Jozua Douglas
De ville tvillingene Tegninger av Elly Hees Oversatt av Guro Dimmen
De ville tvillingene_materie.indd 1
30.11.15 14.14
De ville tvillingene_materie.indd 2
30.11.15 14.14
Til Maike
De ville tvillingene_materie.indd 3
30.11.15 14.14
© Tekst: Jozua Douglas © Illustrasjoner: Elly Hees Originalens tittel: De vreselijke tweeling Oversatt av Guro Dimmen © Opprinnelig utgave: Uitgeverij De Fontein, Utrecht, Nederland, 2014. Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2016 ISBN 978-82-02-49964-8 1. utgave, 1. opplag 2016 Omslagsdesign: Elly Hees Sats: Cappelen Damm AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia, 2015 Satt i 12 pkt Sabon og trykt på 100g Munken print cream 1,5. Utgitt med støtte fra det nederlandske litteraturfondet.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
De ville tvillingene_materie.indd 4
30.11.15 14.14
(Kapittel 0)
Hemmelig oppskrift «Folk tror ikke på oss lenger. Jeg får flere og flere sinte brev for hver dag som går,» sa herr Løvesen. «De sier at det ikke virker. At det er lureri alt sammen.» Herr Løvesen lente seg tilbake i den store skinnstolen. Han var blitt søkkrik på hårvekstmiddelet sitt. Men nå ville ingen ha det lenger. Og alt sammen på grunn av det idiotiske tv-programmet. De hadde påstått at hårvekstmiddelet hans var ubrukelig. De hadde kalt ham en lurendreier. «Vi må finne på noe nytt,» sa herr Spire. «Vi må lage et fantastisk vidundermiddel.» Herr Spire var herr Løvesens fremste forsker. Han hadde jobbet på fabrikken hans i årevis. «Men hvordan gjør vi det?» spurte herr Løvesen. «Et vidundermiddel er ikke noe man bare rører sammen.»
5
De ville tvillingene_materie.indd 5
30.11.15 14.14
«Overlat det til meg,» sa herr Spire. «Jeg tror kanskje jeg har løst gåten.» Herr Løvesen satte seg opp. «Å ja, hva har du funnet ut?» «Det skal sies at jeg kommer til å trenge mange sjeldne ingredienser,» sa herr Spire rolig. «Og vi må finne et nytt navn. Hipt hår er ikke tøft nok.» Han la et ark på bordet og skjøv det bort til herr Løvesen.
6
De ville tvillingene_materie.indd 6
30.11.15 14.14
7
De ville tvillingene_materie.indd 7
30.11.15 14.14
«Milde himmel!» ropte herr Løvesen. «Du snakker jo om en hel dyrehage.» «Ja visst,» sa herr Spire. «Og vi må skynde oss, for noen av dyrene er utrydningstruet.» «Hmm,» brummet herr Løvesen. «Men det er jo ingen planter i den.» «Planter virker ikke. Det har jeg jo allerede sagt.» Herr Løvesen nikket. «Men er du sikker på at dette kom mer til å virke?» «Det virker som bare det,» ropte herr Spire oppglødd. «Jeg har allerede laget en liten dose og testet. Og tro du meg, selv den blankeste isse vil bugne av hår i løpet av et døgn.» «La meg få se!» ropte herr Løvesen. Herr Spire dro en liten, grønn flaske opp fra bukselomma. «Her har du vidundermiddelet,» sa han stolt. Han ga flas ken til sjefen. Herr Løvesen holdt den lille flasken opp mot lyset og kik ket vantro på den. Han hadde drevet hårvekstmiddelfabrikk
8
De ville tvillingene_materie.indd 8
30.11.15 14.14
i årevis, men egentlig aldri trodd at de kom til å finne et hårmiddel som virket. Tidligere hadde han laget all reklame ut ifra sin egen hår prakt. Han hadde tatt et bilde av seg selv og skrevet: e t t e r b e h a n d l i n g e n . Så hadde han barbert av seg alt håret, tatt et nytt bilde og skrevet: f ø r b e h a n d l i n g e n . Det var bedra geri, naturligvis, men det gjorde ham ikke noe. Så lenge mid delet solgte.
FØ R BEHAND L INGEN
E T T E R B E HAND L I NGE N
Nå satt han og så på en magisk flaske. Et vidundermiddel som kunne gjøre ham berømt. Kanskje kunne han til og med få Nobelprisen for den. Han kom til å bli en helt. En stor oppfinner. Kanskje like stor som oppfinneren av fjernkontrollen. Herr Løvesen kunne allerede se for seg reklamen:
LØVES KRAFTHÅR 3.0
PARYKKENES TID ER FORBI! 9
De ville tvillingene_materie.indd 9
30.11.15 14.14
«Er den klar?» spurte herr Løvesen. Herr Spire ristet på hodet. «Men det eneste som mangler er i grunnen en hund med flott pels,» sa han. «Hjernen i denne flasken kommer fra en hund med glansløs pels.» «Spiller det noen rolle?» spurte herr Løvesen. «Selvfølgelig,» svarte herr Spire. «Man får glansløst hår av den.» Herr Løvesen nikket. «Det er helt nødvendig at vi finner flotte hunder med glansfull, bløt og sunn pels,» sa herr Spire. «Slike hunder har et stoff i hjernen som sørger for at pelsen blir storslått. Og det er dette stoffet vi trenger.» «Mener du at ingen trenger å være skallet lenger?» sa herr Løvesen vantro. «Helt riktig,» sa herr Spire. «Vi … eh … jeg mener du kommer til å bli rik av dette, herr Løvesen. Søkkrik. Du kommer til å bli en helt!» «Storartet,» sa herr Løvesen. «Godt jobbet. Du er en ord entlig trollmann.» «Pytt,» sa herr Spire beskjedent. «Bare finn noen flotte hunder,» sa herr Løvesen. «Bestill en container med alle ingrediensene. Koste hva det koste vil. Og du kan begynne med det samme.»
10
De ville tvillingene_materie.indd 10
30.11.15 14.14
(Kapittel 1)
Familien Løvesen Fru Løvesen kjente til nesten alle sykdommer i hele verden. Og hun kjente noen som hadde dem. • Hun kjente en som hadde en sykdom som sakte, men sikkert gjorde ham om til et tre. • Hun kjente en som hadde et virus som fikk ham til å synge som en gresshoppe. • Hun kjente dessuten en som var blitt smittet av et datavirus. Fru Løvesen var livredd for skumle sykdommer. Derfor had de hun alltid på seg hansker. Lange fløyelshansker som gikk helt opp til albuen. For det var bakterier og virus overalt. Å, som fru Løvesen hatet de skitne, små, usynlige dyrene. De gjorde folk dårlige. De gjorde folk syke. De gjorde folk gule og grønne og lilla, og til slutt døde man.
11
De ville tvillingene_materie.indd 11
30.11.15 14.14
Dessverre kunne man ikke se dem, men fru Løvesen visste akkurat hvor de var. De satt på dørhåndtakene. På lysbryterne (spesielt lysbryterne på do). På tastaturer. På penger. Og på barn. Fru Løvesen var så redd for skitt at hun ikke engang tok på sine egne barn.
«Det fins flere bakterier på et barn enn på et dosete!» Fru Løvesen greide ikke å tenke på noe annet enn dette. De var overalt. Det krydde av dem. Det kokte av dem. Og de var ute etter henne. Særlig henne. De kom til å gjøre henne syk. Hjertet hennes kom til å eksplodere. Øynene hennes kom til å rulle ut. Tærne hennes kom til å tvinne seg som mark. Og på rumpa hennes kom det til å vokse frem under lige, lilla utvekster som sprakk en etter en.
12
De ville tvillingene_materie.indd 12
30.11.15 14.14
Noen ganger drømte hun om bakterier store som lastebiler som jaget etter henne og slukte henne hel. Fru Løvesen gikk til legen hver eneste uke. Men han ristet bare på hodet. «Uten bakterier hadde du dødd, fru Løvesen. De fleste bakterier er nyttige, små vesener som hjelper til med å holde oss friske.» Men det trodde ikke fru Løvesen på et øyeblikk. Bakterier var ekle og slemme. De gjorde livet hennes til et mareritt. Heldigvis hadde hun et par venninner hun kunne dele sine sorger med.
De ville tvillingene_materie.indd 13
30.11.15 14.14
En diskusjonsgruppe bestående av fire damer. Nemlig disse:
Fru Stilk:
forfatter av boken Sykdommer du ikke vil ha. Hun vet alt om hvert minste lille host og enhver liten plage. Har også kjennskap til sykdommer som (ennå) ikke finnes.
Fru Flinkesen:
rengjøringsekspert. Berømt for sine spesielle rengjøringstriks. Bruker Hapå for å få tyggis ut av tepper og rengjør doskålen med Coca Cola.
Fru Tordenstierne:
vet hvordan man skal bekjempe skadedyr. Fanger snegler med øl. Jager maur med kobbermynter. Holder fluer på avstand med kryddernellik og valnøtter.
Fru Brokkurt:
brygger sine egne urtedrikker. Drikker laget av planter som svigermors tunge, fredløs og katteklo. Drikker som styrker immunforsvaret. Drikker som holder en frisk. Drikker som
14
De ville tvillingene_materie.indd 14
30.11.15 14.14
kan redde liv. Hun heller dem over på grønne flasker og deler dem ut til venninnene sine. Fru Brokkurts stør ste drøm: å lage en drikk som be skytter mot all verdens sykdommer. Hver måned møttes damene hos fru Løvesen. Under disse sam menkomstene drakk de urtete og snakket om sine nyeste oppdagelser. Denne pratingen hjalp fint lite. Ikke engang drikkene til fru Brokkurt var til noen særlig hjelp. Fru Løvesen var fort satt redd. Og ikke bare for bakterier og virus. 1. Hun var redd for at en spyflue skulle legge små egg i nesen hennes mens hun sov. 2. Når hun satt på do, var hun redd for at en rotte skulle krype opp gjennom kloakkrørene og bite henne i rumpa. 3. Når hun åpnet hermetikk, var hun redd for at hun skulle finne en finger. 4. Hun var redd for stiftemaskiner. 5. Hun hadde en uforklarlig angst for tallet åtte. (Og ord som rimet på åtte, som «flotte» og «storslåtte».) Men nok om fru Løvesen. Vi kunne ha skrevet en hel bok bare om henne, men den hadde nok ingen giddet å lese.
15
De ville tvillingene_materie.indd 15
30.11.15 14.14