Barneadvokaten av Thea W. Totland by Cappelen Damm AS

Thea W. Totland

Barneadvokaten Regler og rettigheter som er viktige for barn

Thea W. Totland Barneadvokaten Regler og rettigheter som er viktige for barn © CAPPELEN DAMM AS, 2012 ISBN 978-82-02-31865-9 1. utgave, 1. opplag 2012 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Ane Valderhaug Omslagsfoto: Fredrik Swift Sats: Type it AS Trykk og innbinding: AIT AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold

Forord Adopsjon Alkohol og rusmidler Arv Avtaleinngåelser – Barnets muligheter til å forplikte seg Barn i bil Barn og arbeid Barn som part i forvaltningssaker Barnearbeid/ Trafficking Barnebidrag Barnehus Barnekonvensjonen Barneombudet Barnepensjon Barnets rett til egen advokat Barnetrygd Barnets beste Barneverntjenesten Barns sykdom og foreldrenes rettigheter som arbeidstakere Bekymringsmelding Bruk av kapital og avkastning BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) Elevråd Engangsstønad (foreldrepenger)

9 11 13 17 19 21 23 25 26 28 31 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 53 55 5

Farskap Fast bosted Fedrekvoten (foreldrepenger) Folkeregistrering av barnet ved samlivsbrudd Folkeregistrering Foreldreansvar Foreldrepenger Foreldres erstatningsansvar Forsikring i skolen Fravær Grooming Helseopplysninger Hjelpemidler til syke og funksjonshemmede barn Hjelpetiltak Konfliktrådet Kriminell lavalder Kronisk eller langvarig sykdom Lek og fritid Medbestemmelsesrett Medmorskap Mekling Meklingsattest Morskap Omskjæring Omsorgsovertakelse Overformynderiet Overordnet ansvar for opplæringen Pass Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Politiattest Reisekostnader ved samvær Rett til privatliv Retten til å bli hørt Samtykke til helsehjelp 6

56 58 60 61 62 63 66 67 69 71 73 76 78 79 81 83 84 86 87 90 91 93 95 97 99 101 103 105 107 109 112 114 117 121

Samvær Samværsrett for andre enn foreldrene Seksuell lavalder Seksuelle overgrep Skolefritidsordningen Skolegang Skoleskyss Skolestart, utsatt eller fremskyndet Spesialundervisning Språklige minoriteter Særkullsbarn Tap av den ene eller begge foreldrene Undervisning for hørselshemmede eller blinde barn Utenlandsadopsjon Vanlig samvær Vergemål Stikkord

124 126 127 128 132 133 134 137 138 140 141 142 144 145 147 148 150

Til mine skjønne barn; Martine, Mikkel, Milly og Mie

Forord

Dette er ikke en lærebok for jurister, men en bok for alle som ønsker svar på juridiske spørsmål knyttet til barn. Boken er særlig aktuell for foreldre, men også yrkesgrupper (uten juridisk bakgrunn) som jobber med barn. I de årene jeg har jobbet som barneadvokat har jeg fått mange spørsmål om barn og jus. Disse spørsmålene har jeg forsøkt å besvare på en lettfattelig måte og samlet i «Barneadvokaten». Det har vært en utfordring å skrive kort om temaene jeg behandler i boken. Det hadde vært fullt mulig å skrive en bok om hvert kapittel, men poenget har vært at dette skal være en bok uten de store juridiske dypdykkene. Jeg har derfor forsøkt å skrive kort og lett slik at man får raske og forståelige svar. Det er mitt beskjedne håp at jeg ved å gjøre hverdagsjussen knyttet til barn lettere tilgjengelig samtidig bidrar til at barns rettigheter blir bedre ivaretatt. Januar 2012 Thea W. Totland

Adopsjon1

Hensikten med adopsjon er å gi en trygg og varig omsorgssituasjon til et barn som av ulike årsaker ikke kan tas hånd om av sine biologiske foreldre. Et adoptert barn får nøyaktig de samme juridiske rettighetene (for eksempel arverett) overfor sine adoptivforeldre som biologiske barn ville hatt. Foreldrene til et adoptert barn har også de samme rettighetene til foreldrepermisjon og foreldrepenger. Når barnet er adoptert mister det sine juridiske rettigheter overfor sine biologiske foreldre. I 2010 ble det gjennomført 528 adopsjoner i Norge. Av disse var 343 utenlandsadopsjoner. De seneste årene har antallet utenlandsadopsjoner gått ned. Nedgangen skyldes restriksjoner på utenlandsadopsjoner i fødelandene. De fleste barna som blir adoptert til Norge kommer i dag fra Kina, Colombia og Sør-Korea. Den vanligste formen for adopsjon etter utenlandsadopsjon er stebarnsadopsjoner, altså at man adopterer ektefellens/partnerens barn. I 2010 ble 153 stebarnsadopsjoner gjennomført. I 59 prosent av stebarnsadopsjonene var adoptivforelder stefar, i 31 prosent stemor og i 9 prosent av tilfellene en partner i partnerskap.2

1 2

Adopsjonsloven Hentet fra Statistisk sentralbyrås hjemmesider.

Det er adopsjonsloven som regulerer fremgangsmåten for adopsjon i Norge. Det er et grunnprinsipp ved all adopsjon at den må være til gagn for barnet. I absolutt alle saker der barn er involvert skal det gjøres en vurdering av hva som er barnets beste. Dette går frem av alle nasjonale lover som gjelder barn, men er tydelig og prinsipielt fastslått i Barnekonvensjonens artikkel 3. Ved stebarnsadopsjon kan den ene ektefellen eller partneren i et registrert partnerskap adoptere den andres barn dersom han eller hun (barnets forelder) samtykker til det. Unntak gjelder der partneren eller ektefellen er av samme kjønn og barnet som skal adopteres opprinnelig er adoptert fra et land som ikke tillater at mennesker av samme kjønn adopterer sammen. Videre må den som adopterer som hovedregel ha fylt 25 år. Dersom det finnes en far eller mor som ikke har del i foreldreansvaret skal han eller hun få anledning til å uttale seg før det fattes et adopsjonsvedtak. Er det en annen enn faren eller moren som er verge, skal denne få uttale seg før det fattes vedtak. Et barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne standpunkter, skal informeres om en eventuell adopsjon. Barnet skal gis anledning til å uttale seg og barnets meninger tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Et barn som har fylt 12 år kan ikke adopteres uten at barnet selv samtykker til det. Mer inngående informasjon om adopsjon kan hentes på Bufetat sine hjemmesider, www.bufetat.no

Alkohol og rusmidler

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Norge. De fleste barn har sett at voksne drikker alkohol, mye eller lite, fordi alkohol er en vanlig del av livet. På et eller annet tidspunkt føler de fleste barn en nysgjerrighet når det gjelder dette rusmiddelet, men aldersgrensen for å drikke alkohol er 18 år. I forhold til andre land har Norge en streng alkoholpolitikk, og en viktig årsak til dette er et ønske om å kontrollere barn og unges alkoholbruk. Imidlertid viser statistikk på dette området1 at gjennomsnittlig debutalder for første gangs bruk av en hel flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin i landet som helhet er 15 år (2008). Dette er gjennomsnittlig debutalder. Fire av ti 15-16åringer har ennå ikke smakt alkohol. Når barnet kommer i tenårene kan det for mange foreldre være vanskelig å opprettholde rollen som grensesettende foreldre som ganske ofte må si nei til ønsker tenåringen har. Det er helt grunnleggende for barnets følelse av trygghet at foreldrene ikke legger fra seg foreldreskapet i disse årene under henvisning til at barnet er blitt så stort. Også store barn trenger at foreldrene er tydelige

http://statistikk.sirus.no/sirus/

voksne og man svikter hvis man viser barnet alt for stor tillit, for eksempel når det gjelder alkohol. Mange foreldre utstyrer sitt barn med noen øl i den tro at de da har kontroll over barnets alkoholkonsum. Imidlertid reduserer denne typen snillisme foreldrene til langere og lovbrytere. Det er en utbredt tro at siden foreldre bestemmer over barna sine, kan de også bestemme at barna skal få alkohol. Slik er det ikke. Alkoholgrensen på 18 år er absolutt og gjelder uansett om det er foreldrene eller andre som skjenker den unge. Barn som utstyres med alkohol hjemmefra drikker mer enn barn med restriktive foreldre. Dette går frem av informasjon fra Helsedirektoratet.2 Dersom barn med restriktive foreldre allikevel bestemmer seg for å drikke vil de oftest drikke så lite at foreldrene ikke merker at de har drukket. De unge profitterer dermed på strenge foreldre, fordi det skal mer til at de drikker alkohol (fordi de utad kan skylde på teite, og strenge, foreldre) og hvis de drikker så inntar de mindre alkohol enn de med liberale foreldre. Det er selvsagt bedre å drikke lite alkohol enn mye alkohol, selv om det beste er å være totalt avholdende. Undersøkelser viser at jo lenger man klarer å utsette alkoholdebuten jo mindre vil man totalt få i seg i løpet av livet. Dette illustrerer at de alkoholvanene man etablerer som ung, vil man ofte beholde. Dette er slik jeg ser det et sterkt argument for å forsøke å forhindre at barnet debuterer tidlig med alkohol. Som foreldre må man også vurdere om barnet kommer i kontakt med narkotiske stoffer. Det er en utbredt oppfatning at dersom barnet er i festemiljø med mye alkohol, er veien kortere til såkalt partydop. Slik påvirkning kan være vanskeligere å oppdage enn alkohol, men det er

Settegrenser.no og forebygging.no

viktig at foreldre venter oppe på barnet og undersøker om man kan ha en meningsfull samtale med det, om pupillestørrelsen er normal eller ikke. Ved inntak av stimulerende og hallusinogene stoffer, samt cannabis vil ofte pupillene være store, selv om de utsettes for direkte lys. Ved inntak av opiater vil pupillene være små.3 Pupillestørrelsen vil bare være en indikasjon og gir ikke noe sikkert svar på om det er brukt narkotiske stoffer. Noen barn vanker kanskje ikke i noe festemiljø, men det kan allikevel være bekymring for rusmidler. I tenårene bør foreldre være særlig på vakt om barnet: – – – – – – –

Skifter ut eller mister alle gamle venner Mister alle fritidsinteresser Endrer utseende radikalt Er mye ute og «henger» på kjøpesentre etc, Ikke tar med seg venner hjem Blir mer utilgjengelig Skulker skolen mye

Dette er ingen uttømmende liste, men dersom man kjenner igjen flere av disse endringene hos barnet bør man følge godt med og vurdere om man skal gripe inn for å hjelpe barnet sitt. Dette kan være tegn på at barnet har kommet skjevt ut. Hvis man ikke vet helt hva man skal gjøre for å hjelpe barnet sitt kan man ta kontakt med barneverntjenesten for å få råd. For mange barn og unge er det største problemet som knytter seg til alkohol foreldrenes konsum. Mange barn er tidlig vitne til foreldres overdrevne bruk av alkohol. Høyt alkoholkonsum eller bruk

Rettstoksikologisk institutt

av andre rusmidler hos foreldre gjør barn utrygge og redde. Det er ikke omstridt at alkohol og barn ikke går godt sammen – enten det er barnet eller foreldrene som misbruker alkohol (eller andre rusmidler). Dette gjenspeiler seg også i barnevernssaker og barnefordelingssaker. Dersom den ene av foreldrene ruser seg vil retten mest sannsynlig gi barnet fast busted hos den andre forelderen. Barneverntjenesten plikter å gripe inn dersom barn og unge lever under forhold der de ikke får den omsorgen de har behov for fordi omsorgspersonen(e) ruser seg. Dersom begge foreldrene ruser seg vil barnet mest sannsynlig bli plassert i et fosterhjem. Det finnes flere gode nettsteder der man kan finne informasjon om dette: www.settegrenser.no www.helsedirektoratet.no www.forebygging.no Se også kapittelet om Rett til privatliv.

Arv

Når en forelder dør er barna hovedarvingene (livsarvingene1). Dersom foreldrene var gift har også ektefellen rett til arv. Arveloven gir anvisning på at ektefellen har rett til 1⁄4 av arven eller minimum 4 ganger grunnbeløpet2. 3⁄4 av arven skal dermed som hovedregel3 deles likt mellom avdødes livsarvinger. Når et barn dør er det foreldrene som arver barnet, med en like stor del til hver forelder. Er barnets far eller mor død går arven til hans eller hennes livsarvinger med lik del til hver gren. Dette gjelder bare hvis den avdøde forelderen har livsarvinger. Hvis det ikke er livsarvinger går arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes livsarvinger. Dette gjelder likevel ikke hvis foreldrene ikke var gift da forelderen døde eller at foreldrene var separerte eller skilte. Da går halve arven til besteforeldrene på den døde morens eller farens side eller besteforeldrenes livsarvinger (dvs. barn eller barnebarn). Fjernere slektninger enn barnebarn etter besteforeldrene har ikke arverett.

Livsarvingene er etterkommere av avdøde i rett linje nedover: barn, barnebarn etc. Adoptivbarn er definert som livsarving. 2 Se folketrygdloven § 1-4. Grunnbeløpet var pr. 1 mai 2010 kr. 75.641. 3 2/3 av arven er pliktdelsarv, men arvelateren kan testamentere bort 1/3 av arven. Er det ikke gjort noen testamentariske disposisjoner, er hovedregelen at 3⁄4 skal fordeles likt mellom livsarvingene.

Hvis en av besteforeldrene er død og ikke har noen barn eller barnebarn som lever går arven til den andre besteforelderen på samme side, eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ingen arvinger igjen på den ene siden, går hele arven til arvingen på den andre siden.4 Se kapitlene om Tap av den ene eller begge foreldrene og Overformynderiet.

Arveloven §§ 2 og 3.

Avtaleinngåelser – Barnets muligheter til å forplikte seg

Barn under 18 år kan ikke inngå avtaler med mindre annet er bestemt.1 Det er allikevel en del tilfeller som åpner for at den mindreårige kan disponere over sine egne midler og for øvrig forplikte seg ved avtale. Et barn på 15 år eller eldre som har en jobb som han/hun forsørger seg selv med kan selv si opp avtalen og ta lignende arbeid et annet sted. Likeledes kan barnet selv bestemme over de midlene han/hun selv har tjent eller andre midler som vergen eller andre har gitt barnet til fri rådighet. Hvis vergen mener det er riktig å ta fra et barn på over 15 år som forsørger seg selv de midlene som barnet har til rådighet, må Overformynderiet samtykke til dette. Et barn kan ikke selv stifte gjeld. Barnets verge kan heller ikke stifte gjeld for den umyndige med mindre Overformynderiet har samtykket til dette. Vergen kan heller ikke pantsette barnets eiendeler med mindre noe annet er særskilt bestemt. Det gjelder noen unntak fra

Vergemålsloven § 2 (Det er vedtatt ny vergemålslov, men den er ennå ikke trådt i kraft).

denne hovedregelen. Det er når det er nødvendig for barnets underhold eller oppvekst eller når vergen gjør disposisjoner på vegne av barnet som inngår i den vanlige driften av ervervsvirksomhet som vergen driver med samtykke fra Overformynderiet eller Fylkesmannen. Vergen kan samtykke til at det tas opp studielån. Hvis barnet ønsker å inngå ekteskap må det søke om tillatelse fra Fylkesmannen. Dersom barnet er under 16 år kan ikke Fylkesmannen gi tillatelse til ekteskap. Barn over 15 år skal selv avgjøre hvilken utdannelse han/hun vil ta og barnet står fritt til å melde seg inn eller ut av foreninger. Det er ingen aldersgrense for religions- og ytringsfrihet. Men barnet kan ikke selv melde seg ut eller inn av trossamfunn før det er fylt 15 år. Dette gjelder også Den norske kirke. Denne aldersgrensen finner man igjen i forbindelse med fritak fra religion og livssynsundervisning der barnet selv velger om det vil søke om fritak for denne typen undervisning. Se mer om dette i kapittelet om Overordnet ansvar for opplæringen. Barn kan få bankkort dersom vergen samtykker. Det er ingen nedre aldersgrense for når man kan få bankkort, men de fleste banker opererer med en nedre aldersgrense på 13 år. Siden det ikke er lov for barn å stifte gjeld kan kortet kun brukes når det er dekning på kontoen. Se kapittelet om Barn og arbeid.