler, og de er en viktig del av alle menneskers omgivelser. Sosiale fenomener kan være kompliserte. Barndom er et sosialt fenomen, og en vanlig forståelse av det er enkel nok. Barndom handler om barn i en bestemt aldersgruppe og deres liv, men hvis vi «går inn» i barndommen med et faglig utgangspunkt, vil vi raskt oppdage at det er et svært Et naturlig utgangspunkt for samliv og komplisert og sammensatt sosialt fenomen.

Samfunnsfagene er gode verktøy for å finne mulige ekteskap. Er forelskelse et godt utgangspunkt for ekteskap? forklaringer på sosiale fenomener. Og for å finne forklaringer som er faglige, trenger vi ofte å benytte fagenes verktøykasse. Det vil si samfunnsfaglige begreper, teorier og metoder. (Se kapittel 4.)

Noen spørsmål – mulige svar

Vi sa ovenfor at noe av det viktigste er å få til en spørrende holdning. Og det er mye å være nysgjerrig på rundt i samfunnet. Ved å se litt nærmere på det kan vi kanskje forstå litt mer om oss selv. Vi kan begynne med noen spørsmål.

13

• • • • • • • •

Hvorfor øker den gjennomsnittlige levealderen med inntekten i dagens Norge?

Hvorfor er det flere gutter enn jenter som dropper ut av videregående skole?

Har mobiltelefonen endret måten vi kommuniserer på?

Er det noen fellestrekk ved bakgrunnen til kriminelle?

Hvorfor er Idol så populært?

Hvorfor er det slik at gutter er mer fornøyd med kroppen sin enn det jentene er?

Hvorfor blir noen taggere?

Hvorfor gifter vi oss?

Du har sikkert en formening om svaret på mange av spørsmålene, og det kan være gode og gjennomtenkte forklaringer. Men likevel – har du et verktøy og de riktige begrepene, og klarer å se på det med et mer faglig utgangspunkt, kan du kanskje finne forklaringer som både er overraskende og setter saken inn i en litt annen sammenheng. Hvis vi ser nærmere på det nest siste spørsmålet, vet vi at ungdomskulturer legger vekt på ulike forhold som språk, klær og symboler for å tilpasse seg et miljø eller skape seg en identitet. Unge kler seg også gjerne forskjellig, og de har sitt eget språk. Vi kan si noe om hvordan ungdom bruker ulike effekter som symboler for det miljøet de vanker i. En undersøkelse kan også fortelle noe om hvilken bakgrunn ungdommer som er taggere har. For eksempel kan vi undersøke om de bor i byen eller på landet, eller hvilken familiebakgrunn de har.

Et svar på det siste spørsmålet er selvfølgelig at vi føler noe spesielt for en person, vi er forelsket. Mange flytter sammen og kanskje gifter seg, og forholdet er basert på kjærlighet. Men er dette virkeligheten for alle? I de fleste kulturer eksisterer ikke troen på noen romantisk kjærlighet. Det er bare i den seneste tiden i den vestlige verden at dette blir oppfattet som grunnlaget for et ekteskap, og at kjærlighet, giftermål og seksualitet er nær knyttet sammen. I for eksempel middelalderen giftet folk seg hovedsakelig for å føre videre eierskapet til titler eller jord innenfor en familie, eller for å få barn fordi de trengte arbeidskraft til gården. Vi skal ikke gå så langt tilbake i tid i Norge før vi finner at foreldrene hadde stor innflytelse på valget av partner, slik det også er i mange kulturer i dag. Dette viser at kjærlighetsekteskap ikke er et allment trekk ved menneskelivet: Hensikten med ekteskap blir forstått forskjellig i de ulike kulturene.

Forklaringer i samfunnsfagene

Vi mennesker liker å finne forklaringer på fenomener, og noen ganger er det enkelt.

I mange tilfeller blir vår nysgjerrighet tilfredsstilt når vi finner ut at hendelsen var uunngåelig, eller at den i det minste var svært sannsynlig. Hvorfor begynte det å brenne på julaften? Jo, stearinlyset veltet og antente dekorasjonen. Vi forstår at hendelsen, lyset som veltet, alltid eller som regel etterfølges av at noe tar fyr. Det er så å si uunngåelig at det skjedde.

14

Et enkelt forhold mellom årsak og virkning. Hva er årsak og hva er virkning på bildet?

Denne formen for forklaring blir problematisk når vi bruker den på menneskelig atferd. Det som skjer, har da sin bakgrunn i handlinger som mennesker foretar seg, og mennesker står overfor valg. Det foreligger muligheter for flere forskjellige handlemåter, og en kan ikke på samme måten si at begivenhetene var uunngåelige.

De fleste vil nok også være enige i at menneskelige handlinger kan være ulike selv om situasjonen er den samme.

Samfunnsfagene Samfunnsfagene er opptatt av forholdet mellom individene og av hvordan forholdet er mellom individene og fellesskapet. Det vil si hva som skjer mellom individene og mellom individene og fellesskapet. De fleste forklaringer i samfunnsfagene legger vekt på at det er en vekselvirkning mellom individet og fellesskapet – samfunnet.

For eksempel er det ikke slik at alt vi gjør, er uttrykk for en fri vilje. Det vil si at vi gjør det vi vil, og er ikke påvirket av noen eller noe. Det ligger mange føringer som styrer atferden vår, handlingene våre. Mye av det vi gjør, kan vi si er sosialt eller kulturelt bestemt. Men det er heller ikke slik at det sosiale og det kulturelle styrer alle handlingene våre, slik at vi alltid framstår som nærmest forhåndsprogrammerte.

Men likevel – mye av det vi gjør, må tolkes gjennom kulturelle og samfunnsmessige forhold.

15

Sosiologi og sosialantropologi er to fag innenfor et større fagområde som vi kaller samfunnsfag.

Hvis du går inn på et bibliotek og ser etter bøker i sosiologi og sosialantropologi, vil du ganske raskt oppdage at hyllene nærmest de to fagene har merkelapper som statsvitenskap, samfunnsøkonomi, psykologi, samfunnsgeografi, pedagogikk og historie.

Og alle disse fagene kan regnes som samfunnsvitenskapelige. Bibliotekarene som har utviklet systemet, har nok tenkt seg at dette gir mening, at sosiologien og sosialantropologien har mye til felles med disse fagene. Og på sett og vis har de det. Det handler om den menneskeskapte verden. Fagene dreier seg på ulike måter om noe menneskene gjør, og om konsekvensene av det. Men likevel er de så forskjellige at de har ulike navn.

Noen enkle skiller er det: Mens psykologien er opptatt av menneskenes indre liv, er sosiologi og sosialantropologi opptatt av det ytre. Men dette er naturligvis svært forenklet. Pedagogene er opptatt av spørsmål knyttet til skole og utdanning, mens statsvitere er opptatt av staten, offentlige systemer og det internasjonale systemet.

Sosiologi og sosialantropologi er to fag som har mye til felles, både når det gjelder temaer som studeres og teorier som brukes. Vi skal først gi en generell beskrivelse av fagene, før vi sier noe om fagenes utvikling og presenterer noen viktige teoretikere.

En teori i samfunnsfagene er en systematisert oppfatning av hvordan noe er, og den kan også si noe om hvordan noe bør være. Vi skal kort se på noen teoretikere som var viktige for den tidlige utviklingen av samfunnsfagene. Vi skal bare ta for oss noen få sider ved de ulike teoretikerne, mest for å åpne noen områder og problemstillinger som vi senere skal komme nærmere inn på. Men vi kan si det slik: De ønsket å finne forklaringer på sosiale fenomener.

Sosiologi

Sosiologi er et samfunnsfag som handler om å forstå og forklare fenomener i samfunnet, som forholdet mellom mennesker og forholdet mellom grupper. Det viktige er å utvikle en forståelse av at menneskene som vi studerer, lever og handler i en sosial sammenheng. Sosiologien er opptatt av å se samspillet mellom de enkelte menneskene og det store samfunnet. Det er et fag med stor bredde, som både studerer mennesker i små sammenhenger og samfunnet i et større perspektiv.

Et viktig utgangspunkt for sosiologien er samfunnsendringene på slutten av 1700tallet. Den industrielle revolusjonen førte med seg store endringer, fra samfunn som var preget av jordbruk, håndverk og lokal handelsvirksomhet, til samfunn der industri, spesielt fabrikkproduksjon, var det sentrale. Dette førte til endringer i bosetting, makt- og styringsforhold, familiemønster og yrker.

Fram mot den franske revolusjonen i 1789 ble stadig flere trekk ved den gamle samfunnsordningen kritisert. Det var særlig borgerskapet som ønsket innflytelse på bekostning av adelen. Det vokste fram en ny og vitenskapelig tenkemåte som erstat-

16

Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Her kan du studere fag som sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap.

tet overtro og tradisjonsbundethet. Mange tenkere pekte på at det ikke fantes noen naturgitt eller guddommelig orden som kan beskytte menneskene. Innsikt i lovmessighetene i naturen ble framhevet som viktig, og denne innsikten måtte utvides slik at den også omfattet det lovmessige hos menneskene og i samfunnene.

Franskmannen Auguste Comte (1798–1857) så at naturvitenskapene gjorde nye og viktige oppdagelser som fikk store konsekvenser, og han ville derfor bruke naturvitenskapelige metoder for å studere samfunnet. Han var spesielt interessert i hva som holdt samfunnet sammen, og hva som førte til endring. Han kalte sin nye vitenskap for sosiologi, det vil si læren om samfunnet. Comte blir derfor av mange kalt sosiologiens far.

Vi kan si det slik at utover på 1800-tallet var det mange som begynte å stille kritiske spørsmål til alle endringene som skjedde i samfunnet. Og det vokste fram nye fag som ville nærme seg samfunnsspørsmål på en vitenskapelig måte. Kritikerne så en rekke sosiale fenomener i samfunnet som de ønsket å finne forklaringer på. De la vekt på hvordan individene ble påvirket av samfunnet.

De brukte samfunnet som forklaring på individets utvikling og situasjon.

17

Karl Marx (1818–83).

Karl Marx – forklaring på ulikheter i samfunnet Marx hadde et konfliktperspektiv på samfunnet. Sentralt i teorien hans er synet på konflikt mellom klassene som den viktigste drivkraften i samfunnet.

Det var en overklasse som kontrollerte økonomien og eide produksjonsmidlene, som jord, skog, maskiner, verktøy osv.

I tillegg var det en underklasse av arbeidere som ble utnyttet.

Marx har hatt stor betydning for utviklingen av samfunnsfagene, særlig har teoriene hans hatt mye å si for forskere som arbeider med å kartlegge ulikhet i samfunnet, og i kapitlet om sosial ulikhet skal vi se nærmere på klasseanalysen hans (se kap. 16).

Marx er også kjent for sin teori om fremmedgjøring i arbeidslivet. Han mente at arbeiderne er blitt et redskap, og at arbeidsoppgavene er blitt stadig mer avgrenset og spesialisert.

Dette skal vi komme tilbake til i kapittel 14 om mennesker i arbeid. Da vil vi få et inntrykk av hvordan teorien til Marx har hatt betydning for utviklingen av arbeidslivet.

Max Weber – byråkrati og kapitalisme Max Weber mente at sosiologiens viktigste oppgave var å forstå den sosiale atferden til menneskene. Han har hatt svært mye å si for utviklingen av samfunnsfagene, særlig sosiologien. Vi skal bruke deler av teoriene hans for å nærme oss mange av områdene i boka. Han var blant annet opptatt av hvordan andre faktorer enn bare Den industrielle revolusjonen førte til store endringer i samfunnet.

18

Borgerskapet hadde rikdommen. Nå ønsket de også politisk innflytelse. I tilknytning til den industrielle revolusjonen oppsto det også et industriborgerskap. På hvilke måter tror du borgerskapets klær skilte seg ut fra arbeiderklassens?

økonomi var viktige i samfunnsutviklingen, for eksempel religion. Han utviklet en teori om hvordan troen på Gud kan ha sammenheng med kapitalismens framvekst på 1500- og 1600-tallet. Dette skal vi se nærmere på i kapittel 12 og i kapittel 14.

Weber var også opptatt av hvordan samfunnet er organisert, og han formulerte en teori om byråkratiet. Dette skal vi også ta for oss i kapittel 14.

Emil Durkheim – selvmord som sosialt fenomen Durkheim var svært viktig for utviklingen av den moderne sosiologien. Han mente at sosiologien måtte bli et redskap som kunne bidra til å utvikle samfunnet. Det var derfor nødvendig å utvikle en vitenskap som gjorde det mulig å studere samfunnet

19

på en systematisk måte, blant annet ved å samle inn data om ulike sosiale fenomener, for så å analysere dem. Analysene skulle bidra til at en kunne finne mulige årsakssammenhenger. Et viktig arbeid som illustrerer dette, er den undersøkelsen han gjennomførte om selvmord. Han mente at selv en slik handling som ofte knyttes til svært individuelle og personlige forhold, kunne forklares ut fra forhold i samfunnet.

Durkheim så på samfunnet som et system med ulike funksjoner. Systemet består av ulike komponenter som virker sammen og er nødvendige for at systemet som helhet skal fungere. De viktigste delene som finnes i alle samfunn, er familien, staten, religionen og økonomien. Disse delene har ulike og nødvendige funksjoner: • Familien: rekruttering og sosialisering av nye samfunnsmedlemmer • Staten: lovgivning og forsvar • Religionen: særlig viktig for samhold i samfunnet • Økonomien: produksjon og fordeling av varer og tjenester Menneskene er deler av en enhet, samfunnet, og de er avhengige av at denne enheten fungerer sammen med de andre enhetene – samfunnet er altså en slags organisme.

I likhet med Marx var Durkheim opptatt av arbeidsdelingen i samfunnet. Nøkkelbegrepene her er mekanisk og organisk solidaritet. Den mekaniske solidariteten fantes i de tradisjonelle, primitive samfunnene og besto av felles normer og verdier, det vil si en sterk kollektiv bevissthet. Den organiske solidariteten kjennetegner moderne samfunn og er karakterisert ved stigende arbeidsdeling og spesialisering, noe som skaper økt avhengighet mellom individene. Vi skal se nærmere på Durkheim i kapittel 6, der vi kan lese hvordan han så på ulike straffesystemer, og i kapittel 12, der vi tar for oss religionsteorien hans.

Sosialantropologi

Sosialantropologien legger mer vekt på sammenlignende studier av ulike kulturer og samfunn. Den viktigste metoden i faget er deltakende observasjon, som består i et langvarig feltarbeid innenfor et bestemt sosialt system. Sosialantropologien vokste fram samtidig med sosiologien på 1800-tallet, men konsentrerte seg først og fremst om små, enkle og eksotiske samfunn i andre verdensdeler. Sosialantropologien er opptatt av å øke vår kunnskap om andre lands kulturtradisjoner og å undersøke innhold og funksjonsmåte i sosiale systemer, særlig ikke-vestlige samfunn. Men mange antropologer bruker også faget til å forske på ulike sosiale fenomener innenfor vår egen kultur.

Europeiske land hadde i lang tid hatt kolonier i Amerika, Asia og Afrika, og slik ble folk i Europa oppmerksom på at det eksisterte mange folkeslag og kulturer.

Europeere spurte hvorfor det var forskjeller mellom kulturer, og hvordan folk levde andre steder. I kjølvannet av sosiologien, som stort sett var opptatt av overgangen

20

Sosialantropologien var opptatt av såkalte primitive samfunn. I dag betyr dette i praksis samfunn som ofte er truet. Til høyre ser du en familie fra himbastammen i Namibia. Et av Afrikas siste naturfolk trues av planene om et kraftverk på Kunene-elva i Namibia.

fra tradisjonelle samfunn til moderne industrisamfunn, vokste sosialantropologien fram fra midten av 1800-tallet. Den amerikanske forskeren Lewis Henry Morgan (1818–81) utviklet teorier om primitive samfunn, og mange ser på ham som den første antropologen. Morgan studerte blant annet indianernes kultur, og han oppdaget at indianerstammene i Nord-Amerika kunne ha nokså forskjellige samfunnssystemer, men at slektskapssystemene i store trekk var like. Han mente at det kunne være slik at stammene også opprinnelig hadde hatt den samme samfunnstypen. Og dette forsøkte han å finne ut ved å benytte vitenskapelige metoder.

En av de viktigste grunnleggerne av moderne sosialantropologi er kanskje Bronislaw Malinowski (1884–1942). Han studerte blant annet det sosiale livet på Trobriandøyene utenfor Ny-Guinea og tilbrakte flere år på disse øyene. Han ville studere familiemønsteret hos urfolket på øyene, og han levde i samfunnet, deltok i dagliglivet og observerte livet over flere år. Han drev feltstudier og utviklet dette til en vitenskapelig metode: deltakende observasjon. Feltarbeid og observasjon er svært viktig i sosialantropologisk metode. For å forstå et annet samfunn og en fremmed kultur måtte forskeren bli en del av samfunnets dagligliv ved å delta i det, men

21

Fra 8.-marstog i Oslo. Er demonstrasjoner en fornuftig måte å fremme en sak på?

samtidig observere og forsøke å tolke og forstå atferden hos samfunnsmedlemmene.

Mange moderne sosialantropologer legger i dag ut på svært krevende feltarbeid over mange år. Ofte innebærer det at de for å kunne delta i samfunnet og forske på det også må lære seg det lokale språket.

Kvinner i samfunnsfagene Det er mange kvinner som har gitt viktige bidrag til utviklingen av samfunnsfagene.

Vi kan nevne Margaret Mead, som var viktig for utviklingen av sosialantropologien (se s. 80). Men særlig fra tidlig i 1970-årene og utover begynte mange forskere, særlig kvinner, å fokusere på problemstillinger som er knyttet til kvinners rolle i samfunnet. Vi kan bruke samlebetegnelsen feministisk teori om dette. Dette er teorier som har hatt stor betydning i samfunnsfagene de siste tretti årene. Utgangspunktet er et forsøk på å lage en sammenhengende teori om kvinneundertrykkelsen. Det ble utviklet teorier knyttet til kvinneforskningen, og frigjøring var et viktig begrep i mange av teoriene. En teori pekte på at forskning primært ble drevet av menn, og at den ikke var verdinøytral, blant annet fordi det ble forsket på det som opptok menn.

22

Eilert Sundt – vår første samfunnsviter I Norge er det Eilert Sundt (1817–75) som er samfunnsvitenskapens far. Han ble landskjent gjennom sitt arbeid med fantene, som han kjente fra sin barndom og ungdom i Farsund. Han studerte språket og skikkene deres, utbredelsen og familieforholdene med tanke på å få dem bosatt og integrert i det norske samfunnet. Dette arbeidet førte ham videre til studier av norsk folkeliv i sin alminnelighet, først og fremst de såkalte lavere klasser, for eksempel den fattige bybefolkningen i Oslo og folket på landet i Norge. I tillegg til sine egne observasjoner og opptegnelser fikk Sundt anledning til å innhente data fra sogneprestenes kirkebøker og årlige rapporter. Slik fikk han nøyaktige oppgaver over en lang rekke sosiale forhold, blant annet om fødte og døde. Statistisk sentralbyrå ble opprettet først i 1876.

En rekke studier av befolkningsforhold (demografi) ga Eilert Sundt et navn også utenfor Norges grenser. Han skrev bøker om giftermål og dødelighet. Her brukte han massedata og statistikk og ble en banebryter på dette feltet. Eilert Sundts lov om bølgebevegelser i befolkningsveksten er kjent av samfunnsforskere verden over. I hovedtrekk er den slik: Hvis fødselstallet i en periode har vært ekstra høyt eller lavt, vil det 20–30 år senere bli en tilsvarende stor oppgang eller nedgang i antall fødsler.

Etter den andre verdenskrigen ble det født mange barn i Norge. Fra 1965 ble det igjen høye fødselstall. Ser du noen sammenheng?

Perspektiver

En sak har alltid to sider, sier vi gjerne, men i samfunnsvitenskapen har en sak ofte flere sider. Vi studerer sosiale fenomener og handlinger fra ulike perspektiver. Tenk deg at du for eksempel skal se nærmere på ulikhet i levekår i Norge. Det finnes ulike perspektiver når vi skal se nærmere på det sosiale fenomenet ulikhet, og utgangspunktet får noe å si for hvordan forskeren vil forklare det.

Perspektiver/teorier Konflikt

Harmoni

Handling

Et perspektiv er det samme som en betraktningsmåte og gir et utgangspunkt for å studere et sosialt fenomen. Tre viktige perspektiver er 1 Konfliktperspektivet 2 Harmoniperspektivet 3 Handlingsperspektivet

23

1 Konfliktperspektivet

En forsker med et konfliktperspektiv vil ofte være opptatt av maktforholdene i samfunnet og av hvordan disse forholdene fører til ulikhet i samfunnet. Hvis en forsker på utdanning med utgangspunkt i et konfliktperspektiv, vil det for eksempel være interessant å se på om utdanningssystemet skaper og forsterker ulikhet i samfunnet.

Er utdanningssystemet en sosial sorteringsmekanisme, der utdanningsatferden til ungdom blir påvirket av den sosiale bakgrunnen de har, det vil si hvor rike foreldrene er? Og er det slik at utdanningssystemet på den måten forsterker eksisterende sosiale forskjeller?

2 Harmoniperspektivet

En forsker med et konfliktperspektiv vil ofte være opptatt av maktstrukturene i samfunnet og det som ikke fungerer, mens en forsker med et harmoniperspektiv forsøker å se på hvordan strukturene i samfunnet fungerer. Hvis en forsker på utdanning med utgangspunkt i et harmoniperspektiv, vil det for eksempel være interessant å fokusere på utdanningssystemet som en sorteringsmekanisme, der ungdom blir sortert til ulike typer yrker avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av utdanningen, slik at alle kommer på sin rette plass i samfunnet.

Harmoniperspektivet bygger i stor grad på en forståelse av samfunnet som en integrert helhet. De ulike delene virker sammen til samfunnets beste, og samfunnet har stor betydning for å forme enkeltindividene og for deres atferd. Samfunnet består av ulike delsystemer som ivaretar viktige funksjoner for helheten. Denne måten å tenke om samfunnet på blir også ofte kalt funksjonalistisk – en legger vekt på nødvendige funksjoner i samfunnet, og det finnes viktige institusjoner som ivaretar disse oppgavene, som religion, utdanning, familie, styringssystem og økonomi.

3 Handlingsperspektivet

Konflikt- og harmoniteoriene ser i stor grad på individets handlinger som styrt og påvirket av samfunnet. Begge teoriene legger derfor vekt på å studere strukturene i samfunnet: eiendomsforhold som grunnlag for ulikhet og nødvendige funksjoner som må ivaretas i samfunnet. Handlingsteorier forsøker å forstå samfunnet med utgangspunkt i individene, eller aktørene. Når individene gjør noe på en bevisst måte, sier vi at de opptrer som sosiale aktører. En legger da vekt på at samfunnet består av individer som tenker, handler og samhandler. Individene framstår som mindre styrt enn i de to teoriene ovenfor. Og det vi kaller den sosiale virkeligheten, vil ofte være forskjellig for forskjellige individer. Det finnes ulike tolkninger av virkeligheten.

Dette vil du høre mer om i kapittel 3.

24

Mikronivå, mesonivå og makronivå I sosiologi og sosialantropologi studerer vi individer, grupper og samfunn. Til disse begrepene kan vi knytte tre ulike nivåer.

Mikro betyr noe som er lite. Perspektivet er mikrososiologisk hvis du studerer samhandling innenfor små sosiale enheter som familien eller skoleklassen. Det å studere forholdet mellom foreldre og tenåringer innad i en familie er et eksempel.

Meso betyr noe som er imellom. I vår sammenheng betyr det noe som er mellom individet og samfunnet. Studier av ulike organisasjoner er på mesonivå.

Ser vi på hvordan det som skjer i familier, er preget av samfunnsstrukturer som for eksempel lover og kultur, er perspektivet makrososiologisk. Men skal vi forklare et sosialt fenomen mer i dybden, for eksempel hvorfor flere og flere velger å ikke gifte seg, må vi inkludere både makro-, meso- og mikroorienterte teorier for å forklare det.

Makronivå Storsamfunnet

Mesonivå Lokalsamfunn, kollektiver, organisasjoner

Mikronivå Individer, smågrupper

25

Oppgaver

Spørsmål 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Hva er et sosialt fenomen?

Hvorfor er samfunnsfagene opptatt av forholdet mellom individ og fellesskap?

Hvordan vil du forklare hva sosiologi er?

Hvorfor har Karl Marx hatt stor betydning for utviklingen av samfunnsfagene?

Hva var Max Weber opptatt av?

Hva mente Emile Durkheim alle samfunn hadde til felles?

På hvilke måter skiller sosialantropologien seg fra sosiologien?

Hva undersøkte Eilert Sundt?

Hva menes med a) konfliktperspektivet b) harmoniperspektivet c) handlingsteorien?

Arbeidsoppgaver 1 Du er sosiologen Sosiologi ble et eget fag da industrialiseringen kom på 1800-tallet. Samfunnet gjennomgikk mange endringer da maskiner og fabrikker gjorde at folk flyttet fra landsbygda for å arbeide i byene.

Hvilke spørsmål tror du en sosiolog ville ønske å finne svar på dersom han eller hun skulle undersøke disse endringene? Nedenfor finner du noen typiske trekk ved industrialismen: • Folk flyttet til byene fra landsbygda.

• Mennene begynte å arbeide i fabrikker.

• Det var mye barnearbeid.

• Folk hadde lange og usunne arbeidsdager.

• Familien ble splittet.

• Det var pengehusholdning.

• Det var store forskjeller mellom rike og fattige.

26

2 Eilert Sundt undersøker Norge Eilert Sundt blir sett på som Norges første sosiolog. Han reiste rundt i landet og undersøkte hvordan folk hadde det på bygdene. Ett av funnene hans er loven om bølgebevegelser i befolkningen. Den sier at «dersom fødselstallet i en periode har vært ekstra høyt eller lavt, vil det 20–30 år senere bli en tilsvarende stor oppgang eller nedgang i antall fødsler».

Du er politiker og må ta stilling til viktige spørsmål om hvordan Norge skal se ut i årene framover. Du stoler på at Sundts lov er riktig, og at vi bør planlegge framtiden i forhold til den. Hvordan vil du gå fram, og hvordan vil du tenke i forhold til samfunnet?

3 Harmoni- og konfliktmodell A Harmonimodellen ønsker at mennesker i stor grad tenker likt for å få balanse og likevekt i samfunnet (konflikter forstyrrer). Det oppnår vi blant annet ved å ta bort det som forstyrrer, for eksempel kriminelle og uteliggere. Politi, skole, barnevern, kirker og utdanning skal sikre felles verdier i samfunnet.

• • • •

Hvem har fordel av en slik modell?

Hva slags samfunn får vi med slike holdninger?

Er blitzere en ønsket gruppe her? Forklar.

Finn eksempler på andre grupper som hindrer felles verdier og forstyrrer balansen i samfunnet.

• Hva vil du kritisere denne modellen for?

B Konfliktmodellen har i større grad som utgangspunkt at konflikter er normalt. I et samfunn er det knapphet på goder, og det blir derfor ofte konflikter mellom dem som har og dem som ikke har. Denne konflikten fører ofte til sosiale endringer, som igjen kan bringe samfunnet videre.

• Hvem har fordel av en slik modell?

• Hva slags samfunn får vi med slike holdninger?

• Finn eksempler på grupper i samfunnet som vil motarbeide et slikt syn på samfunnet.

• Hva vil du kritisere denne modellen for?

27

2 Hva er et sosialt system?

Som et individ lever du i og møter ulike former for fellesskap. Du omgir deg med mennesker hver eneste dag. Du og alle menneskene du møter, er knyttet sammen på ulike måter. Noen dager er du sammen med mange forskjellige mennesker, andre dager er du kanskje alene eller sammen med en god venn, en kjæreste eller familien. Hva du gjør sammen med de andre, er bestemt av hva slags forhold du har til de ulike personene. Det samme gjelder tidspunktet for når dere møtes. Den nære familien er gjerne de første du treffer når dagen begynner. Skolekamerater og lærere møter du på dagtid. Den nærmeste familien treffer du sannsynligvis igjen ved middagstid og utover kvelden, hvor også venner og lagkamerater ofte er personer du omgås med, og i helgene er det gjerne venner du er sammen med. Poenget er at alle disse aktivitetene og bekjentskapene er ordnet etter et mønster som kan være alt fra svært løst til svært fastlagt.

Sosiale systemer Vi har allerede snakket mye om samfunnet, og samfunnet er det vi kaller et sosialt system. Samfunnet er også det mest omfattende sosiale systemet, og vi skal se nærmere på det mot slutten av kapitlet. Men vi er deltakere i en rekke sosiale systemer. Eksempler på sosiale systemer er familien, ulike grupper, sosiale nettverk, organisasjoner, en fabrikk, et sykehus og samfunnet. Noe av det som er viktig i sosiologien og sosialantropologien, er å studere hvordan vi mennesker samhandler med andre innenfor ulike sosiale systemer. En vanlig definisjon på et sosialt system er at det består av et sett av roller som står i et g jensidig definert forhold til hverandre. Og det betyr at begrepet rolle blir viktig for å forstå hva et sosialt system er.

Som individer formes vi gjennom vårt forhold til andre. Vi møter ulike individer, får venner og stifter familie, vi hjelper og støtter hverandre. Vi samarbeider for å løse oppgaver, i privatlivet, på skolen og i arbeidslivet. Det at vi samhandler med andre mennesker, betyr som oftest at vi har direkte med dem å gjøre. Men en samling av mennesker på et gatehjørne er ikke et sosialt system. Et sosialt system har en viss grad av varighet. Sosiale systemer oppstår, vedlikeholdes, endres og dør ut, og innenfor et sosialt system kan det være både enighet og motsetninger.

28

Sosial struktur

Alle sosiale systemer er sammensatt på en bestemt måte – de har en sosial struktur.

En struktur er et sett av enheter som er ordnet i forhold til hverandre i et bestemt mønster. Sosiale strukturer er varige mønstre av samhandling og er basert på rollefordelingen mellom individene i et sosialt system. Strukturene kan likevel endre seg litt over tid. I et sosialt system er det bestemte oppgaver og det vi kaller posisjoner som må fylles. I en organisasjon kaller vi dette stillinger eller verv.

Oppgavene ivaretas av personer. Det er en struktur, et mønster som plasserer deltakerne eller medlemmene i forhold til hverandre. I et sosialt system som en organisasjon finnes det både formelle og uformelle strukturer, og de kan ha både en løs og en streng struktur. Strukturene påvirker hva den enkelte kan gjøre. Det er ulike posisjoner og roller, og det er ulik makt, ulik prestisje og ulike posisjoner innenfor et sosialt system. Strukturer er også noe som eksisterer i små sosiale systemer som kjernefamilien. Den norske sosiologen Vilhelm Aubert har i et klassisk eksempel forklart forholdet mellom et sosialt system og en sosial struktur ved å bruke skipet som bilde.

Eksempler på at menneskelige relasjoner er ordnet som en struktur, kan være en vennegjeng. Vennegjengen består av et bestemt antall venner. Her finner vi ulike roller, og vi kan si at gjengen har en struktur. De ulike medlemmene har ulike roller. En av vennene kan være den som tar initiativ og setter i gang saker og ting, en kan være den omsorgsfulle, en den rotete og impulsive, en er ryddig og stødig, en er den klumsete og morsomme, men kanskje litt stakkarslige, en den litt smådumme, kjekke og naive. Alle disse rolleinnehaverne danner en struktur i vennegjengen.

Dette fører oss over i neste tema, som er posisjoner og sosiale roller.

Eksempler på sosiale systemer Formelle systemer Makronivå

Uformelle systemer

Staten

Mesonivå

Bedrift Universitetet

Mikronivå

Arbeidsgruppe

Storsamfunnet Nærmiljø Nabolaget

Familie

Vennegjeng

29

Et omfattende sosialt system med en rekke roller.

Sosialt system: skipet La oss anta at vi befinner oss om bord på et tomt skip. Hvis vi ser oss om, vil vi finne en rekke lugarer. Hver av dem har en tittel på døra, men ikke noe navn. Det er en orden i plasseringen av lugarene og i utstyret i dem. Ordningen ser ut til å være knyttet til de stillingsbetegnelsene som står på dørene. Offiserstitler finnes bare på dørene til lugarer som ligger midtskips, mens mannskapstitler er samlet på dørene akterut.

Det er også en gradering av lugarene med hensyn til størrelse og utstyr, nær knyttet til rangen og betydningen en har om bord.

Kapteinen har den største og best utstyrte lugaren, fulgt av styrmann og maskinsjef.

Maskin-, dekks- og messegutter har de minste og dårligst utstyrte rommene om bord, og de er plassert på steder hvor det er mest bevegelse og støy.

30

Vandrer en rundt på et skip, er det som en ser det fysiske avtrykket av en sosial struktur. Det ville blitt tydeligere om en studerer reglementer, avtaler og lønningslister. En ville da sett hvor nøye den fysiske plasseringen av besetningen svarer til fordelingen av andre goder og av plikter og ansvar om bord. Det er mulig å få et ganske klart inntrykk av det sosiale systemet om bord i en båt. For det sosiale systemet består ikke nødvendigvis av et nettverk av personer: Det består av et sett av roller som står i et gjensidig definert forhold til hverandre. En kan beskrive det sosiale systemet på skip uten å beskrive en bestemt besetning om bord i et bestemt skip. Hadde vi gått fra ett tomt skip til et annet i en opplagsperiode, ville vi sett en bemerkelsesverdig likhet mellom et stort antall båter. Kilde: Wilhelm Aubert. Sosiologi, Oslo 1962

Rollekonflikter

Roller Posisjoner Rolleatferd

Mange sosiale systemer – ulike roller

Hvis vi tar utgangspunkt i at samfunnet er det største sosiale systemet, kan vi betrakte det som et komplisert nettverk av «plasser» som blir fylt av ulike personer til enhver tid. Vi har gjerne vår plass i mange sosiale systemer på samme tid. Dette kaller vi ofte posisjoner eller status. På en arbeidsplass kaller vi posisjonene for «stillinger», mens i ulike organisasjoner kaller vi det «verv». I andre sosiale systemer kan det være at vi har definerte oppgaver vi skal løse.

En sosial rolle er summen av alle de forventningene som er knyttet til en person i en bestemt stilling eller posisjon. Eksempler på dette er en bussjåfør som frakter passasjerene til skole og jobb om morgenen, en butikkansatt som ekspederer kunder i butikken, eller en popstjerne som underholder publikum på en konsert. Dette er eksempler på tre ulike roller, men felles for dem alle er at det er knyttet visse forventninger til eller normer for hvordan innholdet i rollen skal utføres.

Vi går hver dag gjennom flere ulike typer av roller – fra vi står opp om morgenen og til vi legger oss om kvelden. Dette er noe vi vanligvis ikke ofrer mange tanker, siden det jo er den naturligste ting i verden. Når vi står opp om morgenen, har vi gjerne rollen som sønn eller datter i familien, og vi spiser frokosten enten alene eller sammen med andre familiemedlemmer, som spiller sine roller. Deretter tar vi kanskje bussen på vei til jobb eller skole og går automatisk inn i rollen som passasjer i likhet med mange andre tidlig på morgenkvisten som er i samme situasjon. Idet vi entrer klasserommet eller arbeidsplassen, tar vi rollen som elev, student eller ansatt.

Etter skoletid eller arbeidstid drar vi hjemover og spiser middag sammen med resten av familien og går inn i rollen som sønn eller datter igjen. Etter middag og lekselesing drar vi kanskje ut sammen med noen venner og går automatisk inn i en ny rolle.

Litt senere tar vi kanskje en tur innom kjæresten og glir automatisk inn i denne rollen. Når kvelden er over og vi har dratt hjem, går vi atter en gang inn i rollene vi har i familien, og slik fortsetter det hver eneste dag.

31

Familien er et sosialt system. Hvordan vil du karakterisere denne familien?

Situasjonsroller, posisjonsroller og statusroller

Vi skiller gjerne mellom tre typer av roller: situasjonsroller, posisjonsroller og statusroller. Situasjonsrollene er hyppige, men korte møter mellom mennesker, for eksempel rollen som busspassasjer, kunde på et kjøpesenter eller tilskuer på en fotballkamp.

Posisjonsroller er hyppige og langvarige relasjoner innenfor sosiale systemer, for eksempel rollen som mor, kamerat eller kjæreste. Statusroller er roller du og jeg møter jevnlig, og som vi sjelden har mulighet til å unnslippe fordi de er knyttet til stabile, tilskrevne egenskaper hos individet. Dette kan være roller som kvinne, mann, enslig, gift, lærer eller elev. Vi skal her først og fremst konsentrere oss om posisjonsroller.

Posisjonsrollene kan fylles på forskjellige måter. Den måten en rolleinnehaver lever opp til rolleforventningene på, kaller vi rolleatferd. En mann som jobber fra tidlig morgen til sent på kveld, er pliktoppfyllende og kan beskrives som en god medarbeider. Det er følgelig godt samsvar mellom den måten han utfører rollen på som ansatt, og de forventningene som blir stilt til det arbeidet han gjør. Dersom denne mannen har familie, vil sene kvelder på jobben gjøre at han oppholder seg mye borte fra hjemmet. Det innebærer at han unnlater å ta på seg det omsorgsansvaret for barna som blir forventet, og han kan kanskje beskrives som en dårlig far.

Det er et avvik mellom atferden hans og de forventningene som blir stilt til måten han utfører farsrollen på.

32

DU

Sønn/datter

Venn

Student

Arbeider

Besøke farmor på sykehuset

Gretes bursdag

Lekser

Mulighet for ekstra arbeid

ROLLEKONFLIKT

Rolleforventninger og rollekonflikter

Rolleforventninger er forventninger som er knyttet til en bestemt rolle. Vi sier at rollene er utfyllende (komplementære) når de blir utøvd av to gjensidig avhengige personer. Eksempler på komplementære roller er far/barn, bussjåfør/passasjer, lege/ pasient og lærer/elev. Den ene rollen er avhengig av den andre for å eksistere. Enhver rolle har flere ulike normer å forholde seg til. (Mer om normer i kapittel 3.) Som far må en for eksempel forholde seg til barna sine, barnas mor, barnas lekekamerater og barnas lærere. Alle disse personene har ulike forventninger til innehaveren av farsrollen. Summen av de forventningene som blir sendt til rolleinnehavere eller personer i en bestemt posisjon, kaller vi rollesett. Det betyr at vi er medlemmer av flere sosiale systemer og møter forventninger om rolleatferd i mange sammenhenger. Dette kan ofte føre til problemer fordi rolleforventningene i ulike roller kan være motstridende.

Når flere normsendere retter motstridende forventninger mot et individ, snakker vi ofte om krysspress. Et eksempel på dette er eksemplet ovenfor med mannen som tar ansvar på jobben og må jobbe tidlig og sent, samtidig som han skal pleie forholdet til kjæresten, samboeren eller kona og være en god og omsorgsfull far med god tid til barna.

Når det er forskjeller eller kryssende forventninger til posisjonen eller posisjonene vi innehar, kaller vi det rollekonflikter. Det kan være uforenlige forventninger til innehaveren av en bestemt posisjon (intrarollekonflikter). Et eksempel på dette er en far som møter krav fra sin yngste sønn om å få være ute og leke med kameratene til langt på kveld, mens den eldste datteren krever å få være enda lenger ute fordi hun måtte komme mye tidligere hjem da hun var på lillebrorens alder. Det kan også oppstå motstridende forventninger til en person fordi han eller hun innehar flere posisjoner (interrollekonflikter). Denne typen rollekonflikter dreier seg gjerne om bruk av tid i hver av de ulike posisjonene, den personlige væremåten i posisjonene og

33

Rollesett

Kone Mor

Sønn

Far Datter Lekekamerat Annen far Nabo

handlingene som blir forventet av rolleinnehaveren. Et eksempel på dette er tenåringsgutten som er tøff og kul og «en av gutta» når han er sammen med kameratene sine, mens han er øm, snill og kjærlig når han er sammen med kjæresten sin. Det er ikke alltid like lett å skille mellom disse rollene dersom en er sammen med kameratene og kjæresten samtidig.

Skolen som sosialt system

Sosiologi og sosialantropologi handler mye om å studere sosiale systemer på ulike nivåer. Du er selv deltaker i flere ulike sosiale systemer, blant annet er skolen du går på, et sosialt system. Tenk deg først organisasjonskartet for skolen. Den er den formelle strukturen til skolen. På toppen vi du finne en rektor, med assisterende rektorer, avdelingsledere, rådgivere osv. Disse rollene utgjør det som er skolens ledelse og administrasjon. Det er mange ulike roller på en skole. Noen av dem er tillagt mer makt og innflytelse enn andre, og avhengig av typen rolle er det ulike måter å samarbeide og kommunisere på.

I tillegg møtes skolen med forventninger fra andre sosiale systemer. Samfunnet som helhet har for eksempel en rekke forventninger og krav til skolen. Myndighetene, foresatte, lokalsamfunnet og næringslivet har alle meninger om hva som skal være skolens oppgave. Noen av disse forventningene finner vi nedskrevet i lover og regler, de formelle normene for hva som er viktig i skolen. For at skolen skal løse pålagte oppgaver, må den ha på plass en struktur. I denne strukturen finner vi deg og dine medelever som viktige rolleinnhavere med plikter og rettigheter. Det er lovbestemt at du som elev skal kunne påvirke og nå fram med meninger innenfor det sosiale systemet som skolen er. Opplever du det slik? Kan noe gjøres annerledes? Er

34

Både skolen og vennegjengen er sosiale systemer. Hvor mye kan elevene bestemme i et klasserom?

det lagt til rette på skolen slik at det er lett å komme med innspill om hva som kan gjøres bedre? For å få svar på dette kan du jo som samfunnsforsker forsøke å analysere skolen som et sosialt system og vurdere om elevrollen har den plass og innflytelse i systemet som de formelle normene legger opp til.

Elevmedvirkning

Det er mange ting som verken lærere eller elever kan styre og påvirke på en skole.

Lærere eller elever kan for eksempel ikke velge rektor eller studierektor. De avgjørelsene er det skoleadministrasjonen i fylket som tar. Læreplanene, som er viktige retningslinjer for undervisningen, er laget av departementet og Utdanningsdirek-

35

toratet og er derfor noe både lærere og elever må godta. Lønn og ferier til lærere bestemmes i stor grad av andre. Mange av brikkene er derfor lagt på forhånd. Det er likevel en del både elever og lærere kan gjøre for å få en bedre arbeidsplass. Om lærerne står sammen og er enige, kan de for eksempel få gjennomslag for at skolen starter med teamarbeid eller har færre prøver.

Hva kan så elevene gjøre for å få større innflytelse? Tillitselever og elevrådet spiller viktige roller for elevmedvirkning på en skole. En tillitselev skal representere klassen i elevrådet, men også snakke elevenes sak overfor lærere og ledelse.

Tillitseleven er klassens fremste talsperson. Det er derfor viktig at den personen som blir valgt som tillitselev, tar arbeidet alvorlig. Dersom en er interessert i å få innflytelse og være med på å påvirke hvordan skolen skal drives, er dette et godt sted å begynne.

Elevrådet skal jobbe med oppgaver som angår alle elevene på skolen. I elevrådet sitter alle tillitselevene på skolen. Elevrådsformannen er en person som kan ha stor innflytelse om skolen har et aktivt elevråd med mange interesserte elever. Elevrådet kan for eksempel diskutere hvordan elevene skal få mer innflytelse i læringsspørsmål, eller mene noe om forholdet mellom lærere og elever. Tillitselevene mener kanskje at det er altfor mange prøver på samme tid, at midttimene bør brukes til diktlesning og debatter, og at skolen bør ha faste rockekonserter i den store kantina. Slike saker kan det være mulig å få igjennom dersom de er godt forberedt. Elevrådet bør hele tiden tenke på hvordan det kan øke sin innflytelse på skolen. For å få størst mulig gjennomslag bør tillitselevene diskutere aktuelle saker i hver sin klasse før det tas opp i elevrådet. Da blir bevisstheten blant elevene høyere, og det blir et kraftigere trykk fra elevene.

På slutten av skoleåret kan elevrådet peke ut en gruppe som skal arbeide med neste års organisering av skoleåret. De kan for eksempel foreslå en annen bruk av midttimene. Midttimen egner seg godt til aktiviteter, og forslaget om debatter, diskusjoner og musikk har større muligheter om ledelsen får litt tid til å tenke gjennom saken.

Det kan være fornuftig å arrangere allmøter av og til. De kan gi informasjon, skape blest om forskjellige temaer og i det hele tatt medvirke til at resten av skolen blir aktiv. Heng gjerne opp store plakater og bruk callingsystemet på skolen for å få oppmerksomhet. Skaff to innledere med to forskjellige syn på saken. I forkant av allmøtet er det igjen viktig at tillitselevene og hver enkelt klasse vet hva som skal skje.

De har kanskje allerede hatt en klassediskusjon om temaet. I tillegg kan en skoleavis være godt egnet for debatt gjennom leserbrev, provoserende artikler osv.

En skole består av en rekke enkeltpersoner. Noen ganger kan få elever bety mye for om det blir russerevy, debatter eller bordtennnisbord på skolen. Enkeltpersoner betyr noe, det vet vi også fra historien. Samtidig er det også slik at jo flere som blir engasjert, desto større er sjansen for at saken blir sett på som viktig for ledelsen.

36

Mange mener at de store demonstrasjonene mot Vietnamkrigen i USA gjorde sitt til å få slutt på krigen. Det var altså mengden og engasjementet som gjorde at regjeringen forsto at folket ønsket en slutt på krigføringen. Det kan også være fornuftig å velge sine slag med omhu. Det betyr å forsøke å endre på ting som det er mulig å få gjort noe med. Det er for eksempel vanskelig å endre på når skolen starter eller slutter på året.

Elevundersøkelsen 2006 Dette er en nettbasert undersøkelse der elevene i grunnskolen og den videregående skolen skal vurdere sitt eget læringsmiljø.

Hensikten med undersøkelsen er at elevene skal kunne påvirke opplæringen på skolen.

Her er noen hovedfunn: Elevene er lite motiverte.

Elevene forstyrrer hverandre.

Elevene vil bestemme mer.

Samfunnsforskeren Thomas Nordahl sier at skolen er et slags liksomdemokrati der elevene får lov til å prøve seg på ting som ikke er så veldig viktige – som elevråd og tillitsverv. Elevenes innflytelse er svært liten når det gjelder det viktigste, nemlig læring.

Sosiale grupper – mellom individ og samfunn Mye av samfunnsforskningen dreier seg om studier av ulike typer grupper, og grupper er også sosiale systemer. Sosiale grupper er små grupper som består av et sett av mennesker som er medlemmene i gruppen. Eksempler på sosiale grupper er vennegjengen, fotballaget eller klassen.

Hvorfor er slike sosiale grupper interessante for sosiologer? En grunn til det er at vi som individer i stor grad blir formet i de små gruppene vi hører til. Som vi skal se nærmere på i kapittel 5, er ulike grupper svært viktige i det vi kaller sosialiseringsprosessen.

Primærgrupper og sekundærgrupper Vi skiller vanligvis mellom to ulike typer av grupper ut fra størrelse, varighet og kontaktform. Små grupper med lang varighet og hyppig kontakt kaller vi primærgrupper, mens større grupper med kortere varighet eller hyppig bytte av medlemmer og med sjeldnere personlig kontakt er sekundærgrupper. Eksempler på en primærgruppe er gjerne familien og venneflokken, mens arbeidsplassen og ulike klubber og foreninger er eksempler på sekundærgrupper.

Primærgrupper er karakterisert ved at relasjonene mellom medlemmene er allsidige og personorienterte og gir rom for å vise følelser. I slike grupper får en gjerne tilfredsstilt sosiale og emosjonelle behov. Funksjonene til en sekundærgruppe er av en annen type. De blir vanligvis dannet fordi bestemte oppgaver skal løses. Ofte gjør en dette på en upersonlig og nøytral måte, og framgangsmåten er saklig og formell.

37

Ytre betingelser

Primærgruppe

Sekundærgruppe

Nærhet i rom

Sjednere og tidsbestemt kontakt

Hyppig kontakt

Flere (mange) medlemmer

Få medlemmer

Flyktighet

Varighet

Sosiale relasjoner

Eksempler på relasjoner

Verdifellesskap

Interessefellesskap

Relasjonen et gode i seg selv

Relasjonen et ledd i en sammenheng

Vurdering av hele personen

Vurdering av spesifikke trekk

Intime

Formelle

Uformell kontakt

Formell kontroll

Foreldre/barn

Studieveileder/elev

Lærer/elev

Offiser/menig

Venn/venn Kjæreste/kjæreste

Eksempler på grupper

Familie

Legekontor

Prosjektgruppe

Kommunestyre

Nabolag

Små bedrifter

Vennegjeng

Idrettslag

I forbindelse med rekruttering av medlemmer til ulike sosiale grupper gjennomgår de nye medlemmene en type sosialisering som er tilpasset den formen gruppen har. Vi skiller vanligvis mellom primærsosialisering og sekundærsosialisering. Primærsosialiseringen, eller oppdragelsen, går ut på å føre nye verdensborgere inn i generelle samfunnsroller, for eksempel rollene i de forskjellige primærgruppene. Dette kan for eksempel være barn som blir oppdratt av foreldrene, og som lærer normer og regler de senere vil følge. Sekundærsosialiseringen går ut på å føre samfunnsmedlemmene inn i de spesifikke rollene de vil få i sekundærgrupper. Denne sekundærsosialiseringen kan foregå hele livet og pågå kontinuerlig som en livslang prosess. Det kan dreie seg om nye ansatte i en bedrift, der de blir opplært i de arbeidsoppgavene de skal utføre, men også om mer uformelle regler og normer som arbeidsinnsats, arbeidstempo, arbeidstid og lunsjvaner.

Mange sosiologer har beskrevet samfunnsutviklingen de siste hundreårene som en overgang fra sosiale systemer med omfattende og sterke primærgrupperelasjoner til et samfunn preget av sekundærgrupperelasjoner og formelle organisasjoner.

38

Prosesser i sosiale systemer En av grunnleggerne av den moderne sosiologien i Norge, Vilhelm Aubert, pekte på tre viktige forutsetninger i alle sosiale systemer eller viktige funksjoner som må ivaretas, nemlig rekruttering, sosialisering og produksjon.

Rekruttering

Sosiale grupper fungerer ofte som et bindeledd mellom de enkelte individene og samfunnet som helhet. Aktiviteten til en sosial gruppe vil alltid være av en viss varighet. Det betyr at rekruttering til posisjonene i systemet er nødvendig, ikke bare når den blir opprettet, men også etter hvert som posisjonene i gruppen blir tømt gjennom ulike former for avgang. Derfor er rekruttering av medlemmer en viktig virksomhet i alle sosiale grupper. Vi skiller vanligvis mellom to ulike former for rekruttering. Selvrekruttering gjennom avl eller reproduksjon er vanlig i små, sosiale systemer i samfunnet. Dette kan være små, isolerte stammesamfunn, som utgjør grupper der posisjonene blir fylt innenfra. I et moderne samfunn skjer rekrutteringen til ulike sosiale grupper utenfra ved at individer beveger seg fra ett system til et annet og deltar i flere systemer samtidig. Eksempler på rekruttering utenfra er ansettelse i en bedrift, opptak i en klubb, innlegging på en psykiatrisk institusjon, innmelding i en forening og innkalling til førstegangstjeneste.

Sosialisering

Rekruttering og sosialisering er to prosesser som er nær knyttet til hverandre. Mens vi med rekruttering først og fremst tenker på prosessen der gruppens posisjoner fylles opp av nye medlemmer, går sosialiseringen ut på å føre de rekrutterte medlemmene inn i nye roller. De skal lære grunnleggende plikter og rettigheter som de vil få i gruppen. Hvert individ må få kunnskap om og forståelse for de normene som gjelder i gruppen. Når nye medlemmer kommer til, må de gjennomgå en form for opplæring til rollene de skal ha i systemet. Hva slags sosialisering nye medlemmer må gjennomgå, er avhengig av hvor stor den sosiale gruppen er, og av hva slags type det er snakk om.

Som nyansatt på en arbeidsplass gjennomgår en for eksempel en opplæring der en blir informert om de arbeidsoppgavene en skal utføre, om de rettighetene og pliktene en har, og om de skrevne og uskrevne reglene som finnes på arbeidsplassen.

Produksjon

De fleste sosiale systemer produserer noe, og vi tenker jo oftest på varer og tjenester når vi bruker ordet produksjon. En viktig prosess er hvordan for eksempel en gruppe samordner arbeidet mot et felles mål. Gruppesamholdet er viktig for den felles triv-

39

En sekundærgruppe skal ofte løse bestemte oppgaver. Hvordan foregår samarbeid på dette bildet?

selen i gruppen og er en viktig motivasjonsfaktor for den ønskede måloppnåelsen.

Gruppesamholdet er gjerne større i små primærgrupper enn i større sekundærgrupper. Det kan være så enkelt som at vennegjengen sammen ønsker å gjøre noe hyggelig på lørdagskvelden, eller at prosjektgruppen i klassen samordner arbeidet og innretter det mot at en best mulig prosjektoppgave skal leveres. Det krever at gruppen organiserer aktivitetene sine og fordeler arbeidet. Det løser en ofte ved at ett eller flere av medlemmene i gruppen tar på seg lederansvar innad i gruppen, slik at prosjektgruppen får en egen sosial struktur. Denne strukturen blir kanskje oppløst når prosjektarbeidet er ferdig.

Samfunnet – et omfattende sosialt system

Vi mennesker er sosiale vesener, og vi trenger å leve i ulike fellesskap. Vi lever blant annet i ulike samfunn, som kan variere i størrelse. Vi har tidligere forklart hva et sosialt system er, og har pekt på at det mest omfattende sosiale systemet er samfunnet. Med et samfunn forstår vi en gruppe mennesker som lever sammen i et varig,

40

organisert fellesskap innenfor et geografisk område. De har utviklet felles institusjoner og har felles tradisjoner.

Dette er nok en definisjon som de fleste er enige om dekker noe vesentlig for å forstå hva et samfunn er. Et samfunn er på en eller annen måte fysisk avgrenset, og medlemmene har noe helt grunnleggende som er felles. For at dette samfunnet skal bestå, er det visse forhold som må fungere tilfredsstillende.

Et samfunn er noe vi oppfatter som virkelig, det er noe vi vokser opp i og formes av, og noe vi må finne vår plass innenfor. Innenfor samfunnet du lever i, har du mange muligheter, men samtidig vil du oppleve at samfunnet setter grenser. Disse grensene er imidlertid ikke noe som er gitt en gang for alle. Ulike samfunn har ulike grenser, de endres over tid og er ulike for ulike grupper. Et samfunn er hele tiden i endring, men samtidig er det mange som legger vekt på at det finnes noen oppgaver som er helt grunnleggende og nødvendige i alle sosiale systemer. Vi så tidligere at Vilhelm Aubert pekte på tre viktige funksjoner som må ivaretas i alle sosiale systemer, nemlig rekruttering, sosialisering og produksjon, og det er mange som også legger vekt på slike funksjoner i samfunnet.

Noen funksjoner finnes i alle samfunn

Et perspektiv eller en teori som har hatt stor betydning for vår forståelse av samfunnet, er det vi kaller funksjonalismen. For å få tak i kjernen i denne samfunnsteorien kan vi ta utgangspunkt i en del av ordet, nemlig funksjon. Verbet å fungere har jo de

Det finnes en form for styringssystem i alle samfunn.

41

fleste en forståelse av hva betyr – hvordan noe virker. Funksjonalistene mener at det finnes noen helt grunnleggende oppgaver som må ivaretas for at samfunnet som helhet skal fungere. De legger vekt på oppgaver som rekruttering, sosialisering, regulering, vedlikehold av kulturelt fellesskap og produksjon og fordeling. Oppgavene er knyttet til det vi kaller sosiale institusjoner, det vil si en form for varige løsninger som ivaretar viktige samfunnsmessige oppgaver. Alle samfunn har et sett av sentrale institusjoner som skal ta hånd om oppgaver som er knyttet til at det sosiale systemet kan bevares. Det er derfor noen institusjoner som i en eller annen form finnes i alle samfunn: • Familie Familien har naturligvis en viktig rolle med hensyn til å rekruttere nye medlemmer. Den er også viktig for sosialiseringen av de nye medlemmene.

• Produksjon og fordeling Samfunnet må produsere det menneskene har behov for, slik at folk får tilstrekkelig tilgang på materielle, kulturelle og sosiale goder. Det er ikke bare fordelingen av disse godene som må organiseres, samfunnet må også organisere fordelingen av byrder.

• Styringssystem Samfunnet må utarbeide lover og regler om rettigheter og plikter som regulerer atferden til menneskene, og disse reglene må være akseptert av så mange som mulig.

• Utdanningssystem Det skjer mye læring i den grunnleggende sosialiseringen som familien står for. Men i alle samfunn er det også nødvendig med en form for læring på en mer systematisert måte, og dette skjer i ulike utdanningsinstitusjoner.

• Religion Durkheim la vekt på at religion finnes i alle samfunn og ivaretar viktige samfunnsmessige funksjoner ved at den skaper felles verdier og gir en opplevelse av fellesskap.

42

Oppgaver Spørsmål 1 Hva er definisjonen på et sosialt system?

2 Forklar skipet som et sosialt system.

3 Hva er a sosial rolle b situasjonsrolle c posisjonsrolle d statusrolle e rollekonflikt 4 På hvilke måter kan elever påvirke innholdet i skolen?

5 Hva er a sosial gruppe b primær- og sekundærgruppe 6 Hvilke funksjoner finnes i alle samfunn?

Arbeidsoppgaver 2 Forventninger vi har til andre A Hva forventes av deg på en klassefest? Forventes det at du er snill, grei, drikker, er sur, går tidlig?

B Hva forventes av deg i dette faget?

C Hvilke forventninger er det til en mann og en kvinne i et muslimsk land, tror du?

3 Selvoppfyllende profetier Når vi tror noe vil skje, forbereder vi oss på at det kommer til å skje. Resultatet er at det faktisk kan komme til å skje.

A Du tror en person (feilaktig) ikke liker deg. Tror du oppførselen din mot personen blir påvirket av holdningen din, og at resultatet faktisk blir at han eller hun ikke liker deg?

Kan du finne noen eksempler på dette?

4 Om roller A Hvilke roller spiller du i løpet av en dag? Er det stor forskjell på dem?

B Hva inneholder elevrollen på skolen? Hvor stort spillerom synes du elevrollen har? Gi eksempler.

43

Oppgaver C Komplementære roller er roller som er avhengige av hverandre, som for eksempel lærer og elev. Hvordan oppfører vi oss i rollen som lege og som pasient?

D Hvilke egenskaper mener du rollene nedenfor bør ha?

Noter stikkord.

• Rollen som bestevenn • Rollen som eldre søster eller bror • Rollen som rektor • Rollen som oberst • Rollen som fotball- eller håndballtrener E • • •

Rollekonflikt. Hva er løsningen?

En godt utdannet kvinne ønsker å si ja til en lederjobb. Ektemannen sier nei.

Du er eksamensvakt og oppdager en god venn som fusker.

Du er tidligere arbeider og er blitt bedriftssjef. I den nye jobben din må du sparke ansatte. Hva består konflikten i?

6 Referansegrupper Hvem er din referansegruppe når det gjelder • musikksmak • valg av yrke • forhold til muslimer • valg av sko • ditt forhold til FrP eller SV • moteklær

7 Skolen som sosialt system Alle skoler er bygd opp stort sett på samme måte. Lærere, rektor, kontorpersonale og vaktmester har roller som skal fylles. Systemet må ha regler som regulerer atferden (lærere og elever møter forberedt til timer, er rettferdige osv.) Rolleinnehaverne har plikter og rettigheter overfor hverandre.

Du har fått i oppdrag å undersøke din gamle skole som er sosialt system.

Undersøkelsen skal resultere i forslag som kan utvikle skolen i en positiv retning.

A Bruk punktene nedenfor som hjelp til å analysere skolen som et sosialt system: • Hvilke roller finnes i systemet?

• Hva er forholdet mellom rollene? (Hvem gjør hva?)

• Hvordan er autoritetsfordelingen mellom rollene? Hvem bestemmer? Hvem blir bestemt over?

• Hvem har kontakt med hvem og på hvilken måte?

• Hvordan går de enkelte medlemmene i systemet fram for å løse problemer?

• Hvem henvender de seg til?

44