Caritas Info 1 2013 by Caritas Norge

Caritas info 1/februar 2013

Fasteaksjonen Klima og miljĂ¸

Caritas Infosenter

NĂ¸dhjelp

leder

Kjære Caritas-venn, Vi er nå inne i fastetiden. Fastetiden er en botstid, en tid for omvendelse. Det er en tid for å forsake seg selv, og til å gi til andre. Med fastetiden følger også Caritas’ fasteaksjon. Årets fasteaksjon handler om å bevare skaperverket. Jorden er vårt felles hjem, som vi burde samarbeide om å ta vare på. I stedet står hjemmet vårt nå i fare, blant annet som en følge av vårt overforbruk. Pave Johannes Paul II sa om global oppvarming at ”… dette må betraktes som mer enn økonomisk teori og partipolitikk, det handler om Guds skaperverk og den menneskelige familie”. Til tross for at dette handler om vår klode, vårt hjem, virker det ikke som om myndighetene rundt om i verden tar utfordringene på alvor. Under klimamøtet i Doha i desember var det liten vilje til å komme til enighet og man endte opp med en svak avtale. Det betyr ikke at vi må gi opp. Tvert i mot viser dette enda tydeligere at det er viktig for alle, inkludert Caritas, å sette klima i søkelyset og gjøre det vi kan for å bevare skaperverket! I dette nummeret av Caritas Info kan du lese mer om vårt arbeid innen temaet klima og miljø. Blant annet får du et innblikk i vårt arbeid i Zambia, Uganda og Honduras. For å utføre vårt arbeid trenger Caritas din støtte, ikke bare i form av penger, men også av din tid. Vi håper du vil være med oss i 2013 også. Vennlig hilsen Martha Rubiano Skretteberg

Innhold Økt miljøbevissthet i Zambia og Uganda........................... 4 Barnesidene..................................................................... 7 Økonomisk vekst fremfor miljø i Honduras....................... 11 Rapport fra Caritas Infosenter........................................12 Kort og godt................................................................. 14

2 Forsidebilde: En mann graver grøfter for å samle regnvann i Niger. Foto: Ryan Worms/Caritas Internationalis

TEMA Fasteaksjonen 2013

Fasteaksjonen 2013:

Skaperverket i fare Tekst av: Kristian Jahren Øvretveit, kommunikasjonsrådgiver

Årets fasteaksjon handler om å bevare skaperverket og har fått navnet ”Skaperverket i fare”. I stedet for å ta vare på jordkloden, vårt hjem, har årevis med overforbruk og store utslipp ført til at den nå står i fare. Klimaendringer er en trussel for bærekraftig bruk av landområder, en trussel for tilgangen til rent drikkevann og for enkelte land også selve eksistensen. Klimaendringer vil ha negativ effekt både på jordbruk og fiske og vil derfor også kunne gå hardt ut over mange menneskers tilgang til mat. I tillegg kommer faren for at det vil bli en økning i antallet og omfanget av naturkatastrofer. Det er dessverre slik at de negative effektene av klimaendringer vil ramme de fattigste hardest. I utviklingsland er det få som har mulighet til å importere mat, noe som

fører til større sårbarhet for endringer i den lokale jordbruksproduktiviteten. I tillegg er ofte bygninger og infrastruktur i mindre grad bygget for å tåle ekstremvær enn i utviklede land. En økning i antallet og omfanget av naturkatastrofer vil derfor ramme disse landene ekstra hardt. Kirkens sosiallære sier at vi alltid skal gi de fattige forrang og dette vil også være viktig i arbeidet med miljø og klima. Caritas arbeider derfor med klima og miljø på flere plan.

sere faren for ytterligere endringer i klimaet. Det er også viktig for Caritas å fremme standpunktet om de fattiges forrang på den internasjonale arena. Det er urettferdig at de fattigste skal betale for klimaendringer de i liten grad har bidratt til.

På lokalt plan driver Caritas prosjekter der klima og miljø står i hovedfokus, for eksempel prosjekter som går på bærekraftig jordbruk og skogbruk. I tillegg er det viktig å gjøre mennesker i På det globale plan jobber utviklingsland bedre i Caritas med å gjøre klima stand til å takle de klimaog miljø til en hovedpriori- endringene som allerede tering for myndigheter har skjedd. Du kan lese verden over, slik at disse mer om vårt arbeid med skal gjøre alt de kan for å klima og miljø på sidene redusere utslipp og redusom følger. n Du kan støtte Caritas viktige arbeid for klima og miljø. Gi en gave til Fasteaksjonen på kontonummer 8200.01.93433, eller du kan benytte vår online betalingstjeneste på www.caritas.no. Husk å merke innbetalingen med ”Fasteaksjonen”.

TEMA Fasteaksjonen 2013

Jordbruk i Uganda (foto: Caritas Danmark)

Økt miljøbevissthet i Zambia og Uganda Tekst av: Aina Østreng, programkoordinator Afrika

Mange småbønder i afrikanske land er særlig utsatt for klimaendringer fordi jordbruket er deres eneste inntektskilde. Flere og hyppigere tørkeperioder og flommer ødelegger jordas fruktbarhet og avlinger. Klimaendringene fører også med seg nye sykdommer som angriper både planter og dyr. Slikt ekstremvær er derfor svært alvorlig for mange. I følge rapporter fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FNs Miljøprogram (UNEP) er hele 126 millioner hektar 4

av jorda i Afrika klassifisert som ekstremt degradert. Dette tilsvarer mer enn tre ganger Norges areal. Degradering av jorda skyldes i hovedsak overbeiting, avskoging og overutnyttelse av vegetasjonen.

problem. Dette er blant annet en konsekvens av at lokalbefolkningen må fyre med ved til matlaging og for å koke vann. Caritas har støttet treplanting og har introdusert energibesparende ovner til lokalbefolkningen. Dette gir resultater på kort og lang Avhengige av jordbruk sikt. I tillegg til å støtte I Uganda og Zambia, der denne type tiltak er det Caritas Norge har landviktig å gi opplæring i program, er majoriteten hvorfor det er viktig å ta av befolkningen avhengig vare på miljøet. Bærekrafav jordbruk for å overleve. tige løsninger forutsetter Derfor er det viktig å at lokalbefolkningen har fokusere på bevaring av en bevissthet om miljøet, miljøet. I begge land er samt kunnskap og midler dessuten avskoging et stort til å bevare det.

fakta om Zambia

Ungdomsengasjement styrker miljøbevissthet i Zambia 23 år gamle Alick Mutale Sinyangwe bor i Mpika, et distrikt nord i Zambia. I likhet med mange andre unge zambiere, var han for få år siden i en vanskelig situasjon preget av arbeidsledighet og manglende tilgang på utdanning. Gjennom Caritas fikk han økt inntekt og mulighet til å realisere sine drømmer.

på 7 barn tjente ikke Alick godt nok på å selge spirer til å forsørge familien sin. Dette endret seg etter at han ble med i Caritas-programmet der han lærte å plante trær, dyrke frø, selge spirer, og lærte om miljøvern.

- Caritas hjalp meg med å skaffe mer frø som jeg kunne selge. Dette gjorde at jeg klarte å betale for - Livet ble vanskelig etter at skolegang fra 9. til 12. min far ble pensjonist. Jeg klasse og fikk dermed måtte gi opp drømmene studiekompetanse. Jeg mine om å fullføre 12 års betalte også skolepenger skolegang, studier og en for tre av mine søsken, jobb. For å skaffe penger sier han. Direktør i begynte jeg å plukke frø fra Caritas Mpika, Pater trærne i nabolaget for å selge Patrick Chibuye, ble spirene. Håpet var at jeg imponert over guttens med disse midlene kunne pågangsmot og entreprekjøpe skolebøker og betale nørskap. skolepenger, forteller Alick. Som førstefødte i en familie - Det er viktig å inkludere ungdom i utviklingsprosjekter. Caritas Mpika har en ungdomsmodell der vi engasjerer og veileder ungdom, som igjen bringer med seg ny kunnskap til familiene sine og jevnaldrende. Alick’s engasjement og innsatsvilje imponerte oss og er et godt eksempel på betydningen av å inkludere ungdom, sier Pater Patrick.

TANZANIA

DR KONGO

ANGOLA MALAWI

ZAMBIA

Lusaka MOSAMBIK

NAMIBIA

ZIMBABWE

BOTSWANA

Befolkning: 13 millioner Hovedstad: Lusaka (ca 1,7 millioner innbyggere) Plass på HDI: 164 (2011) Forventet levealder ved fødsel: 48 år (2012) Analfabetisme: 29 %

Vil jobbe med miljøvern Caritas hjelper også Alick med å spare overskuddet fra salget av spirer, som skal gå til høyere utdanning. Alick er ikke i tvil om hva han ønsker å bli. - Jeg vil jobbe med å beskytte miljøet, så jeg ønsker å studere miljøvern og miljøstudier, sier Alick og forteller at trær er viktige fordi frukten gir tilgang til vitaminer og fordi de er med på å redusere CO2-utslipp. n 5

fakta om Uganda

TEMA Fasteaksjonen 2013

Fra kullbrenning til birøkt i Uganda

SUDAN

UGANDA

DR KONGO

Kampala

KENYA

VICTORIASJØEN TANZANIA RWANDA

Befolkning: 36 millioner Hovedstad: Kampala (ca 1,6 millioner innbyggere) Plass på HDI: 161 (2011) Forventet levealder ved fødsel: 52,72 år Analfabetisme: 33 %

I Ngoma, et lokalsamfunn i Kasana-Luwero distriktet midt i Uganda, regner det lite i forhold til i resten av landet. Dette fører til at jorda ikke er så fruktbar. Store deler av befolkningen startet for ti år siden opp med kullbrenning for å øke inntektene, noe som har påvirket naturen i området. Mange trær har blitt hugget ned, noe som har vært skadelig for vegetasjonen og ført til at kyr må beite på mindre områder som igjen har ført til overbeiting. - Vi så at noe måtte gjøres for å beskytte miljøet. Men ved kun å forby kullbrenning ville befolkningen være skadelidende. Vi måtte derfor tenke på

Jordbruk i Uganda (foto: Caritas Danmark) 6

alternative inntektsgenererende aktiviteter, forteller direktør i Caritas KasanaLuwero Pater Hillary Muhezangago. Sammen med distriktsadministrasjonen ble det avholdt flere møter for å øke miljøbevisstheten. Det ble vedtatt å styrke lovene for å beskytte miljøet ved å bøtelegge de som kutter ned trær og kontrollere trehugging ved å tilby lisenser til noen få personer. For å hindre at de fattigste familiene som ikke hadde råd til lisenser ble hardest rammet, ble birøkt introdusert som alternativ inntektskilde for de familiene som ikke hadde råd til lisenser. - Jeg var sikker på at det ville gå ille for meg og familien da kullbrenning ble stoppet. Med mye skepsis tok jeg i mot de tre bikubene jeg ble tilbudt fra Caritas. Av dette klarte jeg å produsere 21 liter honning, og i dag har jeg hele 20 bikuber og kan forsørge familien, forteller Namata Betty. Dette tiltaket har ført til økt miljøbevissthet blant befolkningen og en betydelig reduksjon i avskogingen. n

Barnesidene . klasse

Rakel. 3

. 3. klas

Helena

Fastetiden Fastetiden starter med askeonsdag, det er den dagen vi får et askekors i pannen av presten. Fastetiden varer i 40 dager og er en forberedelse til påsken. Påsken er den viktigste høytiden for oss kristne. Det er da vi feirer at Jesus døde på korset for vår skyld og sto opp igjen. Å faste betyr å gi avkall på noe, det kan være enten dessert etter middag, eller godteri på lørdagskveldene. På

denne tiden er det viktig å tenke på hva som er viktigst i livet, det som virkelig har verdi. Vi oppdager da at vennskap og Guds kjærlighet er viktig. Og kjærlighet til våre foreldre og venner. Men vi må også ha kjærlighet til de som vi ikke kjenner, det er også viktig. Jesus kaller det å ha kjærlighet til sin neste, nemlig nestekjærlighet. Caritas betyr nestekjærlighet på latin, det er et gammelt språk, men vi bruker det ofte i kirken den dag i dag.

Skaperverket i fare Jorden er vårt felles hjem, en gave fra Gud til menneskene. Vi har fått ansvaret for å ta vare på jorden, men vi har i stedet skadet miljøet blant annet ved å forurense. Selv om mange i lang tid har sagt at vi må slutte å forurense, har vi fortsatt allikevel. Nå er skaperverket truet av global oppvarming og klimaendringer. Når vi skal ta vare på miljøet er det også viktig å ta hensyn til de fattigste. Det er de fattigste som lider mest når klimaet endrer seg, og som har minst mulighet til å beskytte seg mot naturkatastrofer.

Fastekryssord

(Fasit side 10) Hvilket ord finner du i den blå kolonnen?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11.

1. Et land i Asia der Caritas har prosjekt heter ___________. 2. Den Katolske kirkes hjelpeorganisasjon heter ________. 3. På påskedagen feirer vi Jesu _______. 4. Jesus ble født i _____. 5. Den nåværende paven heter ______. 6. Dagen da Jesus døde på korset kaller vi ______. 7. Caritas har prosjekter i det som var verdens fattigste land i 2011. Dette landet heter ______. 8. Vi er nå inne i en spesiell tid, der vi skal gi avkall på noe. Denne tiden heter _______. 9. Fugler har ikke pels, de har _______. 10. Caritas Norges kontorer ligger i Norges hovedstad. Navnet på denne byen er ________. 11. Den første dagen i fasten heter _______.

Bokstavkrøll

Tegn en tegning

(Fasit side 10) Her har det blitt krøll på rekkefølgen på bokstavene. Kan du å stokke om på bokstavene slik at de danner fem forskjellige ord?

I dette bladet har barn fra St. Paul skole i Bergen tegnet mange fine tegninger med bevaring av skaperverket som tema. Kanskje du også har lyst til å tegne en tegning? Du kan tegne noe som har med skaperverket å gjøre eller noe helt annet!

1. LEBBI 2. TORSKJÆSGARD 3. RICTASA 4. SEJUS 5. VEKRESPAKERT

. 2. klas

Sunniva

lasse

Tia 3. k

a. 2. Christin

klasse

. klasse

Noah. 2

Har du lyst til å samle inn penger til fasteaksjonen? Du kan jo for eksempel lage vafler og selge dem på kirkekaffen. Før du begynner å lage vafler er det veldig viktig at du spør en voksen om lov. Kanskje den du spør også kan være med å hjelpe deg litt? Slik lager du kjempegode vafler: Ingredienser 4 dl hvetemel 4 dl melk 5 stk egg 100 g smeltet smør 5 ss sukker 1 ts malt kardemomme Dette gir ca 8 vaffelplater. 1. Ha alt det tørre i en bolle og hell oppi litt av melken om gangen. Rør godt mellom hver gang for å unngå klumper. Du kan gjerne bruke mikser eller food-prosessor. 2. Rør inn eggene og tilsett smeltet smør. La røren stå og svelle 1/2 time. 3. Stek vaflene. Server med syltetøy og brunost.

Småjobber for fasteaksjonen

En annen ting du kan gjøre for å samle inn penger til Fasteaksjonen er å gjøre oppgaver hjemme eller hos noen du kjenner. Spør foreldre, besteforeldre eller naboer om du kan vaske stua, måke snø eller gjøre en annen jobb for en liten pengesum. Pengene kan du gi til fasteaksjonen. Da gleder du både de du jobber for og de som får pengene fra fasteaksjonen!

1. f i l ippin e n e 2. c a r it a s 3. o pp s t a n d e l s e 4. b e t l e h e m 5. b e n e d ikt 6. a ng f r e d a g l 7. k o ng o 8. f a s t e ti d e n 9. f j æ r 10. o s l o 11. a sk e o n s d a g

1. BIBEL 2. SKJÆRTORSDAG 3. CARITAS 4. JESUS 5. SKAPERVERKET

Fasit fastekryssord

Fasit bokstavkrøll

TEMA Fasteaksjonen 2013

fakta om Honduras

DET KARIBISKE HAV

BELIZE

GUATEMALA

HONDURAS Tegucigalpa EL SALVADOR NICARAGUA

Økonomisk vekst framfor miljø i Honduras Tekst: Siri Blaser, programkoordinator Latin-Amerika

I Honduras er det stort behov for økonomisk vekst, og derfor prioriterer myndighetene rask økonomisk utvikling på bekostning av miljøet. Et tydelig eksempel på dette finner vi ved landets største ferskvannskilde, Lago de Yojoa, som forurenses av nærliggende gruvedrift. Til tross for forurensingen får gruvedriften fortsette fordi inntektene fra denne virksomheten veier tyngre enn beskyttelse av miljøet.

uten lokalsamfunns deltakelse, og uten at kommuner og lokalsamfunn i noen særlig grad nyter fordeler av dette. Dette har gått så langt at beskyttelse av skogsområder og kampen om rettighetene til jord fører til voldelige episoder. I april 2012 ble fire bønder drept i forbindelse med en jordkonflikt i Colón nord i landet.

Organiserer seg for drikkevann I kommunen Santa Rosa de Aguan, ved atlanterEn kilde til konflikt havskysten i nord, bor det Forvaltningen av naturreomkring 5000 innbyggere. sursene har også blitt en I kommunen er det stor kilde til sosiale konflikter i mangel på drikkevann av landet. Offentlige skogsom- god kvalitet, og derfor har råder legges ut på anbud Caritas engasjert seg i å

Befolkning: 8 millioner Hovedstad: Tegucigalpa (ca 1,1 millioner innbyggere) Plass på HDI: 121 (2011) Forventet levealder ved fødsel: 70,61 år Analfabetisme: 16 %

styrke lokal organisering. Blant tiltakene som har blitt gjennomført er opprettelse av såkalte vannkomiteer. Disse har som mål å beskytte de vannressursene som finnes og sikre tilgang til drikkevann av god kvalitet. Som en følge av vannkomiteenes arbeid forhandler nå lokale og statlige myndigheter om sikring av elven Aguán, som jevnlig går over sine bredder og oversvømmer lokalsamfunnene. n 11

Rapport fra Caritas Infosenter for arbeidsinnvandrere Siden oppstarten av Caritas Infosenter høsten 2011, har pågangen av arbeidsinnvandrere til senteret økt kraftig og mye tilsier at pågangen bare vil bli større i tiden framover. Behovet Norge har for arbeidsinnvandrere og situasjonen i Sør-Europa og Øst-Europa, vil sannsynligvis føre til at mange arbeidsinnvandrere vil komme til Norge de kommende årene. Caritas – et kjent navn for mange Mange arbeidsinnvandrerne finner veien til 12

Norge på egenhånd og ikke i regi av bemanningsbyråer eller på bakgrunn av andre norske initiativ. Blant disse kommer mange til Caritas infosenter, blant annet fordi de kjenner Caritas fra sitt hjemland. Hovedmålet for informasjonssenteret er at arbeidsinnvandrere på en rask og god måte skal kunne finne fram i det norske samfunnet og kunne vurdere sine muligheter til å skaffe arbeid og etablere seg. Det innebærer blant annet å få kunnskap om eksistensen

og bruken av blant annet: NAV, UDI, Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere, bemanningsbyråer, Arbeidstilsynet, samt sivilsamfunnsorganisasjoner og nasjonale nettverk. Hvem bruker senteret? Gjennomsnittlig kommer det om lag 50 arbeidsinnvandrere daglig til infosenteret. Disse har bakgrunn fra en rekke land. Om lag 35 % kommer fra enten Spania, Portugal eller Italia. Om lag 15 % kommer fra Polen og omtrent like mange

fakta om Infosenter kommer fra Romania. 5 % kommer fra Litauen. I tillegg til disse kommer om lag 30 % fra andre land. I denne gruppen finner vi land som Hellas, Bulgaria, Ukraina, Irland, samt land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. En av syv av de som besøker senteret er kvinner. To av tre av brukerne har vært i Norge mindre enn åtte uker, mens en av tre har vært i Norge lenger, mange ett halvt år eller mer.

Om lag en av seks av de som oppsøker senteret er i en situasjon hvor de rådes til å returnere til hjemlandet fordi de har små sjanser til å lykkes. Grunner til dette kan være mangel på midler, manglende språkkunnskaper, manglende eller ”feil” kompetanse og lignende. Disse oppfordres til å bruke tiden de er i Norge effektivt til å innhente informasjon og etablere kontakter, for eventuelt å komme tilbake til Norge senere og være Hva slags hjelp får de? bedre forbredt. Arbeidsinnvandrerne som oppsøker senteret får Fortsatt stort behov informasjon og veiledning for Caritas Infosenter om regler og servicesyste- Etter 17 måneders drift er mer innenfor områder som det dokumentert et stort, arbeids- og boligmarked, reelt behov for denne type helse og sosialordninger, tiltak. Mange av de som norskkurs, nasjonale besøker informasjonssennettverk, samt norske teret uttrykker at servicekulturtilbud. Mange apparatene som det ønsker også informasjon offentlige stiller til disposiom norskopplæring, både sjon for arbeidsinnvangratis og betalingskurs. Bru- drere ikke imøtekommer kerne får også hjelp til å deres behov. Arbeidsinnfylle ut skjemaer, samt at de vandrere har behov for har mulighet til gratis bruk helhetlig, grunnleggende, av PC og internett i individuell informasjon forbindelse med søking på som formidles på en jobb- og boligmarkedet. ubyråkratisk måte på

Caritas Infosenter for arbeidsinnvandrere Offisielt åpnet av Erna Solberg og Hadia Tajik 7. september 2011 Åpningstider: tirsdager og torsdager 10.00 – 17.00 onsdager 10.00 – 19.00 Antall ansatte i 2012: 2,2 stillingsverk fordelt på fire stillinger Antall frivillige: 16 frivillige fra ulike land

Informasjonen gis på norsk, engelsk, spansk, polsk, litauisk, rumensk og russisk

deres eget språk. At det fra oppstarten høsten 2011 til januar 2013 har vært mer enn en dobling av antallet besøk per dag, viser at stadig flere har et slikt behov. Å slippe en unødvendig runddans mellom ulike instanser og raskt bli realitetsorientert er svært viktig for den enkelte og kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst for Norge. n

Caritas infosenter trenger frivillige som er godt kjent med de norske samfunnssystemene og som behersker et relevant fremmedspråk i tillegg til engelsk. Infosenteret trenger også frivillige jurister, her er det tilstrekkelig med engelskkunnskaper. Infosenteret har behov for mer ressurser og øremerkede bidrag er velkomne.

KORT & GODT

Trine Skei Grande besøkte Caritas Infosenter gjøres på Caritas infosenter for arbeidsinnvandrere. Det første som stod på programmet var en introduksjon til arbeidet som gjøres på infosenteret. Trine Skei Grande fikk høre om hvilke tjenester senteret tilbyr, hun fikk høre noen historier fra de som jobber på senteret og hvilke resultater senteret kan vise til. Det ble også tid til møte med noen av de frivillige og noen av brukerne Caritas Infosenter hadde 18. desember på senteret. Venstrelederen var imponert 2012 besøk av lederen i Venstre, Trine over arbeidet som gjøres på senteret og ga Skei Grande. Hun var svært interessert utrykk for at hun ville ta med seg inntryki å høre om Caritas’ arbeid med innkene fra besøket videre i partiets arbeid vandring og integrering, og arbeidet som med innvandring og integrering. n

Nødhjelpsarbeid i gang på Filippinene men de filippinske myndighetenes rekkevidde er dessverre begrenset. De kan håndtere kriser i sentrale områder, men har fortsatt en lang vei å gå med å håndtere kriser i mer avsidesliggende områder. Caritas er derfor i full gang med å bistå ofrene for tyfonene. Målet med nødhjelpsarbeidet er å bistå nærmere 26 000 barn og voksne. Etter kartlegging av behovene distribueres 3. desember 2012 rammet supertyfonen ”overlevelsespakker” til 3475 familier. Bopha øya Mindanao sør på Filippinene. Disse inkluderer mat, hygieneartikler, Over 1000 mennesker mistet livet, 70 000 klær og andre livsnødvendige artikler. hjem ble skadet og ødelagt, og over 5,4 I tillegg får 1700 familier tilbud om millioner mennesker ble påvirket av midlertidig husly og bistand til å repatyfonen Bophas ødeleggelser. rere ødelagte hjem. Myndighetene på Filippinene har gjort fremskritt i å beskytte egen befolkning, 14

Caritas takker alle som har bidratt til dette arbeidet! n

Caritas info

Positive Colombianske fredssamtaler

Utgis av Caritas Norge Postboks 9277 Grønland, 0134 Oslo Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61 E-post: caritas@caritas.no Internett: www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Martha Rubiano Skretteberg Redaktør: Kristian Jahren Øvretveit Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt Strategisk Design as www.gniztdesign.no Trykk: PoliNor AS www.polinor.no Caritas Norges stab: Martha Rubiano Skretteberg (generalsekretær)

Søndag 20. januar kom nyheten om at FARC-EP avblåser sin ensidige våpenhvile i forbindelse med de Colombianske fredsforhandlingene som nå pågår på Cuba. Dette er ingen overraskende nyhet. FARC–EP presiserte allerede da de innførte våpenhvilen at denne hadde en begrenset varighet. Den skulle avsluttes 20. januar, altså to måneder etter at den ble igangsatt. Colombianske myndigheter har allerede fra starten av forhandlingene utelukket mulighetene for en bilateral våpenhvile. At den colombianske regjeringen ikke innførte en våpenhvile, som var FARC-EPs krav for en

videreføring av våpenhvilen, var derfor heller ingen overraskelse. Det er forventet at FARC vil intensivere krigen og myndighetene frykter en bølge med angrep. Men dette setter ikke nødvendigvis fredssamtalene i fare. Tvert i mot rapporterer partene om god framgang i fredssamtalene på Cuba. Partene forhandler for øyeblikket om det såkalte jordspørsmålet, et av kjernespørsmålene i den colombianske konflikten. Denne delen av forhandlingene forventes ferdigstilt før påske. Håpet om en løsning på konflikten i Colombia lever dermed videre. n

Dag Albert Bårnes (administrasjons- og økonomileder) Philip Amenuku, (kontormedarbeider) Bernt Ivar Gulbrandsen (rådgiver innlandsarbeid) Knut Andreas Lid (rådgiver utenlandsarbeid) Siri Blaser (programkoordinator Latin-Amerika) Aina Østreng (programkoordinator Afrika) Kristian Jahren Øvretveit (kommunikasjonsrådgiver) Caritas Infosenter Bernt Ivar Gulbrandsen (leder infosenteret) Edith Stylo (informasjonsmedarbeider) Isabel Hillestad (informasjonsmedarbeider) Jurgina Maciulyte (informasjonsmedarbeider) Emil Breahna, (Informasjonsmedarbeider)

Caritas Norge – medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket - Caritas Internationalis - som omfatter 165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over 200 land og territorier.

For flere nyheter, se: www.caritas.no

B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 9277 Grønland 0134 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Faste-

aksjonen

2013

FASTEAKSJONEN 2013:

Skaperverket i fare Årets fasteaksjon handler om å bevare skaperverket. Jorden er vårt felles hjem, som vi burde samarbeide om å ta vare på. I stedet står hjemmet vårt nå i fare, blant annet som en følge av vårt overforbruk.

Caritas arbeider for å bevare skaperverket gjennom våre prosjekter. Du kan lese mer om fasteaksjonen og Caritas arbeid med klima og miljø i denne utgaven av Caritas Info eller på våre nettsider www.caritas.no. Støtt opp om årets fasteaksjon! Gi din gave til kontonummer 8200.01.93433, merk innbetalingen ”Fasteaksjonen”.

Caritas Norge caritas@caritas.no www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433

Postboks 9277 Grønland 0134 Oslo Tlf: 23 33 43 60