En ung kvinne forteller deg hva hun har "lært"
av Lena Dunham
Ikke en sånn jente_materie.indd 3
23.09.14 08:34
17 ting jeg har lært av min far 1. Døden innhenter oss alle. 2. Det finnes ikke dårlige tanker, bare dårlige handlinger. 3. «Menn, vær på vakt: Damene er ute etter lekene deres.» 4. Er du selvsikker nok, kan du komme unna med alt. Til og med sokker i sandalene. 5. Alle barn er fantastiske kunstnere. Det er de voksne du bør bekymre deg for. 6. Har du det kjedelig på fest? Si at du skal sjekke hvordan det går med bilen og foreta så en kjapp sorti. Se ingen inn i øynene.
202
Ikke en sånn jente_materie.indd 202
23.09.14 08:35
7. Fyllefølelser er ikke ekte følelser. 8. En søtpotet varmet i mikrobølgeovn og dynket i linfrøolje er utmerket kosemat. 9. Det er aldri for sent å lære. 10. «Det er ille nok å kjøre Volvo, jeg tar ikke noen genser på den jævla bikkja.» 11. Når det er høyvann, løftes alle båter. 12. Men når det er sagt, er det pyton når folk du ikke liker får det du ønsker deg. 13. Møter du veggen kreativt? Ta en pause og se på en krimserie. De løser alltid saken til slutt, og det kommer du også til å gjøre. 14. Du trenger ikke å være et strålende menneske for å utføre et strålende arbeid. 15. Ta på dress når du skal til biltilsynet, så går ting litt fortere. 16. Spøk ikke med at du er i besittelse av narkotika, våpen eller fremmed valuta til politimenn eller sikkerhetsvakter. Det er ikke morsomt å bli satt i varetekt. 17. Alt handler om skredderarbeid.
Ikke en sånn jente_materie.indd 203
23.09.14 08:35
E-mailer jeg hadde sendt hvis jeg var ørlite grann galere/sintere/modigere Kjære Ingen Ingentingen, kan du huske at vi støtte på hverandre sist sommer ved kafeen i nærheten av der du bor? Jeg var sammen med en guttegjeng fra jobben min, og du var sammen med noen fyrer fra din. Noen av dem hadde på seg «wifebeaters», altså helsetrøyer, og de så ut som konemishandlere også. Jeg var helt satt ut av det flokete Rip Van Winkle-skjegget ditt, som jeg aldri kom nær nok til å kunne lukte på, men som jeg likevel kan forestille meg at byr på visse hygieniske utfordringer. Det må jo ha krevd en voldsom innsats å få det så langt, noe som er det største signalet jeg har mottatt frem til dags dato på at du er i emosjonell ubalanse. Jeg skalv så jeg ristet, for jeg var så redd for at du skulle kjefte på meg på grunn av det jeg skrev om deg. Jeg sa beklager veldig mange ganger den dagen. Uttrykket ditt var så truende, og jeg prøvde bare å roe deg ned. Jeg prøvde også å virke 204
Ikke en sånn jente_materie.indd 204
23.09.14 08:35
voksen overfor kollegene mine, et konsept som må være helt fremmed for deg, din pikksvingende kokainnese. Faktum er at jeg ikke beklager noe som helst. Du var ikke snill mot meg, så jeg har ingenting å beklage. Jeg er drittlei av å si ting jeg ikke mener. Glem alt jeg har sagt, Lena p.s. Alle mine kolleger syntes du så ut som en hipsterdukke. Buksene dine sitter så høyt oppe i livet at jeg får lyst til å gråte. Og jeg bryr meg ikke om hva dine kolleger syntes om meg. Jeg hadde ikke dusjet på fire dager, og sist jeg sjekket hadde jeg fortsatt kjæreste.
Kjære Dr. Ingen, trommehinnen min var punktert, din pokkers LEGEDUST. Og du behandlet meg som en gærning med et overflatisk, lite sår, som en utmattende veisperring mellom deg og lunsjen din. Jeg gråt da du helte væske inn i øret mitt, og du bare holdt meg på plass. Jeg måtte tigge som en junkie om å få smertestillende. Hvem ga deg legelisens? Dette har blitt det mest traumatiske minnet mitt, nest etter en venns premature bortgang og den gangen jeg så en dame med et gapende rødt hull der nesen skulle vært. Det gjør meg opprørt. Lena
Kjære fru Ingen, du er jo schizofren, bokstavelig talt, så det er egentlig nytteløst å svare på e-mailen din, MEN jeg må bare si: Du er bananas. Jeg skjønner at du kommer fra en generasjon med kvinner som måtte slåss for å bli hørt, men at du angriper meg og oppfører deg som om jeg er forkjemper for en slags antifeminisme bare fordi jeg nekter å spre akkurat ditt budskap? Det er mørke greier, og ikke det du sloss for. Hvis du fortsetter som dette, er du verre enn dem (dem = menn). Vi prøver alle 205
Ikke en sånn jente_materie.indd 205
23.09.14 08:35
å gjøre vårt beste, og det er plass til oss alle sammen. Forresten, det er ingen som sier «kverke» lenger. Jeg kommer til å leve minst femti år lenger enn deg. Alt godt, Lena
Kjære Ingentingeling, husker du da du sa at du «tilga» meg for filmen min? Vel, jeg tilgir ikke deg for at du sa det. Jeg er lei for at jeg satte spørsmålstegn ved om du virkelig er lesbisk. Det var dust av meg, og jeg skjønner nå at det ikke er noen tvil om at du er det. Jeg elsker lesbiske. Men vet du hva som også er dust? Neonoverallen din. D. J. Tanner ringte og sa at hun gjerne ville ha tilbake klærne sine så de kan brukes i en retrospektiv utstilling fra Full House – de første årene. Herregud, ta deg sammen! LD
Kjære Inge Ingentingsen, vi hadde vært venner siden fjerde klasse. Du pleide å gi meg blomster og ta meg med ut på innsjøen i jollen din og vise meg hvordan man fanget frosker. Vi var barndomsvenner. Så da jeg ga deg en blow job (MIN FØRSTE) samme dag som katten min døde, skulle du ha ringt etterpå. Forsvinningsnummeret ditt har fått så mange fine minner til føles skitne. Jeg så forloveden din på Facebook. Hvor mye høyere enn deg er hun? 30 cm? Det virker helt sinnssykt at myndighetene tillater at du fører et fly. Din lille venn, Lena p.s. Jeg hentet aldri urnen til katten min fordi jeg assosierte det med å suge pikk og å bli forlatt. Da jeg endelig fikk mot nok til å dra og plukke den opp to år senere, hadde de kastet asken ned i en massegrav. Det er din skyld.
Ikke en sånn jente_materie.indd 206
23.09.14 08:35
Solskinnstyvene Dette er tittelen på memoarene jeg skal skrive når jeg er åtti. Når alle jeg har kjent i Hollywood er døde. Det skal være en erindringsbok fra den tiden da kvinnene i Hollywood ble behandlet litt som beskyttelsespapiret under et glass på et hotellbad – noe som er nødvendig, men som bør kastes etter bruk. Et utdrag fra boka vil bli trykket i Vanity Fair, sammen med bilder av meg som ler på en eller annen premiere for lenge siden, med en pom-pom knyttet fast på hodet og en drink med tranebær og soda i hånden, diskret gravid med mine første tvillinger. Forordet skal være skrevet av den kvinnelige presidenten, og jeg kommer til å oppleve et solid oppsving i popularitet, noe som inspirerer collegejenter til å debattere kjønnsforskjeller i et historisk perspektiv på tentamen. Jeg kan nesten ikke vente til jeg blir åtti. Så jeg kan ha et «oeuvre» bak meg. Eller i det minste en «filmografi». 207
Ikke en sånn jente_materie.indd 207
23.09.14 08:35
Så jeg kan imponere barnebarna med brosjekolleksjonen min. Så jeg kan klage på maten på restauranter uten å skamme meg, og bruke rullestol på flyplasser. Så jeg kan sjokkere folk ved å si rumpeslikker midt i en hverdagslig samtale. Så jeg kan farge potteklippen min oransje. Så jeg kan navngi dem jeg vil, på herlig hevngjerrig vis. Og jeg kommer til å drite i det hvis jeg blir saksøkt, for jeg er tross alt åtti og rik. Og så skal jeg fortelle alle hva mennene i Hollywood sa til meg i løpet av det første stormfulle året: «Jeg vil bare beskytte deg.» «Jeg vet at vi akkurat har møtt hverandre, men jeg føler at vi allerede er bestevenner.» «Du er en morsom jente.» «Du er en smart jentunge.» «Jeg vedder på at du aldri sier nei.» «Du burde være litt mer takknemlig.» «Du er penere enn du tillater deg å være.» «Jeg håper du har det godt med kjæresten din. For du har en kjæreste, har du ikke?» «Mange menn er ikke i stand til å takle sterke kvinner, du er klar over det …?» «Du har blitt veldig søt siden jeg så deg sist.» Jeg skal telle over alle de gangene jeg gikk fra å ha en interessant samtale med en mann, til at temaet plutselig dreide over på hvor misfornøyd han var med konas manglende seksualdrift. Hun som pleide å være så lidenskapelig, men som nå gikk på fruktbarhetsstimulerende medisiner. Og så gikk han gjerne videre til å beskrive hvordan collegekjæresten hans alltid beholdt støvlene på når de knullet, før han sukket og fortalte hvilket «hardt arbeid» ekteskapet var. Denne typen samtale kan oversettes slik: Jeg har ikke lyst på kona mi lenger, og selv om du ikke akkurat er modellpen er du i hvert fall ung, og kanskje har det skjedd noe nytt og dristig på 208
Ikke en sånn jente_materie.indd 208
23.09.14 08:35
,
-
g t
g
i
n
r
å n å å »
å i å
sexfronten siden jeg var single i 1992, så la oss hoppe i det, og så kan du gå tilbake til å være gift med jobben din, og jeg kan gå tilbake til å være gift med en «øko-vennlig interiørdesigner» og jeg har ingen intensjoner om å se noen av filmene dine. Jeg skal fortelle hvordan jeg aldri knullet noen av dem. Jeg knullet fyrer som bodde i minibuss, fyrer som delte okkuperte leiligheter med ekskjærestene sine som var bortreist på Coachella-festivalen, fyrer som var opptatt av urplanter og fyrer som så på PBS. Men jeg knullet aldri dem. Jeg skal fortelle om hvordan forholdet med dem gikk i dass så snart de skjønte at jeg ikke var interessert i være noens protesjé, kjæledyr, private fan-klubb eller ivrige haleheng. Den subtile anklagen: «Du er ikke lett å holde styr på.» Det følsomme avhøret: «Hva er det egentlig som skjer her, søta?» Den rasende dommen: «Din elendige løgner. Eier ikke folk på din alder manerer?» Venninnen min Jenni kaller dem solskinnstyver. Menn som har vært på banen litt for lenge, som er slitne av hele spillet, men som ikke klarer å komme seg ut av det. De er på jakt etter en ny type energi, en slags godkjennelse. Det er knyttet til sex, men det handler ikke bare om det. Det de er ute etter å ta fra deg er mye mer enn g-strengen din i baksetet på Lexus-en de kjører: ideene dine, nysgjerrigheten, begeistringen over å skulle stå opp om morgenen og skape et eller annet. «Uff da,» kan Jenni si til meg når jeg nevner fyren jeg snakket med i et kjedelig middagsselskap. «Enda en solskinnstyv.» «Han der,» kan hun si om en tilsynelatende sjarmerende visjonær, «han er solskinnstyven over alle solskinnstyver.» Når jeg er åtti, skal jeg fortelle om den gangen jeg var sammen med en regissør i hotellsuiten hans mens han beskrev for meg hvordan jenter elsker å bli «instruert» når de suger. 209
Ikke en sånn jente_materie.indd 209
23.09.14 08:35
«Oj,» svarte jeg. Jeg mener, hva annet kan man svare? «Jeg vet ikke hvorfor,» fortsatte han. «De bare digger det.» Jeg skal også fortelle om pseudo-daten jeg var på, med en fyr jeg beundret arbeidet til. Jeg hadde på meg en hvit kjole med bare én flekk, og vi raste nedover mot sentrum i en drosje og jeg lente meg bakover i det opprevne skaisetet og tenkte, nå har jeg fått det til. Nå er jeg en skikkelig voksen kvinne. Men da klokken ble fire på natten og jeg prøvde å kysse ham, stivnet han helt. Jeg traff ham på siden av munnen, og så snudde jeg på hælen og satte av gårde nedover kvartalet i en fart jeg aldri har oppnådd verken før eller siden. Jeg var så skamfull. Mitt første og eneste feilsteg av denne typen. Hva om han fortalte det til alle: Hun er svak, hun er akkurat som alle de andre. Hun er ute etter det. Jeg skal fortelle om en annen filmregissør også, om hvordan jeg la merke til at han haltet litt, uforklarlig, da jeg gikk etter ham nedover fortauet etter en drink. Og om e-mailen han skrev til meg etter at jeg hadde takket nei til å jobbe på en film med ham fordi jeg var i ferd med å lage min egen serie: «Hvordan kan du avslå muligheten til å være en liten del av en film som kommer til å bli pensum på skoler i årevis fremover, til fordel for en døgnflue av en ”TV-pilot”.» I anførselstegn! Han satte det i ANFØRSELSTEGN! Og jeg leste e-mailen igjen og igjen, sjokkert, ja, så rasende at kjeven låste seg og jeg ikke klarte å få frem en lyd. Jeg ønsket at smerten og raseriet jeg følte kunne ganges med femti og så overføres til mannen som kunne finne på å sende denne e-mailen, denne personen som mente at livet er et nullsumspill, og at jenter er til stede som rekvisitter. Som mente at alle andres kreative virksomhet bare er en avsporing fra Guds store prosjekt som handler om å promotere ham og hans arbeid. Så forferdelig det må være å mene noe sånt, så kvelende. Så jeg bestemte meg for at jeg aldri mer skulle være sjalu. Eller 210
Ikke en sånn jente_materie.indd 210
23.09.14 08:35
hevngjerrig. Jeg vil ikke føle meg truet verken av de som er eldre enn meg, eller de som er yngre. Jeg skal stå opp hver dag, vid åpen som en prestekrage. Og gjøre jobben min. Jeg har sett for meg solskinnstyvene, sittende rundt et avlangt konferansebord som regjeringens politiske rådgivere, og diskutere meg. Hun er sleip og manipulerende, sier en av dem. Hun gjør alt for å få det som hun vil, sier en annen. Og: Du må være jævlig mye deiligere enn det for å kunne knulle deg til topps. Men så bryter en av de eldste rundt bordet inn: Jeg hadde det virkelig hyggelig med henne, gitt, lurer på hvordan det kommer til å gå med henne. Den skumleste tanken av alle, den som var grunnen til at jeg fortsatte å ta kontakt lenge etter at jeg hadde begynt å føle meg ukomfortabel, for å prøve å overbevise dem, igjen og igjen, om at jeg dugde – den som var grunnen til at jeg ringte dem tilbake, at jeg løp for å møte dem til en drink når jeg egentlig skulle vært i seng, at jeg tvang meg selv til å ha samtaler som kjedet meg og ble sittende til bords selv om jeg ikke trivdes – tanken jeg jobbet så iherdig for at ikke skulle streife dem, det var denne: Hun er latterlig. Hun er ingen trussel. Venninnen min, en kvinne jeg beundrer fordi hun er så fritt-tenkende, fortalte meg at hun hadde hatt en liknende opplevelse: «Da jeg hadde laget den første filmen min, kom masse menn krypende frem, på jakt etter … noe.» Hun var pønker en gang. En skikkelig en, ikke en sånn som kjøper klærne sine på kjøpesenteret. «Men de skjønte det jo ikke: Hallo! Jeg er ikke her for å bli venner med dere. Jeg er her for å ødelegge dere.» Jeg fortalte henne at jeg var ute av faresonen nå, men at det hadde vært en periode der telefonen min, ulende klokken to om natten, hadde blitt en kilde til terror. Hvem i all verden hadde nummeret mitt uten å vite hvordan de skulle behandle det på skikkelig vis? Så, en beskjed, overlevert med dempet røst: «Hvis du er våken hadde jeg satt pris på en prat. Du er så flink til å lytte.» 211
Ikke en sånn jente_materie.indd 211
23.09.14 08:35
Vet du hvorfor jeg lyttet? Fordi jeg hadde så lyst. Lyst til å lære og vokse og bli bedre. Neimen, se, sa de til seg selv, for en søt liten regissørliknende skapning. Bare vent til jeg er åtti.
Ikke en sånn jente_materie.indd 212
23.09.14 08:35