The Golden Year - ta makten over livet ditt av Hannah Widell og Amanda Schulman by Cappelen Damm AS

HANNAH WIDELL & AMANDA SCHULMAN

THE

GOLDEN YEAR TA MAKTEN OVER LIVET DITT

Oversatt av Ann Høydalsnes

Hannah Widell & Amanda Schulman Originalens tittel: The Golden Year Oversatt av Ann Høydalsnes Published by arrangement with Lennart Sane Agency AB Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2015 ISBN 978-82-02-49082-9 1. utgave, 1. opplag 2015 Omslagsdesign: Carl-Johan Gadd Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia, 2015 Satt i 10/15,4 pkt. NewBaskerville og trykt på 120 g Salzer EOS Bluewhite 1,2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan begynner du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livslisten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når er det på tide å gå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Å finne den rette . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjør mest mulig ut av forholdet . . . . . . . . . . . . . . .

Føle seg vel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Angst og hvordan det er å slite . . . . . . . . . . . . . . . .

Bli kvitt dritten din!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ta vare på sutteklutene dine . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulvetimen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jeg er best, eller? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et diettfritt liv! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ditt liv som bløtkake – å finne balansen . . . . . . . .

Fuck Carpe Diem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rydd opp! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overflaten er også viktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

108

Venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125

Pelargoniatrikset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

127

Finn dine beste venner!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130

Knekk kodene, finn dine dårligste venner . . . . . . .

135

Jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149

Å ha drømmene sine som mål . . . . . . . . . . . . . . . .

151

Takk demonene dine. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

161

The power of now . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

163

The Golden Year – et helt liv. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

169

Forord

Det er så lett å bare være. Å la dagene gå uten å reflektere over at livet skjer rundt deg og at du kanskje ikke har det spesielt bra. Iblant er det noe som gnager, en følelse av at det kanskje burde være bedre. Men det er ikke så akutt at du må gjøre noe med følelsen. Nei, du kjemper videre med den der panikkangsten som dukker opp i tide og utide. Du blir værende hos den typen som du ble opp over ørene forelsket i for et par år siden, men som siden har vært mer en sorg enn lykke. Jobben din er grei, men ikke det du drømte om da du sluttet på skolen. Og hjemmet ditt har fremdeles den fondveggen som var tøff da du flyttet inn, men den er jo egentlig ikke deg. Så herlig at du står med denne boken i hånden din! Du står overfor noe helt fantastisk, og det heter forandring. Boken handler om deg, om oss og om alle som vil at livet skal være godt og så lykkelig som det kan bli. Den er til for at du skal våge å forandre livet og ta makten over livet ditt. Kvitt deg med alt som ikke gjør deg godt – fra gamle skinny jeans til dårlige venner. Å forandre er både spennende og skremmende. Det kan gjøre vondt iblant, men det kan også være helt fantastisk forløsende. Vår forandring begynte med at vi våget å følge våre drømmer og sluttet på jobben for å skape forutset-

ninger for det vi alltid har drømt om: å starte et eget forlag. Når man begynner å forandre på én ting, følger alt det andre etter. Det er som når man kjøper et nytt møbel til stua. Plutselig ser de andre møblene så triste ut og skritt for skritt har man til slutt byttet ut alle møblene som egentlig ikke passet inn. Vårt jobbytte fikk oss ikke bare til å ta makten over hvordan arbeidslivet vårt skulle se ut, det inspirerte oss også til å forandre alt på alle plan. Da vi begynte å forstå hva vi hadde satt i gang og oppnådd i vårt eget liv, kalte vi det The Golden Year. The Golden Year er det viktigste året du kan ha i livet ditt. Det vil legge grunnlaget for at resten av livet ditt skal bli godt og at du skal føle deg vel. Vi har samlet alle våre erfaringer i denne boken. Vi tar alltid utgangspunkt i oss selv, noe som gjør at boken kanskje føles veldig tradisjonelt heterogen. Det er ikke for å utelukke noen. Den er for alle. Vi håper at vi kommer til å inspirere deg til å ta tak i livet ditt. Vår bok er et forsøk på veiledning, men jobben må du gjøre selv. Vi tror at vi og du kan gjøre den jobben. Du skal leve et liv som passer nettopp deg og det du vil være eller gjøre. Vi våger å tro på det. Velkommen, nå begynner ditt Golden Year!

Hvordan begynner du?

Tenk deg at du står på en teaterscene og spiller samme rolle hver dag i hele livet. Du står på samme sted og motspillerne dine – familien, partner, venner og kolleger – vet nøyaktig hvordan de skal spille dette stykket med deg. Lysmannen vet hvordan han skal styre lampene, publikum vet når de skal le, gråte og applaudere, og scenografen vet hvordan hun skal møblere scenen din. Så skjer det noe. Du merker at du ikke vil spille din rolle i dette stykket en eneste gang til. Du kjenner deg frustrert over at stykket om ditt liv ble akkurat slik. Du vil skrive det om, kanskje spille en annen rolle eller du vil forandre alt. Frustrasjonen får deg til å påbegynne en reise til forandring. Du går over til den andre siden av scenen og begynner å levere nye hendelser og replikker. Du overtar makten. Nå skjer det ting. Enkelte av motspillerne skjønner hva som skjer, går til din side av scenen og begynner å spille det nye stykket sammen med deg. En del tar det lengre tid for og andre kommer dessverre aldri til å følge etter deg, og det er kanskje like bra. Men sånn vil du ikke føle det i begynnelsen. Det kommer øyeblikk når du ikke vil annet enn å gå tilbake og stille deg der du først sto på scenen. Vanens makt er større enn alt. Men det er ikke mulig, og du avskyr det. Vi lover deg at når alt er over, vil du ikke føle det slik. Du vil føle deg modig og lykkelig som aldri før. Så hold ut. Plutselig klapper publikum når du vil det, lysmannen har skjønt hva som skjer og kopler til noen lyspæ-

rer så du skal få det lyset du egentlig er verdt. Scenografen møblerer på din side av scenen og legger dessuten til nye farger, former og blomster. Det nye stykket er mer enn dobbelt så bra som det gamle, for du har bestemt hvordan det skal være. Så ikke vær redd, du er snart der. Men akkurat nå står du på den vanlige plassen din. Du føler at det meste er galt og at du ikke vil spille dette gamle stykket en gang til. Dermed kommer du til å begynne å tenke på alt som ikke er topp i livet ditt, begynne å analysere og finne det som faktisk slett ikke er bra. Det er en viktig fase. Du tror kanskje at du står stille, men inni deg holder du på å formulere frustrasjonen din. Og det er ofte nøkkelen til forandring. Det fins to forskjellige typer frustrasjon: brennende frustrasjon og ulmende frustrasjon. Den brennende frustrasjonen er lettest å håndtere. For det som brenner må slokkes. Da handler du, og det er bra. Du holder ganske enkelt ikke ut og påbegynner en endring for å gjøre noe med saken. Du bytter omgående side på scenen fordi du må. Det er den ulmende frustrasjonen som er skikkelig farlig. Den du kan leve med lenge. Du kan gå i årevis og føle at noe halter litt, men ikke tilstrekkelig for at du skal gjøre noe med det. Alt er ikke topp, tenker du, men hvem har det topp? Og

det er nettopp disse tankene som gjør at du kan gå med den ulmende frustrasjonen i et helt liv. Men så snart du virkelig har begynt å tenke etter og innrømmet for deg selv at noe i livet ditt ikke er bra, da skjer det noe. Den ulmende frustrasjonen blir til brennende frustrasjon. Det blir akutt og du må ta tak i det. Og nå begynner ballen å rulle. En forandring føles på så mange måter, og mye av det er skremmende. Det setter deg ut av spill til du har kommet over på den andre siden. For nøyaktig som vi beskrev det på teaterscenen, kommer du til å ønske at frustrasjonen skal forsvinne når du er midt i endringsøyeblikket. Jobben var kanskje ikke så morsom, men det har vel ingen dødd av. Forholdet ditt er vel bedre enn mange andres selv om det ikke er hundre prosent. Hvis du er singel og har begynt å bli frustrert over det, tenker du: «Æsj, hvem er jeg som tror at jeg kan finne noen? Jeg har det vel ganske bra alene.» Du slåss livet av deg for å skru klokka tilbake og glemme alle onde tanker om forandring. Men det er for sent. Toget har forlatt perrongen og du sitter på første klasse. Vær glad for frustrasjonen som satte i gang den indre motoren din. Ikke noe er sterkere enn den kraften, og forandring er det mest spennende man kan være med på. Du er nå klar til å begynne å tenke på om noe ikke er så bra som du vil at det skal være i livet ditt. Du forstår at hvis

du er frustrert over noe, så er det den kraften du skal benytte på din reise. Du er altså klar for å forandre livet ditt! Vi skal forsøke å hjelpe deg på vei. Denne boken tar opp fire viktige områder i livet ditt. I hvert hovedkapittel er det flere underkapitler der vi går mer i detalj. Alt vi skriver i denne boken har ett eneste mål; det handler om hvordan du skal få det bedre. En del ting er tyngre og dermed vanskeligere, mens andre er lettere, men alle er like viktige. I neste kapittel blir vi mer praktiske. Der begynner grunnarbeidet, og vi kommer til å guide deg gjennom det. Denne reisen skal ikke skje for raskt. Du kommer til å stå fast iblant, trenge hvile og så sette i gang igjen. Iblant må man rygge for å kunne ta sats. Enkelte ting tar lang tid (kanskje mye mer enn et år), andre krever bare et nytt tankesett. Denne boken er til for at du skal sette i gang en forandring i løpet av dette året, ikke bli ferdig med alt. Det klarer nok ingen. Dette er det livet du har, så ta det på alvor og gi forandringene i livet ditt tid. Vær snill mot deg selv i løpet av dette året, det er du verdt. Scenen er din!

Livslisten Så hvordan begynner man når man først har bestemt seg for å forandre ting? Jo, man skriver en liste. Og ikke hvilken som helst liste, men livslisten. Vi skriver jo lister for det meste i livet, over hva vi skal handle, ordne hjemme, pakke, gjøre på jobben og så videre. Men listen over livet skriver vi sjelden. Den livsviktige. I tillegg til at det er fint for hukommelsen å skrive en liste, er det også en utrolig god start for å sette i gang ting. Den får deg til å formulere hva du vil forandre, og når du leser den opp, er det kanskje første gang du uttaler høyt hva du vil. Sånn gjør du det: 1. Bla til slutten av kapitlet, der er det et skjema hvor du kan fylle ut livslisten din. Skjemaet består av fire deler: kjærlighet, føle seg vel, venner og jobb. Gå igjennom hvert tema, tenk på hva du vil forandre og skriv det ned på listen. Hvis jobben er helt topp, kan du stryke det temaet og gå videre til neste. 2. Få med absolutt alt. Ikke vær redd for at det blir for mye. Enkelte ting blir du nødt til å ta tak i, andre kommer til å løse seg av seg selv bare fordi du har skrevet dem opp på listen. Å skrive listen er halve jobben. La livslisten bestå av både det du er frustrert over og det du drømmer om, helst like deler av hvert. Ikke få prestasjonsangst for hva du skal ta med på

livslisten. Det du er frustrert over, er det som er det viktigste å ta tak i, smått og stort. Husk at livslisten skal inneholde det hele innenfra og ut. Det kan være alt fra at du vil få en ny klesstil, begynne å like kroppen din eller rydde i skapet – eller blant vennene dine – til å tenke over hvorfor du aldri finner en partner eller begynner i den terapien som du vet kommer til å hjelpe mot panikkangsten din. Ikke noe er for dypt og ikke noe er for overfladisk. Alt er du, ditt liv og like viktig. 3. Les livslisten høyt. Da kommer du til å synes at enkelte punkter er viktige og andre ikke. Ikke stryk de mindre viktige, les listen høyt igjen og gjenta dette til listen føles ferdig. 4. En liste kan virke skremmende, så du må kanskje legge den bort og la den modne litt. Finn den frem igjen når du er moden for det. Se om du vil stryke eller tilføye noe. Nå har du ditt Golden Year! 5. La denne listen bli din «to do»-liste. Gjennomgå den punkt for punkt og se hva du må gjøre for å gjennomføre det som står der. Det kan være alt fra å bestille time hos terapeut til å opprette en sparekonto for noe du vil oppnå. 6. Skaff deg gjerne en «partner in crime», for eksempel en nær venn eller slektning som også vil kaste seg ut i et Golden Year. Da kan dere gjennomføre enkelte punkter

sammen og fremfor alt snakke om hva dere lykkes med og gjennomgår. Hvis du syns at det er vanskelig å skrive selve listen, kan du be vennen din intervjue deg og deretter kan dere i fellesskap sammenfatte det som er viktig. En venn eller et familiemedlem kan også se ting som du ikke ser og pushe deg når du er feig. 7. Sett i gang. Lykke til!

Hannah Jeg har nok begynt på et Golden Year mange ganger uten å vite om det. Det var før jeg og Amanda hadde satt ord på hva det var og hva man kunne oppnå. Kanskje var det slik at vi fant en måte å forandre ting på og oppdaget at det fungerte. Men man har ikke bare ett Golden Year i livet. Iblant er en ting kanskje så stor at den tar all plassen i et Golden Year. Og så når man har forandret på det og blitt klar for neste punkt, så tar man tak i det. For jeg tror egentlig at livet er nettopp slik. Kroppen og hjernen tar seg av det som får plass i øyeblikket og det man klarer å gjøre. Man kan ikke gjøre alt på en gang, sånn er det bare. Iblant er det viktig å tenke i små, små skritt, og det er bra. Bare man forandrer det man er frustrert over. Iblant kan det holde med en forandringstanke, så vil den tanken ta deg videre. Du klarer kanskje ikke å gjøre det store akkurat i dag, da holder det med at du bare tenker på forandring.

Vi er alle i stadig forandring og bevegelse. Vi står aldri stille. Alt skjer hele tiden. Det farlige er nok å tenke at man er blitt sittende fast. At alt står stille. Du gjør så godt du kan akkurat i dag. Alt, også det lille, er bra nok. Neste gang du tenker at du er blitt sittende fast, kan du begynne å skrive livslisten, så kommer du et lite skritt videre. Til slutt hopper du. Jeg husker godt da jeg fylte tretti år. Jeg hadde ingen trettiårskrise. Alt var så kaotisk i livet mitt at det ikke var rom for noen egokrise. Jeg hadde en liten datter og mitt voksenliv var en fasade – bak den skjulte jeg det som hadde rast sammen inni meg og i ekteskapet mitt. Jeg hadde gjeld til opp over ørene. Det var kanskje ikke det største problemet, men det var tydelig for meg. Jeg husker at på fødselsdagen min lovte jeg meg selv at når jeg fylte trettifem, skulle jeg være gjeldfri. Det var nok en omskrivning for å bli kvitt masse gjeld i ulike former som jeg bar på, og det ble som et mantra og noe livsviktig for meg å holde fast ved. Å bli gjeldfri handlet ikke bare om å arbeide steinhardt og betale min økonomiske gjeld. Det hadde ikke hjulpet meg. Det handlet om å forandre hele livet mitt, rydde ut og finne en form for balanse. Det første skrittet videre var å ta en vanlig jobb. Jeg hadde jobbet som programleder i noen år, og var frilans med aksjeselskap. Det hadde ført til at jeg og familien min levde langt over evne, siden det hele tiden var penger på en konto som jo egentlig ikke var min, men tilhørte skatteetaten. Så da jeg fikk en vanlig jobb og en lønn som ble utbetalt

hver måned, ble det tydelig hva vi egentlig hadde til disposisjon. Det førte til at kjærlighetsforholdet mitt raskt ble tristere og kranglene kom oftere. Jeg kunne aldri reparere med luksus. Det var som det var. Og det var det jeg ville. Tvinge frem sannheten. Det hadde vært så mye lettere om jeg hadde kunnet sette meg ned med en som sto meg nær, skrevet en livsliste og kommet frem til at dette ikke gikk lenger. At jeg holdt på å rasere økonomien min og fremfor alt at jeg ikke var den største grunnen til at vi ikke hadde mer penger, men at det skyldtes den jeg levde sammen med. At kjærligheten ikke fantes lenger og at det meste bare var på liksom. Men jeg visste ingenting om å ta et Golden Year, vi hadde ikke funnet modellen ennå. Jeg hadde aldri skrevet noen livsliste, bare en indre liste som var min agenda for en vei ut. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg ble innkalt til sjefen min. Alt da jeg hørte: «Hannah, har du tid et øyeblikk?» følte jeg på meg at det ikke ville bli noe hyggelig møte. Deretter er alt mest bare angst. Jeg vet at sjefen på en diplomatisk måte fortalte at de var blitt kontaktet av Statens innkrevingssentral, som skulle ta beslag i lønnen min. Plutselig ble det så tydelig at dette var slutten. Samme kveld sa jeg at jeg ville skille meg. Så neste skritt ble skilsmisse. Deretter fulgte gjeldssanering, tårer og sakte å arbeide seg opp av det svarte hullet som jeg hadde tillatt meg å falle ned i. Hele tiden med mantraet: «Når jeg fyller trettifem, skal jeg være gjeldfri.» Da jeg fylte trettifem,

var jeg gjeldfri. Fri fra gjeld på alle plan. Selvsagt hadde jeg aldri ønsket å havne der jeg var, men med de valgene jeg hadde gjort var det på mange måter uunngåelig. Men jeg er så glad for at frustrasjonen min tvang frem et løfte som fikk meg til å lage en indre liste som førte frem til at jeg fikk sjansen til å begynne på nytt og få et godt liv uten gjeld eller et dårlig ekteskap. Tenk om jeg og Amanda hadde kommet frem til metoden for et Golden Year allerede da. Da hadde jeg nok bremset alt det ubehagelige mye raskere. Da hadde livslisten tvunget meg til å være i virkeligheten og fremfor alt hadde jeg ikke måttet føle meg så ensom i alt det der.

Amanda Da vi ikke hadde barn, men var blitt voksne, møttes vi hjemme hos moren vår hver søndag og spiste middag. Det var en måte for mamma å samle oss på, men også en måte å lappe oss sammen på etter uka og som regel en vill helg. Vi spiste og drakk det samme hver eneste søndag: spagetti med kjøttsaus, godt brød og ost og en masse Coca-Cola. Med tre søstre rundt bordet ble det både latter og gråt og vi snakket om det meste – fra dype temaer til overfladiske. Iblant sa også mamma at vi skulle skrive halvårslister. De minnet om livslistene, men var for seks måneder og vi måtte si høyt hva vi ville at mamma skulle skrive ned på listen vår. Nettopp denne søndagen i 2009 tok vi alle sats for å skrive nok

en halvårsliste. Det var bare det at noen fikk den briljante ideen at vi skulle legge til et nytt punkt. Et punkt som innebar at de andre fikk si hva man skulle jobbe med det neste halvåret. Vi skjønte ikke da hvor følsomt det skulle bli. Spesielt for meg, når alle sa at det var på tide at jeg tok tak i hypokondrien min. Jeg som ikke engang var hypokonder! Jeg ble rasende og kastet stygge ord rundt meg om hva alle de andre kanskje led av. «Er jeg den eneste i dette rommet som er redd for dødelige sykdommer?» husker jeg at jeg skrek til mine fiender. Men de var jo ikke fiender. De var familien min som virkelig brydde seg om meg og syntes at hypokondrien begynte å gå over styr, noe som var helt sant. Da jeg kom hjem den kvelden, satte jeg med ned for å skrive en livsliste. Den første i rekken av mange. Alle like viktige. Amandas liste fra 2009 1. Begynne i terapi 2. Ikke la hypokondrien overta livet mitt (se punkt 1) 3. Bli flinkere til å unnskylde meg