Oversatt av Vigids Fretheim
Anita Moorjani Originalens tittel: Dying to Be Me Copyright © 2012 by Anita Moorjani Originally published in 2012 by Hay House Inc. USA Tune into Hay House broadcasting at: www.hayhouseradio.com Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2013 ISBN 978-82-02-38960-4 1. utgave, 1. opplag Omslag: Design: Christy Salinas Typografi: Hanne Marie Kjus Sats: Type-it AS, 2013 Trykk og innbinding: UAB Print-it, Litauen Satt i 11/13 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Til Danny, mitt livs kjærlighet: Jeg har alltid visst at kjærligheten vår strekker seg langt utover tid og rom. Hadde det ikke vært for deg, ville jeg ikke ha befunnet meg her i dette fysiske livet i dag.
Til min kjære mor og min herlige bror Anoop: Takk for at dere har støttet meg gjennom livet, men aller mest gjennom sykdommen, og for at dere har hatt omsorg for meg når jeg trengte det mest. Jeg skulle ønske at alle kunne ha hatt en familie som brydde seg om dem, slik dere bryr dere om meg.
Til minne om min kjære far, hvis største drøm var å oppleve bryllupet mitt, men som forlot vårt verdslige rike før den store dagen: Takk for at du gav meg muligheten til å føle ditt uendelige nærvær og din uforbeholdne kjærlighet i det andre riket, og for at du forsikret meg at du er her, der og overalt.
Jeg tror at universets største sannheter ikke ligger i det ytre, i studiet av stjernene og planetene. De ligger dypt inne i oss, i vårt fantastiske hjerte og sinn og vår fantastiske sjel. Før vi forstår hva som finnes der inne, kan vi ikke forstå hva som finnes der ute.
Jeg forteller historien min her i håp om å berøre hjertet ditt på en eller annen måte, og for å minne deg på at du er fantastisk.
Innhold Forord av Wayne W. Dyer 9 Innledning 15 DEL I PÅ LETING ETTER DEN RIKTIGE VEIEN 19 Prolog: Dagen da jeg «døde» 21 1 En spesiell og annerledes oppvekst 25 2 Mange religioner, mange veier 35 3 Kirsten giftekniv trår feil 43 4 Min hjertenskjær 51 5 En skrekkinnjagende diagnose 63 6 Hvor finnes redningen? 73 DEL II MIN REISE TIL DØDEN … 81 7 Jeg legger verden bak meg 83 8 Noe uendelig og aldeles fantastisk 99 9 Mirakelet går opp for meg 107 10 Bevis på helbredelse 117
11 «Hvordan jeg enn snur og vender på det, unge dame, skulle du ha vært død!» 125 12 Et nytt syn på livet 137 13 Jeg finner min nye vei 145 14 Helbredelsen er bare begynnelsen 155 DEL III DETTE HAR JEG FORSTÅTT 167 15 Hvorfor jeg ble syk … og frisk 169 16 Uendelige selv og universell energi 181 17 Å ha et åpent sinn og være seg selv 195 18 Spørsmål og svar 207 Etterord 231 Forfatterens takk 233 Om forfatteren 237
Forord Jeg er blitt dypt og inderlig berørt av innholdet i denne boken, og dette er blitt forsterket av mitt personlige forhold til Anita Moorjani, som kom inn i mitt liv gjennom en rekke guddommelig iscenesatte tilfeldigheter. I over fire år førte en stadig mer fremskreden kreft Anita til dødens terskel og over den – inn i selve dødens hus, langt forbi døråpningen og entreen, for å si det slik. Meget detaljert har Anita beskrevet alt i denne sjelegranskende boken. Jeg oppfordrer deg til å lese den nøye og ettertenksomt med et sinn som er åpent for å la mye av det du tror på, bli utfordret, særlig når det gjelder det som ligger bortenfor denne verden, det som ofte kalles det hinsidige. Omgitt av sine kjære og et medisinsk team som trodde at hun kom til å trekke sitt siste sukk når som helst, lå Anita i dyp koma. Likevel fikk hun anledning til å vende tilbake til den kreftherjede kroppen, mot alle odds, og oppleve en utrolig helbredelse – ved hjelp av uforbeholden kjærlighet. Dessuten fikk hun lov til å vende tilbake fra dødens hus og avgi rapport til alle her om hvordan livet på den andre siden av vår kroppslige verden ser ut, – og enda viktigere – hvordan det føles. Dette er en kjærlighetshistorie – en stor, uforbeholden kjærlighetshistorie som kommer til å gi deg en fornyet 9
fornemmelse av hvem du virkelig er, hvorfor du er her, og hvordan du kan overskride enhver frykt og selvforakt som preger ditt liv. Anita snakker med uvanlig åpenhet om kreften sin. Hun forklarer hvorfor hun tror hun måtte følge denne forræderske veien i livet, hvorfor hun tror at hun ble helbredet, og hvorfor hun kom tilbake. Og ett er sikkert, hennes livsoppgave blir meget tydelig bekreftet ved det faktum at du nå er i ferd med å lese hennes rapport om denne opplevelsen … og ved at jeg er blitt så involvert i å hjelpe til med å få dette avgjørende budskapet ut til verden. Det Anita oppdaget i løpet av sin 24 timer lange koma, da hun gikk gjennom døren og inn i det andre riket, er bemerkelsesverdig sammenfallende med alt jeg har mottatt i inspirerte øyeblikk når jeg skriver eller snakker. Det står klart for oss begge at en guddommelig kraft grep inn, overtok og stokket kortene på en slik måte at jeg ble oppmerksom på og i mitt fysiske liv ble kjent med denne kvinnen, som levde på den andre siden av jordkloden i en kultur meget ulik min egen. Første gang jeg hørte om Anita, var da jeg mottok en kopi av et intervju om hennes nær-døden-opplevelse fra en kvinne i New York, Mira Kelley, som senere ble min venn og gjorde en regresjon til et tidligere liv med meg (beskrevet i min bok Wishes Fulfilled*). Etter å ha lest om Anitas nær-døden-beskrivelse én gang, følte jeg et uimotståelig kall til, med mine begrensede ressurser, å gjøre alt jeg kunne for å formidle det besnærende budskapet hennes til verden. Jeg ringte til Reid Tracy, administrerende direktør i Hay House, og bad ham innstendig om å finne Anita Moorjani, og oppfordre henne til å skrive en bok der hun kunne gi en fyldig og detaljert beskrivelse av opplevelsen sin. Jeg la til at jeg med glede ville skrive forordet til boken hennes – at det ville være en ære – hvis hun var villig til å gå i gang med den. Via en rekke fantastiske sammenfall 10
– innbefattet at Anita ringte fra Hongkong til mitt ukentlige radioprogram på hayhouseradio.com, og at jeg intervjuet henne så hele verden kunne høre det – fikk vi kontakt både på et profesjonelt og personlig nivå. Anita snakket om fornemmelsen av at vi alle er ren kjærlighet. Vi er ikke bare forbundet med alle andre og med Gud, men på et dypere nivå er vi Gud, alle sammen. Vi har latt vår frykt og vårt ego dytte Gud ut av livet vårt, noe som har mye å gjøre med all sykdommen både i kroppen vår og i vår verden. Hun snakket om å lære å verdsette vår storhet og leve som vesener fylt av lys og kjærlighet, og om de helbredende egenskapene som ligger i en slik sinnstilstand. Anita beskrev at hun faktisk opplevde et fravær av tid og rom, og at hun for første gang følte det underet det er å vite at enhet ikke er en intellektuell idé, men at alt virkelig skjer på én gang. Hun fortalte at hun badet i en aura av ren, lykksalig kjærlighet, og hvordan en slik følelse har ubegrenset potensial for helbredelse. Hun fikk førstehånds innsikt i den egentlige betydningen av Jesu ord, at «for Gud er alle ting mulig» – og dette utelukker ingenting, det omfatter også det å helbrede fortiden. Anita oppdaget personlig det jeg hadde skrevet så mye om i Wishes Fulfilled: At i det sanne nærværet av det guddommelige gjelder ikke den materielle verdens lover (heller ikke de medisinske). Jeg måtte bare møte denne kvinnen. Det begynte med telefonsamtalene våre, og deretter følte jeg mer og mer den åndelige essensen av Anita og hennes budskap om håp i stedet for frykt. Jeg inviterte henne ikke bare til å skrive denne boken, men også til å bli med meg til PBS (Public Broadcasting Service) og fortelle sin historie om kjærlighet, håp og helbredelse til hele verden. Jeg sendte Anitas nær-døden-intervju til moren min, som er 95 år gammel og bor på et aldershjem. Mor ser døden ganske ofte, siden mange av hennes nye venner bare 11
dør mens de sover, og for alltid blir borte for henne. Jeg har hatt mange samtaler med henne om de tankene hun har rundt det store mysteriet som kalles døden, og som er alt levendes skjebne. Alt som materialiseres, går til grunne. Dette vet vi med vårt intellekt, men likevel er det et stort mysterium hva som venter oss. Etter å ha lest Anitas nær-døden-rapport sa mor at hun følte en bølge av fred skylle over seg og erstatte den frykten og engstelsen og det stresset som følger med det store ukjente. Faktisk følte alle, også mine barn, at de fikk en ny kontrakt med livet, og de lovet meg at de alltid og fremfor alt annet ville elske seg selv, verdsette sin storhet og bannlyse alle potensielt sykdomsfremkallende tanker fra sitt daglige liv. Mens jeg bare hadde skrevet om disse tankene, hadde Anita gjort det hele forståelig ved å ha opplevd det. Anita ble i stand til å helbrede kroppen sin, og fortalte meg ved mange anledninger at hun følte hun kom tilbake for å spre lærdom om denne enkle, men mektige kunnskapen, som ikke bare kan helbrede mennesker, men også forvandle hele verden. Og jeg vet at dette var årsaken til at Gud førte Anita og meg sammen. Jeg har alltid følt at det er min dharma å lære folk om deres egen guddommelighet, og at det høyeste stedet inni dem er Gud. Vi er ikke disse legemene; vi er verken det vi har utrettet, eller det vi eier – vi er alle ett med kilden til alt som lever, og det er Gud. Mens jeg skrev alt dette i Wishes Fulfilled, kom Anita inn i mitt liv som for å plassere et utropstegn etter alt jeg mottok som automatisk skrift. Hun levde i det og sa det så vakkert – og nå er du så velsignet at du kan lese og anvende alt det Anita fikk vite under sin fryktelige kamp mot fremskreden kreft, og høre om hennes rolige ferd tilbake via den direkte opplevelsen av guddommelig helbredelse. Jeg føler meg beæret som kan spille en liten rolle når det gjelder å formidle dette håpefulle budskapet om kjærlighet som det endelige botemidlet. Måtte du ta i bruk Anitas ord 12
og bli et instrument som fjerner enhver sykdom fra kroppen din, fra forholdene dine, fra landet ditt og fra vår verden. Som Elizabeth Barrett Browning en gang observerte så poetisk: «Jorden er full av himmelen, og Guds ild brenner i hver en vanlig busk.» Og det er sant, helbredelse og himmelen på jorden tilhører deg gjennom din kjærlighet. Gled deg over Anitas herlige bok. Jeg elsker den, og jeg er så glad i henne. Wayne W. Dyer Maui, Hawaii
(*Utkommer på norsk i 2013.) 13
Innledning Hovedformålet med å fortelle min historie er at andre skal slippe å gjennomgå det samme som jeg. Det er ikke min stil å være belærende eller fortelle folk hvordan de skal leve sitt liv, og jeg liker heller ikke å gi råd om hva de bør forandre, selv om de spør. Jeg foretrekker å lede ved eksemplets makt, og skape et trygt miljø der andre kan komme i kontakt med sin egen sannhet. Jeg har tenkt ofte på dette etter det som skjedde om vinteren og våren i 2006, da jeg hadde en nær-døden-opplevelse og også ble helbredet for den kreften jeg hadde hatt i fire år. Under nær-døden-opplevelsen kunne jeg se og oppfatte visse sider ved mitt fremtidige liv, og jeg forstod at én av grunnene til at jeg valgte å komme tilbake til mitt jordiske liv, var at min opplevelse og mitt budskap ville berøre andre. I denne tilstanden visste jeg på en eller annen måte at det var meningen jeg skulle inspirere tusener, kanskje titusener. Men det gikk ikke klart frem hvordan jeg skulle gjøre det – jeg visste bare at på en eller annen måte kom jeg til å hjelpe mange mennesker. Jeg fikk en spesiell følelse av at jeg ikke trengte å gjøre noe for at dette skulle skje; jeg skulle bare være meg selv og nyte livet, og la meg selv bli 15
et redskap som medvirket til at noe mye større kunne finne sted. Slik er det blitt, i og med at jeg har snakket og skrevet om mine opplevelser som svar på spørsmål fra medisinske og vitenskapelige miljøer, og også fra individer som leter etter svar vedrørende verdens beskaffenhet og sine egne opplevelser. Denne boken ble også til på denne måten (nærmere beskrevet i kapittel 14). Jeg forklarer åpent hva jeg har lært som følge av kreften og min nær-døden-opplevelse. Jeg liker å fortelle om opplevelsen min og den forståelsen av livet som jeg utledet av den, særlig når jeg tror at det kan gagne andre. Fortellingen min begynner i del 1 med hvordan jeg vokste opp i skjæringspunktet mellom diverse kulturer som innbefattet tydelige og ofte motsetningsfylte overbevisninger. Jeg skal forklare hvordan dette formet meg og fostret den frykten som skulle komme til uttrykk i sykdom, og jeg skal ta deg med på ferden inn i voksenlivet og min nedstigning i kreftens fengsel. Del II utforsker selve nær-døden-opplevelsen – hva jeg opplevde og forstod den gangen – og hva som hendte etterpå. Det å bli helbredet for kreft og arbeide for å finne min nye plass i verden har vært en overraskende, utfordrende og svært stimulerende reise! I del III skal jeg beskrive det jeg nå forstår vedrørende helbredelse, hvordan verden er i dag, og hvordan vi kan leve som et speilbilde av den vi virkelig er, slik at vår storhet kan skinne gjennom. Deretter skal jeg avrunde med en spørsmål-og-svar-del, som inneholder noen av de vanligste og mest utfordrende bekymringene jeg får høre. Men før jeg forteller hva jeg lært av opplevelsen min, vil jeg gjerne gjøre det klart at jeg ikke hevder å kjenne noen universelle eller vitenskapelige sannheter eller å være noens åndelige guru. Heller ikke prøver jeg å grunnlegge 16
enda en religion eller et trossystem. Mitt eneste mål er å hjelpe, ikke å overbevise. Jeg ønsker spesielt å understreke at du ikke trenger å ha en nær-døden-opplevelse for å bli helbredet! Min intensjon er å dele med deg alle de følelsesmessige og psykologiske triggerne jeg tror bidrog til at jeg fikk kreft, i håp om at når du kjenner til disse faktorene, kan du redusere eller muligens til og med eliminere risikoen for å bli syk i det hele tatt. Hvis du eller noen du kjenner, har kreft eller en annen alvorlig sykdom, vil jeg også du skal vite at det er mange veier som fører til helbredelse. Jeg vil bare foreslå at du følger den som føles riktig for deg, og som gir gjenklang i deg personlig. Hvis du leter etter trinn for trinn-instrukser eller et sett læresetninger du kan følge, er jeg feil person for deg, for jeg tror ikke på å skape noe «én størrelse passer alle»-dogme. Det ville bare begrense hvem du er. Selv når jeg snakker om å elske meg selv, er det ikke min hensikt å tiltrekke meg oppmerksomhet, men at du skal oppleve den samme følelsen i deg selv. Når jeg deler opplevelsen og innsikten min, er mitt eneste formål å tenne den gnisten av storhet som ligger inni deg. Jeg ønsker å vekke den sovende guruen inni deg, som veileder deg slik at du finner din egen plass i sentrum av universet. Det er mitt håp at du finner glede hver eneste dag på ferden, og blir like glad i livet som jeg er nå!
DEL I
På leting etter den riktige veien
PROLOG
Dagen da jeg «døde» Herregud, dette er en utrolig følelse! Jeg er så fri og lett! Hvorfor har jeg ingen smerter i kroppen lenger? Hvor er de blitt av? Hallo, hvorfor virker det som om omgivelsene mine fjerner seg fra meg? Men jeg er ikke redd! Hvorfor er jeg ikke redd? Hvor er frykten blitt av? Så flott, jeg kan ikke finne frykten lenger! Dette var noen av tankene mine mens jeg i all hast ble fraktet til sykehuset. Verden rundt meg begynte å virke surrealistisk og drømmeaktig, og jeg merket at jeg gled lenger og lenger bort fra bevisstheten og inn i koma. Organene mine begynte å stenge av etter hvert som jeg gav tapt for kreften, som hadde herjet – nei, fortært – kroppen min i de siste fire årene. Det var 2. februar 2006, en dag som for alltid vil være etset inn i hukommelsen min som dagen da jeg «døde». Selv om jeg var i koma, var jeg intenst klar over alt som skjedde rundt meg, også hastverket og det følelsesmessige kaoset til familien min mens de kjørte meg til sykehuset. Da vi kom frem, fikk onkologen et sjokkert uttrykk i ansiktet med det samme hun så meg. «Din kones hjerte slår kanskje fremdeles,» sa hun til min mann, Danny, «men hun er egentlig ikke der inne lenger. Det er for sent å redde henne.» 21
Hvem er det legen snakker om? undret jeg meg. Jeg har aldri følt meg bedre i hele mitt liv! Og hvorfor ser mamma og Danny så redde og bekymret ut? Mamma, ikke gråt, er du snill. Er det noe i veien? Gråter du på grunn av meg? Ikke gråt! Jeg har det faktisk bra, kjære mamma, alt er bra! Jeg trodde jeg sa disse ordene høyt, men det kom ikke en lyd. Jeg hadde ikke stemme. Jeg hadde lyst til å gi mamma en klem, trøste henne og si at alt var bra med meg, og jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg var ute av stand til å gjøre det. Hvorfor ville ikke den fysiske kroppen min samarbeide? Hvorfor lå jeg bare der, livløs og slapp, når det eneste jeg hadde lyst til, var å klemme min elskede mann og mor, og forsikre dem at jeg hadde det fint og ikke hadde noen smerter lenger? Se, Danny – jeg kan bevege meg rundt uten rullestolen min. Dette kjennes helt fantastisk! Og jeg er ikke koblet til oksygentanken lenger. Herlig, jeg strever ikke lenger for å få puste, og sårene i huden er borte! De gjør ikke vondt og væsker ikke lenger. Etter fire pinefulle år er jeg endelig frisk! Jeg var jublende glad. Endelig var jeg kvitt kreftsmertene som hadde herjet med kroppen min. Jeg ville at de skulle være glade på mine vegne. Hvorfor var de ikke glad for at kampen min endelig var over, at deres kamp var over? Hvorfor jublet de ikke sammen med meg? Kunne de ikke se hvor glad jeg var? Danny og mor bønnfalt legen. «Vær så snill, det må da være noe du kan gjøre.» «Det dreier seg bare om timer for henne,» svarte onkologen. «Hvorfor ble hun ikke sendt hit tidligere av de andre legene deres? Organene er allerede i ferd med å stenge av, og det er derfor hun har gått i koma. Hun kommer ikke til å overleve natten. Dere ber om det umulige. Hva vi enn måtte gi henne på dette stadiet, kunne vise seg 22
å være for giftig og til og med dødelig for kroppen hennes, siden organene ikke engang fungerer!» «Kanskje det,» insisterte Danny, «men jeg gir henne ikke opp!» Mannen min holdt den slappe hånden min i et fast grep mens jeg lå der, og jeg hørte blandingen av fortvilelse og hjelpeløshet i stemmen hans. Mer enn noe annet ønsket jeg at han ikke skulle ha det så vondt. Jeg ville at han skulle vite hvor skjønt jeg hadde det, men i min hjelpeløshet klarte jeg ikke å formidle det. Ikke hør på legen, Danny, vær så snill, ikke hør på henne! Hvordan kan hun si noe sånt? Jeg er her fortsatt, og jeg har det bra. Bedre enn bra – jeg har det strålende! Jeg forstod ikke hvorfor, men jeg opplevde det alle gjennomgikk – både familiemedlemmene mine og legen. Jeg kunne faktisk føle frykten deres, engstelsen, hjelpeløsheten og fortvilelsen. Det var som om deres følelser var mine. Det var som om jeg ble dem. Jeg føler hvor vondt du har det, elskede – jeg kan føle alt du føler. Kjære, ikke gråt for meg, og si til mamma at hun heller ikke skal gråte for meg. Si det til henne, er du snill! Men med det samme jeg begynte å få en følelsesmessig tilknytning til dramaet som utspilte seg rundt meg, følte jeg samtidig at jeg ble trukket bort, som om det var et større bilde, en mer storslagen plan som ble avdekket. Jeg kunne føle at min tilknytning til denne scenen ble svakere da jeg gradvis innså at alt var perfekt og gikk etter planen i denne større billedveven. Det var da det virkelig gikk opp for meg at jeg faktisk var i ferd med å dø. Åhh … jeg dør! Er det slik det føles? Det er noe helt annet enn jeg noen gang har sett for meg. Jeg føler meg så herlig fredfylt og rolig… og jeg føler meg endelig frisk! Da forstod jeg at selv om min fysiske kropp gikk i stå, 23
er alt fremdeles perfekt i livets større billedvev, for egentlig dør vi aldri. Jeg var fortsatt intenst klar over hver detalj som utfoldet seg foran meg, mens jeg betraktet det medisinske teamet som trillet min nesten livløse kropp inn på intensivavdelingen. Følelsene herjet med dem, der de stod rundt meg og koblet meg til maskiner mens de pirket og stakk i meg med nåler og rør. Jeg følte ingen tilhørighet til den slappe kroppen min der den lå i sykehussengen. Det føltes ikke som om den var min. Den så altfor liten og ubetydelig ut til å kunne romme det jeg opplevde. Jeg følte meg fri, frigjort og storartet! All smerte, verk, tristhet og sorg var forsvunnet. Jeg var totalt ubesværet, og jeg kunne ikke huske at jeg noen gang hadde følt meg sånn – aldri noensinne. Så fikk jeg en fornemmelse av å bli omsluttet av noe som jeg bare kan beskrive som ren, uforbeholden kjærlighet, men selv ordet kjærlighet yter ikke dette rettferdighet. Det var en inderlig godhet og omsorg, og jeg hadde aldri opplevd noe lignende. Det oversteg alle former for hengivenhet som vi kan forestille oss, og det var uforbeholdent – dette var mitt, uansett hva jeg noen gang hadde gjort. Jeg behøvde ikke å gjøre noe eller oppføre meg på noen bestemt måte for å fortjene det. Denne kjærligheten var rettet mot meg, uansett! Jeg følte meg lutret og fornyet i denne energien, og den fikk meg til å føle at jeg hørte til, at jeg endelig var fremme etter alle disse årene med kamp, smerte, engstelse og frykt. Jeg var endelig kommet hjem.