Varmek_Inside
13-06-11
13:15
Side 1
Varmekilder Mønsterstrikkede småplagg
Grete Letting
C
1M
t 1G l1S t1
Varmek_Inside
13-06-11
13:17
Side 2
© 2011 CAPPELEN DAMM AS © 2002 N. W. DAMM & SØN AS ISBN: 978-82-02-35889-1 2. utgave, 1. opplag 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no Omslag: Bokdesign: Foto: Mønsterdiagrammer: Repro: Trykk:
Ingrid Skjæraasen Charlotte Jørgensen Anders Corneliussen Tor Leiv Pedersen (s. 26) Grete Letting CapellaMedia Livonia Print, Latvia 201
C
2M
t 2G l2S t2
Varmek_Inside
13-06-11
13:18
Side 3
Innhold Forord
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . .
5
. . . . . . . . . . . . . . . . .
5
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
Strikkefasthet og mønsterstrikking Slik strikker du en sokk . Hælfellinger
4
Skostørrelser og fotlengde
. . . . . . . . . . . . . . . .
Eivind, 1/2 år, sokker, skjerf og lue
. . . . . . . . . . . . .
12
. . . . . . . . . . . . .
16
Rigmor, damestr., sokker og pannebånd
. . . . . . . . . . .
Gunn, damestr., rutete sokker og lue
19
. . . . . .
22
. . . . . . . . . . . .
26
Bente, damestr., sokker, pannebånd og pulsvarmere
Tora, 3–4 år, sokker, votter og lue med tre dusker
. . . . . . .
Ingunn, damestr., sokker med bouclékant
30
. . . .
34
. . . . . . . . . .
38
Reidar, herrestr., sokker, lue og votter med morsom vri
. . . . . . . .
42
. . . . . . . . .
46
. . . . . . . . . . . . . .
50
Jorun, damestr., bomullssokker og nakkepølle Kari, damestr., sokker, pannebånd og vanter Andris, herrestr., sokker og lue .
8
. . . . .
Yvonne, damestr., sokker, skjerf og lue med to dusker Tormod, herrestr., sokker og votter
7
. . . . . . . .
54
Sylvia, damestr., sokker, pannebånd og pulsvarmere med tommel
56
Jenny, 3–4 år, sokker og lue med øreklaffer
. . . . . . . . .
59
. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
62
Toril, damestr., bomullssokker med brettekant
Peder, 3–4 år, sokker
Håvard, herrestr., sokker
. . . . . . . . . . . . . . . . .
C
3M
63
t 3G l3S t3
Varmek_Inside
13-06-11
13:18
Side 4
Forord I en husflidsbutikk i Jølster så jeg en gang et par sokker som likner på dem jeg har kalt Jenny. Siden da har jeg strikket små plagg med utgangspunkt i gamle vottemønstre. Spesielt synes jeg det har vært morsomt å strikke sokker. Ved å strikke hele sokken med to tråder blir de ikke bare pene, men også veldig sterke. I starten var det vanskelig å få mønsteret til å stemme over hælen, men etter hvert fant jeg ut hvordan man feller på den måten som passer mønsteret best. Alt er en treningssak. Vottemønstrene har jeg funnet overalt. Jeg har kjøpt gamle strikkebøker og ukeblader fra 1940-tallet på loppemarked, og jeg har sett på mange vottepar som min svigermor i Sogn har strikket i løpet av sitt lange liv. Hvis jeg møter noen med fine votter, låner jeg dem, tegner av mønsteret og strikker sokker. Tanken på å lage strikkebok har jeg hatt lenge. Jeg kan takke grunnskoleavdelingen i Damm (og Inger Landsems far som strikket et skjerf med åttebladroser på) for det avgjørende puffet. Alle plaggene og mønstrene i boka har jeg strikket selv, unntatt lua og sokkene til Gunn. Gunn Grøndal strikket lue til den rutete jakka som er med på bildet på side 26, sokkene har hun strikket spesielt til denne boka. Jeg har fått hjelp av hobbybokredaksjonen i Damm og garn av SGS Tekstil og Hobby A/S og er veldig glad for det. I tillegg ønsker jeg å takke de frivillige fotomodellene, Kine, Eivind, Petter, Liv, Marthe, Birgit og Lars. Takk også til Asker museum, som lot oss bruke hus og hage til fotograferingen, og til fotograf Anders for de flotte bildene. Oslo, september 2002 Grete Letting
4
C
4M
t 4G l4S t4
Varmek_Inside
13-06-11
13:19
Side 5
Strikkefasthet og mønsterstrikking Garnprodusentene viser på banderolen rundt nøstene hvilken pinnetykkelse man bør bruke for å få den rette størrelsen på plagget. For mange stemmer ikke dette med hvordan de strikker (slik er det iallfall med meg). Jeg bruker nesten alltid pinner som er et halvt nummer tynnere enn det som står på garnet, fordi jeg strikker løsere enn “normalt”. Noen mønstre er lette å avkorte i sidene, og da gjør jeg det hvis jeg skal ha mindre plagg enn det som står i oppskriften. Andre strikker strammere enn det som står på garnet, og da bør de gå opp en halv pinnetykkelse (eller mer). Prøv deg fram! Trådsprang Når du strikker mønster, må du passe på at mønstertrådene ikke henger løse på baksiden, men tvinne dem rundt hverandre mens du strikker. Gode oppskrifter har som regel ikke mer enn fem masker mellom to farger. Ha som prinsipp at du ikke skal strikke mer enn fem masker før du trekker den andre fargen med. Jeg pleier å se meg ut et sted der fargen jeg skal bruke er strikket på forrige pinne, og krysser trådene der. Da blir ikke den andre fargen synlig igjennom. Noen ganger må du kanskje krysse f.eks. en rød tråd midt inne på et blått felt. Da er det viktig å passe på at den masken du strikker, blir like stram som de andre, og at det ikke danner seg en løkke bak. Ved å sørge for dette, vil ikke den røde masken synes igjennom det blå.
Slik strikker du en sokk Vrangborden Den kan du selvfølgelig strikke så lang du vil. Grunnen til at vrangborden er kort på nesten alle sokkene i denne boka, er at den har fått mønster isteden. Tåfelling På mønstersokkene må det være spiss tå, ellers vil mønsteret bli ødelagt. På bildene nederst på siden ser du at det er felt på hver side av en grå maske. Den røde masken på høyre side av den grå felles ved at du strikker to masker rett sammen med rødt garn. Den grå masken strikkes rett. Ta neste maske løs av, strikk en maske med rødt og dra den løse masken over. Alle sokkene i boka har slik tåfelling. Hælen På to av de tre typene hælfelling jeg har brukt, skal det strikkes en hælkappe over to av de fire pinnene. Disse to pinnene har jeg kalt pinne 1 og pinne 4. Hvor lang hælkappen skal være, avhenger av størrelsen på sokken. Når hælkappen er strikket, skal det felles til hælen.
5
C
5M
t 5G l5S t5
Varmek_Inside
13-06-11
13:21
Side 6
Hælfellinger Hæl med pen fellekant Når du feller hælen slik som på sokken til Yvonne på s. 13, vil du få en hæl med en pen, jevn fellekant. Det er lett å følge mønsteret når du feller på denne måten.
Hæl der du ikke feller Denne hælen finner du på sokken til Håvard på s. 65. Den strikkes bare fram og tilbake med stadig flere masker og blir derfor høyere på midten. Felles for disse tre hælfellingene er at du må plukke opp masker langs begge sidene av hælkappen, og felle dem slik det er beskrevet i oppskriftene. Det blir penest hvis du bruker en heklenål å plukke opp masker med. For å få med begge mønsterfargene, plukker du opp fargene annenhver gang.
Hæl som gjør det lett å følge mønsteret Denne hælen finner du på sokkene til Andris på s. 51. Det er den samme oppskriften som står på innsiden av banderolen til noen av strømpegarnnøstene, som for eksempel Raggegarn fra Gjestal.
Hæl felt som tå På sokkene til Jorun på s. 43, strikker du inn en tråd der hvor hælen skal være. Resten av sokken strikkes ferdig før du strikker hælen. Dette er den enkleste måten å strikke mønster på hælen på, men disse sokkene har ikke den beste fasongen. Denne hælen egner seg best til “nattsokker” eller “hyttesokker” som brukes istedenfor tøfler.
6
C
6M
t 6G l6S t6