Gode råd om
Barn, ungdom og medier
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 3
28.03.12 15.20
© CAPPELEN DAMM AS 2012 ISBN 978-82-02-36635-3 1. utgave, 1. opplag 2012 Omslagsdesign: Erlend Askhov Design og layout: Sissel Holt Boniface, Cappelen Damm AS Omslagsfoto: yaymicro.com Forfatterfoto: Silje Mikalsen Foto: iStockphoto: Side 5, 9, 12, 14, 21, 26, 34, 39, 41, 66, 72, 76, 80, 85, 96, 98, 107, 112, 116, 129, 130, 139, 142, 145, 148, 163. yaymicro.com: Side 19, 59, 100, 103, 114, 133, 137, 151, 157. © Eric Audras/Onoky/Corbis: Side 17 Screenshots fra spill og nettsamfunn: Side 44—45 goSupermodel. Utgiver: WatAgame. Side 48—49 Habbo. Utgiver: Sulake. Side 50—51 Club Penguin. Utgiver: Disney Online Studios Canada Inc. Side 53 Panfu. Utvikler: Young Internet. Side 56—57 MovieStarPlanet. Utvikler: MovieStarPlanet i samarbeid med The Danish University of Education. Side 119, Call of Duty: Modern Warfare 3 (2011). Utgiver: Infinity Ward. Side 120, Halo: Reach (2010). Utgiver: Bungie. Side 122, Grand Theft Auto 4: The Lost and Damned (2009). Utgiver: Rockstar North. Side 125, World of Warcraft: Cataclysm (2010). Utgiver: Blizzard Entertainment. Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2012 Satt i Soho Std Regular 8 pkt. og trykt på 130 g G-print Smooth 0,96. For ordens skyld benyttes følgende begreper om barns alder i denne boken: Yngre barn: 1—7 år Barn: 7—12 år Ungdom: 13—15 år Fra Barnevakten har følgende bidragsytere skrevet tekst: Øystein Samnøen (red.), igrun Landro Thomassen, Audun Samnøen, Rune Rasmussen og Merethe Clausen Moe. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 4
30.03.12 15.20
Internett Innhold
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 5
28.03.12 15.20
Innhold
Innledning Om Barnevakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lykkes som forelder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skap en samtalende familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mye tid er passe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 11 14 15
18 20 22 23 25 30 33 35 37 40 44 48 50 52 55 58 60 64 68 71 74 78 81 83
Internett Internett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lær barna kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søkemotorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gode passord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blogging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beskytt datamaskinen din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slik gjør du YouTube tryggere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn og webkamera . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Chat og direktemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn og nettsamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . GoSupermodel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Habbo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Club Penguin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Panfu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MovieStarPlanet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke nettsamfunn passer best for mitt barn? . . . . . . . . . . . . . Aldersgrense på Facebook . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trygghet for unge på Facebook . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn/unge og porno . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan snakke om pornografi med tenåringen? . . . . . . . . . . . Nettrelaterte overgrep mot barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slik reduserer du barns risiko på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiets røde knapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ressurstjenesten slettmeg.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Film og tv Film og tv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Aldersgrenser på kino . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Hva er vannskillet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
6
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 6
28.03.12 15.20
93 95 97 99 102
Innhold
Barn og nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiksjon eller virkelighet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Småbarn og superhelter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksualisering av barndommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Si hva du synes! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Spill Hvordan skape gode spillopplevelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . PEGI-merking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slik barnesikrer du spillkonsollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spillsjangere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kreves for å bli dyktig i nettspill? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdens mest populære voksenspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Call of Duty . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Halo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grand Theft Auto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . World of Warcraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når spillingen skaper problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
104 108 111 113 115 117 118 120 122 124 128
Mobil Mobilråd til foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bør foreldre overvåke barnas mobilbruk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mulige utfordringer ved mobilbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn, unge og en verden av app-er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slik klager du på mobile innholdstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . Reduser risiko for brann ved lading . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
134 138 141 144 148 150
Digital mobbing Digital mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan foreldre oppdage at barnet blir mobbet digitalt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan foreldre gjøre hvis barnet blir mobbet digitalt? . . . . . . Hva kan foreldre gjøre hvis barnet mobber andre? . . . . . . . . . . . Hvordan kan foreldre forebygge digital mobbing? . . . . . . . . . . . Digital mobbing og juridiske grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem har ansvar for å håndtere digital mobbing? . . . . . . . . . . . Konfliktrådet — en nyttig medspiller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
152 155 156 158 160 162 165 167
7
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 7
30.03.12 15.21
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 8
28.03.12 15.20
Innledning Internett
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 9
28.03.12 15.20
Innledning
Om Barnevakten Barnevakten er en foreldreorganisasjon som gir råd om barn og medier. Vår visjon er at barn og unge kan bruke mediene på en trygg og bevisst måte. Barnevakten jobber ut fra FNs barnekonvensjon, som understreker barns rett til å bruke mediene og deres krav på beskyttelse fra informasjon som kan være skadelig. Vi vil hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy. Barnevakten er også en ressurs for lærere og andre fagpersoner som jobber med barn og ungdom.
som er «helt riktig» eller «helt feil». I de fleste tilfeller handler det om å finne den gode vei, og ofte finner man denne veien gjennom samtale foreldre imellom — og i samspill med barnet.
Bokens inndeling Boken tar for seg sentrale temaer innen hvert av medieområdene Internett, mobil, film/tv og spill. I tillegg finner du et eget kapittel om digital mobbing, som handler om mobbeproblematikk på nett og mobil. Mange av underkapitlene inneholder spørsmål og dilemmaer som kan være nyttig å reflektere over som forelder, samt konkrete forslag til samtalepunkter med barnet ditt. Vi håper at boken både vil utgjøre et nyttig oppslagsverk og en startnøkkel til mange gode samtaler på oppdagelsesferden i medieuniverset.
Denne håndboken er laget for å hjelpe foreldre med å fremme bevisst mediebruk og legge til rette for gode medieopplevelser på hjemmebane. Kapitlene består av bearbeidede artik ler fra www.barnevakten.no samt nye kapitler utarbeidet til denne boken. Bokens hovedmålgruppe er foreldre, men vi tror den også kan være til nytte og glede for både besteforeldre og voksne som jobber med barn og tenåringer. Boken er ikke å anse som en fasit — i de fleste tilfeller finnes det ingenting
10
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 10
28.03.12 15.20
Innledning
Å lykkes som forelder Ved å tenke tilbake på min egen oppvekst ser jeg hvor fort mediene har utviklet seg. Hvordan bør jeg veilede og sette grenser for mine barn som vokser opp i en medietid som er så annerledes min egen barndom? Min mediebarndom
stod det altså der. Når Lasse startet det, dukket det opp en strek på hver side av skjermen som vi kunne styre opp og ned med hver vår spak. Spaken het «Joystick», fortalte Lasse. Midt på skjermen var det en hvit prikk som beveget seg fra side til side. Spillet het Tennis og vi holdt det gående i timevis. Jeg syntes det var utrolig at det gikk an å lage noe så morsomt: tennis på tv. Men det stanset ikke der. Da jeg begynte på ungdomsskolen, fikk jeg muligheten til å velge et splitter nytt valgfag som ble kalt «EDB». Ingen var helt sikre på hva det stod for, men vi skjønte at det handlet om fremskritt. På skolens nye EDB-rom stod det «Personlige datamaskiner» som vi kunne spille Pac Man og Snake på. Da min beste venn Stein skulle begynne på videregående skole, ble det kjøpt inn elektrisk skrivemaskin; foreldrene hans hadde ingen tro på at disse datamaskinene ville komme til nytte.
Da jeg var gutt, bestod tv-tilbudet av én kanal (NRK), to farger (både svart og hvitt) og cirka 20 minutter barne-tv fra kl 18.00. Etterpå flokket vi oss rundt radioen og hørte på barnetimen. På skolen snakket alle om de samme programmene — NRK skapte historier og helter vi alle delte. De voksne så Detektimen hver fredag. Da var det Bergerac og Derrick, og slikt var ikke egnet for barn. Den gang. Telefonen stod i stuen og var forbeholdt voksne. Tanken på at barn skulle ringe til kamerater for å «slå av en prat», var utenkelig: Det var dyrt å ringe, og hadde man noe på hjertet, fikk man ta beina fatt for å møtes. I femte klasse opplevde jeg noe helt nytt under et besøk hos kameraten min Lasse. Han hadde fått en diger tv-skjerm (12 tommer, jeg syntes det var stort) på sitt eget rom, og med et «fjernsynsspill» på en oransje boks. Jeg hadde aldri sett et tv-apparat på et barnerom før, men nå
11
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 11
28.03.12 15.20
Innledning
Mine barns mediebarndom Mine egne barn har vært omgitt av digitale medier fra de ble født. Internett, mobiltelefoner, spillkonsoller og flust med både egne filmer og tv-kanaler som sender hele dagen, er for dem en selvfølge. De er omgitt av flere impulser, muligheter og budskap enn noen annen generasjon har opplevd tidligere ... Medieutviklerne elsker å åpne nye muligheter, men overlater mange moralske valg til brukeren.
kommersielle interesser og tilfeldige budskap. Medienes eksplosive utfordring gjør foreldrerollen mer kompleks og krevende enn tidligere. Samtidig har vi foreldre en fantastisk mulighet til å gi barna våre gode medieopplevelser og bevisste holdninger. Barn er av natur nysgjerrige, de lar seg enkelt forme og har lett for å lære. Mer enn noen gang trenger vi voksne å gi barna våre våkne hoder og levende hjerter.
Voksnes ansvar
Våkne hoder og levende hjerter
Vi voksne bærer ansvaret for hvilke historier og verdier vi gir barna våre. Barn er altfor verdifulle til å overlates til ensidige
Jeg ønsker å gi barna mine våkne hoder og levende hjerter, men vet at ønsket i seg selv ikke er noen garanti for suksess. Tilstedeværelse og bevissthet langs familielivets landevei vil sannsynligvis være avgjørende for hvor veien går. Noen ganger blir jeg spurt om hva som er mine aller beste medieråd til foreldre. Da pleier jeg å trekke frem fem kvaliteter: et sunt selvbilde, en sunn respekt for andre, en sunn kritisk sans, en dose selv-
«
It takes a whole village to raise a child. Afrikansk ordtak
» 12
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 12
28.03.12 15.20
Det er en tid for å leke, en tid for å lære og en tid for å arbeide. Noen ganger kan man både leke og lære samtidig, andre ganger må leken vente til jobben er gjort. Medienes underholdnings- og informasjonstilbud omgir barna mine nærmest overalt, hele tiden. Det er som å ha klasserommet plassert midt i en diger lekebutikk, og da er det ikke alltid like lett å ha fokuset rettet mot tavlen. Nysgjerrighet er en god egenskap, evnen til å begrense seg likeså. Det handler om evnen til å utsette et gode til fordel for noe som på lang sikt er enda bedre. Den som mestrer seg selv, blir gjerne både glad, flink og klok.
Et sunt selvbilde Er man glad i seg selv, er det lettere å vise godhet for andre. Har man fred med seg selv, er det lettere å skape fred mellom andre. Jeg håper å hjelpe barna mine til å oppdage og utvikle sine talenter, glede seg over livet og verdsette egen kropp. Ved å gi barna mine positive bekreftelser håper jeg å fremme et sunt selvbilde hos barna mine.
Innledning
Evnen til å utsette en glede
disiplin og tanken om å gjøre noe godt for andre. Disse tankene kjenner vi foreldre fra før, og det er nettopp det som er så fint: Å hjelpe barn til å bli bevisste medie brukere er ingen umulig oppgave. Man trenger ikke å være dataingeniør eller IKTpedagog for å klare å få på plass sentrale medieferdigheter.
Et sunt engasjement for andre enn seg selv
En sunn respekt for andre
Jeg tror det er sunt å bruke tid og tanker på annet og andre enn seg selv. Det virker forebyggende på egoisme, og fremmer livskvalitet for både mottaker og utøver. Jeg håper å fremelske en livsstil der engasjement for fellesskapet er naturlig og viktig.
«Gjør mot andre som du ønsker at andre skal gjøre mot deg», lærte jeg da jeg gikk på barneskolen. Dette er et enkelt råd med store dybder. Jeg ønsker å lære barna mine at alle er like verdifulle og fortjener respekt, uavhengig av hvem de er. Forståelse for menneskeverd og likeverd kan fremme respektfull adferd.
Ferden gjennom livets vår Tiden vil vise i hvilken grad jeg vil oppfylle mine ønsker for egne barn. Et godt ønske er ingen garanti for suksess; man må utøve det. Det er like fullt min tro at om jeg sørger for å være bevisst mine gode ønsker og til stede når barna vandrer gjennom barneog ungdomsår, vil det helst gå dem godt.
En sunn kritisk sans Det som er populært er ikke nødvendigvis sant eller sunt, og det som er sant og sunt er ikke nødvendigvis populært. Ved å lære barna mine å stille spørsmål og ta selvstendige valg, håper jeg å fremme en sunn kritisk sans. Desto flere medieskapte muligheter og utfordringer barn vokser opp med, desto viktigere tror jeg denne evnen er.
Øystein Samnøen Ansvarlig redaktør
13
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 13
28.03.12 15.20
Innledning
Skap en samtalende familie Dersom foreldre og barn blir vant til å snakke sammen i både gode og onde dager, er mye godt arbeid gjort. Desto tidligere vi begynner, desto større er sjansen for å lykkes. Som regel er det barna selv forteller til oss foreldre, den viktigste kilden til informasjon om hva de gjør og opplever. Eksempelvis kan det være vanskelig å oppdage om ens eget barn blir mobbet, eller om han eller hun har opplevd noe ubehagelig på nett eller tv. Derfor blir dialogen så viktig, og det er vi foreldre som må ta initiativ til å skape et hjem der liten og stor blir vant til å dele både smått og stort. Barnevaktens oppfordring er å bygge en samtalende familie hvor man snakker sammen i gode og onde dager. Det gir barna mulighet til å ta opp ting de tenker på, og fremmer fellesskap, trygghet og nærhet.
dele både salt og søtt med mamma og pappa, og vi må gjøre det mens vi ennå har status som helter i deres øyne. Når barna nærmer seg tenåringstiden, er det ikke uvanlig at vi foreldre går fra å ha status som allvitende og helt — til idiot, kasserer og sjåfør. Da kan det bli vanskeligere å invitere til samtale dersom tenåringen ikke allerede er vant til det.
Skap dialog mens du ennå er helt Desto tidligere vi foreldre tar initiativ til å fremme samtalen på hjemmebane, desto lettere er det å lykkes med å bygge et hjem hvor barna velger å prate med oss foreldre når noe er flaut eller vanskelig. Vi må la barna våre erfare at de kan
14
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 14
28.03.12 15.20
Innledning
Hvor mye tid er passe? Hvor mye tid er det greit at barnet mitt bruker på tv? Hvor lenge skal jeg la barnet mitt spille i helgen? Hvor sent er det vanlig at tenåringer surfer på nettet? Kvantitet eller kvalitet
Som forelder ønsker vi oss ofte enkle fasiter med tanke på hvordan vi bør oppdra og sette grenser i møte med medienes muligheter, fascinasjonskraft og potensielle utfordringer. Dessverre blir barn født uten bruksanvisninger, og man må som en hovedregel finne veien sammen mens man går.
Det er med medier som med mat: Både mengde og innhold teller. Et sunt kosthold handler både om hvor mye man tar til seg og hvilket næringsinnhold maten har. For mye av noe er sjelden av det gode. Sterkt overdrevet mediekonsum hos barn kan gi uheldige utslag i barnets utvikling senere i livet med tanke på helse, livsstil, sosiale ferdigheter og prestasjoner på skolen. Det er med andre ord en god foreldregjerning å gi både rom for mediebruk og rammer for barna våre.
Barn er forskjellige Ethvert barn har en unik personlighet, og barn har ulike interesser — også når det gjelder mediepreferanser. Noen barn liker best å se tv mens andre foretrekker å spille. Noen liker å se action-tegnefilmer mens andre ønsker å stelle sitt eget virtuelle dyr. Begge deler er OK, så lenge innhold og rammer er fornuftige. Finn ut hva barnet ditt interesserer seg for og er flink til, og legg til rette for mediebruk som kan stimulere, engasjere og glede. Det er mer hensiktsmessig å se barnets mediebruk under ett enn å være ensidig opptatt av hvor lenge man kan sitte foran den ene eller andre skjermen.
En sunn mediemeny innebærer fornuftig balanse mellom tre faktorer: • Hva barn gjør • Hvor mye tid de bruker • Selve medieinnholdet: Hvilke historier, verdier og læring formidles?
Tidsbruk for de yngste Barn under skolealder bør som hovedregel skjermes vesentlig mer enn større
15
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 15
28.03.12 15.20
Innledning
barn, med tanke på både tid og innhold. Opp til toårsalderen ser barn ut til å ha lite utbytte av å se på tv. Det betyr ikke at tv-titting er skadelig for de aller yngste, men det er mange andre former for aktiviteter og samvær som kan være mer stimulerende og utviklende enn å sitte foran en skjerm. Fra tre år og opp til skolealder kan en times tid om dagen og litt mer i helgene være en rettesnor, men ingen fasit.
Barnets mediehverdag bør ikke styres av barnet alene. Som foreldre kan vi legge til rette for både medielek og læring — gi barna enkle og tydelige grenser å forholde seg til. Det kan for eksempel være lurt å avvikle mediebruk i god tid før legging, for å hjelpe barnet til å finne roen før det skal sove. Dersom barnet ser på tegnefilmer i rakettfart på Cartoon Network helt frem til tannpussingen, kan mengden av inntrykk gjøre det vanskeligere å få sove.
Tidsbruk i barneskolealder
Tidsbruk i ungdomsskolealder
I alderen 7—12 år har vi som foreldre fremdeles gode muligheter til å påvirke mediehverdagen til barnet vårt, hva angår både form, tidsbruk og innhold. Barn har behov for lek og fysisk aktivitet. I tillegg er barneskoleårene et viktig grunnlag for deres videre utvikling og utdannelse. En tommelfingerregel med tanke på tidsbruk er å la mediene fremme generell utvikling og ikke hemme den. Medier kan skape fellesskap: Ved at vi deler medieopplevelser sammen med barnet vårt og snakker om inntrykkene i etterkant, kan barnet utvikle tilhørighet og fremme en sunn nysgjerrighet. En time man deler foran skjermen er mye mer verdifullt enn en time hvor barnet sitter alene foran skjermen.
Frem til barnet nærmer seg tenårene er det vi som foreldre som bestemmer hvor mye tid som er greit, ikke barnet selv. Når barn blir tenåringer er det naturlig at de i stadig større grad tar egne valg, og at vi avgir både tillit og ansvar. Stort mediekonsum er på ingen måte ensbetydende med at tenåringer gjør det svakere på skolen eller har en usunn livsstil. Man trenger med andre ord ikke å ha dårlig foreldresamvittighet om ungdommen bruker mye tid på medier. Samtidig bør vi fokusere på en god balanse mellom skole, sosialt liv både på nettet og utenom nettet, fysisk aktivitet og fritidsinteresser. Mediebruk er en naturlig og sunn del av tenåringstilværelsen, men vi bør sørge for at det ikke blir den eneste ingrediensen.
Dette mener foreldre Hva tenker du om barnas mediebruk i sommerferien? • De bruker for mye tid og det er vanskelig å regulere det: 46 % • Barna mine bruker mediene mindre i sommerferien enn ellers: 43 % • De bruker mer tid på media, men det synes jeg er greit: 11 % Kilde: Opinionsmåling på www.barnevakten.no
16
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 16
28.03.12 15.20
Internett
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 17
28.03.12 15.20
I n tnel er nd enti tn g
Internett Aldri før har noen vokst opp med et slikt mangfold av informasjon, muligheter og inntrykk som våre barn. Barn og unge er aktive og nyskapende brukere av Internett, men trenger de voksnes livserfaring. Internett er et fantastisk medium som på mange måter har blitt et paradigmeskifte i menneskehetens historie. Nettet blir i stadig større grad en del av barns hverdag gjennom underholdning, i skolehverdagen og sosialt samspill med andre. Spilling, sosiale aktiviteter, leksearbeid og nedlasting av programmer er barn og unges hovedaktiviteter på nettet. De er aktive og innovative brukere som utforsker nettet, skaper innhold og gir åpenhjertig respons til omverdenen.
Mange unge har gode IKT-kunnskaper, men alle trenger å få trent opp bevisste IKT-holdninger.
Hvem er ulven? Den største trusselen på nettet er i mange tilfeller en selv: Ubevisst, uvettig eller uetisk bruk av nettet er hovedårsaken til de fleste hverdagsutfordringene barn og unge møter på nettet. Internett er først og fremst en positiv verden av muligheter, men det er med nettet som med trafikken: Den er ikke ufarlig, derfor må man ferdes med vett, våkenhet og en viss varsomhet. Sosiale aktiviteter er blitt en viktig del av barn og unges digitale liv. Med noen tastetrykk kan man dele egne tanker og bilder, og ta del i andres liv og hverdag. Uansett hva barna gjør på nettet, trenger de å forstå at mange av disse websidene kan ses av mange og at informasjon og bilder man legger ut om seg selv eller andre blir værende på nettet. Dessverre kan informasjonen barn og unge publise-
«
Hjemme hos meg er det jeg som pleier å betale regninger i nettbanken, for foreldrene mine vet ikke hvordan man gjør det. Jente 12 år, Oslo
» 18
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 18
28.03.12 15.20
I n tnel er nd enti tn g rer på webområdene sine, også gjøre dem sårbare overfor nettmobbing, svindelforsøk, hacking og overgripere.
på hjemmebane, og stort sett er vi godt i gang allerede — kanskje uten at vi er klar over det. Dialog og tilstedeværelse i barn og unges hverdag på nettet er sentrale stikkord for å utvikle trygg og bevisst bruk. I dette temakapittelet belyser vi sentrale sider ved barn og unges nettbruk, og hvordan man som forelder kan beskytte dem mot fare og gjøre dem rustet til å styre unna digitale grøftelandskap.
Enkle grep gir trygghet Det er ingen umulig oppgave å gi barn og unge digitale ferdigheter som gjør dem godt rustet til å styre unna mange av de største fellene som internettmediet medfører. Man trenger ikke å være dataingeniør eller IKT-pedagog for å lykkes
19
Barn, ungdom og medier_366353_materie.indd 19
28.03.12 15.20