Hjelp
Øyvind Kvalnes
Hjelp Hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre?
© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-48790-4 1. utgave, 1. opplag 2015 Omslagsdesign: Miriam Edmunds Omslagsfoto: CF-Wesenberg / Kolonihaven fotografbyrå Sats: Type-it AS, 2015 Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015 Satt i 10,8/14 pkt. Sabon og trykt på 80 g Ensolux Cream. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
DEL 1: HVORFOR 1. Smalhans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15
Empati motiverer oss til å hjelpe.
2. Tiggernes venn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
22
Tiggere ber om hjelp og gir god samvittighet tilbake.
3. Hode eller hjerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
28
Hjelp kan være forankret i plikt eller kjærlighet.
4. Pengenes skyld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
35
Vi hjelper ikke for å få betalt for det.
5. Frivillig i fare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folk som utsetter seg selv for fare når de hjelper andre, blir ikke motivert av penger.
41
6. Hjelpere får hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
46
Vi hjelper andre fordi det øker sjansen for å få hjelp selv.
7. Karrierestigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56
Folk som hjelper andre, gjør det best i arbeidslivet.
8. Idévulkanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
63
Hjelpere kan inspirere andre til å gjøre en forskjell.
9. Den barmhjertige samaritan . . . . . . . . . . . . . .
68
Personlighet har lite å si for om vi hjelper eller ikke.
10. Fra karma til dharma . . . . . . . . . . . . . . . . . .
75
Vi hjelper andre fordi det er riktig å gjøre det.
DEL 2: HVORDAN 11. Fast i fossen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
83
Menn kvier seg for å be om hjelp.
12. Bjørnetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
93
For mye hjelp kan gjøre vondt verre.
13. Den blinde syklisten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Vi kan hjelpe barn til å bli selvstendige vesener ved å tillate at de slår seg.
14. Tilskuereffekten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Jo flere som ser at noen trenger hjelp, desto mindre er sjansen for at noen hjelper.
15. Alene på Briskeby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Folk som er i sorg, trenger å høre at andre er der for dem.
16. Takk for hjelpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 En takk for hjelpen gjør at hjelperen hjelper igjen.
17. Fjell og daler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Deling av historier om egen og andres innsats skaper mer hjelp.
18. Påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Det er enkelt å påvirke folk til å hjelpe.
19. Forslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Sosiale medier kan aktivisere folk til å hjelpe.
DEL 3: HVEM 20. Seg selv først . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Vi hjelper oss selv.
21. Gjenhjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Vi hjelper folk som har hjulpet oss tidligere.
22. Fortjent hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Vi hjelper folk ut fra en vurdering av om de fortjener det eller ikke.
23. Oss og dem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Vi har en moralsk plikt til å utvide sirkelen av mennesker som vi stiller opp for og hjelper.
Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
Innledning
«Kan du hjelpe meg opp bakken?» Spørsmålet kommer fra en stor og godt voksen mann i rullestol. Han sitter alene på fortauet, og speider lengselsfullt mot toppen. Datteren min og jeg er på vei mot Oslo sentrum til fots. Vi er på Bjølsen og har planlagt å spasere ned langs Akerselva. Nå må vi stoppe opp. Det går ikke an å bare gå videre, og la mannen i rullestolen i stikken. Jeg griper håndtakene og begynner å dytte. Det er tungt, men etter noen svette minutter kommer vi til toppen av bakken. «Hvor skal dere?» spør mannen, og vi svarer at vi skal til byen. «Kan dere trille meg bort til bussholdeplassen først?» Det er klart vi kan det. Etter noen minutter er vi der. Jeg spør om vi skal vente på bussen og hjelpe ham inn i den, men han vinker oss videre og mumler takk. På turen ned til byen er jeg glad og lett i steget. Det gjør godt å hjelpe andre. Senere forteller jeg om hendelsen til andre bekjente i dette nabolaget. De gliser og sier «velkommen til klubben». Det viser seg at halve Bjølsen har dyttet denne mannen rundt omkring. Er jeg bare en i et svært kobbel av hjelpere som er motoren til denne rullestolen? Det tar litt av glansen fra innsatsen min, og jeg kjenner meg litt snytt. Slik burde det jo ikke være. I og for seg er det jo 9
strålende at en handikappet mann har så mange som stiller opp for ham i en knipe. Jeg er nysgjerrig på hva det er som får folk til å hjelpe hverandre. Er det ønsket om å gjøre en positiv forskjell for noen, eller gjør vi det mest for egen skyld? Historier om folk som hjelper hverandre, gjør meg noen ganger målløs, men mest av alt interessert i å finne ut mer. Hva er det egentlig som foregår inne i hodene på dem som hjelper? Hva er det som får en tilfeldig forbipasserende til å storme inn i et brennende hus eller kaste seg ut fra bryggekanten for å redde en vilt fremmed person? Hva motiverer leger og sykepleiere til å reise til en krigssone for å bistå folk i nød, med fare for sine egne liv? Dette er eksempler på heltemodig hjelp, men også i hverdagen stiller folk opp for andre. Jeg spaserer hjemover med tunge handleposer, og møter den blide nabogutten, som tilbyr seg å bære varene for meg de siste meterne hjem. Det har begynt å regne mens jeg har vært i butikken, og de som bor i andre etasje, har vært greie og tatt ned lakenene våre fra tørkestativet. Er det fordi vi bryr oss om andre og vil gjøre en positiv forskjell, eller er det for å skaffe oss selv god samvittighet? Eller er det som Platon hevdet, at hensynsfulle og hjelpsomme mennesker er mer lykkelige enn dem som nøyer seg med å ta hensyn til seg selv? Denne mer enn to tusen år gamle antakelsen kan nå hente støtte fra forskning på hjelp. Den viser at det er gunstig med hjelp, både for den som mottar hjelp, og for den som hjelper. Hjelp er godt for hjertet, bidrar positivt til stressmestring og demper depresjoner. Nyere forskning tyder også på at hjelpere lever lenger enn andre. Så konkret er altså helsegevinsten ved 10
å være et hjelpende menneske. I ethvert nabolag kan det være godt å ha folk i rullestol som trenger en dytt. Hjelpende adferd kan også gi andre positive utslag i livene våre. Å stille opp for folk som trenger det, kan være bra for samvittigheten, det gir god selvfølelse og styrker båndene til andre. Når vi hjelper noen, øker normalt sjansen for å få hjelp selv senere. Studier viser også at hjelpende adferd kan slå positivt ut i arbeidslivet, i form av at det åpner dører og skaper karrieremuligheter. Platon var tydeligvis på rett spor. Det er virkelig større sjanse for at du blir et lykkelig menneske hvis du hjelper andre. Hjelpsomhet gir deg en egen glede som neppe kan fremskaffes på andre måter. Samtidig er det en dimensjon ved hjelp som må være frikoblet fra de gode konsekvensene den fører til. Det å hjelpe andre har en egenverdi, og ikke bare en nytteverdi. Hva er det som foregår når folk er tilbakeholdne og forsiktige med å hjelpe? Jeg blir fort imponert og rørt over historier om hjelpsomhet, men kan også bli målløs når jeg hører om tilfeller hvor folk er vitner til at noen trenger hjelp, og likevel holder seg passive på sidelinjen. I flokk blir vi gjerne stående og se på et overfall eller en ulykke, uten å løfte en finger. Vi kan se tegn på at barn ikke har det bra på skolen eller hjemme, men likevel la være å gjøre noe. Vi kan være klar over at en kollega eller nabo trenger noen å snakke med, men dropper å ta kontakt. Hvorfor er det slik? Hjelp er noe som opptar meg faglig som filosof, men også personlig som far, farfar og samfunnsborger. Jeg tror hjelpsomhet er noe av de viktigste vi kan lære bort til ungene våre. De trenger forbilder og inspirasjon til å forstå 11
hvilken fin egenskap det er å være hjelpsom. Så gjelder det altså å finne den gylne middelveien og ikke overdrive. Vi som er foreldre, kan ende opp med å gjøre bjørnetjenester for barn og unge, ved å hjelpe dem så mye at de ikke lærer seg å slite og streve for å få til ting på egen hånd. Noen ganger er den mest effektive hjelpen å la være å gjøre noe. Målet mitt med denne boken er å finne ut mer om hvorfor vi hjelper, hvordan det kan gjøres smartere, og hvem det er som fortjener hjelp fra oss. For å få til det vil jeg trekke veksler på egne opplevelser og erfaringer, samt oppsøke og snakke med folk som stiller opp for andre. Så vil jeg finne ut hva forskning og filosofi kan bidra med for å oppklare hva hjelp handler om. Jeg tror ikke det skal så mye til for å gjøre en positiv forskjell for andre mennesker. En bitte liten ekstra innsats kan være alt som trengs for å snu en situasjon i bedre retning for andre. Vi har alle muligheter til å bety noe for andre og utgjøre en betydelig positiv forskjell i en annens liv. Denne boken kan forhåpentligvis virvle opp noen ideer om hvordan vi kan skape klokere og mer målrettet hjelp.