Stein Erik Ulvund
Forstå barnet ditt 8 -12 år
barnet ditt8-12.indd 3
24.03.10 19.03
© CAPPELEN DAMM AS 2010 ISBN 978-82-02-33010-1 2. utgave, 1. opplag 2010 Denne boken ble opprinnelig utgitt i 2007 med samme tittel. Design og layout: Britt-Mari Antonsen, Krem Design Omslagsdesign: Janniche Engelsen Design Alle fotografier: Vera S. Graasten Holt Skrift: Minion Pro 11/15 Papir: 130 g G-print Smooth 0,94 Repro: Narayana Press, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2010 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond til å skrive manuskriptet til denne boken. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
barnet ditt8-12.indd 4
24.03.10 19.03
Innhold Forord 9 Fra robuste barn til sarte sjeler 11 Kropp og bevegelse 15 Motoriske ferdigheter 15 Den fysiske utviklingen 16 Faktorer som virker inn på den fysiske utviklingen 17 Kjønnsmodningen 19 Tidlig og sen modning 20 Barn og idrett 22 Det sosiale barnet 25 Personligheten 25 Personligheten tar form 27 Selvbildet 28 Vennskap 32 Følelser på godt og vondt 34 Empati 34 Aggresjon og sinne 36 Tøffinger kan også gråte 38 Forelskelse er ingen spøk 39 Sorg 41 Moral og samvittighet 43
barnet ditt8-12.indd 5
24.03.10 19.03
Det tenkende barnet 47 Hva er intelligens? 47 Måling av intelligens (IQ) 47 Emosjonell intelligens (EQ) 51 Hvordan tenker barn på ulike alderstrinn? 51 Mengde, vekt og volum 52 Tid 53 Begreper 54 Samfunnsforståelse 55 Oppmerksomhet og hukommelse 56 Hukommelse 56 Barn som vitner 57 AD/HD 58 Arv og miljø 60 Hvordan kan jeg fremme intelligensen? 61 Jente og gutt 63 Familien som kjønnsfabrikk 64 Forskjellsbehandling på skolen 65 Påvirkning fra massemedia 66 Kjønnsforskjeller i vennskap 66 Kjønnsroller i forandring 69 Seksuell utvikling 70 Barnet i familien 73 Er du masete? 74 Klare grenser er ren omsorg 75 Å oppmuntre til ansvarlighet 76 Du skal ikke forhandle deg i hjel! 78
barnet ditt8-12.indd 6
24.03.10 19.03
Ros og belønning 80 Straff 81 Hvorfor blir søsken så forskjellige? 83 Enebarn 86 Samlivsbrudd 86 Enestående foreldre 91 Stefamilier 92 Adoptivfamilier 94 Den funksjonshemmede familien 95 Det sosiale nettverket 96 Barnet på skolen 99 Elevens læring 99 Hva er læring? 100 Ansvar for egen læring 101 Lærerens forventninger 101 Motivasjon og prestasjonsangst 102 Lærevansker 103 Problemer med å lese og skrive 104 Problemer med matematikken 105 Sosiale og følelsesmessige problemer 106 Bråkmakere 107 Tilbaketrukne og stille elever 108 Tilpasset opplæring 110 Leksehjelp 111 Det sosiale livet på skolen 113 Megling 114 Skolen trenger lærere med autoritet 115 Samarbeidet mellom hjem og skole 116
barnet ditt8-12.indd 7
24.03.10 19.03
Barn og media 119 TV på godt og vondt 120 Barn og data 121 Dataavhengighet 123 Vold på skjermen 124 Den nye mobilgenerasjonen 126 Stimuler leselysten! 128 De vanligste problemene 131 Søskenkrangling så busta fyker 131 Den tause lidelsen – når barnet ikke har venner 135 Når barnet har «feil» venner 137 Mobbing 138 Atferdsproblemer 142 Ulydige og standhaftige barn 144 Barn som lyver 145 Barn som stjeler 146 Usynlige lidelser 147 Redsel og angst 147 Depresjoner 148 Er barnet mitt stresset? 149 Får barnet mitt nok søvn? 152 Kampen om lommepengene 152 Når barnet blir bortskjemt på tjenester 154 Ut på tur, alltid sur 154 Fortsett å bry deg! 157 Register 162
barnet ditt8-12.indd 8
24.03.10 19.03
Forord Dette er den fjerde og nest siste boka i serien Forstå barnet ditt. Jeg er svært takknemlig for alle de positive henvendelsene jeg har fått fra mange av de trofaste leserne av denne serien. Det har hjulpet meg til å holde skrivegløden oppe. Mye av det som står i boka bygger på forskning, men jeg kan ikke underslå at jeg har følt mange av de problemene som er omtalt, på kroppen. Også denne gangen har Annie, som er mor til våre fire barn, kommet med mange innspill til både temaer og endringer i manuskriptet. Jeg håper du kjenner deg igjen i mange av eksemplene fra hverdagslivet, og at du har nytte av forslagene til praktiske løsninger. Det er mange måter å oppdra barn på, og det finnes ingen fasit. Du er selv den beste eksperten på ditt eget barn. Derfor håper jeg ikke du føler at du har gjort det meste galt etter at du har lest boka. Tvert imot er hensikten at du får en positiv opplevelse av at du er en god mor eller far, og at du forstår barnet ditt bedre. Selvfølgelig kan vi alle bli enda bedre foreldre. Du finner ganske sikkert noe som kan gjøres på andre måter enn det du har gjort tidligere. Jeg ønsker ikke å omtale barnet som «det». Derfor har jeg benyttet «hun» og «han» i annethvert kapittel.
barnet ditt8-12.indd 9
Stein Erik Ulvund
24.03.10 19.03
10
barnet ditt8-12.indd 10
24.03.10 19.03
Fra robuste barn til sarte sjeler
Mange foreldre opplever aldersperioden fra åtte til tolv år som en lite stormfull periode sammenlignet med det som kommer senere. Likevel er det ingen tvil om at disse fem årene er en viktig periode i barns utvikling. Både foreldre og andre som har behov for kunnskap om barn, trenger å forstå denne perioden bedre. På mange måter dreier det seg om en «midt imellom»-periode. Det engelske ordet «tweens», som er avledet av ordet «between», blir stadig oftere brukt om barn i denne aldersgruppen, som befinner seg i en brytningstid mellom barn og ungdom. Reklame- og motebransjen kjemper hardt om oppmerksomhet fra nettopp «tweens», og det er et økende antall butikker beregnet på denne målgruppen. Derfor vil du som forelder bli utsatt for et stadig sterkere kjøpepress. 8–9-åringer har som regel fortsatt klokkertro på foreldrene sine, og de trenger den lune havnen en familie kan være. De har behov for omsorg og trygghet og trives med rutiner og klare regler for hva som er lov. Likevel vil de gradvis ha mer medbestemmelse. En åtte år gammel gutt uttrykte seg slik: «Jeg vil gjerne bestemme litt mer nå. Derfor pleier jeg å rømme hjemmefra hvis jeg føler meg feil behandlet.» 11
barnet ditt8-12.indd 11
24.03.10 19.03
De fleste foreldre merker imidlertid at barnet er gått inn i en roligere periode når det gjelder følelseslivet. Mange barn er mindre aggressive enn tidligere, og de har forholdsvis sjelden mareritt om natten. Men de er mer sårbare for vonde følelser. På mange måter er de blitt sarte sjeler som lett lar seg vippe av pinnen, for eksempel hvis de har problemer på skolen eller med venner. Derfor trenger barnet ditt fortrolighetsstunder der du har tid til å lytte til det hun grubler på. Det hjelper henne til å forstå at det er lettere å takle livets små og store problemer hvis man setter ord på dem og er flink til å uttrykke seg. Ta deg tid til en halvtime på sengekanten noen kvelder i uken mens barnet ennå er innstilt på å snakke med deg om det hun tenker og føler. Under overflaten er forberedelsen til ungdomstiden i gang, og du blir snart i stor grad lukket ute fra barnets følelsesliv. 8–9-åringer har fortsatt sans for eventyr. Selv om de har lært å lese selv, liker de å bli lest for. I 10–11-årsalderen går barn inn i førpuberteten (det kan være store individuelle variasjoner). Førpuberteten er et forvarsel om at noe er i gjære, og sårbarheten tiltar enda mer. I denne alderen sårer barn også lett andre uten at de er klar over det. De fleste foreldre merker at barnet oftere virker ulykkelig og har problemer med seg selv. Spør du henne hva som er i veien, er svaret som regel «ikkeno». Det er ett av tegnene på at en vanskelig alder kan være i anmarsj! På skolen blir ofte den ellers så greie 6.-klassingen en kranglete, slurvete og i mange tilfeller rastløs 7.-klassing som kan drive læreren til vanvidd. Selv om barna på samme skoletrinn i mange sammenhenger har opptrådt som en sammensveiset gjeng, oppstår det ulike grupperinger der for eksempel alle jentene går mot guttene når man skal avgjøre hvor årets klassetur skal gå. Når gutter og jenter nærmer seg hverandre i skolegården eller på fritiden, skjer det som oftest i gjenger, fordi det gir større trygghet når selvtilliten ikke er på topp. 12
barnet ditt8-12.indd 12
24.03.10 19.03
I 7. klasse er vennskap heller ikke så stabile som de var for et par år siden. Fordi det er såpass store variasjoner både i fysisk og psykologisk modenhet, føler noen barn at de vokser fra hverandre på dette alderstrinnet. Da opplever mange, og særlig guttene, at det er lettere å forholde seg til en gjeng enn til bare én person. Men forventningene fra gjengen om å gjøre som de andre, blir stadig sterkere. Mange føler et sterkt press når det gjelder å følge gjengens normer i klær og oppførsel. 11–12-åringer viser ofte tegn på at de er i ferd med å slippe taket på barnet i seg selv. Kampen for selvstendighet skyter fart, og jevnaldrende begynner å få stor gjennomslagskraft når det gjelder holdninger og atferd, men barnet ditt har fortsatt sterke bånd til familien. Du er derfor ikke helt parkert ennå, og det er mange utfordringer du må takle på hjemmefronten. Det er viktig at du følger godt med på hva som foregår i denne perioden. Mange synes balansegangen mellom å ha kontroll og gi rom for løsrivelse er vanskelig. Tid er hovedproblemet når det gjelder oppfølging. For det handler ikke bare om å hjelpe barnet med leksene og kjøre henne til fritidsaktiviteter. Den viktigste oppfølgingen i denne alderen er at du er til stede når det trengs.
13
barnet ditt8-12.indd 13
24.03.10 19.03
14
barnet ditt8-12.indd 14
24.03.10 19.03
Kropp og bevegelse
Støter du på en flokk skolegutter i 8–9-årsalderen, er det antagelig bare ansiktsuttrykkene deres som kan fortelle deg om det er en slåsskamp eller vilter lek de holder på med. Lekeboksing, brytekamper og klatring oppå hverandre, ledsaget av latter og skrik, er svært vanlig blant gutter i denne alderen. Det er en måte å teste ut styrke på som er langt mer utbredt blant gutter enn blant jenter. Årsaken til disse kjønnsforskjellene er delvis hormoner, men ulike forventninger til hvordan gutter og jenter oppfører seg, spiller også inn (se side 63). I 11–12-årsalderen går guttene inn i en roligere periode. Bare fem prosent av aktivitetene på dette alderstrinnet er vilter lek. Nå begynner barna å reflektere over puberteten.
Motoriske ferdigheter I alderen åtte til tolv år blir armer og bein enda bedre koordinert, og i 10–11-årsalderen kan for eksempel de fleste barn lære å spille badmin-
15
barnet ditt8-12.indd 15
24.03.10 19.03
ton eller tennis. Når det gjelder grovmotoriske ferdigheter som å løpe, sparke ball og klatre, er guttene som regel flinkere enn jentene. Mellom åtte og ti år skjer det en betydelig forbedring i finmotorikken. Det kan du se ved at barnet blir påfallende flinkere til å skrive, og bokstavene blir mindre. I 10–12-årsalderen blir finmotorikken så god at den nærmer seg ferdighetene til voksne når det gjelder både hurtighet og hvor kompliserte bevegelsene kan være. De som har talent og interesse for musikk, kan nå lære å spille vanskelige stykker på piano eller strengeinstrumenter. Jentene er vanligvis flinkere enn guttene i ferdigheter som stiller store krav til finmotorikken.
Den fysiske utviklingen I alderen åtte til tolv år er mange jenter noe høyere enn guttene. Det er store variasjoner mellom kjønnene når den såkalte vekstspurten starter – fra åtte til 13 år for jenter, og ti til 16 år for gutter. Like før puberteten starter for fullt, begynner kroppsdelene å vokse svært raskt. Hender og føtter vokser fortest, og det er disse kroppsdelene som først når voksen størrelse. Etterpå følger armer og bein, og helt til slutt selve kroppen. Du har sikkert lagt merke til at barn begynner å bli keitete og klossete i 12–13-årsalderen. Det skyldes at hender, føtter og etter hvert også armer og bein virker for store i forhold til resten av kroppen. Både gutter og jenter som er betydelig lavere eller høyere enn sine jevnaldrende tidlig i puberteten, beholder gjerne denne forskjellen i ungdomsalderen. Det betyr ikke at barn som er forholdsvis lave som tenåringer, nødvendigvis fortsetter å være det som voksne. Selv om det ofte er en sammenheng mellom et barns høyde i puberteten og den høyden han ender opp med som voksen, kan 30 prosent av voksen høyde ikke forklares med høyden tidlig i tenårene. 16
barnet ditt8-12.indd 16
24.03.10 19.03
Forandringene i høyde og vekt skaper etter hvert en mer voksen kropp. Økning i mannlige kjønnshormoner fører til økt muskelmasse hos guttene. Mange gutter blir av den grunn mer fornøyd med kroppen sin. Kvinnelige kjønnshormoner gir økte fettlagre hos jenter, noe som ofte ikke vekker like stor begeistring. Dessverre er det mange jenter som tidlig forsøker å slanke seg. Minst 17 prosent av kroppsvekten må være fett før jentene kan få sin første menstruasjon. Slanking kan derfor føre til at menstruasjonen uteblir. Jenter synes vanligvis det er positivt at menstruasjonen kommer på samme tid som de fleste andre får den, og de opplever at skillet mellom de som har fått den og de som ikke har fått den, er viktig (se side 19). Har du ei jente som begynner å slanke seg før hun har menstruert, så gi saklig og nøktern informasjon om at det kan føre til at mensen ikke kommer. Det virker som regel mye bedre enn all verdens skremselspropaganda om at det kan være farlig å slanke seg i denne alderen. Faktorer som virker inn på den fysiske utviklingen Den fysiske utviklingen er påvirket av både biologi og miljø. De biologiske faktorene gjør at den fysiske og motoriske utviklingen skjer i omtrent den samme rekkefølgen hos alle barn. Hypofysens produksjon av veksthormoner er den viktigste årsaken til individuelle forskjeller når det gjelder tempoet i utviklingen. Overproduksjon av veksthormoner fører til rask vekst, mens underproduksjon medfører redusert vekst. Hypofysen skiller også ut andre hormoner som bidrar til de forandringene som skjer i puberteten. For eksempel er det noen hormoner som stimulerer kjønnskjertlene slik at egg og sædceller modnes. Stoffskiftet i kroppen er kontrollert av skjoldbruskkjertelen. Underaktivitet i denne kjertelen fører til lavt stoffskifte, mens overaktivitet resulterer i høyt stoffskifte. Stoffskiftet virker inn på psyken. For eksempel vil høyt stoffskifte kunne føre til følelsesmessig ustabilitet, irritabilitet 17
barnet ditt8-12.indd 17
24.03.10 19.03
og rastløshet. Skjoldbruskkjertelen er spesielt aktiv under kjønnsmodningen. Antagelig er dette noe av forklaringen på at mange unge i en periode er rastløse og irritable. Når det gjelder faktorer i miljøet, er det særlig kostholdet som har betydning for den fysiske utviklingen. Tilstrekkelig med kalorier, proteiner, vitaminer og mineraler er nødvendig for en gunstig utvikling. Alvorlig underernæring forekommer ikke ofte hos norske barn, men vitamin- og mineralmangel kan være et problem hvis kostholdet er ensidig. Vedvarende jernmangel vil hemme den fysiske veksten og føre til svekket motorisk (og intellektuell) utvikling. Overernæring og fedme er utvilsomt det største problemet blant barn og unge når det gjelder kosthold. Stadig flere sliter med overvekt, og nye tall viser at hver femte tiåring er overvektig. Det gir økt risiko for diabetes 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. I tillegg øker fedme risikoen for at barnet blir ertet på skolen. Overvektige barn er også ofte de minst populære blant jevnaldrende. Det kan være en viktig årsak til at foreldre til overvektige barn ofte opplever at barna deres er innesluttet og tungsindige. Undersøkelser viser at overvektige barn har dårligere selvtillit enn de som har normal kroppsvekt. Jo mer overvektige de er, jo mer ensomme føler de seg. Derfor er det en god investering i fysisk og mental helse at du sørger for at barnet ditt har et riktig kosthold.
18
barnet ditt8-12.indd 18
24.03.10 19.03