Hvis jeg var hvit
Abubakar Hussain
Hvis jeg var hvit hadde jeg ikke skrevet denne boka
Skrevet i samarbeid med Ida Fjeldbraaten
© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-48886-4 1. utgave, 1. opplag 2015 Omslagsdesign: Miriam Edmunds, Cappelen Damm AS Omslagsfoto (forside og bakside): Michael Ray Vera Cruz Angeles Foto innbrett: Privat Sminke: Marthe J. Gillebo Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2015 Satt i 11,5/15,9 pkt. Sabon og trykt på 115 g Munken Print White 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
#Hvisjegvarhvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Typisk norsk å være god – og å ha fremmedfrykt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
Kyss, klaps og skammekrok. . . . . . . . . . . .
19
Familiesagaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
23
Sensurert historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
29
Aud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33
Skifte navn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
37
Blakk, feit og deppa . . . . . . . . . . . . . . . . . .
43
Alle muslimer er terrorister . . . . . . . . . . . .
47
To bryllup og en intervensjon . . . . . . . . . .
57
Tabu med Abu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
65
Innvandrerkortet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
71
Alle norske jenter er horer . . . . . . . . . . . . .
79
I et åpent forhold med Siv Jensen. . . . . . . .
85
Gratolerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
91
Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
97
Forord
En av de største innvendingene mot meg som komiker og offentlig person er at jeg bare har kommet dit jeg er fordi jeg ikke har norsk bakgrunn. Det er en klassiker når man er innvandrer og blir kjent: Du blir beskyldt for å dra innvandrerkortet. Når du leser denne boka, så får du kanskje et innblikk i hvordan det egentlig henger sammen. Jeg har vært den jeg er, og gjort min greie. Jeg har brukt sosiale medier og folk har likt det. Å kødde med mine egne er min stil, selv om det ikke er så originalt: Nordlendinger kødder med nordlendinger, bergensere med bergensere, det er ikke så rart at jeg tar utgangspunkt i at jeg er innvandrer og muslim, det er jo det jeg er. Samtidig: hadde jeg vært hvit, så ville jeg jo ikke vært den jeg er og ikke gjort Tabu med Abu eller skrevet denne boka.
7
Noe annet leserne kanskje vil oppdage er at her skriver jeg som Abubakar Hussain, ikke som karakteren Abu. Jeg elsker den karakteren. Han er basert på fordommene til nettrolla – han er innvandreren som alle rasistene tror at alle innvandrere er. Samtidig er han den dobbeltmoralske fyren som man kan finne i noen pakistanske miljøer. Han er ikke meg og jeg vil aldri være ham, uten at du skal tro at jeg er så jævla politisk korrekt. Selv er jeg først og fremst faren til datteren min og mannen til kona mi. Jeg har vært uklok i møte med mediene når jeg har snakka om mitt valg av ekteskap, at jeg valgte den tradisjonelle veien med å gifte meg med noen fra Pakistan. Jeg har sagt mye jeg angrer på og som i ettertid har gitt meg det jeg tror er en sunn skepsis til journalister. Jeg håper jeg får rettet opp noe av det inntrykket i denne boka, for Samia: Det er mitt Qismet at du er her.
8
#Hvisjegvarhvit
I 2012 jobba jeg på Humac og tenkte at der skulle jeg jobbe hele livet. Samtidig drev jeg og twitra og vina jævlig mye. Jeg var vel ganske drøy, og mange mente at tweetsene mine var morsomme, så jeg fikk haugevis av følgere etter hvert. Jeg syntes selv at jeg ble så mye retweeta og fulgt at jeg faktisk skreiv en tweet til NRK der jeg anbefalte dem å gi meg et eget talkshow som skulle hete «Tabu med Abu», men akkurat da var det ingen i NRK som svarte. En dag sto jeg på Tveita og venta på bussen hjem etter jobb og da stoppa politiet foran meg. De hoppa ut av bilen og begynte å stille meg masse spørsmål om hvem jeg var og hvor jeg skulle og shit. Jeg spurte hvorfor de dreiv og forhørte meg, 9
og som vanlig ble jeg møtt med svaret om at jeg «matchet beskrivelsen». Det hadde skjedd mange ganger før, og jeg kunne latt være å bry meg, men faen, man blir lei av det der. Hverdagsrasisme. Den typen som du hele tiden må børste av deg for at det ikke skal gå innpå deg. Det gikk en jævel i meg, og jeg bestemte meg for å bruke en form for generalisering tilbake på hvite folk, så de kunne få kjenne litt på det samme: generalisering er jo ikke kult. Jeg bladde opp telefonen og starta en tweet med #hvisjegvarhvit: @AhuHus: #HvisJegVarHvit så hadde jeg aldri blitt stoppet av politiet for å «matche beskrivelsen». Den tweeten skulle endre livet mitt. Samme kveld ble hashtaggen den største snakkisen på twitter, og masse folk med en annen hudfarge enn hvit hev seg på med sine egne opplevelser og tanker: @MariaYawa: #HvisJegVarHvit hadde ikke andre hvite automatisk snakket engelsk til meg.
10