Besjelet av Rebecca Rosen by Cappelen Damm AS

Oversatt av: Kari Kahrs

Rebecca Rosen Originalens tittel: Spirited Copyright © 2010 by Rebecca Rosen First published by Harper Collins. All Rights Reserved Published by arrangement with Foundry Literary + Media and the Ann-Christine Danielsson Agency Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2011 ISBN 978-82-02-33306-5 1. utgave, 2. opplag 2012 Omslagsdesign: Hanne Marie Kjus Sats: Type-it AS, 2011 Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige Satt i 11.6/13.6 pkt. Sabon og trykt på Norbook Cream Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Denne boken er tilegnet min bestemor, Ruth «Babe» Perelman, og min kjære far, Shelly Perelman. Jeg er evig takknemlig for lyset som viser vei, den ubetingede kjærligheten og inspirasjonen de gir meg på min reise.

Innhold Forord av James Van Praagh Innledning 13 1

Kan denne kvinnen være virkelig?

* * * * * * 2

Hva er egentlig et medium? 45 Å snakke med de døde 49 Slik foregår en avlesning 52 Magisk tenkning 65 Fortsatt skeptisk? 72

Hvilken skade lider du av?

* * * * *

Slik bruker du denne boken 21 Min personlige skade 22 Råd fra Babe 26 Snodighetsfaktoren 32 Jeg finner min stemme 37 Å hjelpe mennesker med å hjelpe seg selv

En annen form for selvhjelp

* * * * * 3

Ta en vareopptelling 80 Min kamp er din kamp 87 Ikke skyld på uflaks 94 Legg inn bestillingen din 98 Åndeteamet 104

La fortiden bli i fortiden

* * * * 5

115

Ingen magiske piller 116 Grav deg innover 119 Oversikt over grunnleggende problemer Bli tilstedeværende 150

Utnytt kilden

125

152

* Mental fininnstilling 154 * Finn klarhet 164 * Engler, åndelige veiledere og spøkelser – herregud! * Lær språket 180 6

201

Gjør jobben

* * * * * * * *

Dag for dag 202 Mentalt arbeid 205 Følelsesmessig arbeid 209 Fysisk arbeid 212 Åndelig arbeid 214 Opprett kontakt 216 Betydningen av å gjøre jobben Shellys historie 225

Gi slipp

* * * * * *

167

223

227

Fortsett videre 227 Hensikten med ditt liv 229 Det store bildet 231 Den andre siden 238 Livet i det høye 241 Til slutt: Gi slipp! 242

Tillegg A: Meditasjonsmeny 244 Tillegg B: Tilleggsmeditasjoner for den harde kjernen Forfatterens takk 275

260

Forord

vert eneste menneske kan betraktes som en unik blanding i flere lag av nervesystemer som er utformet ene og alene med tanke på vår spesielle sjel. Vi kommer alle til jorden som åndelige skapninger, forutbestemt til å oppleve mange forskjellige utfordringer og situasjoner for at vi skal vokse og utvikle oss åndelig. Tar vi oss tid til å gå inn i et forhold med vårt indre selv og bli bevisst på eller komme i harmoni med vår åndelige arv, legger vi ut på en helt spesiell reise. Denne reisen er en prosess der lag av indoktrinering, tvil på en selv og selvpålagte kontrollerende regler skrelles av. Ved å åpne oss for vårt «indre veiledningssystem» vil vi oppleve en innsikt og «viten» som vi kanskje aldri før har erfart. Ut fra vår naturlige arv, i egenskap av guddommelig lys, er vi alle i besittelse av intuisjon – definert som sjelens språk. Når vi først har utviklet denne siden ved oss selv, kan vi utnytte denne naturlige stemmegaffelen og anvende den i hverdagen. Å være i besittelse av intuisjon er å ha en absolutt tillit til seg selv. Det er den eneste måten å oppfylle sine høyeste lengsler og ønsker på. Alle vil gjerne leve et liv i glede, med god helse og rikdom, men det er vanskelig å vite hvilken vei man skal velge for å virkeliggjøre sine drømmer. Når vi blir bevisst på vår intui9

sjon, kan vi gå dypt i det indre og bli kjent med oss selv og bli bevisst på vår egen personlige rytme. På denne reisen må vi være villige til å betrakte oss selv objektivt og legge til side eventuelle kritiske vurderinger som familie, venner og kanskje også samfunnet har påtvunget oss. På mange av seminarene mine har jeg oppdaget at for å gå virkelig dypt i det indre og oppdage det intuitive selvet må deltagerne uunngåelig spille av gamle bånd – gjennomgå gamle atferdsmønstre og programmering som de har fått innpodet tidligere i livet. Det kan minne mye om å rydde garasjen, gå gjennom esker med ting man ikke trenger lenger fordi man er blitt en annerledes person. Når man løfter av lokket, må man også betrakte visse emosjoner som kanskje er dypt begravd og har ligget der lenge. Det er ikke mulig å høre den indre stemmen klart hvis det ligger emosjonelle hindringer eller frykt i veien. Når vi lærer å få tilgang til og følge denne delen av oss selv, får vi kontroll over livet og begynner å forstå sjelens indre tilskyndelser som vil lede oss til å ta riktige valg, og til det livet vi er ment å leve. Snart oppdager vi at livet leder oss til steder og situasjoner vi aldri hadde kunnet forestille oss var mulig, men som vi uvegerlig vet er nødvendige. Denne boken handler om en kvinnes reise mot selvoppdagelse. Mens du leser, vil du se at det går klart frem hvor vanskelig det var for henne å erkjenne og akseptere at hun hadde høyt utviklet intuisjon, og at hun hadde store problemer med å lytte til den. Men hun fulgte instinktene sine og brukte dem som en mulighet til å oppdage sitt sanne selv. Nå bruker hun denne siden ved seg selv til å tjene menneskeheten. Med denne boken får leseren en fantastisk mulighet til å tre inn i sin egen klare fornemmelse av viten. Hvis du ikke er vant til å bruke denne delen av deg selv, kan det kanskje virke underlig og litt spesielt i begynnelsen, men det er bare et aspekt av den spennende reisen mot å oppdage hvem du egentlig er. Noe av det mest vidunderlige ved boken sett fra mitt ståsted (jeg er sikker på at du vil synes det samme) er Rebeccas oppriktighet når hun beskriver den oversanselige verden og sine egne 10

helt spesielle evner. Hun tar tak i det som ofte betraktes som et underlig og flyktig tema, og gjør det til noe alle kan forholde seg til i vår håndgripelige og fysiske verden. Hver gang ordet oversanselig brukes, er det mange som ikke kan la være å mane frem bilder av sigøynere ved butikkfasader som legger tarotkort og ser inn i krystallkuler. Selv om denne typen individer finnes, er det ikke dette Rebecca og jeg snakker om i vårt arbeid. Vi snakker om din sjette sans, den samme sansen du brukte da du var bitte liten. Noen kaller den instinkt. Den er en iboende del av oss alle. Faktisk bruker du intuisjonen din hver dag uten å tenke over det. For eksempel forsøker du sannsynligvis å gjette hvem det er hver gang telefonen ringer. Eller du lurer intuitivt på hvilken heisdør som kommer til å åpne seg først når du står foran en rad med heiser. Vi bruker intuisjonen som en måte å opprette forbindelse med vårt guddommelige selv på. Man trenger ikke nødvendigvis å være religiøs eller åndelig, heller ikke er det nødvendig å be. Forbindelsen med det intuitive selvet er alltid der, den er alltid en del av oss selv. Som den store psykologen John Lilly en gang sa: Dine eneste begrensninger er dine trossystemer. Det er sant. Kunnskap er makt, og det å være bevisst på sitt intuitive selv er nøkkelen til å åpne for sjelens gaver. Helt fra jeg ble bevisst på mitt intuitive selv og begynte å utvikle det, har jeg betraktet verden omkring med fra et nytt og skarpere perspektiv, og mine verdier, idealer og min bevissthet har fått en høyere mening. Denne boken gir deg den samme muligheten til å engasjere deg, stille spørsmål til og utforske deg selv via en kvinne som har hatt mot til å foreta en reise utenfor sin komfortsone, og som virkelig har funnet meningen med livet. Jeg ønsker det samme for deg, og at veien videre vil forandre deg for alltid og inspirere deg til alltid å strekke deg etter det du ikke kan se, bortenfor det fysiske selvet. James Van Praagh

Innledning

ei. La meg presentere meg. Jeg heter Rebecca Rosen. Jeg er i trettiårene, lykkelig gift, yrkesaktiv mor, og jeg bor i en forstad til Denver. Jeg får min andel av gode og mindre gode dager, og jeg strir med å sjonglere med jobb og familiens behov. Høres det kjent ut? Jeg er som mange andre: ei helt vanlig jente. Det er bare en liten vri: Av yrke er jeg klarsynt medium. Jeg kommuniserer regelmessig med ånder – du vet, døde personer som er blitt igjen for å komme med råd og gi lindring til de levende. Du trenger ikke å himle med øynene – jeg er ikke den vanlige litt «skrudde» typen. Her er det ingen bølgende kapper, ingen dvelende duft av patsjuli. Jeg ser ut som og snakker akkurat som mange av mine «normale» klienter. Kanskje har du sett meg forklare den uvanlige jobben min på TV, eller du kan ha lest om meg i lokalavisen din og tenkt: Hun ser da ikke så fjern ut heller. De fleste som oppsøker meg, gjør det fordi de ikke klarer å komme over et dødsfall blant sine nærmeste, og fordi sorgen knekker livsgleden og står i veien i hverdagen. Jeg kan lett sette meg inn i denne formen for nedbrytende smerte fordi jeg selv mistet en som sto meg nær for ikke så lenge siden, en hendelse som var svært tung å bære. Det var som om jeg vandret omkring i månedsvis og stilte det samme spørsmålet: Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor måtte dette skje? 13

I nærmere ti år nå har klienter kommet til meg i håp om at jeg kan hjelpe dem med å komme i kontakt med en avholdt nær og kjær person som har vandret videre, eller i hvert fall gi dem den trøsten at en de er glad i, ikke har det vondt lenger. Som medium har jeg hatt æren av å gi trøst og lindring til tusener av sørgende. Men for noen få år siden begynte jeg å legge merke til en forandring i de kjente behovene og oppfordringene fra klientene mine. I tillegg til personer som sørget over tapet av sine nære og kjære, ble jeg oppsøkt av andre: personer som ganske enkelt lengtet etter åndelig sannhet og en dypere forståelse av hvorfor de følte seg fortapt og fastlåst i tilværelsen. Til å begynne med spøkte jeg med dem: «Du vet jo at jeg ikke er terapeut, men la meg ta en kikk og se hva dine kjære har å si.» Det endte med at spøken gikk ut over meg, for etter utallige avlesninger der jeg opprettet kontakt mellom klienter og ånden, begynte et ubestridelig mønster å ta form som skulle bli inspirasjonen til denne boken. Etter å ha mottatt bekreftelser på, eller bevis på, at deres nærmeste hadde fred og fortsatt var hos dem på ett nivå, fikk klientene også innsikt i hvordan de skulle løsgjøre seg fra sorgen og gå videre i livet. Det stemmer – i tillegg til å tilby en avslutning på dødsfallet kom åndene gjennom for å hjelpe de gjenlevende med deres høyst jordiske, daglige problemer! Jeg kan huske jeg tenkte: Så nå er altså de døde de nye selvhjelpsekspertene?! Jeg glemmer aldri en av de første gangene dette skjedde, det var tidlig i karrieren min. Jeg lå i savasana i yogatimen en dag da jeg plutselig hørte «Papa Maurie» om og om igjen i hodet. Jeg kjenner ingen Papa Maurie – ikke engang en Maurie, tenkte jeg. Men navnet gjentok seg hele tiden, og deretter dukket et bilde av min venninne Stacy opp for mitt indre blikk. På dette bildet gjorde hun det slutt med kjæresten sin gjennom mange år. Jeg hørte Papa Maurie-skikkelsen si: «Si til henne at hun skal la ham gå. Det er det riktige å foreta seg.» Informasjonen sa meg ingenting den gangen. Det virket som om Stacy var godt fornøyd i forholdet, og hvem i all verden var 14

egentlig denne Papa Maurie? Jeg fortrengte visjonen til neste kveld, da jeg møtte Stacy for å spise middag. Da vi hadde satt oss til bords i den sushi-restauranten som var vår klare favoritt, spurte jeg henne hvordan det sto til. Hun brast i gråt med det samme. Hun fortalte at hun og kjæresten akkurat hadde bestemt seg for å gjøre det slutt. (Dette skjedde kvelden før, da jeg var midt i yogatimen!) Det var virkelig snodig, tenkte jeg for meg selv. Jeg grunnet over det et øyeblikk før jeg spurte henne: «Du skulle ikke tilfeldigvis kjenne en Papa Maurie som er død, Stacy?» (Stacy var blitt vant til medie-snakket mitt på denne tiden.) «Tuller du?» sa hun, «Papa Maurie var bestefaren min!» Med det samme jeg hadde fortalt henne om stemmen og visjonen, følte hun seg bedre med tanke på beslutningen om å gjøre det slutt med kjæresten, selv om hun syntes det var litt sprøtt å se for seg at den døde bestefaren holdt et øye med kjærlighetslivet hennes og tilbød samlivsråd! Noen måneder senere fant Stacy og kjæresten tilbake til hverandre igjen, og til tross for hennes tvil og bekymringer gikk de et skritt videre: De forlovet seg. Jeg hadde mine egne motforestillinger mot beslutningen hennes, men holdt meningene mine for meg selv. Det var hennes liv, og jeg hadde ingenting med å blande meg i det. Da hun oppsøkte meg og spurte om jeg kunne forsøke å opprette kontakt mellom henne og bestefaren, sa jeg ja. Nok en gang kom Papa Maurie gjennom og sa til henne at Jason ikke var «den rette», og at hun ikke måtte gifte seg med ham. Det ble et pinlig øyeblikk. Hun var en god venninne, og jeg ga henne informasjon hun egentlig ikke ønsket. Stacy bestemte seg for å se bort fra bestefarens råd og giftet seg med Jason kort tid etterpå. Vi snakket aldri om avlesningen igjen, ikke før seks år senere, da Stacy og Jason, som da hadde en treåring og en nyfødt, kunngjorde at de skulle skilles. Hun oppsøkte meg full av beklagelser og sa at hun aldri hadde glemt rådet fra bestefaren. Omsider innså hun at han bare hadde forsøkt å spare henne for år med hjertesorg og smerte. Det viste seg at han hadde rett: Jason var ikke den rette. 15

i r o l l e n s o m m e d i u m , eller mellomledd, mellom ånden og klientene har jeg hjulpet tusenvis av personer som deg med å våkne for sitt livs realiteter og sette ord på det som står i veien for dem. Og nei, det er ikke alltid en mann! I seansene hanskes klientene og jeg stadig med de følgende problemstillingene: sorg problemer i personlige forhold pengeproblemer dårlig selvbilde depresjon frykt for nærhet stoffmisbruk sinne kontrollspørsmål vektproblemer Selv om dette ikke var den yrkesretningen jeg opprinnelig hadde bestemt meg for å følge (jeg siktet mot en grad i markedsføring da åndene begynte å skrike opp), føler jeg meg utrolig heldig som har funnet et kall der jeg kan hjelpe andre med å komme til bunns i sin misnøye og løse sine personlige utfordringer som hindrer dem i å bli den personen de alltid har ønsket å være. På de følgende sidene kommer du til å oppdage at Besjelet er basert på sanne livshistorier og virkelige personer. Hver gang klientene takker meg for at jeg har gitt dem klarhet, håp og lindring da de trengte det som mest, tenker jeg alltid: Dette er grunnen til at jeg holder på med denne sprø jobben. Men jeg skal fortelle deg en liten hemmelighet: Du trenger egentlig ikke verken meg eller andre klarsynte for å løse noen av de problemstillingene jeg akkurat har ramset opp. Du kan lære å opprette forbindelse med din indre intelligens og få klarhet helt på egen hånd. Ikke ved å bli et klarsynt medium, bare ved å være deg selv. Jeg mener det – den eneste forskjellen på deg og meg er at jeg har mestret en ferdighet som du ennå ikke har utviklet – en ferdighet som kan hjelpe deg med å finne ut hvor du står 16

fast, og som kan få deg på rett spor igjen slik at du kan leve et meningsfylt og tilfredsstillende liv. Ved å utvikle dine egne intuitive krefter vil du lære å stole på og regne med din egen viten, samt gjenkjenne og tolke åndelig energi – et støttesystem som er tilgjengelig for deg til enhver tid. Besjelet handler om at du skal lære å finne svarene i og omkring deg. Det er mitt håp at du når du har lest denne boken, skal kunne si: «Takk, Rebecca. Ikke for å fornærme deg, men nå trenger jeg deg ikke lenger. Herfra overtar jeg.» Kanskje tenker du nå: Jeg vet ikke helt – det høres litt sprøtt ut. Og jeg innrømmer det gjerne: I begynnelsen da jeg var i gang med å utvikle intuisjonen min og forbindelsen med ånden, var jeg også ganske skeptisk. Tanken på å skulle kommunisere med personer som ikke lenger var i live, virket – ja, nifs – noe som er en akseptert og svært vanlig misoppfatning. Sannheten er at åndene ikke har noe ønske om å skade oss eller få oss til å frike ut. Tvert imot, faktisk. Åndene ber meg stadig vekk om å formidle det samme, enkle budskapet til deres levende nære og kjære: Hold nå opp med å gjøre de feilene jeg gjorde, og kom i gang med å leve! I så å si hvert eneste tilfelle dukker åndene opp uten noen annen plan enn å hjelpe oss med å komme rundt det som står i veien for oss: sorg, skyldfølelse, et ulykkelig forhold, en dårlig jobb, negativt kroppsbilde, knugende kredittkortgjeld – hverdagsproblemer. Mer enn noe annet vil de at vi skal huske hele meningen med livet: å leve oppriktig og fritt i nået og nyte hvert øyeblikk av den tiden vi har her. Det vil ta litt tid å venne seg til tanken på at åndene er tilgjengelige og kan hjelpe oss med slike verdslige bekymringer. Derfor vil jeg lede deg gjennom prosessen trinn for trinn til du har samlet mot til å gå videre på egen hånd. Mange av oss, kvinner spesielt, har en tilbøyelighet til å se bort fra sine intuitive evner og sin åndelige bevissthet. Hvorfor? Det er et tema for en ganske annen bok, men i et nøtteskall kan det oppsummeres til at vi er raske til å tvile på oss selv. Det er uheldig, for vi har alle evnen til å koble oss til veiledning for hverdagen. Ja da, du også. Og jeg vil gjette på at du valgte denne boken fordi du allerede vet 17

dette – du er bare ikke sikker på hvor du skal begynne å koble deg til. Det er der jeg kommer inn. Jeg skal holde deg i hånden og vise deg veien. La oss komme i gang!

Kan denne kvinnen være virkelig?

ange bøker om etterlivet er skrevet for å gjøre leserne kjent med forfatterens personlige metoder. Mitt mål er at du skal bli totalt uavhengig av klarsynte og medier ved at jeg utruster deg med virkemidler som vil sette deg i stand til selv å avdekke roten til din misnøye helt på egen hånd. (Bare for å ha nevnt det – dette kommer ikke til å øke min popularitet hos enkelte av mine likesinnede!) Jeg beskriver gjerne den prosessen jeg har utviklet som «selvhjelp», men du får langt mer enn ditt «selv» til å hjelpe deg gjennom den. I tillegg til å lære hvordan du kobler deg til dine intuitive evner, får du vite hvordan du får tilgang til visdommen hos dem som ikke lenger lever, men som har verdifulle synspunkter å dele med oss. Hvis du aldri før har kjøpt bøker som denne, eller aldri før har søkt råd hos klarsynte medier, er du kanskje mer vant til tradisjonelle tilnærmingsmåter når det gjelder å løse problemer. Faktisk er det mange som har stilt meg skarpe spørsmål som for eksempel dette: «Hva er i veien med vanlige behandlingsmetoder, Rebecca – du vet, når du sitter på en sofa overfor en person som har psykologisk bakgrunn og som lever?» Ingenting, svarer jeg. En terapeut kan absolutt hjelpe til med å avdekke det som står i veien for oss. Men hvorfor ikke kutte ned på behandlingstiden med ett år og gå rett til problemets kjerne med det samme, 19

ved å gå i sitt indre og hente frem den veiledningen man trenger? Du vet jo egentlig at du selv sitter inne med alle svarene, ikke sant? Men det kan selvfølgelig godt hende at du ønsker å snakke med en terapeut for å få hjelp til å bearbeide den informasjonen du har fått frem når du først har avdekket eventuelle smertefulle minner som har ligget skjult under overflaten. Ved slutten av alle avlesninger jeg utfører, sørger jeg alltid for å fortelle klientene mine at den innsikten jeg formidler, kun er starten på helbredelsesprosessen. «Jeg har bare løftet på sløret,» sier jeg, «jeg har ikke reparert noe. Resten er opp til deg.» l a o s s g å l i t t t i l b a k e . Akkurat nå er du kanskje der at du tenker: Jeg vet at noe ikke er som det skal i livet mitt, og jeg kunne gjerne ha vært litt lykkeligere, men hvordan skal jeg komme i gang med helbredelsesprosessen hvis jeg ikke engang vet hva problemet er? Godt spørsmål. Mange av oss bærer på indre smerte, anger og skuffelser som ligger så dypt at vi ikke engang aner at de er der, langt mindre hvordan de manifesterer seg i hverdagen. Mitt mål er å vise deg hvordan du skreller av lagene, graver deg ned i fortiden og blir bevisst på det som gjør at du står fast. Dette kan være en ubehagelig prosess. Du har begravd de vonde følelsene fordi – og det er ikke noe mystisk ved det – de gjør vondt! Å avdekke kjernen i sin utilfredshet kan være et skremmende og ensomt arbeid, og det er her åndens milde nærvær kommer inn for å påminne deg om at du ikke er alene. (Faktisk kan du allerede nå begynne å gjenta for deg selv i dusjen, i bilen eller på toget til jobben: Jeg er ikke alene, jeg er ikke alene, jeg er ikke alene!) Betrakt åndens energi som omgir deg, som din personlige heiagjeng, som holder deg med selskap og støtter deg på din vei. Det betyr ikke at ånden kommer til å gjøre hele jobben for deg. Som sagt – å forandre retning i livet starter med deg selv, og det er en prosess som krever ditt sterke og varige engasjement. Ingen får muskelsterke armer over natten. Det samme gjelder utviklingen av intuitive og åndelige muskler. Men, som yogatreneren min pleier å si: «Rett deg opp og tro på din fantastiske 20

styrke. Du kommer til å bli forbløffet over hva du klarer!» Og hun har helt rett – når man begynner å tro på seg selv, blir man ledet resten av veien.

slik bruker du denne boken Det er forskjellige måter å bruke denne boken på, og jeg vil oppfordre deg til å velge den som fungerer best for DEG! Jeg har jo utviklet dette programmet slik at du skal kunne gjøre jobben selv, så gå frem i det tempoet som føles behagelig for deg. Det innebærer få eller ingen mentale utfordringer, men det hender vi glemmer at det ikke finnes riktige og gale måter å skaffe seg innsikt i sin egen personlighet på. Alternativ én: Les boken i sin helhet, skumles de mer krevende øvelsene, og gå tilbake for å utføre den store jobben når du har fordøyd de grunnleggende prinsippene. Alternativ to: Ta det med ro, stans opp og utfør øvelsene, bli litt i det du måtte grave frem, før du går videre til neste avsnitt. Alternativ tre: Ta det enda mer med ro! Noen av prinsippene kan virke ganske merkelige i begynnelsen. Kanskje sier du: Vent nå litt – jeg skjønner ikke! Derfor stanser jeg opp og besvarer noen av de mer forvirrende temaene underveis. Allikevel kan det komme avsnitt (eller hele kapitler) du har lyst til å lese om igjen én, to, tre ganger før du går videre. Det er ikke noe problem. Som sagt – ta den tiden du trenger. Greit. Før vi begynner med deg og legger opp til et personlig program som passer din livsstil, vil jeg gjerne fortelle deg litt fra min personlige historie, for bare innrøm det – du lurer nok på om denne kvinnen kan være virkelig. Hvordan kan en tilsynelatende normal ung kvinne bli en klarsynt som snakker med de døde? 21

Ikke bare lever jeg på samme måte som mange av dere, det er også noe annet vi kanskje har til felles. For ti år siden befant jeg meg i det ytterste mørke, og jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle klare å komme meg ut av det.

min personlige skade Vi har vel alle opplevd slike morgener: Du våkner og kjenner at det er ikke slik jeg vil at livet skal være, og det er jo ikke slik jeg EGENTLIG er. I slike stunder sier man til seg selv: Jeg har forsøkt alt fra shoppingterapi til parsamtaler og den nyeste motedietten, men ingenting hjelper. Jeg er ikke lykkelig. Jeg sliter. Og jeg vet ikke hvorfor. Slike morgenstunder er ikke mye morsomme, er de vel? På den annen side – de gangene du opplever at du, vel, snakker med deg selv, er også verdt å merke seg, for det er da du tillater deg – om så bare i ti sekunder – å snike deg til en titt på hva som egentlig skjer. Det er klarhet, som bare er et annet ord for forståelse. Og det å bli klar er første skritt på veien fra «jeg stinker» til «nå skjønner jeg!». Å være i stand til virkelig å se sitt eget liv er magi i hverdagen – det er det som skjer når vi er innstilt på intuisjonen. De som arbeider med det samme som jeg, kaller intuisjonen en forbindelse til kilden, Gud, universet. Av og til kan intuisjonens stemme være fantastisk irriterende – eh, takk, men jeg trenger ikke å bli minnet på at livet mitt har gått av sporet – men jeg er her for å fortelle deg at når intuisjonen hvisker deg noe i øret, bør du følge med. Den stemmen kan forvandle ditt liv. Den forvandlet mitt. Vent nå litt – jeg skjønner ikke: Hva er egentlig intuisjon? Det har seg slik: Intuisjon går under mange ord og uttrykk – det høyere selvet, den sjette sans, inspirert tanke, magefølelse, klar viten, aha-øyeblikk. 22

Hva dette betyr for deg: Når vi er innstilt på vår intuisjon, løftes sløret, og svarene blir klare. Dessverre har de aller fleste ingen kontakt med sin intuisjon. Vi har lært å overhøre, mistro og tvile på den, og så lurer vi på hvorfor vi føler oss så avskåret fra oss selv, som om vi driver av gårde i en tilstand der vi bare eksisterer. Når vi erkjenner og gjenforener oss med vår intuitive kraft, vil vi etter hvert ta bedre beslutninger og valg i livet. o k – t i l b a k e t i l m i n h i s t o r i e . For ti år siden forlot jeg hjembyen min, Omaha i Nebraska, for å søke det som så mange avgangselever fra videregående drømmer om: frihet og studietid med spennende opplevelser. Jeg begynte å studere ved University of Florida, meldte meg inn i en super akademisk kvinneforening, fikk raskt venner, hadde rikelig med stevnemøter og var blant de beste i mitt kull. Livet var det perfekte bilde på å være på riktig spor. Men hjemme, 125 mil unna, hadde hjulene falt av toget. Pappa, som var en kjærlig far, var tilbakeholden på alle andre områder i livet. Han hadde vært ulykkelig og innadvendt i årevis, og da mamma ringte for å formidle «dårlige nyheter» noen få uker før jeg skulle begynne å studere, trodde jeg at pappa sannsynligvis hadde hatt et tilbakefall til en av sine mørke perioder. Nyheten var imidlertid mye verre – han hadde forsøkt å begå selvmord. Heldigvis hadde hun og broren min klart å overtale ham til å legge seg inn ved et psykiatrisk sykehus. Der stilte legene diagnosen manisk-depressiv lidelse og forklarte at han hadde lidd av en kjemisk ubalanse i årevis. Etter åtte dagers hvile og rekonvalesens og en foreskrevet diett med antidepressiver var pappa vel hjemme igjen og i ferd med å gjenvinne styrke, men mine foreldres ekteskap, som jeg visste ikke var fullkomment, men som jeg trodde var solid og varig, hadde smuldret under stresset. Jeg var sjokkert og knust. Barndommens trygghetsfølelse kjentes plutselig som en kjempeløgn, og ettersom jeg befant meg så langt hjemmefra og så fjernt fra situasjonen, var det ikke til å unngå at jeg følte meg alene, redd og sint fordi jeg ikke hadde vært der og forhindret det. Mamma oppfordret meg til å bli der jeg var til skoleåret var 23

omme. Hun lovet å ta seg av pappa, og overbeviste meg om at jeg ikke trengte å bekymre meg. Ja, sikkert. Ikke visste jeg at denne episoden bare var stillheten før en sønderrivende storm. Da jeg kom hjem til sommerferien, var det til en familie som var i oppløsning, selv om far var frisk og stabil igjen. Jeg var plaget av kompliserte og smertefulle følelser, og for å si det som det er, orket jeg nesten ikke å vente til jeg var tilbake på universitetet igjen og kunne slippe unna den ubehagelige, sørgelige situasjonen. Da jeg dro tilbake til universitetet om høsten, flyttet jeg fra universitetsområdet og inn i en leilighet sammen med tre romkamerater. Jeg forsøkte å glemme hjemmesituasjonen ved å avlede oppmerksomheten med foreningsliv og nye fagområder, men i løpet av et par måneder gled jeg inn i depresjonen. Det gikk ut over karakterene mine, jeg trakk meg tilbake fra alle omkring meg, og falt inn i en destruktiv vane for å døyve smerten. Jeg begynte å spise – i søvne. Jeg sto opp midt på natten og åt ubevisst det som fantes i kjøleskapet. Snakk om mareritt. «Nattluskeren», som jeg kalte min nye, selvødeleggende personlighet, begynte å dukke regelmessig opp hver natt hele uken. Jeg gikk i søvne til kjøkkenet og stappet munnen full av søt og salt hyggemat – hva som helst jeg kunne få tak i. Jeg våknet opp i mørket, uten anelse om hvor lenge jeg hadde vært der og hvor mye jeg hadde spist. Jeg gikk og la meg igjen, forvirret og redd, og følte at jeg helt hadde mistet kontrollen. Jeg følte meg som en fange og tilbrakte utallige netter med å gråte meg i søvn igjen. Den nedbrytende syklusen med overspising fortsatte i seks lange måneder. Jeg sa ingenting til noen om nattluskeren. Jeg var så flau. Dag etter dag sverget jeg: Jeg skal IKKE våkne! Men natt etter natt valgte jeg ubevisst å gjøre det motsatte. Som et urverk gjentok jeg den samme destruktive vanen, og hver morgen våknet jeg full av selvhat, og bebreidet meg selv for at jeg igjen hadde vært oppe og spist om natten. Om dagen var jeg som en zombie, jeg levde på cappuccino og sultet meg i et forsøk på å utligne nattens kaloriinntak. Da jeg 24

hadde lagt på meg nesten tjue kilo, ble jeg rammet av et stort sammenbrudd. For første gang siden nattluskeren dukket opp, dro jeg hjem til Omaha og avslørte min skammelige hemmelighet for mamma og pappa. Det var en enorm lettelse omsider å kunne be om hjelp. Etter flere måneder med å skjule sannheten var jeg følelsesmessig utslitt og fysisk tappet. Til tross for at ekteskapet deres var i ferd med å bryte sammen, var foreldrene mine uselviske i sin støtte og omsorg. De fant en dyktig terapeut til meg som hjalp meg med å forstå at jeg brukte mat som medisin, akkurat slik mor hadde gjort. Mamma hadde slitt med spiseforstyrrelser i mange år under min oppvekst, og jeg hadde fulgt med og lært hvordan man «stappet» følelsene bort med mat. (Vi skal gå nærmere inn på dette i senere kapitler, men jeg har sterk tro på at vi alle har en «selvvalgt medisin», som for meg er mat. For andre kan det være rusmidler, alkohol, tvangsmessig shopping eller kontrollerende atferd. I stedet for at du bruker «medisinen» til å døyve følelsene og ignorere sannheten om livet ditt, skal jeg hjelpe deg med å finne mot til å VÅKNE OPP og begynne å lytte til den indre visdommen i intuisjonens stemme. Det er denne stemmen – din stemme – som vil fortelle deg hva du må gjøre for å ta tak i og helbrede din smerte.) Terapeuten min satte meg på antidepressiver, og for første gang på mange måneder fikk jeg håp om at det ville være mulig å riste av meg tilstanden, slutte å overspise og finne tilbake til et normalt liv. Men jeg lærte raskt at medisinering ikke var nok – så snart jeg var tilbake på universitetet, kom nattluskeren tilbake. Jeg var desperat. Hva i huleste er det egentlig som skjer? Hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor klarer jeg ikke å stoppe? Kanskje har du selv stilt deg de samme spørsmålene om din situasjon. Da det var like før jeg ga opp og var på vei inn i en farlig fase, gjorde jeg det eneste jeg visste om som sto igjen å forsøke. En kveld, etter at romkameratene mine hadde lagt seg, lukket jeg døren min, la meg på kne og ba. Bønnen min lød bokstavelig talt slik: Hjelp meg, hjelp meg, hjelp meg. Er det ingen som kan hjelpe meg? Og, som jeg snart skulle oppdage: Mine rop 25

om hjelp ble hørt. Bestemor Babe – fars mor, som døde da jeg var liten pike – svarte på nødropet.

råd fra babe For å finne klarhet og uttrykke meg har jeg alltid skrevet dagbok. Kanskje gjør du det også? Jeg tror at det å skrive dagbok er en fantastisk måte for å finne fornuft i de kaotiske tankene som virvler omkring i hodet og gjør at vi er forvirrede og redde. En dag eller så etter mitt desperate rop om hjelp satte jeg meg ned med dagboken min i en bokhandel i nabolaget og skrev ned min skammelige tilståelse, akkurat slik jeg hadde gjort så ofte før. Som alltid håpet jeg at jeg ville få ny innsikt i hvordan jeg kunne vinne kampen. Denne spesielle ettermiddagen merket jeg en motstand i ordstrømmen med det samme jeg begynte å skrive, en motstand jeg aldri hadde merket tidligere, og jeg stanset opp. Det var som om jeg hørte en indre stemme som snakket til meg over mine egne tanker. Gåsehuden danset opp og ned langs armene mine. Da jeg begynte å skrive igjen, kjente jeg et kraftig rykk i hånden. Deretter begynte pennen å bevege seg på en rablelignende måte. I løpet av få minutter strømmet informasjon i fri flyt side etter side og avdekket budskap fra en kvinne som presenterte seg som – tenke seg til – min avdøde bestemor Babe. Snart strømmet tankene raskere inn i mitt sinn enn jeg klarte å få dem ned på papiret, og det var verken ord eller en måte å snakke på som jeg normalt ville ha brukt. Greit, tenkte jeg, her skjer det noe merkelig, for dette er så avgjort ikke meg! Jeg er helt sikker på at hvis dette hadde skjedd deg, ville du ha trodd at det virkelig hadde gått over styr for deg, noe som var nøyaktig det jeg følte. Men samtidig var jeg så desperat etter å få hjelp at jeg var villig til å legge min vantro til side for å finne ut hva som kom til å skje. (Senere oppdaget jeg at det var «automatisk skrift», en oversanselig metode som mange medier benytter seg av for å overbringe budskap fra ånden. En ånd konsentrerer energi for 26