Følg med meg nå, så skal jeg vise deg hvordan en bok ble skapt, en film ble laget og en drøm ble født.»
CA B R ET F I L M B O K E N Med Oppfinnelsen av Hugo Cabret (2008) definerte BRIAN SELZNICK sin egen kunstneriske virkelighet, uavhengig av sjangre og litterære referanser. I boken kombinerte han elementer fra bildebøker, grafiske romaner og film, og brøt dermed med den gamle romanformen. Selznick hadde skapt en helt ny sjanger. Kort tid etter boken ble utgitt, havnet et eksemplar av boken på MARTIN SCORSESEs skrivebord. Regissøren og oscarvinneren ble fascinert av historien til den foreldreløse gutten Hugo. Sammen med manusforfatter JOHN SLOGAN, har han nå omskapt boken til en storslått kinofilm i 3D. I denne boken gir Brian Selznick leserne en omvisning på filmsettet. Vi besøker kirkegårder, leketøysbutikker, teatre, bibliotek og skjulte rom. Vi boltrer oss i kostymer og rekvisitter, blir introdusert for det nyeste innenfor banebrytende teknologi og lærer ett og annet om gammeldags magi og legendariske filmskapere. Interessante intervju av både skuespillere og filmfolk, og fabelaktige stillbilder fra filmen og filmsettet, fører oss enda nærmere historien og prosessen rundt å gi liv til en høyt skattet bok. Alt dette i kombinasjon med Martin Scorseses essay om filmhistoriens begynnelse, gjør filmboken til en fabelaktig forlengelse av både originalboken og filmen, og til en uvurderlig skatt for alle som lurer på hvor drømmene deres kommer fra når de sover om natten. ISBN 978-82-02-36357-4
9
OMSLAGSFOTO © 2011 GK FILMS
Hugo Cabret_filmbok_omslag.indd 1
788202 363574
FORFATTERPORTRETT COPYRIGHT © JAMIE MAZZIE
HUGO
HUGO CABRET
Alt dette og mer til er inspirert av min bok Oppfinnelsen av Hugo Cabret, der Méliès når han snakker om glasstudioet, sier: «Hvis du noen gang har lurt på hvor drømmene dine kommer fra når du sovner om natten, så bare se deg rundt. Det er her de blir laget.»
BRIAN SELZNICK
FILMBOKEN
«Historien jeg nå skal til å dele med deg, utspiller seg i London, Paris, New York og Los Angeles, med korte stopp i New Jersey, Italia, Canada, Aruba og hundre andre steder. Du kommer til å få høre om klokker og togstasjoner, kompliserte automata (en automaton, automata i flertall), er en mekanisk gjenstand eller en trekkoppfigur som settes i bevegelse ved hjelp av skjulte urverk) og lysende skuespillere, i tillegg til det siste innenfor banebrytende teknologi, litt gammeldags magi og en og annen legendarisk filmskaper. Du kommer til å besøke kirkegårder og leketøysbutikker, teatre, biblioteker og hemmelige rom skjult bak vegger. Du kommer til å møte en gutt som heter Asa Butterfield, som en gang for ikke så lenge siden fant ut at han skulle spille Hugo i en film ved samme navn. Du kommer til å få høre om det store glassfilmstudioet til Georges Méliès, som ble stående og forfalle i Frankrike for mange år siden og ble gjenoppbygd i England i 2010.
BRIAN SELZNICK
BRIAN SELZNICK (forfatter og kunstner) jobbet på Eeyore’s Books for Children på Manhattan da debutboken hans, The Houdini Box, ble utgitt. Han har nå illustrert og/eller skrevet over tjue barnebøker, blant annet Frindle av Andrew Clements og The Dinosaurs of Waterhouse Hawkins av Barbara Kerley, som fikk hederlig omtale av Caldecott-juryen. Oppfinnelsen av Hugo Cabret lå på toppen av New York Times’ bestselgerliste, kom til finalen i National Book Award og vant Caldecott-medaljen for 2008 og flere andre utmerkelser.
CAPPELEN DAMM HAR UTGITT DISSE BØKENE AV BRIAN SELZNICK: Oppfinnelsen av Hugo Cabret, 2008. Innbundet Himmelfallen (2011). Innbundet
Historien om hvordan en bokskatt ble til en kinofilm
Hugo Cabret (2012). Filmutgave Hugo Cabret. Filmboken (2012). Innbundet
www.cappelendamm.no
30/1/12 1:33 PM
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 6
30/1/12 11:08 AM
E n k o rt i n n l e d n i n g Historien jeg nå skal til å dele med deg, utspiller seg i London, Paris, New York og Los Angeles, med korte stopp i New Jersey, Italia, Canada, Aruba og hundre andre steder. Du kommer til å få høre om klokker og togstasjoner, kompliserte automata og lysende skuespillere, i tillegg til det siste innenfor banebrytende teknologi, litt gammeldags magi og en og annen legendarisk filmskaper. Du kommer til å besøke kirkegårder og leketøysbutikker, teatre, biblioteker og hemmelige rom skjult bak vegger. Du kommer til å møte en gutt som heter Asa Butterfield, som en gang for ikke så lenge siden fant ut at han skulle spille Hugo i en film ved samme navn. Du kommer til å få høre om det store glassfilmstudioet til Georges Méliès, som ble stående og forfalle i Frankrike for mange år siden og ble gjenoppbygd i England i 2010. Alt dette og mer til er inspirert av min bok Oppfinnelsen av Hugo Cabret, der Méliès når han snakker om glasstudioet, sier: «Hvis du noen gang har lurt på hvor drømmene dine kommer fra når du sovner om natten, så bare se deg rundt. Det er her de blir laget.» Følg med meg nå, så skal jeg vise deg hvordan en bok ble skapt, en film ble laget og en drøm ble født.
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 7
30/1/12 11:09 AM
En scene fra Reisen til månen, regissert av Georges Méliès. Dette var inspirasjonen til Oppfinnelsen av Hugo Cabret.
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 10
30/1/12 11:09 AM
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 11
30/1/12 11:09 AM
Reisen til månen Det hele begynte med Reisen til månen. Jeg husker ikke nøyaktig når jeg så denne fascinerende Georges Méliès-filmen fra 1902 for første gang, men jeg var i hvert fall veldig liten. Jeg vokste opp i East Brunswick i New Jersey som den eldste av tre søsken. Jeg var veldig glad i å tegne og se monsterfilmer. Fetteren til bestefaren min var den berømte filmprodusenten David O. Selznick, som laget den originale King Kong-filmen, i tillegg til Tatt av vinden, Duell i solen og mange andre klassiske filmer. Han og bestefaren min vokste opp sammen, og selv om begge døde før jeg ble født, var det hjemme hos bestemoren min fullt av bøker om David O. Selznick som jeg elsket å lese. Kanskje er dette grunnen til at jeg bestandig har elsket film. På et tidspunkt så jeg altså Reisen til månen, og raketten som fløy inn i øyet til mannen i månen, gjorde dypt inntrykk på meg. Jeg fikk lyst til å skrive en fortelling om en gutt som treffer Méliès, men jeg visste ikke hvordan handlingen skulle være. Årene gikk, og jeg skrev og illustrerte over tjue andre bøker. Så, en gang i 2003, kom jeg tilfeldigvis over en bok som het Edison's Eve av Gaby Wood. Det er en fortelling om automata, og til min overraskelse var ett av kapitlene om Méliès. Jeg fant ut at han hadde eid en samling av automata som ble donert til et museum mot slutten av livet hans. Museet plasserte dem på loftet, der de ble ødelagt av regn og siden kastet. Jeg forestilte meg straks at en gutt kløv gjennom 12
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 12
30/1/12 11:09 AM
søppelet og fant en av disse ødelagte maskinene. Til å begynne med visste jeg ikke hvem denne gutten var, jeg visste ikke engang hva han het. Men jeg husket en leke jeg hadde vært glad i som barn, som het «Hugo, mannen med de tusen ansikter», og jeg syntes at navnet Hugo lød liksom fransk. Det eneste andre franske ordet jeg kom på, var cabaret, og jeg syntes Cabret kunne høres ut som et virkelig, fransk navn. Voilà … Hugo Cabret var født. For å hente inspirasjon i løpet av de to og et halvt årene jeg brukte på å skape boken, så jeg mange timer med franske filmer, særlig filmer fra 1920- og 30-årene. Jeg oppdaget regissører som Jean Vigo, René Clair og Jean Renoir (sønnen til den store impresjonistiske kunstmaleren Pierre-Auguste Renoir). Siden fortellingen min kretser rundt en filmskaper (og muligens på grunn av forholdet mitt til David O. Selznick), hadde jeg lyst til å eksperimentere med det visuelle aspektet ved den. Jeg bestemte meg for å fortelle deler av historien i bilder, som en film. Jeg gikk tilbake til manuskriptet mitt og fjernet så mye tekst jeg kunne, og erstattet ordene med illustrerte sekvenser, slik at vi kunne betrakte de delene av fortellingen. For eksempel er det en scene der Hugo følger etter en mystisk gammel mann idet de forlater togstasjonen der Hugo bor. Mens de går gjennom gatene, sier den gamle mannen til seg selv: «Jeg håper snøen dekker alt, så ingen fottrinn kan høres og hele verden blir stille.» Så blar vi om og følger med på resten av ferden deres … Jeg begynte også å lære meg mer om automata og dro til slutt til Franklin-instituttet i Philadelphia. Der, på et lager, sto 13
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 13
30/1/12 11:09 AM
det en to hundre år gammel automaton i form av en mann sittende ved et skrivebord, bygd av Henri Maillardet. Den hadde gått i stykker for mange år siden, og ingen visste den gang helt hvordan man skulle reparere den. Min venn Andy Baron, et mekanisk geni, ble oppfordret til å sette den i stand, og nå fungerer den igjen som da den var ny. Andy lærte meg også alt om klokker og tannhjul. Han beskrev hvordan han, da han var barn slik som Hugo, tok fra hverandre og reparerte alle slags maskiner han kom over. Han fortalte meg hvordan han hadde pleid å legge hodet på skakke for å lytte til maskinen og forsikre seg om at alt lød helt riktig. Med Andys tillatelse brukte jeg detaljer som dette på Hugo, der han fortvilet forsøker å reparere farens ødelagte automaton. Mens jeg studerte automata, reiste jeg også tre ganger til Paris. Jeg ville fordype meg i byen der historien min skulle utspille seg. Jeg begynte med å besøke alle togstasjonene i byen (deriblant en som har blitt forvandlet til et berømt museum, Musée d'Orsay; jeg lånte to av klokkene deres til boken min). Stasjonene var bygd på attenhundretallet og hadde praktfulle trapper, utsmykkede søyler, skrå glasstak, palmer i svære potter, forseggjorte fasader og – selvsagt – enorme klokker overalt. Stasjonen der Méliès arbeidet, Gare Montparnasse (gare betyr «togstasjon» på fransk) er den eneste som er blitt revet, så for å gjenskape den i boken min brukte jeg gamle fotografier av den opprinnelige stasjonen, i tillegg til deler og detaljer fra mange andre stasjoner i Paris, særlig Gare du Nord. Jeg brukte også detaljer fra Grand Central Terminal i New York City, fordi jeg en gang hadde 20
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 20
30/1/12 11:09 AM
hørt at det finnes hemmelige rom over den stjernedekkede himlingen i hovedhallen. Det var det som ga meg ideen til Hugos hemmelige leilighet bak veggene. Ved hjelp av litt detektivarbeid greide jeg å oppspore den opprinnelige leiegården der Méliès bodde, så det motsvarende bildet i boken min er en nøyaktig kopi. På min siste reise til Paris, rett før boken kom ut, fant jeg Méliès' grav på den berømte kirkegården Père Lachaise. Mens jeg sto der, med historien til «lysets by» rungende rundt meg på alle kanter, laget jeg et lite kort til Méliès. På forsiden tegnet jeg en skisse med penn og blekk av raketten i øyet på mannen i månen. Under månen skrev jeg: Fra en fan i Amerika, og inni: Tusen takk.
21
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 21
30/1/12 11:09 AM
Klokkene i leiligheten til Hugos far.
Faren til Hugo reparerer klokker. Tegning fra Oppfinnelsen av Hugo Cabret.
Hugo Cabret_filmbok_materie.indd 153
30/1/12 11:25 AM