Alle skrittene et helt liv krever
Kristian S. Hæggernes
Alle skrittene et helt liv krever
Av samme forfatter: Tyngde av fallende skygge, dikt, 2004 Med vinterstemme, dikt, 2008 Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger, 2010 Skogen åpner lenge før jeg våkner, dikt, 2012 Urne, dikt, 2013 Fettere & kusiner, roman, 2015
© CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-50953-8 1. utgave, 1. opplag 2016 Omslagsdesign: Sats: Type-it As, Trondheim 2016 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Satt i 10,8/14,8 pkt. Sabon og trykt på Munken print cream 115 g/1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
til Carmen
søndag
En kveld jeg går for å åpne døren da katten skraper på den og vil inn ligger det et spedbarn på dørmatten I stedet for å bli sittende med ryggen til og late som det ikke var han som klorte på døren slik han pleier å gjøre når jeg åpner smetter katten straks forbi meg og inn i stuen for å kreve mat Jeg plukker opp det sovende barnet Jeg håper virkelig at det bare sover Jeg har aldri villet ha barn men jeg ville trolig opplevd det som enda mer traumatisk enn å bli far å finne et dødt spedbarn dumpet på dørmatten min
9
Jeg går opp til porten med barnet i armene og ser ut mot veien og de andre husene Vinden beveger trærne men jeg ser ingen mennesker At jeg ikke har den følelsen man noen ganger kan ha av at noen holder øye med en betyr ikke at det ikke er noen der ute i høstmørket som ser på meg nå Noen som registrerer alt jeg gjør Visste noen at det er jeg som bor her (En enslig mann uten ønske om eller evne til å ta seg av et barn) Noen som ville sette meg på en prøve de visste jeg aldri kunne bestå
10
Jeg legger barnet ned på sofaen Katten hopper opp og snuser litt på det men mister raskt interessen og vender tilbake til å mase om mat Da jeg ser på barnet igjen har det åpnet øynene Jeg er redd for at det skal begynne å gråte men det ligger bare der og stirrer på meg med store øyne som ennå ikke helt klarer å fokusere Jeg pakker opp litt av teppet noen har tyllet barnet inn i og trekker inn den gode lukten av nesten helt nytt menneske og frykter det ikke vil vare Så langt i løpet av livet har jeg skiftet langt flere lyspærer enn bleier og jeg tenker at det ville vært like sant også om jeg bare hadde skiftet én eneste utbrent pære med en ny
11
som jeg skrudde i mens jeg holdt pusten og ventet på at den skulle fylle rommet med nytt lys jeg kunne se livet mitt i og varme jeg kunne brenne fingrene på Eller at den skulle knuses i hånden min
12