K&L_materie.indd 1
20.08.15 15:11
K&L_materie.indd 2
20.08.15 15:11
Øystein Dolmen
K&L_materie.indd 3
20.08.15 15:11
Knutsen & Ludvigsen
kryper til køys
– Leggetid, sa Ludvigsen høyt og bestemt. Ingen reaksjon. – Leggetid, sa Ludvigsen, enda høyere. – Klokka er halv ti. Leggetid, har jeg sagt. – Klokka er bare seks, sa det bak kjøleskapet. – Se selv. Ludvigsen så opp på klokka på veggen. Den ene viseren hang slapt rett ned. Den andre var vekk. – Halv ti, sa Ludvigsen – Leggetid! Knutsen skrenset fram fra bak kjøleskapet. Han pekte på armbåndsuret sitt, et ekte plastur med visere som dinglet tidsmessig hit og dit i takt med Knutsens fekting.
4 K&L_materie.indd 4
20.08.15 15:12
– Seks! sa han. – Ingen tvil om det altså. – Klokka di går feil, sa Ludvigsen. – Feil vei til og med. Dessuten kan du ikke klokka. Knutsen viftet hissig med klokka under nesa på Ludvigsen. – Se her! Klokka er seks. Den klokka her har vært seks i åtte år, den nå. Så kom ikke her og si at jeg ikke kan klokka! Knutsen og Ludvigsen bodde inne i en tunnel. Ja, en sånn en som det går tog gjennom. Der hadde de hver sin seng å sove i og en gyngestol å gynge i. De hadde hattstativ til å henge hver sin hatt på, og når de ble sultne, åpnet de bare kjøleskapsdøra, for i kjøleskapet var det mat. Og når de ville ha leselys, åpnet de også kjøleskapsdøra, for i kjøleskapet var det lys. Knutsen og Ludvigsen trivdes godt i tunnelen sin. Knutsen ramlet tungt opp i senga og krøllet dyna over seg. Ludvigsen ristet på hodet, brettet sin egen dyne pent til side og krøp til sengs. Og der kom sannelig også Grevlingen tassende. Den hoppet opp i gyngestolen og strakte seg godt, før den rullet seg sammen og sovnet. Grevlingen bodde sammen med Knutsen og Ludvigsen inne i tunnelen. Egentlig hadde den sitt eget krypinn i et grevlinghull oppunder taket, men den likte gyngestolen enda bedre, for den gynget så behagelig. Det var stille lenge. Så kom det fra senga til Knutsen: – Er det på fredagene vi bruker å pusse tennene? – Lørdagene, sa Ludvigsen i halvsøvne. – Det siste vi gjør før vi åpner godteposen. – Ja, vi er jo ikke helt dumme heller, sa Knutsen og sovnet fornøyd.
K&L_materie.indd 5
20.08.15 15:12
Det er noe mystisk som skjer i mørket
Knutsen våknet brått. Hva var det han hadde hørt? – Ludvigsen! Ludvigsen! Du må våkne! Ludvigsen reagerte ikke, men Grevlingen våknet fortumlet og hoppet opp i senga til Knutsen og begravde seg under dyna. Knutsen spratt ut av senga og løp bort til Ludvigsen. – Ludvigsen, det har hendt noe forferdelig! Ingen reaksjon. – Ludvigsen! Fremdeles ingen reaksjon. Knutsen bøyde seg fram og hvisket: – Lutfisken. Ludvigsen satte seg brått opp i senga, rasende i ansiktet. – Hva var det du sa? – Jeg? – Ja, du, ja. – Jeg sa Ludvigsen. – Du sa lutfisken! Knutsen så uskyldig ut. – Jeg? Hånei, sånne ord bruker da ikke jeg. – Det hørtes helt tydelig ut som om du sa lutfisken. – Det har hendt noe, avbrøt Knutsen. – En tragedie. En svær og nifs tragedie, her, inne i tunnelen. – Hvor? sa Ludvigsen og så seg rundt. Grevlingen tittet nysgjerrig fram. Knutsen pekte innover i tunnelen.
6 K&L_materie.indd 6
20.08.15 15:12
7 K&L_materie.indd 7
20.08.15 15:12
– Der. Jeg drømte det. – Drømte det? Ludvigsen så forarget ut. – Vekker du folk midt på natta for å … Si meg – er du helt pling i nepa, eller? – Jammen, vi må undersøke. Nå med en eneste gang. Ludvigsen pekte på vegguret. Viseren hang fremdeles rett ned. – Klokka er bare tolv. Vi kan ikke stå opp ennå. Et høyt klynk kastet ekko mellom tunnelveggene. Det kom inne fra mørket. Knutsen og Ludvigsen sperret opp øynene og så redd på hverandre. Grevlingen pilte inn under senga til Knutsen. – B-burde vi undersøke? Ludvigsen skalv i stemmen. – Gå først du, Ludvigsen, så kommer jeg etter, sa Knutsen. – Det er alltid best når noen går først. Litt etter var alle tre på vei langs skinnegangen inn i mørket, med hver sin hodelykt. Grevlingen gikk bakerst, siden den hadde en lykt som bare lyste bakover. Knutsen hadde bevæpnet seg med et lekegevær. Gummiløpet hang og slang. Ludvigsen hadde ikke funnet noe våpen, men tenkte at nattpotten fikk holde. Et nytt klynk, mye nærmere nå, fikk dem til å fare sammen. De stanset. Og brått sveipet lyset til Ludvigsen over noe mørkt som lå midt i skinnegangen. Noe mørkt som rørte på seg! Det var en pike!
K&L_materie.indd 8
20.08.15 15:12
9 K&L_materie.indd 9
20.08.15 15:12