SØSTER
Gro Dahle
SØSTER Dikt
Voksenbøker av Gro Dahle: AUDIENS, dikt, 1987 APENS EVANGELIUM, dikt, 1989 PELSJEGERLIV, skjebnefortellinger, 1991 LINNEA-PASJONEN, dikt, 1992 REGNVÆRSGÅTER, dikt, 1994 INFLAMMASJON, historier, 1995 HUNDRE TUSEN TIMER, dikt, 1996 VELKOMMEN TIL SPEILET, tekster med bilder av Lars Elling, 1997 ALBUM, tekster med bilder av Lars Elling, 1999 LOOP, en loggbok, 2001 IKKE GI OPP HÅPET, illustrert av forfatteren, 2005 HUSET I SNØEN, roman, 2006 ALLE FUGLER, dikt, 2007 HVEM SOM HELST, HVOR SOM HELST, noveller, 2009 BLOMSTERHANDLERSKEN, roman, 2010 STØVET, SKYGGEN, HUNDEN OG JEG, dikt, 2011 AMERIKA, noveller, 2015
© CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-52739-6 1. utgave, 1. opplag 2016 Omslag : Kaia Linnea Dahle Nyhus Sats: Type-it AS, Trondheim 2016 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Satt i 10,5 pkt. Sabon og trykt på 100 g Munken premium cream. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Del 1 Hva skal jeg med en søster? Jeg har jo meg.
Det er moren min som banker. Det er moren min som står utenfor og rister av paraplyen. Det er hun som tramper sanden ut av skoene. Har du sovet godt? sier moren min, Er du sulten? sier hun. Hva er den flekken der? sier hun. Er det melis? Hun tar spytt på fingeren for å gni det av. Ikke, sier jeg.
Det er moren min som ringer for å høre om jeg har kommet hjem. Vekket jeg deg? spør hun. Det er da jeg tenker at det kunne vært fint med en søster. Det trengs minst to for å bære en mor.
7
Vi bærer det store skapet igjen. Ett skritt om gangen. Ett trinn og ett til. Du burde ha tømt det først, sier moren min. Vi kan ikke bære et skap som er fullt, sier hun, men det er det vi gjør, vi løfter skapet mellom oss og bærer det. Og jeg er ganske sikker på at det er jeg som har den tyngste enden.
8
Moren min er ikke bare moren min, hun er også alt det andre, hvert eneste ord i forbifarten, hvert blikk i gangen, hver dårlige samvittighet. Hun kommer inn på kjøkkenet i en jakke av bekymring, står i gangen med lommene fulle av tårer, legger en hånd på skulderen min tyngre enn sement.
Vi eier denne tyngden sammen, samarbeider om hver krangel. Hva er det nå da? sier hun når jeg må sette meg ned. Er du dårlig? sier hun. Hvorfor fikk jeg aldri noen søster? sier jeg.
9
Det er altfor mange møbler. Altfor store gryter. Bjelker tunge av skyld. Tepper fulle av forpliktelse, madrasser tykke av ansvar.
Hvordan går det? roper moren min fra annen etasje. Er det tungt, spør hun. Du blir sterk av å bære, sier hun og lener seg tilbake med hele sin vekt.
10
Jeg vil ikke være noen byrde, sier moren min. Hun henger over skuldrene mine, hendene hennes rundt halsen min. Jeg heiser henne høyere opp, lener meg forover, bøyer meg framover.
Jeg trenger en søster. Da kunne vi løfte moren vår mellom oss på gullstol. Og så kunne vi ledd til hverandre bak ryggen hennes.
11
Hvem skulle tro at hele dette huset kunne velte over på siden på en eneste kveld nesten uten at vi merket det.
Hadde jeg hatt en søster, kunne vi spurt hverandre om det. Om det ikke var noe rart. Er det ikke noe feil med huset? kunne vi sagt og gått ut midt på natta sammen for å sjekke.
12
Er det noen som kan hjelpe meg med å løfte? Være der når moren min trenger trygghetsalarm, når hun må raskt inn på sykehuset. Er det det som er greia med søstre? Noen som kan ordne alt det der og ta telefonene som trengs, skrive brevene, søknadene, rope og trampe, slå knyttneven inn i veggene, smelle med døra så inn i helvete så glassene rister, gjøre det nødvendige?
13