Gro Dahle
Støvet, skyggen, hunden og jeg Dikt
© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-36756-5 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslag: Kaia Linnea Dahle Nyhus Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: ScandBook AB, Falun 2011 Satt i 10,5/14,3 pkt. Sabon og trykt på Munken Premium Cream 100/1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Takk til Kaia, Øyvind og Eva
Er det jeg som lytter? Er det jeg som stanser? Venter? Er det vinden jeg hører? Er det vannet? En åpen plass, en sjø, noen som roper? Er det jeg som faller? Eller fortsetter jeg videre? Jeg ser på skogen bak huset, den mørke veggen av trær. Men skogen har ingen ord, ikke for dette.
7
En katastrofe kommer inn i huset uten å bestille tid, uten å banke på. Plutselig er den her og tar all plass, fortsetter å vokse, sprenger dagen i biter, verden i filler, maler veggene mørke, spikrer opp kors.
8
Det går ikke an å vite om en katastrofe på forhånd. Se, der kommer han opp veien. Peke ham ut. Om fem år kommer dette til å skje. Et blikk i passering, et kryssende tog. Hendene mine ser ut som vanlige hender, men jeg vet ikke hva de kan gjøre. Jeg vet ikke hva munnen min kan finne på å si. Tenk om det har vært feil hele tiden, at jeg fører meg selv dypere og dypere ut? Brenneslene rasler fortsatt, bregnene snur fremdeles på bladene sine, De forandrer seg ikke, står der de alltid står, holder verden fast med røttene sine.
9
Av og til går verden i stykker. Sola fortsetter å skinne. Hunden sitter fortsatt på trappa. Lyset faller annerledes på veien. Det er et annet lys, en annen vei. Veien går til et annet sted, men jeg vet ikke hvor. Forskyvningen er allerede i gang. Bevegelsen har forandret retning, Jeg vet ikke lenger hvor føttene mine skal. Tyngdekraften trekker mot et annet punkt. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Navnet mitt er blåst bort.
10
Er det jeg eller trærne som gråter tidlig om morgenen? Det må være trærne. Det er de som sukker. Tårene deres ligger i gresset og glitrer. Det må være trærne som sprer rykter med vinden. Hvem andre skulle det vært? Skjærene? Det er ikke sant, det de sier. Ikke hør på hva de sier om meg.
11