Livet fra a til å_3k.indd 2
16.02.15 13:52
Livet fra a til å_3k.indd 3
16.02.15 13:52
D AG O. H E S S E N
Livet fra A til Å EN BOK OM DEG
Illustrert av Eivind Gulliksen
Livet fra a til å_3k.indd 7
16.02.15 13:52
Stor takk til Kristian Baardsen og Nicolai Houm for entusiasme og konstruktive idéer gjennom hele prosessen.
Livet fra a til å_3k.indd 8
16.02.15 13:52
Forord Et spørsmål som opptar veldig mange nordmenn er: Hva er typisk norsk? Noen mener det er å være god, andre mener det er å være selvgod. En del vil hevde at vi er godtroende og naive. På den annen side er det kanskje like mange som synes egoisme er et tydelig norsk trekk. Men vi er da også uvanlig opptatt av været, og av snø og ski? Det er vanskelig å finne noe som alle er enig om er typisk norsk, slik svensker, tyskere og kenyanere også vil streve med å finne noe som skiller nettopp dem fra alle andre. Selv om nordmenn jevnt over er mer opptatt av langrenn og fjellturer enn det en gjennomsnittlig brasilianer er, så er vi mennesker forbausende like når det gjelder lyster og laster, ønsker og lengsler, tanker og handlinger. Her er det større forskjeller innen folkeslag og nasjoner enn mellom dem. Så hvorfor ikke like godt spørre: Hva er et menneske? Er vi en slags avansert, naken ape, eller er vi noe helt for oss selv? Finnes det noe som er helt spesielt menneskelig? Å gå på to bein? Språk? Moral? Evnen til å tenke i fortid og framtid? Kanskje det er trangen til å lete etter sammenhenger overalt, og ikke minst stille selve hovedspørsmålet: Hva er meningen med livet? Disse spørsmålene reiser igjen nye spørsmål: Er vi mennesker født sånn, eller har vi blitt sånn? Blir vi mest påvirket av naturen eller kultur? Er vi først og fremst aggressive, voldelige og egoistiske, eller er vi i bunn og grunn gode, samarbeidsvillige og villig til å stille opp for hverandre? Her får du ingen fasit (som heller ikke finnes), men noen svar – som igjen reiser nye spørsmål. Dette er en alfabetisk oversikt over grunnleggende menneskelige trekk. En uhøytidelig sådan. Et oppslagsverk om deg.
–9–
Livet fra a til å_3k.indd 9
16.02.15 13:52
– 10 –
Livet fra a til å_3k.indd 10
16.02.15 13:52
A Altruisme: Det å utføre gode gjerninger uten tanke på hvilken fordel man selv kan ha av det. Det motsatte av egoisme. Både mennesker og dyr utfører altruistiske handlinger, men dyr har neppe noe bevisst, moralsk forhold til om handlingen er altruistisk eller egoistisk. Altruisme er en verdsatt egenskap, og altruister er bedre likt enn egoister. Allikevel er det ofte egoistene som ser ut til å ha størst suksess i samfunnet, i alle fall om vi betrakter rikdom og makt som suksess. Det er derfor ikke uvanlig at mennesker satser på handlinger som er nyttige for en selv, for så å få det til å se ut som altruisme. Er ambisiøse politikere helt ærlige når de sier at alt de ønsker, er «å stille seg til disposisjon for partiet», eller at de bare ønsker «å tjene landet»? Det er stor variasjon mellom individer, og menneskeheten dekker hele spekteret fra virkelige altruister til følelseskalde egoister og psykopater. Altruisme er i stor grad knyttet til medfølelse (se Empati), evnen til å leve seg inn i andre følelser, for eksempel andres lidelse. Kan dyr vise medfølelse? Er det medfølelse som får hunden din til å overøse deg med kjærtegn når du kommer hjem? Er en soldatmaur som ofrer livet for tua altruistisk, eller handler den ut fra egeninteresse? En soldatmaur kan nemlig ikke få barn, og den eneste måten den kan bringe egne gener videre på, er å beskytte felleskap og dronning. Er mennesket en ekte altruist når han eller hun utfører en god gjerning, men føler seg vel på grunn av det, og på toppen får ros fra andre? Man kan kanskje si at det er den gode handlingen som er viktigst, mens motivet er underordnet. Det er ingen tvil om at mange handlinger er drevet av et ekte ønske om å gjøre noe godt for andre. Noen vil til og med påstå at det å være et godt menneske er nettopp det som gjør livet – 11 –
Livet fra a til å_3k.indd 11
16.02.15 13:52
meningsfullt. I så fall rimer det dårlig med forestillingen om at mennesket først og fremst er egoistisk. Kanskje dømmer vi oss selv for hardt. Kanskje mange mennesker rett og slett har for dårlig selvbilde på dette området. At vi er bedre enn vi tror. Ape: Klasse pattedyr, orden primater, overfamilie hominoider som omfatter orangutang, gorilla, menneske og sjimpanser. Dette er en svært liten dyregruppe med begrenset suksess, med unntak av mennesket som til gjengjeld betrakter seg selv som verdens hersker – og kanskje er det. Det finnes i dag bare én art orangutanger, én art mennesker (Homo sapiens, tre andre er utdødde), to nærstående underarter gorillaer og to arter sjimpanser. I evolusjonen skilte orangutangen lag med de andre store apene for omtrent 14 millioner år siden, mens gorillaene, sjimpansene og menneskene skilte lag for fem–sju millioner år siden. Evolusjonært er sjimpansen og mennesket mer i slekt enn sjimpansen og gorillaen. Plasseringen av mennesket blant apene innen dyresystematikken oppleves som dypt problematisk for noen, siden det betyr at mennesket egentlig bare er en litt sær, pelsløs, men riktignok smart art av aper. Har mennesket rett og slett et usedvanlig oppblåst selvbilde og behov for å være noe helt unikt og bedre enn alle andre? Er det mulig å betrakte mennesket både som en slags ape og samtidig noe unikt? Kan en ape ha sjel og moral? Ape eller ikke ape, det er spørsmålet. Avhengighet: Det finnes mange typer avhengighet, men alle har det til felles at man ønsker seg mer av noe (eller noen), og når mennesket ikke har tilgang til dette, så skaper det et savn og et ønske om å skaffe seg det. Oftest oppfattes avhengighet som negativt, noe som overstyrer den frie viljen som mennesket hardnakket hevder å ha. Dette gjelder spesielt avhengighet av rusmidler. Har en narkoman fri vilje, eller er viljen blitt overtatt av områder i hjernen som forlanger mer dop – uansett konse– 12 –
Livet fra a til å_3k.indd 12
16.02.15 13:52
kvenser? Dop kalles dop fordi det gjør samme jobb som et stoff hjernen selv lager, nemlig lykkehormonet dopamin. Problemet er at det gjør jobben enda bedre og tar styringen. Alt som stimulerer kroppens eget dopamin eller andre lykkehormoner, kan også gi avhengighet, men da stort sett som forbigående og mer positiv avhengighet (som forelskelse, trening, suksess). Også her kan avhengigheten ende i det tvangsmessige (som sykelig forelskelse, treningsnarkomani, maktbegjær). Det er ofte lettere for andre enn den avhengige selv å stille diagnosen avhengighet. Siden belønningshormoner er ganske like hos mennesker og dyr, kan de fleste bli avhengige av rus og dop, ja, trolig av mye annet også som gir et kick (som jakt og makt). Avhengighet undertrykker friheten. Man kan kanskje fritt velge å bli avhengig, men ikke å bli uavhengig.
– 13 –
Livet fra a til å_3k.indd 13
16.02.15 13:52
B Barn: Den viktigste av alle drivkrefter hos alt levende, bortsett fra nettopp å holde seg levende, er det å få avkom – hos mennesket ofte kalt barn. Dyreriket framviser alle slags forhold til barn, fra nærmest total likegyldighet til ekstrem omsorg. Og den mest ekstreme arten er som vanlig mennesker, der barn dominerer store deler av livet til foreldrene, og der barndommen i seg selv utgjør en stor del av livet. Dersom barndom er tiden fram til kjønnsmodning eller tenårene, så er de fleste mennesker barn i minst 13 år, ofte lenger. Barndom og ungdom er begreper som viser den enorme fleksibiliteten hos mennesket. Hva disse ordene betyr, varierer nemlig med kultur og tidsepoke. Mens barn lenge var noe som skulle sees, men ikke høres, gjerne billig arbeidskraft og foreldrenes livsforsikring, har rollene i visse kulturer nesten blitt byttet om – foreldrene er barnas tjenere, og alle drømmer om å være ungdom, kanskje unntatt ungdommen selv. Barn vil raskest mulig bli ungdommer, og enkelte tviholder på sin egen ungdom selv langt opp i 30-årene. Enkelte på 50, en alder der man for få år siden var temmelig gammel, insisterer på at de fortsatt er unge. Bein: Tobeint gange er et ganske sikkert kjennetegn for mennesket. Fremre beinpar er blitt omdannet til avansert redskapsbruk og kalles armer. Nære slektninger som sjimpanse, gorilla og andre aper går også unntaksvis oppreist, og flere andre dyr kan stå på to for å skaffe seg oversikt. Mennesket elsker å fremheve spesielle særtrekk ved seg selv, og oppreist gange blir gjerne betraktet som av de avgjørende trekkene for vår enestående evolusjonære suksess: Armene er blitt frigjort og kan dermed – 14 –
Livet fra a til å_3k.indd 14
16.02.15 13:52
brukes til å holde redskap, noe som igjen har påvirket utvikling av hjernen, som igjen har gitt mer avansert redskapsbruk og så videre. Man tenker seg at tommelen, som gjør mennesket i stand til å gripe tak i ting, har vært avgjørende for denne utviklingen. Men gripetaket er typisk for alle aper, ikke bare mennesket. Hos de ubeslektede pungdyrene ser man liknende bruk av bakbeina, men hvorfor har ikke kenguruen, som spretter rundt på to bein, utviklet stor hjerne og spesialiserte frambein? Fordi den i utgangspunktet manglet fingre og motstilt tommel? Var det denne detaljen som førte til stor hjerne hos mennesket? Ren flaks og tilfeldighet?
– 15 –
Livet fra a til å_3k.indd 15
16.02.15 13:52