Ta det ord og la det vandre av Nataly Kelly by Cappelen Damm AS

Nataly Kelly og Jost Zetzsche

Ta det ord og la det vandre Hvordan språk former vårt liv og forandrer verden

While the author has made every effort to provide accurate telephone numbers, Internet addresses, and other contact information at the time of publication, neither the publisher nor the author assumes any responsibility for errors, or for changes that occur after publication. Further, the publisher does not have any control over and does not assume any responsibility for author or third-party websites or their content. Originalens tittel: Found in Translation How Language Shapes Our Lives and Transforms the World Copyright © 2012 by Nataly Kelly and Jost Zetzsche All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form. This edition published by arrangement with Perigee, a member of Penguin Group (USA) through Ulf Töregård Agency AB. Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-43088-7 1. utgave, 1. opplag 2014 Språklig bearbeiding av forlaget Omslagsdesign: Marius Renberg Sats: Type-it AS, Trondheim 2014 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Satt i 11/15 pkt. Minion og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendamm.no

Vi dediserer denne boken til oversettere og tolker over hele verden. Takket være dere kan verden kommunisere.

INNHOLD

FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 1 Oversettelse redder liv og tar vare på rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 2 Krigføring og fredsbevaring i oversettelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 3 Å drive forretninger og krysse landegrenser i oversettelse. . . . . . . . . .

KAPITTEL 4 Å dele historier og formidle religion gjennom oversettelse . . . . . . . . .

KAPITTEL 5 Fornøyelser og sanselige gleder i oversettelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117

KAPITTEL 6 Underholde fans og fri til publikum med oversettelse . . . . . . . . . . . . .

153

KAPITTEL 7 Oversettelse knytter verden sammen og forbedrer teknologien . . . . .

179

ETTERORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207

TAKK TIL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

209

NOTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

213

FORENINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

223

OM FORFATTERNE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

225

227

FORORD

Når jeg tenker på oversettelse, minner det meg alltid om filmen Nærkontakt av tredje grad.Tittelen henspiller på tre nivåer av nærkontakt med et uidentifisert flygende objekt (UFO), slik J. Allen Hyneck forestilte seg det. Nærkontakt av første grad er å observere en UFO. Nærkontakt av andre grad finner sted når man både observerer en UFO og ser mennesker eller objekter som blir påvirket av UFO-er. Nærkontakt av tredje grad skjer i samhandling med UFO-en, slik at det den inneholder begynner å påvirke våre liv og vår forståelse av hva det vil si å være menneske. Forsøk så å erstatte UFO med oversettelse. Forfatterne av denne boken bruker illustrerende eksempler for å vise at det ikke er vanskelig å ha nærkontakt på de to første nivåene. Vi trenger bare å observere en oversetter i arbeid: som tolk for en person som blir intervjuet på tv, som døvetolk. Eller når du får nettsiden opp på et annet språk. Vi opplever virkningen av en oversettelse når resultatet er vellykket, for eksempel at en internasjonal avtale signeres eller at en flernasjonal forretningsavtale sluttføres. Tilsvarende oppfatter vi også virkningen når feiloversettelser fører til misforståelser, og da kan konsekvensene være så mange, fra hverdagslige vittigheter til dypt alvorlige problemer. Det vil forfatterne vise oss i sine anekdoter. Men det er ikke mange som forstår hvilken rolle oversettelse spiller på det tredje nivået – og som virkelig tar inn over seg hvordan det påvirker vår levemåte. «Oversettelse påvirker alle sider av livet ditt», sier forfatterne uten forbehold i innledningen til boken. Alle sider? Det er å ta hardt i. Men mot slutten av boken tror du på det. Etter å ha lest boken vil du forstå i hvilken grad et flerspråklig samfunn er avhengig av oversettelse for å fungere knirkefritt. Og i likhet med meg vil du bli imponert over de mangfoldige situasjo-

TA DET ORD OG LA DET VANDRE

nene der oversetternes fagkunnskap har formet vårt levesett – vanligvis uten at vi er klar over det. Det vi finner i Ta det ord og la det vandre, er oss selv. Nataly Kelly og Jost Zetzsche har gjort oss en uvurderlig tjeneste ved å skrive denne boken. Ikke bare har de skrevet om oversettelse på en forfriskende litterær måte, men de har også gjort stoffet – som ofte blir presentert med abstrakte og uforståelige begreper – tilgjengelig og underholdende. Det er historiefortelling på sitt beste, der allmenne temaer blir illustrert med engasjerende anekdoter og fengslende rammetekster som viser hvordan oversettelse griper inn i hverdagslivet. Historiene har de hentet fra sitt eget virke som profesjonelle oversettere og fra en imponerende mengde møter og intervjuer. De slår hull på flere av mytene rundt emnet og viser oss noen av de enorme utfordringene oversettere står overfor. Hvor vanskelig det er å levere kvalitetsoversettelse, blir gjerne mest undervurdert. Språk er uten tvil den mest komplekse atferden et menneske tilegner seg. Det inneholder dusinvis av lyder og symboler. Hundrevis av stavelser. Tusenvis av grammatiske konstruksjoner. Hundretusenvis av ord. Utallige kontekster der disse lingvistiske særtrekkene blir benyttet. Og alt dette tilegner de fleste mennesker på denne planeten seg minst to ganger – for de fleste bruker minst to av verdens rundt 6000 språk jevnlig. Jeg tror ikke det finnes noen større intellektuell utfordring enn å bygge broer som gjør det mulig å bli forstått på tvers av språkgrenser, samtidig som man respekterer hvert enkelt språks lingvistiske og kulturelle trekk. Ett av hovedtemaene i denne boken er det å gjøre seg forstått, samtidig som man tar vare på sin egen identitet, og dette er oversetterens fremste oppgave, enten han eller hun er amatør eller profesjonell. Forfatterne går ut med et svært positivt syn på oversetterens rolle i livet vårt, en holdning som preger hele boken. Men mot slutten av boken blir dette stilt i kontrast mot et negativt begrep som siteres fra en spørreundersøkelse om holdninger blant profesjonelle oversettere. De ble bedt om å karakterisere oversetterne og tolkenes arbeid med ett ord, og én av dem svarte: «undervurdert». Jeg er overrasket over at ordet bare dukket opp én gang, for jeg er honorary vice president i Chartered Institute of Linguists i Storbritannia og hører det stadig vekk. Oversettere føler altfor ofte at ferdighetene og

FORORD

kunnskapen deres ikke blir verdsatt – de blir oversett. Vel, de kan finne trøst i at denne boken vil forandre på det synet. Det håper i hvert fall forfatterne i sitt etterord. Jeg fikk forresten stikkordene til forordet fra science fictionfilmene de nevner flere steder, blant annet Star Wars-serien. Ta det ord og la det vandre har fått den ganske treffende undertittelen «Hvordan språk former vårt liv og forandrer verden». Men boktittelen kunne like gjerne ha vært Oversetteren slår tilbake. David Crystal, forfatter av How Language Works

INNLEDNING

Oversettelse. Oversettelse finnes overalt, men er ikke så lett å få øye på. Denne boken vil hjelpe deg med å finne frem til den. Ta det ord og la det vandre setter søkelyset på hverdagslivets mange gjemmer for å avdekke at oversettelsen finnes nettopp der, skjult rett under overflaten. Med en anslått årlig omsetning på 33 milliarder dollar er oversettelse den største industrien du kanskje ikke visste eksisterte. Angår så egentlig dette deg? Ja, oversettelse påvirker alle sider ved hverdagen din – og nå snakker vi ikke bare om innlysende ting som verdenspolitikk og global forretningsvirksomhet. Oversettelse angår også deg personlig. Bøkene du leser. Filmene du ser. Maten du spiser. Favorittlaget ditt. Meninger du brenner for. Livssynet ditt. Til og med utseendet og kjærlighetslivet ditt. Nettopp nå, mens du leser dette, redder oversettelse liv, kanskje til og med ditt eget. Oversettelse påvirker alt fra hellige bøker og orkanvarsler til poesi og celleprøver. De er nødvendige både for de brede lag og for millionærer. De overfører ordene fra diktatorer og diplomater, prinser og popstjerner, bussjåfører og baseballspillere. Oversettelse gir drivstoff til den globale økonomien, forhindrer krig og stopper sykdomsutbrudd. Den er allestedsnærværende, fra fettsuging til terrortrusler. Denne boken vil få deg til å forstå at de produktene du bruker og de rettighetene og fornøyelsene du nyter godt av, blir gjort mulige gjennom oversettelser. Du vil også få et nærbilde av en unik mennesketype som har viet sitt liv til å lete etter den beste måten å si noe på andre språk. Som du vil oppdage underveis i boken, finnes det faktisk to grupper av slike mennesker: de som tar hånd om det skrevne ord (oversettere), og de som beskjeftiger seg med den muntlige varianten (tolker). Begge har innvirkning på livet ditt.

TA DET ORD OG LA DET VANDRE

Hvorfor skal nettopp vi lære deg noe om oversettelse? La oss først appellere til hjernen, og deretter til hjertet. Vi har masse street cred når det gjelder oversettelse og tolking. En av oss (Jost) er autorisert oversetter fra engelsk til tysk. Den andre (Nataly) er autorisert rettstolk til og fra spansk og engelsk. En av oss (Jost) har skrevet doktoravhandling om oversettelse i historisk perspektiv. Den andre (Nataly) har vært Fulbright-stipendiat i sosiolingvistikk. Vi har til sammen 40 års erfaring som oversetter/tolk, og vi blir med jevne mellomrom brukt som foredragsholdere rundt omkring i verden. Kjedelige greier, men det gir et røft sammendrag av CV-ene våre. Så over til den morsomme delen. For å lære deg mer om oversettelse og hvordan det påvirker deg, har vi lett etter de vakreste, mest overbevisende og underholdende historiene vi har kunnet finne. I fredelige Mountain View i California intervjuet vi den moderne utgaven av Trollmannen fra Oz blant oversetterne, hjernen bak Google Translate. I sommerhete Las Vegas besøkte vi luksushotellet Bellagio og ble ikke fascinert av verken kasinoer eller fontener, men av en tyrker i hotellstaben som kunne fortelle om en aldeles herlig oversetterblunder. På en hektisk dag i FN-hovedkvarteret i New York møtte vi en mann som begikk en tolketabbe på arabisk som fikk hele generalforsamlingen til å brøle av latter. Og senhøstes, i en fredelig forstad til Chicago, fikk vi servert Kaffee og Stollen hjemme hos en 91 år gammel herremann som tolket for nazistiske krigsforbrytere under Nürnbergprosessen. Og det er bare begynnelsen. Vi har snakket med designere som utformer tospråklige kort for Hallmark, mesterhjernene bak Nestlés flerkulturelle markedsføring, og den personen som gjør det mulig for mange millioner ikke-engelskspråklige kunder hos United Airlines å bestille flyturer på nett. Vi har intervjuet tolker som arbeider for så vidt forskjellige oppdragsgivere som en profesjonell basketballspiller, en Oscar-vinnende kvinnelig skuespiller og USAs president (flere av dem, faktisk). Vi har til og med funnet frem til en som har oversatt barnebokforfatteren Dr. Seuss – fordi vi regnet med at det ville være interessant å se hvordan «green eggs and ham» og «Sam I am» kunne gjenskapes på et annet språk. Vi holdt oss ikke bare innenfor USAs grenser i jakten på oversettelser.

INNLEDNING

Langt derifra. Vi har intervjuet en inuitt i Arktis, en mãori på New Zealand og en arabisk oversetter i Sudan. Vi har sett hvordan oversettelse befordret av mobilteknologi reddet ofre etter jordskjelvet i Haiti, og hvordan oversettelse gir kraft til folk som står midt oppe i revolusjonen i Midtøsten. Vi har skildret oversettelse på en flytur til Island, blant diktere i sentrum av London og på gulvet i Europaparlamentet. Vi har snakket med folk som oversetter The Simpsons i Finland, Harlequin-dameromaner i Nederland og fotballstoff i Brasil. Vi har avdekket nydelige anekdoter og tidløse sannheter om religiøse oversettelser – både i Israel og Libanon. Jakten på imponerende oversetteranekdoter har også ført oss ut i verdensrommet (dvs. til NASA, ikke til ukjente livsformer). Vi har utforsket mange flere språk enn dem du kanskje har lært på skolen. Vi har funnet frem til historier om oversettelse på shuar, romanés og inuktitut. Vi har sett hvordan oversettelse bidro til å gjenopplive et språk fra de døde (wampanoag), og hjelper andre med å holde koken (irsk-gælisk). Detektivvirksomheten har tatt oss med bak scenen til Cirque du Soleil, i kulissene hos Facebook og Twitter og på gullpallen i OL. Vi har gjort dypdykk i mange hundre år av fortiden for å se hvordan oversettelser har formet historien. Et gløtt inn i fremtiden gir vi deg også. Så, bli med oss videre når vi gjenforteller de aller beste historiene som vi har samlet ved å gjennomsøke våre kilder og reise vidt og bredt. Historiene i denne boken representerer selvsagt bare en liten flik av virkeligheten – for oversettelsens fascinerende, men ofte skjulte univers omgir deg på alle kanter. Denne ferden vil avsløre hvordan oversettelse former din verden. Og underveis vil den forandre din holdning til oversettelse. La oss begynne ferden!

KAPITTEL 1

Oversettelse redder liv og tar vare på rettigheter Det sies at liv og død er påvirket av språket. Hélène Cixous, fransk forfatter og filosof

Livlin(j)e Telefonen ringer og rykker meg ut av dvalen. Det er fredag kveld og nesten midnatt. Jeg hadde ikke lyst på en senvakt, men behovet for mine tjenester tar aldri helg. De fleste telefonene jeg får på denne tiden av døgnet, er fra politiet, brannvesenet eller ambulansetjenesten. Ofte dreier det seg om feiloppringninger, folk som legger på og andre ting som ikke er livet om å gjøre. Jeg har vært på jobb fra morgenen av, og er ikke i humør til å høre på klager over at naboens tv står på for høyt. Men noen må ta telefonen. Jeg svarer før det ringer andre gang. «Det er tolk nummer tre ni fire null. Hva kan jeg hjelpe deg med?» Kontrollromsoperatøren sløser ikke bort tid på høflighetsfraser. «Finn ut hva som er galt», bjeffer han på engelsk. Han ber meg ikke om å bekrefte adressen, så jeg antar at han allerede har sendt politibetjenter til åstedet. Jeg spør den spansktalende personen i den andre enden hva vi kan hjelpe med. Jeg venter på svar. Det er taust. Jeg spør igjen. Fortsatt ikke noe svar, men jeg kan høre at det er noen i den andre enden. Vi venter, men vi får ikke noe svar. Det er trolig bare et barn som leker med telefonen, og som tilfeldigvis har klart å slå 911. Jeg ser for meg en liten gutt som kikker nysgjerrig på telefonen og

TA DET ORD OG LA DET VANDRE

trykker på knappene, for så å stirre på den når han hører en stemme i den andre enden. Slikt skjer hele tiden. Jeg skrur opp lyden på hodetelefonen, i tilfelle det kan hjelpe til å høre skjenning fra en av foreldrene i bakgrunnen. Plutselig hører jeg en engstelig kvinnestemme som snakker så lavt at det er vanskelig å høre hva hun sier. «Me va a matar», hvisker hun. De små hårene på armene mine reiser seg. Jeg oversetter raskt det hun sier til engelsk: «Han vil drepe meg.» Operatøren spør umiddelbart: «Hvor er han nå?» «Utenfor. Jeg så ham gjennom vinduet», sier jeg etter å ha lyttet til den spanske versjonen. Jeg forsøker å være rolig og fokusert, men frykten i innringerens stemme er ikke bare smittsom – den er livsnødvendig for at jeg skal klare å formidle meningen i det som blir sagt. Det føles som en evighet (men varer trolig bare i noen få sekunder) – jeg hører bare bippene på den avlyttede linjen og operatøren som knaster i vei på tastaturet. Jeg er utålmodig. Han forsøker sannsynligvis å finne ut hvor langt unna den nærmeste politimannen er fra åstedet. «Finn ut hvor hun befinner seg, tolk.» Innringeren hvisker, nå enda mer dempet enn før. «En el dormitorio», sier hun. «På soverommet», oversetter jeg raskt. Så legger hun til: «Under sengen». Jeg sier det til operatøren. Det er umulig ikke å se henne for meg der hun ligger på gulvet i mørket med telefonen mot øret, inneklemt mellom teppet og madrassfjærene. Jeg kjenner frykten hennes gjennom telefonen. «Er han bevæpnet?» spør operatøren. Både ører og munn er i største beredskap nå, og jeg er klar til å hurtigoversette hver eneste setning til engelsk samtidig som ordene kommer ut av munnen hennes. «Ja, en pistol», hvisker hun. Med en stemme som er både myndig og beroligende opplyser operatøren at en politibetjent befinner seg i nabokvartalet. Når jeg gjentar det han har sagt på spansk, avbryter innringeren – stemmen er knapt nok hørbar. Så lavt hun kan, sier hun: «Jeg hører ham i gangen.» Før jeg rekker å oversette setningen, sier hun: «Han står utenfor døren.» Idet jeg gjentar ordene på engelsk, hører vi et klikk. Hun er borte. «Du kan legge på nå, tolk», sier operatøren. Dette er en sann historie fra Natalys erfaring som tolk. Hun fikk aldri vite

OVERSET TELSE REDDER LIV OG TAR VARE PÅ RET TIGHETER

hvordan det gikk med innringeren. Hvert år ringes det inn tusenvis av slike nødanrop, og i mange av dem er det behov for tolk.

71 millioner dollar-ordet Hva skjer når det ikke er noen der som kan hjelpe til med å oversette? Konsekvensene kan i verste fall være livstruende, og i beste fall livsforandrende. Selv personer som behersker to språk flytende, stryker ofte på ferdighetstester i oversettelse og tolking. Å overføre fra et språk til et annet, enten det er skriftlig eller muntlig, krever spesielle ferdigheter som det kan ta mange år å utvikle til et profesjonelt nivå. Et gripende eksempel på hva som kan gå galt når en tospråklig ufaglært blir bedt om å tolke i stedet for en erfaren profesjonell, er tilfellet Willie Ramirez. En gang på 1980-tallet ble 18-åringen lagt inn på et sykehus i Florida. Mange av de sykehusansatte snakket spansk – dette var tross alt Florida – så det var ikke noe problem å finne noen han kunne kommunisere med. En helt annen sak var å finne en erfaren tolk. Willies familie sa at de trodde han var intoxicado. Ordet er et eksempel på det oversettere ofte kaller «falske venner». Det vil si at ordet ikke kan oversettes med det man umiddelbart assosierer til. To ord – her på engelsk og spansk – har tilnærmet lik ordlyd, men ikke nødvendigvis lik betydning. (En falsk venn er ikke det samme som beslektede ord. Beslektede ord betyr omtrent det samme på to språk, men stammer ikke fra den samme lingvistiske roten. Et eksempel er det tyske Ach, so! og japanske Aa, soo (ああ、そう), som begge betyr «Jeg skjønner», men som ikke er i slekt med hverandre lingvistisk.) Førsteinntrykket av ordet intoxicado er villedende. Det betyr ikke intoxicated (beruset), men dessverre for Willie var det slik ordet ble oversatt til engelsk av det tospråklige personalet som ble bedt om å tolke. Willie fikk gal diagnose – i all hovedsak på grunn av det feiltolkede ordet – noe som førte til at han fikk feil behandling og utviklet kvadriplegi, det vil si lammelser i både armer og ben.

TA DET ORD OG LA DET VANDRE

Men hva betyr egentlig intoxicado, og hvordan oversetter vi det til engelsk? Dessverre finnes det ikke noe tilsvarende, lingvistisk perfekt uttrykk. Intoxicado henviser til en tilstand der man er forgiftet, vanligvis fordi man har inntatt noe som er giftig for kroppen. For å illustrere dette med noen passende eksempler: Intoxicación solar betyr «solstikk» og intoxicación por alimentos betyr «matforgiftning». Men hva slags intoxicación var det Willies familie tenkte på? De trodde han var matforgiftet fordi han hadde spist en hamburger som var for lite stekt. Isolert sett er det ikke lett å vite hva ordet intoxicado betyr, selv ikke for en erfaren oversetter eller tolk. På engelsk lyder det ikke riktig å si: «He is poisoned» (Han er forgiftet), selv om det er en presis oversettelse. En erfaren oversetter, spesielt i helsevesenet, er trent opp til å avklare eventuelle flertydigheter i det han skal oversette. En profesjonell oversetter ville ha klarlagt hvilken type intoxicación det dreide seg om, hvis det da ikke fremgikk av resten av samtalen. Men en helt vanlig tospråklig person? Umulig. De er ikke opplært til å vurdere nyanser i språket og hvordan disse kan påvirke tverrspråklig kommunikasjon. (For øvrig er ebrio det korrekte spanske ordet for intoxicated.) På grunn av misforståelsen fikk Ramirez diagnosen selvpåført overdose. Han fikk en erstatning på 71 millioner dollar for feilbehandling. Senere ble det avdekket at symptomene likevel ikke skyldtes matforgiftning, men hjerneblødning1. På grunn av det høye erstatningsbeløpet blir ordet intoxicado noen ganger kalt for «71 million dollar-ordet» i oversetterkretser. 71 millioner dollar er uhorvelig mye penger. Med et slikt budsjett kunne du betalt 1420 fulltidsansatte tolker en lønn på 50 000 dollar i året – det er trolig flere tolker enn alle sykehus i staten Florida har i staben i dag. Dessverre gjentar historien seg. I 2010 unnlot en kirurg ved et sykehus i California å skaffe tolk da den 72 år gamle spansktalende pasienten Francisco Torres ble innlagt med en svulst i nyren. Kirurgen fjernet ved en feiltakelse gal nyre.2 Nå skal det ikke utelukkes at det samme kunne ha skjedd om kirurg og pasient snakket samme språk, for risikoen vil alltid være der, men den er større uten tolk. Kostnadene for helsevesenet er faktisk større når det ikke brukes tolk.

OVERSET TELSE REDDER LIV OG TAR VARE PÅ RET TIGHETER

Feilbehandling er vanligere når det oppstår språkbarrierer. Det rapporteres om utallige tilfeller der leger ber om unødvendige – og kostbare – diagnosetester i stedet for å betale for tolketjenester. Når pasientene ikke forstår legens instrukser, er det fort gjort å ta en overdose eller ta medikamenter på feil måte. Det er en risikabel og kostbar affære å avstå fra kyndig språkhjelp.3 Noen pasienter sier kanskje at de forstår litt engelsk, hvorpå legen tror det er greit å skrive ut en resept på et språk som pasienten ikke snakker flytende. Men spansktalende som leser ordene «take once per day», kan fort tro at de skal ta pillen elleve ganger om dagen, siden once betyr «elleve» på spansk. I likhet med intoxicado er dette en av de falske vennene som kan føre til at ting bærer galt av sted.

Gravid på spansk Mange engelsktalende har en lei vane med å føye til en «o» eller en «a» på engelske ord i den tro at de kan gjette seg frem til det tilsvarende ordet på spansk. Spansktalende får seg en god latter når en engelskspråklig mann ønsker å si «I’m embarrassed» («Jeg er flau»), men i stedet sier «Estoy embarazado». Ordet embarazada betyr gravid. Så «Estoy embarazado» innebærer både å være gravid og å være mann. Den beste måten å unngå kjønnsforvirringen på? Si heller: Tengo vergüenza (det betyr bokstavelig talt «jeg har skam»).

Mysteriet på slakteriet Hver dag bidrar tolker til å redde livet til enkeltpasienter, men innimellom kan tolkertjenestene få betydning for helsen til en hel folkegruppe. Slik var det for Carol Hidalgo, som var tolk ved Mayo Clinic. Hun hjalp til med å løse et medisinsk mysterium og forhindret det reneste skrekkscenario fra å utvikle seg. Sommeren 2007 stoppet Hidalgo opp i korridoren for å snakke med fastlege Richard Schindler. Hun hadde lagt merke til at flere av de pasientene

TA DET ORD OG LA DET VANDRE

hun tolket for – og som alle hadde forskjellige fastleger – hadde klaget over liknende symptomer. De fortalte at de var numne og kraftløse i bena. Pasientene hadde også noe annet til felles: Alle jobbet på det samme industrielle svineslakteriet i Minnesota.4 Dr. Schindler sporet opp alle legene som hadde behandlet pasienter Hidalgo hadde tolket for, og oppdaget raskt at det var klare likhetstrekk mellom tilfellene. Etter bare én ukes undersøkelser skjønte han at Hidalgos mistanker stemte. Han sporet opp elleve pasienter med like symptomer. Deretter ringte han til nevrologisk avdeling ved Mayo Clinic. Selv om legene var kolleger, hadde ingen av dem behandlet mer enn én eller to pasienter med disse symptomene. Som tolk hadde Hidalgo arbeidet med flere av tilfellene og kunne lettere oppdage mønsteret. Hovedbekymringen var at alle disse personene var ansatt på et industrielt slakteri, men at sykdommen ikke var forenelig med skader man typisk finner i slakteindustrien, for eksempel slike som skyldes ensidige arbeidsoppgaver. I USA masseproduseres og massedistribueres mat, så sykdom blant fabrikkarbeidere i matindustrien kan spre seg raskt. Helsemyndighetene tar slike saker på største alvor. På den annen side; går man ut med advarsler, kan det skape panikk blant forbrukerne og skade hele bransjen. Da forskere og fabrikkansatte foretok nærmere undersøkelser, fant de årsaken til symptomene. Arbeidere ved fabrikken hadde høytrykksbehandlet svinehoder for å fjerne hjernen, og behandlingen førte til at hjerneinnholdet gikk over i flytende form og ble forstøvet til fine dråper. Arbeiderne brukte ikke ansiktsmaske, selv om de noen ganger (men ikke alltid) hadde på seg vernebriller, og dermed inhalerte de partiklene – som også kom i kontakt med huden. Når de fremmede partiklene trengte inn i kroppen, lot de til å angripe pasientens nerver og ødelegge fettlaget som kalles myelin. Da myelinet ble ødelagt, fikk nervene skader. Etter denne oppdagelsen sluttet slakteriet i Minnesota – og slakterier over hele landet – å fjerne svinehjerner på denne måten. Noen av arbeiderne hadde bare milde symptomer, og kunne gå tilbake til arbeidet. De som hadde alvorligere symptomer, trengte langvarig behandling på grunn av skadene på myelinet.

OVERSET TELSE REDDER LIV OG TAR VARE PÅ RET TIGHETER

Hvis Hidalgo ikke hadde rapportert om det mønsteret hun oppdaget som tolk, ville antallet arbeidere med helseplager raskt ha doblet eller tredoblet seg, ja, kanskje enda verre. Og selv om årsaken til problemet ikke var noen trussel for folkehelsen som sådan, viser eksempelet tydelig at det å fjerne språkbarrierer i forbindelse med globale pandemier, kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Medisinske tolker redder liv – og sparer oss for penger En studie fra 2010 viser at profesjonelle tolker bidrar til økt effektivitet og bedre kapasitet på akuttmottak, mens pasientenes gjennomsnittlige liggetid synker. Årsaken? Jo, hvis det oppstår språkbarrierer og det er umulig å skaffe tolk, henviser trolig helsepersonell pasienten til dyre diagnostiske tester for å finne ut hva som er galt. De holder på pasienten lenger enn strengt tatt nødvendig, og da bruker de for mye tid på hver enkelt pasient. Den samme studien viser at pasienter som får profesjonell tolk, har fire ganger større sjanse for å bli fornøyd enn pasienter som ikke får det.5

Oversettelse utmanøvrerer epidemier Du har sikkert sett filmer der leger iført gassmasker og vernedrakter stirrer på mikrober som formerer seg raskt under et mikroskop. Dystre politikere som studerer grafiske fremstillinger som viser hvor hurtig det egenrådige viruset sprer seg hvis de ikke klarer å stoppe det. Den desperate letingen etter et antistoff. Dette er Hollywoods store skrekkscenario, hvor muterende mikrober tar over hele verden. Og plutselig blir skrekkfilmen til virkelighet en kveld vi ser på nyhetssendingen, som da SARS-epidemien var på sitt verste i 2003, eller under svineinfluensautbruddet i 2009. Når slike ting skjer, føler vi oss truet og desinfiserer hendene, kjøper munnbind, avbestiller flyreiser og søker oss til det nære og vante. Når ting roer seg og det ikke lenger er alarmberedskap, glemmer de fleste av oss alle snikende trusler. Og det er uansett ikke så mye vi kan gjøre, er det vel?

TA DET ORD OG LA DET VANDRE

Heldigvis er det noen som fortsatt står på. I kulissene jobber forskere iherdig med å forhindre epidemier, slik at befolkningen kan fortsette livet som normalt. Hvordan spiller så oversettelse en rolle midt oppe i dette? Etter det første utbruddet av fugleinfluensa i Hongkong i 1997 fikk to leger fra det kanadiske helsedepartementet en visjon om hvordan de kunne forhindre videre utbrudd. De visste at lokale medier ofte meldte om stedlige epidemier før nasjonale og internasjonale medier fikk vite om dem, så de utviklet et system som automatisk og kontinuerlig overvåket presse og media og sendte ut advarsler basert på forekomsten av noen viktige uttrykk.6 Dette tidlige varslingssystemet, som ble kalt Global Public Health Intelligence Network (GPHIN), fører til at faresignaler raskt fanges opp og møtes med tiltak for å forhindre større utbrudd. De kanadiske legene utviklet GPHIN sammen med Verdens helseorganisasjon (WHO), og systemet skannet nyhetskilder på fransk og engelsk fra hele verden for å oppdage lokale nyheter som omtalte sykdom både hos mennesker, dyr og planter, så vel som biologiske, kjemiske og radioaktive hendelser og naturkatastrofer. Det var bare én hake ved dette tidlige systemet: Det skannet medier på kun to språk – engelsk og fransk. Behovet var selvsagt stort for å innlemme flere språk. Sjansene var tross alt små for at en lærer på en lokal videregående skole på landsbygda i Kina skulle rapportere om et sykdomsutbrudd på sitt hjemsted på engelsk. Utviklerne bak GPHIN føyde derfor raskt til arabisk, forenklet kinesisk (den skriftlige formen for kinesisk som brukes på fastlandet i Kina) og tradisjonell kinesisk (den skriftlige formen som brukes av mesteparten av resten av den kinesisktalende verden), farsi (persisk), portugisisk, russisk og spansk. GPHIN-systemet ble offisielt lansert av FN i 2004, og siden har det skannet nyhetsartikler hvert femtende minutt på alle de ni språkene fra nyhetsdatabasene Al Bawaba og Factiva. Det oversetter artiklene fra disse språkene til engelsk, og de engelske artiklene til de åtte andre språkene. Utviklerne bak GPHIN forsto raskt at den daglige porsjonen med omtrent 4000 artikler med potensielt relevant innhold bare kunne håndteres med en blanding av maskinoversettelse og kyndig menneskelig overoppsyn. De valgte derfor