INNLEDNING
«Går det bra, eller er han sjalu?» Har du fått en baby og har barn fra før, er spørsmål om sjalusi nesten uunngåelige. «Nei da, han er så stolt, så», kvitrer du tilbake, og prøver å fortrenge minnet om treklossen han dunket i hodet på babybroren dagen før. For han er da glad for å ha fått et søsken? Det virker jo sånn hver gang dere får besøk? Da sleper han gjestene bort til babyen omtrent før de har fått av seg skoene, og holder små forelesninger om hvordan de må passe på så de ikke mister den lille i gulvet. Mest sannsynlig er sønnen din både stolt og iblant litt sjalu, selv om de fleste spør som om det må være et enten–eller. Selv kan du vel være både stolt av og oppriktig glad i partneren din, og likevel føle deg utenfor og småirritert hvis folk dere møter, heller vil snakke med han enn med deg? Sitter du ikke iblant med et fårete smil når venninnene dine snakker om hvor fantastisk han virker, og hvor heldig du er som har kapret en slik mann, mens du egentlig er passe sur fordi han nok en gang har lagt helgeplaner uten å la deg få et ord med i laget? At den eldste iblant blir grundig lei av alt det medfører å ha et spedbarn i huset, betyr ikke at han spiller teater alle gangene han vil kose med den lille, stolt vil trille vogna, eller insisterer på at det bare er hans baby. Neste gang noen spør om barnet ditt er 7
sjalu, kan du prøve å svare mer i retning av dette: «Iblant blir han selvsagt litt lei, men stort sett er han en kjempestolt storebror!» Hvorfor er vi så tilbakeholdne med å vedgå at en nybakt storebror ofte går i baklås, eller at det kan gå en kule varmt mellom ungene våre, når det egentlig er svært så vanlig? Det handler nok om at sjalu og sinte storesøsken, eller et søskenforhold preget av mye konflikter, Barnas søskenforhold preger vår ikke bare er en slitsom utfordring for følelse av å lykkes som foreldre. oss voksne. Det føles svært lett som et nederlag. På samme måte vil en tilfreds og omsorgsfull eldstemann oppleves som en særdeles god reklame for jobben vi gjør som foreldre. Det er vel neppe tilfeldig at svært mange fødselsannonser beskriver de nybakte storesøsknene som svært stolte, verdens flinkeste storesøster, og så videre, selv om de knapt har sett babyen før annonsen sendes til trykk. Disse tankene om og oppfattelsene av at søskenforholdet er foreldrenes fortjeneste, er ikke grepet helt ut av luften. Selv om det er store forskjeller på barn fra naturens side, og det selvsagt er lettere å være fornøyd storesøster til en baby som sover mye av tiden, enn til en utrøstelig liten kropp som foreldrene bærer på skift døgnet rundt, preger vi foreldre mye av det forholdet barna våre får. En god del av grunnlaget legges allerede mens den eldste er enebarn, da forskning viser at barn med trygg tilknytning oftere har et godt søskenforhold enn barn med mer utrygg tilknytning. Noe av årsaken er at mange utrygt tilknyttede barn har behov for mye bekreftelse fra de voksne, og kan være svært opptatt av å være nær foreldrene. Andre vil tvert om streve med å virke mer 8
selvstendige enn alderen skulle tilsi, og bli slitne og frustrerte av det. Da blir babyen fort en konkurrent, eller en det er lett å la den oppdemmede frustrasjonen gå ut over. Kanskje er den eldstes tilknytning trygg nok, men familien har fått en del ekstrabelastninger i den siste tiden som gjør at dere voksne har mindre overskudd, virker bekymret eller triste. Selv om dere skåner barna så godt dere kan, er barn mestere i å lese foreldrenes kroppsspråk. Har foreldrene det vanskelig, vil barn som regel reagere med å bli mer klengete, uselvstendige, nærtagende, urolige eller irritable. Samtidig bør dere være forsiktige med å ta all ære eller all skyld for den måten ungene håndterer store eller små søsken på. Noen barn er fra naturens side mer impulsive og energiske enn andre. De gjør rett og slett mer, og vil oftere handle før de tenker. Det vil nødvendigvis bli flere konflikter hvis ett eller flere av barna i familien er en liten Emil i Lønneberget, enn hvis de er mer stillferdige og forsiktige av seg. I tillegg går alle barn gjennom ulike faser og utviklingstrinn. Aldersforskjellen og opplevelser utenfor hjemmet har mye å si for hvordan et barn reagerer på og håndterer sine søsken. Det er mye vanskeligere å måtte vente til mamma er ferdig med å amme hvis man er tolv måneder, enn hvis man er tolv år. Hvis den eldste har det ekstra tøft for tiden fordi han ikke har fått seg venner i den nye barnehagen, er det nok ikke utenkelig at det gir han en betraktelig kortere lunte overfor lillesøsteren. Selv om forhold du ikke kan gjøre noe med, spiller en stor rolle for hvordan hvert av barna dine har det, og dermed for måten de møter hverandre på, vil du som voksen alltid ha en påvirkningsmulighet. Samtidig er det ikke så lett å alltid vite hvordan man skal hjelpe barna til å få et bedre forhold. Det er fort gjort å bli usikker på hvordan du skal takle den eldstes væremåte, kommen9
tarer, utspill mot babyen, og etter hvert som de begge vokser til, hvordan du skal håndtere de konfliktene og motsetningene som oppstår. Denne boka vil forhåpentligvis gi deg en bredere forståelse av hva det innebærer å få søsken og være søsken. I første halvdel vil du finne tips og råd om hvordan du kan forberede den blivende storebror eller storesøster, og hva du kan gjøre for å forebygge at det blir vanskelig å få småsøsken. De fleste vanlige reaksjoner og problemer er beskrevet, du finner mulige forklaringer på hvorfor barn reagerer negativt, sammen med forslag til løsninger. Andre halvdel av boka setter søkelyset på forholdet mellom søsknene i årene etter at babytiden er over. Der finner du mange forslag til hvordan du kan bidra til at barna dine utvikler en god relasjon. Du får forklaringer på hvorfor og hvordan det iblant skjærer seg, og ikke minst mange råd om hvordan du kan dempe konflikter mellom barna dine på måter som styrker selvfølelsen deres og bygger opp søskenforholdet, samtidig som du får hverdagen til å gli litt lettere.
LIVET SOM NYBAKT STORESØSTER
Barn som får småsøsken, kan få reaksjoner som spenner fra stor glede og oppriktig beskyttertrang, til intens motvilje og enkelte ganger direkte forsøk på å kvitte seg med den lille. Mange lar stort sett babyen være i fred, men går stadig i vranglås overfor de voksne, har hyppige frustrasjonsutbrudd, eller blir fryktelig nærtagende for den minste ting. Et og samme barn kan svinge mellom alle disse følelsene i løpet av få dager. Ofte blir den negative væremåten kalt søskensjalusi, selv om ordet egentlig er lite dekkende. De endringene i oppførsel som dukker opp hos den eldste, og de konfliktene som gjerne følger med, handler som oftest om mye mer enn sjalusi over å måtte dele foreldrene sine med en liten nykommer. For de fleste barn oppstår de motstridende følelsene som et svar på at foreldrene endrer væremåte, og at de selv møter flere og til dels uvante krav. Ikke sjelden blir dette paret med en uventet skuffelse over seg selv, eller frustrasjon over den beskjedne rollen den eldste får overfor den nye broren eller søsteren. Et barn kan selvsagt bli sjalu og føle seg glemt ved synet av all kjærligheten foreldrene viser den lille, men sjalusien kan like gjerne være knyttet til det misunnelsesverdige i det livet babysøsteren lever, det forlokkende i å være fritatt for alle slags krav, og ikke minst være fri for strevet med å skulle beherske stadig mer. 11
Foreldre i forandring
Omstillingene knyttet til det å få småsøsken begynner lenge før babyen er født. En stadig mer høygravid mamma er som regel mer trøtt enn før, og mer motvillig til å bære en to–treåring. Hun er kanskje plaget av kvalme, søvnvansker, ryggsmerter, bekkenløsning, irritasjon over en dårlig tilrettelagt jobb, eller preges av bekymringer knyttet til svangerskapet, økonomien eller parforholdet. Pappaer endrer seg gjerne også under et svangerskap. Mange fedre begynner å jobbe mer overtid for å få ryddet unna viktige arbeidsoppgaver. Samtidig stokkes kanskje arbeidsfordelingen hjemme om etter hvert som mammas mage vokser. Mange blivende storesøsken opplever at foreldre kaster seg over redebyggingen etter fulle arbeidsdager, med ambisjoner om å få malt ferdig stua, bygd om yttergangen eller pusset opp barnerommet før familieforøkelsen er et faktum. Til sammen preger alt dette selvsagt hvilket humør dere voksne møter ungene med, som hvor tålmodig en travel og morgentrøtt pappa er med fikse ideer knyttet til påkledning, måltider og mønster på tallerkenen, eller hvor humoristisk han ser på små eksperimenter på badet. Det preger hvor ivrig mammaen lytter til den eldstes kontinuerlige småprat, hvor entusiastisk hun er til stadige forslag om å være med og hoppe på trampolina, og hvor engasjert hun virker under høytlesningen om kvelden. Allerede før den snåle lille skapningen ankom, fikk ditt eldste barn foreldre som hadde mindre tid og overskudd, kortere lunte, og som stilte nye og strengere krav. For oss foreldre er det ikke alltid lett å se hvordan vår egen livssituasjon, våre plager eller bekymringer bidrar til å endre forholdene rundt barna våre, og samspillet vi har med dem. Ofte kommer barnas negative reaksjoner som lyn fra klar himmel på oss, og føles som en uventet ekstrabelastning. 12
Det er ikke alt du får gjort noe med, og det er ikke nødvendigvis så farlig for barn om foreldrene ikke alltid strutter av overskudd, men det kan være greit å vite at vi selv kan være kilden hvis ungene våre har perioder der de går ekstra ofte i baklås.
De største endringene når det kommer søsken, skjer med foreldrene.
Nye og større krav
De aller fleste foreldre som venter et nytt barn, tenker automatisk framover, og prøver å se for seg hvordan det rent praktisk vil bli å kombinere barna de har fra før, med en baby. Mange ser raskt at det er noen grep som bør gjøres allerede i svangerskapet. Det kan handle om å få frigitt dobbeltsenga, venne seg til at andre enn mamma står for leggingen, minske unødvendig service rundt påkledning og spising, eller på andre måter trene de blivende storesøsknene til å klare mer selv. Bor du i femte etasje uten heis, er du helt avhengig av at to– treåringen din blir vant til å gå i trapper før du står der med både henne, en baby og masse utstyr som må bukseres opp og i hus. Selv med mindre høyder som skal forseres, er det praktisk å slippe å skulle bære to på én gang. Det er både fornuftig og ofte nødvendig å venne den eldste til forandringer og trene på økt selvhjulpenhet i god tid før babyen melder sin ankomst, men det kan likevel bli en kilde til frustrasjon for den som påføres alle disse endringene. Omtrent som du blir mer sliten og oftere kan kjenne deg lei de gangene det skjer store omlegginger på arbeidsplassen din, med nye arbeidsoppgaver du må lære deg, og endrede rutiner du må sette deg inn i. Selv om du får begynt på selvstendighetstreningen i god tid, 13
Drømmen som brast
Storesøster! Ordet smaker svært så godt i en liten munn, og gir søte drømmer om hvordan livet som eldstemann kommer til å arte seg. Selv en toåring kan gjøre seg temmelig mange forestillinger om hva det vil innebære å bli familiens største barn, og kan danne nokså urealistiske forventninger til seg selv som storesøster. I løpet av graviditeten har barnet ditt kanskje sett for seg hvordan hun skal stelle, mate og gjerne trøste den lille, og har antagelig drømt om følelsen av å være skikkelig stor og flink. Er den nybakte storebroren eller storesøsteren mellom to og fire år gammel, er hun i tillegg i en alder da hennes hovedprosjekt i livet er å mestre mest mulig av det dere voksne gjør, og helst klare det helt alene. Hun er derfor temmelig giret på å gå inn i en rolle som selvhjulpen og superflink storesøster. Når babyen endelig kommer, vil barnet ditt delta i stellet, og helst vaske den lille uten voksen assistanse. Hun vil ta på bleia, trille vogna alene, og prøver stadig å holde den lille. Hun henger over puppen, og vil bokstavelig talt ha minst én finger med i spillet. Et nyfødt barn veier ikke stort, men er likevel tung og vanskelig å få et godt grep om med små hender. Den nybakte storesøsteren må dermed avfinne seg med at en voksen alltid deltar i holdingen. Babyer er vanskelige å vaske ordentlig for en som selv er godt under skolealder, og ikke minst tar det så lang tid for utrente fingre at en voksen ofte blir nødt til å ta over. Forsøk på å lure i babyen litt vanlig mat blir stoppet av forskrekkede og sinte voksne. Det tar derfor ikke lang tid før barnet ditt innser at overfor den nyfødte er det ikke rom for prøving og feiling på egen hånd. Hun vil også måtte innse at hun faktisk ikke klarer noe i nærheten av det hun hadde håpet på med lillesøsteren. Uansett hvor 16
mye dere voksne legger til rette for at den eldste skal få delta, og tålmodig lar henne ha den lille på fanget, vil hun uvegerlig merke at babyen sjelden finner roen i hennes armer, men tvert om blir stille og fornøyd straks hun løftes vekk fra storesøsters fang. Den minste gråter, og en velmenende storesøster prøver å trøste ved å synge febrilsk og stadig mer skingrende. Alt hun oppnår, er at babyen hyler verre enn noen gang. Raskt kommer voksne til som neppe har tanke for å takke henne for forsøket, men i stedet irritert hysjer Mye av det slitsomme den eldste på henne for å få ned støynivået. Da gjør er godt ment. er ikke følelsen av å være mislykket langt unna.
Babyen vekker mer begeistring
Selvsagt kan god gammeldags sjalusi ligge bak en del av de negative reaksjonene du ser hos din førstefødte. Man hører gjerne at barn blir sjalu fordi søsken tar mye av foreldrenes tid og oppmerksomhet, og mange prøver ofte desperat å øse ekstra mye oppmerksomhet over den eldste for å hindre såre følelser. Antagelig er det ikke antall minutter du vier den lille oppmerksomhet, som først og fremst trigger sjalusien, men om sønnen din opplever kontakten mellom deg og babyen som preget av varmere følelser enn kontakten mellom deg og han selv. På samme måte kan du selv kjenne et stikk av sjalusi hvis kjæresten din stråler litt vel mye opp i møte med en annen. Det er ikke nødvendigvis antall minutter de prater sammen, som gjør deg usikker. Er storebror i en fase med mye protester og markering av egenvilje, kan det lett virke som lillesøster bare skaper gode følelser hos dere voksne, mens han selv møtes med oppgitthet, frustrerte utbrudd og sint tilsnakk. Selv om du føler deg temmelig oppkavet, 17
3
tips og råd om hvordan du kan takle manglende samarbeidsvilje på måter som støtter barnets selvfølelse, og samtidig få hverdagene til å gli litt lettere i boka Vil ikke! Gjøre selv!
Bare mamma skal gjøre det!!
Du har akkurat hjulpet den nyfødte med å få et ordentlig grep om puppen idet treåringen din kommer snublende mot deg i sofaen og slenger en bok ned over hodet på babyen. «Mamma skal lese!» erklærer hun bestemt. Vanligvis har du ikke noen andre der til å ta seg av henne på denne tiden av døgnet, men nå har heldigvis moren din kommet for å gi deg en håndsrekning. Du foreslår derfor blidt at hun heller spør bestemoren. Moren din tilbyr seg straks, men datteren din er ubønnhørlig. «Bare mamma skal lese!!» Mormoren prøver forgjeves å selge seg inn som en god høytleser, og du selv kjenner irritasjonen stige. Det er da for dumt å sette seg på bakbeina når hun for en gangs skyld kan bli lest for av en som ikke har tusen andre ting å gjøre!? I tillegg mer enn aner du at den samme bestemoren som nå blir kontant avvist, vil bli grått sårt etter om få timer. Hvorfor i all verden kan hun ikke slå til når mormor har lyst, og de pleier å ha det så koselig sammen? Kanskje er det lettere å forstå hvis du overfører det til voksenverdenen: En søndags ettermiddag smyger du deg inntil kjæresten din, som sitter fordypet foran pc-en. «Kan ikke vi to gå og se en film i kveld, vennen min?» Han ser litt fraværende bort på deg. «Eh, kan du ikke heller spørre moren din? Hun pleier å bli så glad for å få komme seg litt ut.» Irritert og skuffet reiser du deg og går ut av rommet. Det var egentlig ikke noe dumt forslag, for du vet at moren din ville bli henrykt over en invitasjon, men det forhindrer ikke at du føler deg avvist og nedprioritert av han du faktisk bor sammen med. 32
Antagelig springer treåringens stadig mer fornærmede insistering på at du, og kun du, skal lese, ut av en tilsvarende skuffelse. Kanskje føler hun også at du har holdt henne litt for narr? En ekkel mistanke om at du slett ikke har kost deg så mye under lesestundene deres som du har gitt inntrykk av, begynner å slå rot. At du tvert om syntes det var hyggelig å lese for henne i går kveld, men likevel ikke har anledning eller ork til det akkurat nå, har hun ikke mulighet for å forstå av seg selv. Det er ikke slik at du må adlyde ethvert ønske fra datteren din for å sikre henne en lykkelig barndom, eller for å unngå en katastrofal grad av søskensjalusi. Det å alltid få viljen sin gir datteren din et ansvar hun ikke er moden for å ta. To–treåringen vet kun hva hun selv har lyst til akkurat her og nå. Hun klarer ikke å regne ut hvordan du best bør disponere dine krefter, eller forutse at hun selv om noen timer kommer til å angre på sine egne prioriteringer. Det hun derimot trenger, er å føle at du forstår henne, selv om du gir henne et avslag. Møter du motvilje hos partneren din Vis forståelse før du gir et avslag. til et forslag om å gjøre noe sammen, svelger du antagelig skuffelsen lettere hvis han lar deg forstå at tanken på en liten date fortsatt har appell, selv om han takker nei. «En tur på kino? Det hadde vært koselig, men du, jeg tror ikke jeg orker i kveld. Dessuten må jeg jobbe litt mer. Hva med å finne på noe på torsdag? Så kan du kanskje ta med moren din i kveld?» Når datteren din låser seg i sine bestrebelser på å få deg, og kun deg, til å gjøre noe for henne, så innled med en setning eller to som viser at ideen hennes er god, før du sier nei. Da øker sjansen for at hun godtar det alternativet du foreslår. Samtidig hjelper du henne til å redde ansikt og beholde en god selvfølelse. «Ville du at mamma skulle lese bok for deg? Det er koselig når vi leser bok! Men akku33
rat nå kan jeg ikke lese for deg. Jeg kan lese for deg i kveld, jeg! Men mormor kan lese nå. Sett deg hos mormor, du!» Barn er forskjellige. Det er ikke sikkert denne måten å snakke på gjør at akkurat din datter straks og med et smil tusler ned fra sofaen og bort til bestemors fang. Det kan godt hende hun fortsetter å stå på sitt, men du har i hvert fall gitt henne en opplevelse av at du liker å være sammen med henne, selv om du ikke har tid til det akkurat nå, og det er mye viktigere på lengre sikt enn å få henne til å si seg enig i dine prioriteringer.
Tilbakegang i utviklingen
Ethvert barn har et medfødt prosjekt som handler om å beherske det som er nødvendig for å klare seg i det samfunnet han/hun er født inn i. Derfor imiterer sønnen din dere foreldre, derfor er han så ivrig etter å få tak i dine ting alt fra han er spedbarn, og derfor blir han raskt opptatt av å klare mest mulig selv. Selv om barnet gleder seg over sine egne framskritt, er det likevel strevsomt å stadig skulle lære seg noe nytt. Det er som å begynne i en ny jobb med helt uvante arbeidsoppgaver. Det er intenst krevende å måtte lære alle de fremmede rutinene, huske utallige prosedyrer og greie å betjene nye maskiner. Du greier å henge sånn noenlunde med så lenge du er opplagt, men straks du blir sliten, er halvsyk eller får mye annet å tenke på, glemmer du deg bort og gjør stadige bommerter. På samme måte vil barnet ditt bli mer mentalt slitent av alle endringene i rutiner, regler og krav et babysøsken medfører. Han skal finne sin plass i en familie der rollene er endret og hverdagen kraftig omrokkert. Det er kanskje ikke så rart om han reagerer med å bli mer sutrete, irritabel eller sint. Noen ganger går han kanskje litt tilbake i utvikling fordi det blir for krevende for han å holde alt det nye i hodet. 34
Hun har begynt å tisse på seg igjen
Som voksen kan du antagelig være så stresset og sliten du vil uten at du tisser på deg. Det er derfor fort gjort å tenke at et barn som har sluttet med bleie, tisser på seg av trass eller latskap. Men det å merke at blæra begynner å bli full, er en evne barn oppøver gradvis. Selv mange måneder etter at barnet har blitt tørt, kreves det temmelig mye oppmerksomhet på nokså svake kroppslige signaler for å unngå uhell. Når hodet er fullt av andre ting, hun er sliten eller trøtt, kan det hende hun ikke merker signalene fra blæra før det er for sent, og hun tisser seg ut. Da er det ingen demonstrasjon eller et forsøk på å få oppmerksomhet som ligger bak. Det er rett og slett for krevende for henne å holde seg tørr. Andre ganger kan humøret synke så kraftig at hun reagerer med å gå i vranglås, og mister helt lysten til å følge alle dine regler. Da kan du oppleve at hun gjør ting i sinne som hun ikke har pleid å gjøre, deriblant at hun tisser på seg med vilje. Er det helt åpenbart at barnet ditt valgte å tisse på seg i forbindelse med en konflikt, kan du si noe i retning av dette: «Jeg skjønner at du er sint, men det Å gå tilbake i utvikling er et tegn blir ikke noe bedre av at du tisser på på utmattelse, ikke på trass. gulvet. Da må jeg bruke masse tid på å vaske, og jeg rekker ikke å lese for deg slik vi hadde planlagt.» Det er ofte vanskelig å vite helt om noe er et uhell eller ikke. Det sikreste og ofte klokeste er derfor å håndtere det som en glipp hvis du er det minste i tvil. Tisser hun ofte på seg, eller virker oppskjørtet når det skjer, kan du regne med at det er rene uhell. Å kjefte på henne eller vise at du er skuffet, vil bare gjøre det enda vanskeligere å være henne. Sørg for rikelig med skift både på tur, når dere drar på besøk, og i barnehagen, og ikke gjør noe nummer 35
det er slitsomt å være henne. Samtidig som du forhindrer storesøster i å ta hvorfor den yngste får så stor hevn bør du innlede med en setning eller strafferabatt. to om at du skjønner at den eldste er skuffet, lei seg, sliten eller sint. Er aldersforskjellen stor, eller den yngste en smårolling, så forklar nok en gang for den eldste hvorfor dere må stille andre krav til han enn til hun som er eldst, og så lenge det dreier seg om en ettåring – at det ikke engang nytter å kjefte på han, selv om han både kaster ting og slår. Forklaringer som: «Vi må være snille mot han når han er liten, for at han skal bli snill når han blir stor», kan gjøre det forståelig selv for en treåring hvorfor hun må holde seg i skinnet. Samtidig bør dere passe dere for å la den eldstes tålmodighet bli en sovepute for å la den yngste få ture fram uten å bli stoppet. Forklar den eldste jevnlig
Den yngste blir sjalu
Noen foreldre velger å få barna sine tett ut fra en teori om at de vil unngå sjalusi hvis den eldste ikke husker hvordan det var å være enebarn. At det ikke er noen garanti, ser man når den yngste, som selvsagt aldri har vært enebarn, begynner å vise tydelige tegn på sjalusi overfor de eldre søsknene. En ett–toåring kan bli olm i blikket når han oppdager at storesøster koser seg på foreldrenes eller besteforeldrenes fang, selv om han selv satt lykkelig fordypet i lekene sine. Det virker kanskje urimelig, men det er samme blikket du ville sendt om du oppdaget at kjæresten din flørtet vilt straks du ble opptatt med noe annet. Plutselig oppstår en stadig kiving om å få sitte på fanget ditt, også fra den eldste, som kanskje ikke brydde seg så mye om å kose i utgangspunktet. Det kan oppfattes som ulogisk at eldste78
datteren din tar opp kampen om noe hun ikke har vist interesse for på lenge, men selv lar du vel neppe noen ta noe du betrakter som ditt, bare fordi du ikke har holdt på med det på en stund? En annen kilde til sjalusi fra den yngstes side er vissheten om alt den eldste får lov til, som han selv bare må drømme om. Det er en sjalusi som kan vare gjennom mye av oppveksten. Når du er liten, er du forbitret over at storesøster får helle melk i glasset selv, mens du må avfinne deg med å bli servert, selv om du er desperat etter å prøve. Noen dager senere må du stå og se på at besteforeldrene tar henne med på skitur, men anser deg som for liten. Hun får lukke døra til rommet sitt når hun sier hun vil være i fred, selv om du ikke har noe høyere ønske enn å få være sammen med henne. Noen år senere er det bare hun som får svømme ut til brygga med de store barna, mens du får streng beskjed om å holde deg på grunna, og som trettenåring må du bite i deg skuffelsen over at søsteren din får se filmer med sekstenårs aldersgrense.
Å ha et uoppnåelig ideal
Barn sammenlikner seg automatisk med andre barn, og ingen er så nærliggende å måle seg med som et søsken. Siden den eldste nesten alltid har et utviklingsmessig forsprang, vil den yngste beundre og forsøke å imitere et eldre søsken, men stadig vekk komme til kort. Opplevelsen av å stadig streve uten noensinne å nå opp kommer lett snikende, og følelsene overfor den eldre broren eller søsteren kan bli en blanding av beundring og irritasjon. Det blir som den nesten overjordisk flinke og supereffektive kollegaen din. Du er imponert over henne, men samtidig er du temmelig oppgitt over at hun legger lista så altfor høyt for dere andre for hva som er en god innsats. 79
metode som beskrevet i avsnittet over for å styrke forholdet mellom dem, når det gjelder både eldre og yngre søsken. Nærmer det seg jul, kan du sette deg ned med ett barn om gangen for å lage en hemmelig ønskeliste for storesøsteren eller lillebroren. Forklar at du gjerne vil høre hans forslag til julegaver, fordi du vet at han forstår seg på søsknene sine på en annen måte enn du gjør. Dermed vil han bli stolt og samtidig ansporet til faktisk å prøve å sette seg inn i søsterens sted. Han bør selvsagt få lage sin egen ønskeliste også, slik at du ikke nærer sjalusien mer enn selvfølelsen hans. Er dere i butikken, kan du spørre etter hvilken frukt eller hvilket pålegg han tror søsteren er mest glad i, eller tips til farge hun vil foretrekke på sokkene du skal kjøpe til henne. Når dere kommer hjem, har han antagelig positive forventninger til møtet med søsteren, og gleder seg til å se hennes reaksjon på det dere har fått tak i. Han vil føle seg kompetent og flink hvis innkjøpet har truffet blink, i stedet for å bli småsjalu over at hun nok en gang fikk noe av deg. Dermed har du gjort en hverdagslig handletur om til noe som styrker forholdet mellom barna dine. Her som i alle andre valg du gir barn, er det viktig å huske at det er dere voksne som bestemmer hva det er å velge mellom. Yngre barn vil ha en tendens til å foreslå ting de selv liker, og da må du forsiktig lede dem over på rett spor. Eldre barn kan ha en dårlig dag, og få lyst til å gjøre søsteren et pek. Mistenker du en fandenivoldskhet hos barnet, bør du neppe stole blindt på hans anbefalinger akkurat den dagen. Du kan få han til å skjerpe seg ved å antyde at du kommer til å la søsteren få velge på hans vegne en annen gang, slik at han skjønner at han har noe å tape på å bevisst komme med dårlige råd.
90
Leverandør av glede
Å komme med et godt budskap eller overrekke noe som blir satt pris på, gir ikke bare glede over å se andre fryde seg. Du møtes som regel med mye velvilje og takknemlighet, selv når mottakeren skjønner at du kun er en budbringer. Disse psykologiske mekanismene kan du som voksen spille på lag med. Har moren din planlagt et besøk, så la ett av barna få være den som gleder søsknene ved å fortelle at bestemor kommer. La dem få fortelle hverandre at det skal være pannekaker til middag, is til dessert eller at dere skal i svømmehallen. Har du kjøpt inn et plagg eller noe utstyr til ett av barna som du vet vil falle i smak, så la broren eller søsteren få være den som avslører eller overrekker nyheten. Gi ett av barna i oppgave å dele ut lørdagsgodteriet til de andre, eller få være den som serverer lillebroren yndlingsjuicen eller neven med rosiner. Pass bare på at det er noe som faktisk vil bli godt mottatt, og at den lille budbringeren kommer til å slippe taket i gjenstanden framfor å prøve å beholde den selv, ellers ender det med raseri i stedet for smittsom glede. Barn er ikke mer enn et par år gamle før de skjønner hvem som egentlig står bak isinnkjøp og avgjørelser om spennende turmål, men enten sønnen din er tre eller tretten år, vil han likevel stråle opp mot søsteren som kommer med nyhetene. Hun på sin side får kjenne den gode følelsen av å være en gledesleverandør, og vil mest sannsynlig få lyst til å glede broren på andre måter også. Dermed kommer barna dine inn i gode sirkler.
Understrek fordelene ved å bli stor
«I all verden, er du fem år eller to?!» «Det der er du altfor stor til!» «Det er bare babyer som gjør sånt!!» Det er fort gjort å 91