Chakramat av Deanna M. Minich

Oversatt av: Kari Kahrs

Deanna M. Minich, Ph.D., C.N. Originalens tittel: Chakra Foods for Optimum Health © 2009 by Deanna M. Minich, Ph.D., C.N. Published under arrangement with Red Wheel Weiser & Conari Press All rights reserved Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2011 ISBN 978-82-02-34554-9 1. utgave, 1. opplag Omslagsdesign: Hanne Marie Kjus Sats: Type-it AS, 2011 Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige Satt i 11,6/13,6 pkt. Sabon og trykt på Norbook Cream Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Til Sharon – min mor, læremester og venn, som ledet meg til regnbuestien

innhold

Forfatterens takk Forord

11

Mitt regnbuevesen Til leseren

9

17

19

kapittel 1

Vibrasjonene i mat og ånden den spises i 21

kapittel 2

De dansende chakraene

kapittel 3

Å oppdage chakraenes temaer

kapittel 4

Mat for jording og beskyttelse: Næring til rotchakraet 63

kapittel 5

Mat for følelser og flyt: Næring til lendechakraet

kapittel 6

35 53

97

Mat for kraft og forvandling: Næring til solar plexus-chakraet

kapittel 7

Mat for kjærlighet og medfølelse: Næring til hjertechakraet 161

kapittel 8

Mat for kommunikasjon og sannhet: Næring til halschakraet 189

127

kapittel

9 Mat for intuisjon og fantasi: Næring til det tredje øye 213

k a p i t t e l 1 0 Mat for renselse og avklaring: Næring til kronechakraet 237 Vanlige spørsmål

257

Oppskrifter for chakraene

261

Menyforslag som balanserer chakraene 295 Tillegg A

Oversikt over matvarer, substanser og prosesser som tærer på chakraene 297

Tillegg B

Oversikt over matvarer og den aktiverende og balanserende effekten de har på chakraene 299

Tillegg C

Chakraene og samsvarende matvarer

Tillegg D

Helsetilstander og tilhørende chakraer Litteraturhenvisninger Register

327

323

315 317

f o rf a t t e re n s t a k k

Å få anledning til å takke er noe av det beste ved å skrive bok.

Man gjør ingenting alene i livet, og det er svært givende å ta et skritt tilbake og beundre det nettverket man er nær knyttet til. Å skrive disse takksigelsene gir meg nettopp denne muligheten.

Fremfor alt går min dypeste, mest sjelefylte og hjerteligste takk til ånden … for inspirasjonen, kunnskapen og den uavbrutte ordflommen som ble formidlet til meg, og som strømmet ut gjennom fingrene mine og ned på tastaturet.

Jeg sier ofte at jeg aldri hadde kommet til å snakke og skrive om dette temaet, hadde det ikke vært for min mor. Ikke bare fordi hun fødte meg, men også fordi hennes åpenbaring da jeg var ni år gammel, inspirerte meg til svært mye av det livet mitt dreier seg om i dag: mat og åndelighet. Jeg beundrer den nåden, styrken og det engasjementet hun viser overfor sin sanne livsvei.

Hun ble et eksempel til etterlevelse for meg når det gjaldt å leve livet helt og fullt. Jeg er også svært takknemlig overfor resten av familien min: pappa, som har innpodet glødens gener i meg; Brenda med sitt skarpe sinn og sin humor, og Ian med sin frodige skaperkraft.

Mine (åndelige) læremestere, Patrice Connelly, Cyndi Dale, Char Sundust, Caroline Myss, Louise Hay, Jeffrey Bland og Paramahansa Yogananda, har sjenerøst formidlet visdom, innsikt og kjærlighet – gaver som har utgjort en stor forskjell i livet mitt.

Min dyptfølte takk går også til alle deltagerne ved kursene 9

og seminarene Nutrition for the Soul, spesielt de som hjalp meg med å komme i gang sommeren 2007. Uten alle de stadige oppfordringene fra dere om å skrive denne boken er det slett ikke sikkert jeg hadde hatt den drivkraften som måtte til for å overføre materialet til bokform. Derfor skriver jeg dette til dere alle.

Dere har hjulpet meg med å realisere det jeg ble inspirert til å skape.

Av hele mitt hjerte takker jeg alle som har hjulpet meg i utgivelsesprosessen: agenten min, Krista Goering, som har hatt en urokkelig tro på teksten, og som hele tiden har klart å drive den videre til neste nivå, og min beundringsverdige redaktør ved Red Wheel, Caroline Pincus.

Og sist, men ikke minst, bøyer jeg meg for min læremester, min støtte, min store kjærlighet … Mark.

forord

Kanskje har du arbeidet med enkelte sider ved deg selv – kanskje kostholdet, eller du er blitt mer bevisst på kroppen din, eller du har kanskje utforsket din egen åndelighet. Jeg har lagt merke til at mange lengter etter en åndelig forbindelse med noe som er større enn dem selv. Sjelen vandrer en vei med lengsler og spørsmål. Samtidig strever andre med den fysiske kroppens behov. De er på stadig jakt etter en endelig forståelse av hvorfor de aldri blir fornøyd med utseendet sitt, eller hvorfor de lider av store smerter. Atter andre er forvirret når det gjelder hva de skal spise. I tankene virvler all den kostholdsinformasjonen som vi bombarderes med hver eneste dag. Og hvis vi kunne velge, ville de fleste av oss helst ha alt: kunnskapen om hvordan kropp og sjel kan bringes til et høyere, mer tilfredsstillende nivå og bli der til evig tid.

Ettersom begge henger sammen, kan vi selvfølgelig ikke leve uten verken kroppen eller sjelen – de er en pakkeløsning. Som du vil se på de følgende sidene danner ernæring, kropp og åndelighet et ubrutt, uatskillelig, tredimensjonalt forhold. Målet med denne boken er å hjelpe deg med å forstå det forholdet du har til mat og det å spise, slik at du kan sammenføye kropp og sjel, være og føle deg fullstendig, hel og fylt av kjærlighet. I mat og det å spise ligger det naturligvis virkningsfulle valgmuligheter når det gjelder å forene kropp og sjel, men ha i tankene at de danner en vei inn i ditt vesens helhet. For å underbygge din vekst og utvikling helt og fullt er det også av avgjørende betydning å forandre ikke bare spisevanene, men hele livsstilen, inklu11

dert tanker, handlinger, aktiviteter og trossystemer. Å forandre spisevanene er en viktig del av denne prosessen.

For å hjelpe deg frem til det «kontaktpunktet» der alle aspekter av selvet forenes ved bruk av mat som kanal, har jeg mikset en klype vitenskap og sjenerøse mengder intuisjon og opplæring på en åndelig grunn. Den åndelige plattformen jeg benytter meg av, er basert på det urgamle chakrasystemet som ble etablert av yogiene i Øst-India, det som rendyrkes gjennom yoga, og som snor seg gjennom tidløse vediske tekster. Å velge å kombinere chakraene med mat og spisevaner ble et opplagt valg for meg som ernæringsspesialist som praktiserer yoga og har studert chakraene ved å lese om dem og gjennom personlig erfaring. Fremfor alt fungerte det! I konsultasjoner med enkeltpersoner oppdaget jeg at mange ubalanser i chakraene samsvarte med kostholdsproblemer. For eksempel var det flere som led av svekkelser i solar plexus-chakraet som også ble stresset og utslitt av sine omgivelser, noe som sa meg at de hadde problemer med sukker. Ved hjelp av min kombinasjon av det intuitive og det fysiologiske perspektivet oppdaget jeg at det faktisk var en forbindelse mellom disse to tilsynelatende vesensforskjellige formene for lidelse, at de var sammenflettet. De ernæringsmessige rådene jeg vanligvis ga til enkeltpersoner, strakte seg ikke bare til råd om kosthold, de omfattet også tips om å leve på en balansert måte med tanke på dette spesielle chakraet.

Veiledning på det ene området underbygget de rådene jeg ga på det andre.

Når jeg forteller om forholdet mellom chakraene og kostholdet, forstår alle umiddelbart. Det er en logisk sammenheng.

Chakraene er jo energisentre for hele mennesket, og maten gir energi som nærer disse aspektene ved oss selv. I Chakramat leder jeg deg varsomt på reisen gjennom ditt eget energimessige landskap og gir deg effektive virkemidler og innsikt når det gjelder hvordan maten og måten du spiser på, kan helbrede, lindre, balansere og styrke deler av deg som ikke bare trenger fysisk, men også åndelig næring. Hvert enkelt kapittel i Chakramat går i dybden på de enkelte chakraene, de fysiske forbindelsene 12

og alle de energimessige innviklede detaljene som manifesterer seg i livet som følelsesmessige forstyrrelser og fysisk sammenbrudd. Med denne kunnskapen er du utrustet med det som skal til for å skape en helbredelsens vei til denne delen av deg selv, der bestemte matvarer gir gjenklang med det aktuelle chakraet, og der også forskjellige måter å spise på innstiller seg på chakraet.

Det finnes ingen diett som fungerer på en hel befolkning. Det ville ha vært altfor enkelt. Sett fra et biokjemisk ståsted er vi alle ganske unike. Det mangefasetterte chakranettverket gir et ekstra lag av innviklet beskaffenhet som griper inn i vår allsidige biologi. Derfor lurer vi oss selv når vi påtvinger vår vidunderlige allsidighet og kompleksitet en trykkende, statisk «diett», eller levevei. Det blir som å ha på seg en kjole som ikke passer. Det føles ubehagelig, ser forferdelig ut, og vi vil bare ut av den snarest mulig! Det finnes ingen «endelig» grunnleggende løsning.

Hvis vi hadde kunnet oppløse kropp og sjel i sine enkelte faktorer og håndtert de enkelte bestanddelene som om de befant seg i hvert sitt avlukke, ville kanskje tilværelsen ha vært gjennomgripende annerledes. Vi er imidlertid et sammenhengende hele; alle sidene ved vårt vesen er like viktige og må erkjennes som det.

For maksimalt velvære må gapet mellom vår jordiske kropp og vår oversanselige sjel lukkes slik at de to kan integreres i harmoni. Vi utvikler oss i livets løp, vi hanskes med forskjellige følelsesmessige tilstander og situasjoner som alle på sin kompliserte måte påvirker vår fysiologi, noe som fører til at vi trenger forskjellige typer mat til forskjellige tider. Til og med Buddha skal ha blitt utslitt etter en diett bestående av rotgrønnsaker over en lengre periode. Den matvaren (eller dietten) som passer én sjel eller én kropp, finnes ikke. Vi må stadig være i harmoni med vår egen forandring og våre stadig vekslende behov. Chakramat åpner for forståelse av den innviklede beskaffenheten i den du er, idet den kan «tolke» denne beskaffenheten gjennom spisemønstrene dine og gjennom avtrykkene i chakraene.

Hvorfor akkurat mat? Den ene forutsetningen jeg mener de 13

fleste fagfolk og legfolk vil være enige om og som stadig har vært like aktuell, er at mat har en forbløffende sterk virkning på følelser, kropp, sinn og ånd, og at den maten vi velger, også påvirker disse aspektene i oss. Ved å trykke på den indre «omstarttasten» som setter oss i kontakt med vårt iboende, intuitive utgangspunkt, kan vi spise i harmoni med den vi egentlig er som kropp og sjel i forening. Når vi fungerer som et optimalt harmonisk hele, kan vi bli jordet og skapende i nået. Vi kan konsentrere oss om de oppgavene som er for hånden, noe som vil gi en følelse av å ha fullført noe. Vi blir i stand til å ta bedre vare på oss selv når vi vet hva vi trenger fra øyeblikk til øyeblikk. Derfor vil kroppen bli mer strålende – vi vil finne vår perfekte kroppsvekt, formidle vår utstråling gjennom klare øyne og ren hud, gi uttrykk for det vi mener uten å legge på lag av løgn og falskhet overfor andre og oss selv, vi vil temme en rikdom av energi slik at vi ikke behøver å slepe oss gjennom dagene, og vi blir i stand til å forene oss på en skapende måte med de elementene vi har for hånden, og koble oss til det universet av muligheter som er tilgjengelig for oss til enhver tid.

En av måtene for å nå frem til dette likevektspunktet er å komme i kontakt med sjelens behov. Det kan skje ved å arbeide med chakrasystemet. Mat kan lede oss til den forhøyede energiens rike, til strålende helse og livfullhet, ved at vi nærer chakraenes energilag.

Det er denne forbindelsen mellom mat og ånd Chakramat handler om. Boken vil lede deg til den andre siden av spekteret ved å gi deg de virkemidlene du trenger for å sammensmelte forbindelsene mellom kropp og sjel ved hjelp av de fysiske og vibrasjonsmessige egenskapene i mat og i måten vi tilnærmer oss mat og det å spise på.

Jeg er svært takknemlig for å ha fått denne muligheten til å utruste deg med en betraktningsmåte som du kan tilføye til din palett med valgmuligheter for å oppnå velvære. For enkelte blir den kanskje et springbrett på veien mot personlig sannhet, for andre kan den komme til å forandre livet dramatisk. Uansett ønsker jeg deg den enkle, fullkomne, strålende helsen vi er utrus14

tet med og vi alltid har tilgang til, og som vi må finne tilbake til når vi føler oss bortkommet.

Dr.phil. Deanna M. Minich, CN (Cardiac nurse. O.a.)

Port Orchard, Washington Sommeren 2008

m it t re g n b u e v e s e n

Jeg er rød.

Lidenskapelig, varm, forent med jordens røtter.

En formørket sol velsigner en hellig forening – et sjelens billedteppe skapt av forbindelsestrådene til forfedrene.

Ren aksept av selvet, puster inn tillit, lever ut fra hjertets slag.

Går på tå inn i mysteriet.

Jeg er oransje.

Flommer over av uttrykkstrang, brister av rå skaperkraft.

Svømmer i følelsenes dyp – saftige biter av livet fyller magen med sødme.

Skapninger på jorden, i luften og i vannet forenes.

Den virvlende dervisjens spiralformede energi – en uendelig dans der jeg gir, får og deler!

Jeg er gul.

Opplysende glans, kraft og intellekt.

En eksploderende bukett med blomster, en uendelig buffé med mat og drikke – solens frodighet, Saturns visdom som omfavner med sin varme, som marsjerer i takt med livets rytme.

Dens skinnende gull, mer verdt enn noen valuta.

17

Jeg er grønn.

En lotus i full blomst bor i hjertets frodighet.

Strekker seg ut, omfavner, nærer alle trengende.

Skrøpelig som morgenduggen, vidtfavnende som de duftende skogenes dyp.

Den endelige, ubetingede aksept, som moder jords kjærlighet til sine barn.

Jeg er blå.

Rolig og kjølig, som et speilbilde i vann.

Diamantstjerner gift med nattehimmelen.

Havets bølger virvler tilbake til sin kilde.

Vennlige, medfølende ord tjener som vår veileder, læremester og rådgiver.

Himmelens far bærer sannheten i sin stemmes himmelske musikk.

Jeg er fiolett.

Fløyelens rikdom og silkens eleganse.

Diamanter av intuisjon nedlagt i allvitenhetens rom.

Fantasien strømmer gjennom drømmelandskapets vidstrakthet, glitrer i en eng av vaiende lavendel, virvler i dimensjonenes energier.

Innsikt stråler mildt ut gjennom sinnets øye.

Jeg er hvit.

Den lever i oss som barnets uskyld.

Den er i ro, stille i fred og tålmodighet, klar til å tjene.

Hver eneste glitrende, blendende partikkel på vår planet utstråler universets lys.

Den rene åndens veldige skjønnhet.

Jeg er mange farger.

t il l es er e n

Denne boken er tenkt som informasjon og veiledning. Den er ikke ment å være noe grunnlag for behandling, diagnostisering eller ordinering av matvarer. Ta alltid kontakt med lege eller annet profesjonelt helsepersonell ved medisinske lidelser, fysiske tilstander og symptomer. Verken forfatter eller forlag tar ansvar for lesernes helse og hvordan de måtte velge å bruke informasjonen i denne boken.

Navn og detaljer som kan føre til gjenkjennelse, er forandret av respekt for privatlivets fred.

ka p it t e l 1

vibrasjonene i mat og ånden den spises i Vi er absolutt langt mer enn det vi spiser, men det vi spiser, kan hjelpe oss med å bli langt mer enn det vi er.

– adele davis

VI ER BYGGET OPP SOM EN LØK Hvis du leser denne boken, er det stor sannsynlighet for at du forstår at mennesket representerer en helhet som består av flere sammenpressede lag, i likhet med en løk. Helbredelse kan skje etter hvert som vi skreller av lagene. Når vi når inn til ett lag, for eksempel det følelsesmessige laget, og gjennomfører en forandring, uansett hvor liten eller stor den måtte være, vil det ha ringvirkninger som når frem til alle andre sider ved vårt vesen, som når en vanndråpe faller ned i en dam. I flere sekunder etterpå er dammen fylt av de konsentriske sirklenes rytmiske skjønnhet.

Dammen er blitt forandret for alltid på grunn av den enkelte uskyldige dråpen. Å vite at alt vi gjør mot oss selv påvirker vår energimessige struktur, og dermed også den fysiske kroppen, innebærer at vi kan velge å konsentrere oss om en hvilken som helst helbredelsesmetode som virker tiltrekkende, for å bidra til å helbrede oss selv. Mat og ernæring er midler enkelte velger som en vei til fysisk og åndelig helbredelse. Hvis du føler deg spesielt tiltruk21

ket av kosthold og ernæring, kan det ganske enkelt bety at mat er en helbredelsesmetode for deg – den metoden som fører til at du tilegner deg din livslærdom, midlertidig eller på hele din jordiske reise.

Uansett hvilken vei du velger, vil metoden være symbolsk på forskjellige måter. Alle de retninger vi velger, vil ha et formål og være ladet med budskap hvis vi bare er åpne for å motta dem. Et underliggende prinsipp som går igjen i hele boken, og i alle andre bøker du måtte lese om mat og Det forholdet vi har spisevaner, er at det forholdet vi har til mat til mat og spisevaner, og det å spise, er et symbol på hvordan vi er et symbol på tilnærmer oss alt annet i livet. Spiser du ferhvordan vi tilnærmer digmat fordi du alltid har det travelt? Kanoss alt annet i livet. skje du bør se nærmere på hva du forsøker å løpe fra – hvor du bør rette konsentrasjonen din, eller hva bør du sette av tid til. Eller spiser du alene, i hemmelighet, spesielt når du er emosjonell? Hvis ja, hva er det som har behov for å komme opp i dagen? Hva er det behov for å gi uttrykk for? Hvem har du behov for å omgi deg med?

Det er helt sikkert at det forholdet vi har til mat, kan åpne oss for innsikt om hvordan tilværelsen vår er. Du har kanskje hørt ordtaket «som i det indre, så også i det ytre» – at vårt indre miljø gjenspeiler våre ytre omgivelser. Veien tilbake til velvære ligger i vår bevissthet om det som omgir oss, hvordan vi fungerer i verden – med mat og spisevaner. Den effekten våre matvalg kan ha på helsen, kan være betydelige, spesielt med tanke på mengden mat vi spiser i løpet av livet – den er beregnet til å være fra 27 240 til 45 400 kilo – og det faktum at vi trenger mat for å kunne leve på jorden.

Faktisk får vi mange muligheter til å velge mat som er gunstig for lagene i vårt sammensatte selv. En beskjeden beregning på tre måltider om dagen 365 dager i året over en gjennomsnittlig livslengde på syttiseks år vil innebære at vi har omtrent 84 000 muligheter til meningsfylte, helbredende møter med mat! Det ligger ubrukte muligheter i hvert eneste møte med mat: Hver eneste utveksling har evnen i seg til å lede oss til bedre helse, til å sørge 22

for at vi fortsetter å være der vi er, eller frembringe symptomer eller øke det overhengende skredet av symptomer som kulminerer i sykdom. Derfor oppfordrer jeg alle til å spørre kroppen om maten vil hjelpe eller skade dem, før de velger hva de skal spise.

I livets store teater står maten midt på scenen, den tjener vårt mest grunnleggende behov for overlevelse, vår forbindelse med jorden og vår nære forbindelse med hverandre. Gjennom prosessen å spise og ta del i matvarekjeden forener vi oss med alt som lever på jorden. Som et resultat av dette antar vårt uoppholdelige samkvem med mat en veldig kraft og kan definere hvem vi er. Ikke til å undre seg over at de fleste har sterke meninger om hvordan man skal spise.

Til tross for at vi stadig er omgitt av mat i alle former, fra matvareforretninger som er åpne 24 timer i døgnet, til drivethrough-restauranter i luksusklassen til mat på automater, er matens tilstedeværelse og vårt iboende behov for den ironisk nok blitt ignorert. I de travle dagenes virvelvind – hvor mange av oss har ikke tenkt for oss selv, eller sagt til andre, at det å spise kommer i veien for viktigere gjøremål? Mange innrømmer at de ganske enkelt «glemmer» å Tre måltider om dagen spise. Hvordan kan vi forsømme noe 365 dager i året over en som er av så avgjørende betydning for gjennomsnittlig livslengde å overleve – hvilket budskap utstråler en slik innstilling? Når vi omsider tar på syttiseks år vil innebære at vi har omtrent 84 000 oss tid til å spise, opplever vi at vi ikke muligheter til meningsfylte, klarer å slutte på grunn av en ubevisst lengsel etter større tilfredsstillelse og helbredende møter med mat! forenthet midt oppe i vårt avvisende, lydanmassende samfunn og i det hyppige, overfladiske sosiale samkvemmet med andre mennesker. Men for hver hastige, ukonsentrerte matbit fjerner vi oss enda et skritt fra en sammensmelting med alt det maten forener oss med: oss selv, samfunnet og det guddommelige. Disse overfladiske observasjonene indikerer at vårt uatskillelige forhold til mat er blitt brutt, noe som har resultert i oppstykking av de mange aspektene av oss selv.

23

Fremfor å oppleve et dypere nivå av forståelse av den maten kroppen trenger til vekst og vedlikehold, konsentrerer de som er på jakt etter en løsning, seg om minste motstands vei eller om kortvarige, raske løsninger. Da er det ikke så rart at diverse «dietter» blir en berg-og-dal-bane av skuffelser. Egentlig ligger de svarene vi så intenst higer etter, rett for øynene på oss: ved spisebordet, i restauranten, i matvarebutikken og i hagen. I selve opplevelsen av det å spise ligger den egentlige årsaken til det som trenger helbredelse i vår innerste kjerne. Når vi retter oppmerksomheten mot det som kroppen krever, og betrakter mat som helbredende substanser, kommer vi direkte til kjernen i årsaken til at vi har manifestert kroniske sykdommer og spiseforstyrrelser. Ved å betrakte maten som dansende molekyler av energi som har kraft og muligheter til å avdekke vårt høyeste selv, vil vi velge mat som underbygger livgivende tanker, følelser, trossystemer og handlinger. Hele tilværelsen kan bli fullstendig forvandlet når vi forandrer vårt syn på mat! Og det som er virkelig fint ved dette mirakelet, er at det kan begynne allerede ved din neste matbit …

Heldigvis har de raske løsningene når det gjelder spisevaner, begynt å rakne. For eksempel har «langsom mat»-bevegelsen, som oppfordrer til lengre, velsmakende opplevelser av å spise et gradvis tilberedt måltid på restaurant, dukket opp som kontrast til hurtigmaten. Lokal økologisk dyrket mat og mat fra frittgående dyr begynner å bli en utbredt ny trend, kanskje til og med den «moderne» måten å spise på blant yngre mennesker. Vi vender gradvis tilbake til et ganske enkelt, men dyptgripende, forhold til mat.

MAT ER MER ENN KALORIER Det finnes mange ferske nyheter som forteller at forskjellige typer mat kan påvirke oss på mange nivåer (det fysiske, følelsesmessige, mentale og åndelige), men denne erkjennelsen ble brakt frem i lyset allerede for flere tusen år siden gjennom urgamle tradi24

sjoner som den ayurvediske medisinen fra Øst-India og den tradisjonelle kinesiske medisinen. I begge disse tradisjonene legges det stor vekt på å balansere de energimessige egenskapene i forskjellige matvarer i kostholdet. I kinesisk medisin, for eksempel, velges maten i henhold til den varmende, avkjølende, uttørrende eller fuktgivende virkningen de har på kroppen. For nybegynneren ville det være relativt lett å intuitivt velge mat som inneholder visse egenskaper, ettersom begrepene samsvarer med de prinsippene vi finner i naturen. For eksempel betraktes «varmende» typer mat generelt sett som produkter som øker forbrenningen og skaper varme i kroppen. Kylling i karri er et godt eksempel på varmende mat, ettersom det er et animalsk produkt som er krydret. Begge disse egenskapene gjør kylling til «varm» mat, og som regel anbefales det at personer som har en «varm natur» eller som har lett for å bli overopphetet, begrenser sitt inntak av denne typen mat. Kjølende matvarer er mer nøytrale i smak og er vanligvis ikke bearbeidet, for eksempel oppskåret agurk eller tofu. I motsetning til varmende matvarer gir de fuktighet til forbrenningsprosessen og forsinker den. I dagens vestlige medisin fremmes ikke bruk av matvarer for å forhindre sykdom i like stor grad som i andre kulturer, men denne trenden er i ferd med å forandres med den nye «funksjonelle medisinens», eller den «integrerte (holistiske) medisinens», inntog der det tas hensyn til den indre kommunikasjonen mellom kroppens systemer, og det tas hensyn til hele individet.

Generelt sett har fagområdet ernæring som vitenskap vært svært fysisk rotfestet i fysiologiens grunnleggende elementer – som inntak, fordøyelse, opptak, transport, utnyttelse og utskilling av substanser i maten – og den effekten disse prosessene har på helsen. Selv om de fysiske aspektene ved maten tillegges stor vekt i den ernæringsmessige modellen, utføres stadig mer forskning på området følelsesmessige virkninger av matinntak.

Det leddet som fortsatt mangler, er integrering av kroppens og sjelens behov, og utnyttelse av det enes behov for å helbrede det andre. Noen vil kanskje si at mange i vestlige samfunn ikke har kontakt med sin sjel. Det sies at «sykdom er den vestlige 25

formen for meditasjon» – at vi ikke tar i bruk dypere, mer sjelfulle sider ved oss selv før vi havner i krise. Ettersom chakraene spenner over både kroppen og ikke-kroppen (sjelen) i vårt vesen / vår eksistens, er de ypperlige virkemidler som kan gi tilgang til forbindelsen mellom kropp og sjel. Når vi kobler oss til det chakraene forteller, blir vi bedre i stand til å ta beslutninger som støtter integreringen av de lagene som vårt vesen er bygget opp av. Å forstå helsen gjennom chakraene Å forstå helsen gjennom setter oss i stand til å bevege oss utover chakraene setter oss i stand det å sikre at kroppen får den fysiske til å bevege oss utover det å næringen som gjør at den holder seg sikre at kroppen får den i live, ved å lede oss inn i matens rike fysiske næringen som gjør som «åndelig næring» eller «mat for at den holder seg i live, ved sjelen». Synergien mellom chakraene å lede oss inn i matens rike og maten danner en åpen vei som gir som «åndelig næring» tilgang til åndelighet, eller til vår inneller «mat for sjelen». byrdes forbindelse med alt liv. I fellesskap hjelper chakraene og maten vi spiser, oss til å erkjenne at livet er mer enn summen av sine enkelte deler. Når vi legger av oss tanken om at maten er et rent funksjonelt element, og erstatter den med å velge å spise for å føle den sarte spindelvevlignende forbindelsen med alt liv, antar maten et guddommelig og hellig anstrøk. Mange kulturer og religioner har utviklet ulike former for åndelig praksis omkring det å spise – for eksempel å be bordbønn før man spiser – som en måte å erkjenne den hellige handlingen på.

Å ÅPNE FOR MATENS HELLIGE BUDSKAP Nyere forskning kaster lys over det som kanskje er enda en dimensjon ved det allerede eksisterende ernæringsgrunnlaget. I tillegg til å gi energi eller kalorier som gjør at kroppen kan fungere, virker bestanddeler i maten som budbringere som kommuniserer med kroppens DNA og i stor grad påvirker de typene 26

proteiner og andre forbindelser som cellene produserer. Trekker vi dette et skritt videre, inn på det atomære nivået, vil de vibrerende energimessig ladede partiklene i maten i betydelig grad påvirke hverandre elektrisk innenfor væskemiljøet i kroppen.

Disse vibrasjonene bølger gjennom systemet og skaper bølger med elektriske strømninger som forsterker eller utarmer energitilstanden i cellene. Det vi kan se ut fra dette, er at maten frakter informasjon som gir signaler til kroppen om å skape proteiner som kan understøtte en livskraftig, skapende, optimal struktur, eller føre til mangeltilstander som betennelser og smerter.

Ernæringsspesialister lærer under utdannelsen at proteiner og karbohydrater skaper den samme energifordelingen i kroppen.

For hvert gram protein eller karbohydrater man spiser, får man 4 kilokalo- «Å spise regnbuen» er et av hovedpoengene når det rier energi. Man vet nå at disse grunngjelder å forsterke den leggende næringsstoffene, til tross for helheten selvet omfatter. det faktum at de har like mange kalorier, har forskjellig vibrasjonsmessig eller elektrisk potensial. Vi kan konsumere samme antall kalorier, men stoffskifteeffekten i cellene kan være forskjellig. Proteiner fra grønnsaker som soyabønner og proteiner fra dyr, som kasein utledet fra melk, skaper forskjellige reaksjoner i kroppen selv om begge er proteiner. Derfor er det nye budskapet at det er matens kvalitet og den kostholdsmessige signaturen den bærer i seg for cellene, som kanskje er det aller viktigste.

Dessverre ser det ut til at den amerikanske matprofilen, som av enkelte kalles The Standard American Diet (S.A.D.), mangler gode matsignaler. Vi holder oss til det jeg gjerne kaller et «brunt, gult og hvitt kosthold», fordi det er begrenset når det gjelder å forsyne oss med de rike, sunne bestanddelene fra planter («fytokjemikalier») som fôrer cellene slik at de kan fungere optimalt.

Matvareindustrien har fjernet fargene fra matvarene og gir oss bearbeidede frokostblandinger, brød, kjøtt, mel og bakervarer.

Vi står igjen med mat uten karakter, blottet for de fyldige, smaksrike fytokjemikaliene som sender den høykvalitetsinformasjonen til cellene våre som må til for at vi skal blomstre. Hver enkelt 27

fargesammensetning, det være seg de blårøde antocyanidinene vi finner i druer, eller tomatenes røde lykopener, har en konkret funksjon i kroppen. Hvis vi utelater én farge fra regnbuespekteret, fratar vi oss de fysiologiske og åndelige funksjonene i den enkelte vibrasjonen. Derfor er det å «spise regnbuen» et av hovedpoengene når det gjelder å forsterke den helheten som selvet omfatter, noe du vil oppdage i de følgende kapitlene.

Ikke bare er matens kvalitet viktig, det er også viktig hvordan vi spiser maten. Tenk på alle helsefordelene i middelhavskostholdet. Tror du denne delen av Europa opplever færre hjerteog karproblemer fordi de spiser ubearbeidede matvarer som er rike på verdifulle plantebestandUten en følelse av glede deler som beskytter hjertet og virker og tilstedeværelse i det aldershemmende? Sannsynligvis, men øyeblikket vi spiser, kan det er kanskje ikke hele sannheten. Et det hende vi vil få lyst poeng som ofte overses, er måten folk til å spise mer for å fra middelhavslandene spiser på: Hvert tilfredsstille behovet for måltid er en hendelse som kan vare å forene oss med opplevelsen. i flere timer i selskap med venner og familie. Måltidene i disse landene er en viktig sosial begivenhet. Arbeidstiden justeres slik at den er tilpasset en lengre lunsj, noe som gjør det mulig for den enkelte å reise hjem for å spise og slappe av før hun eller han går på jobb igjen. Forestill deg hvor lite stress det blir når man har to timer til å spise lunsj i motsetning til 30 minutter, og hvilken effekt det kan ha på den fysiologiske og den åndelige reaksjonen på mat! Å spise under press kan føre til at vi absorberer færre næringsmidler, og at vi mister jordkontakten. Å spise starter før og varer til etter at den første biten er inntatt. Det starter i butikken, der vi engasjerer oss i å velge matvarene, eller så langt tilbake som til åkeren da vi plantet frøene i jorden. Hvilke farger påkaller oppmerksomheten din i matvareforretningen? Hvilke former og fasonger, følbare fornemmelser, ord på pakninger, oppfordrer oss til å kjøpe dem? Hvor bevisste er vi når vi handler mat? Distraheres vi av mobiltelefonen, eller er vi mentalt konsentrert om dagens hendelser? Hvis 28

vi dyrker vår egen mat, er vi da bevisst på kvaliteten i jorden vi dyrker, innstillingen når vi vanner plantene, beliggenheten på stedet der frøene plantes? Spiseprosessen fortsetter til stadiet å tilberede måltidet, der vi forsyner luktesansen med rike aromaer og forsterkede dufter, og etter hvert gir magesaftene signal om å strømme og bestemte peptider mot overmetthet om å bli frigjort i tarmen. Hvis vi tilbereder måltidet sammen med andre i en følelse av fellesskap, vil kvaliteten i opplevelsen forsterkes mange ganger fordi den styrker den gjensidige forbindelsen med andre. Etter måltidet fortsetter spiseopplevelsen på det fysiologiske planet gjennom fordøyelsesprosessen, absorpsjon og opptak. Hvis vi spiser fort, uten erkjennelse, er det ikke sikkert at vi integrerer disse budskapene fra maten i kropp og sjel. Uten en følelse av glede og tilstedeværelse i det øyeblikket vi spiser, kan det hende vi vil få lyst til å spise mer for å tilfredsstille behovet for å forene oss med opplevelsen. Derfor kan det å spise samtidig som man holder på med andre ting, for eksempel å kjøre bil, se på TV eller lese en bok, fjerne den helbredende energien fra spiseopplevelsen i stedet for å frembringe den.

KVANTEMAT Den moderne fysikken gir virkelig et helt nytt perspektiv når det gjelder å betrakte levende materie. I alt vesentlig er alle levende organismer sammensetninger av kosmiske, dynamiske partikler som reagerer lett og vibrerer på en bestemt frekvens. Det sies at livets byggestein, atomet, består av mer enn 90 prosent tomt rom, noe som antyder at kun ti prosent av det vi ser som en organisme, faktisk er virkelig. En stor del av de fleste fysiske livsformer er energi som vibrerer. Disse partiklene med dansende materie danner et nettverk av forbindelser, de sender signaler og skaper mønstre, virvler og strømninger. Når vi betrakter oss selv som molekyler i bevegelse, er det derfor høyst sannsynlig at den frekvensen som frembringes av disse partiklene som påvirker hverandre, blir forandret av det vi tenker, det vi sier, luften vi 29

puster i og maten vi spiser. En rekke offentliggjorte forskningsundersøkelser, blant annet omkring meditasjon, bønn, visualisering og kosthold, understøtter dette prinsippet, underbygger at tanker, ord og omgivelser har stor kraft og påvirker vår følelsesmessige, mentale og fysiske sammensetning på måter som strekker seg utover vår forståelse.

Vi er energi. Dyr er energi. Planter er energi. Vann er energi.

Luft er energi. Da sier det seg selv at mat som kommer fra dyr og planter, også er energi. På samme måte som hvert eneste menneske er flerdimensjonalt og sammensatt, med lag på lag av følelser, tanker, historie og muligheter, er også alle levende organismer det. Hvert eneste dyr og hver eneste plante består av den samme sarte, vibrerende materien, og i likhet med oss mennesker er det noen som vibrerer raskt, og noen som vibrerer langsommere. Vibrasjonen i mat påvirker vår iboende vibrasjon, og det skjer en utveksling av energi. Når vi føler at vi står fast i en bestemt måte å tenke på eller beveger oss langsomt gjennom dagen, vil det å spise kjøtt, som har en langsommere vibrasjon, underbygge følelsen av apati. Hvis vi derimot spiser en krydret rett med bønner, der krydderet og bønnene har en høyere resonans av energi enn kjøttet, vil vi være årvåkne og energiske i flere timer etter at vi har spist.

Det faktum at maten har vibrasjoner, er ingen nyhet. I Bhagavadgita beskrives matvarer som har en relativt høy energivibrasjon, eller som fremmer renhet og livskraft i kropp og sjel, som sattviske. De er ikke krevende å fordøye for kroppen, og de etterlater ingen skadelige giftstoffer. Disse matvarene beskrives som «velsmakende, glatte, faste og behagelige for magen», og står i kontrast til matvarer som er rajasiske, eller «svært bitre, sure, salte, hete, beske, sammentrekkende og brente», og som kan føre til sykdom. Eksempler på sattvisk mat er milde, avkjølende og forfriskende produkter som frukt, grønnsaker, råmelk, klarnet smør (ghee) og honning. Kjøtt betraktes som rajasisk ettersom det antas at det huser frykten og raseriet hos dyret som ble drept, og at disse emosjonene overføres til den som spiser kjøttet.

30

I det moderne samfunn finnes matvarer som betraktes som giftige for livsenergien vår. Det er matvarer som er skadet gjennom bearbeiding som overkoking, brenning, mekanisk overbearbeiding og harskning. Nyere vitenskapeVibrasjonen i maten lige undersøkelser har vist at matvarer som påvirker vår iboende er brunet i stekeprosessen – for eksempel vibrasjon, og det skjer skorpe på brød og den brune fargen på bakte produkter som vafler – gjør cellene i en utveksling av energi. kroppen eldre og betente. (Når et protein og et karbohydrat er i nærvær av varme, danner de en sammensetning som resulterer i en brun farge, den såkalte «maillardreaksjonen».) Akrylamid og harskt fett er eksempler på sammensetninger som dannes i produkter som potetgull når potetskivene varmes i olje. Derfor vil den måten maten tilberedes på, avgjøre dens vibrasjon og dens bidrag til vår energi. Måltider som består av rester, virker kanskje lettvint og greit, men i mange tilfeller er de blottet for livgivende energi. I stedet for å gi energi tapper de oss for energi.

Maten formidler sin egen helbredende vibrasjonsmessige energi, og den reagerer på ytre holdninger, tanker, ord og handlinger, uavhengig av om den kommer fra plante- eller dyreriket, uavhengig av om det er raske eller trege vibrasjoner. Med andre ord bidrar vi til matens vibrasjoner gjennom tankene våre og kan bevisst drive opp eller undergrave det helbredende forvandlingspotensialet som er en del av maten. Ved å legge energi i maten samhandler vi med den på et langt dypere nivå mens vi spiser. Hvis vi legger positiv energi i den og tenker gode tanker mens vi spiser, vil maten overføre en stadig økning av positiv energi til spiseprosessen. Hvis vi derimot er oppjagede, sinte eller oppskakede, vil disse følelsene overføres via maten til kroppen, helt ned til cellenivå. Den japanske forskeren Masaru Emoto har demonstrert dette på en ypperlig måte i boken Vannets tidløse visdom. Han har høstet størst anerkjennelse for sitt arbeid med vannkrystallers reaksjonsevne på ord, men han har også utført en rekke eksperimenter med kokt hvit ris. Han la den kokte risen i to forskjellige krukker, der den ene fikk en merkelapp med de 31

japanske tegnene for «Din tosk», den andre fikk en merkelapp der det sto «Takk». Etter en viss tid ble risen i krukken med merkelappen «Din tosk» sort av forråtnelse, mens risen med merkelappen «Takk» ble gul fordi den var mindre forråtnet. Kort sagt: Ord har energi og påvirker vibrasjonen i mat og bidrar til at den tar til seg den aktuelle energien. Dermed ser vi at også det skrevne ord påvirker energien i mat.

Å SPISE MED BEVISSTHET Måten å få mest mulig ut av maten på er å være helt og fullt til stede når vi er i nærheten av mat. Faktisk kan dette poenget være enda viktigere enn selve maten. Tankene og trossystemene våre inngis lett i mat og drikke. Selv om den energien maten tilfører er viktig, er den energien vi bringer inn i spiseprosessen, og opplevelsen av det å spise enda viktigere i den utvekslingen som skjer. Vår bevissthet omkring mat starter i det øyeblikket vi velger den, uansett om det skjer i matvareforretningen, på en gårdsbutikk eller i en restaurant. Den omfatter erkjennelse og takk til alle de trinnene som er involvert i produktene, og er dermed en fremvisning av respekt for det hellige aspektet ved maten. Å spise er en hellig handling fordi den kan trekke oss inn i den kosmiske forentheten vi har til alt i naturen. Takknemligheten vi uttrykker for en plante eller et dyr som har ofret sin energi til beste for vår energi, er sammenflettet med vår utvikling som bevisste skapninger. Når vi tygger maten, er det av avgjørende betydning at vi er til stede i opplevelsen, at vi vet at vi deltar i prosessen med omdanning av energi. Hver bit fanger all energien i maten, fra den fysiologiske nedbrytingen til den ubearbeidede energien som cellene utnytter. Helt tilbake til energien hos personene som deltar i dyrking, produksjon eller innhøsting, i å velge og tilberede den, inneholder hver eneste lille munnfull en energimessig arverekke som vi kan koble oss til hvis vi er helt og fullt til stede i øyeblikket i vår samhandling og utveksling med maten vi spiser.

32

Sammen med tanken om bevisst spising følger det uunngåelige spørsmålet om det er mulig å verdsette bearbeidet mat som hyllevarer, ferdigproduserte matvarer, på samme måte som det er mulig å verdsette ubearbeidede, ferske matvarer. Mitt korte svar på dette spørsmålet er ja. Med det bearbeidede produktet i tankene takker og erkjenner vi ganske enkelt alle som er engasjert i produksjonen. For et produkt som bearbeidede, serveringsklare frokostblandinger kan vi forestille oss åkrene der kornet kommer fra, menneskene som arbeider på åkrene og velger ut og høster kornet, personene som har transportert kornet, produktutviklerne som har skapt produktet, og personene som utøver sin skaperkraft og har samlet alle ingrediensene til det endelige sluttproduktet. Hvert trinn på veien kan fylles med takknemlighet og kjærlighet til personene som er involvert, inkludert mat fra planter og dyr i sin ubearbeidede form. Jeg vil naturligvis ikke rettferdiggjøre inntak av næringsfattige, sterkt foredlede produkter, men jeg innser at de fysiske og de åndelige egenskapene i mat kan forvandles gjennom de tankene og følelsene vi har for dem.