2 Været – «Det regner katter og bikkjer!»
40 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 40
11.09.2008 13:42:17
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Læringsmål Dette skal du lære: •• hva som er spesielt med vær og klima i Norge •• hvordan vind oppstår, og hva vannets kretsløp er •• å observere været og presentere målingene dine med og uten digitale hjelpemidler •• hvilke uttrykk meteorologene bruker
41 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 41
11.09.2008 13:42:20
I Norge er været det aller vanligste samtaleemnet. Særlig snakker bergenserne mye om været. Hvorfor tror du det er slik? Landet vårt ligger langt mot nord og har en lang kystlinje. Mange mennesker lever av fiske og jordbruk. Tørke, styrtregn, haglskurer, storm eller uventet kulde kan ødelegge avlingene og føre til at mange millioner mennesker dør av sult. Uvær kan forårsake skipsforlis, flyulykker og andre katastrofer. Mange av oss ønsker å vite hvordan været blir. Derfor følger vi med på værmeldingene og prater om været med kjente og ukjente. Du har sikkert hørt ord som stiv og sterk kuling, varme og kalde fronter, nedbør, høytrykk og lavtrykk. Vet du hva disse ordene betyr? Hva er det som gjør at det begynner å regne? Hvorfor blir det vind? Hva er det som påvirker klimaet i Norge? I dette kapitlet får du noen svar. Den beste måten å lære om dette temaet på er kanskje å observere og måle været selv. Det skal du også gjøre.
42 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 42
11.09.2008 13:42:24
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
«Det regner katter, bikkjer og bondegutter!» Øsregn er et uttrykk folk bruker når det regner skikkelig. Det «bøtter» ned, har du kanskje også hørt. Rundt om i verden brukes det forskjellige uttrykk for å beskrive kraftig nedbør. I Tyskland sier de at det regner bondegutter. I Danmark regner det skomakergutter, i England katter og bikkjer. Nederlenderne sier det regner gartnere, og franskmenn bruker uttrykket kjelesmeder. Faktisk hender det noen ganger at det detter ned litt av hvert sammen med regnet.
43 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 43
11.09.2008 13:42:26
Tom og Brian var på biltur med foreldrene sine da det plutselig begynte å regne. Store regndråper klasket mot frontruta, og mora, som kjørte, kunne knapt se veien og måtte stanse helt. Hva i all verden var det som smalt ned på taket og på panseret? De kunne nesten ikke tro det de så. Overalt kravlet det små frosker rundt i halvsvime! På skolen neste dag var det ingen som trodde på historien deres, unntatt naturfaglæreren. Hun kunne fortelle om skypumper og kraftige virvelvinder som kan raske med seg litt av hvert.
. .. . . e t d . s . s u a ...... Vi t.....
......
•• Skypumper kan være så kraftige at de kan virvle med seg dyr fra bakken og slippe dem ned et helt annet sted. •• Flere steder har det hendt at tusenvis av små frosker har «regnet» ned. •• I 1884 regnet det levende krabber over 10 mil fra kysten i England. •• I 1935 falt det ned en stor skilpadde midt i en haglbyge et sted i USA. Skilpadden var stor som en middagstallerken og var dekt av et tykt lag med is. •• I 1984 regnet det plutselig levende fisk i nærheten av London. •• I 1995 regnet det fulle colabokser i en by i USA. En virvelvind hadde tatt med seg en hel stabel bokser utenfor en brusfabrikk.
44 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 44
11.09.2008 13:42:31
Været – «Det regner katter og bikkjer!» Hva er egentlig vær? Hvor kommer det fra? Været er overalt, men hvordan blir det til? Hvordan kan den ene dagen bli så bråkete, våt, kald og blåsende, mens vi neste dag kan ligge på stranda og kjenne varmen fra sola, mens små godværsskyer svever høyt over oss?
45 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 45
11.09.2008 13:42:39
Været blir skapt når sola varmer opp jordoverflaten, og når jordoverflaten blir avkjølt.
Været på jorda blir skapt av sola, denne utrolige stjernen av brennende gass. Hva ville planeten vår vært uten den? Det er også sola som gjør at vi får skiftende årstider.
HØST
VINTER
SOMMER
VÅR
Årstidene skifter fordi jordaksen står på skrå, og jorda beveger seg rundt sola.
Atmosfæren – et tynt luftlag rundt jorda
Atmosfæren er det tynne luftlaget som omgir jorda.
Rundt jordkloden er det et luftlag som er svært tynt i forhold til kloden. Dette luftlaget kaller vi atmosfæren. Den inneholder forskjellige gasser. Kan du huske to av dem? Hvis vi sammenliknet jorda med en nyvasket appelsin, ville atmosfæren være omtrent så tykk som det tynne laget av vann utenpå appelsinskallet. Atmosfæren innvirker på livet vårt på mange ulike måter. I Globus 6 lærte du om drivhuseffekten. Uten den ville lufttemperaturen i Norge vært langt under frysepunktet hele året. Hvis det ikke var atmosfære
46 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 46
11.09.2008 13:42:41
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
rundt jorda, hadde vi verken hatt skyer, nedbør eller vind. Atmosfæren påvirkes av sola og av jordas bevegelse rundt sola. Det som foregår i atmosfæren, bestemmer hva slags vær vi skal få. Atmosfæren er delt i flere lag. Den nederste delen, som har mest med været og livet på jorda å gjøre, kalles troposfæren. Troposfæren strekker seg ca. 10–16 kilometer opp fra bakken. Dette laget inneholder nesten alt vannet og all lufta i hele atmosfæren. På de høyeste fjelltoppene i verden er lufta så tynn at de fleste klatrere må ha med seg oksygen. Når sola varmer det øverste laget av jordkloden, enten det er sjø eller land, blir det nærmeste luftlaget varmt. Varm luft stiger opp og gjør at kald luft strømmer ned. Gradvis blir denne lufta også oppvarmet. Den stiger og erstattes med mer kald luft. Denne runddansen foregår hele tiden og bestemmer mye av været vi har. Når du forteller hvordan været vanligvis er der du bor, er det klimaet du beskriver. Klima er «gjennomsnittsværet» på et sted. Vind, temperatur og nedbør gjennom mange år er med på å bestemme klimaet.
Kald luft strømmer ned mot bakken
Høyde i km
Termosfæren
Ionosfæren 80
Mesosfæren
50
Stratosfæren
16 Troposfæren Mount Everest Havnivå 0
Troposfæren er det nederste laget av atmosfæren. Troposfæren inneholder nesten alt av vann og luft i atmosfæren.
Klima er et uttrykk som beskriver hvordan været vanligvis er et sted.
Varm luft Kald luft
Sola varmer opp luft som stiger til værs Jordoverflaten
47 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 47
11.09.2008 13:42:41
Temperaturen avgjøres av mange forhold. Noen av de viktigste er • avstanden fra ekvator (det blir kaldere jo lenger unna ekvator vi kommer). • høyden over havet (det blir kaldere jo høyere opp vi kommer i stratosfæren). • avstanden fra havet (havet jevner ut temperaturen, og temperaturforskjellen mellom dag og natt og mellom sommer og vinter blir større jo lenger unna kysten vi kommer).
Temperatur påvirkes av avstand fra ekvator, høyde over havet og avstand fra havet.
Reiser du jorda rundt, vil du oppleve store variasjoner i naturen. Langs ekvator vokser det frodige regnskoger med et mylder av planter og dyr, mens det andre steder er knusktørre ørkener. I store deler av Norge vokser det mye barskog i lavlandet, men opp mot fjellet er det mest fjellbjørk. Disse forskjellene skyldes i første rekke klimaet.
48 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 48
11.09.2008 13:42:47
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
... . . . . a . o t m . .................. Fak
. . ..
Vær og klima •• Når vi bruker ordet vær, mener vi temperatur, vind, regn og skydekke. Været forandrer seg fra dag til dag, uke etter uke. En som studerer været og varsler det, kalles meteorolog. •• Med klima mener vi hvordan været er i et område over flere år. For å kartlegge hva slags klima et område har, studerer klimatologene det i minst 30 år. •• Vi kan dele jordkloden inn i fire store klimasoner: 1 Den tropiske sonen ligger rundt ekvator. Her er det ingen forskjell mellom sommer og vinter. Det er mye nedbør, alltid høy lufttemperatur, høy luftfuktighet og en kort tørketid. 2 De subtropiske sonene finner vi i middelhavslandene, i Kina og i Australia. Der er det forskjell mellom sommer og vinter, men vinteren er kort, og hele året er temperaturen over 5 °C. 3 De tempererte sonene dekker det meste av Europa, Asia og Nord-Amerika. Det er stor forskjell mellom sommer og vinter og vanligvis frost og snø om vinteren. 4 Polarsonene er områdene nær polene. Der er det lange og kalde vintre, ofte snøvær, men sjelden regn. Hele året er temperaturen under 10 °C. •• Europa har store klimaforskjeller. Rundt Middelhavet er klimaet varmt og tørt, mens det er kjølig og fuktig i Norden. Innlands-Norge har tørrere klima enn Kyst-Norge. Norge har et mildt vintervær på grunn av havlufta som kommer med vestavinden. •• Golfstrømmen er en havstrøm som starter i Det karibiske hav og fører med seg varmt vann nordover mot Norskehavet. Det er på grunn av Golfstrømmen at vi har så mildt klima her.
Den gule pila viser den forgreiningen av Golfstrømmen som går opp til Norge. Rød pil er varmere deler av Golfstrømmen. Den blå pila er strøm av kaldere vann fra nord mot sør.
Vi deler jordkloden inn i fire klimasoner.
Golfstrømmen er en varm havstrøm som bidrar til mildt klima i Norge.
49 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 49
11.09.2008 13:42:50
Lufttrykket virker inn på været Det er tyngdekraften som holder lufta på plass. Tyngden av all lufta gjør at lufttrykket nede ved bakken er stort. Lufta omgir kroppen vår og trykker på oss fra alle kanter, på samme måte som vannet på havdypet også lager et kraftig trykk. Vi er så vant til å leve på bunnen av dette usynlige lufthavet at vi ikke tenker over det. Vi merker ikke lufttrykket fordi vi har et like stort trykk inni oss. Men vi kjenner det hvis trykket forandrer seg raskt. Har du fått «dotter i ørene» når du har kjørt oppover en bratt bakke? Det som skjer, er at lufttrykket synker raskt, slik at trommehinna i øret kommer i spenn. Det samme skjer når lufttrykket øker sterkt på kort tid.
Når vi pumper opp et sykkeldekk, blir det høyt lufttrykk inni slangen, slik at vi ikke må sykle «på felgen».
50 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 50
11.09.2008 13:42:52
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Barometer
Lufttrykket er størst ved jordoverflaten. Det blir mindre jo høyere opp vi kommer. Vi kan måle lufttrykket med et barometer. Trykket varierer hele tiden fordi vekten av atmosfæren er større noen steder enn andre. Hvis du måler lufttrykket hver dag på samme sted, oppdager du at det kan endre seg fra dag til dag. I noen perioder er trykket høyt, andre ganger er det lavt. Vi kaller det høytrykk og lavtrykk. Disse ordene blir ofte brukt i værmeldingen. Lavtrykk oppstår når varm luft stiger til værs. Hvis du holder hånda over en varm ovn, kjenner du at varmlufta stiger. En ballong som er fylt med varm luft, vil stige. Varm luft er lettere enn kjølig luft. På steder som blir sterkt oppvarmet av sola, stiger lufta til værs. Trykket ved bakken blir da mindre; det blir lavtrykk. Med kald luft er det motsatt. Kald luft synker. Det vil du merke hvis du åpner en kjøleskapsdør og holder hånda under. Det samme skjer når lufta blir avkjølt høyt oppe i atmosfæren. Når lufta synker, øker trykket nederst. Slik dannes det høytrykk nede ved bakken.
Lufttrykket er vekten av lufta rett over oss. Vi kan måle lufttrykket med et barometer.
Når varm luft stiger, blir det lavtrykk. Når kald luft synker, blir det høytrykk langs bakken.
51 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 51
11.09.2008 13:42:57
Oppgaver 1 Forklar ordene: a) styrtregn, b) haglskur, c) avling, d) katastrofer, e) sterk kuling, f) varme og kalde fronter, g) nedbør, h) høytrykk, i) lavtrykk, j) skypumpe, k) jordakse, l) atmosfæren m) troposfæren, n) ekvator, o)meteorolog, p) klimatolog, q) Golfstrømmen, r) lufttrykket, s) barometer 2 Nevn minst fem eksempler på hvordan været forårsaker store katastrofer. 3 Hva tror du er grunnene til at så mange mennesker er opptatt av været? 4 Les ingressen på side 42. Noter de ordene og uttrykkene som var nye for deg. 5 Studer illustrasjonen av jorda og sola på side 46. Forklar hvorfor årstidene blir så forskjellige i Norge. 6 Les om atmosfæren på sidene 46–48. Skriv fem faktasetninger som forteller det viktigste av innholdet. 7 Lag et tankekart der hver av overskriftene på sidene 43–51 får en boble. Bruk boka og fyll ut tankekartet ditt. Fortell det du har lært til en hjemme. 8 Les «Fakta om vær og klima» på side 49. Lag spørsmål og svar til et spill med dominokort.
9 Les på sidene 50–51 om hvordan lufttrykket virker inn på været. Lag spørsmålskort om lufttrykk. Skriv tre svaralternativer til hvert spørsmål. Presenter dem for en venn.
10 Spill dominospillet du lagde i oppgave 8, med noen venner. 11 Undersøk i et atlas hvordan Golfstrømmen beveger seg. 12 Bruk et atlas og finn de fire klimasonene. 13 Se på tegningene på side 47. Skriv minst tre spørsmål til tegningene. 14 Gjør forsøkene 59, 60 og 61 i Forskerboka. 15 Legg et stort papirark på et bord, og stikk en linjal under. Slå på linjalen med knyttet neve. Forklar det som skjer. 16 Paroppgave: Bruk en bordtennisball, og tegn inn verdenskartet på den. Merk av Norge spesielt. Sett ballen på en nål, og lys på den med en lommelykt mens du holder ballen litt på skrå, slik tegningen på side 46 viser. Drei deretter «jorda» rundt. Diskuter årstidene.
52 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 52
11.09.2008 13:42:58
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
17 Bruk en søkemotor på nettet. Søk på «Golfstrømmen». Noter nøkkelord og presenter det du fant for en venn. 18 Gå til nettstedet http://globus. cappelen.no, og løs oppgavene under overskriften «Vær og klima». 19 Gå til nettstedet http://globus. cappelen.no, og bruk lenkene til «Vær og klima». Finn informasjon om innlandsklima og kystklima. Bruk informasjonen til å løse oppgavene.
20 Lag en presentasjon om forskjellen på innlandsklima og kystklima i Norge.
53 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 53
11.09.2008 13:43:08
Hvordan oppstår vind? Luft strømmer fra høytrykk mot lavtrykk. Slik oppstår vind.
Tenk deg at det er høytrykk ett sted i landet og lavtrykk et annet sted. Da vil luft strømme fra høytrykket til lavtrykket. Slik oppstår vind. Hvis trykkforskjellen er stor, blir vinden kraftig. Hvis den er liten, blir vinden svakere. Men vindene blåser ikke rett fra høytrykk til lavtrykk, slik vi skulle tro. Jorda dreier rundt, og derfor blir luftstrømmene avbøyd. Vinden skifter retning. Vinden kan få en enorm styrke. Den kan vrenge paraplyen din, blåse av deg lua og, enda verre, ta med seg taket på huset ditt!
En gang raste en tornado gjennom Ohio, USA. En gruppe ungdomsskoleelever søkte tilflukt i kjelleren på skolen, mens tornadoen feide over bygningen. Da faren var over, fikk elevene se noe merkelig. Det sto en skolebuss på scenen der de nettopp hadde øvd på skuespillet sitt! Tornadoen hadde løftet bussen opp fra gata og sluppet den ned gjennom taket.
54 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 54
11.09.2008 13:43:12
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Tenk at vinden Tenk at vinden som gyngar granene våre kan ha brust i palmeblad ruska i en jaguarpels blåse eit løveøyre reint og støvsugd pumanesebor!
Full av framande lydar blæs vinden seg heilt inn i Sognefjorden og slenger løvebrøl mot husveggane! Marit Tusvik
55 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 55
11.09.2008 13:43:19
..... . . a . o t . m .................. Fak
. . ..
Vind
Om dagen Pålandsvind
Om natta Fralandsvind
Vind måles etter en skala på 12 styrkegrader, kalt Beauforts skala.
De kraftigste vindene kaller vi orkaner.
•V ind er luft i bevegelse fra høytrykk mot lavtrykk, slik at trykkforskjellene jevnes ut. • Vinden blåser kraftigere over hav enn over land. •V ind skaper kraftige havstrømmer, som likner elver i havet. I alle store hav er det slike havstrømmer. De fører med seg varme fra ekvator og sørger for at solenergien blir jevnere fordelt på jordas overflate. •P å godværsdager i kystområder skifter gjerne vinden retning fra natt til dag. Utpå dagen får vi «solgangsbris». Sola varmer opp bakken raskere enn havvannet. Lufta på land blir oppvarmet og stiger. Trykket synker, og det begynner å blåse inn fra sjøen. Vinden blåser mot land; vi får pålandsvind. Om natta er det omvendt. Bakken blir avkjølt, mens vannet holder på varmen. Da blåser lufta fra land, vi får fralandsvind. •D e kraftigste vindene kaller vi orkaner. Navnet kommer fra en indiansk vindgud. Orkaner kan føre til enorme ødeleggelser, men oppstår heldigvis svært sjelden. I Stillehavet og i Indiahavet brukes ofte andre navn om orkan. Her heter den taifun og syklon. Hos oss er orkaner sjeldne og kortvarige. • T ropiske orkaner kan bevege seg med en hastighet på over 200 km/t og kan være 1000 km brede. De bygges opp over havområder, men driver ofte inn over land, der de velter trær, ødelegger avlinger og knuser bygninger. Vinden kan føre til svære flodbølger, som skyller inn over land og river med seg alt på sin vei. • T ornadoer er kraftige virvelvinder som dannes i tordenskyer. USA opplever årlig tornadoer som er så voldsomme at de ødelegger hus og veier. De roterer i en fart på opptil 400 km/t.
56 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 56
15.09.2008 13:42:01
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
• I 1805 lagde den engelske admiralen Beaufort en vindskala på grunnlag av fart og seilføring med datidens seilskuter. Skalaen brukes fortsatt, men er forandret litt og tilpasset moderne måleinstrumenter. Her er et utdrag av skalaen:
Beauforts vindskala
Satellittbilde av orkan.
Styrke
Vindhastighet, (meter/sekund)
Navn
Virkning
0
0,0–0,2
Stille
speilblank sjø, røyken stiger rett opp
1
0,3–1,5
Flau vind
krusninger på sjøen, værhaner står stille, røyk driver svært langsomt
2
1,6–3,3
Svak vind
små bølger, drivende røyk viser vindretningen
3
3,4–5,4
Lett bris
tydelige bølger, løv og små kvister rører seg, flagg beveger seg litt
4
5,5–7,9
Laber bris
skum på bølgene, løst løv og papirbiter blir løftet og blåst omkring
5
8,0–10,7
Frisk bris
bølgeskum og sprut, småtrær med løv begynner å svaie
6
10,8–13,8
Liten kuling
store bølger (4–5 m), det er vanskelig å bruke paraply
7
13,9–17,1
Stiv kuling
store bølger (5–7 m), det er tungt å gå mot vinden
8
17,2–20,7
Sterk kuling
kraftige, lange bølger, små kvister brekker av trærne
9
20,8–24,4
Liten storm
høye bølger, piper og takstein kan bli blåst ned
10
24,5–28,4
Full storm
svært høye bølger, hvite topper, trær brekker eller velter
11
28,5–32,6
Sterk storm
kjempebølger, hvitt hav, trær rives opp og blåses av sted, biler veltes
12
Mer enn 32,7
Orkan
lufta er fylt av skum, omfattende ødeleggelser, bygninger ødelegges, og mange trær velter
57 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 57
15.09.2008 12:35:33
. . ..
.. . . . . . e t . s du Vis at............
•• Den verste orkanen vi kjenner til, traff Bangladesh 12.–13. oktober 1970. Om lag én million mennesker ble drept. Den verste tornadoen som har rast i USA, drepte 689 mennesker i Missouri, Illinois og Indiana i 1925. •• Midt inne i orkanen ligger «orkanens øye». Der er det «Orkanens øye» der det er vindstille. vindstille. •• Orkaner oppdages lett på satellittbilder. Meteorologene gir dem kvinne- og mannsnavn annenhver gang i alfabetisk rekkefølge. Sesongens første begynner med A osv. I 1998 het orkanene i Atlanterhavet Alex, Bonnie, Charlie, Danielle, Earl, Frances, Georges, Hermine, Ivan, Jeanne, Karl, Lisa, Mitch, Nicole og Otto. Navnene til de verste orkanene blir ikke brukt på nytt. •• Orkansesongen 2005 var spesielt ille. 1600 mennesker mistet livet og over 450 000 ble hjemløse da orkanen Katrina rammet kysten av Mississippi, Louisiana og Alabama 29. august 2005. •• Orkanene deles inn i en skala fra 1–5 etter hvor sterke og ødeleggende de er. •• Hvis vi kunne fange opp all energien i en orkan og gjøre den om til elektrisitet, ville vi få nok energi til hele USA i tre år. •• .En skypumpe kan være kraftig nok til å løfte biler og ta med seg hustak. •• En tornado i USA flyttet en barnevogn med et lite barn 150 meter, men det gikk heldigvis bra. •• I oktober 1998 herjet en kraftig orkan i Mellom-Amerika. Orkanen hadde navnet Mitch, og på sitt sterkeste kom vinden opp i en hastighet på 250 km/t. Vinden og de enorme nedbørsmengdene ødela det meste på sin vei: hus og store bygninger, fabrikker og sykehus, strømforsyning og telefonsamband. Hele bydeler ble skylt vekk sammen med husdyr og mennesker. Minst 20 000 mennesker omkom i løpet av de ukene orkanen herjet. Ingen annen orkan har forårsaket så store ødeleggelser i Mellom-Amerika i nyere tid.
58 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 58
11.09.2008 13:43:30
Været – «Det regner katter og bikkjer!» Skyene gir nedbør
Det dannes skyer Vann i innsjøer og elver Vann fordamper fra havet
Grunnvann Vannet kommer tilbake til havet
Vannets kretsløp
Vannets kretsløp Det regner, og det regner … Du har kanskje opplevd at det har regnet dag og natt i ukevis? Hvor kommer alt vannet fra? Blir det aldri tomt? Vannmengden på jorda er omtrent den samme hele tiden. Fra havoverflaten og andre våte eller fuktige steder fordamper det vann. Denne vanndampen er usynlig. Når den stiger til værs, blir den avkjølt. Da blir vanndampen fortettet til bitte små dråper. De holder seg svevende og blir til skyer. Skyene som oppstår over havet, driver ofte inn over land. Der kan de bli enda mer avkjølt, særlig hvis de blir presset opp i høyden av fjellformasjoner. Når flere
Vannmengden på jorda er omtrent den samme hele tiden.
59 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 59
11.09.2008 13:43:35
Vannet beveger seg i et evig kretsløp.
og flere skyer samles og tyngden øker, faller de ned som nedbør (yr, regn, snø eller hagl). Se faktarammen på neste side. Hvor blir det av alt dette vannet? Noe siger ned i jorda og blir liggende som grunnvann over den faste berggrunnen. Noe blir sugd opp av plantenes røtter og fordamper etter hvert fra bladene. Noe blir liggende som snø eller is. Mye renner ut i bekker, elver og innsjøer. Etter lang tid er nesten alt vannet tilbake i havet. På den måten kan vi si at vannet beveger seg i et evig kretsløp. Er det ikke rart å tenke på at vannet du tapper i springen, kan ha vært mange steder i verden? Kanskje har det vært badevann i en av luksussuitene på Titanic eller dyrebare dråper i en oase i Sahara? Tenk om vannet ditt var snø på Mount Everest for noen år siden?
60 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 60
11.09.2008 13:43:41
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
. . . ..
... . . . a . o t m .. .. Fak ............... Nedbør
•• Vanndamp er en usynlig gass. Når vanndamp blir avkjølt, dannes små dråper. Dette kan du se når du puster i kald luft. Det som skjer, er at den varme, fuktige lufta du puster ut, blandes med den kalde utelufta. Da fortettes vanndampen, og det dannes små dråper. De er synlige som i frostrøyk over åpent vann. Når fuktig luft fortettes til dråper på grunn av avkjøling, kalles det kondensering. •• Vanndampen i lufta avkjøles sterkt når den presses oppover i de øvre luftlagene. Da blir dråpene større, og de blir etter hvert så tunge at de faller ned som nedbør. Nedbørskyer er som regel tykke. •• Her i nord er lufta høyt oppe i atmosfæren så kald at vanndråpene øverst i skyene fryser til ispartikler. Ispartiklene vokser fort, og når de blir store og tunge, begynner de å falle. Da støter de mot andre ispartikler og vokser seg stadig større. •• Nedbøren fra skyene starter alltid som snø eller hagl. Ispartiklene kan smelte på vei ned mot jordoverflaten, men er det kaldt nær bakken, faller de ned som snø eller hagl. Haglkornene er så store at de ikke rekker å smelte før de treffer bakken, selv ikke om sommeren. •• Nedbørmengden måles med spesielle nedbørmålere (se forsøk 64 i Forskerboka).
Kondens på vinduet inni en bil
Sola varmer opp jordoverflaten og gjør at vann fordamper. Når fuktig luft fortettes til dråper på grunn av avkjøling, kalles det kondensering.
•• Mesteparten av ferskvannet på jorda er frosset til is.
Nedbørmåler
61 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 61
11.09.2008 13:43:51
. . ..
.. . . . . . e t . s du Vis at............
•• Dogg er vanndråper som dannes på bakken når temperaturen er lav (oftest om natta). Er det under 0 oC, fryser doggen og blir til rim. Det er iskrystaller med flotte mønstre som forgreiner seg utover fra kanten av blader og gresstrå. •• Hagl er små isklumper som oppstår i tordenvær og faller ned som nedbør. De fleste hagl er på størrelse med en ert, men noen kan bli store som golfballer og en sjelden gang som appelsiner. I 1986 falt det haglkorn i Bangladesh som veide over 1 kg. Mer enn 90 mennesker ble drept under haglværet. •• Hvert år forårsaker haglskurer store ødeleggelser på bøndenes avlinger. Biler som har vært ute i slikt vær, ser ut som de er blitt bombardert av stein! •• Snø begynner som små iskrystaller høyt oppe i atmosfæren, der temperaturen er langt under null. Iskrystallene fester seg etter hvert til hverandre og danner snøfiller. Når disse blir store og tunge nok, faller de ned som snø. Ingen av iskrystallene i snøen er helt like. •• Den største nedbørmengden i løpet av ett år i Norge, ble målt på sørsiden av Sognefjorden i 1990. Den var på 5596 mm. En stor tønne som sto ute hele det året, måtte altså være mer enn fem og en halv meter høy for at vannet som kom ned som nedbør, ikke skulle renne over. •• På øya Réunion i Det indiske hav falt det 1870 mm i løpet av ett døgn i 1952.
62 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 62
11.09.2008 13:44:00
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
•• Den minste nedbørmengden i løpet av ett år i Norge ble målt i 1996 i Saltdal i Nordland. Det året falt det bare 118 mm nedbør der. •• Verdensrekord i antall regnværsdager på ett år har Waialealefjellet på Hawaii. Der kan det regne 350 dager i året. •• Det er nok vann i troposfæren til å dekke hele jorda med én meter vann. •• Meitemarken kryper opp av jorda når det regner mye, ellers ville den drukne. Australsk frosk som venter på regn.
•• I Australia lever det en frosk som kan greie seg i to år uten vann. Den bor i en hule i sanden og kommer bare fram når det regner. Da fyller den seg med vann så den blir stor og kulerund, før den graver seg ned i sanden igjen. Det hender at folk som bor i ørkenen, graver opp frosken for å få vann. Tenk deg å drikke av en frosk! •• Furukonglene åpner seg når været blir fint, men lukker seg når luftfuktigheten blir høy.
Furukongle
Åpen i tørt, fint vær
Lukket i fuktig, regnfylt vær
63 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 63
11.09.2008 13:44:05
Oppgaver dekker du ikke til. Hva tror du dette forsøket vil vise? Fikk du rett? 1 Forklar ordene: a) pålandsvind, b) fralandsvind, c) orkan, d) tornado, e) fordamper, f) grunnvann, g) kretsløp, h) kondensering, i) ispartikler, j) dogg, k) hagl 2 Les diktet «Tenk at vinden» på side 55 og skriv et eget dikt om vind og hva den kan ha vært borti på sin vei. 3 Forklar hvordan vind oppstår. 4 Studer Beauforts vindskala på side 57, og lag ti utsagn som kan svares på med sant eller usant. Presenter dem for en venn. 5 Forklar forskjellen på en orkan og en tornado. 6 Hvilke områder i verden er mest utsatt for orkaner? 7 Beskriv hva som menes med «orkanens øye». 8 Les «Fakta om vind» på sidene 56–57. Hva er det med orkanene som gjør at så mange menneskeliv går tapt? 9 Les om vannets kretsløp på sidene 59–60, og lag et tankekart som viser hva som skjer. 10 Les «Fakta om nedbør» på side 61, og lag en liste over alle ord som beskriver nedbør.
11 Gjør forsøkene 62–66 i Forskerboka.
64
12 Mål temperaturen med to like termometer. Plasser dem på samme sted, men det ene pakker du inn nederst i fuktet bomull, det andre
Globus7NaturElevbok-kap2.indd 64
13 Sett to dype tallerkener med samme mengde vann i sola, for eksempel i vinduskarmen. Bruk en bok eller en plate for å skygge for sola til den ene tallerkenen. Hva tror du vil skje med vannet i tallerkenene? Forklar hypotesen din. Følg med og beskriv hva som skjer. 14 Fyll ett glass med jord og et annet med vann. Plasser begge glassene ved siden av hverandre i vinduskarmen. Sett et termometer i hvert av glassene. Hva tror du vil skje? Følg med og beskriv hva som skjer. Hva kan vi lære av dette?
15 Gå til nettstedet http://globus. cappelen.no, og løs oppgavene under overskriften «Vind og nedbør». 16 Gå til nettstedet http://globus. cappelen.no, og bruk lenkene til «Vind og nedbør». Lag et informasjonshefte til hvert av temaene. Sett inn bilder og interessant informasjon.
17 Lag en stor plakat som viser Beauforts vindskala. Tegn eller sett inn bilder som viser de forskjellige styrkene. 18 Lag en værhane. Læreren din har oppskriften (kopieringsoriginal). 19 Lag en vindmølle. Læreren din har oppskriften (kopieringsoriginal). 20 Lag en drage. Læreren din har oppskriften (kopieringsoriginal).
11.09.2008 13:44:07
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Skyer I den oppvarmede lufta som stiger, er det vanndamp. Høyt oppe i atmosfæren avkjøles vanndampen og blir til bitte små vanndråper eller ispartikler. Dette er skyene vi ser på himmelen. Skyene kan ha forskjellige former og størrelser. Når vi studerer fargen, mengden og formen på skyene, kan vi si noe om hvordan været vil bli. Sjøfolk er spesielt flinke til å «lese» været ved å studere hvor høyt oppe skyene er, og hvordan de beveger seg.
ste du Vis at..........
Skyer blir til når varm luft stiger opp og blir avkjølt. Vanndampen går over til vanndråper eller iskrystaller.
..... . . . . . ....
•• Tåke er skyer nær bakken og består av bitte små vanndråper. Yr er slike ørsmå tåkeskydråper. •• Hvite striper på himmelen etter fly skyldes vanndamp fra eksosen. Når vanndampen avkjøles, blir den til bitte små dråper. Det ser ut som røyk. •• Noen ganger må flyplasser stenge på grunn av svært lave tåkeskyer. Himmelen kan være uten en sky, men pilotene kan ikke se rullebanen. •• Under andre verdenskrig hadde engelskmennene ofte problemer med tåke når krigsflyene kom tilbake fra tokt. De fant ut at ved å skyte på tåken med
flammekastere, varmet flammene opp dråpene i tåkeskyene og fikk dem til å fordampe. Tåka lettet, og flyene kunne lande trygt. •• Flyene flyr høyt oppe i troposfæren over skyene fordi de trenger mindre brennstoff i tynn luft.
65 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 65
11.09.2008 13:44:11
.... . . . a . o t . m .. . Fak ...............
. . ..
Skyene regnes som de beste værmerkene. Vi deler skyene i ti grupper etter form og høyde over bakken.
Skyer Skyene deles i ti grupper. Alle har latinske og norske navn. Dette er noen av dem: •• Fjærskyer (cirrus-skyer) ligger svært høyt og består av iskrystaller. Skyene likner hvite striper eller fjær. De er ofte det første synlige tegnet på at det blir regn eller snø. •• Slørskyer (cirrostratus-skyer) er svært tynne og nesten usynlige. Det er disse skyene du ser som en ring rundt månen eller sola. De kan varsle at det kommer nedbør. •• Makrellskyer (cirrokumulus-skyer) ligger ganske høyt. Hvis du har sett en makrell, vil du forstå hvorfor skyene har fått dette navnet. De kan varsle om kortvarige regnbyger («Ikke lenge tørt, ikke lenge vått»). •• Lagskyer (altostratus-skyer) er grå og kan dekke hele himmelen. De kommer ofte før det blir dårlig vær. •• Haugskyer (kumulus-skyer) er lette å kjenne igjen på den mørke undersiden og den lyse oversiden, som kan likne en blomkål. Disse skyene er vanlige om sommeren. Vi kaller dem godværsskyer.
Fjærskyer
Slørskyer
Makrellskyer
Lagskyer
Haugskyer
66 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 66
11.09.2008 13:44:20
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Kalde og varme fronter Sola gjør at det blir vind, og at vannet sirkulerer i naturen som et kretsløp. Vi kan si at sola driver hele «værmaskineriet». Været er svært forskjellig rundt omkring på kloden, og det forandrer seg stadig. Sola varmer ikke like sterkt over alt, og oppvarmingen er ulik til forskjellige tider av døgnet og i løpet av året. Dessuten blir landområder varmet raskere opp enn havet. En front er en brå overgang mellom to luftmasser som har forskjellig temperatur og tetthet. Hvis varm luft presser mot et område med kald luft, stiger den varme lufta. Dette kaller vi en varmfront. Når kald luft blåser mot et område med varm luft, presser den kalde lufta seg under den varme og får den til å stige. Da oppstår det en kaldfront. Den varme, fuktige lufta som tvinges til værs, blir avkjølt. Da klarer den ikke å holde på all fuktigheten. Både kaldfronter og varmfronter kan derfor føre til at det blir nedbør.
Kartet viser et høytrykk i Norskehavet og et lavtrykk nær Bjørnøya. Varmfronten (rød strek) har allerede passert det meste av Norge, og kaldfronten (blå strek) er på vei inn mot Troms. Nær lavtrykkssenteret har kaldfronten tatt igjen varmfronten og blitt til en okklusjon (som betyr lukning) (lilla strek). Høytrykket vil hindre frontene i å nå Sør-Norge. Kilde: met.no
Når to luftmasser med forskjellig temperatur og tetthet kolliderer, dannes det en front.
. . ..
.. . . . . . e t . s du Vis at............
•• Den høyeste temperaturen som er målt i skyggen, er 58 oC. Det var i Libya i 1922. •• Den laveste temperaturen som er registrert, ble målt på en forskningsstasjon nær Sørpolen i 1983. Den var på −89,2 oC. •• Norsk varmerekord ble målt på Nesbyen i Hallingdal i 1970 og er på 35,6 oC. Kulderekorden er på −51,4 oC. Den ble målt i 1886 i Karasjok i Finnmark.
67 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 67
11.09.2008 13:44:31
Lyn og torden
Lynet er en kraftig gnist, enten mellom to skyer, mellom forskjellige deler av samme sky eller mellom en sky og bakken.
Når du børster håret kraftig eller drar av deg en genser av kunststoff, oppstår det statisk elektrisitet. I mørket kan du se små gnister. Det samme skjer når sterke luftstrømmer raser opp og ned i en sky. Iskrystaller på vei opp stryker langs regndråper på vei ned og lader deler av skyen med elektrisk spenning. Lynet er en kraftig gnist, enten mellom to skyer, mellom forskjellige deler av samme sky eller mellom en sky og bakken. Gnisten kan bli nesten to kilometer lang. Lynet lader ut spenningen. Lyn og torden oppstår samtidig, men lyset har mye større hastighet enn lyden. Derfor ser vi lynet lenge før vi hører tordenskrallet. Hvis du vil vite hvor langt unna lynet slår ned, kan du telle sekundene fra du ser lynet til du hører tordenet. Del tallet på tre, og du har svaret (i kilometer). På side 107 kan du lese mer om elektrisitet og lyn.
68 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 68
11.09.2008 13:44:37
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Oppgaver 1 Forklar ordene: a) fjærskyer, b) slørskyer, c) makrellskyer, d) lagskyer, e) haugskyer, f) «værmaskineriet», g) varmfront, h) kaldfront, i) statisk elektrisitet
13 Lag en tegning som viser de tre måtene lyn kan oppstå på.
2 Hvordan blir skyer dannet? 3 Hvor mange grupper deler vi skyene inn i? 4 Hvilke skyer regner vi som godværsskyer? Hvordan ser de ut?
14 Gå til nettstedet http://globus. cappelen.no, og løs oppgavene under overskriften «Lyn og torden».
5 Hva slags vær kan vi vente oss når himmelen er dekt av lagskyer? 6 Hva er det som styrer hele «værmaskineriet»? 7 Forklar hva vi mener med en front.
15 Les «Lyn og torden» på side 68. Lag en oppskrift på hvordan det er lurt å oppføre seg i tordenvær.
8 Hva er den høyeste temperaturen i skyggen som er målt i verden? 9 Hvilke steder har varme- og kulderekorder i Norge? Finn dem på kartet.
10 Les om kalde og varme fronter på side 67. Lag to tegneserier som viser hva som skjer når de to forskjellige frontene dannes. 11 Lag spørsmålskort om skyer med tre svaralternativer til hvert spørsmål. 12 Følg med på værmeldingen i avisen, og noter deg hva kartet sier om fronter og skydekke.
69 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 69
11.09.2008 13:44:40
Værvarsling
Vindpølse som viser vindretning og vindstyrke
Barometer
Lavtrykk gir skyer og nedbør, høytrykk gir varmt og tørt vær.
Værstasjon
Menneskene har gjennom alle tider prøvd å spå hvordan været vil bli. De har sett forskjellige tegn i naturen og på himmelen og knyttet dem til forandringer i været. Noen av disse værtegnene har vist seg å være pålitelige og gode. «I dag du om månen ser en stor ring, i morgen du av månen ser ingenting,» var en regle mange lærte seg i gamle dager. Hvis vi ser en ring rundt månen i Norge, er dette et varsel om regn eller snø. Meteorologene forklarer dette med at ringen skyldes iskrystaller høyt oppe i atmosfæren. Iskrystallene dannes når en varmfront nærmer seg, og den gir nedbør. Et barometer kan ofte gi deg en pekepinn på hvordan været kommer til å bli. Når trykket synker til lavtrykk, blir det gjerne skyer og nedbør. Grunnen er at lavtrykk oppstår fordi varm luft stiger til værs. Lufta blir da avkjølt, og den usynlige vanndampen blir til små dråper som danner skyer. I et høytrykk synker derimot lufta. Denne lufta blir varmere og tørres ut. Været blir pent. Andre værtegn er nok mer tvilsomme. Mange av dem er omtrent slik: «Som været er 8. juni, vil det fortsette i fire uker», eller «Regn 2. juli (St. Svithun) spår regnsommer − regn i sju uker». Dersom det regner en bestemt dag, kan ikke det si oss mye om hva slags vær vi har i vente. Den moderne, vitenskapelige værvarslingen ble grunnlagt av nordmannen Vilhelm Bjerknes (1862–1951). Han forsket mye på frontene − der hvor kald luft og varm luft møtes. Disse frontene skaper mye av været, og det ble utviklet metoder for å finne ut hvordan de beveget seg.
70 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 70
11.09.2008 13:44:53
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Værsatellitt
Disse metodene bygger på mange målinger av lufttrykk, temperatur osv. fra tusenvis av målestasjoner. For at meteorologene skal kunne varsle været så riktig som mulig, er de avhengige av ferske målinger fra et stort område. Meteorologene får i dag god hjelp gjennom et datanett som knytter alle de største værstasjonene i verden sammen. De har kraftige datamaskiner som kan beregne hvordan været sannsynligvis kommer til å bli. Spesielle værsatellitter er skutt opp og svever i baner rundt jorda. De «ser» været ovenfra og tar bilder som sendes til værstasjonene på bakken. I tillegg kommer det værobservasjoner fra radarstasjoner, værballonger, værskip, fly og automatiske målestasjoner. Datamaskinene skriver ut værkart. Meteorologene studerer bildene og gir oss hver dag en væroversikt for de neste døgnene. Vi kan også få opplysninger om skredfare, pollenspredning, skogbrannfare og forurensning av lufta. Dessuten kan meteorologene gi oversikt over bølgehøyde, vannstand, havtemperatur osv. Værsatellitter og værballonger har gjort det mulig å varsle været nøyaktigere enn før. Mange liv er reddet
Et datanett knytter sammen alle de største værstasjonene i verden.
Meteorologene bruker bilder fra værsatellitter i verdensrommet, målinger fra værstasjoner på bakken, skip, fly og værballonger når de varsler været.
71 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 71
11.09.2008 13:44:55
Meteorolog Siri Kalvig i arbeid ved Storm Weather Center
Varsel om farlig uvær kan redde mange menneskeliv.
fordi folk har hørt værmeldingen og kommet seg i sikkerhet før uvær bryter løs i fjellet eller på havet. Både vannkraftindustrien og oljeindustrien sparer mange hundre millioner kroner årlig på å få varsler om nedbør, temperatur, bølgehøyde osv. Varsel om orkaner og tornadoer kan også redde mange menneskeliv. Ikke sjelden må mange evakuere hjemstedet sitt for å finne beskyttelse mot uværet. Selv om meteorologene har svært gode hjelpemidler til disposisjon, er det svært vanskelig å gi helt sikre værmeldinger. Til det er det for mange forhold i atmosfæren som virker inn på været. Noen ganger går det svært galt, som i historien på neste side.
72 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 72
11.09.2008 13:44:58
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Værkartene i avisene kan gi mye informasjon om været og andre forhold, for eksempel pollenvarsel og UV-stråling.
15. oktober 1987 varslet en tv-meteorolog i England at det var sterk vind i vente. En bekymret seer ringte inn og rapporterte at en kraftig storm var på vei inn over De britiske øyer. Meteorologen mente det var en overdrivelse. «Ingen grunn til bekymring,» sa han. Samme kveld, seinere kalt «Black Friday», ble Sør-England rammet av århundrets verste uvær. Stormkast med
en hastighet på 185 km/t feide ned 15 millioner trær, forårsaket 19 dødsfall og skader for 1000 millioner pund. Spørsmålet alle stilte, var hvorfor ikke meteorologene hadde gitt riktige advarsler om uværet. Svaret var at de målingsresultatene meteorologene hadde mottatt på forhånd, ikke var helt nøyaktige.
73 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 73
11.09.2008 13:45:03
Gamle værtegn og værmerker • Flyr svalene lavt, så gir de oss tegn på at nå kan vi vente oss regn. Ser du frosker, vil det samme skje, snart vil regnet hølje ned. • Hodepine og giktiske knær spår et lummert tordenvær. • Sauene vil regnvær melde når de trekker ned fra fjellet. • Står rognen tung av røde bær, får vi mye snø og fuktig vær. • Uvær vil vi få, når fjellet tar hatten på. • Vesta klare vil lenge vare. • Når sola går ned i en sekk, er den neste dagen vekk. • Kommer eik før ask, blir det plask, kommer ask før eik, blir det steik. • Morgen rød gir aften blød, aften rød gir morgen sød. • Morgenrøde og kjerringtrette begynner med vind, slutter med væte. • Når lauvet fra trærne ikke vil falle, blir det en kald vinter for alle.
. . ..
.. . . . . . e t d . s . u a ...... Vis t.....
•• Det er to typer værsatellitter. Noen kretser rundt jorda langs lengdegradene over polene 800–900 km over jordkloden. Andre går i en bane over ekvator i 36 000 km høyde. •• Ved ca. 30º bredde på hver side av ekvator finner vi belter der det nesten alltid er vindstille. Disse stillebeltene blir også kalt hestebreddene. Skip som seilte med hester om bord, måtte ofte slakte dyra hvis de ble
liggende i vindstille. Ellers ville hestene ha drukket opp ferskvannsbeholdningen om bord. •• To ganger i døgnet slippes det 500 værballonger fra værstasjoner over hele kloden. •• I Norge er det over 200 værstasjoner og 676 klimastasjoner. •• De gamle grekerne trodde at vinden var jordas åndedrett, med pusting ut og inn.
74 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 74
11.09.2008 13:45:08
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Klimaforandringer Husker du: •• Det ville vært kaldere på jorda uten CO2-gassen i atmosfæren. Denne gassen virker på samme måte som glasset i et drivhus. Sola skinner, og lyset slipper igjennom. •• Men akkurat som glasset holder CO2-gassen tilbake noe av varmen fra jorda, slik at den ikke forsvinner ut i verdensrommet. Dette kaller vi drivhuseffekten. •• De siste hundre årene har vi brent så mye olje og kull at atmosfærens innhold av CO2-gass har steget sterkt. Temperaturen på jorda har begynt å stige. Dette kalles den økte drivhuseffekten.
På forrige klassetrinn lærte du om den økte drivhuseffekten. Gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren rundt jorda har begynt å stige. Dette skyldes store utslipp av karbondioksid (CO2), metan og andre gasser, som virker på samme måte som glasset i et drivhus. CO2-utslippene kommer blant annet fra forbrenning av olje, kull og gass. Den økte drivhuseffekten kan gi store endringer i klimaet på jorda. Noen steder kan det bli kaldere, andre steder varmere. Dette kan også påvirke vindretninger og strømretninger i havet. Det kan bli flere stormer, store flommer og tørkekatastrofer. Enkelte forskere hevder at det vil bli færre eller mildere orkaner enn tidligere, mens andre mener det blir flere slike naturkatastrofer. Forskerne er usikre på akkurat hva som vil skje. Men det er et faktum at temperaturen på jorda har steget raskere de siste ti årene enn mange
Den økte drivhuseffekten kan gi store endringer i klimaet på jorda.
75 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 75
11.09.2008 13:45:08
fryktet, og at dette vil gjøre at klimaet endrer seg mange steder. Spørsmålet mange stiller seg, er: Hva om de verste spådommene er riktige? Tør vi ta sjansen på at det ikke blir så ille? Eller skal vi gjøre noe nå slik at utslippene av disse gassene blir mindre? I 2007 fikk FNs klimapanel og Al Gore, tidligere visepresident i USA, fredsprisen for arbeidet med å informere verden om klimaendringene og innsatsen for å redusere forurensningene.
Drivhuseffekten. Solstrålene varmer opp alt inni drivhuset. Varmen (varmestrålingen) slipper ikke ut gjennom glasset, og dermed øker temperaturen i drivhuset.
Varmen slipper ikke ut gjennom glasset
Sollyset slipper lett gjennom glasset Solstrålene varmer opp plantene og bakken inne i drivhuset
Noe sollys blir sendt tilbake fra atmosfæren og jorda Varmestråling blir sendt ut fra jordas overflate
Drivhuseffekten. Solstrålene varmer opp jorda, som sender ut varmestråler. Mesteparten av denne varmestrålingen går ut i verdensrommet. Men noe av varmestrålingen blir tatt opp av drivhusgassene, slik at temperaturen øker i atmosfæren.
Sollys
Drivhusgassene tar opp noe av varmestrålingen og sender den tilbake til jorda. Dermed blir de lavere lagene av atmosfæren varmet opp
Jorda tar opp mesteparten av solstrålene og blir varmet opp
Drivhusgasser i atmosfæren
76 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 76
11.09.2008 13:45:10
Været – «Det regner katter og bikkjer!»
Oppgaver 1 Forklar ordene: a) værvarsling, b) datanett, c) værstasjon, d) værobservasjon, e) radarstasjon, f) pollenspredning, g) vannstand, h) vannkraftindustri, i) oljeindustri, j) evakuere, k) stillebeltene, l) drivhuseffekt, m) økt drivhuseffekt 2 Hva slags hjelpemidler bruker meteorologene for å varsle været? 3 Hvem grunnla den moderne, vitenskapelige værvarslingen? 4 Hva slags vær kan vi vente oss hvis barometeret viser høytrykk? 5 Hvordan kan meteorologene fortelle folk hvilken vei en orkan beveger seg? 6 Les om værvarsling og lag en liste over nytten vi har av den.
10 Lag en spørreundersøkelse om hvilke værtegn og værmerker folk kjenner til.
11 Gå til nettstedet http://globus. cappelen.no, og løs oppgavene under overskriften «Værvarsling og klimaendringer». 12 Gå til nettstedet http://globus. cappelen.no, og bruk lenkene om «Klimaendringer». Lag en presentasjon om klimaendringer og hva det kan føre til. 13 Presenter spørreundersøkelsen i oppgave 10 på pc.
7 Les om klimaforandringer på sidene 75–76. Hvor kommer de største CO2utslippene fra? 8 Hvem mottok Nobels fredspris i 2007? Hva var begrunnelsen?
9 Lag en liste over tiltak du ville sette i gang for å stoppe den økte drivhuseffekten dersom du fikk bestemme. Hva ville du gjøre for å redusere utslipp av CO2?
14 Lag en plakat med tekst og bilder som viser hva som menes med økt drivhuseffekt. 15 Fyll to tomme syltetøyglass med kaldt vann. Det ene setter du inni en gjennomsiktig plastpose, det andre lar du stå udekt. Plasser dem i sola i en time. I hvilket glass er vannet varmest, tror du? Hvorfor? Hvordan gikk det?
77 Globus7NaturElevbok-kap2.indd 77
11.09.2008 13:45:11