INGEBORG DYBVIG
Clara og venninnen Emilie er på påskeferie hos farmor og farfar. Da farmor brekker beinet, får de aller nådigst dra til London alene. Der ser de en mann bli slått ned, og når jentene forsøker å hjelpe ham, stikker han til dem en liten firkantet dings. «Don’t go to the police,» hvisker han. Clara har lovet at hun ikke skal leke detektiv igjen, men det er jo ikke hennes skyld at noen følger etter dem …
LIVERPOOL STREET STATION
OXFORD STREET CARNABY STREET
PICCADILLY CIRCUS LONDON BRIDGE
LONDON EYE
tror de lyver, hjelp oss. Kontakt politiet. ISBN 978-82-02-43603-2
www.cappelendamm.no Design & illustrasjon: Superultraplus
1 abc
2 def
3 ghi
INGEBORG DYBVIG FORFULGT I LONDON
Plutselig slapp føttene mine taket i bakken, jeg ble løftet opp og dratt til siden, og en hånd la seg over munnen min før jeg rakk å skrike. Jeg prøvde å vri meg løs, slo med armene, men det var nytteløst, de satt fast. «Han ga dere noe. Gi meg det,» hveste en sint stemme.
FORFULGT I LONDON
Ingeborg Dybvig
Forfulgt i London
© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-43603-2 1. utgave, 1. opplag 2015 Omslagsdesign: Anders Bergesen, Superultraplus designstudio Sats: Type-it AS, Trondheim 2015 Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015 Satt i 13/17 pkt. Sabon og trykt på 80 g Ensolux cream. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15.
På tur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En overraskelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til byen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avgjørelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overfallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En uventet gave . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kidnappet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjulestedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generalmajoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . Løslatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til fange . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Truet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I fellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7 11 18 25 32 40 49 61 81 94 106 110 121 128 134
16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.
Overraskelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nytt sjokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overvåket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et fall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjensynet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppklaringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
142 155 168 183 191 195 200 207 214
Fakta om London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 10 ting å gjøre i London . . . . . . . . . . . . . . 227 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231
1.
På tur
«Har du billetten og passet, Clara?» Pappa kikket på meg. Jeg nikket. «Og pengene og bankkortet? Og mobilen? Og hva med …» «Pappa, slapp av! Du har spurt meg tusen ganger!» Jeg ristet på hodet og dultet borti Emilie. «Hva med deg? Har du penger, billett og pass?» Emilie pekte på vesken sin. «Alt sammen.» Vi sto ved inngangen til sikkerhetsslusene på Gardermoen. 7
«Ok, ok. Sorry,» sa pappa og dro hånden gjennom håret. Det sto allerede til alle kanter. «Farmor møter dere på flyplassen, samme sted som vi alltid møtes. Hvis hun ikke står der, bare venter dere. Eller ringer henne.» Jeg glodde på ham. «Har du glemt at jeg har reist til London haugevis av ganger? Det går bra, selv om du ikke er med!» Pappa sukket og smilte unnskyldende. «Joda. Jeg vet jo det.» Han kikket på klokken. «Jeg foreslår at dere går igjennom nå. Så har dere tid til å ta en cola.» Emilie sendte ham et smil. Jeg ga pappa en rask klem, og så gikk vi innover mot sikkerhetskontrollen. «Boardingkortet,» ropte pappa etter oss. «Har dere det?» Jeg sendte ham et langt blikk og vinket en siste gang. «Perfekt påskeferie-start,» sukket Emilie fornøyd. «Du og jeg, London og hester. Kunne knapt vært bedre.» Jeg nikket. 8
«I grunnen veldig bra at pappa plutselig måtte bli hjemme!» Vanligvis dro jeg til utlandet sammen med ham, som oftest når han måtte av gårde med fotografjobben sin. Pappa er engelsk, og i påsken er vi nesten alltid hos farmor og farfar. Men i år fikk pappa plutselig et viktig fotooppdrag hjemme i Oslo. Han skulle komme etter onsdag før skjærtorsdag. Emilie og jeg hadde aldri vært på utenlandstur sammen før, selv om vi har kjent hverandre siden barnehagen. Jeg så på henne. Like høy som meg, brune øyne, verdens fineste hår dekket ryggen hennes, tykt og bølgete og nesten svart. Noe helt annet enn min brune hestehale. Superpen, var hun. Og bestekompis. Alltid der, i livet mitt, det var Emilie. Det pep i mobilen min. «C u soon. London waiting. S» Jeg hentet frem en og sendte den tilbake. «Melding fra Simon. Du vet, fetteren min,» forklarte jeg til Emilie. «Han sier at London venter på oss.» «Tror du vi får dra inn til byen alene?» 9
«Farmor er nok ikke superbegeistret for det. Simon har sagt han kan bli med oss inn på søndag i hvert fall, men jeg tviler på at han er særlig klar for sminkeavdelinger.» «Er han kjekk?» Simon? Kjekk? Jeg tenkte meg om. Simon var … Bare Simon. «Jo, kanskje. Jeg vet ikke. Han er liksom bare fetter.»