© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-45353-4 1. utgave, 1. opplag 2015 Illustrasjoner og omslag: Åshild Irgens Sats: Åshild Irgens Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia, 2015 Satt i 13/20 pkt. Dolly og trykt på 150 g Munken pure
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
99792_monsterboelger_r1_cs5-5_print som ps-fil.indd 4
16/01/15 11:09
Ingvild Bjerkeland Åshild Irgens
99792_monsterboelger_cs5-5_print som ps-fil.indd 5
15/01/15 13:23
Det er sent på kvelden, langt over leggetid. Men Janna skal få være med de voksne på fisketur. – Jeg trenger en dyktig styrmann, sier morfar. – Og seks år er den perfekte alder for en styrmann. Jannas små føtter står stødig på den smale rekka, de små hendene hennes kan gjøre arbeid som er vanskelig for morfars store hender, og det er nok sprett i kroppen til at hun kan hoppe langt.
99792_monsterboelger_cs5-5_print som ps-fil.indd 6
15/01/15 13:23
De har mye å ordne. Kneppe av den blå kalesjen, legge på plass fiskeutstyret, sjekke bensintanken og reservekannen og ta en kikk på motoren. Mamma, mormor og onkel har med seg matpakker og termoser med kaffe og kakao. Janna løsner fortøyningene helt selv og hopper fra brygga over i båten. Morfar tar imot henne.
99792_monsterboelger_cs5-5_print som ps-fil.indd 7
15/01/15 13:23
Snekka putrer gjennom fjorden og ut på det åpne havet.
Langt, langt der ute ligger England, men man kan ikke reise dit med en snekke. Da må man krysse Nordsjøen, og bølgene der kan noen ganger bli så høye som en oljeplattform. Over tjue meter høye. Monsterbølger kalles det.
99792_monsterboelger_cs5-5_print som ps-fil.indd 8
15/01/15 13:23
Janna får sin egen harpe og slipper ut det lange snøret. Fiskekrokene er gjemt under gummimarker, og når Janna napper så vidt i snøret, tror fiskene at gummimarkene er levende.
99792_monsterboelger_cs5-5_print som ps-fil.indd 9
15/01/15 13:23
Plutselig strammer snøret til rundt Jannas finger. Magen gjør et hopp av fryd, for det betyr fisk på kroken. Det er tungt å hale inn, men Janna vil klare det selv. Fiskene spreller og slår med halene idet hun drar dem over rekka og ned i dørken.
99792_monsterboelger_cs5-5_print som ps-fil.indd 10
15/01/15 13:23
Mormor hjelper til med å sløye dem. Kniven er skarp, og det er lett å miste grepet på den våte, glatte fisken. Janna vet akkurat hvordan det skal gjøres. Først kutte strupen, og så dra kniven nedover til den lille, mørke flekken i enden av buken. Innvollene kaster hun til måkene som kretser over båten.
99792_monsterboelger_cs5-5_print som ps-fil.indd 11
15/01/15 13:23
Sjøen rundt dem begynner å syde. Tett, tett, tett av makrell som spreller helt oppe i vannkanten. Alle har fisk på snøret nå. Makrellen rykker vilt i den andre enden, og samme hvor hardt Janna drar, så får hun ikke snøret sitt inn. Det bare strammer rundt fingeren til tuppen blir en rød ballong. Til slutt er hun nødt til å be onkel om hjelp. Han drar inn snøret hennes med én hånd, lett som bare det. – Så urettferdig, tenker Janna og sverger på at hun skal bli veldig sterk når hun blir stor. I alle fall sterkere enn onkel.
99792_monsterboelger_cs5-5_print som ps-fil.indd 12
15/01/15 13:23