Historie og filosofi 1

Tommy Moum Arnfinn Granmo Beate Børresen

Tommy Moum • Arnfinn Granmo • Beate Børresen

Historie og filosofi 1

Historie og filosofi

Læreboka er et helhetlig faglig og pedagogisk tilbud i programfaget historie og filosofi 1. Den dekker alle hovedområder i læreplanen og inneholder ulike typer oppgaver og kilder.

Boka har også en introduksjon til og oppgaver i den filosofiske samtalen.

Historie og filosofi 1 har et eget nettsted. Her finnes blant annet interaktive oppgaver, forslag til årsplaner, undervisningstips, kildemateriale og supplerende fagstoff. www.historieogfilosofi.cappelen.no

Bokmål

ISBN 82-02-27687-4

Isbn 978-82-02-27687-4

9

788202 276874 www.cappelen.no

1

Cappelen profilplansje 1.1 (15. desember 2005)

Cappelen profilplansje 1.1 (15. desember 2005) Logovarianter og enkle retningslinjer for bruk.

Logovarianter og enkle retningslinjer for bruk.

Cappelen logo I, farge, 100mm (PMS 640, CMYK 100/0/0/22)

Cappelen logo I, farge, 100mm (PMS 640, CMYK 100/0/0/22)

Cappelen logo II, farge og S/H, 100mm (Cool Gray 11, 70% gray)

Cappelen logo II, farge og S/H, 100mm (Cool Gray 11, 70% gray)

Cappelen logo i farge, grayscale, sort og negativ. 30mm bredde (dette er minimumsstørrelse for markedsmateriell og postale elementer)

Cappelen logo i farge, grayscale, sort og negativ. 30mm bredde (dette er minimumsstørrelse for markedsmateriell og postale elementer)

Cappelen logo, veiledende mål i de minste størrelsene 10mm

Eanfelt (alltid nede til venstre)

Høyrestilt

10mm

Venstrestilt

Sentrert

Rygg

30mm

Front

40mm

50mm

Cappelen støttefarger

Postale/kontortrykksaker PMS 583, CMYK 23/0/100/17

PMS 619, CMYK 0/4/100/43

Annonser/brosjyrer/markedsmateriell

Fargepalett PMS 640, CMYK 100/0/0/22

PMS 1405, CMYK 0/36/100/63

PMS 124, CMYK 0/28/100/6

PMS 453, CMYK 14/10/27/0

PMS PURPLE, CMYK 38/88/0/0

Cappelen hovedfarger

Whitman Regular

Cappelen støttefarger

PMS COOL GRAY 11, 70% gray

PMS 619, CMYK 0/4/100/43

PMS 583, CMYK 23/0/100/17

PMS 640, CMYK 100/0/0/22

PMS 1405, CMYK 0/36/100/63

PMS 124, CMYK 0/28/100/6

PMS 605, CMYK 0/2/100/7

PMS 290, CMYK 25/2/0/0

Typografi

Neo Sans Light

10mm 10mm

25mm

Bøker

PMS COOL GRAY 11, 70% gray

Høyrestilt

10mm

10mm

20mm

Cappelen hovedfarger

10mm

10mm

10mm Bakside

Cappelen logo, veiledende mål i de minste størrelsene

Fargepalett

© Cappelen Damm AS, Oslo 2009 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Marianne Thrap Omslagsdesign: Marianne Thrap Illustrasjoner: Inger Sandved Anfinsen, Kobolt, www.koboltdesign.no Kart: John Arne Eidsmo Forlagsredaktør: Odd Stalsberg Bilderedaktør: Anette C. Badendyck, Fotoresearch.no.

Slavomir Polivka, Fomafoto.no. Elin Mack, www.mackverk.no.

Repro: RenesssanseMedia AS, Oslo 2009 Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Utgave 1 Opplag 3 ISBN 978-82-02-27687-4

www.cappelen.no www.historieogfilosofi.cappelen.no

Innhold Innledning

10

Antikken og samtalen

67

Hvorfor historie?

10

Innledning

67

Forholdet mellom historie og tenkning

11

Hvordan demokratiet vokser fram i Aten

72

Oppgaver

12

Oppgaver

77

Hva er filosofi?

13

Fra myter og heltefortellinger

Den filosofiske samtalen

16

til historie og filosofi

78

Fra mytos til logos

78

Oldtid og myter

19

De første historieskriverne

80

Sivilisasjoner og oldtid

19

De første filosofene – naturfilosofien

83

Myter og heltefortellinger

20

Oppgaver

89

Mennesket blir til

20

Den filosofiske samtalen

90

Hvor gammelt er mennesket?

20

Sofistene

Vi er ikke helt som andre dyr

21

Sokrates: «Kjenn deg selv!»

Oppgaver

23

Platon

100

Jeger- og samlersamfunn

24

Aristoteles

109

Livet i jeger- og samlersamfunn

24

Samfunn, politikk og tenkning

116

Tenkning i jeger- og samlersamfunn

26

Oppgaver

117

Oppgaver

28

Hellenismen

118

Jordbrukssamfunn

90 94

29

Aleksander den store

118

Jordbruksrevolusjonen

29

Filosofien under hellenismen

119

Jordbrukssamfunn og tenkning

32

Filosofien vender seg bort fra samfunnet

121

Oppgaver

33

Stoisismen

122

De første sivilisasjonene

34

Oppgaver

124

Sumererne

35

Romerriket

125

Babylonerne

37

Romerne skaper et verdensrike

125

Egypterne

38

Liv og tenkning i Romerriket

127

Oppgaver

41

Cicero

128

Myter og heltefortellinger

42

Marcus Aurelius

131

Sentrale myter

43

Romerretten

133

Oppgaver

51

Oppgaver

137

Heltefortellinger

52

Oppgaver

59

Myter, skrift og tid

60

Om begrepet tid i oldtiden og i dag

61

Oppgaver

65

Middelalder og kildebruk

139

Høymiddelalderen i Vest-Europa

Kristendommens årtusen

139

(ca. 1000–ca. 1300)

Hvordan kristendommen ble til

140

Byene kommer tilbake

182

Jesus fra Nasaret

140

Katedralskoler og universiteter

182

Den første menigheten

140

Forholdet tro og viten

183

Paulus og agapekjærligheten

142

Den lidende Kristus

186

Misjon for hedningene

143

Mariadyrkelsen

188

Stoisismen

144

Ridderromantikken

189

Gnostisismen

145

Oppgaver

190

Nyplatonismen

146

Religion og politikk

191

Origenes’ nyplatonske kristendom

148

Oppgaver

195

Konstantin den store

149

Senmiddelalderen i Vest-Europa

Kirkens rette lære

152

(ca. 1300–ca. 1500)

Kristendommen og kildene

153

De første «nasjonalstater»

197

Oppgaver

156

Hundreårskrigen

197

Pesten

198

157

Forholdet mellom tro og viten

199

Vestromerrikets krise

157

Religion og politikk

201

Antikkens kulturarv

157

Oppgaver

204

Augustins brobygging

158

Høymiddelalderen og senmiddelalderen i

Oppgaver

163

det bysantinske keiserdømmet (ca. 1000–1453)

Religion og politikk

164

Imperiet på defensiven

206

Oppgaver

172

Det store skismaet

207

Korstogene

207

174

Osmanene tar over

207

Imperiet overlever

174

Arven fra Bysants

208

Bysivilisasjon og kulturarv

174

Oppgaver

209

Teokratisk styre

175

Tidligmiddelalderen i Vest-Europa (ca. 500–ca. 1000)

Tidligmiddelalderen i det bysantinske keiserdømmet (ca. 500–ca. 1000)

Politisk tenkning i Norge i middelalderen

182

197

206

210

Teologisk motstand = politisk motstand

175

De kristne vikingkongene

Bildeknusing

176

Norge og Europa

211

Misjon i Øst-Europa

177

Borgerkriger

211

Oppgaver

177

Kongens makt

213

178

Kongespeilet

213

Oppgaver

215

Islams betydning for Europa i middelalderen

210

Arabisk ekspansjon

178

Arabernes interesse for kunnskap

179

Vest-Europas gjenoppdagelse av antikken

180

Historiens strøm

216

Islams historiesyn

180

Epokeinndelingen

216

Oppgaver

181

Begrepet middelalder

216

Periodiseringens problemer

217

Kontinuitet og endring

218

Oppgaver

219

Å periodisere historien

216

Renessanse og forklaring

221

Opplysningstid og perspektiver

287

Tilbake til antikken

221

Frihet, fornuft og framskritt

287

Økonomiske og teknologiske forutsetninger

222

Europa på 1600- og 1700-tallet

288

Byer og borgerskap

222

Religionskriger

288

Oppdagelsen av nye kontinenter

223

Enevelde og revolusjoner

289

Teknologisk revolusjon

224

Oppgaver

290

Oppgaver

225

Vitenskap og teknikk

291

Renessansekulturen i Italia

226

Vitenskapsrevolusjonen fullført

291

Antikkens gjenfødelse

226

Den nye vitenskapelige metoden

292

Firenzes særstilling

229

Empirismen og sansningens rolle

294

Tilbake til Platon

230

Kants redningsaksjon

296

Astrologi og magi

231

Vitenskapen om menneskekroppen

297

Pico della Mirandola

233

Oppgaver

299

Oppgaver

236

Vitenskapens nytte

301

237

Teknikkens betydning for vitenskapen

301

Middelalderens vitenskap

237

Teknikk og framskritt

303

Med sola i sentrum

240

Hvorfor blir nye ting funnet opp?

304

Teknikkens utbredelse

305

Den vitenskapelige revolusjonen

Boktrykkingens standardisering av skriftkulturen

251

Oppgaver

306

Trykkpressen og vitenskapen

252

Encyklopedien

307

Oppgaver

255

Nettverk og ny offentlighet

309

257

Kartlegging og innsamling

311

Politikkens frigjøring fra religionen

257

Oppgaver

312

Tilfellet Nord-Italia

257

Niccolo Machiavelli

258

Verdensmaskinen og viljens frihet

313

Thomas More

262

Det uendelige universet

316

Oppgaver

269

Oppgaver

319

Reformasjonen

271

Forståelsen av stat og samfunn

Mennesket i en ny tid

Samfunnet, staten og friheten

313

320

Luthers protester

271

Frankrike og eneveldet

320

Tilbake til kildene

272

Naturretten

321

Erasmus av Rotterdam

273

Mennesket i naturtilstanden

323

Den kalvinistiske reformasjonen

275

Oppgaver

326

Motreformasjonen

277

Den engelske revolusjonen

328

Den amerikanske revolusjonen

332

Den norske «revolusjonen»

345

Oppgaver

347

Romantikken

349

Boktrykkerkunstens betydning for reformasjonen

278

Reformasjonens betydning for kulturell og økonomisk utvikling

281

Oppgaver

284

Tvilen på framskrittet

349

Mennesket, naturen og kunstene

351

Kulturers ulikhet

353

Romantikken og frihet, fornuft og framskritt

354

Oppgaver

355

Nyere tid og kritisk tenkning

357

Fortellingen om Norge

409

Historien i støpeskjeen

357

Skandinavismen

411

Den industrielle revolusjonen

358

Samefolkets historie og identitet

412

358

Oppgaver

418

359

Historien som våpen

419

Innovasjon og energi

361

Marxismen som frihetsutopi

421

Hvorfor Storbritannia?

362

Oppgaver

422

Oppgave

363

Ikke-europeisk kultur:

Fra hjemmeindustri til fabrikksystem

364

Filosofi og samfunn i Kina

423

364

Oppgaver

428

Livet i jordbrukssamfunnet Folkevekst og hjemmeindustri

Jernbanen Organisering og finansiering

366

Framskrittets pris

367

Kilder og oppgaver

369

Det filosofiske arbeidet:

371

Filosofiske ting på en filosofisk måte

Oppgaver Politisk utvikling på 1800-tallet

430 430

Fra enevelde til konstitusjonelt monarki

371

Filosofiske spørsmål

431

Nasjonalstaten

372

Strukturen for samtalen

432

374

Praktiske råd

434

Revolusjonene i 1830

375

Øvelser

435

Revolusjonene i 1848

376

Oppgaver til filosofisk samtale

439

Italia og Tyskland

378

Kapittel 1 Oldtid og myter

439

379

Øvelse: Myter

439

381

Kapittel 2 Antikken og samtalen

439

Edmund Burke og konservatismen

381

Øvelse: Kunnskap og erfaring

439

Liberalismen

382

Kapittel 3 Middelalderen

440

383

Øvelse: Religiøs toleranse

440

Oppgaver

387

Kapittel 4 Renessansen

441

Alexis de Tocqueville og majoritetstyranniet

388

Øvelse: Oppfinnelser og oppdagelser

441

John Stuart Mill og friheten

390

Kapittel 5 Opplysningstiden

442

393

Øvelse: Menneskets natur

442

Utopiske sosialister

395

Kapittel 6 Nyere tid

443

Oppgaver

397

Øvelse: Frihet

443

Karl Marx og den vitenskapelige sosialismen 397

Kilder og metode

444

Wienerkongressen

Oppgaver Politisk tenkning i kjølvannet av revolusjonene

Den økonomiske liberalismen

Oppgaver

402

Hva er historie?

444

404

Kilder

445

405

Kilder brukt som beretning

447

405

Bilder som historiske kilder

449

406

Film som historisk kilde

452

Oppgaver

408

Myter

456

Nasjonal identitet og historieskrivning

408

Skjønnlitteratur som historiske kilder

456

Kvantitative kilder

459

Liberalismen og marxismen Oppgaver Historieforståelse og historieskrivning Historiske lovmessigheter Historieforskningens profesjonalisering

Forord «Fortiden er aldri død. Den er ikke engang fortid».

William Faulkner (1897–1962), amerikansk forfatter.

Historie og filosofi er et nytt tilbud til elever i videregående skole. Det er satt sammen av to tradisjonsrike fag med røtter langt tilbake i tiden.

Kombinasjonen av de to fagene skal gi et dypere innblikk i vekselvirkningen mellom realhistorie og tankehistorie. På den ene siden vil det handle om sosiale, økonomiske, politiske og teknologiske forhold, og på den andre siden om tanker og ideer gjennom tidene. At tenkning og historie påvirker hverandre, er det liten tvil om. Historien blir endret av ideer, men ideene blir også til i en gitt historisk situasjon som legger sterke føringer på hva og hvordan mennesker kan tenke.

Læreplanen i faget har mange nokså krevende kunnskapsmål. I tillegg kommer noen sentrale ferdighetsmål. Som elev skal du lære å jobbe med historiske kilder, og du skal kunne delta i en filosofisk samtale. En grundig gjennomgang av regler for kildekritikk finner du på side 448 i boka.

En nærmere presentasjon av hva en filosofisk samtale er, kan du lese om på side 16.

Læreboka følger læreplanens inndeling i 6 hovedkapitler og dekker til sammen de konkrete målene i planen. Til hver del er det laget ulike oppgavekategorier: Repetisjon: Hensikten er å summere opp det viktigste lærestoffet du nettopp har lest.

Refleksjon: Her skal du tenke nøyere gjennom sentrale problemstillinger som kapitlet reiser. Ofte handler det om å trekke tråder framover til vår egen tid.

Finn ut: Oppgavene peker ut over det kapitlet handler om, og gir forslag til andre relevante temaer du kan arbeide videre med.

Kilder: Hvert kapittel har en del historiske kilder med egne oppgaver.

Tenkeinnslag: Underveis i hvert kapittel er det lagt inn tenkepauser.

De er strukturert etter prinsippene for den filosofiske samtalen.

Bak i boka er større oppgaver tilrettelagt for filosofisk samtale.

De skal få deg til å tenke ut over teksten og på spørsmål som mange filosofer har arbeidet med, samt gi deg trening i filosofisk samtale.

8

HISTORIE OG FILOSOFI

Historie og filosofi 1 har også et nettsted. Der kan du finne enda flere oppgaver, tips, ressurser og kilder.

Hovedforfatterne av læreboka arbeider som lektorer i den videregående skolen. Arnfinn Granmo har skrevet kapittel 1–2, mens Tommy Moum har ansvaret for kapittel 3–6. Førstelektor Beate Børresen har skrevet om den filosofiske samtalen, laget tenkeinnslagene underveis og oppgavene bak i boka. Trond Heum står bak kapitlet om kilder og metode.

En rekke konsulenter har gitt svært nyttige råd underveis. Vi vil takke Gro Steinsland (oldtid og myter), Per-Bjarne Ravnå (antikken og samtalen), Leidulv Melve, Magne Njåstad, Atle Sævareid (middelalderen og kildebruk), Nils Gilje (renessansen og forklaring), Ellen Krefting (opplysningstid og perspektiver), Rolf Hobson (nyere tid og kritisk tenkning), Brita Pollan (samenes historie) og Knut Kjeldstadli (kilder og metode) for uvurderlige innspill og korreksjoner. Spesiell takk til Asle Sveen, som har lest og kommentert samtlige manusutkast. I tillegg har elever ved Drammen videregående skole og Vestby videregående skole kommet med avgjørende bidrag til enkelte kapitler.

Oslo, april 2008 Tommy Moum, Arnfinn Granmo, Beate Børresen

9

Innledning Hvorfor historie?

Mennesket er et biologisk vesen. Kroppen vår er satt sammen av naturens minste byggesteiner, og mye av det vi skal bli til, ligger på forhånd programmert i genene. Kjønn, fasong og utseende er det lite vi kan gjøre noe med. Fargen på øynene, størrelsen på nesa og hodeformen er bestemt av arvestoffet. Det samme gjelder mye av det mentale livet vårt. Temperament, læringsevne og psykisk helse blir et godt stykke på vei styrt av naturen. Selv om vi på enkelte områder kan påvirke både kropp og sjel, er det begrenset hvor mye vi kan endre de medfødte egenskapene.

Mennesket er også et historisk vesen. Vi lever i et samfunn med en fortid som strekker seg langt tilbake. Dagens virkelighet er et resultat av begivenheter som fant sted lenge før vi kom til verden. På samme måte som vi ikke kan velge vår genetiske plattform, kan vi heller ikke velge vårt historiske utgangspunkt. Skjebnen vår er å bli født akkurat i den tiden og på det stedet vi trer inn i eksistensen.

Vi kommer altså til verden med en rekke forutsetninger som er gitt på forhånd. Samtidig er vi, så vidt vi vet, den eneste skapningen som kan reflektere over at vi nettopp gjør det. Mens dyr, sannsynligvis, har nok med å leve, forsøker vi å forstå hvem vi er, og hvorfor verden er som den er. Skal vi lykkes med det, må vi kaste blikket bakover. Vi må kjenne til hvilke begivenheter og prosesser som har ført fram til det samfunnet vi har i dag. Den kjente filosofi- og historieprofessoren R.G. Collingwood sier det slik i boka The Idea of History: «Historiens hensikt er menneskets kunnskap om seg selv. […] Å kjenne seg selv betyr for det første å vite hva det er å være et menneske.

For det andre å vite hva slags menneske du er. For det tredje å vite at du er det mennesket du er og ingen annen. Å kjenne seg selv betyr å vite hva du kan gjøre. Og siden ingen vet hva man kan gjøre før man har prøvd, er de eneste forslagene om hva man kan gjøre, å finne i det mennesket har gjort før. Verdien av historie er derfor at den lærer oss hva mennesket har gjort, og dermed hva det vil si å være menneske.»

For Collingwood er historiekunnskap en forutsetning for selverkjennelse. Gjennom den kan vi vite hva det vil si å være menneske, og hvilket menneske akkurat jeg er. Uten kunnskap om det som har vært, blir det vanskelig å begripe både seg selv og sin egen tid. Historien har altså en positiv verdi: Den hjelper meg med å forstå hvem jeg er.

10

HISTORIE OG FILOSOFI • INNLEDNING

En slik begrunnelse for historiens nytte kan samtidig snus på hodet. Når vi studerer fortiden, lærer vi også noe om hvem vi kunne ha vært. De siste 200 årene har historiebøkene i stor grad bidratt til å fortelle oss nordmenn hvem vi er. Beretningene om folkets og nasjonens fortid har bygd opp under vår selvforståelse. Men sett at vi hadde en annen historie? Hva om nordmenn ikke først og fremst var nordmenn, men skandinaver? Hva om historieberetningene la vekt på det som bandt folkene i Norden og ikke bare i Norge sammen? Det er fullt mulig å tenke seg en alternativ fortid og dermed også en alternativ selvforståelse.

Collingwood peker også på et annet viktig aspekt. Selvinnsikt er nødvendig for å vite hva vi kan gjøre. Mennesket er ikke bare historieskapt. Det er også historieskapende. Fortiden er et utstillingsvindu for menneskets handlinger. Samfunnet har endret seg fordi mennesket har grepet inn i tiden og gjort noe aktivt. Fordi mennesket tidligere har formet samfunnet, kan det gjøre det igjen. Troen på at personer kan endre historien, er en viktig begrunnelse for å studere fortiden. Et slikt synspunkt ligger tett opp til det som nok er den vanligste begrunnelsen for å studere historie: at vi kan lære av den. Ved å se hvilke årsaker som har ført verden ut i krig og katastrofer, kan vi kanskje unngå å gjøre de samme tabbene en gang til, tenker mange.

Men ikke alle er enige i at vi kan lære noe av fortidens feil. Historien gjentar seg aldri, blir det sagt. Vår tid er helt forskjellig fra for eksempel mellomkrigstiden eller middelalderen. Dermed kan vi heller ikke overføre erfaringene fra tidligere epoker til dagens situasjon. Den eneste nytten vi har av å studere historien, er at den viser oss at alt kan være annerledes enn det er nå. Fordi alt har vært så ulikt før, kan alt det som nå virker selvsagt, forandre seg igjen.

Forholdet mellom historie og tenkning Et sentralt spørsmål i arbeidet med historie og filosofi er hvordan de to påvirker hverandre. Læreplanen forutsetter at tenkningen har betydning for den realhistoriske utviklingen og omvendt.

En filosof som har sagt mye om denne problemstillingen, er tyskeren Karl Marx (1818–83). Han skrev blant annet at «de herskende tanker i en epoke er herskernes tanker». Det er de som sitter med makten, som definerer hva som er rett og galt. Lovene i et samfunn er et uttrykk for det. Lovmakerne kan for eksempel bestemme at noen grupper skal slippe å betale skatt, mens andre må yte ganske mye. Dersom noen bryter loven, blir de straffet.

11

For Marx er det en nær sammenheng mellom økonomiske og sosiale forhold og tenkning. Et jordbrukssamfunn og et industrisamfunn vil ha ulike tankesett og ulike verdier. De livsbetingelsene folk lever under, vil langt på vei styre måten de tenker på.

Et eksempel er synet på ekteskap. I vårt industrialiserte samfunn er det en selvfølge at man velger seg sin egen partner. Hva foreldrene mener, er ikke særlig avgjørende for hvem barna deres skal gifte seg med.

Ekteskapet er først og fremst en pakt mellom to mennesker som elsker hverandre, og det tas for gitt at man har rett til å velge den man elsker.

I andre samfunn, derimot, er det vanlig at familien deltar i utvelgelsen av ektefelle. Der ser man på ekteskapet som noe mer enn et forhold mellom to personer. Hele slekten er involvert, og derfor leter man etter en passende partner. Ikke minst finner vi denne typen ekteskapsinngåelse i samfunn som er basert på jordbruk. Siden eiendomsretten til jord er avgjørende for makt og posisjon, er det viktig å passe på at jorda ikke forsvinner ut av familiens eller slektens hender.

I marxistisk teori har det vært vanlig å si at økonomi, teknologi og sosiale forhold («basis») er grunnlaget for samfunnets ideer om kunst, juss, politikk, religion og filosofi («overbygningen»). Kristendommens tro på evig liv i himmelen er et eksempel på hvordan den med makt forsøker å holde fattige folk nede. Marx kalte for eksempel religionen for «opium for folket». Troen på evig liv var en trøst som fikk menneskene til å holde ut i de elendige kårene de levde i her og nå, mente han. Det var en måte å flykte bort fra problemene på.

Den marxistiske oppfatningen av religion som smertestillende opium er likevel ikke det eneste synet på hvordan troen på Gud fungerer i samfunnet. Om vi ser på historien, har kristendommen også motivert folk til kamp mot eksisterende urettferdighet. Mange av dem som kjempet mot slaveriet i USA, var brennende kristne. Fremst i kampen mot apartheid i Sør-Afrika sto mange kirkeledere som mente at systemet var i strid med Bibelens lære. I den muslimske verden i dag er det mange eksempler på at gudstroen motiverer mennesker til politisk handling.

Oppgaver Refleksjon

Diskusjon i grupper på fire, deretter oppsummering i klassen: 1 Sett opp en liste over forhold i livet du ikke kan gjøre noe med, forhold du er født inn i og med.

2 Sett opp en liste over forhold du kan påvirke.

12

HISTORIE OG FILOSOFI • INNLEDNING

3 Kan ideer og tanker forandre verden? Gi noen eksempler på ideer som har påvirket den historiske utviklingen. Er det ideene som har skapt forandring, eller er de først og fremst en refleksjon av basisforholdene i samfunnet?

4 Kan enkeltpersoner forandre verdenshistorien? Gi noen eksempler på personer som har spilt en sentral rolle i historien. Hvor viktig var personligheten deres? Og hvor avhengige var de av sosiale, økonomiske, klimatiske og teknologiske forhold?

5 Ville en Adolf Hitler vært mulig i Europa i dag?

6 Drøft påstanden :«Bill Gates har betydd mer for verdenshistorien enn Bill Clinton.»

7 Går det an å lære noe av historien (jf. Collingwood)?

Hva er filosofi?

Det er lett å få inntrykk av at filosofi er uforståelige tekster med kompliserte svar på spørsmål de fleste mennesker stiller seg. Til en viss grad er dette riktig. Filosofer har tenkt og skrevet viktige og vanskelige ting som bare er tilgjengelig for spesialister. Det betyr ikke at filosofer flest mener at filosofi først og fremst handler om å lære seg andres svar på viktige spørsmål, selv om kunnskap om filosofihistorie er nyttig og grunnleggende. Den greske filosofen Sokrates, en sentral person for de fleste som er interessert i filosofi, viser oss at filosofi er en aktivitet eller en vei fram til svarene.

Filosofi springer ut av undring. De første filosofene undret seg over verden og seg selv og ville ikke godta de svarene som var vanlige i samtiden. Undringen fikk dem til å undersøke verden ved at de stilte systematiske spørsmål og prøvde forskjellige svar. Det er nettopp en slik metodisk tilnærming til undringen som gjør at vi kaller dem filosofer.

Undring i seg selv er ikke nok for å si at vi driver med filosofi.

Filosofien tar ofte opp de samme spørsmålene som religioner og naturvitenskapen også arbeider med. I arbeidet med å svare på disse spørsmålene kan religionene vise til åpenbaring og hellige tekster. Naturvitenskapen krever at hypoteser blir testet gjennom observasjoner. Filosofi, derimot, baserer seg bare på fornuften. Filosofer arbeider seg fram til et svar på samme måte som når noen prøver å finne en løsning på en gåte, et logisk problem eller en kriminalsak. Man undersøker forskjellige muligheter, veier forskjellige svar mot hverandre og vurderer i forhold til ting man vet sikkert. Selv om man ikke kan finne et riktig, endelig svar, kan man i det minste vise at noen svar er feil, for eksempel slik som en etterforsker kan fastslå at selv om hun ikke vet hvem som er morderen, så vet hun i hvert fall at den sjalu ektemannen ikke gjorde det.

13

Filosofi er filosofihistorie

Det enkleste svaret på spørsmålet om hva filosofi er, er at det er historien om hva folk har tenkt. Filosofihistorien består av spørsmål og svar som kjente filosofer har arbeidet med de siste 2500 årene. Det er viktig å ha kunnskap om filosofihistorie når vi vil vite mer om filosofi.

Filosofihistorien er spesiell fordi spørsmålene og svarene til filosofene ofte handler om ting vi kjenner oss igjen i. Når de gamle filosofene snakker om kjærlighet, vennskap, regler, rettferdighet, mot og liknende, kommer de inn på ting vi forholder oss til daglig. Deres undring og usikkerhet treffer vår egen. Det er som om de henvender seg direkte til oss og «vet» noe om våre personlige tanker, selv om tiden de levde i, er langt fra vår både i tid og i form.

På den andre siden er det mye i filosofihistorien som virker fremmed og rart, for eksempel når Aristoteles sier at det finnes en egen slavenatur.

Det er heller ikke alltid de samme spørsmålene som engasjerer mennesker uavhengig av tid og sted. I dag er det få filosofer som prøver å bevise Guds eksistens eller utvikler teorier om en idealstat. Filosofi kan også være svært teoretisk. Noen ganger kan det være nesten umulig å forstå det vi hører og leser. Slik er det ikke bare for dem som ikke kan så mye filosofi; også filosofer har slike problemer.

Filosofihistorien gir oss kunnskap om viktige spørsmål og problemer vi ofte ikke har tenkt på selv, og den gir forskjellige svar som tvinger oss til å tenke og se flere mulige løsninger. Den peker på at verden, menneskene eller livet ikke er så enkelt som vi kan tenke oss. Men den viser oss også at tilværelsen heller ikke er så komplisert som vi av og til kan oppleve den. Filosofene gir oss eksempler på at det er mulig å ta tak i det som er vanskelig og uklart, og komme fram til større forståelse. På den måten kan filosofihistorien virke som en utfordring og en inspirasjon til å tenke selv, i stedet for å la seg lamme av den autoriteten og kunnskapen som filosofene utstråler. Vi behøver ikke stole blindt på dem eller overlate tenkningen til dem.

Som du vil se i denne boka, kan det å stille grunnleggende spørsmål være fruktbart. Det gjelder både i naturvitenskap og i moralske og politiske spørsmål. Framskritt på disse områdene har ofte skjedd når noen har vært villige til å ta et skritt tilbake og sette spørsmålstegn ved det alle synes er riktig og «naturlig».

Filosofihistorien viser oss at filosofi består i dialog mellom mennesker i tillegg til den enkeltes arbeid med egne tanker. Filosofer arbeider gjennom å samtale med seg selv og med andre, direkte og gjennom bøker og artikler. Samtalen er en nødvendig arbeidsmåte i filosofi, og språket gjør det mulig for oss å dele tanker med hverandre.

14

HISTORIE OG FILOSOFI • INNLEDNING

Filosofi er en prosess

Filosofi er noe annet enn å innta en posisjon og komme med det rette svaret. Det er veien fram til svaret som er det sentrale. Det systematiske arbeidet med filosofiske problemer fører til en innsikt som er viktigere enn svaret på spørsmålet vi arbeider med. Vi erfarer at det er mulig å gjøre vanskelige ting enklere og forstå litt mer. Vi forstår at det er mulig å handle gjennomtenkt og ta ansvar for det som skjer. Betydningen av ordet ’filosofi’ kan si oss noe om det. Det kommer fra to greske ord som satt sammen betyr kjærlighet til eller lengsel etter visdom. Å lengte etter visdom er ikke det samme som å ha visdom. Den britiske filosofen Bertrand Russell har sagt: «Om filosofien ikke kan besvare så mange spørsmål som vi skulle ønske, så kan den i det minste stille spørsmål som gjør verden mer interessant og vise oss hvor mange rare og vidunderlige ting som ligger rett under overflaten av det hverdagslige.»

Denne måten å tenke på åpner filosofien for folk som ikke har studert dette faget på universitetet. Filosofi er noe vi alle kan drive med så lenge vi er villige til å disiplinere tankene, tore å gå inn i vanskelige problemstillinger og sette spørsmålstegn ved egne og andres meninger og handlinger. For å kunne gjøre det, er det ikke nok bare å vite om hva andre tenker eller har tenkt igjennom og ha kunnskaper i filosofihistorie.

Vi må forholde oss aktivt til andres tanker, tenke selv og være åpne for kritikk og innspill.

Filosofi er måter å arbeide og være på

En kjent historie fra filosofihistorien er huleliknelsen til Platon. Du kan lese mer om den på side 103. Den handler blant annet om hva vi kan ha kunnskap om. For å vite noe må vi tenke selv, sa Platon. Vi kan ikke bare stole på at ting er slik de ser ut ved første øyekast, eller slik andre sier at de er. Hvis vi satser på at ting er slik vi sanser dem, er vi som fangene i hulen. Skal vi få vite hvordan ting er, må vi bli fri og komme oss ut av hulen og opp i lyset. Der kan vi forstå hvordan alt virkelig henger sammen. For å kunne se på denne måten hevdet Platon at vi må tenke, ikke bruke øynene. Det å tenke og få kunnskap er et hardt og vanskelig arbeid. Det er som å frigjøre seg fra lenker og klatre opp en bratt fjellvegg. Men det er verdt det, og det er nødvendig, mente Platon.

Filosofer har utviklet måter å tenke systematisk på som kan være nyttige å lære og å bruke. Det handler om å kunne identifisere et problem og så arbeide med det gjennom å formulere og ta stilling til forskjellige løsninger. For å kunne vite om et svar er bra eller ikke, må vi se på begrunnelsen. I filosofi er ’fordi’ et viktig ord. Vi stiller spørsmål med

15

utgangspunkt i problemet, og vi leter etter grunner for at noe er slik eller sånn og formulerer det i setninger som starter med ’fordi’.

En nødvendig grunnleggende holdning i slikt arbeid er å være åpen og fordomsfri. Det betyr ikke det samme som å si at alt er sant, eller at alt er like bra. Det handler om at vi ikke har fasit, og dermed må vi vurdere og velge mellom flere muligheter. Særlig må vi være skeptiske til raske og lettvinte svar. En filosof setter spørsmålstegn ved det tilsynelatende enkle og innlysende. En filosof leter etter gode grunner til at man skal leve på en bestemt måte eller gjøre bestemte ting. Det at «alle gjør det» eller «slik har jeg alltid gjort», er ikke alltid gode grunner. Derfor er mot også viktig i filosofi.

Når vi driver med filosofi, utvikler vi viktige ferdigheter som er nyttige når vi skal forholde oss til det vi selv og andre sier. Vi blir bedre til å kjenne igjen logiske brølere, skjære igjennom tullprat, holde oss til saken og få fram et poeng presist, og liknende. I tillegg kan vi bli bedre til å gjennomskue knep og overtalelseskunst som brukes av politikere og livsstilsguruer og i reklame. Filosofi kan gjøre oss mindre sårbare overfor det å bli forført og lurt.

Den filosofiske samtalen Læreplanen legger opp til at du som elev både skal lære filosofihistorie og arbeide filosofisk. Når læreplanen sier at du skal bruke prinsippene for den filosofiske samtalen, gjelder det også når du skal diskutere, drøfte, reflektere og vurdere. Derfor er det viktig å variere den muntlige aktiviteten i klasserommet fra spontan meningsutveksling til forskjellige former for strukturert samtale.

Læreboka presenterer sentrale punkter i filosofihistorien. Arbeidet med dette stoffet vil vekke dine egne spørsmål. Det er viktig å gripe fatt i og arbeide videre med dem. Vi har laget små filosofiske oppgaver gjennom hele boka som skal få deg til å tenke grundig igjennom temaer teksten tar opp. I tillegg er det en større filosofisk oppgave bak i boka.

Både de små og de store oppgavene presenteres slik at du skal kunne arbeide på en filosofisk måte. Oppgavene i denne boka er laget slik at du skal trene på å drive med filosofi. Oppgavene sier når du skal tenke selv, og når du skal tenke sammen med andre. Oppgavene gir også trening i å vurdere begrunnelser, ta stilling, gi kritikk, se verdien av kritikk og kunne ha et metaperspektiv på det arbeidet dere har gjort. Bak i boka (side 430) presenterer vi gangen i en filosofisk samtale sammen med noen første oppgaver som gir trening i å identifisere og arbeide med filosofiske spørsmål.

16

HISTORIE OG FILOSOFI • INNLEDNING

Det er et mål med filosofi at vi skal utvikle kritisk evne. Kritikk kommer fra et gresk ord som betyr «å (be)dømme» eller «å kunne skjelne». Å være kritisk betyr å ha evne til skille mellom sant og usant, godt og ondt og rett og galt. Det er det motsatte av bare å akseptere ting fordi «andre sier det», eller fordi «det passer meg». Å være kritisk er altså noe bra og ikke noe negativt, slik mange umiddelbart oppfatter det. En slik evne er noe vi kan lære oss, og noe vi blir bedre til gjennom trening, for eksempel med filosofiske samtaler.

En filosofisk samtale skiller seg fra andre samtaler på flere måter.

Samtalen består ikke i en generell meningsutveksling. I stedet undersøker vi en mening grundig sammen – om den er viktig og bra. Samtalen går sakte, og vi blir ikke ferdige. Tiden strekker ikke til. Men vi får opplyst temaet litt mer, skaper litt mer klarhet. Om ikke annet skjønner vi at saken er mer komplisert enn vi tenkte i utgangspunktet. Vi ser i dialogene til Platon at Sokrates og samtalepartnerne hans hadde det samme problemet. De måtte alltid videre før de kom til en konklusjon. Nå er det ikke slik at målet med en filosofisk samtale er at vi skal bli enige. Det viktigste er å belyse et tema eller en sak fra så mange sider som mulig.

Vi kan likevel tenke oss at hvis vi holder på lenge nok, vil vi kunne bli enige. Hos Platon ligger noe slikt i lufta.

Fordi samtalen er et arbeid og har et mål, er det nødvendig med struktur og disiplin. Vi skal ikke bare snakke i vei og si det som først faller oss inn, men vurdere om det vi har på hjertet, har noe med saken å gjøre og ikke er sagt tidligere. I tillegg må vi bruke de filosofiske elementene bevisst, det vil si snakke om en ting om gangen, begrunne og ta stilling. For at Å tenke på … samtalen skal bli bra, lønner det seg å veksle mellom tenkepauser der hver enkelt arbeider I filosofi skal man være villig til å sette spørsmed sine egne tanker, og samtale der delmålstegn ved alt. takerne arbeider sammen med en tanke.

Påstand: Det finnes ting det er umulig å tvile på.

Tenkepause: Ta stilling til påstanden: Enig, fordi …/Uenig, fordi …

Samtale: De som er uenige, formulerer spørsmål til dem som er enige, og omvendt.

Trekk ut noen som skal spørre og svare.

Metasamtale: Hva var vanskelig? Fant dere noe man ikke kan tvile på?

17

Oldtid og myter

kapittel 1:

Hovedområdet oldtid og myter dreier seg om mennesker, samfunnsforhold og ideer i eldre kultursamfunn. Det handler om myter som erkjennelsesform og historiefortellinger. Tidsforståelse og hva ikke-skriftlige kilder kan fortelle om samfunnene, inngår i hovedområdet.

Fra 1. Mosebok

Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; Hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

Sivilisasjoner og oldtid Omtrent 10 000 år f.Kr. forandret menneskenes tilværelse seg på en grunnleggende måte. Da gikk de gradvis over fra å leve som jegere og samlere til å bli bofaste og begynne å dyrke jorda. Jordbruket har sin opprinnelse i Midtøsten. Det var grunnlaget for at de tidligste sivilisasjonene vi kjenner til, oppsto i dette området. Sumererne i Mesopotamia (landet mellom Eufrat og Tigris, i dagens Irak) skapte de første sivilisasjonene om lag 3500 f.Kr. Sivilisasjon er en betegnelse på en samfunnsform som har nådd et visst utviklingsnivå når det gjelder teknologi, sosial organisering, arkitektur, kunst, vitenskap og religion. Menneskene bygde opp samfunn rundt byer og utviklet skriftspråk.

Det er vanlig å si at oldtiden begynner med de første sivilisasjonene.

Oldtiden innleder også det vi kaller historisk tid, fordi de første sivilisa-

13

0 sa 000 pie H ns om iA os 10 fri ap 00 ka ien m 00 s eis Ø sk ler kse ra , b r, pe or kn r ere ive ds r, 50 ka 0 pe re 00 U ro ds tv g re kap ikl tn e ing de ing r ta en ler er r f av av i fo ors ve rsk kje rd je lli 30 en llig ge 00 e ne 0 H st u at le ue m tte ale 17 r rie 0 r. å l 00 M Kv ag e in e i nn ld es se ke 10 lv t l 0 æ re Ku 00 T r ns am M tig d es v yr a , o de po nn svi lin tam et br jo u g, kr ia. S rdb k. ig os ruk 35 ial .

00 la ne De gn. n M før es st e o po si 30 ta vil 00 m isa Su Hø ia. s m yk joer ul er tu ne r i 18 s s Eg 0 kr yp m 0 Ba ift t. ur b sp y a rå l b ne is on k ds lo er kr ve ne ev r. . H et Gi a 80 lg m 0am og 700 es h He Ho sio m d er

sjonene etterlot seg mange skriftlige kilder.

130 000

75 000

17 000

3 500

1 800

700

Myter og heltefortellinger De skriftlig nedtegnede mytene og heltefortellingene fra oldtiden er det som gir oss best innblikk i hvordan menneskene tenkte. Myter handler om guders og makters gjerninger, helst i urtiden. I religionshistorisk sammenheng betraktes ikke mytene i dag som sanne i den betydning at det var slik det faktisk foregikk. Men mytene regnes som sanne og hellige forellinger i kraft av at de sier noe sant om det å være menneske i verden.

Heltefortellingene er beslektet med mytene. Heltefortellinger kan vise hvordan det går med mennesker som søker å nå gudenes plan. Kjærlighet, ære, begjær og sjalusi er sentrale temaer. Helten eller heltinnen må gjennom manndomsprøver, utfordringer og innvielser. Som regel er utfallet tragisk.

Mennesket blir til Hvor gammelt er mennesket?

Bibelens og vitenskapens svar

Når mennesket oppsto, er både et historisk og et filosofisk spørsmål.

Nye metoder for å datere funn av skjeletter og andre spor etter våre forfedre har gitt viktig kunnskap om den historiske utviklingen vår art har gått igjennom. Det filosofiske spørsmålet blir: På hvilket stadium i denne prosessen kan vi si at dette er et menneske?

Hvis vi går til Bibelen, gir den et svar på hvor gammelt mennesket Mennesker og dyr

Det er viktig å skille mennesker fra dyr.

Tenkepause: Ta stilling til påstanden.

Bibelens svar: Gud skaper universet og frigir energien som er opphavet til alt liv. Akvarell av William Blake (1757–1827) fra 1794.

20

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL1: OLDTID OG MYTER

Samtale: Finn minst en grunn til at det er viktig, og en grunn til at det ikke er viktig.

Vitenskapens svar: menneskets utvikling. Hodeskalle av homo habilis, ca 1,9 millioner år gammel. Funnet i Tanzania.

er ifølge jødisk tradisjon. Den starter med en skapelsesmyte som forteller om hvordan Gud skapte verden og de første menneskene, Adam og Eva. Dette tok seks dager. På den sjuende dagen hvilte Gud. Ifølge jødisk tidsregning er vi i 2008 i år 5768.

I dag kan vi med sikkerhet si at både universet, verden og mennesket er betraktelig eldre. Det er over 3,5 milliarder år siden det første livet på jorda oppsto i form av enkle bakterier i havet. Fra disse bakteriene har alt liv utviklet seg. Menneskefamilien og apefamilien skilte lag for ca. 8 millioner år siden.

Forskerne i dag mener at homo sapiens sapiens, det moderne mennesket, oppsto i Afrika for 100 000 til 130 000 år siden, og at alle mennesker i dag stammer fra en felles befolkning som spredte seg fra Afrika for rundt 50 000 år siden. De forskjellene som finnes mellom mennesker i dag, kommer i første rekke av at vi har tilpasset oss lokale klimatiske forhold. Det er for eksempel en fordel å være mørk i huden der det er mye sol, og lys i huden der det er lite sol.

Vi er ikke helt som andre dyr Mennesket frir seg fra et liv bundet til naturen

Arne Næss (f. 1912) og kosedyret.

Et vesentlig trekk som skiller oss mennesker fra dyrene, er at vi lever på så forskjellige måter. Svaler lever på samme måte uansett hvor de måtte holde til. De bygger rede på nøyaktig de samme stedene og på nøyaktig samme måte som de har gjort så lenge de har vært svaler. Mennesker kan bo i store eller små hus, noen bor i hytter av strå, andre lever hele livet i telt. Språk, kultur og religion varierer fra sted til sted.

Mye kan tyde på at variasjonen i måten menneskene lever på, begynte for omtrent 50 000 år siden. Arkeologiske funn viser at redskaper og gjenstander da var veldig forskjellig utviklet fra ett område til et annet.

Tidligere hadde variasjonen vært minimal. Men fra omtrent 50 000 år siden er det sikkert at mennesket til en viss grad har befridd seg fra et liv bundet til naturen og har begynt å skape sin egen historie.

Lek og kreativitet

Lek og kreativitet er viktige sider ved det å være menneske.

Nå vet vi at også mange dyr leker. For avkom av mennesker og dyr er leken å regne som en forberedelse til det å skaffe seg selv mat og å kunne forsvare seg når de må greie seg selv. Men bare mennesket fortsetter å leke hele livet.

Unntak fra dette kan være dyr som lever i fangenskap, eller kjæledyr som ikke trenger å bekymre seg for mat og sikkerhet.

21

En del av leken kan være å skape fantasiverdener. Også voksne kan fortsette med dette. En av Norges største filosofer, Arne Næss, har vist en leken holdning gjennom hele livet. I et intervju etter at han fylte åtti år ble han spurt om hvorfor han fortsatt klatret i fjell. Spørsmålet var feil stilt, mente han. Alle barn klatrer i trær. Spørsmålet burde være hvorfor så mange andre slutter! Men hvor kommer evnen til lek og kreativitet fra?

Språk og kreativitet skiller oss fra dyrene

Krus fra 1800tallet i England med bilder som viser ulike bokstaver i tegnspråk.

Noen vil hevde at også dyr har språk. Rypehannen, steggen, skratter for å varsle resten av familien om at nå truer det en fare, og flokken må ta til vingene. Skrattingen har en signalfunksjon, og mange mener at dyrs språk bare er begrenset til lyder knyttet til bestemte følelser og behov i øyeblikket.

Kreativitet er uløselig knyttet til språk. Vi mennesker kan forestille oss noe, det vil si danne et mentalt bilde av noe som ikke er til stede her og nå. Dette er evnen til å tenke abstrakt, noe selve språket vårt bygger på.

De forskjellige lydene i språket kan settes sammen til ord med en betydning. Men selve ordene står i et tilfeldig forhold til betydningen eller det de viser til. Ordet «katt» er forskjellig fra språk til språk. Dyret katt er det samme. Unntak fra det tilfeldige forholdet mellom ord og det de viser til, har vi bare i såkalte onomatopoetiske eller lydhermende ord, som katten «mjauer».

Vi har videre en evne til å tenke i abstrakte begreper, som «kjærlighet» eller «tomhet». I tillegg kan vi også gi noe symbolsk betydning. De olympiske ringene symboliserer hver av de fem verdensdelene.

Lek

Leker elever på videregående skole?

Tenkepause: Svar på spørsmålet.

Samtale: De som svarer ja, reiser seg.

De som sitter, ber om eksempler på lek fra dem som står. Skiftet noen mening i løpet av samtalen?

22

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Albert Einstein (1879–1955).

En av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. hundreåret. Formulerte relativitetsteorien.

Oppgaver Det at de henger sammen, skal være et symbol på fredelig sameksistens.

Uten et rikt språk kan vi ikke forestille oss kreativitet. Det er den samme språklige kreativiteten som ligger til grunn for barnets lek som for vitenskapsmannens nye teorier.

Selvbevissthet og eksistensielle spørsmål

Språket fører til at mennesket har bevissthet om seg selv. Begrepet homo sapiens sapiens betyr «mennesket som vet at det vet». Vi har utviklet språk, vi erkjenner at vi skal dø, og vi kan stille spørsmål om meningen med livet.

Det er gjort 50 000 år gamle funn som viser at neandertalerne, en menneskeart som levde side ved side med homo sapiens sapiens, gravla sine døde. I gravene er det funnet redskaper. Det kan tyde på at de hadde forestillinger om et liv etter døden.

I Sør-Frankrike og Nord-Spania er det funnet over 30 000 år gamle hulemalerier som kan ha inngått i religiøse seremonier.

Men de viktigste kildene vi har til hvordan menneskene har tenkt rundt eksistensielle spørsmål, finner vi i tekster som ble skrevet ned etter at skriftspråk ble utviklet for ca. 5000 år siden. Disse tekstene inneholder myter og heltefortellinger som kan fortelle oss mye om tankene til menneskene som levde på den tiden. Men før det hadde menneskene gått gjennom en lang historisk utvikling.

REPETISJON

1 Hvor gammelt er mennesket ifølge henholdsvis Bibelen og den moderne vitenskapen?

2 På hvilke måter skiller menneskene seg fra dyrene?

3 Hvor gamle er de første kildene som viser at menneskene har stilt eksistensielle spørsmål?

REFLEKSJON

1 Menneskefamilien og apefamilien skilte lag for ca. 8 millioner år siden. Diskuter når vi kan si at mennesket var utviklet.

2 Diskuter hvor viktig lek og kreativitet er for voksne mennesker.

3 Diskuter om også dyr kan ha språk.

FINN UT

1 Sjimpanser blir regnet for å stå relativt nært mennesket i utvikling. Finn fram til forskning som har blitt utført for å finne ut hvor mye sjimpanser kan lære.

2 Finn ut hvordan de som forsker på den eldste historien, daterer funnene sine.

3 Finn ut av hva Darwins utviklingsteori gikk ut på. Hva mener dagens forskere om hvordan utviklingen har foregått?

23

Jeger- og samlersamfunn Innledning

Grovt sett kan vi dele menneskets historie inn i tre trinn ut fra levemåte og hvordan mennesket har skaffet seg eller produsert mat og andre produkter. De første menneskene levde i det vi kaller jeger- og samlersamfunn. Redskapene ble tilvirket av stein, bein og tre. Bein og tre brytes raskt ned i naturen, så bare levninger av stein er funnet fra denne perioden. Derfor blir den kalt steinalderen. I denne perioden utviklet det vi kaller «menneske» seg, og det er altså her vårt biologiske eller genetiske grunnlag ble til. Vi er med andre ord tilpasset et liv i steinalderen.

Den første store omveltningen kom med at menneskene begynte med jordbruk og ble bofaste. Dette skjedde omkring 10 000 år f.Kr., og vi kaller det jordbruksrevolusjonen. Den neste store endringen kom med den industrielle revolusjonen, som startet i England på midten av 1700-tallet.

Livet i jeger- og samlersamfunn Kilder for vår kunnskap om steinalderen

Anders C. Krogh tilbrakte et år blant ”kattefolket”, matsese-indianerne i peruansk Amazonas. Matsesene lever som jegere og samlere. Bildet er av RamÈ, en av kvinnene. Fra Kroghs bok Med jaguarens kraft.

24

Jo lenger bakover i historien vi går, jo mindre kunnskap har vi. Det vi vet om jeger- og samlersamfunnene, er i stor grad basert på arkeologiske funn, som blir mer sparsomme jo lenger bakover i tid vi kommer. Fra litt før 1500-tallet har vi rapporter fra de oppdagelsesreisende som dro ut fra Europa og «oppdaget» andre verdensdeler, og fra misjonærer og handelsmenn som fulgte i deres kjølvann.

Men det finnes faktisk mennesker i dag som lever som jegere og samlere. Derfor kan antropologer studere hvordan slike samfunn er organisert.

Så sent som våren 2007 ble det rapportert om en stamme som ble funnet ved Amazonasfloden i Brasil, og som ikke skal ha møtt andre mennesker tidligere.

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Steinaldersamfunnet

I steinalderen levde menneskene i flokker på 15– 30 mennesker, som igjen var knyttet til stammer på 200 til 500 individer.

Bare mennesket utviklet familier som var basert på faste forhold. Det var vanlig med giftermål utenfor flokken og stammen. I I steinalderen hadde menneskene det godt. jeger- og samlersamfunnet reduserte familieTenkepause: Ta stilling til påstanden. Jeg bånd til andre stammer faren for konflikter, er enig med påstanden fordi …/Jeg er uenig og det utvidet jaktområdet. Vi må vel gå ut med påstanden fordi … fra at slike ekteskap var arrangert, slik det er flere steder i verden også i dag.

Legg ut begrunnelsen din på klassens nettsted. Finn fram en begrunnelse fra en av de Det er stor uenighet blant forskerne om andre elevene og forklar hvorfor du er enig menneskene i steinalderen levde det gode liv /uenig i den. eller ikke. Noen hevder at livet ble vanskeligere da menneskene begynte å dyrke jorda og ble bofaste. Andre som har tilbrakt tid sammen med stammer som lever på steinaldernivå i dag, hevder at disse menneskene er mer tilfredse enn de som lever et moderne liv.

Menneskene i steinalderen levde nomadisk. Det vil si at de dro omkring fra sted til sted etter viltet eller til steder der de kunne sanke det de ellers måtte ha av mat. Det var ikke nødvendig å arbeide så mye for å skaffe det de trengte. Litt avhengig av hvor i verden de bodde, holdt det med 12–20 timer i uka.

Det var ikke så stor forskjell på mann og kvinne i steinalderen som det skulle bli i jordbrukssamfunnet. Mennene bidro med sin jakt til ca.

30 % av det næringsinnholdet medlemmene av flokken spiste. Kvinnenes bidrag var rundt 70 % ved det de sanket. I tillegg var det kvinnene som oppdro barna. Kvinnene fødte barn bare hvert fjerde eller femte år. Dette regulerte de ved å amme lenger. Det kunne nok også forekomme at spedbarn ble satt ut.

Menneskene i steinaldersamfunnet hadde også jevnt over bedre helse enn menneskene i jordbrukssamfunnet. Kosten var mer allsidig, og de unngikk å bli smittet av sykdommer fra husdyrene. Drikkevannet ble ikke forurenset av egen og dyrenes avføring, og de flyttet vekk fra sin egen søppel.

Levealderen var derimot lav. Spedbarnsdødeligheten var høy, og på jakt og under sanking ble mange drept av ville dyr. Et menneske som overlevde dette, kunne forvente en alder på rundt 40 år, mens den gjennomsnittlige levealderen bare var rundt 20 år.

Det gode liv

Redskapskultur

Det er funnet enkle, bearbeidede steinredskaper fra en million år tilbake. Steiner ble slått mot hverandre slik at det oppsto skarpe kanter.

25

Redskapene var håndholdte. Etter hvert ble økser med skaft det viktigste redskapet. Neandertalerne hadde for 100 000 år siden utviklet forskjellige typer økser, kniver, meisler, boreredskaper og skraper. Med disse verktøyene kunne de forme redskaper av tre, horn og bein, for eksempel fiskekroker, synåler og pilspisser.

Forfedrene våre lærer seg å kontrollere ilden

Rekonstruksjon av neandertalere, mor og barn, som gjør opp ild.

Både i Sør-Frankrike og i Kina er det i huler funnet spor etter bålplasser som er mellom 500 000 og 750 000 år gamle.

Før de tidligere menneskeartene kunne beskytte seg med ild, måtte de legge leirplassene der de hadde oversikt over fiender som kunne nærme seg. Nå kunne de sitte trygt rundt bålet. Funn viser også at de nå ble bofaste over lengre tid. De «fanget» ilden der den hadde oppstått naturlig, som etter et lynnedslag, og de var derfor avhengige av å holde den ved like.

Først for omkring 17 000 år siden klarte menneskene å lage ild selv ved å slå flint mot svovelkis og så fange opp gnistene i lett antennelig materiale. Størst betydning fikk det kanskje at ilden kunne brukes til matlaging. I stedet for at kjøttet måtte spises rått, kunne det nå stekes og etter hvert kokes. Oppvarmet mat er lettere fordøyelig.

Tenkning i jeger- og samlersamfunn Innledning

Helt siden homo sapiens sapiens var utviklet med taleorganer og sentralnervesystem, har menneskene hatt de samme biologiske forutsetningene for å tenke. Spørsmålet er hva slags tanker steinaldermenneskene hadde. Siden vi ikke har noen skriftlige kilder fra denne perioden, er det vanskelig å vite noe sikkert om hvilke forestillinger de hadde. Men de store mulighetene som lå i mer utviklede taleorganer og et mer utviklet sentralnervesystem, ga seg uttrykk i noe fundamentalt nytt: kunst og religiøse symboler.

Venus av Willendorf

Venus av Willendorf er en liten statuett som ble funnet nær Willendorf i Østerrike i 1908. Statuetten er mellom 25 000 og 30 000 år gammel (se bilde). Kvinneskikkelsen er stilisert. Ansiktet er uten trekk, og hele hodet er dekket av noe som kan være krøller. Brystene er overdimensjonerte, og den store magen kan forestille at kvinnen er gravid.

26

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Det er funnet mange liknende kvinnestatuetter andre steder i Europa.

Kvinnestatuettene viser sannsynligvis at menneskene laget egne abstrakte symboler, som var en del av deres religiøse forestillingsverden.

Statuettene kan ha symbolisert det moderlige prinsippet, fruktbarheten, kvinnen som kunne gi liv.

Hulemaleriene

Venus av Willendorf.

De første eksemplene på at menneskene hadde behov for å uttrykke seg kunstnerisk, er maleriene som er funnet i huler i Sør-Frankrike og i Nord-Spania. Datering av malerier som ble oppdaget så sent som i 1994 i Sør-Frankrike, viser at de er 34 000 år gamle. Maleriene gir en naturalistisk framstilling av dyr. Det som er av menneskeskikkelser, er mer stilisert.

Forskerne undrer seg fremdeles over hva maleriene kan uttrykke. En teori er at dyrene er malt for å sikre godt jaktutbytte. Men denne teorien svekkes av at det viktigste byttedyret i perioden, reinsdyret, nesten ikke er representert. En annen teori er at hulene ble brukt i innvielsesritualer, for eksempel ved overgangen til voksenverdenen. Vi kan også tenke oss at bildene har blitt brukt som illustrasjoner i en mytisk fortelling.

Enkelte av hulemaleriene viser jaktscener, og hvis vi går til senere bildeframstillinger, forteller mange av disse historier. Kanskje er de uttrykk for menneskets behov for å finne sammenheng og mening.

Hulemaleri fra La Grotte du PechMerle i Sør-Frankrike. Dette utsnittet viser mammut og kveg.

27

Religiøse forestillinger

En definisjon av religiøsitet som favner vidt, er «en tro på noe åndelig». Det finnes en annen virkelighet enn den vi opplever rundt oss, en virkelighet av en annen dimensjon, og den er åndelig. Mennesket er også en del av denne åndelige dimensjonen. Kvinnestatuettene og hulemaleriene viser at menneskene har hatt forestillinger som går utover det de umiddelbart har opplevd rundt seg.

Jeger- og samlersamfunn som antropologene har studert, har det vi kaller et animistisk forhold til naturen. Naturen rundt dem er så å si besjelet.

Det åndelige

Mennesker må tro på guder eller åndelige vesener.

Tenkepause: Ta stilling til påstanden.

Samtale: De som er uenige, reiser seg.

De som sitter, stiller spørsmål til dem som står. Skriv ned minst en begrunnelse for og en begrunnelse mot påstanden.

28

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Oppgaver REPETISJON

1 Hvilke tre trinn kan vi dele den historiske utviklingen inn i?

Hva ligger til grunn for denne inndelingen?

2 Hvilke kilder har vi for kunnskapen vår om steinalderen?

3 Hvordan levde menneskene i steinalderen?

4 Når lærte forfedrene våre å kontrollere ilden?

REFLEKSJON

1 Hva kan vi vite om hva slags tanker og forestillinger menneskene hadde i steinalderen?

2 Hva slags behov kan kvinnestatuettene og hulemaleriene være uttrykk for?

FINN UT

1 Finn ut av hvordan et folk som lever i jeger- og samlersamfunn i dag, organiserer samfunnet sitt.

Hva slags religiøse forestillinger har de, og på hvilke måter blir de religiøse forestillingene uttrykt?

2 Hva var de viktigste forskjellene mellom neandertalerne og homo sapiens sapiens?

@ehZXhkaiiWc\kdd @ehZXhkaih[lebki`ed[d Overgangen fra jeger- og samlersamfunn til jordbrukssamfunn er en så stor omveltning at vi kaller den en revolusjon. Om et menneske før jordbruksrevolusjonen ble satt noen titalls tusen år bakover i tid, ville det meste være kjent. For å sammenlikne kan vi tenke oss hvordan det ville ha vært for et menneske som levde før den industrielle revolusjonen (fra 1770 og utover) å bli satt inn i vår egen tid.

Det første jordbruket

IZ\c^c\ hdb k^hZg gZYh`VeZg ^ WZ^c d\ hiZ^c [gV nc\gZ hiZ^cVaYZg#

Jordbruket oppsto først i Midtøsten for omtrent 10 000 år siden. Man regner med at det tidligste jordbruket startet i grenseområdene mellom det som i dag er Syria og Tyrkia. Her var det vill hvete og bygg i tillegg til geiter og sauer. Menneskene høstet den ville hveten.

Til India kom jordbruket 5000 år f.Kr., til Europa tusen år senere. De eldste sporene etter jordbruk i Sør-Norge er datert til ca. 4000 år f.Kr. I Amerika oppsto jordbruket 3000 år f.Kr. Til Australia kom ikke jordbruket før med britene etter oppdagelsesreisene på 1500-tallet. Enkelte isolerte steder lever det jeger- og samlerfolk den dag i dag.

En av grunnene til at jordbruket oppsto i Midtøsten, var det gunstige klimaet. Det hadde vært like varmt, og også varmere, klima på jorda tidligere. Men det var første gang i historien at en gruppe skapninger som var så godt utviklet fysisk og intellektuelt, levde i et stabilt varmt klima. Slik sett fant menneskene opp jordbruket så snart det var mulig!

Historikere mener at det er sannsynlig at det var kvinnene som «oppfant» både jordbruket og det å bake brød. Det var kvinnene som hadde samlet inn planteføden, og de brukte gravestok-

(/

ker for å finne fram til røtter som kunne spises. Slike gravestokker var det viktigste jordbruksredskapet flere tusen år videre.

En hypotese er at de som tapte kampen om de områdene der det var mest vill hvete og bygg, var de første som dyrket egne avlinger. Dette tyder også på at det begynte å bli trangt om plassen på jorda. Befolkningen i verden på den tiden har blitt anslått til om lag 6 millioner, så dette er litt vanskelig for oss å fatte i dag. Men det var hva jorda kunne tåle da menneskene levde på jeger- og samlerstadiet.

Etter jordbruksrevolusjonen steg folketallet i verden til 90 millioner på 4000 år. Da den industrielle revolusjonen startet rundt 1770, var antall mennesker kommet opp i nesten 800 millioner. Dette var antakelig i nærheten av det jordbrukssamfunnet kunne tåle. I dag nærmer vi oss 7 milliarder!

Nomadiske stammer og svibruk

Det første jordbruket var det vi kaller svibruk. Det vil si at man brente vegetasjonen på et visst areal og sådde kornet der etterpå. Når jorda etter hvert var utpint, flyttet menneskene til et nytt område. Etter hvert flyttet noen ned på elvesletter i lavlandet, ble bofaste og begynte med vanningsjordbruk.

Flyttingen kan være et resultat både av overbefolkning og av at svijordbrukerne kom i konflikt med nomadiske stammer som plyndret kornlagrene deres eller høstet av åkrene. Disse nomadiske stammene hadde forlatt jordbruket og dro rundt fra sted til sted eller fra beite til beite med de tamme dyreflokkene sine.

Ny samfunnsform og nye kjønnsroller

BZccZh`Zi k^hiZ i^Ya^\ `jchicZg^h`Z ZkcZg# 9Z`dgZgiZ aZ^gÒ\jgZg! XV# (%%% [#@g# ;jccZi ^ Ing`^V#

)&

Med jordbruksproduksjon og permanente bosettinger fulgte en ny samfunnsform. Bøndene produserte mer mat enn de trengte selv. Dermed ble det mulig for noen å leve av det andre produserte. Det ble en lagdeling i samfunnet med bønder, prester og høvdinger, der bare noen hadde eiendomsrett til jorda. Det utviklet seg handel og håndverk. Funn viser at pottemakerkunsten er minst 8500 år gammel, kanskje verdens eldste håndverk.

Noen forskere mener at jordbruksrevolusjonen førte til en klar svekkelse av kvinnenes stilling både i familien og i samfunnet. Mennene arbeidet ute på markene og sto dermed for produksjonen av den maten familien trengte. Menn fikk også de ledende rollene i det offentlige liv i forbindelse med samfunnsstyring og religionsutøvelse. Når mennes-

=>HIDG>: D< ;>ADHD;> @6E>II:A &/ DA9I>9 D< BNI:G

;aZgZ ijhZc g \VbbZai ediiZh` g! [jccZi ^ >gVc# ?V`i [gV ]ZhiZgn\\Zc#

HZ`hjVa^iZi

9Zc Zc`ZaiZh hZ`hjVa^iZi b `dcigdaaZgZh# IZc`ZeVjhZ/ IV hi^aa^c\ i^a e hiVcYZc# @db bZY igZ Z`hZbeaZg e hZ`hjVa^iZi hdb b `dcigdaaZgZh# AZ\\ ji Z`hZbeaZcZ Y^cZ e `aVhhZch cZii" hiZY# ;^cc [gVb Zc WZ\gjccZahZ [gV YZ VcYgZ hdb Yj Zg Zc^\ ^! d\ Zc Yj Zg jZc^\ ^# H`g^k ]kdg[dg Yj Zg Zc^\ d\ ]kdg[dg Yj Zg jZc^\#

kene ble bofaste, kunne kvinnene føde langt flere barn. Sammen med den nye arbeidsdelingen i samfunnet knyttet dette kvinnene mer til hjemmet.

Det nye jordbrukssamfunnet førte til at det ble viktig å beskytte eiendom, og krig ble mer vanlig. På grunn av overlegen fysisk styrke ble også dette mannens domene.

Med jordbruket kunne menneskene for første gang samle seg økonomiske verdier. For mannen ble det avgjørende at eiendommen gikk i arv til egne sønner. Det gjorde at mennene fikk behov for å kontrollere kvinnenes seksualitet, slik at de var sikre på at egne barn førte arven videre. Behovet viser seg i de eldste lovene vi kjenner, babylonerkongen Hammurabis lov fra ca. 1750 f.Kr. Her står det at hvis en kvinne er utro, skal både hun og elskeren druknes. Økologiske konsekvenser

For oss er det lett å tenke at menneskene i steinalderen levde i pakt med naturen. Men allerede da menneskene begynte å vandre ut fra Afrika for om lag 50 000 år siden, utryddet de store dyrearter. Dyrene var lette å slakte ned fordi de ikke hadde utviklet naturlige instinkter som sa at de måtte passe seg for mennesket. I alle fall må vi kunne slutte av dette at steinaldermenneskene ikke hadde noen innebygd respekt for naturen, eller det vi i dag vil kalle økologisk bevissthet.

Jordbruket førte til forandringer i de økologiske systemene på jorda i en helt annen skala. Det mest synbare resultatet er avskogingen. I verdens eldste epos, Gilgamesh (se side 44), fortelles det om de flotte og verdifulle sedertreskogene i Libanon. Skogene er også nevnt i «Salomos høysang»

)'

Prostitusjon går flere tusen år tilbake i tid og er et tilbakevendende tema i malerkunst, litteratur og film.

Bildet er fra filmen Bordellet (1985), av den greske regissøren Nikus Konundouro. Miljøet er lagt til Kreta ca. 1900 og er utgangspunkt for politisk virksomhet, spionasje og lysskye forretninger.

i Det gamle testamentet. Skogene ble hogd ned for å gi plass til jordbruket. I dag kjenner de fleste betydningen av å ta vare på det som er igjen av regnskogen i verden.

Jordbrukssamfunn og tenkning Jordbruk – en hellig aktivitet

Gudinnen ”Astarte Syriaca” (neste side). Slik ble hun framstilt på 1800tallet av den engelske maleren Dante Gabriel Rossetti (1828–82).

32

Med jordbrukssamfunnet ble sider ved jordbruket en hellig aktivitet.

Helt fram til moderne tid har bonden i respekt for grøden tatt av seg lua eller hatten når han har sådd sitt korn. Åkeren og avlingen var en åpenbaring av selve det guddommelige prinsipp. Ritualer og fester ble knyttet til de tidene man sådde og høstet inn. De første frøene skulle ikke i jorda; de ble ofret til gudene.

Menneskets seksualitet ble oppfattet som en kraft fra gudene. For å sikre en god kornhøst kunne mann og kvinne ha sex som del av et offentlig ritual. Sumererne (3000 år f.Kr.) hadde tempelprostitusjon knyttet til gudsdyrkelse (prostitusjon betyr å bli stilt til offentlig benyttelse).

Bibelen viser at dette også foregikk i det hellige templet i Jerusalem, som også hadde en avdeling med tempelprostituerte (Hosea 4,11–19, Esekiel 8,2–18).

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Gudinner

Vi har vært inne på at kvinnenes stilling i samfunnet ble svekket som følge av jordbruksrevolusjonen. Men siden kvinnen ble forbundet med fruktbarhet, som i tidligere tider, ble selve jorda kvinnelig, og jorda ble knyttet til gudinner. Sumererne kalte gudinnen for fruktbarhet Ianna, babylonerne Ishtar, hun het Astarte i Syria, i Egypt het hun Isis. I Hellas var både Hera, Demeter og Afrodite gudinner for fruktbarhet.

Mytene om gudinnene viser at de hadde stor makt. Men gudinnene var ikke de gode englene de gjerne forbindes med i dag. De kunne være rasende og hevngjerrige, og de gikk ikke av veien for å drepe elskerne sine.

Oppgaver REPETISJON

1 Når gikk menneskene over til jordbruk forskjellige steder i verden?

2 Nevn årsaker til at jordbruket oppsto.

3 Forklar begrepene svibruk og vanningsjordbruk.

4 Forklar hvordan jordbruksproduksjonen førte til en ny samfunnsform.

5 Hvordan forandret kvinnenes liv og posisjon i forhold til mannen seg?

6 Hva var nytt med tenkningen i jordbrukssamfunnet?

REFLEKSJON

1 Diskuter om mennesker som lever i jordbrukssamfunn, lever et bedre liv enn mennesker som lever i moderne bysamfunn.

2 På hvilke måter kan vi forklare de forskjellene som er mellom kjønnene i dag historisk?

FINN UT

1 Hvilke dyr ble først domestisert, det vil si temmet til husdyr?

2 Hvor kan vi finne nomadiske stammer i dag?

Hvordan lever de?

33

De første sivilisasjonene Sivilisasjon

Vi har alle hørt karakteristikker som «vi er da siviliserte mennesker» og «de oppfører seg usivilisert», og vi har en oppfatning om at usivilisert er det samme som primitiv.

Historikerne bruker begrepet «sivilisasjon» om en samfunnsform og ikke om enkeltindivider. En sivilisasjon er et samfunn som har nådd et visst utviklingsnivå når det gjelder teknologi, sosial organisering, arkitektur, kunst, vitenskap og religion.

Et trekk ved sivilisasjonene er at de utviklet skriftspråk. Derfor kan vi vite mye mer om disse samfunnene. De beste skriftlige kildene har vi fra Mesopotamia og Egypt.

Skriften i Indusdalen har ingen hittil greid å tyde. De første sivilisasjonene utviklet seg der det allerede hadde oppstått jordbrukssamfunn, og de vokste fram i elvedaler.

Tigris og Eufrat. Fra et arabisk atlas som ble laget på 1100-tallet.

34

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Mesopotamia Egypt Indusdalen Huanghedalen Mellom-Amerika og Andesfjellene

3500 f.Kr. 3000 f.Kr. 2500 f.Kr. 2500 f.Kr. 1500 f.Kr.

Den første sivilisasjonen

Mesopotamia var navnet på det fruktbare slettelandet mellom elvene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Her vokste den første sivilisasjonen fram ca. 3500 år f.Kr. Sumererne startet et intensivt vanningsjordbruk.

Det vil si at de gravde kanaler som kunne forsyne åkrene med vann. Dermed var bøndene i stand til å produsere mer korn enn det de selv trengte. Det la grunnlaget for en spesialisering og arbeidsdeling i samfunnet.

Utsikt over Mesopotamia. Bildet er tatt fra toppen av Zigguraten (pyramidetempel) Choga Zanbil i Iran. Bygd ca. 1300 f.Kr.

Gullhjelm fra Mesopotamia, ca. 2500 f.Kr.

Ny samfunnsform

I Mesopotamia krevde kanalsystemene en effektiv planlegging og en sentral myndighet. Grunnlaget var lagt for en ny måte å organisere samfunnet på, og det ble en utvikling fra enkle jordbrukssamfunn til statsdannelser. Det vokste fram byer med templer og presteskap.

I det lagdelte samfunnet sto slavene nederst.

Så fulgte bøndene som produserte maten, og håndverkerne som produserte varer og bygde hus og templer. Over dem befant den offentlige makten seg: Soldater skulle forsvare verdiene, byråkratene holdt kontroll med og fordelte ressursene, prestene forvaltet den offentlige religionen, og på toppen satt kongen eller fyrsten.

Sumererne Bystater vokser fram

Sumerisk oksehode i bronse, ca. 2600 f.Kr.

Den sumeriske sivilisasjonen oppsto som forskjellige selvstendige bystater. En bystat vil si en by med et jordbruksområde rundt. Hver bystat kunne ha opptil 50 000 innbyggere. Sentralt i byen var templet, palasset og kornlageret. Templet, der prestene holdt til, representerte den religiøse makten. Kongen i sitt palass sto for statsmakten.

Kongen og prestene ble sett på som mellommenn mellom gudene og menneskene. (Se Enuma Elish s. 44.) Prestene og templet sto som en garanti for kongens makt. I tillegg var kongens makt grunnet på det militære. Økonomien var en redistribusjonsøkonomi, det vil si at verdiene ble samlet i kornlageret og så fordelt ut til alle gruppene i samfunnet.

Teknologi og handel

De nye monumentale byggverkene krevde kunnskaper om arkitektur, og store steinblokker måtte fraktes lange veier. Sumererne fant også opp pottemakerkunsten. Pottemakerne ble en yrkesgruppe på linje med smeder, murere og vevere. Etter modell fra dreieskiven oppfant sumererne hjulet, som de monterte på vogner som kunne trekkes av esel, hest eller okse.

Sumererne var de første som fant ut at man kunne lage bronse ved en blanding av kobber og tinn. Dette skjedde allerede på 4000-tallet f.Kr. Dermed kunne de lage bedre våpen enn det menneskene tidligere hadde laget av stein, tre og bein.

Vi kan si at sumererne ble «tvunget» til handel. De hadde lite av tre,

35

stein og metaller, så dette måtte de hente andre steder. De fant opp seilet, og med sivbåter rigget med seil dro de nedover elvene Eufrat og Tigris og krysset havene til Indus-området og Egypt.

Skriftspråk, makt og vitenskap

Leirtavle med sumerisk kileskrift fra ca. 2400 f.Kr. Tavla skal visstnok være en regnskapsoversikt. Ved siden av er kileskriften forklart med våre tall som eksempler.

Sumererne utviklet rundt 3000 år f.Kr. et skriftspråk. Dette var et alfabetiseringsspråk, slik de fleste skriftspråk er i dag. Prinsippet er at et skrifttegn representerer en lyd i språket. Kinesisk er et eksempel på et språk som ikke bygger på dette prinsippet.

Handel og administrasjon av kornlagre og vanningsanlegg krevde nye systemer for organisering og kontroll, og skriftspråket ble først brukt som et redskap for å holde regnskap med dette. Etter hvert ble lover og andre ting som regulerer forholdet mellom mennesker, som ekteskap og eiendom, nedtegnet.

Senere ble historiske beretninger om viktige seire for konge og folk og mytiske beretninger om guder og helter skrevet ned. Skriftspråket styrket herskerens stilling i samfunnet. Prestene var de skrivekyndige, og de som voktet de hellige skriftene, tolket dem og formidlet dem til folket.

Dermed ble også prestenes makt styrket.

Etter hvert ble det dannet skoler, først med skriveopplæring. Med tiden ble skolene sentre for vitenskapsmenn og lærde, og det ble undervist i disiplinene matematikk, skriving og litteratur. Sumererne utviklet et matematisk system der 60 var grunntall. De delte sirkelen inn i 360 grader, året inn i 12 måneder og døgnet inn i timer og minutter. Hvert minutt var på 60 sekunder.

Dette står for 1:

Dette står for 10:

Tallene fra 1 til 60 ble skrevet på denne måten: Kileskrift

Betyr

36

63 = 1 • 60 + 3

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

121 = 2 • 60 + 1

1547 = 25 • 60 + 47

Utsnitt fra standarten (byport) i Ur, oldtidsby i Mesopotamia. Standarten skal være bygd 2600–2400 f.Kr. Utsnittet viser armeen på marsj.

Kriger

Steinhode som framstiller Hammurabi, konge i Babylon ca.

1800–1750 f.Kr. Dragehode (til høyre) i bronse. Det skal symbolisere guden Marduk. Fra den seinere assyriske perioden, ca.

800–600 f.Kr.

Vi har tidligere sett at organisert forsvar og krigføring oppsto da menneskene begynte med jordbruk og ble bofaste. De kunne krige om grenser mellom jordstykkene, men i særlig grad var det strider med nomadiske stammer som holdt til i omegnen. Bystatene kriget først og fremst seg imellom om jord- og vannressursene. De utviklet effektive stridsvogner som ble trukket av esler.

Sumerernes liv ble preget av krig. Det gjorde at kvinnene fikk enda lavere status. Kvinnene mistet sin plass i den religiøse kultusen som prester på lik linje med menn. Krigene førte også til at slavehold ble et viktig fundament i økonomien. Slavene var i stor grad krigsfanger og folk fra erobrede områder.

Babylonerne Omkring 1800 år f.Kr. invaderte et semittisktalende folk Mesopotamia (arabisk og hebraisk er semittiske språk i dag). Under ledelse av kong Hammurabi fikk de kontroll over alle de tidligere bystatene. De adopterte sumerisk kultur, og Hammurabi gjorde Babylon til hovedstad. Han gjorte den viktigste babylonske guden, Marduk, til hovedgud, men hevdet at Marduk var valgt av et råd som besto av alle de mesopotamiske gudene, og at han, Hammurabi, var utvalgt til å styre.

37

Rekonstruksjon av et sumerisk brev i kileskrift, med konvolutt.

Gullmasken fra Tut-ankh-Amons grav (under). Han var konge i Egypt ca. 1333–23 f.Kr.

Stjernene

Stjernene kan si oss noe om framtiden.

Tenkepause: Ta stilling til påstanden. Begrunn standpunktet ditt.

Samtale: Lytt til hverandres standpunkter.

Finn fram til det beste argumentet.

Hammurabi er mest kjent for lovene sine, som er de eldste som er blitt nedskrevet. Lovene ble risset inn på en over to meter lang stein av basalt. Lovene regulerte forhold som var knyttet til utnyttelsen av vannet, hvilke regler som gjaldt for handel, hvilke plikter og rettigheter familiemedlemmer hadde, og de fastsatte straffer for forbrytelser. Vi har sett hva som var straffen for ekteskapsbrudd (se s.31).

Astrologien startet med babylonerne. De observerte hvordan de forskjellige stjernene beveget seg etter faste mønstre etter årstidene, og at dette gjentok seg år etter år. De så på stjernene som guder, og astrologien ble et felt for prestene. Ut fra himmellegemenes posisjon kunne de så forutsi hendelser i framtiden, omtrent som de tre vise menn som vi kjenner fra bibelhistorien.

Egypterne Egypterne utviklet en sivilisasjon fra omkring 3000 f.Kr. ved Nilen.

Elva flommet over sine bredder til samme tid hvert år. Når den trakk seg tilbake, la den igjen fruktbart slam. Egypterne kunne så korn og utvikle vanningssystemer. Siden flommen i Nilen kom helt regelmessig, ble alt forutsigbart.

Nilen var selve livsnerven for egypterne, og de så på den som en guddom. Herskerne, faraoene, var ikke bare mellommenn mellom gudene og menneskene som i Mesopotamia, de var selv guder, og all jorda tilhørte dem.

Når faraoene døde, ble de balsamert, noe som førte til at egypterne var de første som utviklet store kunnskaper om anatomi og de indre organene.

Egypterne utviklet også en astrologi. Astrologer observerte at planeten Sirius dukket opp på himmelen om morgenen

38

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Slik tenkte man seg at Khufupyramiden i Giza, Egypt, ble bygd.

Fra forsiden til et ungarsk tidsskrift i 1927.

hvert år rett før den årlige flommen i Nilen.

Dette førte så til oppdagelsen av at et solår er 365 ¼ dag. Fra ca. 2800 år f.Kr. regnet derfor egypterne året i 365 dager. Dette er verdens eldste kjente solårkalender.

Det som kanskje imponerer mest i dag, er pyramidene. Disse ble bygd som gravsteder for faraoene. Kheopspyramiden er 140 meter høy og består av 2,5 millioner steinblokker som hver veier fra to til tre tonn. Ifølge en historisk tradisjon arbeidet 100 000 menn i 20 år med byggingen.

Pyramidene viser foruten ingeniørkunst at egypterne hadde inngående kunnskap i matematikk.

De viktigste kunnskapene vi har om egyptisk kultur, har vi fra levninger i pyramidenes gravkamre og inskripsjoner på veggene.

Disse inskripsjonene er utført med hieroglyfer, betegnelsen på de eldste skrifttegnene egypterne utviklet.

Både den politiske situasjonen og de sosiale forholdene i Egypt var mer stabile enn i Mesopotamia. Egypt lå beskyttet bak store fjell og ørkener og ble derfor ikke så ofte truet av ytre fiender. Siden flommen i Nilen kom helt regelmessig, slapp egypterne også å se på selve livsgrunnlaget som en trussel, slik menneskene i Mesopotamia måtte gjøre. Disse viktige forholdene i menneskenes liv kan ha ført til at de som levde i Mesopotamia, fikk et helt annet forhold både til livet og til gudene sine enn menneskene i Egypt.

De første sivilisasjonene og tenkningen Mesopotamia – orden mot kaos

Sivilisasjon og byliv må ha vakt begeistring og stolthet hos menneskene.

De var i stand til å bygge praktfulle byggverk, de hogde inn i stein billedlige framstillinger av viktige begivenheter i sin historie, og de utviklet skriftspråk slik at mytene fikk en varig form. Tidligere kunne høye fjell være hellige steder. Her var menneskene nærmest gudene. Nå flyttet gudene inn i byene og holdt til i templene. Tempeltårnet erstattet fjellet, og byene ble hellige. Byene overgikk alt som var kjent fra før. I byen fikk

39

håndverkerne sin egen gud. Guden for visdom var guden for pottemakerne, lærmakerne, metallsmedene, legene og skriverne.

Selv om menneskene var stolte over byene sine, var tilværelsen deres også preget av frykt og usikkerhet. Eufrat og Tigris flommet over til uforutsette tider og med uforutsett styrke. Enkelte ganger kunne flommen få katastrofale følger. Slike katastrofer kan være opphavet til de flommytene som vi skal ta for oss i kapitlet om myter. Sammen med kriger og folk som beseiret hverandre, førte dette til en tenkning som var preget av spenningen mellom orden og kaos.

Egypt – orden og stabilitet

Til forskjell fra menneskene i Mesopotamia hadde egypterne lange fredsperioder. Med noen få unntaksperioder hadde de et sterkt og stabilt styre i 3000 år. Siden oversvømmelsene fra Nilen kom til samme tid hvert år, var egypterne heller ikke så utsatt for naturkreftene. Begge disse forholdene kan være med på å forklare at det sentrale begrepet for å beskrive egyptisk mytologi er «orden».

Herskerne i Egypt, faraoene, var guddommelige. Naturen og samfunnet ble regulert av de guddommelige maktene som faraoen selv var representant for på jorda. Han representerte både Horus, livets gud, og Osiris, herren i dødsriket. Slik ble motsetningene mellom liv og død forent hos selve herskeren. Faraoen var en representant på jorda for en evig, udødelig form, «maat», som står for «sannhet» og «den evige orden». På denne måten sto farao som garantist for orden og harmoni både i denne og den andre verden. Faraoene hadde evig liv, men det kunne også den vanlige mann og kvinne få.

Det virker som om faraoene med sine embetsmenn kunne sitte på denne store makten uten at de trengte et utbygd undertrykkende system.

Tidligere var det også en vanlig teori at det var slaver som bygde pyramidene. Nå mener man at det var frie bønder som utførte disse arbeidene mot betaling i den perioden da jorda deres var oversvømmet av Nilen.

Når situasjonen var slik, ble det desto viktigere at menneskene trodde på at herskeren virkelig var en garantist for den hellige orden. Faraoen var selv gud, og mytene bekreftet posisjonen hans. Det ble tidlig utviklet et sterkt system av ritualer som prestene ledet, og her kunne vanlige mennesker komme i kontakt med den orden som også hersket blant gudene.

Egyptiske guder. Fra øverst til nederst: Anubis, Ptah, Isis, Osiris og Horus.

40

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Eff]Wl[h G:E:I>H?DC

@>A9:

' =kV Zg Zc h^k^a^hVh_dc4 ( =kdg d\ c g deehid YZ [³ghiZ h^k^a^hVh_dcZcZ4 ) 7Zh`g^k YZi aV\YZaiZ hVb[jccZi ^ BZhdediVb^V# * =kV Zg Zc WnhiVi4 + =k^a`Z iZ`cdad\^h`Z cnk^cc^c\Zg `db bZY hjbZgZgcZ4 , =kV Wgj`iZ hjbZgZgcZ h`g^[iheg `Zi i^a4 - =kV Zg `dc\ =VbbjgVW^ bZhi `_Zci [dg4 . CZkc YZ k^`i^\hiZ [dgh`_ZaaZcZ bZaadb BZhd" ediVb^V d\ :\nei c g YZi \_ZaYZg iZc`c^c\Zc#

Utdrag fra Hammurabis lover

G:;A:@H?DC

' GZÓZ`iZg dkZg hVbbZc]Zc\Zc bZaadb ]kdg" YVc bZccZh`Zg aZkZg d\ ]kdgYVc YZ iZc`Zg# ;>CC JI

' KZa\ Zc Vk YZ [³ghiZ h^k^a^hVh_dcZcZ ^ 6h^V ZaaZg 6bZg^`V d\ Òcc ji bZg db YZc# =kV haV\h bniZg d\ igdh[dgZhi^aa^c\Zg egZ\Zi h^k^a^hVh_dcZc4 ( ;^cc ji bZg db Z\nei^h`Z \jYZg d\ bniZg# =kV haV\h [jc`h_dcZg ]VYYZ YZ ^ hVb[jccZi4

C g cdZc \^g ]jhan i^a Zc haVkZ ZaaZg haVk^ccZ hdb ]Vg g³bi [gV hiViZc ZaaZg [gV Zc Wdg\Zgh Z^ZcYdb! d\ ^``Z jiaZkZgZg YZc g³biZ c g `dbbVcYVciZc `gZkZg YZi! h`Va YZc hdb Z^Zg YZiiZ ]jh! a^YZ Y³YZc# C g cdZc [dgh³bbZg ]daYZ YZbc^c\Zc h^c ^ \dY hiVcY ha^` Vi YZi deehi g Zi WgjYY ^ YZb" c^c\Zc d\ kVccZi dkZghk³bbZg WnZch _dgYZg! h`Va YZc bVcc hdb ]Vg YZbc^c\Zc YZg WgjY" YZi `db! ZghiViiZ YZi `dgc hdb WaZ ³YZaV\i# C g Zc egZhi^ccZ! Zc »\jYZh³hiZg¼! hdb ^``Z Wdg ^ Zi iZbeZa]jh! ecZg Zc h`_Zc`ZhijZ ZaaZg hZak \ g ^ Zc h`_Zc`ZhijZ [dg Yg^``Z! h`Va YZccZ `k^ccZ WgZccZh# C g cdZch ]jhigj Wa^g \gZeZi ^ hVbaZ^Z bZY Zc VccZc bVcc! h`Va YZ W^cYZh hVbbZc d\ `VhiZh e ZakV# C g cdZc k^a h`^aaZh [gV Zc ]jhigj hdb ^``Z ]Vg [³Yi ]Vb WVgc! h`Va ]Vc WZiVaZ ]ZccZ ^ eZc\Zg ]ZccZh [jaaZ WgjYZeg^h! d\ bZY\^[iZc hdb ]jc ]Vg [gV h^c [Vgh ]jh! h`Va ]Vc [jaai ji ZghiViiZ ]ZccZ! d\ h `Vc ]Vc [dghi³iZ ]ZccZ#

7 =kV [dgiZaaZg adkjiYgV\Zi db hVb[jcch" [dg]daYZcZ4 8 =kV [dgiZaaZg adkjiYgV\Zi db [dgh`_Zaa^\Z \gjeeZg ^ hVb[jccZi4

*'

Myter og heltefortellinger Innledning

I dagligtalen kan vi bruke begrepet myte om noe vi hører om, men som vi mener ikke kan være sant: «Det må være en myte at så og så mange mennesker i USA det siste året har blitt bortført av marsboere!» Mange forbinder myter med gresk, romersk og norrøn mytologi. Selve begrepet er gresk og betyr ganske enkelt fortelling.

Myter er religiøse fortellinger som handler om guders og makters gjerninger, helst i en fjern fortid. Skapelsesmyter handler om hvordan verden ble skapt, hvordan gudene ble til, og hvordan menneskene ble til.

Endetidsmyter handler om når verden går under. I tillegg kommer fortellinger om guder som handler i historiens løp. Et eksempel på dette kan være fallmyter, som handler om at menneskene opplever et fall etter at de først har levd i en paradisisk tilstand.

Bibelens myter og deres røtter

Richard Harris som Abraham, i filmen med samme navn (1994).

42

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Flere av mytene i Bibelen er i dag felleseie både for jødedom, kristendom og islam.

Men mytene har ikke oppstått i et vakuum.

Noen er klart påvirket av mytene fra Mesopotamia, dagens Irak. Disse mytene ble skrevet ned fra første halvdel av det andre årtusen f.Kr. Da hersket babylonerne i dette området, men mye av mytestoffet går tilbake til sumererne, fra ca.

3500 år f.Kr. Også den jødiske og den arabiske mytiske historien starter i dette området med stamfaren Abraham fra byen Ur.

Norrøne myter

Idg bZY ]VbbZgZc# =Zg ^ =Zcc^c\ @jgZh higZ`! [gV YZc YVch`Z iZ\cZhZg^Zc KVa]Vaa#

For oss er det interessant å trekke inn den norrøne mytologien som en sammenlikning. De nørrøne mytene oppsto i norrøn tid, som er langt senere enn oldtiden. Norrøn tid knyttes til vikingtiden, som går tilbake til ca. 750 e.Kr. Mytene ble skrevet ned først på 1100- og 1200-tallet.

En kilde er Snorre-Edda, som ble skrevet rundt 1220 av den islandske historikeren Snorre Sturlason (1178/79–1241). Verket er en lærebok i norrøn diktekunst. I en av delene presenterer forfatteren den norrøne mytologien.

Snorre-Edda var den viktigste kilden til kunnskap om den norrøne mytologien helt fram til 1643. Da fant en islandsk biskop en skinnbok som fikk navnet Den eldre Edda. Tekstsamlingen består av 10 gudedikt og 17 heltedikt. Boka fikk navnet fordi Snorre åpenbart hadde bygd på den i læreboka si. Han brukte gudediktet Voluspå fra Den eldre Edda som sin viktigste kilde til den norrøne mytologien.

Hva slags funksjon har mytene hatt?

Bnci i^a ]³ngZ [gV ji\gVk^c\"ZcZ ^ @Vj" eVc\ ^ KZhi[daY# =Zg WdYYZ YZi k^`^c\Zg VaaZgZYZ e ,%%" iVaaZi#

BniZg

Mennesket er et meningssøkende vesen, og mytene gir svar på eksistensielle spørsmål. Hvordan ble alt til? Hvorfor må mennesket dø? Er det et liv etter dette? Mytene kan hjelpe menneskene til å orientere seg i verden og gi livet mening: Alle har del i en orden som er gitt av gudene. I tillegg kan gudene være eksemplariske modeller for menneskene.

Mytene kan også fungere ideologisk. En ideologi er en teori om eller et syn på hvordan verden bør ordnes. Sentralt i enhver ideologi er maktforholdene. Alle myter inneholder elementer av ideologisk karakter. Hvis de som har makten i et samfunn, bruker myter for å befeste posisjonen sin, er det snakk om å bruke myter ideologisk. En konge kan hevde at han har sin makt fra gudene. Forholdet mellom kjønnene kan også bli begrunnet ut fra mytene.

9Z \VbaZ bniZcZ `Vc [dgiZaaZ dhh cdZ hdb Zg hVci# IZc`ZeVjhZ/ IV hi^aa^c\ i^a e hiVcYZc#

HVbiVaZ/ 9Z hdb Zg Zc^\ bZY e hiVcYZc! gZ^hZg hZ\# 9Z hdb h^iiZg! WZg YZ hdb hi g db Z`hZbeaZg# KVg YZi cdZc hdb h`^[iZi bZc^c\4

I[djhWb[ coj[h Myter fra Bibelen er virksomme både innenfor kristendommen, jødedommen og islam den dag i dag. Vi skal her ta for oss noen av de mest sentrale mytene i 1. Mosebok. For å se hvordan mytene har påvirket hverandre fra kultur til kultur, skal vi begynne med det

*)

babylonske skapelseseposet, Enuma Elish. Vi skal også gjennomgå skapelsesmyten i Voluspå, som gir oss innsikt i den norrøne mytologien.

Fra flere kulturer kjenner vi myter der gudene straffer menneskene ved at de utsetter dem for en stor flom. For oss er Bibelens myte om Noah og syndfloden mest kjent. Denne myten er klart påvirket av flommyten i Gilgamesh-eposet. Gilgamesh er verdens eldste kjente epos, og det ble nedskrevet under babylonerne ca. 1800 år f.Kr. Stoffet er langt eldre og fra sumerisk tid.

Enuma Elish: «Den gang der oppe» – det babylonske skapelseseposet

Enuma Elish begynner med en beskrivelse av hvordan gudene selv ble til. De to første guddommene stiger opp fra gjørmen. Den mannlige guden, Apsu, representerer elvenes ferskvann. Den kvinnelige guden, Tiamat, representerer det salte havet. Ferskvannet står for det livgivende, mens saltvannet står for kaoskreftene. Babylonerne drev vanningsjordbruk og var avhengige av ferskvannet, mens saltholdig vann truet jordbruket. Apsu gjorde derfor jordbruket og kulturen mulig.

Babylons hengende hager blir regnet som ett av verdens sju underverker.

Dette er en rekonstruksjon i tresnitt fra 1592. Det er laget etter beskrivelsene til den greske historikeren Herodot, som besøkte Babylon på 400-tallet f.Kr.

44

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Så følger et nytt gudepar, Anu og Ea. Anu er himmelguden, mens Ea er jordguden. De yngre gudene gjør opprør mot Apsu og Tiamat, og de bygger en by med sitt eget palass på liket av Apsu. Tiamat ønsker nå å hevne sin mann, Apsu. Den eneste som kan hamle opp med Tiamat, er Marduk, som er Eas sønn. Marduk tramper på Tiamats lik og deler det i to. Delene blir til jorda og himmelen. Marduk er fra før knyttet til sola og blir nå universets hersker. Han lager lover og oppretter en guddommelig forsamling. Marduk blir Babylons hovedgud.

Nå blir mennesket skapt av blodet fra en av de beseirede gudene blandet med leire. Slik blir mennesket dels guddommelig, dels jordisk.

I Enuma Elish kommer forholdet mellom myter, natur og samfunn særlig tydelig fram. De første guddommene stiger opp fra gjørmen. Mesopotamia var bygd opp på elveavleiringer. Gudene kan ikke skilles fra landskapet. Gudene Anu og Ea bygger sitt eget palass. De danner en sivilisasjon. Etter den endelige seieren grunnlegger Marduk byen Babylon, som blir babylonernes hovedstad. I byens senter bygger han Zigguraten, templet, som skal være en kopi av Marduks tempel i den guddommelige verden.

Innbyggerne i Babylon, hovedstaden i det babylonske riket, oppførte Enuma Elish som et rituelt drama ved hver nyttårsfeiring. Som et ledd i ritualet ble kongen ydmyket, og en karnevalskonge ble satt på tronen i hans sted. Etter denne symbolske tilbakevendingen til kaos kunne kongen igjen bestige tronen. Samfunnet gjenopplevde urtiden med skapelsen og Marduks seier som gudenes konge.

Kongen ble i dramaet identifisert med Marduk. Her trer mytens ideologiske funksjon tydelig fram. I Enuma Elish hadde Marduk grunnlagt Babylon, utstedt lover og nedsatt en guddommelig forsamling. Den babylonske kongen ble regnet som Marduks sønn. Gjennom ritualet ved hver nyttårsfeiring befestet han sin posisjon og makt. Gudenes verden ble en modell for menneskenes verden. Maktforholdene i samfunnet speilet maktforholdene i myten.

Samtidig markerte det rituelle dramaet ved hver nyttårsfeiring at livet og sivilisasjonen var i en uopphørlig kamp.

Skapelsesmytene i 1. Mosebok

Vi finner ikke bare en, men flere fortellinger i Bibelen om hvordan verden er skapt. 1. Mosebok starter med to skapelsesmyter. Den første skapelsesmyten er klart påvirket av Enuma Elish. Skapelsen skjer i samme rekkefølge, men med den forskjellen at Gud i 1. Mosebok skaper himmel og jord ut fra intet. En annen vesentlig forskjell er at den bibelske

*+

Adam og Eva. Maleri av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt (1862–1918).

46

skapelsesberetningen ikke har flere konkurrerende guder.

Etter en innledning der Gud skaper himmel og jord, følger seks skapelsesdager. På den første dagen skaper Gud lyset og skiller det fra mørket. På den andre dagen skaper han himmelhvelvingen som skiller jord, hav og himmel. På den tredje dagen samler Gud alt vannet under himmelen på ett sted, og det tørre landet kommer til syne. Jorda blir kledd med planter av alle slag.

På den fjerde dagen skaper han himmellegemene som skal skille natt fra dag. På den femte dagen skaper Gud fuglene på himmelen og livet i havet. Dyrene som lever på jorda, og menneskene blir skapt den sjette dagen. Gud skaper mennesket i sitt bilde, og han skaper dem som mann og kvinne. På den sjuende dagen, sabbaten, hviler Gud. Derfor skal den være hellig.

Den første skapelsesmyten åpner for et positivt menneskesyn.

Det såkalte imago dei-motivet, at mennesket er skapt i Guds bilde, likevel som et par, kan tolkes som at mennesket er i slektskap med Gud. Og Gud kan tolkes som både mannlig og kvinnelig.

Den andre skapelsesmyten i 1. Mosebok skiller seg mer fra Enuma Elish enn den første. Et fellestrekk er at mennesket også her blir skapt av jord. Kronologien er annerledes. Mannen blir skapt før markens dyr og himmelens fugler. Til slutt blir kvinnen skapt av mannens ribbein mens han sover. Denne framstillingen av skapelsen har blitt brukt ideologisk for å begrunne at mannen står over kvinnen.

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Syndefallet – en fallmyte

Den andre skapelsesmyten inneholder også en fallmyte. Mennesket, Adam, blir plassert i Edens hage. Han kan spise fritt av alle trær i hagen, unntatt ett – Kunnskapens tre. Kunnskapens tre gir kunnskap om godt og ondt, og hvis Adam spiser av det, skal han dø. Gud ser at det ikke er godt for mennesket å leve alene, og han skaper Eva. Men slangen lokker Eva til å spise av Kunnskapens tre. Eva forfører Adam til å gjøre det samme. Begge oppdager at de er nakne og dekker til kjønnene sine med fikenblader. Gud oppdager hva Eva og Adam har gjort, og driver dem ut av Edens hage. Gud dømmer slangen til å krype rundt på buken. Eva blir dømt til å føde sine barn med smerte, og mannen skal heretter bestemme over henne. Adam dømmes til et liv i slit for å skaffe seg det daglige brød. Både mann og kvinne blir gjort dødelige.

Både den andre skapelsesmyten og fallmyten kom til å få stor betydning for kristne tenkere. Teorien om arvesynd og et negativt syn på seksualitet har spilt en betydelig rolle. Fallmyten har blitt tolket som at synden kom inn i verden med den, og at mennesket er og blir syndig.

Den mest syndige er kvinnen, hun forførte Adam, og de så at de var nakne. Kvinnen har blitt oppfattet som farlig for mannen. Hun forfører ham og leder ham vekk fra Gud med sitt kjønn.

Skapelsen i norrøn mytologi

Urjotnen Yme trer fram i urtidens Ginnungagap, det norrøne kaos. Yme avler barn med seg selv og blir opphavet til jotunætten. Ved siden av Yme lever det ei ku, Audhumbla, som slikker på salte steiner. En dag hun slikker disse steinene, dukker hodet på en mannsskikkelse fram.

Dette er Bure, som igjen avler Bor. Bure og Bor er av en annen ætt enn jotnene, og da disse to ættene blander seg, blir gudene til. Bor gifter seg med jotunkvinnen Bestla, og sammen får de sønnen Odin. Noe nytt har kommet inn: Odin er i stand til å skape med bevissthet og vilje, og han blir den mest sentrale guden i skapelsesprosessen.

Som i Enuma Elish gjør den yngre generasjonen opprør mot opphavet. Odin og brødrene hans tar livet av urjotnen Yme. Av kroppen hans skaper de verden. Slik blir verden skapt gjennom et drap, slik verden også ble det i Enuma Elish.

Skapelsesmyten i det norrøne diktet Voluspå

Voluspå betyr volvens spådom. Volven er en slags spåkvinne som har fått i oppdrag av Valfader, en betegnelse på Odin, å fortelle historien. Voluspå inneholder en skapelsesmyte, en mulig fallmyte, en endetidsmyte med

47

Odin drikker mjød.

Tegning av den amerikanske kunstneren Katharine Pyle (1863–1938).

ragnarok, før diktet ender med et håp om en ny og harmonisk verden.

Etter at verden ble til, skaper gudene tiden. For å ordne den setter de sol og måne opp på himmelen. Sola gjør marken grønn og frodig. Gudene tømrer hov og horg (gudshus), og de grunnlegger hellige ritualer.

Nå følger en gullalder der alt er fryd og gammen. Gudene kan ligge på Idavollen og spille på brett av gull.

Så trenger tre jotunkvinner seg inn i Åsgard. De representerer en trussel. Jotnene har noe å hevne, for æsene drepte urjotnen Yme. Æsene skjønner at de har motstandere, og at verden er utrygg. Religionshistorikeren Gro Steinsland skriver i boka Norrøn religion at dette er et plott som kan likne på en fallmyte, men: «Det dreier seg ikke om et syndefall som i den bibelske skapelsesmyten, men om en dramatisk hendelse som bringer gudene ut av den harmoniske gullaldertilstanden.»

For å styrke sin posisjon vedtar gudene at de må skape dverger og mennesker. Dvergene er dyktige håndverkere, og det er antakelig de som

48

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Gilgamesh holder en fanget løve (under).

Steintavle fra Sargon 2.s palass i Irak, ca. 725 f.Kr. Her er Gilgamesh og fergemannen (under til høyre) i Agder Teaters figurteater-forestilling om den gamle heltekongen. Bildet er fra NRKs program Kunst Nå.

skaper selve formen menneske. Tre guder, Odin, Høne og Lodur, finner et livløst menneskepar på bakken, Ask og Embla. Odin gir dem ånde, Høne gir dem sinn, og Lodur gir menneskeparet blod. Men Ask og Embla mangler noe vesentlig – en skjebne. Det blir gitt dem av tre norner, kvinnelige skjebnemakter.

Skapelsesmyten i Voluspå viser at gudenes gjerninger kan være eksemplariske modeller for mennesker og samfunn. Gudene la grunnlaget for kulturen ved å bygge hov og horg og grunnlegge ritualene. Slik må også menneskene innrette livet sitt.

Myten skiller seg fra den andre skapelsen i 1. Mosebok, der kvinnen ble skapt etter mannen og av ett av ribbeina hans. I Voluspå blir mann og kvinne skapt samtidig, på samme måte og av det samme stoffet. Men de blir skapt av tre mannlige guder.

Myten om den store flommen i Gilgamesh-eposet

Gilgamesh er verdens eldste epos. Det var det viktigste eposet i Midtøsten gjennom flere tusen år, og teksten har påvirket mye av den litteraturen som har blitt skapt siden.

Hovedpersonen, Gilgamesh, kan ha vært konge i den historisk kjente byen Uruk. Eposet er først og fremst en heltefortelling, men i sitt forsøk på å oppnå evig liv oppsøker Gilgamesh Utnapishtim, den eneste mannen som overlevde den store flommen. Utnapishtim beretter så hva som hendte.

Gudene syntes at menneskene hadde blitt for tallrike og bråkte for mye, så de ville drukne dem i en flom. Men gudene ville la ett menneske og hans familie overleve. Utnapishtim fikk i oppgave av gudene å bygge seg en båt og fylle den med alle slags dyr, sin slekt og alt han eide som har liv. Den sjuende dagen var båten ferdig. Gudene skapte et fryktelig uvær, med styrt-

49

regn, torden og storm. Elvene flommet over sine bredder. I seks dager og seks netter sto uværet på før det stilnet den sjuende. Skipet strandet på toppen av fjellet Nisir. Slik overlevde Utnapishtim den store flommen.

Som takk fra gudene fikk han og hans hustru evig liv.

Flommyten kan si noe om de eksistensielle livsbetingelsene til menneskene som levde i Mesopotamia. For å dyrke jorda var de avhengige av det normale flomvannet fra elvene Eufrat og Tigris. Men enkelte ganger flommet elvene over sine bredder og ødela avlingene. Livet var usikkert, og det gjaldt å holde seg inne med gudene. Menneskene måtte ikke «bråke» for mye.

Myten om den store flommen i Bibelen

Myten om den store flommen finner vi i 1. Mosebok. Gud så at menneskenes ondskap var stor på jorda. Han angret på at han har skapt dem, og ville utrydde alt liv med en stor flom. Bare Noah fant nåde for Herrens øyne. Gud ga Noah i oppdrag å bygge en båt og fylle den med sin familie og ett slag av alle dyr og alt som eide liv. Etter sju dager lot Gud flommen komme. I 40 dager og 40 netter regnet det. Da trakk vannet seg tilbake, og Noah strandet med sin båt på fjellet Ararat. Gud ga følgende befaling til Noah og sønnene hans: «Vær fruktbare, bli mange og fyll jorda!»

Vi ser store likhetstrekk med flommyten i Gilgamesh. Forskjellen er at den bibelske myten er en syndflodsmyte. Gud straffet menneskene fordi deres ondskap var så stor.

Fra filmen Bibelen (1966). John Huston regisserte filmen og spilte selv Noah.

50

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Eff]Wl[h G:E:I>H?DC

' =kV Zg Zc bniZ! d\ ]k^a`Z ineZg bniZg ]Vg k^4 ( =kV haV\h [jc`h_dc ]Vg bniZcZ ]Vii4 ) <_Zc\^ `dgi ^cc]daYZi ^ :cjbV :a^h]# * <_Zc\^ `dgi ^cc]daYZi ^ h`VeZahZhbniZcZ d\ hncYZ[VaahbniZc ^ &# BdhZWd`# + <_Zc\^ `dgi h`VeZahZhbniZc ^ Kdajhe # , CZkc a^`]ZiZcZ bZaadb ÓdbbniZc ^ <^a\V" bZh]"ZedhZi d\ ÓdbbniZc ^ &# BdhZWd`# - K^h ]kdgYVc bniZcZ `Vc ]V [jc\Zgi ^YZdad\^h`#

G:;A:@H?DC

' CdZc k^a ]ZkYZ Vi bZccZh`Zi igZc\Zg bniZg [dg [ hkVg e YZ Z`h^hiZch^ZaaZ he³ghb aZcZ h^cZ d\ [dg ÒccZ Zc bZc^c\ bZY a^kZi# 9^h`j" iZg YZiiZ hncZi# ( ;^ccZh YZi bniZg ^ k gi hVb[jcc ^ YV\ hdb ^``Z Zg `cniiZi i^a igVY^h_dcZaaZ gZa^\^dcZg hdb ^haVb! _³YZYdb d\ `g^hiZcYdb4

;>CC JI

' ;^cc bniZg [gV VcYgZ YZaZg Vk kZgYZc d\ hVb" bZca^\c YZb bZY bniZcZ »k gZ¼# ( Eg³k ÒccZ bdYZgcZ a^iiZgVijg ZaaZg ÒabZg hdb Wn\\Zg e \VbaZ bniZg# @>A9:

JiYgV\ [gV Zh`^bd^h` bniZ! [gV I begynnelsen, skapelsesmyter fra hele verden, 9Z cdgh`Z Wd``ajWWZcZ! '%%%# Den gang for lenge, lenge siden, da menneskene ble til

9Zc \Vc\ [dg aZc\Z! aZc\Z h^YZc! YV _dgYV h`jaaZ Wa^ i^a! hingiZi YZc cZY dkZc[gV# ?dgY! [_Zaa d\ hiZ^cZg Ä Vai `db deeZ [gV ]^bbZaZc# Ha^` WaZ _dgYV h`Vei# 9V _dgYV kVg Wa^ii i^a! `db bZccZh`ZcZ# 9Zi h^Zh Vi _dgYV [dgbZi YZb# Hb WVgc h`_³i dee Vk WV``Zc! he^giZ [gVb ^ k^Zg`gViiZi! [jaaZ

Vk a³k! d\ h a YZ YZg bZaadb YkZg\Wjh`ZcZ bZY aj``ZYZ ³ncZ d\ hegZaaZi! YZ `jccZ ^``Z Zc\Vc\ `gVWWZ# H^c bVi Ò`` YZ Vk _dgYV# 9Zi [dgiZaaZh k^YZgZ db Zc bVcc d\ Zc `dcZ Ä bZc ]kV h^Zh YZi kZa db YZb4 9Zi Zg \ iZ" [jaai ### [dg c g b³iiZ YZ ]kZgVcYgZ! c g kVg YZ Wa^ii hidgZ4 ?Z\ kZi ^``Z# BZc `dcV hng ^ ]kZgi [Vaa WVgcZ`a²g d\ WZ\^g hZ\ e kVcYg^c\# =jc ÒccZg hb WVgc! `aZg e YZb d\ iVg YZb ]_Zb# C g YZ c kVg Wa^ii bVc\Z! k^aaZ YZ d\h ]V ]jcYZg# :c bVcc \ g ji bZY Zc ]jcYZhZaZ ^ ] cYZc d\ \^g hZ\ i^a hiVbeZ ^ _dgYV bZch ]Vc gdeZg/ »=dX Ä ]dX! ]dX ¼ HigV`h heg^c\Zg YZi ]jcYZg [gVb [gV VaaZ hb ijZg# ### BZccZh`ZcZ hdb ^``Z [dghid Y³! WaZ hcVgi Vai[dg iVaag^`Z! d\ _dgYV WaZ dkZg[nai# 9V `db YZi Zc bZ`i^\ ]VkÓdY# BVc\Z Ygj`cZi! d\ ha^` WaZ bZccZh`ZcZ [²ggZ# Hedg ZiiZg YZccZ ÓdbbZc hZg k^ e ]³nZ [_ZaaideeZg! ]kdg bVc d[iZ `Vc ÒccZ bjha^c\Zg# 9V bZccZh`ZcZ c kVg Wa^ii [²ggZ! \V id \VbaZ `_Zgg^c\Zg hZ\ i^a hcV``Z hVbbZc# »AV dhh \_ZgcZ k²gZ jiZc YV\! c g k^ hVbi^Y^\ `Vc ha^eeZ Y³ ¼ hV YZc ZcZ! ]jc kVg k^hhi gZYY [dg Y³YZc# »CZ^!¼ hV YZc VcYgZ# »K^ k^a ]V W YZ anh d\ Y³Y ¼ D\ YV YZc \VbaZ `dcZc hV Y^hhZ dgYZcZ! h WaZ YZi ha^` Ä anhZi `db d\ Y³YZc# ### H^YZc bZccZh`ZcZ c ]VYYZ [ ii anhZi! `jccZ YZ aZ\\Z ji e aVc\Z [Vc\higZ^hZg d\ igZc\iZ ^``Z aZc\Zg WVgZ he^hZ _dgY# D\ bZY Y³YZc `db hdaZc! b cZc d\ hi_ZgcZcZ# Ä ;dg c g bZccZh`Zg Y³g! hi^\Zg YZ dee i^a ]^bbZaZc d\ Wa^g anhZcYZ#

7 =kV haV\h ineZ bniZ Zg YZiiZ4 8 =k^a`Z Z`h^hiZch^ZaaZ he³ghb a \^g bniZc hkVg e 4 =k^a`Z he³ghb a \^g YZc ^``Z hkVg e 4 9 =k^a`Z [ZaaZhigZ`` ]Vg YZc Zh`^bd^h`Z bniZc bZY YZ VcYgZ bniZcZ Yj ]Vg aZhi db4 : 7Z\gjcc ]kdg[dg bniZc Zg egZ\Zi Vk k²gZ h`Vei ^ Zi _Z\Zg" d\ hVbaZghVb[jcc#

+'

Heltefortellinger Innledning

Mytene har fokus på gjerningene til guder og makter. Heltefortellingene har fokus på mennesket og kampen det fører for tilværelsen. Heltefortellinger kan vise hvordan det går med mennesker som forsøker å nå gudenes plan. Heltene eller heltinnene må gå igjennom manndomsprøver og utfordringer. Som regel får helten en tragisk skjebne.

Verdens eldste heltefortelling finner vi i eposet Gilgamesh, der vi får følge heltens kamp for å oppnå evig liv. Men ingen sivilisasjoner har så stor og rik tradisjon når det gjelder myter og heltefortellinger som den greske. Fortellingene ble skrevet ned av dikterne Homer og Hesiod på 700- og 600-tallet f.Kr., men mye av stoffet er langt eldre. Forfatterne bygde på en muntlig tradisjon.

Også de greske mytene og heltefortellingene har hatt stor påvirkning på senere litteratur og tenkning. Sigmund Freud, grunnleggeren av den moderne psykologien, mente at disse fortellingene på en «førbevisst» måte inneholder innsikter i menneskets psykologi.

Gilgamesh

Fortellingen starter med at folket i byen Uruk klager over at kongen deres, Gilgamesh, krever retten til å ta alle brudenes uskyld bryllupsnatten.

Gudene bestemmer seg for å skape et menneske som kan hamle opp med Gilgamesh, og de lar dette mennesket vokse opp i ødemarken sammen med ville dyr.

Gilgamesh får høre om denne villmannen, Enkidu, og ønsker å møte ham. For å lokke villmannen til byen sender han ut Shamat, en tempelprostituert, for at hun skal forføre Enkidu og på den måten gi villmannen lysten på sivilisasjonens gleder. I seks dager elsker de, og hun får Enkidu med til byen. Slik får Gilgamesh en venn som er hans likeverdige i styrke.

Nå ønsker Gilgamesh å gjøre en heltegjerning slik at han kan vinne evig ry. Sammen begir vennene seg ut på en lang reise der de overvinner og dreper uhyret Humbaba. Ishtar, kjærlighetsgudinnen, lar seg imponere over denne store bragden og vil gifte seg med Gilgamesh, men han avslår.

Et slikt avslag er en fornærmelse mot gudene. For å straffe Gilgamesh dreper gudene vennen hans Enkidu. Gilgamesh sørger i sju dager og sju netter over sin venn, helt til han ser mark krype ut av kroppen hans. Så vandrer han ut i ørkenen, kledd i løveskinn og med uflidd hår. Kongen finner ingen ro og begynner å frykte døden.

Gilgamesh bestemmer seg for å søke udødelighet. Det har bare en mann oppnådd tidligere, Utnapishtim, han som overlevde den store flom-

52

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Steintavle som trolig forestiller gudinnen Ishtar. Framstilt med månekrone og regnbuekjede, sammen med ugler og løver. Funn fra ca. 3000 f.Kr.

men. På veien møter kongen Siduri, en gudinne for klokskap. Hun sier at det han søker, vil han aldri finne. Da gudene skapte mennesket, ga de mennesket døden og beholdt livet selv. Siduri råder Gilgamesh til å fylle livet med gode ting, som lek, dans, varme bad og gleden Babylonsk steinover barn og samliv. Dette er hode av uhyret menneskets bestemmelse.

Humbaba (under), ca. 700 f.Kr. SteinMen Gilgamesh kan ikke hodet ble brukt slå seg til ro med rådene. når man framførte Han vandrer gjennom ørfortellingen om kener, klatrer over fjell og Gilgamesh. seiler over hav, inntil han blir ført over Dødens drepende vann av Utnapishtims fergemann. Gilgamesh får vite at hvis Døden han greier å holde seg våken en hel uke, skal Døden er ond. han få evig liv. Men Gilgamesh sovner og må skuffet vende hjem til byen sin.

Tenkepause: Ta stilling til påstanden.

Eposet har flere temaer. Ett er seksualitet.

Samtale: Finn argumenter for og mot påDet er elskoven som gjør villmannen Enkidu standen. Hvilke argument var det beste? til et menneske. Også vennskap blir tidlig tematisert. Da Enkidu ble et menneske, savnet han raskt en venn. Kongen, Gilgamesh, har alt en mann kan begjære, uten en venn som er hans likemann.

I det norrøne lærdomsdiktet Håvamål heter det at alt, både trær og mennesker, dør. Men hvis du greier å skaffe deg et «gjetord gjevt», et godt ettermæle, vil du leve evig. Dette blir prosjektet til Gilgamesh.

Kampen mot Humbaba er først og fremst motivert av at Gilgamesh vil oppnå heltestatus og få bragdene sine nedskrevet på steintavler, slik at minnet om ham vil vare til evig tid.

Det viktigste temaet er menneskets søken etter udødelighet. Gilgamesh mislykkes med dette og må avfinne seg med det som er menneskets skjebne: Vi må alle dø. Et menneske kan ikke bli som gudene. Prøver mennesket det, slår gudene tilbake.

53

Daidalos og Ikaros Den falne Ikaros.

Malt av Victor Nizovtev, 1999.

54

En gresk heltefortelling er historien om Daidalos og Ikaros. De er far og sønn og er fanget i labyrinten i festningen til kong Minos på Kreta. Kongen har gitt dem dødsstraff, og de skal drepes neste morgen. Daidalos er kjent som den dyktigste av alle håndverkere. For å forsøke å flykte lager han vinger som de fester til kroppene med smeltet voks. Da de flyr over festningsmurene, advarer Daidalos Ikaros mot å fly for nær sola. Men den unge Ikaros får seg ikke til å stanse den gudeliknende ferden. Han kommer for nær sola, voksen som vingene er festet med, smelter, og han faller ned i havet.

Fortellingen inneholder et motiv som er vanlig i greske myter: menneskelig hybris, eller overmot. Daidalos og Ikaros har gjennomført en bragd ved å unnslippe den beryktede labyrinten. Men Ikaros blir overmodig, og det straffer seg. Det går galt når mennesket prøver å komme for nær gudenes plan.

Samtidig handler dette om et far-sønn-forhold. En sønn må på et visst tidspunkt frigjøre seg fra sin far og bli et selvstendig individ. Men fortellingen advarer sønner mot å tro at de vet bedre enn fedrene sine.

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Kong Ødipus

Ødipus. Framstilt på en medalje av den franske kunstneren Roger Bezombes (1913–1994).

Kong Laios og dronning Iokaste av Teben er redde for å bli barnløse og oppsøker oraklet i Delfi for å få råd. Gudenes råd er at de ikke må skaffe seg barn. Gjør de det, vil barnet drepe faren sin. En dag drikker Laios for mye. Han er uforsiktig, og Iokaste blir med barn. For å unngå at spådommen skal gå i oppfyllelse, gir Laios barnet til en gjeter for at han skal sette det ut i fjellet for å dø. Men av medlidenhet gir gjeteren barnet til en annen gjeter. Den andre gjeteren passer buskapen til kongen i Korint, og barnet vokser opp hos dronningen og kongen der.

Som voksen blir Ødipus en dag ertet for at han ikke er foreldrenes ekte barn. Ødipus rådfører seg med oraklet, og svaret er at han ikke bare skal drepe sin far, men også gifte seg med sin mor. Ødipus tror fremdeles at kongen og dronningen av Korint er hans ekte foreldre, og bestemmer seg for ikke å vende tilbake.

I et veikryss møter Ødipus en gammel mann som ikke vil gå av veien for ham. Ødipus dreper mannen. Siden får Ødipus vite om en ulykke som har kommet over den nærliggende byen Teben. Alle som ikke klarer å løse sfinksens gåte, blir spist. Ødipus løser gåten, uhyret begår selvmord, og Ødipus mottar belønningen: Han gifter seg med dronning Iokaste som nylig har blitt enke. Sammen får de to sønner og to døtre.

Teben blir rammet av pest, og Ødipus rådspør igjen oraklet. Svaret er at Ødipus må finne den som myrdet Laios, for han er årsaken til ulykkene. Ødipus avslører sannheten og finner ut at han har drept sin egen far og giftet seg med sin egen mor. Han stikker ut øynene sine og forlater Teben.

Selv om Ødipus objektivt sett er uten skyld, tar han på seg ansvaret for sine handlinger. Han godtar sin brutale skjebne. Men heltefortellingen har også flere budskap. Menneskene gjør så godt de kan, men er ufullkomne og kan feile. Ødipus viser heltemot ved at han ukuelig søker sannheten.

Skjebnen

Styres livet av skjebnen?

Tenkepause: Svar på spørsmålet.

Samtale: Hvilke konsekvenser får det for måten vi lever på om vi svarer ja eller nei?

55

Odyssevs

Forfatteren Homers (ca. 800 f.Kr.) viktigste verk er Iliaden og Odysséen.

Iliaden handler om grekernes kamp og seier over byen Troja, som lå i dagens Tyrkia. Odysséen handler om Odyssevs sjøreise hjem til øya Ithaka utenfor kysten av Hellas.

Odyssevs og mennene hans møter mange hindringer, og den korte sjøreisen hjem kommer til å ta mange år. Hjemme på Ithaka venter hans kjære Penelope. Odyssevs har havguden Poseidon mot seg, og de strander på en rekke øyer. Han må kjempe mot enøyde kjemper og uhyrer som vokter trange sund. Underveis havner han også en periode i Hades, de dødes underverden. Men de farligste monstrene i gresk mytologi er kvinnene, og det er disse som hindrer Odyssevs mest på hjemreisen.

På en øy møter han gudinnen Kirke, som har som spesialitet å omskape mennesker til dyr. Takket være en magisk plante Odyssevs har fått av guden Hermes, berger han seg, og Kirke bønnfaller Odyssevs om å elske henne. Han blir hos henne et år.

Under seilasen videre må de passere sirenene. De er vakre kvinner fra midjen og opp. Fra midjen og ned er de som fugler. Ingen sjømann greier å stå imot deres hypnotiske sang. Etter råd fra Kirke fyller Odyssevs ørene til mennene med voks, så de ikke skal høre. Selv vil han ikke gå glipp av den sagnomsuste sangen, men for sikkerhets skyld lar han mannskapet surre ham fast til masten. De kommer velberget forbi.

Snart venter like farlige motstandere, Skylla og Karybdis, som vokter et opprørt sund. Skylla bor i en grotte, har tolv bein og seks fryktinngytende hoder, hun er kjøtteter og hopper ut i sundet og sluker ofrene sine.

Karybdis er en virvelstrøm som suger i seg og spytter ut igjen skip. Hun er umulig å komme forbi.

Også nå følger Odyssevs Kirkes råd og manøvrerer unna Skyllas grotte. Ved dyktig styring og kraftfull roing greier han også å ta seg forbi Karybdis, men mister seks av mennene sine.

På den neste øya trosser mannskapet et påbud fra gudene. Da båten har kommet til havs igjen, tar Zevs hevn og ødelegger fartøyet. Hele mannskapet omkommer. Bare Odyssevs selv flyter på kjølen av båten i land på øya til gudinnen Kalypso. For å holde på Odyssevs tilbyr Kalypso ham udødelighet. Odyssevs takker ikke nei til den seksuelle nytelsen hun kan tilby, men han begynner å savne sin Penelope, sine barn og sitt kjære Ithaka.

Den dyktige håndverkeren bygger en flåte og greier å rømme fra Kalypso. Etter et nytt skipbrudd som er forårsaket av en hevnlysten Poseidon, og et opphold på øya Skeria med nye fristelser greier Odyssevs

+,

=>HIDG>: D< ;>ADHD;> @6E>II:A &/ DA9I>9 D< BNI:G

Sirenene kaller på Odyssevs og mennene hans. Maleri av Charles Houry (1823–1898).

å komme seg hjem. Vel hjemme på Ithaka kler han seg ut som en fattig mann. Han vil ved selvsyn se om Penelope er trofast. Det har hun vært, tross mange beilere som har slått seg ned i huset til Odyssevs og spist maten hans. Odyssevs tar hevn over frierne og dreper dem alle.

Odysséen er opplagt en heltefortelling. Odyssevs bekjemper uhyrer, men lar seg også friste av kvinner og det behagelige liv. Til sist er det likevel hustruen Penelope og det vanlige livet blant menneskene på Ithaka han må vende tilbake til.

Likevel skiller Odysséen seg ut fra de fleste heltefortellinger. Fortellingen har ikke den velkjente tragiske dimensjonen. For Odyssevs fikk reisen et heldig utfall. Og mannskapet på skipet fikk som fortjent.

Reisemotivet i heltefortellingene

De fleste heltefortellinger har reisen som motiv. Helten må bryte opp fra det trygge og kjente, og i det ukjente må han gjennom manndomsprøver og utfordringer. Det kan dreie seg om menneskelige og sosiale endringer, om det å rive seg løs fra opphav og kjente sammenhenger.

Ifølge Sigmund Freud kunne myter og heltefortellinger være uttrykk for allmenne erfaringer som ligger i menneskets underbevissthet. Han mente for eksempel at fortellingen om kong Ødipus sier noe grunnleggende om forholdet mellom barn og foreldre. Alle barn er avhengige av

57

foreldrene sine. Men på et visst stadium i livet må barna løsrive seg og starte på sin egen «reise». For å få til dette må barna i billedlig forstand «drepe» foreldrene.

I heltefortellingene ender det ofte tragisk, som med Ikaros som ikke greide å begrense seg da han skulle frigjøre seg fra faren. Heltefortellingene viser at livet ikke er lett. Det viktigste blir kanskje å kjempe, slik Odyssevs gjorde. Hvis skjebnen er hard, som for Ødipus, må vi kunne ta det også. Livet er ikke nødvendigvis rettferdig.

I hele steinalderen, det vil si i mer enn nitti prosent av menneskenes historie, var menneskene på stadig flyttefot. Også i historien senere har store folkegrupper vært på vandring. Grekerne selv vandret inn i sine områder omkring 2000 år f.Kr. Mange av dagens folkeslag i Europa kom først i den store folkevandringstiden fra rundt 400 år e.Kr. Gjennom historien har det skjedd store tvangsmessige folkeforflytninger, og dette kan ha Helter gitt opphav til myter og heltefortellinger.

I dag flykter mange fra krig og fattigdom.

Hva innebærer det å være helt i sitt eget liv?

Mennesker står på bar bakke i et nytt land.

Tenkepause: Svar på spørsmålet.

Kanskje kan heltefortellinger ha en funksjon i en slik situasjon? I det minste blir mange Samtale. Hør på hverandres svar. tvunget til å bli helter i sitt eget liv.

Bantu-flyktninger i Kenya 2002.

58

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Eff]Wl[h G:E:I>H?DC

' =kV h`^aaZg ]ZaiZ[dgiZaa^c\ZcZ [gV bniZcZ4 ( <_Zc\^ `dgi ]ZaiZ[dgiZaa^c\Zc db <^a\VbZh]# =kV Zg iZbVZcZ ^ [dgiZaa^c\Zc4 ) <_Zc\^ `dgi ]ZaiZ[dgiZaa^c\Zc db 9V^YVadh d\ >`Vgdh# =kV Zg YZi k^`i^\hiZ iZbVZi4 * <_Zc\^ `dgi ]ZaiZ[dgiZaa^c\Zc db `dc\ £Y^ejh# =k^a`Z WjYh`Ve ]Vg [dgiZaa^c\Zc4 + <_Zc\^ `dgi ]ZaiZ[dgiZaa^c\Zc db DYnhhZkh# =kV Zg iZbVZcZ ^ [dgiZaa^c\Zc4 , =kdg[dg ]Vg gZ^hZc k²gi Zi h hZcigVai bdi^k ^ ]ZaiZ[dgiZaa^c\Zg4 G:;A:@H?DC

' 9^h`jiZg ]kV haV\h [jc`h_dc ]ZaiZ[dgiZaa^c\ZcZ `Vc ]V ]Vii# ( ;^ccZh YZi bdYZgcZ ]ZaiZ[dgiZaa^c\Zg4 9^h`jiZg db k^ Wa^g e k^g`Zi Vk ZaaZg igZc\Zg ]ZaiZ[dgiZaa^c\Zg ^ YV\# ;>CC JI

' ;^cc ji ]kdgYVc WZ\gZeZi :jgdeV deehidY# ( ;^cc Z`hZbeaZg e bdYZgcZ a^iiZgVijg ZaaZg ÒabZg hdb Zg Wn\Y dee hdb `aVhh^h`Z ]ZaiZ[dgiZaa^c\Zg# @>A9:

AZh db Bilder som historiske kilder e h^YZ )).# 7gj` ejc`iZcZ d\ aV\ Zc VcVanhZ Vk W^aYZi e h^YZ *-#

+/

Myter, skrift og tid Fra muntlig overlevering til skrift

Muntlig overlevering. James Cook (1728–79) var en britisk oppdagelsesreisende og sjøfarer.

Han skal ha vært den første europeer på Hawaii da han kom dit i 1778. Dette bildet fra 1800tallet framstiller han sammen med den innfødte befolkningen, som forteller om sin tradisjon, tro og myter. Ble drept av de innfødte i 1779.

Mytene utgjorde historien til menneskene som levde i jeger- og samlersamfunn. Mytene handlet gjerne om forfedrene i en urtid. Gjennom ritualene fikk menneskene kontakt med forfedrene sine, og forfedrene var til stede der og da. På den måten ble historien samtidig. De samme mytene ble fortalt fra generasjon til generasjon, og menneskene så ikke for seg noen historisk utvikling.

Da menneskene gikk over til jordbruk, innebar det helt andre måter å leve på. De ble bofaste og dyrket jorda. I de første sivilisasjonene grunnla menneskene byer med praktfulle byggverk. De kunne selv se at de skapte historie. Med skriftspråk kunne historien skrives ned, og skriftene ga folk en mer fastlagt historie. Vi sier i dag at menneskene gikk inn i historisk tid.

Nedskrevne myter ga mer makt til dem som behersket skriftspråket.

Siden det i hovedsak bare var prestene som behersket skrivekunsten, ble deres makt styrket. Prestene ble forvalterne av mytene og bestemte hvordan de skulle brukes og tolkes.

Også herskerne fikk styrket sin posisjon. Lover kunne bli skrevet ned, og store riker var lettere å styre når beskjeder og ordrer kunne sendes skriftlig. I tillegg kunne herskerne få sin egen historie skrevet ned, som i

Skrift

På hvilken måte kan det å skrive få oss til å tenke bedre?

Tenkepause: Svar på spørsmålet med minst to eksempler.

Samtale: Lag en liste over eksemplene og finn ut hvilke som er best.

60

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

9Zc \Vc\Zc YV Wd`egdYj`h_dc kVg Vkh`g^[ihVgWZ^Y# D\ cdZc W³`Zg `jccZ ^ccZ]daYZ hid[[ hdb [dgYZgkZi h_ZaZc# HZVc 8dccZgn i^a kZchigZ ^ ÒabZc Rosens navn [gV &.-+# =VcYa^c\Zc jihe^aaZg hZ\ ^ Zi `adhiZg ^ CdgY">iVa^V e &(%%" iVaaZi! YZg YZi Wa^g WZ\ ii \gjhdbbZ bdgY e \gjcc Vk Zc Wd`# D\ Wd`V Zg YZi h^hiZ `_ZciZ Z`hZb" eaVgZi Vk 6g^hidiZaZhÉ Poetikken, hdb Zg \_Zbi ^ `adhiZgZih W^Wa^diZ`# Poetikken ]VcYaZg WaVci VccZi db `dbZY^Zc d\ aViiZgZc# @g^hiZc" YdbbZch kd`iZgZ ^ b^YYZaVaYZgZch :jgdeV bZciZ Vi ?Zhjh VaYg^ ]VYYZ aZYY# Poetikken kVg YZg[dg WaVh[Zb^h` d\ b iiZ h`_jaZh [dg `g^hicZ bZccZh`Zg# ;^abZc Wn\\Zg e JbWZgid :Xdh Wd` bZY hVbbZ cVkc#

fortellingen om kong Gilgamesh som ønsket å få sine heltedåder nedskrevet på stein. Det var også vanlig at herskerne hadde sine egne skrivere som kunne skildre bedriftene deres.

Med skriftspråket økte også muligheten for økt kunnskapsproduksjon.

Menneskene kunne bruke energien på å utvide kunnskapen i stedet for å bruke energien på å lære utenat. Lenge var det begrenset hvor mye som kunne skrives ned. Det var tidkrevende å risse bokstaver inn i stein og ned på leirtavler. Egypterne skrev på papyrus, som de laget av en plante.

Bruken av papyrus bredte seg i hele middelhavsområdet. Etter hvert overtok pergament, som var laget av dyreskinn. Pergament hadde stor holdbarhet, men det var dyrt og tidkrevende. På 1100-tallet e.Kr. lærte europeerne å bruke papir av araberne. Den store revolusjonen når det gjaldt kunnskapsproduksjon, kom med boktrykkerkunsten i siste del av 1400-tallet e.Kr. Den faktiske historiske utviklingen og utbredelsen av skriftspråk har ført til at menneskenes oppfatning av begrepet tid kom til å forandre seg.

Ec X[]h[f[j j_Z _ ebZj_Z[d e] _ ZW] En syklisk eller sirkulær oppfatning av tiden

For steinaldermennesket og menneskene i jordbrukssamfunnene framsto livet mer som en gjentakelse av noe som hadde vært før. Dette kunne de observere rundt seg. Sola sto opp og gikk ned, natt fulgte dag, vinter kom etter sommer. Alt levende fulgte en liknende syklus: Det oppstår, lever og dør. Mytene handlet ofte om hendelser i fjern fortid, og de ble gjentatt i

,'

Når samtiden vil fange fortiden.

Middelalderfestival fra våre dager i Kaltenberg, Tyskland.

Kalenderstein fra Azterkerriket i Mexico. Steinen skal representere sola og har innrisset viktige begivenheter i aztekernes historie.

fester og kulthandlinger. På den måten ble fortiden en del av samtiden.

Tiden ble oppfattet som sirkulær.

Steinaldermennesket oppfattet både seg selv og alt i naturen rundt som besjelt, fylt av ånd. Derfor ble også alle handlinger hellige, som jakt, fiske og sex. Alt hadde en religiøs dimensjon. Først med framveksten av sivilisasjoner og et organisert presteskap ble det et skille mellom hellig tid og vanlig tid. Den hellige tiden besto av faste religiøse handlinger og festdager.

Skriftspråk og tidsoppfatning

To av nyvinningene i oldtiden kom til å få avgjørende betydning for hvordan menneskene oppfattet tiden: skriftspråket og kalenderen.

Kalenderen gjør det mulig å tidfeste en begivenhet på en mer presis måte. Slik trer en hendelse så å si inn i historien ved at den blir skrevet ned og datert.

62

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

De første som kom til å drøfte selve begrepet «tid», var de greske filosofene. Filosofen Heraklit beskriver tiden med et språklig bilde: «Ingen stiger ned i den samme elva to ganger.» Utsagnet vitner om en lineær oppfatning av tiden.

En lineær tidsoppfatning

For moderne mennesker er tid ofte forbundet med det som lar seg måle i sekunder, minutter, timer, dager, år osv. Vi tenker i fortid, nåtid og framtid, og tiden blir som en linje som går framover. Dette kaller vi å ha en lineær tidsoppfatning.

Det første uttrykket for en lineær tidsoppfatning finner vi i jødedommen. De skriftlige nedtegnelsene i Det gamle testamentet beretter om det jødiske folkets historie helt fra skapelsen. Kristendommen kom til å overta den samme måten å forholde seg til tiden på. Tiden går framover.

Til slutt kommer dommedag og gjør slutt på livet her på jorda.

Fra 1500-tallet skjedde det mye helt nytt i Vest-Europa, noe som kom til å forandre menneskenes forhold til tid. Sjøfarere oppdaget nye kontinenter. Vitenskapene gjorde framskritt. Det geosentriske verdensbildet der jorda var sentrum i universet, ble erstattet av det heliosentriske med sola i sentrum. Sammen med teknologiske nyvinninger førte dette til at menneskene i større grad følte at de skapte historien selv. Historien beveget seg framover, og det skjedde hele tiden noe nytt som gjorde verden til et bedre sted å leve for menneskene. Tid og historie ble knyttet til utvikling og framskritt.

Den industrielle revolusjonen som startet på 1700-tallet, forsterket et slikt syn på historie og tid. I vår moderne verden er tid ofte knyttet til effektivitet. Livet er i stor grad styrt av klokka. Småbarnsforeldre må stresse til og fra jobb og barnehage. Om kvelden må de i møter her og der. De sitter i «tidsklemma». Skoleelever må møte presis til timene, og de får høre at de «kaster bort» tiden med nettspill og chatting.

Subjektiv tid

Mennesker har også en grunnleggende subjektiv oppfatning av tid. Vi kan snakke om «god tid» og «dårlig tid». Siste skoletime på fredag kan «snegle seg av gårde». Ofte bruker vi romlige begreper for å beskrive tiden: Selv om foredragsholderen hadde «kort» tid, snakket han i «det vide og brede».

Enkelte øyeblikk kan også oppfattes som ekstremt mettede. Mennesker som har stått overfor en katastrofe, for eksempel rett foran en bil-

63

Hukommelsens standhaftighet.

Maleri av Salvador Dalí, 1931.

kollisjon, kan fortelle om at «tiden sto stille», og at «hele livet passerte revy». Tiden kan også tillegges egenskaper som at den «leger alle sår».

Vi merker også tiden på vår egen kropp. Vi blir født, vokser, utvikler oss og eldes. Vi blir merket av «tidens tann». Tanken på at vi skal dø, kan fylle oss med angst. Mange myter handler om det å oppnå udødelighet. Reklamen i dag sier oss at alderen kan vi ikke gjøre noe med, men vi er selv ansvarlige for den måten vi eldes på. Vi kjøper antirynkekremer og forsvinner inn i helsestudioene. Der tar vi pulsen, kroppens egen tidsmåler, som ved normal hastighet slår omtrent 4500 ganger i timen.

Tid som handling

Tid blir ofte forbundet med handling eller hva vi fyller tiden med. En norsk statsråd sa en gang, litt humoristisk, at en arbeidsoppgave tar den tiden man har til rådighet. En slik holdning til tid strider veldig mot holdningen man kan finne hos enkelte naturfolk. De knytter også tiden til handling, men tiden er noe som kommer. Hvis man ligger under et palmetre og slapper av med sine venner, så kaster man ikke bort tiden, for tiden går jo ikke da.

64

HISTORIE OG FILOSOFI • KAPITTEL 1: OLDTID OG MYTER

Eff]Wl[h G:E:I>H?DC

' =k^a`Zc WZinYc^c\ Ò`` YZi Vi bniZg d\ ]^hid" g^h`Z ]ZcYZahZg WaZ h`gZkZi cZY4 ( =kV k^a YZi h^ ]V Zc h^g`ja²g dee[Vic^c\ Vk i^Y4 ) =kV k^a YZi h^ ]V Zc a^cZ²g dee[Vic^c\ Vk i^Y4 * =kV Zg bZci bZY Vi deeaZkZahZc Vk i^Y `Vc k²gZ hjW_Z`i^k4 + =kdgYVc `Vc [dg]daYZi bZaadb i^Y d\ ]VcYa^c\ dee[ViiZh4 G:;A:@H?DC

' 9^h`jiZg ]kV Y^c Z\Zc h`g^[iegdYj`h_dc ]Vg h^ [dg jik^`a^c\Zc Vk iVc`ZcZ d\ hnchejc`iZcZ Y^cZ# ( 9^h`jiZg ]kV haV\h [dg]daY bdYZgcZ bZccZh" `Zg ]Vg i^a i^Y# ) 9Zi Wa^g hV\i Vi bZccZh`ZcZ hncZh i^YZc \ g gVh`ZgZ _d ZaYgZ YZ Wa^g# 9^h`jiZg ]kV YZiiZ ^ h [Vaa `Vc `dbbZ Vk# * 9g³[i db iZ`cdad\^h` jik^`a^c\ Zg YZi hVbbZ hdb [gVbh`g^ii# ;>CC JI

' ;^cc ji c g YZ [³ghiZ jgkZg`ZcZ WaZ aV\Zi# C g WZ\nciZ `ad``V hingZ bZccZh`ZcZh a^k4 ( =kV ]Vg :^chiZ^ch gZaVi^k^iZihiZdg^ ]Vii h^ [dg dee[Vic^c\Zc k g Vk WZ\gZeZi tid? @>A9:

I gdcY 7Zg\ :g^`hZc/ Tidens historie &... jiYgV\ ;³g `ad``Zc `db ^ kVca^\ Wgj`! `jccZ ^``Z [da`h WZkZ\ZahZg hnc`gdc^hZgZh jiZc Vi YZ [nh^h` kVg ^ccZc[dg ]kZgVcYgZh gZ``Zk^YYZ# 9Z VaaZg ÓZhiZ k^hhiZ ]kZg`Zc ]k^a`Zc i^bZ e YV\Zc YZi kVg! ZaaZg ]k^a`Zi g bVc WZ[Vci hZ\ ^# B ai^YZg d\ VcYgZ gji^cZg hingiZ YV\hgnibZc jiZc ]_Zae Vk Z`hV`iZ i^bZVc\^kZahZg# J`ZYV"

\Zg d\ b cZYZg kVg bVc \_ZgcZ bZg [dgigda^\Z bZY# ### BZc ^ YZc bdYZgcZ kZgYZc ]Vg YZi Wdg" \Zga^\Z ]VhikZg`Zi hZ^gZi! d\ bVc\ZaZc e ejc`ia^\]Zi `Vc Wgj`Zh hdb bVg`³g [dg dkZg" bV`i# AZ\Zg! WVc`h_Z[Zg d\ VYkd`ViZg aVg h^cZ b^cYgZ k^`i^\Z `jcYZg kZciZ# ### ;da` aZkZg aZc\Zg Zcc YZ ]Vg \_dgi cdZc \Vc\! d\ a^kZi [³aZh `dgiZgZ Zcc cdZch^ccZ# BdYZgcZ higZWZgZ Wa^g \_ZaYhd[gZ ^ [dg]daY i^a Y^hedc^WZa i^Y# 9Z aZkZg Vaai^Y ^ bVc`d d\ Zg e ZiiZgh`jYY bZY dee\VkZcZ# 9Z WaVcYZg hVbbZc i^Y d\ gdb d\ igdg Vi YZ `Vc k^ccZ i^Y \_Zccdb [dgW^`_³g^c\Zg# 9Zc hdh^VaZ i^YZc aVg hZ\ ^``Z aZc\Zg gVbbZ ^cc Vk `dhb^h` ZaaZg W^dad\^h` i^Y! bZc b ]Za" aZg dee[ViiZh hdb Zc `g^\ bdi cVijgZc ^ WZ\\Z gZic^c\Zg! W YZ bdi VaYg^c\Zc d\ bdi `gde" eZch WZ]dk [dg ]k^aZ d\ VYhegZYZahZ# E aVcYZi kVg YZi `jV hdb kVg `ad``Zc# ;dg id ]jcYgZ g h^YZc aj``Zi cViiZc WnedgiZcZ d\ hdkZk²gZa" hZhY³gZcZ# C ]Vg `jchi^\ WZanhc^c\ jik^h`Zi h`^aaZi bZaadb cVii d\ YV\# CViiZc Zg ^``Z aZc\Zg Zc \naY^\ jcch`naYc^c\ [dg ]k^aZ# CVi" iZc Zg `dadc^Va^hZgi Vk YV\Zch \Zh`_Z[i^\]Zi# >``Z cdZc YZa Vk YZc a^cZ²gZ i^YZc Zg YZgbZY jccYgVii dg\Vc^hVh_dc# 7 =kV a^\\Zg YZi ^ WZ\gZeZcZ kosmisk d\ bio-logisk tid?

8 =kV `g^i^hZgZg [dg[ViiZgZc kZY bdYZgcZ bZccZh`Zgh [dg]daY i^a i^Y4 9 :g Yj Zc^\ ^ [dg[ViiZgZch `g^i^``4 7Z\gjcc hkVgZi#

,+