Sveinung Lutro Skrekkelig jul

Page 1



SKREKKELIG

1


2


sveinung lutro illustrert av ronald jakobsen

SKREKKELIG SKUMLE SKAPNINGER SOM HERJER I JULEN

3


4


5


Advent 12 Grýla 16 Uhyggelige juletradisjoner 20 Julegeita

Sankt Nikolasdagen – 6. desember 26 Sankt Nikolas 32 Julenissens strenge stamfar 36 Besøk fra Nikolas 40 Sankt Nikolas’ onde hjelpere 44 Krampusnatt

12. desember

50 Lussi langnatt 52 Lussi 58 Åsgårdsreia 62 Julekarer

6


Julaften

70 Nissen 74 Hvem er nissen? 76 Julekatten

De tolv juledagene 82 Kallikantzaroi 87 Boktips «A Christmas Carol» 90 Juleknask eller julepek

Hellig tre kongers aften – 5. januar 98 Perchta 102 La Befana

108 Baketips – julegeiter 109 Innkjøpsliste for den som vil overleve julen 110 Anvendt litteratur

7


INNLEDNING

Julen kommer ikke til å bli den samme etter at du har lest denne boken. Du har ikke blitt fortalt alt sammen. Du vet ikke hele sannheten. Julen handler nemlig ikke bare om engler og marsipangriser og søte salmer om fred på jorden. Om en tjukk, rødkledd gubbe som roper «Ho, ho, ho». Julen handler også om gjenferd og hekser, demoner og smådjevler. Om et gigantisk kvinnetroll som mer enn gjerne spiser helstekt barn til julemiddag. Før 1800-tallet var det ikke vanlig med juletre. Det var ingen som sa at alle skulle være snille med hverandre i desember. Den koselige julenissen med rød drakt og hvit pelskrage fantes ikke. Før var julen en farlig tid, en tid der hekser og tusser og de levende døde gikk fritt omkring. I desember, etter mørkets frembrudd, måtte alle passe seg. Fælslige skikkelser red over himmelen, kom ned gjennom pipa, dundret på døren eller gikk gjennom veggen.

8


At skapningene kom på vinteren, er ikke så rart. Dagene er korte, nettene er lange. Mørket og kulden regjerer. Før elektrisiteten kom, kunne vinteren være enda hardere. De eneste lyskildene var levende lys og oljelamper. De små flammene gjorde rommet fullt av skygger. Våget man seg utendørs, møtte man svarteste natten. Det var i denne drømmeaktige, bekmørke årstiden at juleskumlingene ble til. I denne boken skal du bli bedre kjent med mange av dem. De som kravler i de dype skyggene, og de som skjuler seg i det endeløse mørket. Jeg tror at de skumle skapningene kan hjelpe oss til å sette enda mer pris på den koselige julefeiringen. For den som ikke avviser alt som er mørkt og skummelt, vil sette enda større pris på det som er lyst og godt.

9


10


ADVENT

11


GRÝLA Blir knyttet til julen på 1600-tallet. Hvor: Island Tilholdssted: Fjellet Størrelse: En kjempe Straffer med: Bortfører barn Beskyttelse: Oppføre seg pent

12


Advent

GRÝLA GRÝLA år: Første gang nevnt i Sverres Saga på 1200-tallet.


oen vesen er så heslige at bare tanken på å møte dem gir en frysninger på ryggen. Den som er lettskremt bør holde seg langt borte fra Island.

Island ligger helt for seg selv, langt ute i det kalde havet mot nord. Vinteren har alltid vært tøff for de som bor der, med frost og snø og lange, mørke kvelder. Naturen er mektig og skremmende, med fjell og vulkaner, isbreer og lavaørken. Helt siden de kom seilende på 800-tallet, har innbyggerne trodd på alver og feer, tusser og troll. Er det de lange nettene som nærer fantasien deres? Det voldsomme landskapet? Det er ikke godt å si. Mange av skikkelsene kan være lumske og skumle. Noen er direkte livsfarlige. Den mest grusomme, fryktelige skapningen heter Grýla, og hun er kanskje også den eldste. Grýla er et gigantisk kvinnetroll. Hun er fæl å se på, med spisse horn i pannen, hestehover på beina, og en lang, raslende hale som hun sleper etter seg. Hver jul kommer utysket ned fra fjellene. Hun slikker seg rundt munnen mens hun speider etter middagsmat. Veloppdragne, snille barn trenger ikke bekymre seg. Grýla eter ikke dem. Men barn som nettopp har gjort en rampestrek, barn som ikke har oppført seg fint, vises ingen nåde. For ingen barn kan skjule seg for Grýla. Grýla har et ekstra øye i bakhodet, og hun har superhørsel. Hun kan se i alle retninger, og hun kan høre alt som foregår i mils omkrets. Grýla stapper uskikkelige barn ned i sekken sin og tar dem med seg hjem. For Grýla må også forsørge ektemannen sin, Leppalúði. Leppalúði er også et troll og har i likhet med Grýla stor appetitt på uskikkelige barn. Men han gidder ikke løfte en finger for å fange maten sin selv. Slasken overlater alt arbeidet til kona si.

14


Leppalúði er heldig som ennå får lov til å leve. Den forrige mannen til Grýla, Gustur, var ikke like heldig. Forholdet deres tok brått slutt da Grýla spiste ham opp. Det virker som hun har slått seg til ro nå, for Leppalúði og Grýla har fått barn og skaffet seg katt. Resten av familien vil du høre mer om senere.

Skumle skapninger ble brukt til skremsel og underholdning i hjemmet. Hver historieforteller og hver familie hadde gjerne egne versjoner av hvert vesen. Forfattere har diktet videre og skapt enda flere. Derfor finnes det forskjellige varianter av utseendet til Grýla. I noen historier har hun tre hoder. I andre har hun 15 haler. Hver hale har hundre sekker, og det finnes 20 barn i hver sekk. Det blir temmelig mange barn til sammen. Det islandske ordet for istapp er Grýlukerti. Det betyr Grýlas stearinlys.

15


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.