Regnværsgåter
GRO DAHLE
Regnværsgåter
© CAPPELEN DAMM AS, 1994 Denne utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2013 ISBN 978-82-02-41059-9 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsdesign: Ingeborg Ousland Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen, 2013 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Hva er det første? Skjønnheten i det lange grønne bladet
7
Hva er likheten mellom ingenting og alt? Regnet ved lyktestolpen Buskene ved gjerdet Dette er en jubel Dette er en jubel Disse våte bladene over veien Denne veien Den hjerteformede vanndammen og grusen Denne grusen
8
Hvem? Det er deg, det som bærer deg fram Hodets forhold til halsen Halsens forhold til brystet Munnen og haken Slik holder du hodet ditt som en hatt høyt opp mot en lav himmel Og slik en stilig hatt du har fått låne til den korte spaserturen opp åsen
9
Hvor kommer regnet fra? Fra leppene dine spent ut som to snegler mellom munnvik og munnvik fylt til randen av ladet kjøtt Når de begynner å skjelve kommer en liten hvit robåt inn sundet med skyer på slep Tunge gardiner stripet av regn
10
Hvem gråter og gråter uten å stoppe? Er det deg? Da kan du fylle badekaret til randen for jeg vil bade Senke meg ned i gråten din og gni den gule såpen inn i håret Nå som eplene nesten er modne på trærne og vinden og regnet
11
Hvor begynner slutten? Det siste badet mellom blåskjell og tang Et anker uten tyngde I sjøen der du drukner sommeren i september
12
Hva er sant når til og med trærne lyver?
15
Hva kan en kvist være? Som om en kvist bare er en kvist Som om et berg bare er et berg Som om et brød En brann, en flekk Vanndammen var min mors oppløste ansikt Knutene på tauet min fars knær
16
Hvem bor i brødet? En valmue En kornblomst En vestvind som bøyer strået og du som eter av brødet med fulle lepper
17
Når er trærne fulle av brev? I eplelyset fra september Når lysten beiter seg fram i gresset Etter den lange tilbakereisen langs honningens sukrede bakbein Flukten i treet Vindens floskler i lønnens kurerrøde blader Et mørkt jorde langs hovedveien Og grusen gjør plass for sporene dine der du brenner deg fram
18
Hva er det som rimer i oktober? Jeg tenker ikke på duggen Jeg tenker ikke på vannet Ikke på luften Ikke på gresset Ikke på lyktestolper eller jernbanesviller Jeg tenker på deg Det er du som rimer gjess med gress sinober med oktober en morgen med frost
19
Hva er det som er hardt og bløtt vått og tørt og forsvinner i luft? Det er vannet, det som skifter klær Vannet som brenner Vannet som renner Vannet som slukner i snø Du trodde kanskje det ble borte da du drakk det? Du trodde kanskje du hadde spist det opp? Men vannet forsvinner ikke Det er bare på reise Da er det verre med deg og meg Det er vi som dør med trettisju grader under armen Påkledde eller nakne Med eller uten sikkerhetsbelter På ferie eller i sengen Vi lener oss tilbake mens vannet regner mellom poplene og sjøen stiger
20
Hvem er det som ler under eiketreet? Det er gutten i den røde rullestolen
21
Hvem taler lavest i gresset? Eplene? Nei, ikke eplene Men ute på hestebeitet står et badekar fylt med vann og taler lavt om tørste Så stille så stille at selv ikke gresshoppene hører det
22