2
nærkamp_materie.indd 2
24.02.15 13:53
3
nærkamp_materie.indd 3
24.02.15 13:53
© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-42838-9 1. utgave, 1. opplag 2015 Illustrasjoner: Line Halsnes Omslagsdesign: Line Halsnes Sats: Line Halsnes Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015 Satt i 8 pkt. sf toontime og trykt på 150 g Arctic volume. Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd
Utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
4
nærkamp_materie.indd 4
24.02.15 13:53
Basert på romanen Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal
5
nærkamp_materie.indd 5
24.02.15 13:53
nærkamp_materie.indd 6
24.02.15 13:53
Jeg vet hva mamma ville sagt om hun hadde sett meg nå. I en skog på Rena. Med trynet fullt av gjørme, og slepende på en blytung tømmerstokk.
7
nærkamp_materie.indd 7
24.02.15 13:53
“Herregud, hva er det du driver med, Victoria?” Det lurte jeg også på.
Kom igjen, bakke! Dette er ikke noe jævla spa-opphold! Få opp farta!
Ser ut som du drukner, Bakke. Må vi bære deg også?
Ser ikke sånn ut, men ...
Jeg klarer meg helt fint, Schultz Hansen.
8
nærkamp_materie.indd 8
24.02.15 13:53
Da vi endelig kunne kvitte oss med tømmerstokken, dukket det opp en ny utfordring.
Vi skal gjennom røret der, gutta. Salimi først. Og så følger Bakke på.
Ehhh ... Må jeg? Jeg er ikke så glad i mørke og trange rom ...
Nå må du slutte å syte! Det er bare å lukke øyene og tenke på fitte.
nærkamp_materie.indd 9
Mulig det er en løsning for gutter med klaustrofobi. Meg hjalp det ikke. Men først må vi en uke tilbake i tid. For å forklare hvorfor og hvordan jeg havnet i uniform.
24.02.15 13:54
I mitt sivile liv heter jeg Victoria Bakke og er 20 år. Jeg er født og oppvokst i en liten by, og har jobbet i mammas frisørsalong siden jeg var 10. Sånn føltes det i hvert fall. Jeg har, eller hadde, en far, som døde for mange år siden.
du kan ikke kjøre Christian til Rena i morgen.
Det har vi avtalt for lenge siden.
Men det går ikke. Og nå må jeg til legen.
Mamma og jeg var stort sett venner. Men hun kunne selvfølgelig gå meg på nervene av og til. Da var det godt å ha Christian som kjæreste.
10
nærkamp_materie.indd 10
24.02.15 13:54
Jeg hadde bedt ham komme etter arbeidstid, For det var noe viktig jeg ville fortelle.
Hvordan har du egentlig tenkt å klare deg uten meg, Christian?
Det blir ikke lett, men jeg får permisjon nesten hver helg. Så du får kjørt deg da.
Det er sikkert jenter i leiren også. Kanskje du blir forelsket i en av dem?
I lesbiske bodybuildere som vil bli politi? Jenter i forsvaret er ikke helt min greie. Men av en eller annen grunn fikk jeg meg ikke til å si det.
11
nærkamp_materie.indd 11
24.02.15 13:54
Samme kveld var det siste fest med gjengen.
Alle skulle vekk herfra.
Enten i forsvaret eller for å studere.
nærkamp_materie.indd 12
24.02.15 13:54
... så mista jeg HK’en i bakken.
Det var et uhell. Men da skriker han jævla sersjanten: “Bøe! Ned! Ta femti! Kom igjen!” Femti er ikke noe problem.
Har du tatt ølet mitt?
Jeg går aldri alene ned i den kjelleren din igjen.
Sorry, Victoria. De var kalde, så jeg bare lånte dem. Det ligger masse i fryseren nede.
Vi kan gå sammen ...
Hvorfor er du så redd for kjellere?
Så du får tafsa på meg? Særlig. Sannheten om kjellerskrekken min hadde jeg ikke noe behov for å fortelle.
nærkamp_materie.indd 13
24.02.15 13:54