Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 3
Haakon Lie i samarbeid med Hilde Harbo og Hans Olav Lahlum
Slik jeg ser det nå
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 4
© CAPPELEN DAMM AS, 2008 ISBN 978-82-02-28755-9 Fotografier: Fredrik Arff Omslagsdesign: Stian Hole Omslagsfoto: Fredrik Arff Sats: Vidar Grimshei Trykk og innbinding: Livonia Print, 2008 Satt i Minion 13,5/17 pkt og trykt på 130 gr. Arctic Volume Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 5
Innhold
Haakon Lies CV 6 Forord 9 Preludium 13 1 Alderdommen 17 2 Oslo – Haakons by 48 3 Verden i dag – og i morgen 77 4 Miljø, energi og næringsliv 107 5 Norge i dag, i morgen og i går 138 6 Norsk arbeiderbevegelse og dens framtid 160
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 6
Haakon Lies CV
Født i Kristiania 22. september 1905 og døpt Håkon Steen Lie. (Endret stavemåten til Haakon under 2. verdenskrig.) Foreldre: brannmann Andreas Lie (1870–1942) og husmor Karen Halvorsdatter Gundersrud (1871–1952). To brødre og to søstre. Gift første gang i 1929 med Ragnhild Halvorsen (1905–91), ekteskapet oppløst 1951. Gift andre gang i 1952 med Minnie Docterman (1912–99). Døtre fra første ekteskap: Gro (født 1932) og Turid (født 1938). Datter fra andre ekteskap: Karen (født 1952). Fem barnebarn og seks oldebarn. Examen artium Aars og Voss 1925, Statens skogskole på Kongsberg 1927. 6
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 7
Ansatt ved Arbeiderpartiets partikontor fra 1929, som sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1932–40. 1940–41 aktiv i motstandskampen i Oslo. Rømte i september 1941 til Sverige, og senere på oppdrag fra LO og regjeringen i England og USA. 1945–69 valgt partisekretær i Det norske Arbeiderparti. 1970–73 sekretær for Europabevegelsen. Fra 1973 forfatter og skogbruker i egen skog i Hedmark. Utga en serie hefter og småbøker om ulike politiske temaer under sin tid som partisekretær. Senere memoarbøkene Slik jeg ser det (1975), Loftsrydding (1980), Krigstid (1982), Slik jeg ser det 2 (1983) og Skjebneår (1985), samt biografiene Martin Tranmæl. Et bål av vilje (1988), Martin Tranmæl. Veiviseren (1991) og En sjømanns saga (1993). 7
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 8
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 9
Forord
Haakon Lie har i sitt forfatterskap fortalt om sine opplevelser som aktør i norsk og internasjonal politikk, og gitt sitt syn på tidligere sentrale norske politikere. Tross denne omfattende dokumentasjon, finnes det ingen samlet og oppdatert framstilling av Haakon Lies synspunkter, slik de framstår etter at han rundet 100 år. Den gamle politiske høvding er fortsatt brennende politisk engasjert, og følger aktivt med i lokalt, nasjonalt og internasjonalt samfunnsliv. Han har synspunkter på det meste. Og selv om hans grunnleggende sosialdemokratiske verdier er de samme, viser han – tross sin høye alder – også evne til å utvikle og endre sine standpunkter. Lesere som kjenner Lies ståsted i viktige stridssaker fra hans tid som aktiv politiker, vil trolig få seg noen overraskelser over hva han i dag gir uttrykk for. Denne boken presenterer Haakon Lies dagsaktuelle syn på samtid og framtid, men er også en erfaren, gammel manns tilbakeblikk på enkelte hendelser i eget og nasjonens liv. Gitt Lies høye alder, kan boken leses som hans politiske testamente. Som sådan bør den ha 9
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 10
interesse for politisk interesserte kvinner og menn i Norge, uansett alder og partitilhørighet. Boken inneholder imidlertid også Lies tanker rundt flere temaer av mer mellommenneskelig karakter. Dermed kan den være utgangspunkt for refleksjon og ettertanke også hos lesere uten utpreget politisk interesse. Selv om vi som har ført dette i pennen har ansvar for utvelgelsen av overordnede temaer og konkrete spørsmål, er denne bokens hovedstemme Haakon Lies. Forfatterne, henholdsvis en historiker og en politisk journalist, har i denne sammenheng ikke sett det som sin oppgave å drøfte eller kvalitetsteste hans synspunkter. Men forhåpentlig kan boken stimulere til debatt blant politisk interesserte lesere. Det ville i så fall glede den evige debattant Haakon Lie. Forfatterne har selv hatt stor glede av timene i Haakon Lies selskap i hans hjem på Ulvøya. Flere har framstilt ham som en uforsonlig og hard politiker, som hensynsløst forsøkte å kneble opposisjon og meningsmotstand. Det har ikke vært vår oppgave i denne boken å drøfte dette bildet av Lie. Men selv har vi opplevd en blid og hjertevarm mann, som hilste oss med et «heisann» og et bredt smil når vi åpnet døren inn til stuen der han satt rede og velforberedt i sofaen og ventet på oss. Det betyr ikke at Lie bare har vært en enkel mann å intervjue. Han lar seg ikke avbryte, men avbryter gjerne intervjuerne dersom han ikke 10
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 11
synes spørsmålene er interessante eller riktig vinklet. Han svarer ikke på spørsmål han ikke ønsker å svare på. Haakon Lie lar seg fortsatt ikke styre. Det kan glimte svart i den gamle mannens øyne, men langt mer framtredende er smilene, den hjertelige latteren, og det myke, vemodige eller såre draget over hans markerte ansikt. Haakon Lie har et langt og rikt liv å se tilbake på, men han er vel så opptatt av å analysere verden slik den ser ut i dag, og gi sitt syn på hva som bør gjøres for å få utviklingen over på et bedre spor – til glede for generasjonene som kommer etter ham. Hans Olav Lahlum
Hilde Harbo
Gjøvik 11. juli 2008
London 11. juli 2008
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 12
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 13
Preludium
FRA PANS VEI PÅ ULVØYA utenfor Oslo går det en rullestolrampe inn gjennom en hage og bort til en stuedør. Innenfor den døren bor Haakon Lie, i en énetasjes enebolig bygd av murstein og av tømmer han selv hogde midt på 1950-tallet. Han sitter for det meste i sofaen midt mellom de store vinduene i den lyse og atelieraktige stuen sin, med utsikt over både skog og fjord. Den gamle høvdingskikkelsen leser når han er alene, og diskuterer når telefonen ringer eller noen kommer på besøk. Noen vil også si konspirerer, for snart 40 år etter at han gikk av som partisekretær har Haakon Lie ikke gitt opp å påvirke norsk politikk. Han har fortsatt både mange og sterke meninger om gamle og nye saker. Verken Arbeiderpartiledelsen eller det norske folk har sluttet å lytte til hva han har å si. Det viste blant annet hans utspill i stortingsvalgkampen i 2005. Da Haakon Lie, mannen som var en av arkitektene bak den norske velferdsstaten, gikk ut mot eldreomsorg med stoppeklokke, satte det dagsorden for den politiske debatten. Han viste til sin egen situasjon, med en hjemmehjelp som kom en gang i uka, og aldri hadde 13
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 14
tid til å sette seg ned og prate over en kopp kaffe, fordi det ikke var mer igjen av den nøye tilmålte tiden etter rengjøringen. Lie kalte det omsorg på akkord, og sammenlignet det med Stalins kvotering, der hver arbeider hver dag måtte oppfylle sin produksjonskvote, og aller helst litt mer. Den da nesten 100 år gamle superveteranen hadde kastet en brannfakkel inn i valgkampen. Alle partiene måtte forholde seg til hans beskrivelser av omsorgen for de gamle. Carl I. Hagen forsøkte å ta ham til inntekt for Fremskrittspartiets eldrepolitikk. Statsminister Jens Stoltenberg tok med seg Gro Harlem Brundtland ut til Ulvøya med en avis på slep, for å forsikre Lie og det norske folk om at han tok ham på alvor og ville satse mer på eldreomsorgen. Og sist vinter var den gamle forsvarsvennen så oppbrakt over planene om omlegging og reduksjon av forsvaret, at han ringte partikontoret og sa sin hjertens mening uten omsvøp. Forsvarsministeren og partisekretæren hastet ut til Lie på Ulvøya, og han ble beroliget da han så at regjeringen modererte forsvarssjefens planer. Og en sommerdag i 2008 bråvåknet 102åringen. På Alltid Nyheter fikk han vite at han i et intervju i Dagsavisen hadde uttalt «Vil jage tiggere ut av Oslo». Men han hadde jo ikke gitt noe intervju! Ute av senga måtte han konstatere at hele forsiden og to sider var viet et intervju med ’n Haakon. Forklaringen på fenomenet: Dagen i forveien hadde en kar som han trodde var en partifelle fra Trøndelag, bedt om en prat. Og naturligvis fått det. Den praten ble til 14
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 15
et intervju og et dusin avisinnlegg med angrep på gamlingen som ikke ønsket de fattige en brødbit. Den mediestormen skulle Haakon gjerne vært foruten. En trøst var det at en meningsmåling i Aftenposten noen dager senere, viste at 80% av byens befolkning ville ha kontroll med tiggingen. Haakon Lie er blitt en levende legende, og hans enkle hjem kvalifiserer snart som historisk grunn. Over dørstokken her har ikke bare tre generasjoner partiledelse i Arbeiderpartiet passert, men også en lang rekke utenlandske toppolitikere inkludert flere israelske statsministere. Samt en svært lang rekke av familiemedlemmer, venner, studenter og andre medlemmer av vertens mangfoldig sammensatte bekjentskapskrets – så vel som mange vilt fremmede mennesker med svært ulike motiver for å komme. En regnfull vårdag i 2008 passeres dørstokken i Pans vei 6 av en journalist og en historiker som kunne være henholdsvis barnebarn og oldebarn av Haakon Lie, og som nå skal få frem hans synspunkter på nåtidens og framtidens utfordringer.
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 16
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 17
1 Alderdommen
– LIVET SOM 102-ÅRING er ikke mye spennende. Da Haakon Lie ble født 22. september 1905 var den unge Theodore Roosevelt president i USA, og keiser Vilhelm II styrte Tyskland på vei mot første verdenskrig. Christian Michelsen var statsminister i et Norge som nettopp hadde blitt selvstendig etter fem hundre år under dansk og svensk styre. Allmenn stemmerett var fortsatt ikke innført og en stor del av befolkningen hadde aldri sett en bil. Nå, et drøyt århundre senere, er tilsynelatende alt endret, men mennesket er likevel det samme. Det er Haakon Lie som sitter i sofaen, der han har sittet det meste av tiden etter at bena sluttet å lystre. Han er ikke bare like gammel som Norges selvstendighet, han har også vært en av de som bygget landet. Ansiktet hans er furet og værbitt av levd liv, av gleder og sorger. Og han sitter fortsatt lent framover i sofaen. De blå øynene kan i det ene øyeblikket sløres av erindringer fra forrige århundres begynnelse, i det neste gnistre av engasjement for dagens og morgendagens utfordringer. 17
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 18
– Når det larmer i vekkerklokka kvart på sju om morran, hverdag som søndag, sommer som vinter, da ruller ’n Haakon ut av senga. Jeg finner veien ut til badet. Det er litt kupert med rullator over dørterskler. Men jeg kjenner veien godt og har tre håndtak underveis til å hjelpe meg, så jeg klarer meg selv. Det setter helsetjenesten i kommunen stor pris på, for jeg er blitt fortalt hva det ville koste hvis jeg la meg inn på sykehjem. – Så er det å komme seg inn på kjøkkenet. Der spiser jeg den samme frokosten dag etter dag. Havregraut med syltetøy, nypepulver og surmjælk, og så et par brødskiver og en kopp kaffe. – Etter hvert kommer en hjelpepleier og hjelper meg med å ta på støttestrømper. Jeg har hatt hjertesvikt som førte til tjukke bein, så jeg trenger sånne strømper. Når det er unnagjort, er det en halvtime til en time med morgengymnastikk. Jeg trener hver dag. Er jo nødt til det for å ha styrke nok i armene når beina ikke virker lenger. Den der bruker jeg for overkroppen. Haakon peker mot en slynge som henger i taket i stua. – Den har fjær, så jeg kan trekke i den. Og bortafor kjøkkenet står romaskinen. Jeg kan ikke sette meg på setet og plassere beina der de egentlig skulle være, men har funnet en løsning med en stol. Det verste er å komme seg opp igjen, jeg er livende redd for at jeg en dag ikke skal klare det. 18
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 19
– Fra romaskinen tar jeg meg over i tredemølla. Jeg kan jo ikke løpe, men klarer å gå i den, og dermed får jeg meg noe mosjon. Jeg må passe på å være aktiv for ikke å stivne helt. Når jeg ikke får sove om natta, tar jeg en gummiball som jeg klemmer på, for å myke opp fingrene. – Så er det jobben – det vil si avisene. Aftenposten og Dagsavisen kommer jo på døra hver dag. Og en dag i uka kommer Newsweek og The Economist. – Economist er familiebibelen for meg, den har jeg lest fast i 30–40 år nå. Men lesingen går stadig saktere. Han ser rett på sine besøkende – uten lesebriller. – Så når jeg har lest de mest nødvendige avisartiklene, er det plutselig tid for formiddagsmat. Dere må ikke tro det heller er noe interessant måltid. Enten «Rett i koppen» – varmtvann over pulver, eller et par, tre smørbrød og en kopp te eller kaffe. Så er det lesing igjen. Og så middag. Den er litt mer komplisert å få til. – Jeg lager fortsatt middagen selv, men jeg lager den lettvint så det ikke skal ta for mye tid. Det blir en del fisk, frosne laksefileter. Eller så tar jeg en pose kjøttkaker fra fryseren som en av døtrene mine har stekt opp. Lene, ei glad finnmarksjente som er gift med min dattersønn, er også veldig hjelpsom med å lage og fryse ned middagsretter jeg kan varme opp. En pose varer i flere dager. Sausen lager jeg av pulver. Poteter gidder jeg ikke å vente på i 20 minutter, så det blir potetmos – 19
Ferdig.quark - tr.sted
29-08-08
11:11
Side 20
rett fra pakken. Det står på anvisningen på baksiden at den har omtrent samme næringsinnhold som poteter, så da er jeg fornøyd. Grønnsakene kommer også fra en pose i frysen. Desserten er som regel en appelsin. – Jeg lagde ikke middag hjemme da kona mi, Minnie, levde. Hun jagde meg ut av kjøkkenet hvis jeg forsøkte. Men jeg hadde da laget mat før jeg ble enkemann. Både som ung og i mine første pensjonistår var jeg mye alene på skauen, og måtte jo ha mat. Det var ikke så lettvint der, uten fryser og andre moderne hjelpemidler. Det ble mest flesk og havregraut. Etter en slik formiddagsinnsats må du vel hvile godt ut etter middagen? – Nei, dagen er for verdifull til det. Jeg sover fortsatt bare om natta, men jeg sover bra om natta. Når klokka nærmer seg halv sju på kvelden, da sitter jeg på plass i sofakroken for å se nyhetene, først på TV2 og så på NRK. Og skjer det noe spesielt, ser jeg på den nye nyhetskanalen til TV2 på dagen. BBC og CNN ser jeg hver dag, og BBC Radio hører jeg også. Slik fylles dagen. Andre programmer blir det lite av, i tilfelle er det dokumentarfilmer og ikke underholdning. – Politiske debattprogrammer ser jeg faktisk ikke så mye på, de er ikke som i min tid. Da fikk partiene være med på rådslagninger om 20
Ferdig.quark - tr.sted
26-08-08
15:17
Side 21
hvordan programmene skulle legges opp, og vi fikk bestemme hvem av våre som skulle delta. Nå bestemmes alt av TV-stasjonene. Og da får vi bare Jens, hun Siv og hun fra Bergen – Erna. Ofte synes jeg det blir krangling mer enn debatt der man prøver å få fram argumenter. Jeg er skuffet over nivået på dagens politiske debatter. Tidligere var det lektorer og professorer som styrte kringkastingen, nå er det visst media som styrer alle. Jeg er også lite imponert over dagens programledere, det virker som de er mer ute etter å skape konfrontasjoner enn å finne konstruktive løsninger. Sier Haakon Lie, som i sin tid selv satt i NRKs programråd. – Ett av mine bidrag var at jeg forlangte trekkspill på TV. Han smiler og understreker selv at det var spøkefullt ment. NRK har alltid vært favorittkanalen hans. Du har levd et svært aktivt liv. Hvordan har det vært med utendørs aktiviteter de siste årene? Haakons blikk driver ut av vinduet. Furene i ansiktet mykner av både kjærlighet og sorg når han peker ut.
21