Christina Lauren
Kjekk, men tvilsom Oversatt av Aleksander Melli
Christina Lauren Originalens tittel: Beautiful Stranger Oversatt av Aleksander Melli Opprinnelig utgave: Copyright © 2013 by Lauren Billings Luhrs and Christina Hobbs Venstra Published by arrangement with Ulf Töregård Agency AB. Original publisher: Gallery Books, a Division of Simon & Schuster, Inc. Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2014 Denne utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2015 ISBN 978-82-02-47767-7 Omslagsdesign: Camilla Iren Nygård Omslagsfoto: iStockphoto Tykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Prolog
Da det gamle livet mitt døde, sovnet det ikke stille inn. Det er rettere å si at det detonerte. Rett skal være rett – det var jeg som hadde tent lunta. I løpet av bare én uke hadde jeg leid ut huset mitt, solgt bilen og gått fra den notorisk utro kjæresten min. Og selv om jeg hadde lovet de overbeskyttende foreldrene mine at jeg ville være forsiktig, var det ikke før jeg faktisk befant meg på flyplassen at jeg endelig ringte til bestevenninnen min og fortalte at jeg var på vei. Det var da det hele virkelig sank inn, i ett eneste, lysende klart øyeblikk. Jeg var klar for å begynne på nytt. «Chloe? Det er meg,» sa jeg med skjelvende stemme mens jeg kikket rundt meg i terminalen. «Jeg er på vei til New York. Jeg håper at jobben fremdeles er min.» Hun hylte, slapp telefonen og forsikret noen i bakgrunnen om at alt var i orden. «Det er Sara – hun kommer,» hørte jeg henne forklare. Bare tanken på å være der sammen med dem 5
i starten av dette nye eventyret, fikk hjertet mitt til å hamre. «Hun har ombestemt seg, Bennett!» Jeg hørte en jublende lyd, klapping, så sa han noe jeg ikke fikk med meg. «Hva var det han sa?» spurte jeg. «Han spurte om Andy blir med deg.» «Nei.» Jeg ventet et øyeblikk mens jeg kjempet mot klumpen i halsen. Jeg hadde vært sammen med Andy i seks år, og uansett hvor glad jeg var for å være ferdig med ham, føltes det fremdeles uvirkelig at livet mitt hadde tatt en så dramatisk ny vending. «Jeg gikk fra ham.» Jeg hørte henne trekke pusten raskt. «Går det greit med deg, eller?» «Det går bedre enn greit.» Det var sant – og det hadde nok ikke gått opp for meg nøyaktig hvor bra det egentlig gikk, før akkurat der og da. «Spør du meg, er det den beste avgjørelsen du noen gang har tatt,» sa hun, og så ble hun stille et øyeblikk mens hun lyttet til noe Bennett sa i bakgrunnen. «Bennett sier at du kommer til å fyke over landet som en komet.» Jeg bet meg i leppa og undertrykte et glis. «Det kan nok stemme. Jeg er faktisk på flyplassen.» Chloe hylte en remse ubegripelige lyder og lovet at hun skulle komme og hente meg på LaGuardia. Jeg smilte, la på og rakte billetten til kontrolløren i avgangsskranken mens jeg tenkte at en komet var noe som hadde altfor mye retning og motivasjon – jeg var vel egentlig mer som en gammel stjerne: 6
snart tom for drivstoff, trukket innover i seg selv av sin egen, knugende tyngdekraft. Jeg hadde gått tom for energi til å opprettholde det altfor perfekte livet mitt, den altfor forutsigbare jobben, det kjærlighetsløse forholdet … Utmattet i en alder av tjuesju. Som en stjerne hadde livet mitt i Chicago kollapset under sin egen vekt – derfor hadde jeg reist. Massive stjerner etterlater seg svarte hull når de dør. Små stjerner etterlater hvite dverger. Selv etterlot jeg knapt en liten skygge. Det lyset jeg hadde igjen, hadde jeg med meg. Jeg var klar for å begynne et nytt liv som komet: fornye kraften min, finne en ny glød, fyke flammende over himmelen.
1
«Enten tar du på deg den sølvfargede kjolen, eller så knivstikker jeg deg,» ropte Julia fra kjøkkensonen, som jeg hadde begynt å kalle den. Den var ikke stor nok til å kalles et ordentlig kjøkken. Jeg hadde flyttet fra et ekkofylt, viktoriansk kråkeslott i Chicagos forsteder til en herlig leilighet i East Village som ikke var større enn den tidligere stuen min. Den føltes til og med enda mindre etter jeg hadde pakket ut, satt alt på plass, og fått besøk av de to beste venninnene mine. Stuen/ spisestuen/kjøkkenområdet var innrammet av gigantiske karnappvinduer, men helhetseffekten var mer gullfiskbolle enn palass. Julia var bare på besøk for helgen, en tur på byen for å feire det nye livet mitt, men hun hadde allerede spurt meg ti ganger hvorfor jeg hadde valgt et så lite sted. Sannheten var den at jeg hadde valgt den fordi den var ulik alt annet jeg kjente fra før. Og fordi du nesten må ta til takke med et lite hull i veggen hvis du har flyttet til New York uten å skaffe deg et sted å bo på forhånd. 9
På soverommet nappet jeg i kanten på den knøttlille, paljettbesatte kjolen og stirret på beina mine, som ikke akkurat bød på begrensede mengder blendende blek hud i kveld. Jeg hatet at den første reaksjonen min var å lure på hvorvidt Andy ville finne den altfor avslørende, mens reaksjonen som fulgte like etterpå var at jeg elsket den. Jeg måtte umiddelbart se å kvitte meg med alle de gamle Andy-infiserte tankene. «Gi meg én god grunn til at jeg ikke burde ha på meg denne i kveld.» «Beklager, jeg er helt blank …» Chloe kom inn på soverommet i en dypblå kjole som bølget rundt henne som en slags aura. Som vanlig så hun helt fantastisk ut. «Vi skal ut og drikke og danse. Det er obligatorisk å blotte litt hud.» «Jeg vet ikke hvor mye hud jeg har lyst til å blotte,» sa jeg. «Jeg er nysingel og fast bestemt på å forbli det.» «Jo da, men det blir ikke mangel på bare rumper dit vi skal, så du kommer ikke til å vekke oppsikt. Og dessuten,» sa hun og pekte ned på gaten, «er det for sent å skifte. Limousinen er kommet.» «Det er du som burde vise fram rumpa, du som har solet deg naken og drukket deg på en snurr midt på dagen i en fransk villa de siste tre ukene …» sa jeg. Chloe smilte hemmelighetsfullt og dro meg i armen. «Kom, vakre. Jeg har tilbrakt de siste par 10
ukene med Den kjekke drittsekken. Nå er jeg klar for en jentetur på byen.» Vi hoppet inn i den ventende bilen, og Julia sprettet sjampisen. Etter én kriblende, boblende slurk var det som om hele verden rundt meg forsvant, helt til vi bare var tre unge venninner som suste nedover gaten i en limousin for å feire begynnelsen på et nytt liv. Men det var ikke bare ankomsten min vi skulle feire i natt: Chloe Mills skulle gifte seg, Julia var på bybesøk, og den nysingle Sara hadde litt å ta igjen på singellivfronten. Nattklubben var mørk, øredøvende, og fylt av vrikkende, gnikkende kropper: på dansegulvet, i gangene, i baren. En DJ spilte musikk fra en liten scene, og flyerne som lå strødd utover gulvet proklamerte at hun var den hotteste DJ-en i Chelsea. Julia og Chloe så ut til å stortrives. Selv følte jeg at jeg hadde tilbrakt mesteparten av barndommen og voksenlivet så langt på rolige, formelle tilstelninger – her var det som å tre ut av sidene i den stillferdige Chicago-fortellingen min og rett inn i selve essensen av New York-eventyret. Det var perfekt. Jeg banet meg vei bort til baren – med røde kinn, fuktig hår, og bein som kjentes som de ikke hadde fått kjørt seg ordentlig på denne måten på mange år. «Unnskyld!» ropte jeg i et forsøk på å få bar11
tenderens oppmerksomhet. Selv om jeg ikke ante hva de egentlig inneholdt, hadde jeg allerede bestilt glatte brystvorter, sementblandere og lilla pupper tidligere på kvelden. På dette tidspunktet, med maks befolkningstetthet i nattklubben og så høy musikk at den dirret langt inn i beinmargen, ville han ikke kikke i min retning engang. Greit nok at han druknet i bestillinger og at det sikkert var irriterende å mikse et lite antall kjedelige shots. Men jeg hadde en småfull, nyforlovet venninne som satte fyr på dansegulvet, og nevnte venninne ville ha mer å drikke på. «Hallo!» ropte jeg og klasket bardisken. «Han går visst virkelig inn for å ignorere deg …» Jeg blunket, kikket opp – og enda lenger opp – på mannen som presset seg mot meg i den fullpakkede baren. Han var omtrent like høy som et mammuttre, og nikket mot bartenderen for å understreke det han sa. «Søte deg, du må aldri rope på en bartender, vet du … Særlig ikke med det du har tenkt å bestille – Pete hater å lage jentedrinker.» Typisk å møte en dødskjekk mann bare noen få dager etter at jeg hadde sverget å holde meg unna menn hele resten av livet. Og attpåtil en mann med britisk aksent. Universet hadde virkelig sans for humor. «Hvordan vet du hva jeg hadde tenkt å bestille?» Gliset mitt ble bredere, forhåpentligvis like bredt som hans, men sannsynligvis ganske mye mer brisent. Jeg var glad for alle drinkene jeg allerede 12
hadde fått i meg, siden en edru Sara ville ha svart ham med enstavelsesord og et keitete nikk og latt det bli med det. «Tenk om jeg ville bestille en halvliter Guiness. Man vet aldri.» «Tviler på det. Jeg har sett deg bestille bitte små, lilla drinker hele kvelden.» Hadde han holdt øye med meg hele kvelden? Jeg visste ikke om det var fantastisk eller litt småguffent. Jeg flyttet litt på meg, og han fulgte bevegelsene mine med blikket. Han hadde firskårne trekk, sterk kjeve og markerte kinnbein, øyne som nærmest virket bakbelyste, og et dypt smilehull i det venstre kinnet da gliset spredte seg nedover mot leppene. Denne mannen måtte være godt over en åttifem på strømpelesten, med en brystkasse hendene mine ville ha brukt en evighet på å utforske. Hei hei, New York. Bartenderen kom tilbake og kikket forventningsfullt på mannen ved siden av meg. Den vakre fremmede hevet så vidt stemmen, men den var så dyp at den bar gjennom støyen uten det minste besvær: «Tre fingerbredder Macallan’s, Pete, pluss det damen vil ha. Hun har ventet en stund, tror jeg.» Han snudde seg mot meg med et smil som fikk noe sovende og varmt til å røre på seg dypt nede i magen. «Hvor mange fingre vil du ha?» Ordene hans eksploderte i hjernen min og fikk adrenalinet til å pumpe ut i blodomløpet. Uskyld. Et øyeblikk var det bare uskyld å se i 13
ansiktet hans. Det funket, men måten han smalnet øynene på, gjorde det klart for meg at han ikke hadde et uskyldig bein i hele kroppen. «Tar jeg helt feil, eller fikk jeg nettopp et tilbud om tre fingre?» spurte jeg. Han lo, og la den største hånden jeg noen gang hadde sett ned på bardisken mellom oss. Fingrene hans kunne ha krøllet seg rundt en basketball og fått den til å se liten ut. «Sikkert lurt å begynne med to, vennen.» Jeg tok en nærmere titt på ham. Han hadde vennlige øyne, og sto ikke for nærme, men likevel så nærme at han åpenbart hadde funnet veien til denne delen av baren ens ærend for å snakke med meg. «Skal si du er flink til å hinte.» Bartenderen banket i disken med knokene og spurte hva jeg ville ha. Jeg rensket halsen og stålsatte meg. «Tre sugejobber.» Jeg ignorerte det irriterte fnyset hans og vendte meg mot den kjekke briten min. «Du høres ikke ut som en newyorker,» sa han. Han gliste litt mindre nå, men øynene smilte konstant. «Ikke du heller.» «Touché. Født i Leeds, jobbet en del år i London, flyttet hit for seks år siden.» «Fem dager siden,» innrømmet jeg og pekte på brystet mitt. «Fra Chicago. Selskapet jeg jobbet for åpnet et kontor her og ville ha meg til å lede Finansavdelingen.» 14
Vent nå litt, Sara. For mye info. Pass deg for plageånder. Det var så lenge siden jeg hadde så mye som sett på en annen mann. Andy hadde naturligvis vært en mester i denne typen flørting, men jeg følte meg dessverre som en nybegynner igjen. Jeg kikket tilbake mot dansegulvet og lette etter Julia og Chloes dansende kropper, men det var så mange andre kropper der ute at jeg ikke klarte å se dem. Jeg var så rusten i dette ritualet at jeg praktisk talt var født på ny som jomfru. «Finans? Jeg jobber mer på tallknusingssiden,» sa han og ventet til jeg kikket på ham igjen før han skrudde opp smilet et par hakk. «Fint å se kvinner jobbe i finansbransjen. Altfor mange gretne, dresskledde gubber i omløp som har møter bare for å høre hverandre si de samme tingene om og om igjen.» Jeg smilte og sa: «Jeg kan også være gretten i blant. Og det hender jeg går med dress.» «Med eller uten bukser?» Jeg smalnet øynene. «Jeg synes jeg aner en dobbeltbetydning igjen.» Latteren hans spredte seg varmt utover huden min. «At det lå noe under buksene, mener du?» Da han sa det, lød «un»-lyden som noe han kunne ha stønnet mens han hadde sex. Noe inni meg smeltet. Mens jeg stirret på ham med halvåpen munn, la den fremmede briten min hodet på skakke og tok en grundig titt på meg. «Du virker veldig søt. Jeg ser 15
ikke for meg at du er særlig ofte på etablissementer som dette.» Han hadde rett, men var det virkelig så lett å se det på meg? «Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det?» «Ta det som et kompliment. Du er som et friskt pust på et sted som dette.» Han rensket halsen og kikket bort på Pete, som var på vei tilbake med shotglassene mine. «Hvorfor har du tenkt deg ut på dansegulvet med de klissete drinkene?» «Venninnen min forlovet seg nettopp. Vi har en jentekveld for å feire.» «Betyr det at du sannsynligvis ikke kommer til å gå herfra med meg i natt?» Jeg blunket, så blunket jeg igjen, hardt. Etter dette freidige forslaget var jeg offisielt på tynn is. Meget tynn is. «Jeg … Hva? Nei.» «Synd.» «Er du seriøs? Vi har så vidt vekslet et par ord.» «Likevel har jeg allerede en sterk trang til å spise deg opp.» Han uttalte ordene langsomt, nesten hviskende, men de runget gjennom hodet mitt som ljomende cymbaler. Det var helt tydelig at denne typen situasjon ikke var ny for ham – det barduse forslaget om uforpliktende sex – og selv om den var ny for meg, visste jeg når han kikket på meg at jeg var troende til å bli med ham hvor som helst. Alle kveldens shoter gikk tilsynelatende til hodet på meg samtidig, og jeg vaklet litt foran ham. Han 16
støttet meg opp med hånden mot albuen min og fortsatte å smile ned på meg. «Rolig nå, søtpotet.» Jeg ristet litt på hodet og kviknet til. «Okei – når du smiler til meg på den måten, så får jeg lyst til å klatre opp på deg. Gudene skal vite at det er lenge siden noen har gitt meg en ordentlig omgang.» Jeg mønstret ham fra topp til tå, og var visst helt ferdig med høflighetsfrasene nå. «Noe sier meg at du er mer enn mann nok til jobben – jeg mener, herregud, bare se på deg.» Jeg gjorde det. Igjen. Jeg trakk pusten for å summe meg og ble møtt av et lattermildt flir. «Men jeg har aldri latt meg sjekke opp av en tilfeldig fyr i en bar, jeg er her sammen med venninnene mine, siden en av dem skal gifte seg, noe som blir helt fantastisk, og dermed tror jeg …» Jeg fikk med meg shotglassene. «… at vi sier oss fornøyd med å pælme i oss disse her.» Han nikket langsomt. Ansiktet lyste opp enda mer, som om han nettopp hadde fått en real utfordring. «Okei.» «Ses senere, da.» «Det får vi håpe.» «Kos deg med fingrene dine, kjekken.» Han lo. «Kos deg med sugejobbene.» Jeg fant Chloe og Julia ved bordet, svette og utslått, og skjøv shotene bort til dem. Julia ga et av glassene til Chloe og hevet sitt eget. 17
«Sug og svelg, nå er det helg.» Hun la leppene rundt kanten, løftet begge hendene i været, vippet hodet tilbake og helte i seg hele shoten uten å blunke. «Herregud,» mumlet jeg og stirret på henne i ærefrykt mens Chloe brøt ut i latter ved siden av meg. «Er det meningen at jeg skal gjøre det sånn?» Jeg senket stemmen og kikket rundt meg. «Som om jeg virkelig suger noen?» «Det er et mirakel at jeg fremdeles har brekningsrefleks.» Julia tørket munnen og haken med underarmen på nokså udelikat vis, og forklarte: «Jeg drakk øl rett fra slangen ørten ganger da jeg gikk på college. Kom igjen.» Hun dultet borti Chloe. «Bånnski.» Chloe bøyde seg ned mot bordet og helte i seg shoten uten hender, akkurat som Julia hadde gjort. Så var det min tur. Begge venninnene mine snudde seg mot meg. «Jeg traff en kjekk fyr i baren,» sa jeg uten å tenke meg om. «Skikkelig digg. Type tre meter høy.» Julia måpte mot meg. «Så hvorfor sitter du her og suger på glass sammen med oss?» Jeg lo og ristet på hodet. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg kunne ha forlatt lokalet sammen med ham, og hvis jeg hadde vært langt mer vågal av meg, kunne jeg fort ha endt opp med noe ganske annet i munnen. «Fordi dette er jentekvelden vår. Du skal bare være her i to dager. Slapp av, jeg overlever nok.» 18
«Drit nå i det. Stikk og få deg noe, da, jente.» Chloe kom meg til unnsetning. «Jeg synes bare det er fint at du har møtt en du synes er digg. Det må være hundre år siden sist jeg så deg smile sånn – guttegæren og glad.» Hennes eget smil forsvant mens hun tenkte seg om. «Forresten så har jeg strengt tatt aldri har sett deg guttegæren og glad …» Og nå som jeg hadde fått den sannheten i fleisen, plukket jeg opp shoten min, ignorerte Julias protest om dårlig teknikk, og styrtet den. Den var søt, deilig, og akkurat det jeg trengte for å glemme dusten i Chicago og den vakre fremmede i baren. Jeg drasset med meg venninnene mine ut på dansegulvet. I løpet av noen få sekunder følte jeg meg kroppsløs, hjerneløs og deilig tøylesløs. Chloe og Julia hoppet og spratt rundt meg, gaulet de samme sangene, tapte seg helt i den sydende massen av svette kropper overalt rundt oss. Jeg hadde lyst til å dvele litt lengre ved ungdommen. Nå som jeg var borte fra det rutinepregede tidsklemmelivet mitt i Chicago, skjønte jeg at jeg ikke hadde levd livet som ung kvinne til fulle. Bare her, mens DJ-ens sanger smeltet inn i hverandre, innså jeg hva jeg hadde gått glipp av, hvordan jeg kunne ha tilbragt tjueårene: i det virvlende lyset på dansegulvet, i en knøttliten kjole, omgitt av menn som ønsket å spise meg opp og venninne mine i tøysemodus, ville og gale og unge. Jeg hadde ikke trengt å flytte sammen med kjæresten min da jeg var tjueto. 19
Jeg kunne ha levd et liv utenfor den smale stien av sosietetstilstelninger og overdreven hjertelighet som jeg hadde hengitt meg til. Jeg kunne ha vært denne jenta i stedet, som danset av hjertens lyst, stivpyntet og glad. Heldigvis for meg var det ikke for sent. Jeg så Chloe smile henrykt, og smilte like henrykt tilbake. «Jeg er så glad for at du er her!» ropte hun over musikken. Jeg begynte å kvittere med en liknende, forfyllet vennskapserklæring, men så, like bak Chloe, i skyggene utenfor dansegulvet, fikk jeg øye på den fremmede engelskmannen min. Blikkene våre møttes, og ingen av oss så bort. Han sto og nippet til whiskyen sin sammen med en venn, men virket ikke akkurat satt ut av at jeg fersket ham i å stirre, og hadde tydeligvis betraktet meg lenge. Da jeg skjønte det, var effekten sterkere enn alkoholen i blodet mitt. Jeg ble varm over hele kroppen, hver eneste centimeter av hud, og kjente et intenst sug som begynte i brystet og presset seg nedover ribbeina og dypt ned i magen. Han løftet glasset sitt, drakk en slurk, og smilte. Øynene mine gled igjen. Jeg hadde lyst til å danse for ham. Aldri i hele mitt liv hadde jeg følt meg så sexy, så totalt i kontroll over det jeg ville ha. Jeg hadde fullført en master, fått meg en godt betalt jobb, til og med pusset opp huset, innenfor visse budsjettrammer. Men jeg hadde aldri følt meg som en voksen 20
kvinne som jeg gjorde nå, mens jeg danset som en gal for en vakker fremmed som sto i skyggene og stirret på meg. Dette – dette øyeblikket – slik var det jeg ville begynne på ny frisk. Hvordan ville det føles å la ham spise meg opp? Mente han det like eksplisitt som det lød – hodet hans mellom lårene mine, et godt grep rundt hoftene mine for å holde meg åpen? Eller mente han over meg, inni meg, mens hans sugde på munnen og halsen og brystene mine? Et smil bredte seg over ansiktet mitt mens jeg strakte armene mot taket. Jeg kjente at kjolekanten krøp oppover lårene, og ga blaffen. Jeg lurte på om han la merke til det. Jeg håpet at han la merke til det. Hvis jeg tenkte at han hadde gått sin vei, ville det ha tatt luften ut av øyeblikket, altså kikket jeg ikke i hans retning igjen. Jeg var ute av trening og hadde ikke oversikt over flørteetiketten på nattklubb – kanskje hadde jeg bare fått oppmerksomheten hans i fem sekunder, kanskje hele natten. Det spilte ingen rolle. Jeg kunne late som han var der så lenge jeg selv var innhyllet i roterende lys på dansegulvet. Jeg hadde vennet meg til ikke å forvente spesielt mye oppmerksomhet fra Andy, men med denne fremmede mannen ville jeg at blikket hans brant seg inn i huden min og helt ned til det vilt hamrende hjertet mitt. Jeg ga meg helt hen til musikken, minnene om 21
hånden hans mot albuen min, og de mørke øynene hans mens han sa spise deg opp. Sluke meg. Den ene sangen gled inn i den neste, så en til, og før jeg rakk å trekke pusten var Chloes armer rundt skuldrene mine, og hun lo inn i øret mitt mens hun hoppet opp og ned sammen med meg. «Du har fått et publikum!» ropte hun så høyt over musikken at jeg krympet meg og trakk meg unna. Hun nikket til siden, og det var først da jeg la merke til at vi var omringet av en gruppe menn med stramme, mørke klær og heftig vrikkende hofter. Jeg kikket tilbake på Chloe og så at øynene hennes lyste, det kjente og kjære ansiktet til denne knalltøffe kvinnen som hadde jobbet seg til topps i det som nå var en av verdens største medieselskaper, og som visste nøyaktig hva denne natten betydde for meg. Plutselig strømmet kjølig luft over huden min fra viftene i taket, og jeg blunket meg ut av transen, fremdeles svimmel over at jeg faktisk var i New York, faktisk begynte på nytt. Faktisk hadde det gøy. Men bak Chloe var skyggene tomme og mørke – det sto ingen fremmed der og betraktet meg. Jeg fikk en liten, synkende følelse i magen. «Jeg må en tur på do,» sa jeg til henne. Jeg ålet meg gjennom sirkelen av menn, forlot dansegulvet og fulgte skiltene til annen etasje, som i bunn og grunn var en balkong med utsikt over 22
hele nattklubben. Jeg gikk nedover en smal gang og inn på toalettet, der lyset var så sterkt at det sendte en puls av smerte fra øynene mine til baksiden av hodet. Rommet var uhyggelig tomt, og støyen nedenfra lød som musikk under vann. På vei ut fikset jeg håret, priset meg lykkelig over at jeg hadde valgt en krøllfri kjole, og frisket opp leppestiften. Jeg gikk ut døren og rett inn i en vegg av en mann. Vi hadde stått tett inntil hverandre i baren, men ikke så tett. Ikke med ansiktet mitt mot halsen hans, innhyllet i duften av ham. Han luktet ikke som mennene på dansegulvet, som druknet i etterbarberingsvann. Han luktet bare rent, som en mann som tok sin egen klesvask, og som også hadde en svak pust av whisky i munnen. «Hei, pus.» «Hei, engelskmann.» «Jeg så på deg mens du danset, din lille villstyring.» «Jeg så deg.» Jeg klarte så vidt å puste. Beina kjentes ustø, som om de ikke visste om de hadde lyst til å svikte helt eller gå tilbake til rytmiske spretthopp på dansegulvet. Jeg tygde underleppa og undertrykte et smil. «Du er litt av en snik, må jeg si. Hvorfor blir du ikke med ut og danser med meg?» «Fordi jeg tror at du foretrekker å bli sett på.» Jeg svelget, stirret på ham med åpen munn og klarte ikke å rive blikket løs. Hvilken farge var øynene hans? Umulig å si. I baren hadde jeg gått 23
ut fra at de var brune. Men det var også et eller annet lysere der inne et sted, nå som vi sto i denne delen av nattklubben, over stroboskoplysene. Noe grønt, gult – noe hypnotisk. Ikke bare hadde jeg visst at han betraktet meg – og elsket det – jeg hadde viet hele dansen til fantasien om å bli slukt av ham. «Tenkte du at jeg ble hard av å se på deg?» Jeg blunket. Han var så direkte at jeg så vidt klarte å holde følge. Hadde menn som dette alltid eksistert, som sa nøyaktig det de – og jeg – tenkte uten å virke skremmende, uhøflige eller innpåslitne? Hvordan klarte han det? «Wow,» gispet jeg. «Var du …?» Han førte armen ned, grep hånden min og presset den hardt mot skrittet. Stivheten hans struttet mot håndflaten min. Uten å tenke nærmere på det, krøllet jeg fingrene rundt ham. «Ble du sånn av å se på meg danse?» «Pleier du alltid å vise deg fram på den måten?» Hadde jeg ikke vært som truffet av lynet, ville jeg ha ledd. «Aldri.» Han gransket meg med det samme, smilende blikket, men munnen hans smilte ikke lenger. «Bli med meg hjem.» Denne gangen lo jeg. «Nei.» «Bli med til bilen min.» «Nei. Det kommer ikke på tale. Jeg går ikke herfra sammen med deg.» Han bøyde seg ned og ga meg et lett, forsiktig 24
kyss på skulderen før han sa: «Men jeg har lyst til å ta på deg.» Jeg kunne ikke late som ikke jeg også hadde lyst. Det var mørkt rundt oss, med blinkende, urytmiske lys, og den høye musikken hadde nærmest kidnappet pulsen min. Én vill natt kunne vel ikke skade? Andy hadde tross alt hatt så mange av dem. Jeg ledet ham forbi toalettene og videre nedover den smale gangen til en liten, forlatt alkove som vendte ut mot DJ-bordet nedenfor. Vi var fanget i en blindgate som lå tilbaketrukket rundt hjørnet, men på ingen måte var bortgjemt. Bortsett fra veggen som dannet baksiden av nattklubben, var resten av området rundt oss helt åpent, med bare en glassvegg i livhøyde som hindret oss fra å falle ned på dansegulvet under. «Okei. Ta på meg her borte.» Han hevet øyenbrynet og strøk en lang finger over kragebeinet mitt, fra den ene skulderen til den andre. «Nøyaktig hva er det du tilbyr meg?» Jeg møtte det underlig bakbelyste blikket hans, som så ut til å finne det meste rundt seg mildt lattervekkende. Han virket så normal, fullt og helt tilregnelig, til å være en mann som hadde fulgt etter meg gjennom en nattklubb og gått så rett på sak. Jeg husket Andy, hvor sjelden – bortsett fra av ren plikt, for å holde på formen – han hadde oppsøkt berøringene mine, samtalene med meg, hva som helst som hadde med meg å gjøre. Var det sånn det hadde vært for ham? Var det sånn det foregikk, at kvinnene trakk ham til side, bød seg fram, og så 25
forsynte han seg bare så mye han kunne før han kom hjem til meg? Og i mellomtiden hadde livet mitt blitt så begrenset at jeg knapt nok kunne huske hvordan jeg pleide å fylle de lange kveldene alene. Var det grådig å ville ha alt? En karriere man brant for og et øyeblikk av villskap i ny og ne? «Du er ikke psykopat, vel?» Han lo, bøyde seg fram og kysset meg på kinnet. «Du får meg til å føle meg litt gal, men nei, jeg er ikke det.» «Jeg bare …» begynte jeg, så kikket jeg ned. Den grå genseren hans var ufattelig myk – kasjmir, tenkte jeg. Jeansene var mørke og satt helt perfekt. De svarte skoene var uten en skrape. Alt ved ham var omhyggelig velstelt. «Jeg har nettopp flyttet til byen.» Det virket som en passende forklaring på hvorfor hånden min skalv så mye mot kroppen hans. «Og så føles ikke dette helt trygt, ikke sant?» Jeg ristet på hodet. «Ikke i det hele tatt.» Men så strakte jeg opp hånden, la den rundt nakken hans og trakk ham til meg. Han var ikke vond å be, bøyde seg ned og smilte like før leppene våre møttes. Kysset var på samme tid helt perfekt mykt og helt perfekt hardt, med en liten bismak av skotsk whisky mot leppene mine. Han stønnet litt da jeg åpnet munnen og slapp ham inn, og vibrasjonen gjorde meg i fyr og glamme. Jeg hadde lyst til å kjenne hver eneste lyd han ga fra seg på denne måten. 26
«Du smaker sukker. Hva heter du?» spurte han. Med det fikk jeg et første lite snev av panikk. «Ingen navn.» Han trakk seg unna og kikket på meg med hevede øyenbryn. «Hva skal jeg kalle deg, da?» «Det du vil. Det du har kalt meg allerede.» «Pus.» Jeg nikket. «Og hva skal du kalle meg like før det går for deg?» Han ga meg et nytt lite kyss. Hjertet mitt gjorde et hopp i brystet ved tanken. «Spiller det så stor rolle hva jeg kaller deg?» Han trakk på skuldrene og medga: «Det gjør vel ikke det.» Jeg grep hånden hans og førte den mot hoften min. «Jeg er den eneste som har gitt meg orgasme det siste året.» Mens jeg beveget fingrene hans mot kanten av kjolen min, hvisket jeg: «Kan du gjøre noe med det?» Jeg kjente smilet hans mot munnen min da han begynte å kysse meg igjen. «Du mener det alvorlig.» Tanken på å gi meg selv hen til denne mannen i en mørk krok på en nattklubb skremte meg litt, skjønt ikke nok til å få meg til å ombestemme meg. «Ja, jeg mener det alvorlig.» «Du høres ut som trøbbel.» «Jeg er ikke det, jeg lover.» Han trakk seg bort fra meg, akkurat nok til å granske øynene mine. Blikket hans beveget seg fram og tilbake helt til øynene myknet opp og ble latter27
milde igjen. «På tide å jobbe litt med den orgasmen, da.» Han snudde meg rundt, presset meg mot kanten av glassveggen slik at jeg kikket over balkongen og ned på massen av kvernende kropper under oss. Stroboskoplysene pulserte ned fra jernbjelkene rett i nærheten av meg, som strakte seg over hele nattklubben og belyste gulvet, mens vår egen lille krok i andre etasje forble så å si bekmørk. Det begynte å velte opp damp fra ventilene i dansegulvet, som dekket festfolket helt opp til skuldrene og bølget og virvlet mens de beveget seg gjennom den. Min fremmedes fingertupper strøk ertelystent over den bakre kanten av kjolen min, så løftet han den opp og lot hånden gli nedover baksiden av trusene mine, over rumpa og mellom beina mine, der jeg bent fram verket etter ham. Selv i denne sårbare stillingen ble jeg ikke forlegen, men krummet meg mot hånden hans og var allerede helt fortapt. «Du er søkkvåt, søtnos. Hva er det du liker? Tanken på at vi gjør dette her vi er nå? Eller at jeg så på deg mens du danset og fantaserte om å knulle meg?» Jeg sa ingenting, for jeg var altfor redd for svaret, men gispet da han stakk en lang finger inn i meg. Tankene om hva jeg egentlig burde ha gjort, ble utydelige i kantene mens jeg tenkte på kjedelige gamle Sara i Chicago – forutsigbare Sara som alltid gjorde det alle forventet av henne. Jeg hadde ikke lyst til å være det mennesket lenger. Jeg ville være vill og gal 28
og ung. Jeg ville leve for meg selv for første gang i mitt liv. «Du er en deilig liten sak, men når du er så våt og glatt, er jeg sikker på at du klarer å takle tre fingerbredder.» Han lo inn i kysset han presset mot nakken min, mens en bred fingertupp sirklet ertende og langsom rundt klitten. «Vær så snill,» hvisket jeg. Jeg visste ikke om han kunne høre meg engang. Ansiktet hans presset mot håret mitt, og jeg kunne kjenne pikken hans presse mot siden av hoften min, men bortsett fra det, enset jeg ingenting annet enn den lange fingeren som gled inn i meg igjen. «Huden din er fantastisk. Særlig akkurat her.» Han kysset meg på skulderen. «Visste du at nakken din er helt perfekt?» Jeg snudde hodet og smilte opp mot ham. Øynene hans var vidåpne og klare og krøllet seg i et smil da han møtte blikket mitt. Jeg hadde aldri sett noen så nært inn i øynene mens de tok på meg på denne måten, og det var et eller annet med denne mannen, denne natta, denne byen, som gjorde meg umiddelbart trygg på at dette var den beste avgjørelsen jeg hadde tatt i hele mitt liv. Kjære New York. Du er best. Din Sara PS Det er definitivt ikke alkoholen som snakker. «Jeg får ikke så ofte sjansen til å studere min egen nakke.» «Så synd.» Han trakk hånden bort, og jeg kjente et svakt kuldegys der de varme fingrene hans hadde 29
vært. Han gravde i lommen og dro opp en liten pakke. Et kondom. Han hadde et kondom i lommen, bare sånn helt tilfeldig. Det ville aldri ha falt meg inn å ta med meg kondom på nattklubb. Han snudde meg så jeg sto med ansiktet mot ham, så svingte han oss rundt, presset meg opp mot veggen igjen og bøyde seg ned for å kysse meg, først mykt, så hardere, sultnere. Da jeg følte at jeg snart ville miste pusten, beveget han seg videre, sugde på kjeven min, øret, halsen, der pulsen hamret vilt. Kjolen min hadde glidd nedover lårene igjen, men fingrene lekte med kanten og løftet den langsomt og ertende opp. «Tenk om det kommer noen,» sa han, som om han ville tilby meg en siste utvei, selv mens han dro trusene mine så lavt ned at jeg kunne skritte ut av dem. Jeg brydde meg ikke. Ikke det minste. Og kanskje var det til og med en liten del av meg som ville at noen skulle finne veien hit og se denne perfekte mannen berøre meg på denne måten. Jeg kunne knapt tenke på noe annet enn hvor hendene hans var, hvor høyt skjørtet mitt hadde krøpet oppover lårene, hvor hardt og insisterende han presset seg mot magen min. «Jeg driter i det.» «Du er full. For full for dette her, kanskje? Jeg vil at du skal huske det hvis jeg knuller deg.» «Da får du sørge for å gjøre det minneverdig.» 30
Han løftet beinet mitt, fikk meg til å sprike, blottstilte den nakne huden min mot brisen fra luftkjølingsanlegget like over oss, og hektet kneet mitt rundt hoften sin. Jeg var takknemlig for at jeg hadde på meg skyhøye hæler. Jeg stakk hendene ned, knappet opp jeansene hans, dyttet ned forsiden av bokserne akkurat så langt at ereksjonen slapp ut, så surret jeg hånden rundt den og gned den mot våtheten min. «Herregud, pus. La meg få på denne her.» Buksene hans var åpne og hang rundt hoftene. Fra baksiden kunne det til og med se ut som om vi danset, eller kanskje bare klinte. Men han pulserte mot håndflaten min, og situasjonens intense virkelighet gjorde meg gal av lyst. Han hadde tenkt å ta meg nå, akkurat her, vendt ut mot den sydende folkemengden under oss. I den folkemengden fantes det mennesker som kjente meg som snille Sara, ansvarlige Sara, Andys Sara. Nytt hjem, ny jobb, nytt liv. Ny Sara. Min fremmede var så tung og lang i hånden min. Jeg lengtet etter ham, og var også litt redd for at han ville spidde meg. Jeg visste ikke om jeg noen gang hadde holdt en mann som ble så stiv. «Så svær den er,» ramlet det ut av meg. Han gliste ulveaktig, som om han virkelig hadde tenkt å spise meg opp, og åpnet raskt kondompakken med tennene. «Det er det beste du kan si til en mann. Du kan til og med si at du ikke vet om den får plass i deg.» 31
Jeg lot tuppen streife over åpningen min. Den fikk meg til å skjelve. Han var så varm: den myke huden, hardheten under. «Fy faen, jeg kommer til å sprute over hele hånden din hvis du ikke gir deg med det der.» Hendene hans skalv litt i hastverket med å trekke seg unna grepet mitt og rulle på seg kondomet. «Gjør du dette ofte?» spurte jeg. Han sto der, tett inntil meg, og siktet smilet mot ansiktet mitt. «Hva da? Om jeg ofte har sex med en nydelig kvinne som ikke vil si hva hun heter, og foretrekker å bli knullet i full offentlighet , i stedet for på et ordentlig sted som en seng eller en limousin?» Han begynte å presse seg inn i meg, verkende langsomt. Øynene hans glødet, og – å herregud – det kunne vel ikke være meningen at sex mellom fremmede skulle være så intimt som dette? Han betraktet hver eneste reaksjon som fòr over ansiktet mitt. «Nei, pus. Jeg må nok innrømme at jeg aldri har gjort dette før.» Stemmen hans var stram og hes, men så forsvant ordene hans, for han var dypt inni meg nå, her i denne kaotiske nattklubben med levende, pustende lys og musikk som pulserte overalt rundt oss, og mennesker som vandret intetanende forbi bare noen få meter unna. Og likevel var hele min verden nå redusert til et sted der han fylte meg helt, der han gned seg hardt mot klitten min for hvert støt, der de sterke, varme hoftene hans presset seg mot lårene mine. 32
Det var ikke flere ord nå, bare små støt som ble stadig raskere og hardere. Luften mellom oss ble i stedet fylt av små lyder av ros og inntrengende bønn. Tennene hans presset seg inn i halsen min, og jeg grep skuldrene hans av frykt for å falle over kanten, eller til og med et annet sted, ikke ut på dansegulvet, men en verden der jeg ikke kunne få nok av å blotte meg på denne måten, stille nytelsen min til skue for enhver som så på – og særlig denne mannen. «Herregud, så deilig du er.» Han lente seg tilbake, kikket ned og økte takten litt. «Jeg klarer ikke å slutte å se på den perfekte huden din, og – fy faen – der jeg beveger meg i deg.» Lyset var tydeligvis på hans side, for jeg kunne ikke se annet enn silhuetten av den fremmede elskeren min. Jeg så heller ingenting annet når jeg kikket ned, enn mørke skygger og en antydning til bevegelse der han trengte inn i meg, om og om igjen, glatt og hard, mens han presset seg mot meg for hvert støt. Og som for å understreke at jeg egentlig ikke trengte å se på oss uansett, ble lysene plutselig dempet, slik at vi ble innhyllet nesten totalt mørke idet en doven, duvende rytme fylte nattklubben. «Jeg filmet deg mens du danset,» hvisket han. «Jeg tok opp en video.» Det gikk noen få, lange øyeblikk før ordene trengte gjennom nytelsen av å kjenne at han beveget seg inni meg. «Hv … Hva?» «Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Jeg skal ikke 33
vise det til noen. Jeg bare …» Han betraktet ansiktet mitt og sakket ned tempoet, trolig for å gi meg en sjanse til å tenke. «Du var så deilig besatt. Jeg ville ha et minne om deg. Herregud, det føles som jeg bekjenner syndene mine …» Jeg svelget, og han bøyde seg nærmere og kysset meg før jeg spurte: «Er det sykt at jeg liker at du gjorde det?» Han lo inn i munnen min, og fortsatte å bevege seg inn og ut av meg med langsomme, bestemte støt. «Bare nyt det, okei? Jeg liker å se på deg. Du danset for meg. Det er ingenting sykt med det.» Han løftet det andre beinet mitt, surret dem begge godt rundt livet, og så, i løpet av noen lange, perfekte sekunder i mørket, begynte han virkelig å få fart på sakene. Raskt og nærmest desperat slapp han fra seg noen aldeles deilige grynt, og ingen ville være i tvil om det som foregikk hvis de tilfeldigvis snublet inn i den lille kroken vår på balkongen. Bare den tanken alene – hvor vi var, det vi gjorde, og muligheten for at noen kunne se denne mannen ta meg så hardt – gjorde meg gal. Hodet mitt rullet tilbake mot veggen, og jeg kunne kjenne kjenn det kjenn det at det bygde seg opp i underlivet, så lavt og tungt, en verkende ball som rullet nedover ryggraden min og sprengte ut av meg, fylte hele kjønnet mitt så hardt at jeg skrek høyt og ikke brydde meg det minste om noen kunne høre meg. Jeg trengte ikke 34
engang å se på ansiktet hans for å vite at han så på meg mens jeg gikk helt i oppløsning. «Å herregud.» Hoftene hans hamret støtvis mot meg, så kom han med et lavt stønn mens fingrene gravde seg hardt inn i hoftene mine. Han kommer til å gi meg blåmerker, tenkte jeg. Og så: Jeg håper han gir meg blåmerker. Jeg ville ha et minne om denne natta, denne Sara, da jeg gikk, et minne som gjorde det lettere å skille det nye livet jeg var så oppsatt på å omfavne, fra det gamle som jeg ville legge bak meg. Han ble stille og lente seg tungt mot meg med leppene plantet mykt mot halsen min. «Herregud, pus, du har ødelagt meg.» Han dunket i meg – etterdønningene av orgasmen – og jeg ville at han skulle stå slik, dypt nedgravd i meg, til all evig tid. Jeg forestilte meg hvordan vi framsto fra den andre siden av nattklubben: en mann som presset en kvinne opp mot veggen, skyggen av beina hennes rundt hoftene hans, så vidt synlige i mørket. Den brede hånden hans strøk oppover beinet mitt fra ankelen til hoften, så trakk han seg ut med et lite stønn, satte meg ned på beina, skrittet tilbake og skrelte av seg kondomet. Fyttihelvete, jeg hadde aldri gjort noe så sinnssykt i hele mitt liv, ikke i nærheten engang. Fliret mitt overtok hele ansiktet mens beina skalv så hardt at de nesten sviktet under meg. Ikke få hetta nå, Sara. Ikke få hetta. 35
Det var perfekt. Alt hadde vært helt perfekt, men nå måtte det ta slutt – her og nå. Gjør det annerledes denne gangen. Ingen navn, ingen forpliktelser. Ingen anger. Jeg fikset kjolen min, sto på tærne og kysset leppene hans en siste gang. «Det var helt utrolig.» Han nikket og humret lavt inn i kysset. «Helt enig. Skal vi …?» «Jeg går ned nå.» Jeg begynte å rygge tilbake, og vinket kjekt med fingrene. Han stirret forvirret på meg. «Du …» «Har det fint. Helt supert. Hva med deg?» Han nikket fortumlet. «Da sier jeg bare … takk.» Adrenalinet jaget fremdeles i blodårene mens jeg snudde meg rundt før han rakk å svare, og lot ham bli igjen der han sto, med oppknappet gylf og leppene fordreid i et skjevt, forbauset glis. Noen få minutter senere fant jeg Chloe og Julia, som begge var klare for å komme seg hjemover. Arm i arm gikk vi ut av nattklubben, og det var først da vi satt i limousinen, da jeg gikk gjennom møtet med den underlige, kraftfulle mannen i mitt stille stinn, at jeg kom på det: Jeg hadde lagt igjen trusene på gulvet foran føttene hans, og han hadde mobilvideoen han tok av meg mens jeg danset.