ELSE BARRATT-DUE
På scenen i ditt eget liv Hvordan formidle et budskap og trives foran publikum
På scenen_materie_3. korrektur.indd 3
08.03.11 09.22
© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-35124-3 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Nedehoed/Norberg, www.svovel.no Sats: Bente C. Bergan Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011 Satt i 11/14 pkt. MercuryTextG1 og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
På scenen_materie_3. korrektur.indd 4
08.03.11 09.22
Innhold
Innledning 8
Forberedelse
13
Forberedelse av innhold 14 Røtter 16 Ideen – utgangspunktet 19 Definer ideen 21 Å gå på jakt – innsamling og research 22 Innhold og form 24 Innholdet vokser og forandrer seg 24 Struktur eller kreativt kaos 25 Ingrediensenes rekkefølge 28 Begrensningens kunst 38 Fingeravtrykk 39 Sjanger og virkemidler 45 Hvem er publikum? 52 Huskeliste 53 Fysisk forberedelse 55 Pust er utgangspunktet for alt 56 Spenning og avspenning 57 Hva skjer når vi puster? 57 5
På scenen_materie_3. korrektur.indd 5
08.03.11 09.22
Pusteøvelser 60 Huskeliste 65
Stemmen avslører deg 66 Stemme = stemning = makt 67 Hva skjer fysisk? 69 Stemmeøvelser 70
Diksjon. Å bli forstått 73 Diksjonsøvelser 74 Ta i bruk stemmen 78 Huskeliste 80 Kropp og rolle 81 Kropp i fri flyt 82 Stereotypene dukker opp 82 Jobbmasken 84 Typegalleriet 86 Hva slags type tror du at du er? 87 Kroppskontroll 90 Holdning 92 Kroppsøvelser 93 Huskeliste 97
Mental forberedelse 98 Backstage – onstage 100 Publikum er en levende organisme 102 Holdningen til deg selv og publikum 104 Hvor er du mentalt? 105 Pust på scenen 108 Fokus 110 De tre sirklene 111 Utholdenhet 113 Nerver 115 Huskeliste 120
6
På scenen_materie_3. korrektur.indd 6
08.03.11 09.22
Gjennomføring
123
Vil du inn i rampelyset? 124 Har du øvd nok? 126 Vis engasjement – gi av deg selv 129 Rom og blikk 136 Huskeliste 139
Evaluering
141
Hva fungerte? Hva må styrkes? 142 En annens blikk 145 Hukommelsesblogg 146 «The Sky is the Limit» 146 Huskeliste 148
Avslutning 149 Etterord 151 Litteratur 152
På scenen_materie_3. korrektur.indd 7
08.03.11 09.22
Innledning
Eva smiler tappert, og sier hun er veldig nervøs, at hun gruer seg til å framføre sin presentasjon. Jeg holder kurs for bibliotekarer. De skal lære om presentasjon, formidling og dramaturgi. Alle deltakerne har med seg sin egen case, det vil si en presentasjon på cirka ti minutter hvor de skal legge fram noe som er relevant for deres jobbsituasjon. For disse kursdeltakerne er det i stor grad snakk om å presentere bøker. Halvveis ut i kurset er det Evas tur. Presentasjonen er frivillig, og hun har flere ganger sagt at hun absolutt vil, men altså er svært nervøs. De andre kursdeltakerne er velvillig innstilt når det blir hennes tur, ettersom alle har fått med seg hvilken tilstand hun er i. Hun ser temmelig rådvill ut, og setter i gang med en tynn, liten stemme i et høyt register. Jeg anstrenger meg for å få tak i det hun sier, og blir distrahert av hennes anspenthet i både kropp og stemme. Alle klapper entusiastisk idet hun er ferdig, og overøser henne med positive tilbakemeldinger. «Du er jo så flink!», «Dette kan du jo!» og «Du må ta mer plass, ikke være så beskjeden!» Så er det min tur til å gi kommentarer. Jeg sier meg enig i at Eva sikkert er faglig dyktig og kan det hun skal snakke om. Problemet er at hun tar mye plass – det vi ser, er en person som forsøker å formidle noe til oss, men som blir forhindret av et skjold som kan ha flere navn: frykt, nervøsitet, redsel, manglende selvkontroll. 8
På scenen_materie_3. korrektur.indd 8
08.03.11 09.22
Å stå på scenen Du står på scenen og skal formidle et budskap til en gruppe tilhørere. Denne boken handler om hvordan du kan beherske denne situasjonen. En slik situasjon har likhetstrekk med utfordringene en skuespiller opplever på scenen i møtet med et publikum. Mange av teknikkene en skuespiller bruker, har overføringsverdi til dem av oss som formidler i egen profesjon, som holder foredrag, underviser, legger fram resultater, holder presentasjoner for kunder, eller andre situasjoner hvor man står overfor tilhørere, et publikum. Det handler om pust og stemme, kropp og holdning, språk og diksjon, tilstedeværelse og kommunikasjon, og om manus. Og det handler ikke minst om øvelse: Hvordan vi kan utvikle oss videre som formidlere og, ikke minst, utfordre oss selv, er en prosess vi aldri blir helt utlært i. Jeg benytter metoder og teorier fra feltet teater og drama, men dette er ingen skuespillerbok eller en innføring i ulike dramaturgiske metoder. De ulike temaene blir eksemplifisert med et utvalg grunnleggende øvelser som er forholdsvis enkle å praktisere. For å illustrere temaene presenterer jeg i tillegg eksempler hentet fra min erfaring som kursholder. De færreste av mine kursdeltakere har noensinne lært om presentasjon og formidling. De er selvlærte og har svært sjelden blitt evaluert. De har kun fått tilbakemeldinger når de har bedt om det. I motsetning til skuespillere har de som regel ingen trening i faget og har aldri fått regi. De forbereder stort sett bare det de skal si og har ingen tydelig selvoppfattelse av hvordan de framstår. Jeg har utdannelse innen teaterfagene regi, dramaturgi og dramapedagogikk, og har i hele mitt yrkesaktive liv arbeidet innenfor dette feltet. Jeg har instruert teateroppsetninger, undervist i drama og teater, forsket på teaterpolitikk og har siden 1991 vært ansatt i NRK Radioteatret som instruktør, dramaturg og produsent. I disse årene har jeg instruert mange hørespill og jobbet med dyktige skuespillere. Jeg har som dramaturg arbeidet 9
På scenen_materie_3. korrektur.indd 9
08.03.11 09.22
med dramatikere som utvikler tekster slik at de blir forløst med et så stort kommunikasjonspotensial som mulig. Videre har jeg som dramapedagog undervist ungdommer og voksne med tanke på å finne fram til egne kreative evner innenfor en dramatisk ramme. Hvordan arbeide ut fra egne muligheter, i samspill med andre? Å inneha en rolle som skuespiller er noe ganske annet enn å holde et foredrag. Allikevel kan, som nevnt over, metoder, teknikker og praktiske øvelser fra teatrets og dramaets verden ha overføringsverdi til et yrkesliv hvor man ofte står i en presentasjonssituasjon. Det er dette jeg har arbeidet med og forsket på i mitt eget foretak, TelltheStory, og som jeg etter hvert har utviklet mine metoder ut fra. Det er disse metodene som blir beskrevet i denne boken.
For å bli en god formidler For å nå vårt mål om å bli gode formidlere må vi – i tillegg til forberedelsen av selve presentasjonsmaterialet – forberede oss både fysisk og mentalt. Dette glemmer vi gjerne, eller vi har ganske enkelt ikke lært det, skjønt det er logisk nok: Når vi tar med oss en presentasjon ut på scenen, har vi ikke bare med oss materialet vi skal presentere, men to andre vesentlige ting, nemlig vårt fysiske legeme og vårt eget sinn. Å arbeide med disse områdene kan være avgjørende for hvordan vi mestrer vår presentasjon, for hvorvidt vi lykkes. Bokens første del tar for seg de ulike forberedelsene, og starter med selve innholdet, det vil si prosessen fra idé til ferdig presentasjon. Det handler om historiefortelling. Det er mange måter å fortelle en historie på, sette den sammen, skape et innhold og stole på eget uttrykk. Hvordan bygger vi den opp, hva slags dramaturgiske verktøy kan vi benytte? På hvilke forskjellige måter kan fortellingen få sin form, på hvilke måter lar den seg formidle? Den fysiske forberedelsen fokuserer på pust, stemme, diksjon og kroppsspråk. Dette er elementer som er helt avgjørende for 10
På scenen_materie_3. korrektur.indd 10
08.03.11 09.22
hvordan vi framstår, og som alle har et forhold til, men ikke alltid er seg bevisst. Målet er å nå en forståelse for hvilken betydning disse elementene har for oss selv, og hvordan vi kan bruke dem som helt konkrete hjelpemidler. I tillegg trenger vi å forberede oss mentalt. Hvordan er vi til stede når vi formidler? Noen har prestasjonsangst, er nervøse eller har sceneskrekk. Målet er å trives på scenen i det rommet som oppstår sammen med tilhørerne, ha fokus på det vi faktisk er der for å gjøre, og forstå og håndtere hvilke prosesser vi rent mentalt befinner oss i når vi formidler. Selv om disse ulike delene av forberedelsen behandles hver for seg, henger de tett sammen og er avhengige av hverandre. Etter forberedelsene følger selve gjennomføringen. Nå skal vi ta med oss pusten, stemmen, diksjonen og kroppen ut på scenen. Vi skal ta med oss vår mentale forståelse av hva det vil si å mestre situasjonen, og vi skal ta med oss presentasjonen som skal legges fram ved hjelp av disse elementene. Til slutt følger et mindre kapittel som tar for seg evalueringen. Hva fungerte, og hva må styrkes ytterligere? Klarte vi å nå vårt publikum – hvorfor eller hvorfor ikke? Evalueringen gir mulighet for å bli kjent med oss selv som formidlere, til å analysere vår egen prestasjon. Hvilke mål setter vi oss videre?
På scenen_materie_3. korrektur.indd 11
08.03.11 09.22
12
På scenen_materie_3. korrektur.indd 12
08.03.11 09.22
Forberedelse
13
På scenen_materie_3. korrektur.indd 13
08.03.11 09.23
Forberedelse av innhold
Jeg har i mange år instruert hørespill. Det har vært enaktere eller lengre serier. Det har vært stykker for barn og voksne, kriminalhørespill og klassikere som Ibsen. Hver gang jeg går i studio til en leseprøve, forbereder jeg meg. Jeg jobber med manus, analyserer det, finner ut hvordan jeg ønsker å angripe det, diskuterer løsninger med lyddesigner og produsent og tenker på hvordan dette stykket jeg nå skal instruere, kan bli så bra som mulig. Dernest følger forberedelsene før jeg treffer skuespillerne, og likeledes før hver dag i produksjonsperioden. Alle detaljene – hvilke scener skal tas neste dag, hvordan de skal løses, hva som egentlig står i hver replikk, hvordan skuespillerne kan gi liv til dette, hva som styrer handling og framdrift. Jeg ønsker å møte forberedt hver dag. En god forberedelse har som regel mye å si for en god gjennomføring. Jeg har opplevd at jeg blir usikker hvis jeg ikke er godt forberedt. Jeg kan bli påståelig med hensyn til hvordan jeg mener ting skal være og mindre lydhør enn om jeg har vært tilstrekkelig forberedt. Å være godt forberedt gir meg en frihet til å leke, eksperimentere og lytte til andre, være mer til stede. Gjennom arbeidet med stoffet, ved at jeg er blitt kjent med det, fått det under huden, har jeg opparbeidet et nyansert forhold til det; jeg har gjort meg opp meninger, testet ut meg selv. Jeg møter skuespillerne med et utgangspunkt for samarbeid. Jeg er forberedt for å kunne jobbe videre i en pul14
På scenen_materie_3. korrektur.indd 14
08.03.11 09.23
serende interaksjon med dem. Jeg opplever at jo mer forberedt jeg er, desto lettere er det å lytte til dem og å motta innspill på løsninger som jeg kanskje ikke har tenkt på. Det er også enklere å argumentere mot ulike innspill hvis jeg har gjort en god forberedelse, fordi jeg kjenner stoffet og i større grad vet hvilken retning jeg ønsker å arbeide. Forberedelsene gjør meg stødig i mitt ståsted. For å legge fram noe trenger du å forberede hva du skal si og hvordan du skal si det. Du må forberede i hvilken rekkefølge du vil presentere de ulike punktene, det vi si dramaturgien, om du skal benytte deg av hjelpemidler som for eksempel powerpoint, om du skal lese opp fra manus eller gjøre det mer muntlig. Dramaturgi er et begrep som brukes mye i vår tid. Det stammer fra teatret, men i dag brukes begrepet innenfor alle typer fiksjonsunivers. I tillegg snakker man om dramaturgi innenfor journalistikk, nyheter, dokumentarer og presentasjoner – kort sagt brukes begrepet innenfor de fleste kommunikasjonsområder, for å beskrive oppbyggingen av en form med et innhold. Det finnes imidlertid flere ulike dramaturgiske metoder som alle har ett mål for øye, nemlig å formidle et innhold så godt som mulig. Det handler med andre ord om fortellerkunst. En historie kan fortelles på mange måter. Det er hvordan den blir fortalt som avgjør om den er interessant, morsom eller spennende. De fleste historiene har vi hørt før, de fortelles bare på nytt, på litt andre måter. I boken The Seven Basic Plots tar Christopher Booker for seg det han mener er vår kulturs syv hovedfortellinger, og hvordan disse blir presentert igjen og igjen på nye måter innenfor klassiske modeller vi lett kan gjenkjenne. I henhold til Booker eksisterer det bare syv plot, og disse er så grunnleggende at det praktisk talt er umulig for noen historieforteller å bryte med dem. Disse syv plotene kategoriserer han slik: å overvinne monsteret, fra fattig til rik, på leting, reisen og tilbakekomsten, komedie, tragedie, gjenfø15
På scenen_materie_3. korrektur.indd 15
08.03.11 09.23
delse. Han gir i tilknytning til hver av disse kategoriene utallige eksempler fra kjente fortellinger, myter og eventyr, bøker, filmer og TV-serier for å forklare sin inndeling. Han viser eksempler på hvordan en kjent historie fra ett århundre kan være konstruert på nøyaktig samme måte som en historie fra et annet århundre. «Jo mer fortrolige vi blir med disse historienes karakter og skapende kraft, som ligger under overflaten av dem, som beveger dem i mønstre og i retninger hinsides historiefortellerens bevisste kontroll, jo bedre forstår vi at vi beveger oss i retning av et område hvor gjenkjennelsen av disse plottene viser seg å være inngangsportalen. Vi er faktisk i ferd med å avdekke et slags skjult universelt språk: en kjerne av situasjoner og figurer som utgjør ingrediensene disse historiene er laget av.» Disse fortellerstrukturene har vi et forhold til. Vi har fått kjennskap til dem gjennom eventyrene som ble lest høyt for oss da vi var små, og de utallige fortellingene vi har blitt eksponert for gjennom film, teater og TV. Dramaturgi er et stort område som det er skrevet mye om. Ikke alle de dramaturgiske verktøyene vi benytter oss av innenfor teatret, er like relevante for en som lager presentasjoner. Når vi formidler, befinner vi oss på en scene, men vi viser ikke fram et drama med et plot eller en historie som skal forløses av ulike karakterer og som tilhørerne skal engasjere seg i. Allikevel er det flere dramaturgiske verktøy som har stor overføringsverdi til ikke-dramatisk tekst. Denne boken er, som nevnt, ingen lærebok i ulike dramaturgiske modeller, men består av et utvalg hjelpemidler som vil bidra til at man får et mer bevisst forhold til hvordan man skal konstruere, bygge og sette sammen eget materiale.
Røtter Vi kan fortelle en historie fra A til Å – vi starter med begynnelsen og lar den utfolde seg på tradisjonelt vis. Eller vi kan starte med en påstand, et spørsmål, noe vi holder fram som en problemstil16
På scenen_materie_3. korrektur.indd 16
08.03.11 09.23
ling for videre drøfting. Vi har eventyrformen med «Det var en gang», som vi kjenner godt og som vi vet hvordan vi skal forholde oss til, og vi har fortellermåter som utfordrer vår ellers vante måte å oppfatte ting på. Alle konstruksjoner lager sin grunnmur, sitt reisverk, og bygger videre på det. Det er hvordan vi setter dette sammen som bestemmer om fortellingen blir god eller dårlig, spennende eller kjedelig. En presentasjon er en fortelling. Den kan være tørr og saklig eller fantasifull og mangefasettert, eller et sted imellom disse ytterpunktene. Noen presentasjoner er illusjonsskapende, det vil si at vi lurer på hvordan det går, hva slutten blir. Andre er illusjonsbrytende, det vil si at de forteller oss tidlig hvordan det vil gå, slik at vi i større grad kan fokusere på hvorfor det går slik det gjør. Når vi setter sammen en presentasjon, henter vi både bevisst og ubevisst fra våre røtter. Og disse røttene går langt tilbake. Aristoteles (384–322) var opptatt av å analysere hvilke deler diktverket besto av, hvordan det var satt sammen og hvilken virkning det hadde. I sitt verk Poetikken definerte han forskjellen mellom det fortellende og det dramatiske, og var den første til å definere begreper som tragedie og komedie. Hans hovedfokus var fortellingen, med en begynnelse, en midte og en slutt. Hans definisjoner og begreper er blitt en vesentlig del av vår kulturarv som vi benytter oss av nærmest daglig. Når vi sier at en fortelling har en aristotelisk oppbygging, handler det om hvordan fortellingen blir fortalt. Det er snakk om en fortelling som gradvis beveger seg i retning en spenningstopp der vi opplever det avgjørende vendepunktet som fører til et omslag i historien, en peripeti, og videre at historien får en slutt som gir publikum en opplevelse av rensing, en katharsis. Dette er en illusjonsskapende fortellerstruktur som er mye brukt innen litteratur, teater og film. Bertolt Brecht (1898–1956) ønsket å bryte med den aristoteliske 17
På scenen_materie_3. korrektur.indd 17
08.03.11 09.23
spenningskurven. Han brukte teatret for å få fram et politisk budskap, noe han mente ikke var mulig hvis publikum lot seg henføre av følelser og spenning med hensyn til hva som ville skje. Man måtte bryte med denne illusjonen slik at publikum ble bevisste tilskuere som oppfattet selve stykkets budskap (verfremdungseffekt). Dette kunne blant annet gjøres ved tidlig å fortelle publikum hvordan det ville gå med hovedpersonen, for så å fokusere på årsakene til at det skjedde, hvilke samfunnsmekanismer som råder over menneskene. Han benyttet seg med andre ord av et illusjonsbrytende teater. Å forandre starten: Marie er en ivrig leder av fylkesbiblioteket. Hun ønsker at politikerne skal se det flotte ved nærmiljøet, at de ikke må legge ned biblioteket, at det er en del av en sårbar infrastruktur. Hun har flere ganger forsøkt å pakke det pent inn, vinkle presentasjonen positivt ved å skape bilder av hvor fint det vil bli om de bare bevilger nok penger. Etter flere slike presentasjoner som aldri har ført fram, velger hun å legge om stilen og gå rett på sak: «Hele denne bygda vil være fraflyttet i løpet av fem år hvis vi ikke får bevilget det vi har søkt om. Her er begrunnelsene for hvorfor.» Dette er et forsøk på å nærme seg en illusjonsbrytende form. Her legges det fram en påstand, som Marie gjennom sin presentasjon vil bevise er riktig. Det er mange måter å fortelle historier på, og mange måter å møte sitt publikum på. På 1960–70-tallet oppsto det innenfor frie teatergrupper, særlig i USA og Europa, nye metoder for å utvikle fortellerstil og form. Man opplevde språket som en barriere for kommunikasjon og søkte andre måter å formidle et innhold på, nærmere bestemt gjennom å utforske en fysisk spillestil og en større interaksjon med publikum. Gruppene trente med kropp og stemme, improviserte, brukte ofte lite dialog, men valgte i større 18
På scenen_materie_3. korrektur.indd 18
08.03.11 09.23
grad å formidle gjennom lyder og et kroppslig uttrykk. I denne sammenhengen brukte man blant annet øvelser utviklet av den polske teaterinstruktøren Jerzy Grotowski, som ble en stor inspirator for disse gruppene. Han skapte begrepet «Det fattige teater», som innebar at skuespilleren ble satt i sentrum og at fokus ble flyttet fra det scenetekniske apparatet over til det nære og levende møtet mellom skuespiller og tilskuer. Vi står med andre ord i en mangslungen tradisjon når det gjelder hvordan vi forteller historier, og de tradisjonelle fortellerformene er stadig under utvikling og utprøving innenfor ulike medier. Som formidlere lever vi ikke i et vakuum, men plukker opp ideer og lar oss inspirere av andre uttrykksmidler. Hva vi forteller, hvilken form vi velger og hvordan vi møter publikum er med andre ord ikke basert på gitte, definerte metoder; de er tvert imot elementer vi stadig kan utvikle og forske videre på. En presentasjon er en fortelling som består av ulike deler satt sammen til et hele. Disse delene kan man sette sammen på forskjellige måter, i forskjellig rekkefølge, og på den måten forandre hvordan historien blir fortalt. Å forandre dramaturgien forandrer handlingsforløpet. På den måten kan vi velge en dramaturgi som passer til formålet med presentasjonen. Men for å komme i gang med en fortelling må vi ha en idé om hva vi skal fortelle om.
Ideen – utgangspunktet Noen ganger kan vi få ideer helt uventet. De kan være forløsende for noe vi jobber med som har vært vanskelig. Vi blir opplyst, og sier at vi «så lyset». Dette er øyeblikk av kreativitet. Det er inspirasjon som manifesterer seg som en tanke eller en forestilling om noe, og som kan medføre at et nytt prosjekt tar form – eller at vi vet eller ser hvordan vi kan jobbe videre på noe vi allerede er i gang med. Andre ganger finner vi ut at denne geniale ideen kan19
På scenen_materie_3. korrektur.indd 19
08.03.11 09.23