© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-36349-9 1. opplag 2011 Illustrasjoner og omslag: Kaia Linnea Dahle Nyhus Design: Elisabeth Vold Bjone Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011 Satt i 13.5/16 pkt. Filosofia og trykt på 150 g Arctic Volume. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
GRO DAHLE
Håpe, sa gåsa TEGNINGER AV
Kaia Linnea Dahle Nyhus
Dette diktet er også et hus Velkommen inn, sier gåsa til hunden og åpner døra for ham. Bare kom, du! og hunden løper rett inn i stua. Det er en myk sofa der inne. Der kan du sette deg, sier gåsa og peker, hvis du vil da, eller du kan gå opp trappa til annen etasje hvor sola skinner inn gjennom vinduet eller trappa til kjelleren hvor hyllene med hermetikk står i pene rekker. På kjøkkenet er det kake på et blått fat og to glass rød saft. Kanskje til og med en skål med kjøttkaker, sier gåsa, og hunden nikker. For en skål med kjøttkaker er noe enhver med respekt for seg selv burde ha, mener hunden og lukker øynene.
Det er mye som er vanskelig Kom, så skal jeg hjelpe deg, sier gåsa. Jeg kan kanskje knyte skolissene dine? For skolisser kan av og til være noe av det verste som fins, nesten like vanskelig som knapper helt nederst på skjorteermene, sier gåsa. Nesten like vanskelig som å holde tilbake en krangel som ligger klar med boksehanskene på og bare vil ut og slå noen slag, sier gåsa og vil gjerne hjelpe. Hun skakker på hodet og blafrer med fjær, og vagger og tripper og smiler, den alltid hjelpsomme gåsa.
Disse trærne Gåsa forstår seg ikke på trær, forstår seg ikke på kvister og blader. Hva snakker trærne om? Hva forteller bladene til hverandre? Dette suset. Dette suset. Kanskje i dag, kanskje i morgen, kanskje i dag, kanskje i morgen.
Hva er det med disse fiskene? Det er ingen som er så flinke til å holde på hemmeligheter som fiskene. De sier ikke et ord til noen. Tause står de i sivet og kikker. Tause svømmer de over tang og skjell. Tause klemmer de seg inntil hverandre i kløfter, hulrom og sprekker, venter bak steinene, venter under brygga. Hvis du har en hemmelighet, kan du trygt fortelle den til fiskene. De tar vare på den som en skatt, som gull og sølv og hvite perler. Hvis du ser det blinke i dypet, hvis du ser det skinne i havet, så er det bare hemmelighetene som ligger der og glitrer.
Et litt for stort spørsmål Kjærlighet? sier gåsa og kaster et raskt blikk bort på svanen. Om jeg vet hva kjærlighet er? sier gåsa og rister på stjerten. Tja, litt blafring i fjæra kanskje? Litt ekstra luft? Et lite puff? Noe sånt? sier gåsa og ser bort på svanen og den fine buen på halsen hans.
Et badekar fullt av salte drømmer Når du bader, kan du gråte et helt badekar fullt, tenker krokodillen. Og hvis det er tårer nok, kan du gråte et helt Atlanterhav av salte tårer. Da kan du seile til Amerika, for da er det ingen som stopper deg, tenker krokodillen, som har mer enn nok tårer å ta av.