Jeg ser deg av Michael Winger by Cappelen Damm AS

MICHAEL WINGER

JEG SER DEG OM KLARSYN, HEALING OG ENERGI, OG SØK ETTER SAVNEDE

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 ISBN 978-82-02-47403-4 1.utgave, 1. opplag 2015 Omslag og tittelside: Ingrid Lindemann Omslagsfoto: Guri Pfeifer Sats: Type-it AS, 2015 Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2015 Satt i Stempel Garamond 10,2/14,2 og trykt på 100 g Munken Premium White 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

INNHOLD

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vendepunktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begynnelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En ny start og veien videre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Englehviskeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Energier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vår sjette sans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Healing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gabriel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Healingopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sjelehenting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Åndeverdenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Husrens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Min egen utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Forskeren» Torstein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aila . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

105

Nye muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

107

Legen på klarsyntkurset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113

Tilbakemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121

Savnetsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

127

Savnetsak: Kent Eric. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

131

Savnetsak: Kvinne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

135

Savnetsak: Sigrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139

Savnetsak: Tony . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145

Savnetsak: Cato . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

147

Savnetsak: Håkon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

153

Nye venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

167

Savnetsak: Therese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173

Orderud-saken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

181

Savnetsak: Per . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185

Savnetsak: Madeleine McCann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199

Våre hjelpere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

205

Diagnosen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

217

Savnetsak: Frank Andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221

Savnetsak: Per Arne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

241

Fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

255

Til slutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

257

En takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

261

Sluttord av Torstein T. Røyne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

263

Kurs- og kontaktinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

279

FORORD Mitt navn er Michael Winger, og jeg har gjennom livet utviklet en egenskap som mange kaller klarsyn. Min spesialitet er å lese energier og dermed fange opp hendelser som har skjedd, uten at jeg trenger å ha noe informasjon om hendelsen på forhånd. Jeg har i mange år utviklet meg som klarsynt, og jeg vil alltid være i utvikling. Vi mennesker blir aldri ferdig utlært. Jeg har brukt mye tid på å komme dit jeg er i dag. Og jeg ønsker å lære bort det jeg har gjort for å bli så klarsynt som jeg har blitt. Det handler mye om forståelse. Første steg er å bli godt kjent med seg selv. Her kommer healing inn i bildet, og dette vil jeg fortelle mer om senere i boka. For meg er healing en viktig del av det å bli kjent med seg selv, som igjen vil være med på å styrke deg og dine evner. Mange spør meg hvordan jeg kan være så treffsikker i mine syn, når det finnes så mange andre klarsynte som ikke er det. Og det har jeg ikke noe godt svar på, men jeg føler at jeg forstår mye av energiene som er rundt oss. Jeg ønsker med denne boka å fortelle om min vei til dit hvor jeg er i dag. Michael Winger

VENDEPUNKTET

Vendepunktet i livet mitt kom da jeg hadde rundet 25 år. Jeg hadde vært igjennom og sett mye vondt, noe som gjorde at jeg ble sittende fast i en negativ tilstand. Alt var trist og mørkt. Jeg ønsket forløsning fra livets smerte. Jeg kunne ikke komme lenger ned i mørket. Jeg kunne like gjerne vært død. Alle de som stod meg nær, kjente smerten sammen med meg. Alt de ønsket, var at jeg skulle ha det bra. Men de visste ikke hva de kunne gjøre. Ingen medisiner eller leger kunne hjelpe meg. Jeg måtte ta et valg. Skulle jeg fortsette å leve det smertefulle livet jeg hadde levd i det siste, eller skulle jeg forlate denne verden? Jeg valgte den enkleste utveien. Den eneste utveien slik jeg så det da. Det var en tidlig høstnatt, himmelen var skyfri og månen klar. Jeg parkerte bilen langs en stille gate i byen. Gatelysene lyste opp hele veien, og fra bilen kunne jeg skimte fossen og elva som skulle bli min redning. Akkurat hva slags redning visste jeg ikke da. Jeg tørket bort en tåre, lukket øynene og sa farvel til dette livet. Min indre smerte var så sterk, det hjalp ikke lenger å drikke alkohol, spise sterke medikamenter eller skade meg selv. Jeg hadde straffet meg selv i mange år, for det meste i det skjulte, for ikke å plage andre med mine hemmeligheter. Jeg hadde alltid følt meg sterk, men nå hadde jeg ingen krefter igjen. Den eneste kraften jeg 9

kjente, var den destruktive stemmen som ville gjøre slutt på lidelsen. Jeg åpnet bildøra og gikk bestemt ut mens jeg tittet meg rundt. Det var ikke en sjel å se noe sted, og jeg hadde utsikt flere hundre meter i alle retninger. Jeg var alene. Jeg kastet fra meg bilnøkkel, lommebok og mobil mens jeg gikk nedover mot elva. Jo nærmere jeg kom vannet, jo svakere ble lyset fra lyktestolpene langs veien. Til slutt er det eneste jeg ser, frostrøyken fra pusten min foran meg. Jeg hører lyden av fossen bli sterkere og sterkere, som om den roper på meg. Snart kommer jeg, tenker jeg. Plutselig, ut av mørket, skimter jeg en mann foran meg. Han ser ut til å være på min alder og står med ryggen til. Så går det opp for meg at han er i ferd med å hoppe i elva. Jeg reagerer uten å tenke ved å rope til ham. Mannen snur seg mot meg og ser på meg med et mildt og vennlig ansikt. Han rister forsiktig på hodet og kommer mot meg. Jeg forteller ham at han ikke må finne på å hoppe i elva. Og at uansett hva grunnen er til at han har valgt å ende livet sitt, finnes det alltid flere grunner til å fortsette. Idet jeg hører meg selv legge ut om at det sikkert er mennesker der ute som er glade i ham, og at det finnes en annen utvei, skjønner jeg at disse ordene er ment for meg. Det virker som om mannen har fått noe å tenke på, og at han bare trenger å vite at det er noen der ute som forstår ham, at han trenger å bli reddet i siste øyeblikk. Jeg forteller ham ikke om min egen plan denne kvelden. Vi slår følge opp mot bilen. Jeg sier at jeg har mistet både bilnøkler, telefon og lommebok, men at jeg har en reservenøkkel i bilen. Litt omtåket etter alt som har hendt, plukker jeg opp en stor stein for å knuse bilruta, men mannen stopper meg ved å legge en hånd på skulderen min. Det forbauser meg hvor rolig han er. Hvordan kan en person som akkurat har prøvd å ta livet sitt, være så behersket? Han sier han skal ringe etter en redningsbil for meg, så jeg ikke trenger å ødelegge ruta. Jeg slipper steinen og lener meg over bilen med hodet i armene idet jeg blir overveldet av følelser. Hvordan kan jeg 10

ha vært så dum? Jeg skjønner at nå må jeg endre livet mitt, jeg må finne tilbake til den personen jeg egentlig er. Når det er så mye tristhet, må det jo finnes like mye lykke, om ikke mer? Jeg har funnet og kjent på tristheten, nå må jeg forsøke å finne lykken! Mens jeg står sånn lent over bilen og skjønner at dette er vendepunktet i livet mitt, merker jeg hvor stille det er blitt rundt meg. Jeg snur meg rundt, men det er ingen å se. Jeg er like alene nå som jeg var for noen minutter siden. Og slik står jeg en stund, alene under gatelysene, uten helt å forstå hva som akkurat har skjedd. Men noe har skjedd. På disse få minuttene har jeg skjønt noe som det tok meg helt til dagen i dag å forstå. Etter noen minutter kommer en mann i redningsbil kjørende for å hjelpe meg. Han får opp bildøra, og da jobben hans er gjort, spør jeg om han kan gi meg nummeret til mannen som ringte, for jeg vil gjerne takke ham for hjelpen. Han finner fram telefonen sin, trykker på den en stund, og utbryter: «Det var merkelig, det ser ut som jeg ikke har blitt oppringt på en stund.» Anropet var blitt slettet. «Jeg får komme meg videre, du får ha en god natt!» Jeg takker for hjelpen, og vi kjører hver til vårt. Jeg ser aldri mannen fra elva igjen, og jeg får aldri anledning til å takke ham for det han gjorde for meg. Noen ganger trenger vi å ta en titt på oss selv utenifra, for klarere å se at den veien vi går, ikke fører oss i riktig retning. Fra den natten startet jeg på veien til et nytt liv, et bedre liv.

BEGYNNELSEN

14. juli i 1982 var dagen jeg kom til denne verden. Tidlig en solfylt morgen ble jeg født på Aker sykehus i Oslo. Jeg var en frisk og fin baby med masse mørkt hår på hodet som sykepleierne likte å lage en hanekam av. Etter noen få dager tok moren og faren min meg med hjem til huset vårt på Rødtvet, som ligger en kort kjøretur fra sykehuset. Dette huset lå nær en skog, som jeg senere skulle tilbringe mye tid i, og som kom til å bety mye for meg. Min tippoldefar reiste fra dypeste Finnskogen og hit til Rødtvet for å starte som steinhugger. Senere overtok min oldefar og igjen min farfar denne bedriften som steinhuggere. Så i denne skogen på Rødtvet har mine forfedre tilbrakt mye av sin tid. Moren min hadde kort tid før jeg ble unnfanget, mistet et barn tidlig i svangerskapet og fått den tunge beskjeden fra legen om at hun aldri kunne få barn igjen. Men jeg skulle bevise at legen tok feil, og er det man kan kalle et mirakelbarn. Den første tiden i livet mitt virket alt fint, og vi var en lykkelig, liten familie. Men fra toårsalderen ble jeg gradvis syk. Jeg var allergisk mot mye mat og hadde alltid problemer med magen. I flere år fortsatte dette, uten at noen fant ut av hva det var som egentlig feilte meg. Jeg var mye sengeliggende, vokste sent, og det ble lite av lek og moro. Mine beste venner var på den tiden en schæferhund som het Bamse, og legen 13

min. Under en operasjon med narkose som femåring opplevde jeg å måtte gjenopplives da hjertet mitt plutselig stoppet. Heldigvis var det en dyktig lege på vakt den dagen som reddet livet mitt. Og det er etter denne hendelsen jeg kan huske at jeg begynte å se og forstå ting som ingen snakket om. Jeg kunne se når det skulle inntreffe uhell, og når familiemedlemmer skulle dø. Jeg var en stille og rolig gutt som observerte alt rundt meg. Jeg lyttet til hva andre mennesker sa, samtidig som jeg fikk en følelse av at de mente noe helt annet. Jeg begynte å legge merke til hvordan personer brukte pusten når de var bekymret, lei seg eller glade. Jeg husker at jeg var veldig opptatt av disse tingene, det å lese andre personer. På den måten ble jeg også mer opptatt av mine egne følelser, og det er noe jeg har god nytte av i dag når jeg leser energier. Mange spør meg hvordan jeg egentlig leser energier. Det å lese blir egentlig feil å si, for det jeg gjør, er å føle. Jeg har gjennom livet mitt lært i det man kaller livets skole. For meg har denne skolegangen handlet om å leve, på godt og vondt. Det har vært mer enn nok av det vonde i livet mitt. Så når jeg i dag møter mennesker som sliter, kan jeg sette meg inn i deres situasjon og gjenkjenne følelsene deres mens jeg utfører healing. Det er selvsagt en stor fordel for meg og for klienten min. Mine 25 første leveår var med på å gjøre meg til den jeg både er og også valgte å bli, nemlig klarsynt healer. Jeg føler at dette er min skjebne. Selv om selve vendepunktet i livet mitt kom da jeg var 25, har alt i livet mitt, alle mennesker, hendelser og følelser, de gode og de vonde, bidratt til å gjøre meg til mitt sanne jeg. Det er så mange mennesker som sliter psykisk, og den hjelpen de blir tilbudt, er dessverre sjelden bra nok. Min erfaring er at helsevesenet verken har tid eller kapasitet nok, og mange av dem som er ansatt for å hjelpe andre, sliter selv med å ha det godt i livet sitt. En viktig ting jeg har lært, er at når du går gjennom livet og opplever mye vondt, kjenner du lettere på de energiene rundt deg som 14

ikke nødvendigvis er så gode. Du gjenkjenner de vonde følelsene og tar dem automatisk til deg som dine egne. Dette undertrykker de gode følelsene og gjør det vanskelig å finne gleden i livet. Det var det som gjorde at jeg ble så syk uten å forstå hva det var som egentlig skjedde med meg. Men jeg var heldig, og fant veien ut av det vonde. Jeg har alltid følt meg annerledes, og at jeg skal gjøre noe som har en større betydning. Det jeg føler er viktig for meg nå, er å vise alle som vil se, at min verden er ekte.

EN NY START OG VEIEN VIDERE

Selv om jeg etter hendelsen ved elva tok et valg om å leve, førte ikke det til at min indre smerte forsvant. Men søket etter et svar på meningen med livet mitt startet samtidig med at det føltes som en klokke begynte å tikke inni meg. Hvor lenge ville jeg klare å holde meg før det vonde kom tilbake og tok over hele livet mitt igjen? Jeg søkte hjelp hos psykologer, men tilbudet jeg fikk, var medisiner og innleggelse. Ingen av disse tingene fikk meg til å føle meg bedre, tvert imot. Jeg følte meg bare enda mer syk. En psykolog fortalte meg at jeg til nå hadde opplevd mer enn hva man burde oppleve i løpet av et helt liv. Han forstod ikke hvordan jeg etter alt dette klarte å stå på mine egne ben uten noe medisinsk hjelp. For jeg nektet å gå på noen form for lykkepille, uansett hva legene mente. Det var i denne perioden da jeg slet med å finne tilbake til meg selv, at jeg besøkte en venn av meg som jobbet på Maxbo. Han ville at jeg skulle møte en av hans kolleger, Thomas, som tok meg i hånden og presenterte seg med sin ålesunddialekt. Thomas så meg dypt inn i øynene og fortalte meg at han visste hvordan jeg hadde det. Thomas var ikke mye eldre enn meg, og jeg la merke til alle arrene oppover armene og halsen. Øynene hans fortalte meg at også han hadde levd et tøft liv. Mens jeg stod der og holdt ham i hånden, var 17

det som om jeg kunne gjenkjenne mye av meg selv i ham. Forskjellen var at han virket rolig og trygg, mens jeg var det motsatte. Thomas sa han var healer og kunne hjelpe meg. Jeg lo litt inni meg mens jeg tenkte at han umulig kunne hjelpe meg når ingen andre hadde klart det. Men jeg gikk med på å få telefonnummeret hans hvis jeg en gang ville prøve healing. Jeg hadde ikke så stor tro på dette med healing og tenkte ikke noe mer på møtet med denne såkalte healeren. En tid senere, mens jeg var på besøk hos moren min, følte jeg meg plutselig dårligere, og jeg kjente angsten komme krypende. Jeg begynte å få litt panikk mens jeg lette gjennom alle skapene hennes for å finne noe som kunne fjerne smerten. Jeg lette og lette i skapene enda jeg visste at jeg ikke ville finne noe. Alt hun kunne gjøre, var å se hvordan angsten min bygde seg mer og mer opp, mens jeg fortsatte å lete etter noe jeg ikke ville finne. Moren min var helt på gråten da hun plutselig kom på denne healeren som jeg hadde fortalt om. «Kan du ikke være så snill og ringe til han healeren fra Maxbo, kanskje han kan hjelpe?» Jeg så på henne og skjønte hvor fælt det var for henne å se sin egen sønn være så desperat etter noe å fjerne smerten med, og jeg bestemte meg da for å ringe Thomas. Jeg visste ikke om noe annet som kunne hjelpe meg nå, så det var verdt et forsøk. Thomas sa at han kunne utføre en fjernhealing på meg, og forklarte at det fungerte ved at han sendte meg energi på avstand. Jeg fikk beskjed om å legge meg ned, og han skulle ringe meg når behandlingen var ferdig. Jeg la meg ned på sengen, kikket litt i taket og lukket øynene. Jeg hadde for lengst glemt hva glede og lykke var, men det tok ikke lang tid før jeg plutselig begynte å le. Jeg lå der og lo så jeg ristet og det gjorde vondt i magen. Jeg som ikke kunne huske sist jeg smilte engang. Dette pågikk i omtrent en time, og så var behandlingen over. Jeg reiste meg opp og gikk ut i stua, hvor moren min ventet spent. Jeg skjønte at idet våre øyne møttes, kunne 18

hun se en helt annen gutt. Ikke mange dager etter lå jeg på behandlingsbenken til Thomas. Han skulle fortsette denne utrolige jobben han hadde startet på. Alle mine nærmeste merket stor forandring på meg i tiden som kom, og jeg smilte og hadde det bra med meg selv. Etter en stund bestilte jeg også time hos hans samboer for å få utført en sjelehenting. Sjelehenting betyr at man henter tilbake tapte sjelebiter av seg selv som man kan ha mistet når man har opplevd noe vondt. Jeg mener at denne formen for behandling kan gi bedre resultater enn flere år i terapi, for det var etter dette at jeg greide å tenke tilbake på alt det vonde i livet mitt uten å bli lei meg. Det var en fantastisk følelse. Nå kunne jeg virkelig bruke alt jeg hadde opplevd, til å komme meg videre i livet. Jeg var fri. Jeg er ikke i tvil om at dette samboerparet hjalp meg med å forandre livet mitt, og jeg er dem dypt takknemlig. Jeg gikk fra å hate livet mitt, å konstant være sint og lei meg og ha mørket som mitt hjem, til å bli glad i meg selv. Jeg hatet ikke lenger min fortid, men jeg var glad for alt som har skjedd meg. Jeg så at det var en mening med alt, og at det hadde gitt meg utrolig mye kunnskap som jeg kunne ta med meg videre for å hjelpe andre. Jeg hadde gått meg bort i livet, men healingen hjalp meg med å finne veien tilbake. Mitt møte med Thomas tror jeg var ment å skje, det var min skjebne at han skulle hjelpe meg da jeg trengte det som mest. Han anbefalte meg å se filmen The Secret, om hemmeligheten ved å få det du ønsker i livet. Den handler om loven om tiltrekning og har hjulpet meg masse. Da jeg skjønte hvor mye tankene mine hadde å si for hvordan livet mitt var, begynte jeg å bruke denne effektive metoden til å snu om på livet. Det første jeg ba om, var å bli en sjaman, den beste jeg kunne bli. Jeg ønsket å kunne hjelpe andre slik healeren hadde hjulpet meg. Jeg har alltid ønsket å ta vare på dem som har det vondt, og redde dem fra livets smerte. Men når man sliter selv, er det vanskelig å hjelpe andre. Med all min erfaring nå føler jeg at jeg kan hjelpe mange som har det vanskelig. Men jeg har valgt å ikke 19

kalle meg sjaman. For meg er jeg bare Michael Winger som har utviklet noen spesielle egenskaper gjennom livet. Nå var det som en ny verden åpnet seg for meg, en verden jeg tidligere ikke hadde turt å drømme om engang. Mine øyne ble åpnet, og jeg så alt mye klarere. Verden var den samme, samtidig som den var helt forandret. Jeg kunne kjenne kraften i hendene mine, det var som om de brant! Jeg begynte å sanse ting rundt meg, andres følelser og smerte. Jeg kunne kjenne dem på kroppen, både fysisk og psykisk. Men jeg kunne ikke kontrollere dem. Alle disse inntrykkene fløt inn i hodet og hjertet mitt som en diger elv. Jeg kunne gå forbi ukjente mennesker på gata og plutselig vite hva de het, og hvordan personligheten deres var. Jeg begynte å se hjemmet deres og hva slags personlige forhold de var i. Det var helt sprøtt hvordan all denne informasjonen kom til meg, og det gjorde meg helt overveldet. Jeg følte at dette var en stor gave, og kjente meg nesten guddommelig. Jeg ønsket å hjelpe alt og alle, og følte at det var min oppgave å redde verden. Jeg prøvde, men ble fort utmattet og syk. Healingene jeg ga, tømte meg helt, for jeg brukte all min energi på å hjelpe andre uten å få noe igjen. Det endte med at jeg ble liggende i sengen og sove i dagevis. Dette skremte meg. Jeg ble påvirket av alt jeg plukket opp, og det gikk ut over både det psykiske og det fysiske. Jeg fikk smerter inni meg og smerter rundt omkring på kroppen. Jeg fant ut at det ikke var så lett å skille mellom hva som var mine følelser og hva som var andres følelser, for alt føltes like ekte. Jeg ønsket at evnene mine skulle bli svakere slik at jeg kunne beskytte meg bedre. Som jeg ønsket forsvant evnene mine nesten helt! Jeg tok en pause fra det hele, men det tok ikke lang tid før en av mine nærmeste ble veldig syk, og jeg ba om å få tilbake disse fantastiske evnene så jeg kunne hjelpe. Jeg var villig til å bruke meg selv slik at dem jeg var glad i, skulle ha det bra, og sakte, men sikkert kom evnene tilbake. Jeg lærte underveis å ikke tømme meg helt for energi hver gang, selv om jeg hadde lyst til å hjelpe alle som trengte meg. Så 20

fort jeg ble litt for ivrig, svarte kroppen min med å gjøre meg utmattet. Jeg skjønte etter hvert at det var lurt å finne den rette balansen mellom å gi til andre og gi tilbake til meg selv.

ENGLEHVISKEREN

For meg har det jeg jobber med – å lese energier, heale og kommunisere med ånder – ingenting med guddommelighet å gjøre. Selv om jeg har fått kallenavnet «Englehviskeren», ser jeg ikke på meg selv som mer spesiell enn andre. Jeg mener at det jeg driver med, er noe som alle kan gjøre, men at det kreves trening og øvelse for å bli dyktig. Navnet «Englehviskeren» var det min kone Siv som ga meg etter en healing hun fikk av meg i starten av forholdet vårt. Navnet fikk hun i en drøm. Hun vekket meg midt på natten og sa: «Du skal kalles Englehviskeren, fordi du snakker med englene.» Men det var ikke bare healing jeg ga henne. Jeg ga henne hele meg, for jeg hadde forelsket meg i denne vakre kvinnen som hadde gått seg litt vill i livet. Siv har en tatovering på hele høyre overarm av meg med englevinger som holder rundt henne, med teksten «Keep me safe under your wings». Denne tatoveringen symboliserer at jeg var hennes redning da hun slet som mest, at jeg ble hennes reddende engel. Siv og jeg utfyller hverandre godt, vi er et unikt team. Vi har opplevd mye, både godt og vondt, men vi har klart å holde sammen og skape et fantastisk liv, og vi tenker ofte på hvor heldige vi er som har hverandre. Vi er ikke bare kjærester og familie, men vi jobber også 23

sammen. Jeg vet at uten henne ville jeg aldri nådd så langt som jeg har gjort. Jeg husker godt vårt første møte, det skjedde en kald høstkveld. Vi hadde truffet hverandre på Internett og snakket sammen i et helt år før vi bestemte oss for å endelig treffes. Det var på en datingside jeg hadde sett profilen hennes, og første gang jeg så bildet av henne, turte jeg ikke å ta kontakt. Jeg følte at hun var altfor pen for meg, og tenkte at jeg aldri ville få noe svar fra henne uansett. Jeg hadde sittet mange kvelder og tittet innom forskjellige profiler på nettet, for å dra ut på byen sammen med kompiser og sjekke damer var ikke noe for meg. Jeg var sjenert og manglet selvtillit. Når jeg var innom denne nettsiden, havnet jeg stadig på profilen til denne jenta, for det var noe ved henne som tiltrakk meg hver gang. Men aldri tok jeg mot til meg og sendte henne en melding, jeg bare tittet på bildene hennes. En kveld som var litt tyngre enn vanlig, valgte jeg å sende henne en melding. Jeg husker at jeg skrev noe så dumt som: «Hei, jeg synes du er pen.» Og allerede idet jeg hadde sendt meldingen, angret jeg. Endelig turte jeg å kontakte denne jenta, og så skriver jeg noe sånt! Overraskende nok fikk jeg raskt et veldig hyggelig svar tilbake, og jeg skjønte fort at denne jenta ikke var overlegen og innbilsk, som mange av de andre jentene jeg hadde hatt kontakt med. Tilbakemeldingen jeg fikk fra Siv den kvelden, var en positiv opplevelse som jeg trengte veldig akkurat da. Etter den dagen skrev vi med hverandre nesten daglig, og ofte på kveldene og nettene når vi var ensomme. Vi åpnet oss fort for hverandre, og oppdaget at vi hadde opplevd mye av det samme i livet. Vi følte at vi hadde kjent hverandre en evighet. Det tok ikke lang tid før Siv fortalte meg at hun mente vi var sjelevenner, og jeg følte det samme. På tross av at vi hadde så god kontakt gjennom Internett og vi begge bodde i Oslo, hadde vi hvert vårt travle liv med jobb, venner, familie og utfordringer. Vi følte begge at det var en trygghet i å ha dette spesielle vennskapet som vi kunne rømme 24

til når livet ble vanskelig, uten at vi hadde noe behov for å møtes. Så det skulle gå et helt år før vi bestemte oss for å endelig treffes. Vi hadde avtalt sted, Egon restaurant på Byporten i Oslo. Jeg husker godt hvor spent jeg var på å treffe denne jenta som jeg hadde blitt så betatt av gjennom å lese hennes ord og se hennes vakre bilder. Jeg møtte opp i god tid før avtalen for å gjøre et godt inntrykk. Mens jeg satt og ventet, mimret jeg tilbake til den første kvelden vi fikk kontakt. Jeg smilte for meg selv, men plutselig var det som om det lyste opp fra inngangen idet jenta fra bildene kom gående inn. Hun smilte og ga meg en god klem mens hun hvisket i øret mitt at dette var på tide. Jeg husker enda den gode følelsen jeg fikk da hun lente seg mot meg og våre ansikter møttes for første gang. Vi satte oss ned i et stille hjørne for oss selv, mens vi drakk kaffe og tittet ned på bylivet under oss. Jeg skjønte straks at denne jenta var mer lik meg enn jeg hadde trodd. Hun var høflig samtidig som hun virket veldig forsiktig. Det var tydelig at hun var en følsom sjel som hadde opplevd mye vondt og var redd for å bli såret. Jeg så inn i hennes grønne øyne, øyne som man kan drømme seg bort i, og tenkte for meg selv at denne jenta vil jeg aldri såre. Jeg kjente at alt jeg ønsket, var å ta vare på henne for alltid. Kvelden endte med at jeg kjørte henne hjem, og jeg fikk en god klem før hun snudde seg og låste seg inn i blokka der hun bodde. Det ble mange slike kvelder, og det tok ikke mange uker før vi var et par.

ENERGIER

For å forstå bedre hvordan jeg jobber, vil jeg forklare hvordan jeg oppfatter verden. Det handler om energier – alt er egentlig energier. Jeg opplever at det er en verden av energier rundt oss som fungerer på forskjellige frekvenser. Ta for eksempel telefon- og radiosignaler, som har sine egne frekvenser. Det samme gjelder ånder og engler, de har også sine egne frekvenser. For å få kontakt med disse gjelder det å stille inn sin egen «antenne» til å motta signaler på akkurat riktig frekvens. Noen må jobbe hardt for å få til dette, mens andre går med sin «antenne» konstant innstilt og mottar derfor signaler hele tiden. Dette kan være veldig slitsomt, og min erfaring er at man kan bli syk av det. Det blir rett og slett kaos i kropp og sinn. Så det gjelder å få en viss kontroll over det du tar inn. Energier er rundt oss overalt, hele tiden. Og energier kan være positive eller negative. Vi mottar og sender ut en mengde energier daglig, uten at vi kanskje er klar over det selv. Like naturlig som vi puster, sender vi ut energi. Enten det er en tanke vi har, eller en følelse, er det en energi som vi utstråler. Når du blir mer bevisst på dette, og hvordan disse energiene påvirker deg, kan du velge å tiltrekke deg de positive energiene og unngå eller kvitte deg med de negative. De negative energiene kan gi deg fysiske eller psykiske plager, og kan hindre deg i din utvikling. Derfor er det viktig å rense 27

og jorde seg om man føler at man har mye tung energi. Positive energier påvirker deg på en god måte. De kan blant annet gi deg mer overskudd og glede i livet, noe som igjen hjelper deg til å utvikle deg og nå dine mål. For å bevare den positive energien er det viktig å tenke positive tanker. Dette gjør at energien du utstråler er positiv, og du vil på den måten tiltrekke deg mer positiv energi enten fra mennesker rundt deg eller fra universet. Du vil da operere på en frekvens som er positiv. Man kan lett fange opp energien til en person man snakker med, enten man kjenner vedkommende godt eller ikke. Er det en lett og glad energi denne personen utstråler, eller er det en tung og trist energi? Ikke alle legger merke til dette bevisst, men energien er der, og den påvirker deg. Jeg foretrekker helt klart å omgås mennesker med positiv energi og utstråling. For de energiene som er rundt deg, er med på å skape dagen din. Med mindre du klarer å stå i din egen kraft og vite hva som er dine og hva som er andres energier, blir du påvirket av de energiene du omgås. Mange mennesker er veldig flinke til å gi av seg selv hele tiden, men hva med å gi til seg selv også? Det er viktig å finne den rette balansen. Ta for eksempel mennesker som jobber i helsevesenet, de gir mye av seg selv i jobben sin hver dag. Både til pasienter og til pårørende. I tillegg omgås de mange tunge energier fra sykdom, bekymringer og tristhet. Alle disse tunge energiene går de og føler på, enten bevisst eller ubevisst. Det kan oppleves som at de legger seg på deres skuldre. Når du gir mye av deg selv, tømmer du ditt energilager. Oftest går dette utover energipunktet solarplexus-chakraet. Blir dette energipunktet svekket, vil det gå utover din livsgnist og ditt overskudd. Har du mange oppgaver i hverdagen som tømmer deg, er det viktig at du gir tilbake til deg selv ved å gi deg selv tid til å gjøre noe som du liker å gjøre, og som gir deg overskudd. Om du ikke er flink til å gi tilbake til deg selv, kan det ende med at du blir syk eller utbrent. 28

For å finne den rette balansen mellom å gi av seg selv og gi til seg selv har jeg en effektiv metode. Alltid etter en jobb, eller om jeg har vært et sted og merker at jeg har tiltrukket meg tung energi, renser jeg meg selv gjennom meditasjonen «Finn din indre ro» som du vil finne lenger bak i boka. Det som skjer når jeg renser meg, er at jeg kvitter meg med alle de energiene som opprinnelig ikke er mine. Og så setter jeg av litt tid til meg selv da jeg gjør ting som gir meg glede. Det kan være å gå en tur i skogen, høre på musikk jeg liker, se en god film eller gjøre noe annet som jeg koser meg med. Da fyller jeg opp igjen solarplexus-chakraet mitt med energi. Energier er overalt, som du forstår. Dersom en person har ligget syk i sengen sin hjemme på soverommet i lengre tid, blir denne energien hengende igjen i dette rommet. Når noen nye flytter inn, kan de bli preget av denne sykdomsenergien som henger igjen. Kanskje var personen som hadde rommet tidligere, psykisk syk? Den nye personen begynner å føle seg deprimert, sinna eller trist uten å forstå hvorfor. Jeg opplever mange tilfeller av dette når jeg reiser rundt for å utføre husrens. Det kan være barn som ikke får sove på rommet sitt, og som våkner flere ganger i løpet av natten og skriker. Men etter at jeg har renset rommet for negativ energi, sover plutselig barnet godt hele natten. Eller det kan være mennesker som er syke, og legen finner ingen årsak, men etter en rens i hjemmet blir de gradvis bedre og bedre. De ble rett og slett syke av energien i hjemmet sitt. Mange kan merke at de får hodepine, har vondt på de samme steder i kroppen, blir slappe eller slitne med en gang de kommer hjem. Når de er ute, merker de ingenting av dette. Det kan være et tydelig tegn på at det trengs å renses opp i energiene i hjemmet. Jeg har erfart at jo sterkere den negative hendelsen eller følelsen på et sted har vært, jo sterkere henger denne energien igjen, og desto sterkere kan den påvirke oss. Som for eksempel på et åsted der det henger igjen en ånd. Dette er jo en energi, en energi fra det men29

nesket ånden en gang var. Jeg vil senere i boka forklare hvordan jeg renser disse energiene ved å utføre en husrens. En klarsynt er en som er dyktig til å lese disse energiene. Jeg personlig leser energier med hele kroppen min. Jeg kjenner på alle følelser og tanker som jeg plukker opp, for som jeg har sagt er mange av de følelsene og tankene du har, ikke egentlig dine. Du har plukket dem opp fra mennesker rundt deg, fra en du gikk forbi, eller fra en som tenker på deg. Jeg begynte å forstå at jeg gikk rundt og kjente på andre menneskers energier, altså deres tanker, følelser og smerter som de utstrålte. Dette er noe vi alle gjør, men som de færreste er klar over. Tenk deg at du er sammen med en person som er stresset; hvordan påvirker dette deg? Som regel vil du selv føle deg urolig og stresset. Det kan være lettere å se dette i praksis på barn eller dyr. De er som regel mye mer sensitive for energier vi utstråler. Barn og dyr liker seg best hos mennesker som er trygge og rolige. Er du sammen med en person som er rolig, blir du rolig, og det er behagelig å være sammen med denne personen, i motsetning til en som er stresset. Er du mye sammen med en som er trist og lei seg, kan du merke at du blir tung i kroppen, og det kan bli lettere å tenke på ting som gjør deg trist. Noen mennesker er mer følsomme for slike energipåvirkninger enn andre. Jeg er selv veldig sensitiv. Det er også forskjellige grader av energi. En person som er rolig, utstråler en energi som oppfattes som svakere, enn en person med stor frykt, som da utstråler en sterkere energi. Har man en eksplosjon av følelser inni seg, enten de er positive eller negative, vil disse lettere plukkes opp av andre, for de vil da være på en høy frekvens. Du trenger ikke å se energien for å vite at den er der. Når det ringer på mobiltelefonen din, kan du da se at signalene kommer gjennom taket og inn i din telefon? Jeg antar at du ikke gjør det, men energiene er der, og du bruker telefonen din til å kommunisere med noen som er et helt annet sted. Du har sikkert opplevd at du tenker på en 30

person, og så ringer plutselig denne personen deg eller sender deg en melding. Hvordan forklarer du dette? Da har du plukket opp at denne personen har tenkt på deg, men det kan også være at denne personen har plukket opp at du har tenkt på ham, noe som fører til at personen tenker på deg og så tar kontakt. Det kan være tilfeldig, sier mange. Særlig skeptikere konkluderer ofte med at ting er tilfeldig. De har sin oppfatning, og det er greit. Men jeg vet at ingenting er tilfeldig, og det er jeg glad for. Det gir meg en fordel å ta lærdom av alt som skjer. Jeg tror at mange skeptikere er bitre på noe. De fleste har den oppfatningen at er du klarsynt, så må du se og vite alt til enhver tid. Hvis det er kravet de stiller til klarsynte, skjønner jeg godt at de mener at alle klarsynte er falske. For jeg vet ikke om en eneste klarsynt som kan vite alt og se alt, uansett hvor dyktig vedkommende måtte være. Det er bare ikke slik det fungerer. Jeg har aldri opplevd at en skeptiker har spurt meg om hvordan dette med klarsyn egentlig virker. De er som regel så opptatt med å bevise at dette bare er tull og tøys, at de ikke engang gidder å sette seg inn i hvordan klarsyn faktisk fungerer.