II
Ny i haven_materie_NOED.indd 2
09.02.12 09.24
III
Ny i haven_materie_NOED.indd 3
09.02.12 09.24
PB Ny i haven_materie_NOED.indd 4
09.02.12 09.24
KarIna Demuth
NY I HAGEN – fra drøm til virkelighet
Oversatt av Knut Langeland
Ny i haven_materie_NOED.indd 1
09.02.12 09.24
Kornblomst. Lupin.
Forsats: Tv.: Blomsterert. Th.: Syriahibisk.
Ny i haven_materie_NOED.indd 2
2
09.02.12 09.24
Innhold Hurra, jeg har fått hage – men hva gjør jeg? 5 En hage med muligheter 7
Basis
17
Jorda kaller 18 Vann er liv 23 Gjødsel 24 Spaden i ditt liv 26 Forkultivering: Såtiden er inne! 31 Til hagesenteret og hjem igjen 35 Ugresset – elsk det, tem det, spis det! 38 En (nesten) gratis drømmehage 42
Blomster
51
Lykkelig med løk 53 Flowerpower 59 12 gode sommerblomster 62 Blomstererter: Fritt frem for plukking 64 Flying start for staudehagen 69 Eventyrlig revebjelle og stolt kongslys 77 Georginer 78 Gi rosene ros 80 Pynt for en slikk og ingenting 87 Pottehagen – vakker og oversiktlig 90
Din spiselige hage
97
12 fantastiske til din første kjøkkenhage 98 Hypp, hypp, hurra! 111 Den søte belønningen 115 Spiselige blomster 122 Et grønt dryss 125 Kjøkkenhage i bøtter og spann 129
Inspirasjon og tips
133
Fra alminnelig til eventyrlig – 50 ideer til en spennende hage 135 Høyt og lavt 145 Grønn, grønnere, gressplen 146 Register 150 Planteliste – hva heter blomsten? 151 Nyttige adresser og gode bøker 152
3
Ny i haven_materie_NOED.indd 3
09.02.12 09.24
4
Ny i haven_materie_NOED.indd 4
09.02.12 09.24
Hurra, jeg har fått hage – men hva gjør jeg? Det er forbausende lite som du er nødt til å gjøre for å komme i gang med den nye hagen din. her er det samlet i 9 punkter. noen av tingene er utdypet på de neste sidene, men i prinsippet kan du bare ta på deg gummistøvlene og gå i gang. 1. Det blir aldri bedre. Ideen om en rosepergola eller tett gressplen er alltid større og mye viktigere enn selve det ferdige resultatet. Når pergolaen endelig er bygget og bevokst med planter, er du for lengst opptatt med noe annet. Det beste tidspunktet er alltid nå. Så det gjelder bare å glede seg over arbeidet underveis.
tene visner). Og å bruke flere helger på å lage en rund gressplen (som ser forferdelig ut og må tilbakeføres til slik den var). Så lenge du avholder deg fra å felle store, gamle trær, er det begrenset hvilke ulykker du kan stelle i stand. Prisen for et feilgrep er høyst et par nye planter. Ikke en gang tiden har du kastet bort, for du har jo (forhåpentlig) hatt det herlig underveis.
2. Grønne fingre finnes ikke. Det eneste planter vil, er å vokse og formere seg, og til det trenger de lys, jord, vann og gjødsel. Vanskeligere er det ikke. De er revnende likeglade med hvilken farge fingrene dine har.
6. En hage gir livet mening. Når du elsker hagen din, er det et sterkt bånd mellom deg, naturen og resten av klodens hagemennesker. Plutselig er du en del av et fellesskap, og du har alltid noe å snakke om. Også når du er alene, for da kan du snakke med deg selv og plantene dine. Noe i likhet med folk som har hund, bare på et høyere plan.
3. Bar jord vokser lynraskt til med et eller annet. Derfor skal du enten plante tett, dekke jorda eller luke. De to første mulighetene er de letteste.
7. Beskjær eller la vær. Beskjæring dreier seg om å hjelpe planten til å konsentrere seg om å frembringe flottere, flere og større blomster og frukter. Hvis du ikke finner ut av det, så la være eller gjør så godt du kan. Planten kommer nok til å overleve likevel.
4. Økologi er lett. Selvfølgelig skal en hage dyrkes uten giftstoffer og uten å belaste miljøet omkring. Ellers kan det være det samme. Heldigvis er det minst like lett å dyrke økologisk som å ty til kunstgjødsel og kjemiske produkter. Det finnes i dag mange virkelig effektive produkter til gjødsling og plantevern som er godkjent for økologisk dyrking. Dessuten kan du gjøre hagen din sunnere og mer motstandsdyktig ved å plante mange forskjellige planteslag om hverandre, såkalt mangfold eller biodiversitet, der plantene tiltrekker seg forskjellige insekter og annet så de holder hverandre i sjakk.
8. Du trenger ikke en sterk mann til å hjelpe deg. En spinkel kvinne eller fin, gammel dame kan saktens: 1. Slå plenen (skaff en maskin som er lett å starte). 2. Beskjære store trær (bruk håndsag og ta én grein om gangen). 3. Flytte en meget stor busk (grav rundt den én meter ut fra midten. Følg røttene og befri dem for jord én om gangen. Fjern så jorda i midten – nå kan du lett rugge busken løs). Og slik er det med alt hagearbeidet.
5. Det er alltid plass til et feilgrep. Hagen din er sjenerøs og henger seg ikke opp i småting. Det er i orden å plante for tett (så plantene går ut). Å glemme å vanne (så potteplan-
9. Så er det ikke mer du trenger å vite.
5
Ny i haven_materie_NOED.indd 5
09.02.12 09.24
6
Ny i haven_materie_NOED.indd 6
09.02.12 09.25
En hage med muligheter Huset var yndig. Bitte lite, med stråtak og sitrende av stille poesi og uspolert sjarm. Hagen var enkel med en rustikk gressplen, et par store epletrær og en meget lang skigard, og likevel var den intet mindre enn eventyrlig. «Ja, så men!» sa eiendomsmegleren betydningsfullt, mens han viste rundt i skjæret fra et flakkende stearinlys (det var midt på vinteren, og huset var uisolert og uten lys og varme). «Dette er et hus og en hage med mange muligheter for den riktige kjøperen.» Stedet, som var et dødsbo, hadde riktignok ligget ute for salg i ett års tid, men jeg fikk likevel en knugende følelse av at nå gjaldt det å være rask. «Vi er meget interessert,» sa jeg med et advarende sideblikk til min ikke like mulighetsorienterte mann. «Du trenger ikke å vise det til andre.» Da kjøpet var brakt i havn, viste det seg at det på tomta også var et hageskjul med en gammel rive. Det var også noen bærbusker og et tett kratt av bjørnebær med lange tornete fangarmer som slo hvesende etter en hver gang man forsøkte å komme dem tettere innpå livet. «Hvor rik og heldig har man lov til å være,» tenkte jeg, lykkelig og lett fortumlet.
7
Ny i haven_materie_NOED.indd 7
09.02.12 09.25
Rosa helenae ‘Lykkefund’.
Krans av bergeføy, roser, marikåpe og gressløk.
Lite penger – mange drømmer En av begrensningene da hagen skulle etableres, var at det ikke var mer penger. De var jo allerede brukt på det lille huset og hagen. Derfor kunne det virke litt vel flott å begynne med å investere i besøk av en hagearkitekt. Men faktisk er en flink hagearkitekt noe av det beste du i det hele tatt kan bruke penger på, også når du ikke har dem. Ja, kanskje nettopp når du ikke har dem.
hadde drømt om. (Les mer om hvordan du kan skape en nesten gratis hage på side 42.) Overskytende karnapper fra taket er blitt til fine små romdelere (se side 9, 25, 144). De tykkeste stammene fra trær som allikevel skulle felles eller beskjæres, er gravd godt ned i bakken og ført sammen til rosebuer, portaler og pergolaer (se side 8, 9, 85, 134, 139), og murblokker og gamle betongheller er brukt til fine tråkkestier i bedene (se side 67). Det som begynte som en nødvendighet, er altså med tiden vendt til en fordel som har gjort alt morsommere, enklere og mindre pretensiøst. Tenk deg for eksempel å bruke en formue på å få lagt en kjempestor helleterrasse for så å oppdage at det ikke var akkurat det du trengte! Det ville rett og slett være for ergerlig. Samtidig har det gitt en hage som kanskje ikke er så velordnet som man kunne ønske, men til gjengjeld er den hjemmelaget, uformell, hyggelig og full av liv og gode historier.
I tillegg til å hjelpe deg i gang med noen gode overordnede retningslinjer for hagen og spare deg for mange dyre feilkjøp, kan en profesjonell hagearkitekt hjelpe deg med gode råd om hvordan du for eksempel kan formere opp en del av staudene dine (se side 69) og bruke de elementene som allerede finnes i hagen i stedet for å løpe ut og kjøpe en mengde dyrt og nytt. I vårt tilfelle ble det å lage tingene selv etter «man tager hva man haver»-prinsippet en magisk ingrediens i arbeidet. I løpet av få år og for en rimelig pris skapte vi den hagen jeg
I bedet bl.a. prydtobakk, ekte kuletistel og buskrosen ’Ghislaine de Féligonde’.
8
Ny i haven_materie_NOED.indd 8
09.02.12 09.25
9
Ny i haven_materie_NOED.indd 9
09.02.12 09.25
10
Ny i haven_materie_NOED.indd 10
09.02.12 09.25
Hageplanen tar form Landskapsarkitekt, hagebrukskandidat og mangeårig formann for Det Kongelige Danske Haveselskab, Jane Schul, kom på besøk en iskald vårdag. På forhånd hadde jeg sendt henne en tykk mappe med utklipp som viste hvordan jeg hadde tenkt meg at hagen skulle se ut. Blant dem en del utklipp med bilder av gamle, engelske herregårder. Det som var felles for bildene, var bugnende blomsterbed mot en bakgrunn av noe vilt og naturlig. «Helst noe som raskt ser fint ut, som blomstrer det meste av året i en slik mengde at det er nok til å plukke buketter av,» forklarte jeg full av håp og begeistring. Selvfølgelig skulle det også være en kjøkkenhage og helt klart plass til duftende klematis og slyngroser. «Jeg har en forkjærlighet for blått, men ellers er jeg veldig åpen,» fortsatte jeg ivrig. «Bare det ikke krever for mye stell. For eksempel har jeg
ingen problemer med skvalderkål. Det kan faktisk se veldig flott ut, selv om de står inne i bedet …» Da det endelig ble en pause i talestrømmen, løftet hun hodet og så meg rett i øynene. «Skvalderkål er en monokultur, så det er enten dem eller de andre,» sa hun med fagkunnskapens knusende realisme (les mer om skvalderkål på side 38). Men jo, man kunne godt anlegge noen fine bed med grove stauder som ikke var veldig krevende med hensyn til stell. Det krevde bare at jeg gjorde jorda klar først (se side 18). Noen uker etter fikk jeg tilsendt en fyldig og oversiktlig liste over stauder, sommerblomster, roser og busker som både var flotte og egnet seg for en urutinert hageeier. Og så var det egentlig bare å gå i gang.
11
Ny i haven_materie_NOED.indd 11
09.02.12 09.25
Ovenfra: Silkepeon ’Nymphe’ og ryllik. Småpetunia ’Million Bells’ (hengeplante). Sinnia. Prydløk.
12
Ny i haven_materie_NOED.indd 12
09.02.12 09.25
Overdådig blomsterhage på én sesong Det første året var det spesielt blomstene som var viktige. I løpet av våren dukket det opp noen selvsådde planter som limegule matrem og blålilla akeleier med dekorative blader. En fantastisk og uventet rikdom. Et par purpurrøde geitrams viste seg også. Riktignok ble de klassifisert som ukrutt i de nyinnkjøpte hagebøkene, men i min hage utviklet de seg med høye spir som blomstret lenge og lyste flott opp i alt det grønne.
seg hederlig uten særlig mye sol, men at det under alle omstendigheter vil gå kraftig ut over blomstringen. Da jeg mistet tålmodigheten, gravde rosene opp og plantet dem et nytt sted med mer lys og luft, hjalp det mirakuløst på blomstringen. Senere er det kommet flere roser inn i hagen, mange flere. Det kan du lese mer om på side 80.
Også de forkultiverte sommerblomstene viste seg å bli en stor suksess. Solsikkene, ringblomstene, pyntekorgene og blomsterertene reiste seg i løpet av få måneder til kraftfulle planter og blomstret som gale (suksess med blomster, se side 59). I tillegg til dette klarte jeg allerede i den første sesongen å starte en bestand av blant annet flerårige riddersporer, lupiner og kuletistel (se hvordan, side 69), samt en hær av toårige revebjelle og kongslys. De sår seg nå overalt, og deres fantastisk strålende blomsterspir spolerer hvert år enhver plan om harmoniske ton i ton-bed (se side 77). Utfordringen ble derfor meget raskt ikke å produsere nye, men i stedet å få plass til de blomstene som allerede var der. Og så er en på vei til en behagelig overskuddssituasjon. Så må rosene nevnes, for de ga meg i første omgang litt av en skuffelse. Det viste seg nemlig at «nesten alltid i blomst», som det står i rosebøkene for utvalgte sorter, ikke betyr at rosen er overstrødd av en tett sky av blomster fra vår til frost. Det betyr bare at blomstringen er jevnt fordelt over en lengre periode. Jeg oppdaget at «skyggetålende» angir at en rose kan klare
13
Ny i haven_materie_NOED.indd 13
09.02.12 09.26